Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring. Vedtatt i HSBK
|
|
- Jørgen Didrik Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ullensakerskolens plan for trafikkopplæring Vedtatt i HSBK
2 Forord I takt med at Ullensaker kommune vokser i antall innbyggere, endres også trafikkbildet. Økt trafikk, flere veger og rundkjøringer medfører nye og utfordrende trafikksituasjoner. Ved siden av å satse på sykkelstier, gangveger og andre trafikksikringstiltak, er trafikkopplæring i skolen viktig for å forebygge ulykker og skape trygghet. Trafikkopplæringsplanen for Ullensakerskolen er et viktig bidrag for å gi elevene våre en trygg skolevei og lære dem å beherske utfordringene i nærmiljøet. Det er foreldrenes og skolens felles ansvar å lære ungene å ferdes trygt i Det er viktig at hjem og skole spiller på lag og tar oppgaven alvorlig. Trafikkopplæringen på den enkelte skole skal ta utgangpunkt i skolens lokalmiljø. Skolene på Jessheim og Kløfta har lokalmiljø med stor trafikk og utfordringer som følger av dette. Også ved skolene utenfor sentrum kan det oppstå trafikkfarlige situasjoner i forbindelse med uoversiktelige veier og manglende fortau og gangstier. Dette betyr at den enkelte skole i Ullensaker må utarbeide sitt lokale opplegg for trafikkopplæring med utgangspunkt i de lokale utfordringene. Denne felles trafikkopplæringsplanen skal være en hjelp og et grunnlag for å utarbeide det lokale opplegget med bidrag fra både foresatte og skole. Lykke til med dette viktige arbeidet! Hanne Espeseth Kommunaldirektør 1
3 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN FOR PLANEN... 3 EN FORPLIKTENDE PLAN HVA INNEBÆRER DET?... 3 Skolens ansvar... 4 Foreldrenes ansvar... 5 TRAFIKKOPPLÆRING PÅ BARNETRINNET... 6 TRAFIKKOPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET... 7 ORGANISERING AV TRAFIKKOPPLÆRINGEN PÅ DEN ENKELTE SKOLE... 8 Hvilken vei velger vi?... 8 Skolens nærområde PROSEDYRER FOR INNFØRING AV PROSJEKTET
4 BAKGRUNN FOR PLANEN I april 2005 ble Trafikksikkerhetsplan for Ullensaker vedtatt. Planen gir føringer for hvordan bl.a. skoler og barnehager skal følge opp intensjonene og målsettingene for trafikkopplæring for barn og unge i kommunen. For å sikre at tiltakene i planen blir gjennomført, søkte kommunen våren 05 Statens vegvesen om midler til å utarbeide en felles forpliktende handlingsplan for trafikkopplæring ved skolene i Ullensaker. Mål for prosjektet er at planen skal ende opp i et konkret, forpliktende opplegg for trafikkundervisning og holdningsskapende arbeid ved skolene i Ullensaker. Stikkord for arbeidet har vært økt samarbeid med foreldrene om trafikkopplæringen felles, forpliktende trafikkopplæringsaktiviteter for skolene stadfeste felles regler knyttet til for eksempel hjelmbruk, sykling til og fra skolen etc. planen må knyttes til ny læreplan planen skal bygge på aktiviteter som skolene allerede gjennomfører innenfor temaet Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet av Hege Bjørnstad, Skogmo skole og Tom Haug, Vesong ungdomsskole i samarbeid med en referansegruppe. Referansegruppen i prosjektet bestod av Unni Knutli fra Trygg Trafikk, Lise Myren fra Statens Vegvesen Region Øst, Jorunn W. Aanerud fra stab i Felles Grunnskole, Gro Holt, rektor ved Skogmo skole og Bjørn Vangberg, rektor ved Vesong u.skole. EN FORPLIKTENDE PLAN HVA INNEBÆRER DET? Spesielt etter at 6-åringene kom til skolen har kjøring av barn til skolen økt kraftig. Dette har ført til en ond sirkel. På grunn av all bilkjøringen i nærområdet rundt skolene, tør mange foreldre ikke la barna gå til skolen og dermed øker bilkjøringen enda mer. Denne onde sirkelen kan bare brytes dersom man kan få overbevist foreldrene om at forutsetningene er til stede for at deres barn kan ferdes trygt til skolen. Det er mange måter å løse disse problemene på: Følgeordninger, flere kjører i hver bil, regulering av trafikk, sikrere skoleveier osv., men av flere grunner er den viktigste metoden å gjøre barna i stand til å mestre sin egen skolevei der dette er mulig. Den