Torunn Olsen. ((Det komsom. et sjokk...)) Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner FAFO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Torunn Olsen. ((Det komsom. et sjokk...)) Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner FAFO"

Transkript

1 Torunn Olsen ((Det komsom et sjokk...)) Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner FAFO

2

3 "Det kom som et sjokk... " Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner Torunn Olsen FAFO-rapport nr. 095

4 Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1989 ISBN Omslag og trykk: Otto Falch NS

5 Innhold Forord 5 Sammendrag 8 1 Innledning Begrepsavklaring Fusjon Fisjon Konsern, morselskap, datterselskap 24 3 Omfang og utvikling Omfang Utviklingstrekk 29 4 Offentlige reguleringer Prislovens fusjonsbestemmelse Industrikonsesjonsloven Aksjeloven Flaggingsplikten Videreutviklinen av bedriftsdemokratiet Rammevilkår Tillitsvalgtes erfaringer i forbindelse med eierendringer Innflytelse og bedriftsdemokratiet Representasjon Informasjon Kompetanse Virker bedriftsdemokratiet? Når lynet slår ned Omstillingspress fra ledelsen Presset fra egne rekker Kontaktnettverket innen fagbevegelsen Konsernfaglig samarbeid Kontakt med forbundene og LO Oppsummering

6 6 Hvilken vei framover? LO-nettverket Gråsonen Strategiske beslutninger Mulige handlingsrom for fagbevegelsen - bilde nr Bedriftsdemokratiet og styringsretten 98 Litteratur 101 4

7 Forord Forprosjektet Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner i næringslivet kom i gang etter en henvendelse fra Orklafondet, Bygningsindustriarbeiderforbundet og Arbeidsmandsforbundet Henvendelsen hadde sitt utspring i de raske eierskift mange fagorganiserte har blitt utsatt for i de seneste år. Det ble framsatt ønske om at de tillitsvalgtes erfaringer skulle kartlegges, og at denne kunnskapen skulle danne utgangspunktet for en bredere diskusjon om fagbevegelsens rolle ved strukturendringer på eiersiden. Siktemålet med forprosjektet har vært å få en grov oversikt over omfanget og utviklingen av fusjoner og fisjoner, sammenfatte erfaringer fra utvalgte klubber og foreninger som har vært igjennom en fusjons-i fisjonsprosess de siste årene, og definere og presisere problemstillinger som er knyttet til dette saksfeltet Rapporten er skrevet for ulike grupper og søker derfor å møte ulike formål. Først og fremst er rapporten skrevet for fagbevegelsen, hvor det er håp om at den vil inspirere til diskusjon og handling. På enkelte steder i rapporten går vi forholdsvis detaljert til verks og dette kan virke unødvendig i forhold til argumentasjonen. I disse tilfellene har vi først og fremst tenkt på de lokale tillitsvalgte, hvor denne type informasjon kan være til stor nytte. Kapittel 1 presenterer den sentrale problemstillingen og tankeskjemaet som vil danne rammen for rapporten. I kapittel2 ser vi på begrepene fusjon og fisjon. Begrepene tillegges ulik betydning i selskaps- og skatterettslig henseende. Vi ser for øvrig på begrepene konsern, morselskap og datterselskap, siden disse begrepene 5

8 går igjen i diskusjoner om bedriftsdemokrati, multinasjonale selskaper og konsernfaglig samarbeid. I kapittel 3 ser vi på omfanget av fusjoner og fisjoner på SO-tallet Statistikken på området er mangelfull, men de kildene vi har tilgang på, tyder på at man kan snakke om en fusjonsbølge i siste halvdel av 80 årene. Videre forsøker vi å si noe om fusjonsbølgens videre ferd. På bakgrunn aven økende tendens til markedskonsentrasjon og økt internasjonalisering i flere sektorer, hevder vi at fusjoner og fisjoner ikke vil avta i omfang de nænneste år. I kapittel 4 ser vi på hvordan norske myndigheter og fagbevegelsen har søkt å påvirke drivkreftene bak eierendringer. Vi tar spesielt for oss den nye fusjonsbestemmelsen i prisloven og industrikonsesjonsloven. Til slutt i dette kapittelet forflytter vi oss til bedriftsnivå, hvor vi ser pa hvordan fusjons-/fisjonsprosessen blir regulert av det offentlige. Her vil aksjeloven og bestemmelsene om bedriftsdemokratiet stå sentralt I kapittels ser vi på de tillitsvalgtes erfaringer med strukturendringer pa eiersiden. Kapittelet bygger pa intervjuer med 15 tillitsvalgte. Vi ser pa hvordan de ansatte og tillitsvalgte blir infonnert og tatt med i arbeidet. Vi ser ogsa pa hvilke konsekvenser strukturendringene far pa bedriftsdemokratiet, tillitsvalgtapparatet og LO-nettverket. I kapittel 6 trekker vi trådene fra de foregaende kapitlene og presenterer to bilder. Det første bildet representerer hvilke virkemidler fagbevegelsen benytter seg av i en fusjons-/fisjonsprosess i dag. Det andre er et framtidsbilde hvor vi har forsøkt å skissere opp mulige handlingsrom for fagbevegelsen. MAlet er at disse bildene skal danne utgangspunktet for en bredere diskusjon innad i fagbevegelsen for utforming av strategier. 6

