Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Transkript

1 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Et prosjekt i Karmøy kommune Sluttrapport Bilde malt av Elisabeth Sandhåland Prosjektleder Hilde Håland Kreftkoordinator i Karmøy kommune

2 Innledning Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet (European Association for Palliative Care, EACP, og Verdens Helseorganisasjon, WHO). Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon til pasient og pårørende Støtte til pårørende Terminalpleie Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene Palliativ behandling er uavhengig av diagnose, men kreftpasientene utgjør definitivt den største gruppen av palliative pasienter. Vi vet at eldre populasjonen i befolkningen vil øke sterkt i årene som kommer, og høy alder øker risikoen for utvikling av kreft. Samtidig gjør moderne kreftbehandling at pasientene lever lenger, og kan trenge oppfølging av kommunen over lengre tid. I møte med den alvorlig syke og døende pasient, vil det ofte være sammensatte problemstillinger som krever erfaring og kunnskap, og det vil være behov for tett oppfølging av pasient og pårørende. Helsetjenesten utfordres på kompetanse, ressurser, organisering og samhandling. Det handler ofte om tilmålt tid og hele familien er berørt (1,2,3). Sammendrag Karmøy kommune har gjennom et toårig prosjekt bygget opp et kvalitativt godt tjenestetilbud innen palliasjon og kreftomsorg. Vi har hevet den generelle kompetansen i kommunens sykehjem og hjemmetjenester, bygget opp kompetansen rundt tre lindrende senger i kommunen, samt utarbeidet gode rutiner og retningslinjer for lindrende behandling i denne avdelingen. De lindrende sengene er på Norheim bu- og behandlingsheim. Prosjektet ble finansiert med midler fra Helsedirektoratet, øremerket kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.

3 Prosjektet hadde tre delmål: Generell kompetanseheving i hjemmetjenesten og kommunens øvrige sykehjemsavdelinger gjennom fagdager og systematisk undervisning av ressurssykepleier og prosjektleder. Helsepersonell i avdelingen med lindrende senger skulle få økt sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, og opplæring i bruk av relevant kartleggingsverktøy. Utarbeide og etablere gode rutiner og retningslinjer i forhold til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for pasienter i palliative senger. Det ble etablert en prosjektgruppe med kreftkoordinator som prosjektleder, og 6 engasjerte ressurssykepleiere fra hele kommunen som prosjektmedarbeidere. Flere av disse hadde videreutdanning i palliasjon. Våren 2015 ble det gjort et grundig forarbeid av prosjektleder i form av planlegging og informasjon ut i kommunen, og prosjektgruppen var allerede satt da vedtaket om midler kom. Prosjektgruppen startet sitt arbeid september 2015, og arbeidet ble sluttført i desember Prosjektet er gjennomført etter anbefalinger fra «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen 2015» (2), «Nasjonal strategi for kreftområdet » (3) og «Samhandlingsreformen Rett behandling, på rett sted og til rett tid» (4). Det er også tatt med elementer fra «Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt å skape liv til dagene» (5). Bakgrunn Karmøy kommune har ca innbyggere. Kommunen tildeler tjenester etter bestillerutfører modellen med eget bestillerkontor. Kommunen har 7 institusjoner med heldøgns omsorg i tillegg til flere bofellesskap. Institusjonene med heldøgns omsorg har gjennomgått en funksjonsdeling. Norheim bu- og behandlingsheim har mottaksavdeling, 5 ø-hjelp senger, 3 lindrende senger, samt korttidsplasser. Her er det ansatt to sykehjemsleger i 100 % stilling. Vea sykehjem har korttidsplasser, samt forsterket demensavdeling. Her er ansatt en sykehjemslege i 100 % stilling. De øvrige sykehjem har langtidsplasser med tilsynslege. Hjemmetjenesten har hatt en omorganisering ved at den nå er delt inn i 3 soner, mot før 5. Hver sone har sin virksomhetsleder og tre avdelingsledere. Vi har også gått over fra ISF-finansiering til rammefinansiering. Tidligere fagansvarligfunksjon i sykehjem og hjemmetjenesten er tatt bort, og er erstattet med avdelingsledere i en mer administrativ stilling. Samhandlingsreformen, som kom i 2009, innebærer en ny rollefordeling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og den stiller store krav til kommunen med tanke på samhandling og koordinering (4). Samhandlingsreformen stiller økte krav til ivaretagelse av pasienten der han bor, og gir kommunen ansvar for å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra

4 sykehuset. Kommunen får større og større ansvar for pasienten, noe som krever økte ressurser og kompetanse. Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for kreftområdet, har som hovedmål å møte utfordringene på en offensiv og helhetlig måte gjennom å legge til rette for bedre kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle ledd på kreftområdet. Flere som lever med alvorlig sykdom ønsker å være hjemme mest mulig og tilbringe den siste tiden i kjent miljø. Kreftstrategien hevder at mange pasienter ønsker å være hjemme siste delen av livet, men at under 15 % av norske kreftpasienter dør hjemme. Å ivareta en alvorlig syk pasient hjemme, og legge til rette for hjemmedød, stiller store krav til hjemmetjenesten, samt tilrettelegging med hjelpemidler. Pasienter med langtkommen kreftsykdom har ofte sammensatte problemstillinger og komplisert medisinsk oppfølging, samtidig som det kreves mye støtte til pasient og pårørende som står i en vanskelig situasjon. Vi må også huske på at ikke alle ønsker å dø hjemme, noen har ingen eller få pårørende, og ikke alle kan klare å stå i denne utfordrende situasjonen. En rapport utarbeidet av Sintef (2016) viser til at de fleste ønsker mest mulig hjemme tid, og at det ikke må ses på som et nederlag dersom de siste døgnene blir på en institusjon. Den påpeker også at det bør være et reelt valg for pasienten hvor han vil avslutte livet (6). Karmøy kommune har hatt stort fokus på å tilrettelegge i hjemmet, også for hjemmedød, og det er god kompetanse og erfaring i fagfeltet. Alle soner har en ressurssykepleier i nettverket for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, noe som har vært et stort løft for tjenesten. Samtidig ser vi at det kreves mye av tjenesten for å kunne stå i utfordringene, og at det kreves stor kompetanse og kapasitet til å ta imot de sykeste pasientene. Høsten 2014 ble 3 senger i kommunen øremerket til lindrende pasienter. Dette for å kunne ha et tilbud til de mest kompliserte pasientene, og til de som ikke ønsket eller kunne ivaretas hjemme. Sengene skulle også brukes til yngre palliative pasienter. Det ble vedtatt at disse sengene skulle være på Norheim bu- og behandlingshjem, da det der er store rom tilrettelagt for palliasjon. Sengene er plassert i samme avdeling som 5 ø-hjelp senger. Avdelingen har en sykehjemslege ansatt i 100 % stilling, og det er kun ansatt sykepleiere i avdelingen. Det er bestillerkontoret som tildeler de palliative sengene, og fastlegene som tildeler ø-hjelp seng. Norheim bu- og behandlingsheim. Foto: Opus Arkitekter