økende inaktiviteten hos barn er en faktor som gjør at den daglige gå - eller sykkelturen til og fra skolen stadig tillegges større verdi. Nyere forskning på barns motorikk og fysiske helse kan vise til oppsiktsvekkende store utslag når en sammenligner barn som har gått/syklet til skolen med de som er fraktet med bil eller buss. Den sosiale treningen ved å gå/sykle sammen med andre barn, det å venne seg til å ferdes ute i all slags vær, det å ha ansvar for egen tid og kontakten med nærmiljøet osv., er faktorer som rettferdiggjør å bruke tid og ressurser til å gi barna (tidligst mulig) ferdigheter til å kunne ferdes i trafikken uten voksent følge. I tillegg kommer selvfølgelig viktigheten av å utdanne gode trafikanter, noe både de selv og samfunnet ellers vil tjene mye på. Ferske tall viser at gjennomsnittsnordmannen befinner seg over en time hver dag i en trafikal situasjon. 3
5 Det er ellers ikke vanskelig å finne belegg for å drive praktisk og holdningsskapende trafikkarbeid i den nye læreplanen, uten at vi skal gå i detaljer her. Det er ikke nødvendig for å rettferdiggjøre og prioritere dette emnet. Det er tre hovedelementer som gjensidig påvirker hverandre når vi tenker pedagogisk metode: Kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper, og til en viss grad ferdigheter, gir holdninger. Holdningsdelen er kanskje den viktigste å ta med seg videre i livet. Denne delen legges det stadig større vekt på jo høyere man kommer opp i skolen. F.eks. er det ganske interessant å diskutere på et 7. trinn om hvorfor det er så mange bilister som slurver med blinklysbruken. Skyldes det dårlige holdninger, manglende sosial intelligens, manglende kunnskaper, latskap eller hva? For å kunne resonnere i slike baner, er barna nødt til først å ha en grunnleggende forståelse for trafikkens mekanismer. Den kan de bare få ved selv å være i den. Det å lære barna å se seg for og å selv være tydelige i trafikken er selve essensen i undervisningen. Det er ikke gunstig å forsøke å lære bort trafikkforståelse i et klasserom. Altså bør mest mulig av læringen foregå i felten. Barna må observere trafikkens dynamikk, være i den og være en del av den. Skolens ansvar Etter den nye læreplanen er lærerne pålagt å dekke flere nye emner og bruke nye metoder, noe som krever stor innsats når det gjelder forberedelser og gjennomføring. Det er viktig å få lagt vekt på å legge til rette for at stoff og materiale skal være tilpasset og lett tilgjengelig. Erfaringene så langt er at de fleste lærerne er positive til et trafikkopplegg, noe også spørreundersøkelser som er gjennomført ved en del skoler, bekrefter. Etter hvert som lærerpersonalet har fått erfaring med opplegget, går ting litt mer av seg selv. Fremdeles må endel «pushes» på og dras i gang, men stadig oftere kommer initiativet fra lærerne selv. Spesielt i småskolen opplever man at trinnene i stadig større grad er i stand til å drive store deler av opplegget selv. Prosessen frem til et ferdig undervisningsopplegg er produsert vil kreve såpass mye ressurser at trafikkarbeid bør prioriteres som et slags satsningsområde på skolen i den tiden. Det som presenteres her skal bli brukt som en mal og modell for skolene i Ullensaker. Planene våre har tatt utgangspunkt i Stabekk skole sitt trafikkprosjekt som heter:. Et prosjekt som, etter vår mening, er så bra at vi ikke fant det nødvendig å måtte finne opp kruttet på nytt. Men tilpasningen til lokale forhold, det å lage løyper, produsere permene osv., vil uansett kreve en god del arbeid. Uansett lærernes innsats, er det helt på det rene at dette trafikkopplegget er og vil være avhengig av at det er minst en person som har hovedansvaret for å sette i gang og koordinere alle aktiviteter. Etter at opplegget er ferdig produsert, vil det erfaringsmessig kreve et visst vedlikehold. Man vil alltid finne noe som kan gjøres bedre. Nye momenter kan dukke opp; trafikkbildet i skolens nærhet kan forandre seg og nye ideer og vinklinger oppstå. 4