9 Til rapporten hører det et vedlegg, som er en detaljert gjennomgang av de ansattes og tillitsvalgtes rettigheter i forbindelse med fusjoner og fisjoner. For lesere med begrenset tid anbefales kapittel 1 hvor analyserammen presenteres og kapittel 6 hvor konklusjonene trekkes. Kapittel 3 til 5 inneholder argumentene og erfaringene for å kunne fylle ut analyserammen i kapittel 6. Kapittel 2 kan brukes som et oppslagskapittel idet det er et verktøy for de øvrige kapitlene. Prosjektarbeidet ble påbegynt november 1988 og sluttført oktober Følgende forbund har stått som oppdragsgivere: Fellesforbundet, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, samt Orklafondet. Referansegruppa til forprosjektet har bestått av Magne Brekstad, FF, Pål Gundersen har møtt for Anders Kristoffersen, NEKF, Yngve Halvorsen, HK, Kjell Holst, NAF, Magnus Midtbø, NFATF, Harald Nilsen, Orklafondet, og Trond Rostad, NKIF. Tor Andersen, Arbeidslivsavdelingen, LO, har deltatt på ett møte. Avslutningsvis ønsker jeg å takke medlemmene av referansegruppa for et godt samarbeid. Jeg ønsker også å takke samtlige av de jeg intervjuet, både i forbundene og blant de tillitsvalgte. Jeg ble tatt imot med stor imøtekommenhet overalt. Ved FAFO vil jeg takke Jon Erik Dølvik, Tom Pape og Arild Steen for lesing og kommentering, og Bente Bakken og Kristine Nergaard for hjelp av mer praktisk karakter. FAFO, november 1989 Torunn Olsen 7

10 Sammendrag Rapportens sentrale problemstilling er: Hvordan kan fagbevegelsen spille en mer offensiv rolle ved fusjons- og jisjonsprosesser? Problemstillingen har sitt utspring i tillitsvalgtes bekymring i forbindelse med strukturendringer på eiersiden. Bekymringen er knyttet til både eierendringenes omfang og følger. Tilgjengelige kilder tyder på at man kan karakterisere omfanget på slutten av SD-tallet som en fusjonsbølge. På bakgrunn aven økende tendens mot markedskonsentrasjon og økt internasjonalisering i flere sektorer, hevder vi at fusjoner og fisjoner ikke vil avta i omfang de nærmeste år. For at fagbevegelsen skal stå bedre rustet for denne utviklingen, søker vi svar på hvilke virkemidler ulike aktører innen fagbevegelsen kan ta i bruk i ulike faser av fusjons-/fisjonsprosessen. Vi inndeler prosessen i tre faser. Den første fasen, sonderingsfasen, kan karakteriseres som en modningsperiode der eierne/ledelsen vurderer ulike løsninger og strategier i lys av næringslivets rammebetingelser. I den andre fasen, forberedelsesfasen, forhandles det, og grunnarbeidet for strukturendringen legges. I den siste fasen, iverksettingsfasen, blir formelle vedtak fattet, bindene avtaler inngått, og strukturendringene gjennomført. Drivkreftene bak og forløpet til prosessen må dessuten ses i sammenheng med rammebetingelsene til næringslivet. LO sentralt og forbundene har søkt å påvirke ulike incentiver og barrierer som har betydning for strukturendringer på eiersiden. Fagbevegelsen har ønsket å ivareta bedriftsdemokratiske hensyn både gjennom høringsuttalelser og gjennom kontakt med myndighetene. Ved revisjonen av industrikonsesjonsloven og aksjeloven, fikk fagbevegelsen lite gjennomslag for sine forslag om å videreutvikle bedriftsdemokratiet ved eierskifte. De tillitsvalgtes erfaringer tyder på at fagbevegelsen står helt utenfor prosessen i sonderings- og forberedelsesfasene. Først ved iverksettingsfasen blir klubber og fagforeninger involvert. Selv om de ansatte er representert i styre og bedriftsforsamling, påpeker de tillitsvalgte at de har liten innflytelse på strategisk viktige beslutninger som tas i tilknytning til strukturendringer på eiersiden. Utilstrekkelig og sen informasjon var et vanlig ankepunkt. Det kom tydelig fram at de tillitsvalgte og ledelsen tolket hovedavtalens 9 ulikt med tanke på når det skal informeres og hvilke saker det skal informeres om. Erfaringene viser også at de tillitsvalgte ofte blir stående mellom barken og veden S

11 ved strukturendringer, hvor det utøves press både fra ledelsen og fra egne medlemmer. Selv om fusjoner/fisjoner krever mye tid og ressurser av tillitsvalgtapparatet, har det i enkelte tilfeller hatt en positiv effekt ved å aktivisere det lokale nivået Eierendringer har også vist at fagbevegelsen kan etablere nye og utvidede samarbeidsformer på tvers av yrkes- og forbundsgrenser, noe oppblomstringen av det konsernfaglige samarbeidet er et eksempel på. Tillitsvalgte har i enkelte tilfeller lykkes i å få gjennomslag for viktige krav ved endringer på eiersiden, men disse eksemplene er snarere unntaket enn regelen. I lys av de tillitsvalgtes erfaringer er det tre problemstillinger som peker seg ut: (1) Hvordan kan nettverket innen fagbevegelsen styrkes for å handtere spørsmål om eierendringer? (2) Hvordan kan fagbevegelsen komme med i sonderings- og forberedelsesfasen der premisser og retningslinjer fastlegges? og (3) Hvordan kan ansatte og tillitsvalgte få større innflytelse over de strategiske beslutningene som treffes i forbindelse med strukturendringer på eiersiden? Rapporten peker på en rekke mulige handlingsrom for fagbevegelsen for å styrke de ansattes stilling ved eierendringer. Ved siden av å bruke de virkemidler som allerede er i bruk, kan et informasjons- og ressurssenter være et nyttig bidrag til å styrke fagbevegelsens egen kompetanse og nettverk. Videre viser rapporten at LO sentralt må arbeide for li styrke avtale- og lovverket slik at fagbevegelsen får klarere retningslinjer å holde seg til. Interessefeltet fagbevegelsen engasjerer seg i, kan utvides slik at man får en prinsippdiskusjon om ulike incentiver og barrierer som påvirker prosessen. Konsernfaglig samarbeid kan også åpne nye veier for fagbevegelsen. Vi har sett eksempler på ulike former for konsernfaglig samarbeid innen Norden, men det gjenstår en rekke spørsmål i forbindelse med videreutviklingen av dette arbeidet. Ved valg av ulike løsninger er det viktig li tenke utover etablerte strukturer og framgangsmåter. Enten-eller løsninger er sjelden formålstjenlige, samtidig som det er ønskelig med en enhetlig strategi der ulike løsninger kan inngå. Rapporten understreker at en diskusjon om bedriftsdemokratiet og strukturendringer på eiersiden også vil bli en diskusjon om styringsrettens grenser. Fagbevegelsen må bl.a. avklare hvilke forventninger og mål den har til bedriftsdemokratiet. 9