5 Karmøy kommune ønsket gjennom et toåring prosjekt å øke kompetansen rundt de palliative sengene i kommunen, samt øke kompetansen innen palliasjon i den øvrige helsetjenesten. Det skulle fortsatt være et mål at det skulle legges til rette for at pasientene skulle være hjemme så lenge de og pårørende ønsket det, og det var også et mål at alle sykehjem skulle kunne ivareta grunnleggende palliasjon. Karmøy kommune fikk i 2012 midler til å ansette kreftkoordinator. Denne ble besatt av kreftsykepleier, og kommunen har nå gjort stillingen fast. Stillingen er organisert under bestillerkontoret. Kreftkoordinatoren er i hovedsak et lavterskeltilbud for pasienter og pårørende, men det er også ønskelig at kreftkoordinator søker prosjektmidler og bidrar til kompetanseheving i hele kommunen, samt bistår annet helsepersonell med råd og veiledning. Kreftkoordinator er derfor den som har søkt midler til kompetanseheving og har vært ansatt som prosjektleder. Mål for prosjektet Kommunen ønsker at alle pasienter som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Karmøy skal få et godt tilbud som sikrer mest mulig livskvalitet og trygghet, basert på utvikling og supplering av tilgjengelige ressurser i kommunen, og innenfor nasjonale føringer. Tilbudet skal baseres på behov, ikke diagnose. Vi ønsker også å sikre at pårørende er best mulig ivaretatt, herunder også barn som pårørende. Vi ønsker at pasienter skal få være hjemme så lenge de er i stand til det, og å legge til rette for hjemmedød så sant det lar seg gjøre. Vi ønsker å heve den grunnleggende kompetansen i palliativ pleie og omsorg i Karmøy kommune, slik at personalet i hjemmetjenesten og alle sykehjem behersker grunnleggende palliasjon. Vi ønsker samtidig å sikre at pasientene med mest omfattende behov får tilbud om spesialisert behandling dersom det er nødvendig og ønskelig, og det er derfor opprettet tre lindrende senger. Vi ønsker å sikre at helsepersonell ved disse sengene er faglig kvalifiserte med kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves for å ivareta optimal palliasjon, samt å sikre gode rutiner i avdelingen. Det er et mål at avdelingen med palliative senger kan fungere som en ressurs for resten av kommunen, slik at en kan søke om råd og veiledning i utfordrende saker.

6 Gjennomføring Prosjektleder: Kreftkoordinator Hilde Håland Prosjektgruppe: Gunnlaug Haga Olsen, palliativ sykepleier ved Skudenes bu- og behandlingsheim Elisabeth Sandhåland, sykepleier ved Åkra bu- og behandlingsheim Gunn Synnøve Blikra, palliativ sykepleier ved Vea sykehjem Signe Helen Sjursen, sykepleier ved hjemmetjenesten Kopervik Helga Alvsvåg, sykepleier i hjemmetjenesten Torvastad Vibeke Grønstøl, palliativ sykepleier ved lindrende senger, Norheim BBH Prosjektmedarbeidere: Kjellaug Marie Jacobsen, avdelingsleder Norheim BBH Kristin Marie Rødeseike, lege ved lindrende senger Norheim BBH Styringsgruppe: Nora Olsen Sund, Helse- og omsorgssjef Bodhild Eriksen, Avdelingssjef omsorg Aslaug Irene Skjold, Avdelingssjef helse Sigurd Gjerdevik, Avdelingssjef forvaltning Økonomiansvarlig: Bess Sætre, økonomikonsulent Prosjektet startet opp september Det ble gjort et grunnleggende arbeid i forkant, slik at vi skulle være klare til å starte etter sommeren dersom vi fikk innvilget midler. Prosjektgruppen har hatt flere prosjektmøter for å planlegge, og gjennomføre tiltakene i prosjektet. Prosjektleder og de ansatte ved lindrende senger har hatt flere møter for å planlegge og sikre rutiner i avdelingen, og hatt fokus på kompetanseheving hos personalet.