6 Alle skolene i Ullensaker bør ha en person som er ansvarlig for trafikkopplæringen, og som kan være en kontaktperson/bindeledd mellom de forskjellige skolene og andre enheter i kommunen. For barneskolenes vedkommende er det en forutsetning at personalet får den nødvendige kursering i bruk og gjennomføring av. Foreldrenes ansvar 1. trinn: Gå skoleveien sammen med barna minst to ganger. Den ene gangen bør være om vinteren med snø og mørke. 2. trinn: Trene på 2. trinns gåløype minst en gang sammen med barna. 3. trinn: Trene på 3. trinns gåløype minst en gang sammen med barna. 4. trinn: Gå skoleveien sammen med barna minst to ganger. Den ene gangen bør være om vinteren med snø og mørke. 5. trinn: Trene på skoleveien sammen med barna på sykkel. Hjelpe barna å trene på tekniske øvelser på sykkel. 6. trinn: Trene minst en gang på sykkelløypa sammen med barna. 7. trinn: Bli eventuelt med på sykkeltur. Det er foreldrene som til enhver tid må vurdere om det er forsvarlig at barna sykler eller går til skolen uten i følge med en voksen. Kravet til hjelmbruk gjelder både på skoleveien (til og fra skolen) og sykkelturer i skolens regi. 5
7 TRAFIKKOPPLÆRING PÅ BARNETRINNET Trinn Mål Tiltak Ressurser 1. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. Trening på skoleveien Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest 2. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. Trene i en enkel gåløype Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest 3. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. 4. Elevene skal bli godt kjent med sin egen skolevei. De skal kunne følge fotgjengere og syklister. 5. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. 6. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. Trene i en mer krevende gåløype Turer i nærmiljøet Alle skal bruke refleksvest Turer i nærmiljøet Teknisk trening på sykkel Sykkelprøve (våren) Alle skal bruke refleksvest Trene i sykkelløype. Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm Trene i sykkelløype Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm 6
8 7. Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. De skal ha god kunnskap om syklister. Bruke ferdighetene på en lengre sykkeltur. Alle skal bruke refleks Alle skal bruke hjelm TRAFIKKOPPLÆRING PÅ UNGDOMSTRINNET Den nåværende læreplanen, L97, inneholder lite konkret om trafikkopplæring på ungdomstrinnet. Det eneste som kommenteres om temaet er at det kan ses i sammenheng med Skolens- og elevenes valg. Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, er litt mer konkret og slår fast at: Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Trygg Trafikk slår fast at Opplæringen må tilrettelegges slik at barn og ungdom utvikler evne til refleksjon, til å ta andres perspektiver og til å samarbeide. For at opplæringen i barnehage- og skolesystemet skal være av høy kvalitet er det viktig med tilstrekkelig kompetanse hos lærerne. Gjennom trafikkopplæringen i grunnskolen får elevene muligheter til å øve opp praktiske ferdigheter, samtidig som det er viktig å utvikle også en teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer, særlig i de øvre klassetrinn. Undersøkelser viser at man oppnår best resultater ved å arbeide både med kunnskapsmål, ferdighetsmål og ikke minst holdningsmål i opplæringen. Innholdet i trafikkopplæringen i ungdomsskolene i Ullensaker blir som følger: 8. trinn: Temadag Med utgangspunkt i Trygg Trafikks nettsider. Temaer som skal vektlegges er Fart og Hjelm, belte og refleks samt Ansvar for at sykkel og andre befordringsmidler er i forskriftsmessig stand. Undervisningsopplegget er tverrfaglig og sidene inneholder faktastoff, elevoppgaver, quiz og lenker knyttet til temaene. Elevene kan arbeide fritt eller etter instruksjon fra lærer, men det anbefales at det i løpet av dagen blir en felles diskusjon/debatt knyttet til temaene for dagen (moralske aspekter, gruppepress, risiko og lignende). Holdningsarbeid blant de unge er av stor viktighet i en satsning på økt trafikksikkerhet. 7