12 1 Innledning "Det kom som et sjokk...", "Lyn fra klar himmel", og "Vi ble regelrett overkjørt" er reaksjoner vi ofte hører i forbindelse med fusjoner og fisjoner. Slike sterke reaksjoner gjenspeiler ikke bare de ansatte og tillitsvalgtes manglende kjennskap til fusjons-/fisjonsprosesser, men også deres usikkerhet og frykt for hva som følger i kjølvannet av strukturendringene. Initiativet til strukturendringer kommer fra ledelsen, og fagbevegelsens rolle er å reagere. Imidlertid har stadig flere tillitsvalgte sett seg misfornøyd med både ledelsens og fagbevegelsens rolle ved strukturendringer på eiersiden. De tillitsvalgte hevder at de får liten innflytelse i spørsmål som ofte har omfattende konsekvenser for arbeidstakerne og arbeidsplassene. Fusjoner og fisjoner er ikke noe nytt fenomen. Det som har fått tillitsvalgte til å reagere nå er det økende omfanget. Knapt en dag går uten at fusjon eller fisjon er nevnt i dagspressen. "Fusjonsvinden blåser over Europa mens klokkene tikker mot 1992." "1987 var et rekordår for fusjoner. Rekorden ble solid slått i Få tviler på at 1989 vil bli nok et rekordår." "Sverige kjøper Norge. Japan kjøper England. England kjøper USA. EF-landene kjøper hverandre"!. Ved siden av styrken av denne bølgen, kan vi også lese om fusjonsbølgens tapere og vinnere. Vinnerne er selskapene som overlever, bedriftslederne som legger under seg nye titusener arbeidstakere og nye milliardverdier. Det blir også hevdet at vinnerne er forbrukerne og Europas næringsliv, som vil bli mer rasjonelt og konkurransedyktig. Taperne er bedriftslederne som blir overflødiggjort og arbeidere som I Dagens Næringsliv,

13 mister sine arbeidsplasser. EF har anslått at hundretusener av arbeidsplasser vil gå tapt i første runde i restruktureringsprosessen, før eventuelle stordriftsfordeler slår ut i økt veksf. Percy Bamevik, toppsjefen i Asea Brown Boveri, tror likevel at det ikke er noen vei tilbake. De virkelige problemene vil komme hvis fusjonstoget mister sin fmf. Etter at stadig flere fagorganiserte blir berørt av eierendringer, har en rekke tillitsvalgte framsatt ønske om at fagbevegelsen må stå bedre rustet til å håndtere slike saker. Denne rapporten skal ta for seg fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner, synliggjøre svakheter i dagens system og definere problemstillinger og mulige handlingsrom. Den sentrale problemstillingen er: Hvordan kan fagbevegelsen spille en mer offensiv rolle ved jusjons- og jisjonsprosesser? Å lage strategier og velge vei er sjelden en enkel oppgave. Å gjøre dette i forbindelse med fusjoner og fisjoner er spesielt vanskelig fordi selve saksfeltet er komplekst og det ofte spilles ut mange kort samtidig. Innen forretningsverden har man nå en eksplosjonsartet vekst i eksperter, som har til oppgave å gi selskaper juridiske og økonomiske råd. For fagbevegelsen samlet, og for de lokale fagforeningene, kan veivalgene i spørsmål om restruktureringer på eiersiden være minst like vanskelige. Fagbevegelsen har ikke et nettverk av eksperter som støttespillere, og fusjoner og fisjoner er ofte uoversiktlige og kompliserte prosesser hvor det til tider kan være vanskelig å vite hvor man skal ta fatt. For å synliggjøre alternative virkemidler fagbevegelsen har til rådighet, har vi tenkt å ta i bruk et forholdsvis enkelt tankeskjema som vil danne rammen for rapporten. ~ The Ecorwmies of1992 (The Cecchini Report), European Commission, 1988., Dagens Næringsliv,

14 Den analytiske rammen Analyserammen bestftr' av dimensjonene tid, aktører og virkemidler. Fusjoner og fisjoner kan forstås som prosesser med ulike faser. Vi har valgt å dele opp prosessen i tre faser; sonderingsfasen, forberedelsesfasen og iverksettingsfasen. Inndelingen sier ikke noe om det faktiske tidsintervallet til fasene. Sonderingsfasen innledes ved at eierne/ledelsen definerer et problem som muligens kan løses ved strukturendringer på eiersiden. Fasen kan karakteriseres som en modningsperiode der ulike løsninger og strategier vurderes i lys av næringslivets rammevilkftr. I de tilfeller fusjon blir vurden, er dette en periode hvor man også lukter på ulike samarbeidspartnere. I mange tilfeller vil prosessen ikke komme lenger enn denne fasen. I de tilfellene prosessen fortsetter, vil sonderingsfasen ofte avsluttes ved at en intensjonsavtale inngås. Forberedelsesfasen kan karakteriseres som en forhandlingsperiode. Etter at en intensjonsavtale er inngått, vil man ved fusjon innlede en periode med forhandlinger mellom de ulike fusjonspartene, hvor bl.a. felles strategier for det framtidige selskapet legges. Ved fisjon kan det også være aktuelt å inngå forhandlinger med den gruppen som skal skilles ut Enkelte eiere/ledere vil også ta kontakt med finansieringsinstitusjoner og offentlige myndigheter for å drøfte de framtidige endringene i løpet av denne fasen. I iverksettingsfasen fattes vedtak om fusjon/fisjon i de formelle beslutningsorgan (styre, bedrifts- og generalforsamling), bindende avtaler inngås, og selskapene søker om de nødvendige konsesjoner og lisenser. Etter den formelle godkjenningen og gjennomføringen innledes en omfattende tilpasningsperiode der de nye selskapene finner sin form. Det er vanskelig å stadfeste når iverksettingsfasen avsluttes, idet ringvirkningene av strukturendringene har ulik tidshorisont Ofte vil prosessen 12