7 Prosjektleder har hatt jevnlige møter med økonomiansvarlig for å gjennomgå økonomien, samt jevnlige møter med etatsledelsen for å rapportere på mål og delmål. Delmål 1 Generell kompetanseheving i hjemmetjenesten og kommunens øvrige sykehjemsavdelinger gjennom fagdager og systematisk undervisning av ressurssykepleier og prosjektleder. Prosjektgruppen skulle stå for internundervisning i kommunen, og skulle planlegge, og gjennomføre, to fagdager for alt helsepersonell i kommunens sykehjem og hjemmetjenester. For å forberede oss på dette, fikk alle i prosjektgruppen reise på et kurs, en konferanse eller fagdager i palliasjon. Kunnskapen tok vi med oss tilbake til gruppen i form av internundervisning/diskusjon i gruppen. Den største utfordringen for oss i gruppen, var det å skulle stå foran annet helsepersonell og undervise. For å forberede oss på det, leide vi enn en Coach til å hjelpe oss. Vi fikk mange gode råd og tips, og ble utfordret på å coache hverandre i formidling. Dette ble opplevd som veldig nyttig, og var uvurderlig for vårt videre arbeid. Internundervisningen tok utgangspunkt i et undervisningsopplegg fra Haugesund kommune, men vi omarbeidet det til vårt bruk. Det var et ønske fra avdelingslederne i hjemmetjenesten og sykehjem at internundervisningen skulle legges til personalmøter. Dette ønsket etterkom vi, og undervisningen ble lagt opp etter deres ønsker og behov. Dette førte til at et stort antall ansatte fikk delta på undervisningen. I løpet av 2016 hadde vi 19 undervisningsbolker i hjemmetjenesten og sykehjem for til sammen 480 ansatte, 1 undervisning for fysio- og ergoterapitjenesten (inkl. hjelpemidellager) for 19 ansatte, og en undervisning for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (30stk). Vi hadde i tillegg en egen undervisning for nattjenesten i kommunen. Det ble også etterspurt undervisning for sykepleiere ved en av kommunens institusjoner. Denne tok prosjektleder. Evalueringene etter internundervisningen var overveiende positive. Det var tydelig at kompetansen var etterspurt og opplevdes nyttig. Undervisningen ble evaluert på praktisk gjennomføring, faglig innhold og relevans/nytteverdi % svarte bra eller meget bra på relevans/nytteverdi, 100 % bra eller meget bra på faglig innhold. Noen av kommentarene etter undervisningen var: «Veldig kjekt og relevant! Veldig nyttig og lærerikt!» (Sykepleier, 3 års erfaring). «Det er et stort behov for denne kunnskapen! Kjempeflott kurs som trygger personalet!» (Sykepleier, 18 års erfaring). «Viktig med påminnelse om dette! Vi trenger ofte påminnelser om en verdig avslutning på livet, og at vi kan utføre omsorgen på en god måte!» (Fagarbeider, 30 års erfaring).

8 Det ble arrangert to fagdager for alle ansatte i Karmøy kommune, en på høsten 2015 og en på våren På begge fagdagene leide vi inn Sebastian von Hofacker, overlege fra Sunniva senter for lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus, og kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion vest. Den første fagdagen var for alle som arbeider med denne pasientgruppen. Vi hadde fokus på kommunikasjon og trygghet i møte med den palliative pasienten og dens pårørende, og la vekt på tverrfaglighet og samarbeid. Vi satte av en hel dag, og inviterte inn andre samarbeidspartnere: Kommuneoverlegen, Karmøykirken og palliativt team. Til sammen deltok 150 deltagere på fagdagen. 110 av dem var ansatt i Karmøy kommune, resten var eksterne deltagere. Evalueringen av fagdagen var veldig bra, 100 % evaluerte bra eller meget bra på alle punkter. Tematikken var etterspurt, og nyttig for de som deltok. Noen av kommentarene etter dagen var: «Veldig interessant og lærerikt!» (Assistent, 7 års erfaring). «Lærerikt og interessant! Virkelig noe å ta med ut på arbeidsplassen!» (Fagarbeider). «Etterlengtet kunnskap og gode fagfolk! Har fått mye ny og viktig kunnskap!» (Fagarbeider). «Jeg har lite kunnskap om temaet fra tidligere av, og fikk mer kunnskap som jeg har behov for!» (Vernepleier). «Inspirerende dag!» (Lege). «Veldig bra faglig dag. Bra og konkret innhold!» (Sykepleier med 16 års erfaring).