9 9. trinn: Temadag Som for 8. trinn tas det utgangspunkt i Trygg Trafikks nettsider, men på dette trinnet vektlegges temaene Rus og Trafikk og Samarbeid i Her kan det med fordel legges opp til rollespill og diskusjoner med fokus på moralske og etiske dilemmaer/problemer som ungdommene må ta stilling til. 10. trinn: Siden mopedføreropplæringen mer eller mindre har forsvunnet fra ungdomsskolen, så har også mye av trafikkopplæringen på skolene forsvunnet. Det eneste som gjennomføres er rollespillet Ikke tøft å være død. Dette bør videreføres. Alle ungdomsskolene skal tilby elevene et trafikalt grunnkurs. Dette er et kurs som alle som vil ta førerkort må igjennom før de får lov til å begynne med øvelseskjøring. Statens vegvesen har innledet et samarbeid med trafikklærerutdanningen for å kunne tilby den nødvendige opplæringen av ungdomsskolelærere. Minimum to lærere ved hver skole bør ha denne kompetansen. Det er ikke tvil om at et slikt kurs vil motivere elevene, både trafikksikkerhetsmessig og ikke minst økonomisk. ORGANISERING AV TRAFIKKOPPLÆRINGEN PÅ DEN ENKELTE SKOLE Hvilken vei velger vi? Barn og deres ledsagere vil stort sett alltid velge den korteste og raskeste vei når de går eller sykler til og fra skolen. Dette må vi ha som utgangspunkt når vi anbefaler en spesiell rute for dem. Er den tryggeste ruta mer enn marginalt lenger å gå eller å sykle enn en mindre trygg skolevei, kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å få dem til å velge den beste, trafikkmessig sett. I slike tilfeller er det viktig å samarbeide med foreldrenes organer (FAU, SU, trafikkutvalget). Sammen kan man da bli enige om hvilke ruter elevene ved skolen bør bruke, og oppfordre foreldrene til å være lojale og solidariske i forhold til de anbefalingene. Viktig også å oppfordre foreldrene på et tidlig stadium selv å vurdere hvilken skolevei barna bør bruke. Helst før barna begynner på skolen. Skolens nærområde. Hva kan man gjøre for at skolens nærområde blir tryggest mulig for elevene på skolevei? Et viktig prinsipp er å holde de forskjellige trafikkantgruppene i størst mulig grad, atskilt fra hverandre. Gående og syklende barn bør sluses inn på skolens område så raskt som mulig, etter at de er kommet frem til skolen. Det bør finnes porter eller innganger der det er nødvendig, for å få barna inn der det er best rent trafikkmessig. De gående og syklende bør også separeres i den grad det er mulig. 8
10 En følge av disse prinsippene er at man må ha en, eller til nød flere klart definerte og tilrettelagte avslippsplasser hvor de kjørende raskt og trygt kan slippe av barna og deretter umiddelbart kjøre videre. Den plassen foreldrene som må sette fra seg bilen en stund benytter, bør ideelt sett befinne seg i et annet område enn avslippsplassen. Dermed forhindrer man at disse to gruppene skaper problemer og situasjoner for hverandre og andre trafikantgrupper. Ikke alle skoler har omgivelser som gjør det mulig å gjennomføre alle disse tiltakene fullt ut. Hvis så er tilfelle, får man vurdere hva som er mulig å gjennomføre slik forholdene er, se om det er mulig å gjøre forandringer med enkle midler (flere porter for eksempel) eller evt. be om radikale forandringer av den trafikale infrastrukturen rundt skolen (Det er utrolig hva man kan oppnå ved å kontakte rette myndigheter med saklig argumentering.). Under temaet trafikksikkerhet så må det også nevnes at alle ungdomsskolene krever at alle elever benytter sykkelhjelm på aktiviteter i skolens regi. Det er derimot intet krav at elevene skal benytte dette på skoleveien. Avkorting og andre forsikringsmessige forhold knyttet til utstyr og beskyttelse bør også være gjenstand for drøftinger under temadagene. På foreldremøtet i begynnelsen av 8. klasse må det være et obligatorisk punkt som tar opp trafikksikkerhet knyttet til de lokale forhold, og problemstillinger rundt ungdom og trafikk. PROSEDYRER FOR INNFØRING AV PROSJEKTET 1. Finne ut og bestemme hvilken skolevei elevene bør bruke. Sjekke om noen punkter på skoleveien kan bli mindre trafikkfarlige med fysiske (realistiske) forandringer. 2. Se hva som kan gjøres for å separere de ulike trafikantgrupper i størst mulig grad i skolens umiddelbare nærhet. 3. Tilpasse undervisningsopplegget til den enkelte skole (for eks. øvingsløyper). Lage trinnpermer. NYTTIGE LINKER:
11 10
Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september
Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:
DetaljerTRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu
TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerEr det farlig å sykle?
Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerPlan for trafikksikkerhet. Harestua skole. Lunner kommune
Plan for trafikksikkerhet Harestua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet
DetaljerAktive og trygge barn på skolevei
Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling
DetaljerSMEAHEIA SKOLE. Lokal plan for trafikkopplæring
SMEAHEIA SKOLE Lokal plan for trafikkopplæring 1 Innhold 2. Kort beskrivelse av skolen og trafikken i nærområdet... 3 3. Målsetting... 4 4. Tiltak... 5 5. Kompetansemål fra læreplanen Kunnskapsløftet...
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE. Høvik skole
PLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE Høvik skole Innledning Høvik skole ligger landlig til i Lierdalens sørende. Vi er en stor 1.- 10.skole med 870 elever skoleåret 2017-2018. I løpet av skoleåret drar mange klasser
DetaljerUTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI
UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn
DetaljerStavsberg skoles plan for trafikksikkerhet
Stavsberg skoles plan for trafikksikkerhet Stavsberg skole er en 1. 7. skole med ca. 130 elever. Skolen ligger sør i Ringsaker kommune med grense mot Hamar og utsikt over Mjøsa. Furuberget og Frøbergsberget
DetaljerFevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017
1 Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2017 KORT OM Fevik skole Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 580 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.
DetaljerTrafikkplan for Hebekk skole
Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar
DetaljerKragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE
Kragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE KORT OM HELLE SKOLE Helle skole er en 1-7 skole som stod ferdig i 2009. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser i gå avstand til tre boligfelt med
DetaljerMØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole
Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av
DetaljerFevik skole. Plan for trafikksikker skole
Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2019 KORT OM FEVIK SKOLE Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 570 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerUtarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter
Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole
DetaljerForeldrehefte. 6-åringer på skolevei
Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
DetaljerKunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
DetaljerTrafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
DetaljerPlan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole
Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer
DetaljerLøpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015
Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet
DetaljerEIDET SKOLE. Plan for en trafikksikker skole. Vi har ingen å miste!!
EIDET SKOLE Plan for en trafikksikker skole Vi har ingen å miste!! INNHOLDSFORTEGNELSE Kort om skolen s 3 Kriterier for en trafikksikker skole s 3 Retningslinjer for turer s 4 - til fots og på ski - sykkel
DetaljerTiltaksplan for trafikksikkerhet
Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, XX.XX.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen
DetaljerSkolens plan for trafikksikker skole. Enga skole
Skolens plan for trafikksikker skole. Enga skole Buss Gjelder fra og med januar 2018 Enga skole 2017/2018 Vi ønsker at alle våre elever skal være trygge i trafikken, både på skolevei og på turer i skoletiden.
DetaljerÅ være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ikke ulykker skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksamarbeid.
Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ikke ulykker skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksamarbeid. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet fra kriterier
DetaljerTrafikksikkerhetsplan Rendalen
Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...
DetaljerTrafikkplan Kragerø skole
Trafikkplan Kragerø skole ---------- ----------------1- KORT OM KRAGERØ SKOLE De aller fleste elevene går eller sykler til skolen, men vi har også elever som kommer sjøveien med ferja, og med buss fra
DetaljerSykling på skoleveien - trygt frem og hjem
Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.
DetaljerTiltaksplan for trafikksikkerhet
Ås kommune Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2016-2019 Foto: Erlend Pehrson Vedtatt av kommunestyret i Ås, 02.09.2015 Forord Tiltaksplanen for trafikksikkerhet 2016-2019 har fått en ny utforming. Planen
DetaljerHjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme
Hjertesone tryggere skolevei Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas
DetaljerRevidert Landvik skole. Plan for trafikksikker skole
Revidert 06.01.2019 Landvik skole Plan for trafikksikker skole Innhold Kort om Landvik skole... 3 Kriterier for en trafikksikker skole... 3 Retningslinjer for turer... 4 Turer til fots... 4 Turer på sykkel...
DetaljerBeintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015
Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
DetaljerInformasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak
DetaljerHåvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post:
HÅVIK SKOLE Plan for trafikksikker skole 2017 Kort om Håvik skole Håvik er en 1-7 skole med ca. 130 elever og ligger i Karmøy kommune. Skolen har ca. 20 ansatte. Skolen ligger i nærheten av Håvik bussterminal
DetaljerTrafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager:
Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager: Ski kommune er et trygt lokalsamfunn. Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og forebygge skader og ulykker.
Detaljer1 Agenda 1 Bakgrunn, mål og fordeler med Trafikkagenten 2 Trafikksikkerhet 3 Om appen Trafikkagenten 2 Bakgrunn Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å kartlegge behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier.
DetaljerPlan for trafikksikkerhet Lunner barneskole
Plan for trafikksikkerhet Lunner barneskole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet
DetaljerVINNE SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE
VINNE SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen
DetaljerPlan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.
DetaljerTrafikksikker barnehage
Trafikksikker barnehage ARENDAL KOMMUNE Oppvekst Oktober 2018 Innhold Innledning og målsettinger 3 Samarbeid mellom barnehage og hjem.. 3 Sikring av barn på vei til og fra barnehagen.3 Sikkerhet på barnehagens
DetaljerTrafikksikkerhet ved Ørmelen skolen
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Trafikksikkerhet ved Ørmelen skolen I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal virksomhetene drives
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSPLAN ROGNAN BARNESKOLE
TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ROGNAN BARNESKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE Rognan barneskole trafikksikker skole s 2 Kriterier for en trafikksikker skole s 2 Tiltak s 4 Retningslinjer ved turer / utflukter s 5 Lokal
DetaljerPlan for trafikksikkerhet
Plan for trafikksikkerhet Gamleskolen barnehage. Lunner kommune. 1 Barnehagens retningslinjer for turer med buss. Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet
DetaljerPlan for trafikksikkerhet
Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet
DetaljerPlan for trafikksikkerhet. Grua skole. Lunner kommune
Plan for trafikksikkerhet Grua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved
DetaljerRønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE
RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.
DetaljerFORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Jeg øver meg på å gå skoleveien på en trygg måte. HUSK! U bruk øyne Bruk ørene Hør på de voksne Øve mange ganger Øvelse gjør mester Vi ønsker at barna skal bli
DetaljerTrafikk på flere språk. Lærerveiledning
Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del
DetaljerTRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN
TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -
DetaljerTrafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler
Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil
DetaljerTrafikksikringsplan Moster skule
Trafikksikringsplan Moster skule 8. 10. trinn 6. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 3 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:... 4
Detaljer6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel
DetaljerTrafikkplan for Hebekk skole
Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar
DetaljerTRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL og
1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE I ALTA KOMMUNE MÅL OG STATEGIDEL 2014-2017 og 2018-2022 Vedtatt av hovedutvalget for oppvekst og kultur 1. juni 2017 2 Innhold SAMMENDRAG. s 3 1. INNLEDNING.
DetaljerSatsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.
Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene
DetaljerTiltaksplan for trafikksikkerhet i skoler og barnehager
1 Tiltaksplan for trafikksikkerhet i skoler og barnehager Ski tryggere lokalsamfunn Satsningsområde Barn på skoleveg : Tryggere skoleveier, bevisstgjøring av voksnes trafikkatferd og utvikling av barns
DetaljerTrafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET. Ved Bekkestua barneskole. FAU skal vi arbeide for et trafikksikkert nærmiljø som
TRAFIKKSIKKERHET Ved Bekkestua barneskole Mål: - Gjennom systematisk trafikkopplæring skal vi gi elevene holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å ferdes trygt i trafikken som barn
DetaljerTrygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås
Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerHva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016
Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 1 Barn på sykkel Svært forskjellig trafikkmiljø Noen sykler mye, andre sykler lite Alder og modning Opplæring Praktisk
DetaljerGodkjent av Trygg trafkk erroden RØKLAND SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE
Godkjent av Trygg trafkk erroden 24.10.16 24.10.19 RØKLAND SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE Røkland skole- trafikksikker skole Røkland skole er en 1-10.skole med 137 grunnskoleelever. I tillegg har skolen voksenopplæring
DetaljerRØKLAND SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE
RØKLAND SKOLE TRAFIKKSIKKER SKOLE Røkland skole- trafikksikker skole Røkland skole er en 1-10.skole med 137 grunnskoleelever. I tillegg har skolen voksenopplæring for om lag 120 asylsøkere og innvandrere
DetaljerLokal læreplan i trafikk ved Rennesøy skule. Rennesøy kommune
Lokal læreplan i trafikk ved Rennesøy skule Rennesøy kommune 1 Innhald Trafikkopplæring ved Rennesøy skule 3 Kunnskapsløftet om trafikk 3 Kriterier for Trafikksikker skule 4 Trafikksikkert nærmiljø på
DetaljerHovedområder og kompetansemål i kroppsøving
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Sikker på sykkel 4.-6. trinn 90 minutter Sikker på sykkel er et skoleprogram der vi skal å spre sykleglede og bidra til å oppfylle kunnskapsmålene for trafikkopplæringen.
DetaljerBolga oppvekstsenter en trafikksikker skole. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet
Bolga oppvekstsenter en trafikksikker skole Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2019 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker skole På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget lite.
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKER KOMMUNE Å BARNESKOLE
PLAN FOR TRAFIKKSIKKER KOMMUNE Å BARNESKOLE Lyngdal.kommune.no 2 Innhold Trafikksikkerhetsplan... 4 Kort om Å barneskole... 5 Trafikksituasjonen ved Å barneskole... 6 Kriterier for trafikksikker skole...
DetaljerTrafikksikringsplan Hillestveit skule
Trafikksikringsplan Hillestveit skule 8.- 10. trinn 8. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 4 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:...
DetaljerFroland skole En trafikksikker skole
Froland skole En trafikksikker skole Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men det er et kvalitetsstempel på et godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen
DetaljerFøreropplæringen fra
Føreropplæringen fra 1.1.2005 DISPOSISJON Ny føreropplæring bakgrunn Prinsipper Trinnvis modell Obligatoriske veiledningstimer Rapportering når trinnet er gjennomført Trinn 2 Tekniske ferdigheter Trinn
DetaljerPlan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage. Brumunddal 03.08.2016 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Hempa barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015. Vi
DetaljerReisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune
Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger
DetaljerTrafikkulykkene i Rogaland Desember 2012
PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept
DetaljerInfoskriv til nye elever
Infoskriv til nye elever Velkommen til FRAM Trafikkskole Vi takker for at du valgte oss som din samarbeidspartner på veien FRAM til ditt førerkort. FRAM Trafikkskole AS har som hovedmålsetting å være en
DetaljerLærerveiledning til. Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk
Lærerveiledning til Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk Veiledningen består av to deler Del 1: Beskriver sykkelmateriellet, råd om opplæring, sikkerhet m.m. (s. 1-8). Del 2: Inneholder kommentarer og fasit
DetaljerHvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk
Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.
DetaljerVeiledende årsplan for valgfaget trafikk
Veiledende årsplan for valgfaget trafikk Valgfag trafikk skal bidra til å utvikle kunnskap om trafikk og gi praktisk erfaring med forsvarlig atferd i trafikken. Årsplanen er utarbeidet av Trygg Trafikk
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerBolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet
Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2020 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerTrafikkboka lærerveiledning
Trafikkboka lærerveiledning Bokmål Trygg Trafikks syn på trafikkopplæring 2 Oppbygging av Trafikkboka 3 Kapittel 1 Den viktigste trafikkregelen 5 Kapittel 2 Gå i trafikken 6 Kapittel 3 Syn og hørsel 7
DetaljerSkolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen
Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar
DetaljerRutinebeskrivelse for trafikksikkerhet
Opplæring av personalet Sikre at personalet har god kjennskap til barnehagens trafikksikkerhetsarbeid ved å forebygge og kjenne rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer.
DetaljerTrafikksikker oppvekst
Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående
DetaljerOktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning
Oktober 2013 Førerkortklasse B Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning 2 Hensikten med heftet Tid og samarbeid 3 Dette heftet er ment å være en enkel veiledning til deg som ønsker å bli
DetaljerReferat fra møte i Greverud skoles samarbeidsutvalg (SU)
SU-medlemmene FAU-leder (leder) Hege Blix Mortensen, hebmortensen@gmail.com Foreldre rep. Anne Marit Diedrichsen, am.diedrichsen@gmail.com Lærer rep. Gunvor Frislid, gunfrisl@365.oknett.no (lærer 4.trinn)
DetaljerApril Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning
April 2018 Førerkortklasse B Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning 2 Hensikten med heftet Dette heftet er ment å være en enkel veiledning til deg som ønsker å bli en dyktig bilfører
DetaljerØrnes skole en trafikksikker skole. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet
Ørnes skole en trafikksikker skole Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2016-2017 Ørnes skole en trafikksikker skole Vi ønsker at alle våre elever skal være trygge i trafikken, både på skolevei
DetaljerElverum, For Lillian Lommerud. Tone A Rymoen. Stedfortreder/konstituert enhetsleder. Fjeldmoraveien barnehage
Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Fjeldmoraveien barnehage til å jobbe systematisk med og utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og å forebygge skader og
DetaljerNULLVISJONEN I SØGNE, SONGDALEN OG VENNESLA. Årsrapport 2015
NULLVISJONEN I SØGNE, SONGDALEN OG VENNESLA Årsrapport 2015 Ungdomsprosjektet Rekruttering av nye deltakere til Ungdomsprosjektet 2015 startet tidlig i januar, med besøk på videregående skoler (Søgne,
DetaljerPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE
PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Stavåsbakken barnehage til å arbeide systematisk med å utvikle trygge
DetaljerRegionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse
Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan
DetaljerTrafikksikkerhetsplan for Hovin skole
Trafikksikkerhetsplan for Hovin skole Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid. Trafikksikkerhetsplanen
DetaljerFørerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning
Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Etter trafikalt grunnkurs kontaktet vi en trafikkskole og tok de første kjøretimene. Vi tok noen timer på trafikkskolen, øvde privat, tok nye timer osv. Det var en
Detaljer