15 være kontinuerlig idet en fusjon/fisjon avløses aven ny runde med strukturendringer. Drivkreftene bak og forløpet til fusjons-/fisjonsprosessen rna. imidlertid ses i sammenheng med rammevilkårene til næringslivet Offentlige reguleringer er en form for rammevilkår som griper inn for a. ivareta ulike interesser. Eksempler pa. rammebetingelser som kan fa. innflytelse pa. hvorvidt eiere/ledere vurderer a. igangsette en fusjons-/fisjonsprosess, er skattesystemet, ulike finansieringsformer, valuta- og verdipapirbestemmelser, tollbarrierer, lisensplikter, konsesjonsvilkår og fusjonskontroller. Etter fusjons-/fisjonsprosessen har kommet i gang, vil offentlige reguleringer og avtaleverket kunne pa.virke hvordan man skal ga. fram i prosessen. Her er det først og fremst aksjelovens og hovedavtalens bestemmelser om informasjonsplikt og medbestemmelse som vil være aktuelle.rammebetingelser. Figur 1.1 Offentlige reguleringer som rammevilkår for fusjons-lfisjonsprosesser INCENTIVER/BARRIERER ~~ PROSEDUELLE REGULERINGER 13

16 Når det gjelder aktør-dimensjonen, har vi valgt ~ konsentrere oss om fagbevegelsen, og deler opp aktørene i LO sentralt, forbundene, og lokale aktører. Lokale aktører utgjør tillitsvalgte, lokale klubber og fagforeninger. Hvilke virkemidler fagbevegelsen kan ta i bruk, vil variere med de ulike aktørene og hvilke rammevilkår man ønsker ~ p~virke. Ønsker man ~ p~virke incentivene og barrierene i næringslivet, er det forbundene og LO sentralt som er aktørene overfor offentlige myndigheter og politikere. LO sentralt er imidlertid den tyngste aktøren i kraft av sin rolle som interesseorganisasjon for nesten medlemmer. Deltakelse i høringsrunder, utvalgs- og komitearbeid, samt direkte kontakt overfor sentrale aktører er mulige innflytelseskanaler. Ønsker man ~ p~virke de proseduelle reguleringene (lov- og avtaleverk som regulerer framgangsm~ten ved fusjons-/fisjonsprosesser), er det forbundene og LO sentralt som er de aktuelle aktørene. Idet den selskapsrettslige og bedriftsdemokratiske framgangsm~ten først og fremst er regulert av aksjeloven og hovedavtalen, vil fagbevegelsens ønske om ~ påvirke disse rammebetingelsene måtte rettes mot offentlige myndigheter og arbeidsgiversidens hovedorganisasjoner. Ønsker man ~ p~virke en konkret fusjon-/fisjonsprosess, kan alle tre nivåene innen fagbevegelsen koples inn. Forbundene og LO sentralt kan uttale seg overfor offentlige myndigheter i konsesjonssøknader, samt være støttespillere for de lokale aktørene i kontakten overfor selskapet De lokale aktørene kan søke å påvirke prosessen gjennom de formelle representasjonsordningene som er etablert i selskapet, og gjennom direkte kontakt med selskapsledelsen i ulike samarbeidsformer. Figur 1.2 illustrerer hvordan de ulike aktørene kan søke ~ p~virke rammevilkårene og prosessen. Figuren kan karakteriseres som skjelettet til rapporten, idet de etterfølgende kapitler skal bidra til ~ belyse de ulike feltene. Hvilke utviklingstrekk og drivkrefter som har nær 14

17 tilknytning til fusjoner og fisjoner, skal vi se pa i Kapittel 3 Omfang og utviklingstrekk. I Kapittel 4 Offentlige reguleringer skal vi se pa hvordan offentlige myndigheter og fagbevegelsen har søkt A pflvirke ulike rammebetingelser. I Kapittel 5 Tillitsvalgtes erfaringer i forbindelse med endringer i eierstrukturen er det bedriften/selskapet som er analysenivaet Her er vi først og fremst opptatt av hvordan fagbevegelsen pavirker fusjons-/fisjonsprosessen. I Kapittel 6 Hvilken vei framover? vil vi presentere 10 bilder. Det første bildet er analyserammen utfylt i forhold til dagens situasjon, og det andre bildet antyder hvordan man kan forbedre det første bildet Figur 1.2 Hvilke virkemidler har fagbevegelsen til å påvirke en jusjons-ljisjonsprosess? LO sentralt AKTØRER * Høringsinstans vjlovreformer * Utva!gs- og komitearbeid * Direkte kontakt m/sentrale aktører * Forhandlinger m/arb.glverslden * Høringsinstans vjkonsesjonssøknader * Støtteapparat til forbund og lokale aktører Forbundene * Høringsinstans vjlovreformer * Utvalgs- og komitearbeid * Direkte kontakt m/sentrale aktører * Forhandlinger m/arb.glverslden * Høringsinstans vlkonsesjonssøknader * Støtteapparat til lokale aktører Lokale aktører * Formelle representasjonsordninger * Direkte samarb. miledeisen ' > Rammevilkår Fusions-/fisionsprosessen - sonderingsfasen - forberedelsesfasen - iverksettingsfasen TJO 15