9 Fagdag nr. 1 i Vea kirke. Driftig prosjektgruppe og mye latter til tross for alvorlig tema Fagdag nr.2 var for sykepleiere og vernepleiere. Her lagde vi to undervisning bolker på 3 timer, slik at flest mulig skulle ha anledning til å delta. På disse dagene hadde vi tema symptomer og symptomlindring, væskebehandling og etiske overveielser ved livets slutt. 153 sykepleiere deltok på fagdagene, 95 fra Karmøy kommune, og også her var evalueringen veldig bra. 100 % evaluerte fagdagen som bra eller meget bra på alle punkter. Noen av kommentarene var: «Veldig interessant og lærerikt!» (Vernepleier med 12 års erfaring). «Veldig lærerikt! Jeg ønsker meg flere slike kurs fremover!» (sykepleier 1 års erfaring). «Godt faglig nivå! Nyttig i forhold til de daglige utfordringene vi står i. Vi blir aldri utlærte i dette fagfeltet!» (sykepleier). «Svært lærerikt kurs! Vi burde hatt dette årlig!» (sykepleier 9 års erfaring). Det var tydelig under arbeidet og gjennomføringen av begge fagdagene, at dette var etterspurt og faglig nyttig. Spasertur på Åkrasanden etter en vellykket fagdag

10 Vi inviterte også til et fagforum for fastlegene i kommunen på ettermiddagen første kursdagen, med Sebastian von Hofacker som leder. Det kom 5 fastleger på dette møtet, samt sykehjemslege ved lindrende senger, avdelingssjef helse og overlege ved palliativ team. Prosjektgruppen deltok også. Det var en nyttig kveld med mange gode drøftinger, men vi skulle selvfølgelig ønske at det var flere fastleger som kom. Gjennom prosjektet har vi også fått økt fokus på palliasjon sett fra fysioterapitjenesten sitt ståsted. Karmøy kommune har tidligere ikke hatt palliasjon på prioriteringslisten hos fysioterapitjenesten. Gjennom internundervisning, samt at en fysioterapeut har vært på kurs i palliasjon, har vi nå fått økt fokus på dette. Fysioterapeuten har også kommet med i nettverket av ressurspersoner i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Denne fysioterapeuten er også tilknyttet lindrende senger, og har hatt undervisning for personalet der. Gjennom hele prosjektperioden har de ansatte i prosjektgruppen rapportert at det har vært et stort faglig løft å jobbe sammen på denne måten. Denne entusiasmen og kompetansen har de tatt med tilbake til sitt eget arbeidssted, og det er blitt gitt tilbakemeldinger på at dette merkes ute i driften. Ressurspersonene er blitt mer synlige, og kontaktes ved utfordringer. Ressurssykepleier ved lindrende senger har også fått økt faglig trygghet og synlighet. Hun er en ressurs i avdelingen med lindrende senger. Prosjektgruppen fikk i oppdrag fra ledelsen å lage en prosedyre for ivaretagelse av palliative pasienter i Karmøy kommune. Denne skal ligge i kommunens kvalitetsperm. Prosedyren ble laget og godkjent, og ligger nå i permen (vedlegg 1). Delmål 2 Helsepersonell i avdelingen med lindrende senger skulle få økt sin kompetanse innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, og opplæring i bruk av relevant kartleggingsverktøy. Det er kun ansatt sykepleiere i avdelingen med lindrende senger, flere av dem med videreutdanning i palliasjon (15 eller 60 studiepoeng). Det er også ansatt en sykepleierstudent i helgestilling. Ved innleie av vikar tilstrebes det å sette inn sykepleier, noe som er krevende, men nødvendig. En sykepleier har startet på videreutdanning i palliasjon med 60 studiepoeng i Bergen, og to sykepleiere ved avdelingen tok 15 studiepoeng palliasjon ved HSH høsten2016. Det ytres stor interesse for fagfeltet i avdelingen. Fem ansatte i avdelingen, inkludert avdelingsleder og sykehjemslege, har hospitert ved Boganes lindrende enhet i Stavanger kommune. Det ble her sett på rutiner og verktøy til bruk i palliasjon, og det ble etablert en kontakt. Etter hospiteringen fremkom et ønske om å kjøpe inn en egen smertepumpe til avdelingen, og å innføre «Livets siste dager». Ved utgangen av 2016 hadde avdelingen gått til anskaffelse av to smertepumper og «Livets siste dager» er innført.