18 Før vi begir oss i kast med utfyllingen av tankeskjemaet, skal vi i Kapittel 2 Begrepsavklaring se på hva fusjoner og fisjoner er. Da kapittel 2 kan være vanskelig å lese på grunn av det juridiske språket, kan det godt brukes som et oppslagskapittel. 16

19 2 Begrepsavklaring Til daglig blir fusjon og oppkjøp brukt synonymt Tilsvarende er tilfelle med fisjon og salg. Språkforvirringen kan virke uskyldig, men for arbeidstakere og bedriftsledere som berøres av strukturendringer p~ eiersiden, kan nettopp distinksjonene være avgjørende for hvilke rettigheter og forpliktelser man har. For arbeidstakere vil det være avgjørende om en overdragelse er en fusjon eller et oppkjøp. Er det en fusjon ifølge aksjeloven, vil arbeidstakere automatisk f~ overført sine rettigheter og avtaler til det overtakende selskap. For aksjonærer og bedriftsledere kan det være avgjørende ~ f~ overdragelsen eller avhendelsen definert som fusjon eller fisjon ihht skattelovene for å Urnlg~ beskatning. I det følgende skal vi se nærmere på de ulike begrepene som knyttes til fusjon, fisjon, konsern, morselskap og datterselskap. 2.1 Fusjon Fusjon betyr sammensmelting. Innen økonomisk litteratur finnes forskjellige jusjonstypologier: Horisontal: Et selskap slår seg sammen med selskap som har enten likt produktomr~de eller forretningsomrade. Partene slår seg sammen for å stå sterkere og for å få større markedsandel. Vertikal: Et selskap tar opp i seg ett eller flere selskap som er ett ledd nærmere kunden eller nærmere råvarekildene. Konglomerat: Et selskap tar opp i seg ett eller flere selskap med helt nye produktområder. Selskapet ønsker flere bein ~ stå p~ Geografisk: Et selskap søker å få kontroll over større geografiske områder ved å ta opp i seg ett eller flere selskap fra bestemte områder. Ønsket om å komme inn på nye markeder kan gjelde bade innenlands og overfor utlandet 17

20 Fusjon er ogs~ omhandlet i lovverket Fusjon brukes i de nye fusjonsbestemmelsene i "Lov om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold av " (prisloven 42 a) som trmte i kraft Fusjon er ikke uttrykkelig definert i prisloven, men blir gitt som eksempel p~ en type bedriftserverv som loven omfatter. Fusjon er imidlertid definert i aksjeloven av Ifølge aksjeloven innebærer en fusjon at to, eller flere, aksjeselskaper smelter sammen til ett selskap. Loven stiller tre vilk~ som m~ oppfylles: Det første vilk~et krever at eiendeler, rettigheter og plikter overdras som helhet. Dersom enkelte eiendeler eller rettigheter holdes utenfor overdragelsen, foreligger det ikke fusjon ifølge aksjeloven. Det an~re vilk~et krever at overdragelsen skjer til et annet aksjeselskap. Det foreligger ikke fusjon i lovens forstand om eiendeler eller rettigheter overdras til samvirkelag eller andre selskapsfonner enn aksjeselskap. Overdragelse til utenlandske selskap regnes ikke som fusjon. Det tredje vilk~et krever at aksjeeierne i det overdragende selskap f~ vederlag i form av aksjer i det overtakende selskap eller aksjer med et tillegg av andre betalingsmidler som ikke overstiger 20 % av det samlede vederlag. Overstiger andre betalingsmidler med 20 % av det samlede vederlag, blir overdragelsen regnet som salg. Overdragende selskap betegner det aksjeselskap som smeltes inn i et annet aksjeselskap, og overtakende selskap betegner det aksjeselskap som tar opp i seg et annet selskap. Følgende typer fusjon er beskrevet i aksjeloven: 1. Fusjon ved opptak: Ett selskap tar opp i seg ett eller flere selskap (aksjeloven 14-1). 2. Fusjon ved nydannelse: To eller flere selskap sluttes sammen til et nystiftet selskap (aksjeloven 14-7). 18

21 3. Fusjon mellom mor og datterselskap: Dersom morselskapet eier samtlige aksjer i et datterselskap, kan eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet bli overtatt av morselskapet (aksjeloven 14-8). Ved fusjon ved opptak overføres hele det overdragende selskap til det overtakende selskap. Fusjon ved nydannelse gjennomføres ved at de opprinnelige selskapene overfører eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til et nystiftet selskap. Aksjonærene i de opprinnelige selskapene mottar aksjer i det nye selskapet, eventuelt med et tilleggsvederlag som ikke overstiger 20 %. Her vil man ha minst to overdragende selskap, mens det nystiftede selskap regnes som det overtakende (Skåre & Knudsen, 1987: ). Fusjon mellom mor- og datterselskap kan skje ut fra morselskapets ønske om A oppløse et heleid datterselskap. Morselskapet tar ut eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet, og fører disse opp i sin balanse, mens aksjene i datterselskapet slettes. Det blir her ikke snakk om A utstede nye aksjer i morselskapet som fusjonsvederlag. Aksjelovens 14-1 annet punktum regulerer fusjoner hvor det overtakende selskap selv er et datterselskap i et konsern. I dette tilfelle kan fusjonsvederlaget til det overdragende selskap besta av aksjer i det overtakende selskaps morselskap. I motsetning til aksjeloven, gir skattelovene ikke noen definisjon av fusjon, men begrepet forekommer i enkelte skattebestemmelser. Bl'lde Vinje (1988:219) og en innstilling avgitt fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet l, peker pa at det er forskjeller mellom det selskapsrettslige og det skatterettslige fusjonsbegrep. Vinje viser til at det skatterettslige fusjonsbegrepet tolkes strengere enn det selskapsretts- I Fusjon. Fisjon. Lovfesting av regler for beskatning. hmstilling avgitt fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet mai

22 lige, dvs at enhver fusjon som gjennomføres etter aksjelovens regler ikke automatisk er en fusjon ihht skattereglene. Det finnes ingen enkle tommelfingerregler for å avgjøre om en overdragelse er en fusjon ifølge skattebestemmelsene. Sammenslutninger av selskap som faller utenfor det skatterettslige fusjonsbegrep, skal beskattes som et betydelig aksjesalg. Det er derfor betydelige skatteøkonomiske interesser så vel for bedriften som for det offentlige, knyttet til hvordan sammenslutninger organiseres. Utgangspunktet i skattelovene er at fusjon i seg selv ikke utløser beskatning, verken av selskapene eller deres aksjonærer. Den skatterettslige praksis om skattefrihet ved fusjon utviklet seg før aksjeloven fikk regler om fusjon. Vinje hevder at for at en fusjon skal behandles som en reell fusjon i forhold til skattereglene, må man stille som tilleggskrav til aksjelovens bestemmelser at det drives virksomhet i selskapene før fusjonen finner sted, og at denne virksomheten fortsetter i det overtakende selskap. Vinje bygger sin påstand på Finansdepartementets praksis og tolkning av prinsippet om skattefrihet ved fusjon. Virksomhetskravet er imidlertid omdiskutert og regnes for å være et av de vanskeligste spørsmål vedrørende skattefrihet ved fusjoner. I innstillingen avgitt til Finansdepartementet argumenterer arbeidsgruppen med at et generelt krav til virksomhet i selskaper før og etter en fusjon hviler på et usikkert grunnlag. De henviser til at aksjeloven ikke har stilt et tilsvarende krav og at man i praksis godtar holdingselskaper som fusjonspartnere, selv om disse ikke nødvendigvis driver virksomhet i skattelovens forstand 2 Kvisli uttrykte følgende i Innføring i skatteretten (1962:109):, Fusjon - Fisjon. Lovfesting av regler for beskatning. Innstilling avgitt fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet mai 1982, s

23 "Det vil neppe i noe tilfelle være tilstrekkelig å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessige hensyn. Men jo mer formålsløs transaksjonen vil bli hvis de skattemessige hensyn kuttes ut, jo sterkere vil preget av arrangementet være. Har transaksjonene ikke en viss egenverdi med hensyn til økonomiske realiteter, vil de skatterettslig sett ligge i faresonen selv om de privatrettslig sett er uangripelige" Vinje (1988: ) har hevdet at hvor et utenforstående selskap går sammen med et datterselskap og fusjonsvederlaget består av aksjer i det overtakende selskaps morselskap (aksjeloven 14-1 annet punktum), faller fusjonen utenfor det skattemessige fusjonsbegrep. Finansdepartementet har i to saker uttalt at slike fusjoner skal beskattes etter skattelovens 54 annet ledd. Man kan eventuelt søke om fritak for beskatning for denne type fusjon etter lov av 9. juni 1961 nr Fisjon Fisjon betyr deling eller oppsplitting. Som ved fusjon finnes det ulike typer av fisjon. Reve (1986:75-81) har definert 3 hovedtyper: Den første typen betegnes som bolagisering, dvs et foretak/konsern blir oppdelt i flere selvstendige datterselskap. Ved denne type oppdeling beholdes eierskapet innen samme selskapsgruppe. Bolagisering kan karakteriseres som en videreutvikling av divisjonsorganisasjonen til flere selvstendige selskaper samlet under en felles paraply. Den andre typen betegnes som knoppskyting. Ved knoppskyting blir "avlegger-bedrifter" utskilt fra morselskapet ved at man etablerer ny virksomhet i randsonen aven eksisterende bedrift eller ved at man skiller ut en avdeling som eget selskap. Ofte er det noen få personer (eller en gruppe, f.eks. ledere eller eksperter) som forlater morbedriften. Etableringen kan skje etter avtale med, eller i konkurranse med, morforetaket. 21

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA

19.12.2012. Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA 19.12.2012 Høringsnotat om endringer i skattelovforskriften 11-20 omdanning av NUF til AS/ASA Innledning Omdanning fra en selskapsform til en annen vil i utgangspunktet innebære skattemessig realisasjon

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12. Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS. (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 14/12. Avgitt 08.06.12 Fusjon mellom UK Ltd og norsk AS (skatteloven 11-1, jf. 11-2 flg.) Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt

Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon og videreføring av unntak fra etterfølgende tilbudsplikt Advokatfirmaet Schjødt AS v/advokat Thomas Aanmoen Sendes på e-post til thomas.aanmoen@schjodt.no Deres ref: Vår ref: Dato: 17.09.2014 Hexagon Composites ASA - Dispensasjon fra tilbudsplikt ved fisjon

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring

Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 20/12. Avgitt 03.08.2012 Etablering av holdingstruktur - oppsplitting av virksomhetsområder - spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring)

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer H08 Skatterett valgemne Harald Hauge (hh@harboe.no) 1. Innledning - problemstillinger i selskapsbeskatningen 1.1 De alminnelige reglene om skattlegging av økonomisk

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer

Høring forslag til fastsettelse av forskrift om beregning av flaggkrav i den norske rederiskatteordningen mv. Skattedirektoratets kommentarer Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Katrine Stabell 15.11.2006 16.02.2007 Telefon Deres referanse Vår referanse 05/3804 SL RH/rla 2006/510426 /RR-NB/ KST/ 008 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap)

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap) FUSJONSPLAN Mellom Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 (som det overtakende selskap) og Grieg Seafood Hjaltland AS org.nr. 983 400 981 og Grieg Marine Farms AS org.nr. 984 141 165 (som de overdragende

Detaljer

Innsenders fremstilling av faktum og jus

Innsenders fremstilling av faktum og jus Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 28 /11. Avgitt 8.12.2011 Spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring kommer til anvendelse på fusjon med etterfølgende nedbetaling av gjeld (skatteloven

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling for Odfjell SE (Org Nr. 930 192 503) avholdes i Conrad Mohrsv. 29, Minde, 5072 Bergen, tirsdag 2. oktober 2012 kl. 14:00.

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38

Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 DnRS sirkulære 2005 21 Til medlemmene Oslo 19.9.2005 Regnskapsføring av overføringer etter overgangsregel E til skatteloven 2-38 Uttalelsen omhandler overføring av aksjer fra privat eie til aksjeselskap

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform

Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform Side 1 av 8 Rettskilder Uttalelser Fisjon, forskjellig selskaps- og ansvarsform BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 28.01.2015 Avgitt: 25.11.2014 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU

Detaljer

Jusfrokost: Aksjonæravtaler

Jusfrokost: Aksjonæravtaler Jusfrokost: Aksjonæravtaler Tore Holtan John Aksel Stav 2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180 advokater. Det eneste advokatfirmaet i Norge som er reelt

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA Ekstraordinær generalforsamling i Fosen Trafikklag ASA ble avholdt tirsdag den 24. juni 2008 på Pirterminalen, Trondheim, fra kl 12.00.

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11. Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H11 Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går relativt sent i semesteret, konsentrert og med nokså få timer. Ordinære

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012. Fisjon av deler av et NUF til et AS. (skatteloven 11-4) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/12. Avgitt 14.2.2012 Fisjon av deler av et NUF til et AS (skatteloven 11-4) Et utenlandsk registrert selskap (Ltd) (Selskapet/NUF), skattemessig

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer

Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Forelesningsoppgaver, skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer Ikke alle oppgavene omtales her. Oppgave 2. Etter asl. 8-1, 1. ledd kan selskapet i utgangspunkt dele ut annen egenkapital på 1 200 000

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H12 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Undervisningen går konsentrert og med nokså få timer. Ordinære forelesninger har

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 4/12. Avgitt 29.02.2012 Aksjesalg og etterfølgende fisjon ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet gjennomskjæring) Et selskap (S AS) driver to virksomheter,

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Olav S. Platou, Senior legal counsel Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Olav S. Platou, Senior legal counsel Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i skatte- og arveavgiftsregler fra 1.1.2014 Eierstruktur

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud & Olav S. Platou Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Eierskifter: Eierstruktur forut for

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Harry Tunheim Advokat/Senior Legal Counsel Eierskiftealliansen Skien 20. mars 2014 Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte Endringer i

Detaljer

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001

PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 PROTOKOLL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TOMRA SYSTEMS ASA - 19. APRIL 2001 Den 19. april 2001 ble ordinær generalforsamling holdt i TOMRA SYSTEMS ASA under ledelse av styrets formann, Jan Chr. Opsahl. Møtet

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING I FOSEN TRAFIKKLAG ASA Ekstraordinær generalforsamling i Fosen Trafikklag ASA holdes tirsdag den 24. juni 2008 i selskapets lokaler på Pirterminalen, Trondheim.

Detaljer

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001

Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Vedlegg til innkalling til ordinær generalforsamling i TOMRA SYSTEMS ASA 19. april 2001 Punkt 5 A Fullmakt om rettede emisjoner Styret har de siste årene hatt en generell fullmakt til å utvide aksjekapitalen

Detaljer

Fusjon, omdanning og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 11-10 første ledd og 11-20, fsfin 11-20-1 flg. og ulovfestet gjennomskjæring)

Fusjon, omdanning og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 11-10 første ledd og 11-20, fsfin 11-20-1 flg. og ulovfestet gjennomskjæring) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 25 /13. Avgitt 13.11.2013. Fusjon, omdanning og ulovfestet gjennomskjæring (skatteloven 11-10 første ledd og 11-20, fsfin 11-20-1 flg. og ulovfestet

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013

OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013 OMORGANISERING AV FORETAK v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 7. mars 2013 Dagens tema Ulike former for omorganisering Omorganisering for å oppnå mer hensiktsmessig eierstruktur

Detaljer

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur

Notat. Arbeidsmarkedsbedrifter i Vestfold. 1 Innledning. 2 Etablering av holdingstruktur Statsautoriserte revisorer Ernst & Young AS Åslyveien 21, NO-3170 Sem Postboks 2427, NO-3104 Tønsberg Foretaksregisteret: NO 976 389 387 MVA Tlf: +47 33 35 05 00 Fax: +47 33 35 05 01 www.ey.no Medlemmer

Detaljer

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 Styrene i Nordic Seafarms AS og Nordic Halibut AS har den 23. april 2015 inngått en fusjonsplan, hvor Nordic Halibut AS som overdragende

Detaljer

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner

I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner Advokatfirmaet Thommessen AS v/ advokat Tore Mydske per e-mail: tmy@thommessen.no Deres ref: Vår ref: Dato: 12. juni 2012 I.M. Skaugen SE dispensasjon fra tilbudsplikt ved fusjoner 1 Innledning Det vises

Detaljer

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF)

REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE FORETAK (NUF) FINANSDEPARTEMENTET Postboks 8008 0030 OSLO Deres ref: Oslo fredag, 10. februar 2006 05/2019 FM pcb (e) postmottak@finans.dep.no Vår ref: CZ/Intern/26012006 REVISJONSPLIKT FOR NORSKREGISTRERTE UTENLANDSKE

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1)

Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Høringssvar Juni 2010 Medvirkning og medbestemmelse (NOU 2010:1) Slik det framkommer i kapittel 1 i utredningen, har utvalget bak NOU 2010:1 Medvirkning og medbestemmelse hatt som oppgave å beskrive utviklingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Hans Olav Hemnes til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Hans Olav Hemnes til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00580-A, (sak nr. 2007/1413), sivil sak, anke, Staten v/skatt Midt-Norge (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian Lund) mot Odd Habberstad

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling

Hovedavtalen. Avtaleverkets samarbeidsformer. Næringspolitisk avdeling Hovedavtalen Avtaleverkets samarbeidsformer Regler for forhandlinger og konfliktløsning mellom partene LO - NHO Forbund - Landsforening Klubb - Bedriftsledelse Organer for og bestemmelser om samarbeid

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter. Linda Hjelvik Amsrud Skatt ved eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Linda Hjelvik Amsrud Sentrale juridiske problemstillinger ved eierskifte og generasjonsskifte Nyheter: statsbudsjettet 2016 og forslag til skattereform

Detaljer

SELSKAPERS HANDEL MED EGNE AKSJER

SELSKAPERS HANDEL MED EGNE AKSJER Innhold FORORD................................... 5 1 INNLEDNING.................................. 15 1.1 Innledning................................... 15 1.2 Generell rettslig plassering av overdragelse

Detaljer

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste

Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Høringsuttalelse Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste Presisere vilkåret komme studentene til gode Ekspertgruppen mener at vilkåret som fastsetter at offentlige midler og egenbetaling skal

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet

Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet Finansdepartementet 18. januar 2010 Høringsnotat - om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet lovregulering av visse former for grenseoverskridende omorganisering og omdanning

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

Endringsprosesser på arbeidsplassen

Endringsprosesser på arbeidsplassen Endringsprosesser på arbeidsplassen 17. september 2009 Rådgiver, Stig Morten Frøiland Personal og organisasjonsavdelingen Sammendragslysbilde 1. Endringsprosesser på arbeidsplassen 2. Hva er omstilling

Detaljer

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no)

Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Skattlegging av aksjeselskap og aksjonærer H13 (JUS5980) Professor Frederik Zimmer (frederik.zimmer@jus.uio.no) Forord: Det er nokså få timer til disposisjon. Ordinære forelesninger har da lite for seg.

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m.

Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo. 14. mai 1999. Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0103 Oslo 14. mai 1999 Høring NOU 1999:3 Organisering av børsvirksomhet m.m. Generelt Norges Fondsmeglerforbund er stort sett enig i lovutvalgets

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak

A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak A1999-16 03.12.99 Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB - etablering av fellesforetak Sammendrag: Wilh. Wilhelmsen ASA og Walleniusrederierna AB har inngått en avtale om å slå sammen deler av

Detaljer

Velkommen. Introduksjonskurs - Firmaetablering. Drømmen om eget firma? Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS

Velkommen. Introduksjonskurs - Firmaetablering. Drømmen om eget firma? Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS Velkommen Drømmen om eget firma? Introduksjonskurs - Firmaetablering Einar Vaardal-Lunde / Vaardal-Lunde AS Hva vil vi oppnå med introduksjonskurset Ønsker å gi svar på følgende: Hva bør man ha fokus på

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE

AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE AKSJEEIERE I HURTIGRUTEN GROUP ASA OPPLYSNINGER TIL UTFYLLING AV BEHOLDNINGSOPPGAVE TIL LIGNINGSMYNDIGHETENE I forbindelse med innføring av nye skatteregler for beskatning av aksjegevinst og aksjeutbytte,

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087

Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087 Skatteetaten Aksjonærregisteroppgaven 2006 Skal fylles ut av alle norske aksje- og allmennaksjeselskap, samt sparebanker. Se rettledning RF-1087 Selskapets organisasjonsnummer 987987987 Selskapets adresse

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom

Prop. 66 L. (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom Prop. 66 L (2011 2012) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i bustadbyggjelagslova (fusjon mellom boligbyggelag og heleide datteraksjeselskaper) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal Boligselskap AS - Vurdering av muligheter for bruk av selskapet til utvikling av Verdal kommunes eiendomsmasse Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no

Detaljer

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen

NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE. Professor Terje Hansen NORGE ETTER SKATTEREFORMEN ET SKATTEPARADIS FOR DE SUPERRIKE av Professor Terje Hansen Foredrag på jubileumsseminar i anledning Knut Boyes 70-årsdag Bergen, 9. februar 2007 TH 2. 2. 2007 Side 1 DE SUPERRIKE

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Generasjonsskifte / eierskifte

Generasjonsskifte / eierskifte Generasjonsskifte / eierskifte Karl Otto Eidem, DNB Private Banking Agenda 1. Kort om formålet bak seminaret 2. Status i bedriften 3. Generasjonsskifte 4. Skattemessige forhold 5. Eierskifte Bakteppe 1

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende

NORSK utgave. EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.25/ 154 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.6.1996 NORSK utgave De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon av arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning

Detaljer

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA

Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Hjelp til selvangivelsen for 2009 informasjon til aksjonærer i Aker ASA Aker ASA har fått henvendelser fra våre aksjonærer med spørsmål i forbindelse med selvangivelsen for 2009. Informasjonen nedenfor

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet mv.

Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet mv. .gnsdepartementet Arkivnr. 0 2. C)(4G1-3c, Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 1. juni 2010 Høring utkast til regler om skattemessig behandling av omorganisering og omdanning av virksomhet

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SKATTEMESSIG BEHANDLING AV OMORGANISERING OG OMDANNING AV VIRKSOMHET

HØRINGSUTTALELSE - SKATTEMESSIG BEHANDLING AV OMORGANISERING OG OMDANNING AV VIRKSOMHET Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Postboks 748 Sentrum N-0106 Oslo Telefon: 02316 (+47 95260000) Telefaks: (+47) 23 16 03 00 Org.

Detaljer

Forenkling med komplikasjoner

Forenkling med komplikasjoner Forenkling med komplikasjoner Fra og med regnskapsåret 2011 ble reglene om revisjonsplikt endret og en god del aksjeselskaper er etter dette ikke pliktige til å la årsregnskapet bli revidert. Endringen

Detaljer