11 Sykehjemslege i avdelingen har hatt anledning til å reise på kurs og konferanser i palliasjon. Flere pleiere har også deltatt på kurs i forskjellige emner, deriblant «Barn som pårørende». Det ble også satt av tid til etisk refleksjon. Etter hvert kom det frem at den etiske refleksjonen blir tatt underveis, og i etterkant av vanskelige utfordringer. Den faste refleksjonen ble derfor avsluttet, men med stor oppfordring om å ta opp saker etter hvert. Dette oppleves det i avdelingen at det er rom for, og at man er flinke til å sette seg sammen til refleksjon når det er behov for det. Det ble ytret ønske fra ansatte i avdelingen om å ha en fagkveld i lindrende behandling til pasienter med KOLS og hjertesvikt. Vi arrangerte en fagkveld om dette temaet, hvor vi leide inn Aart Huurnink, Overlege ved lindrende enhet, Boganes sykehjem. Det var godt oppmøte på fagkvelden, og prosjektgruppen deltok også. ESAS er et verktøy som blir anbefalt brukt i palliasjon. Dette brukes til en viss grad i avdelingen, men man vil fortsatt ha økt fokus på det. Avdelingen er godt innarbeidet med tanke på symptomer og symptomlindring, slik at mye av dette allerede blir brukt systematisk selv om vi ikke konkret bruker ESAS. På vei hjem fra Nasjonal Palliasjonskonferanse, sept 16. Delmål 3 Utarbeide og etablere gode rutiner og retningslinjer i forhold til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for pasienter i palliative senger. Prosjektleder, avdelingsleder, sykehjemslege og ressurssykepleier har hatt jevnlige møter for å planlegge og evaluere fasilitetene ved lindrende senger, og for å utarbeide gode rutiner og retningslinjer for sengene. Rommene med lindrede senger er store, med plass til sovesofa og et lite kjøkken. Det er forsøkt å lage det litt hjemmekoselig med bilder på veggene og litt møbler. De som er i lindrende seng, er der ofte så kort periode at de ikke tar med mange personlige ting. Det kreves også ekstra for å lage et så stort rom hyggelig. Det er laget en velkomstperm med informasjon som ligger på hvert rom. Her ligger det informasjon om avdelingen, men også om hva en kan forvente av støtte til pårørende. Pårørende får tilbud om å overnatte i avdelingen, og det er også mulighet for å tilby mat.

12 Dersom det er flere pårørende tilstede, har vi lagt inn litt informasjon om spisesteder i nærheten. Alle rommene har trådløst wi-fi. Det er også laget en flyttbar lekekasse til bruk på avdelingen. Utenfor rommene er det laget en hylle med informasjonsmateriell og brosjyrer, bl.a. fra kreftforeningen og om kreftkoordinator. Det er laget en prosedyre for mottak av ny pasient i avdelingen, og en mal for innkomstsamtale. Det er også etterhvert blitt utarbeidet en rutine for etterlattsamtaler etter dødsfall i avdelingen. Etter vedtak om at vi skulle innføre «Livets siste dager» ved lindrende senger, ble det en prosess videre gjennomført av prosjektleder og avdelingsleder. Det ble sendt en registrering til Kompetansesenteret i Lindrende behandling i starten av september Opplæring og gjennomføring ble utført av prosjektleder og avdelingsleder høsten -16, og planen ble tatt i bruk i november. Prosjektleder, avdelingsleder, ressursperson og lege deltok på fagdag i «Livets siste dager» i Bergen. Dette var en nyttig og lærerik dag, og vi fikk med oss mye kunnskap og tips derfra. Bruk av verktøyet er mulig å få inn i kommunens elektroniske journalsystem, slik at det er satt i gang et samarbeid med it-ansvarlig for å få dette til. Foreløpig brukes det i papirform. Avdelingen med lindrende senger er blitt en avdeling med gode fasiliteter og med høy faglig kompetanse. Dette har vi fått til ved god organisering og fokus på viktigheten av øremerkede senger, samt at vi har vært heldige og fått en engasjert lege og dyktig personale. Bestillerkontoret har fokus på å bruke sengene etter planen, og dette er noe som fungerer bra. Det oppleves som at det er pasienter som oppfyller kriteriene til en palliativ seng som blir plassert der. Gjennom prosjektmidler har vi fått til gode rutiner i avdelingen og et høyt faglig nivå, og tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende som har vært i avdelingen er overveiende positive. Oppsummering Prosjektet «Lindrende behandling og omsorg i livets slutt» har langt på vei oppfylt de oppsatte målene. Arbeidet som er gjort har bidratt til fokus på lindrende behandling, bedre samhandling og økt kompetanse blant de ansatte. Lindrende senger ved Norheim bu- og behandlingsheim tilbyr behandling og pleie av høy kvalitet til palliative pasienter i Karmøy kommune, og gir god oppfølging av pårørende. Pasienter og pårørende som har vært der gir gode tilbakemeldinger. Deltagelse på fagdager, kurs, konferanser og hospitering har bidratt til at avdelingen har en felles forståelse av palliativ tankegang, og at ansatte jobber sammen for å være en faglig sterk avdeling med høy kompetanse. Det er jobbet systematisk med gode rutiner og tilbud om etisk refleksjon. Dette er godt innarbeidet. Bestillerkontoret sørger for at det er «de rette» pasientene som blir lagt i en lindrende seng.

13 I de øvrige sykehjem og hjemmetjenester er det utført internundervisning, og alle soner og avdelinger har vært representert på de to fagdagene. Hvert sykehjem og sone i hjemmetjenesten har fått utdelt den nyeste boken «Palliasjon» av Stein Kaasa og Jon Håvard Loge (red.). Ansatte i prosjektgruppen har hatt et faglig løft, og har utviklet god kompetanse innen palliasjon og formidling. Dette har samlet sett ført til et kompetanseløft for hele kommunen innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Veien videre Det er behov for å jobbe videre med kompetanseheving i kommunen. Vi vil søke midler til å få gjennomføre en lignende kompetanseheving for ansatte i boliger med heldøgns omsorg. Dette er i hovedsak boliger for utviklingshemmede, personer med demens og personer med rus/psykiatri-problematikk. Kompetansehevingen vil være i form av internundervisning og fagdager. Fagdagene vil da også være åpne for resten av helsepersonell i kommunen. Vi ønsker også å se på muligheten for å få frivillige inn i palliasjon, og inngå samarbeid med Frivillighetssentralen for å få dette til. De frivillige skal få opplæring og oppfølging av prosjektgruppen og kreftkoordinator. For å kunne gjennomføre dette vil vi søke om nye prosjektmidler for Virksomhetene har også videre tilbud om internundervisning i palliasjon av kreftkoordinator dersom de ønsker det. Noen har allerede tatt kontakt og avtalt undervisning til nyansatte.

14 Litteratur: 1. Kaasa, Stein (red.). Palliasjon, Nordisk lærebok. Gyldendal Akademiske (2016). 2. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Nasjonal handlingsplan for kreft Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. St.m dddpdfs.pdf 5. Rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt å skape liv til dagene palliasjonsrapport_ pdf 6. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg.