Evt. forfall meldes på telefon , eller til

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00631 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes på telefon , eller til Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Utdeling av kulturprisen 2012 til Grethe Ulvund Løvgaard og Trine Svarva i forkant av kommunestyremøte. Alle må møte kl Kaffe og kake sammen med prisvinnerne fra kl Prisen deles ut ved møtets start kl Orientering: 1. Fusjon Nes Prestegjeld Sparebank og Hol Sparebank v/banksjef Glesne 2. Informasjon om komite for utvikling av Nes kommunes strategi for HLT forhold 3. Informasjon om «preliminært årsregnskap 2012» SAKSKART Side Saker til behandling 7/13 13/ Protokoll for kommunestyremøte /13 13/ /13 13/ Godkjenning av protokoll - kommunestyremøte Protokollarbeidet i Nes kommune - midlertidig rutineforslag /13 13/ E-handel 7 11/13 12/ Gjennomføre/utarbeide plan for "Organisasjonsanalyse" 9 12/13 12/ Omregulering Påverudlia 11 13/13 13/ Hallingdal Renovasjon IKS - endring av selskapsavtalens

2 14/13 12/ Tilbud om å kjøpe kommunenes aksjer i Buskerud Kollektivtrafikk AS 18 15/13 13/ Inhabilitet for kontrollutvalgets leder Eli J. Tilghman /13 13/ /13 13/ Utnevne komite for utarbeidelse av ny "Politisk organisering og reglement for Nes kommune" inklusiv innstillingsinstituttet og rutine for protokollføring i kommunens organer "Arrangement av informasjonsmøte for kommunens næringsliv" /13 13/ Lovlighetskontroll av kommunestyresaker 25 Referatsaker 4/13 12/ Møtebok Regionrådet /13 12/ , Påverudlia - Buskerud fylkeskommunes vurdering av endring av planen mottatt 6. mars Nesbyen, Tor Magnussen leder 2

3 Saker til behandling 7/13 Protokoll for kommunestyremøte Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 033 Saksbehandler: Oddveig Meaas Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Dokument i saka: Protokoll underskrevet Saksopplysninger: Protokoll godkjent av Ordfører som hastesak begrunnet i nødvendig grunnlag for utstedelse av eiendomsskatt for Nes kommune. 3

4 8/13 Godkjenning av protokoll - kommunestyremøte Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 033 Saksbehandler: Oddveig Meaas Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret 4

5 9/13 Protokollarbeidet i Nes kommune - midlertidig rutineforslag Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 047 Saksbehandler: Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Flytskjema Rutine for Protokollføring fra møter i organer i Nes kommune! Dokument i saka: Viser til tidligere vedtak om protokollering kommunestyresak 94/12. Saksopplysninger: Ordfører fremmer følgende sak til behandling i kommunestyret: Opprettelse, godkjennelse og offentliggjøring av protokoller fra møter i organer (Kommunestyret, formannskap, OSKutvalg, Helse& Omsorg utvalg, kommuneplanutvalg, teknisk utvalg) i Nes kommune har ikke vært gjennomført slik det bør for å få protokoller ført og godkjent på en god måte! I denne sak legges det derfor frem et forslag til foreløpig rutine for føring og godkjenning av møteprotokoller! Protokoller skal føres og godkjennes innen aktuelt møte i alle organer avsluttes / heves! Rutinen forutsetter at referent kommer til møtet med en protokollmaster hvor aktuelle forhold i fra saksutredningen er overført til protokollmaster! Protokollen kan dermed kun suppleres med: # Vektige saksforhold. # Protolltilførsler. # Forslag. # Avstemming. Hver saks protokoll gjennomgås og godkjennes før man går til neste sak! Komplett protokoll godkjennes etter siste sak og undertegnes av to tilstedeværende politiske gruppeleder. Det fremsatte forslag forutsettes å være midlertidig inntil forslag fra gruppe for gjennomgang og utvikling av nytt «Politisk organisering og reglement for Nes kommune» inkl. innstillingsinstitutt er vedtatt! 5

6 Innstilling: Fremlagt forslag til midlertidig rutine for protokollføring og godkjenning vedtas. Rådmann sørger for at det i alle organer er referenter som kan følge den vedtatte rutine! Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling fra rådmann. 6

7 10/13 E-handel Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 601 Saksbehandler: Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saka: Kommunestyret sak 93/12 Saksopplysninger: Nes kommunestyre gjorde i sak 93/12 følgende vedtak: Nes kommune innarbeider ehandel i budsjett 2013 og inngår avtale om å kjøpe ehandelsplattform i desember Med bakgrunn i foreliggende vedtak har Nes kommune inngått avtaler som medfører økonomiske forpliktelser med IBX Norge As, Visma Enterprice, difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Capgemini. De inngåtte avtaler har også som forutsetning at de andre Hallingdalskommunene innfører ehandel i Nes kommune er pålagt ved Lov om offentlige anskaffelser av med ikrafttredelse og Forskrift om offentlig anskaffelser av 4. juli 2006 nr. 402 å foreta innkjøp til det offentlige etter kriterier beskrevet i forskriften. Økonomiske konsekvenser: Det å ikke gjennomføre inngåtte avtaler medfører økonomiske forpliktelser. Det er som tidligere nevnt inngått avtaler med IBX Norge As, Visma Enterprice, difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Capgemini. Vurdering: Formålet med lov om offentlige anskaffelser 1 er: Bidra til økt verdiskapning Sikre effektiv ressursbruk Forretningsmessighet og likebehandling Med gode rutiner i forbindelse med anskaffelser, som også er en del av EØS-avtalen, reduseres også faren for korrupsjon. 7

8 Gunstigere avtaler, mer effektive prosesser og bedre kontroll over forbruket er hensikten med å investere i en helhetlig elektronisk innkjøpsprosess. Ehandelsprosjektet PEPPOL ( PAN-EUROPEAN PUBLIC PRODUCEMENT ONLINE) vil få mye å si for europeisk ehandel. Det har blitt ledet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). EU har i forslag til sitt nytt europeiske innkjøpsregelverk lagt opp til at det skal bli obligatorisk å gjennomføre deler av offentlige anskaffelsesprosesser elektronisk i løpet av Nes kommune er har i dag avtaler gjennom BTV Innkjøp som dekker de fleste områder det er behov for å ha avtaler på. I fremtiden må en regne med at økende netthandel i prinsippet vil gjelde alle varer og tjenester hvor elektronisk handel oppfattes som mer bekvemt. Elektronisk handel vil gi kommunen større innflytelse. Det må leverandørene av varer og tjenester, og de som lager datasystemer, ta hensyn til i større grad fremover. Kundene (les kommunene) vet hva de vil ha, og da gjelder det for leverandørene å gi dem det. Det er tre viktige årsaker til at kommunen er tjent med å innføre en helhetlig elektronisk innkjøpsprosess: Å få økonomisk oversikt over innkjøpene Å spare tid Å redusere kostnader Nes kommune er den første kommunen i Hallingdalsregionen som har inngått avtale om å kjøpe ehandelsplattform. Dette betyr at foruten å redusere kostnader, spare tid og få økonomisk oversikt over innkjøpene, så ønsker Hallingdalskommunene at næringsdrivende i Hallingdal tilrettelegger for at de kan være med i de anbudskonkurranser som må komme. Dette vil medføre at når de andre Hallingdalskommunene kommer inn i prosjektet vil næringslivet i Hallingdal allerede være blant de leverandører det kan handles fra. På denne måten vil markedet for næringslivet i Hallingdal være vesentlig større enn det er i dag. Det er imidlertid viktig å påpeke at næringsdrivende i Hallingdal må være konkurransedyktige på pris og levering. Større omsetning vil i mange sammenhenger gi et bedre driftsresultat selv om avansen er noe redusert. Nes kommune vil i forbindelse med innføring av ehandelsplattform avholde et informasjonsmøte for Næringsdrivende i Nes kommune og være behjelpelig med å få på plass de løsninger som er nødvendig for at dette både skal bli en god sak for Nes kommune og de næringsdrivende i kommunen. Her kan blant annet nevnes å legge de varer som har vunnet anbudskonkurranse inn i den varekatalogen som kommunene i Hallingdal kan handle fra. Rådmannens innstilling: Nes kommunestyres vedtak i sak 93/12 gjennomføres som planlagt Saken blir behandlet i formannskapet samme dag og innstillingen fra formannskapet legges fram i møtet i kommunestyret. 8

9 11/13 Gjennomføre/utarbeide plan for "Organisasjonsanalyse" Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 030 Saksbehandler: Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Dokument i saka: Forslag fra Høyre til formannskapet av Formannskapet, sak 84/12 Mail fra ordfører av om at saken skal settes på saklisten til kommunestyret 14,03.13 Saksopplysninger: Nes Høyre foreslo i brev til Nes kommune av at det ble «gjennomført en organisasjonsanalyse av administrasjonen i Nes kommune». Formannskapet behandlet i møte saken «Gjennomføring av organisasjonsanalyse av administrasjonen i Nes kommune. Det ble fattet følgende vedtak: Formannskapet ber Rådmann om å legge fram en strategi for videre behandling av organisasjonsanalysen osv. Forslaget til framdriftsplan sendes formannskapet på e-post senest mandag 10.desember. Forslaget ble sendt formannskapet og inneholdt følgende punkt: - Informasjon om administrasjonens organisering. Dette skulle gjennomføres i møtet i formannskapet i februar - Virksomhetsplanene presenteres i utvalgene i februar og i formannskapet i mars - Gjennomføring av medarbeiderundersøkelsene, evt brukerundersøkelser. Dette tiltaket ble planlagt gjennomført i perioden mars/april - Presentasjon av resultatene av undersøkelsen. Innarbeiding av planlagte tiltak i budsjettprosessen. Dette ble planlagt til mai. I møte i formannskapet ble informasjon om administrasjonens organisering lagt fram. I mail av setter ordfører opp saken på saklisten til kommunestyret Administrasjonen har ikke fått noe mer informasjon om hvorfor saken settes opp. 9

10 Vurdering: Rådmannen ser det som nærliggende at kommunestyret vil ha nytte av den samme informasjonen som formannskapet får i denne prosessen. Rådmann har derfor rådet ordfører til at den ikke legges som en «sak», men som en «orientering». Orienteringen ville da inneholde den samme informasjonen som formannskapet fikk i februar Dette må kommunestyret selv ta stilling til. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling 10

11 12/13 Omregulering Påverudlia Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Saksbehandler: Grete Thoen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 2 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Foreløpig kostnadsoverslag fra Rambøll AS Gjeldende reguleringsplan for Påverudlia Dokument i saka: Ingen Saksopplysninger: I sak 39/12 vedtok kommunestyret bl.a. at «Kommunestyret ber om at det utredes uttak av overskuddsmasse for tilrettelegging av næringsområde.» I saksutredningen er det gjort oppmerksom på at «Det vil medføre en endring av reguleringsplanen og utarbeiding av en konsekvensutredning. Endring av reguleringsplanen bør fortrinnsvis gjøres av utbygger, alternativt av kommunen i samarbeid med ekstern konsulent.» I denne forbindelse var det en orientering i formannskapet om hvilke kostnader og utfordringer som er forbundet med en slik utredning. Forhold til overordna plan: Påverudlia er avsatt til område for industri i kommunedelplan sentrum. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området som legger opp til massebalanse innenfor reguleringsområdet. Miljøkonsekvenser: En endring av reguleringsplanen vil i første omgang få konsekvenser mht. støv og støy. En vurdering av de miljømessige konsekvensene vil måtte utredes i forbindelse med en eventuell endring av reguleringsplanen. Økonomiske konsekvenser: Masseuttak utover det som det gis anledning til i reguleringsbestemmelsene, må behandles som en endring av reguleringsplanen. En endring av reguleringsplanen vil koste minst kr i følge et foreløpig kostnadsoverslag fra konsulentfirma Rambøll AS. 11

12 Vurdering: I forbindelse med sak 39/12, behandlet av kommunestyret, er det gjort noen vurdering rundt masseuttak. I møte i formannskapet ble begrepene massebalanse, masseoverskudd og masseuttak diskutert. Etter interne diskusjoner og noe kontakt med konsulentfirmaet Rambøll AS, som har vært inne i prosjektet tidligere, vil en endring av reguleringsplanen til å tillate uttak av overskuddsmasser, i det minste kreve en risiko- og sårbarhets (ROS) analyse som inkluderer en støyanalyse. En endring av reguleringsplanen vil også kreve nye mengdeberegninger og profiltegninger. Som nevnt i saksutredningen i sak 39/12 bør en endring av reguleringsplanen fortrinnsvis gjøres av utbygger. Kommunen har ingen forutsetning for å si noe om hvor mye masser som eventuelt må tas ut for å kunne tilføre prosjektet tilstrekkelig økonomi. Per dato har kommunen lagt til rette med å lage en reguleringsplan. Det er 5 private grunneiere i området og det naturlige vil være at disse i samarbeid med en utbygger gjør vurderinger av størrelsen på masseuttak/masseoverskudd opp mot økonomi og andre faktorer. Dersom kommunen skulle ta det hele og fulle ansvaret for en endring av reguleringsplanen vil det være ytterst viktig å på forhånd få avklart hvilke aktører (entreprenører og etablerere) som er interessert i å være med å utvikle området, samt forutsetninger som vil måtte ligge til grunn. Dersom en ikke gjør dette forarbeidet, så har en ingen forutsetninger for å endre reguleringsplanen til noe framtidige aktører vil kunne betrakte som akseptabelt. Det anbefales derfor at aktuelle aktører inngår en intensjons- eller utbyggingsavtale. Teknisk enhet har ikke tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre ROS-analyse, mengdeberegninger og profiltegninger. Enheten har heller ikke ressurser/kapasitet til å gjennomføre endring av reguleringsplanen. Arealplanleggerne på enheten har allerede mer oppgaver enn de klarer å ta unna med revisjon av kommuneplan og kommunedelplan, kartlegging av tomter i LNF-områder og pt. totalt 16 private reguleringsplaner. Det gjøres også oppmerksom på at det finnes vedtak på utarbeidelse av strategisk næringsplan og områdeplan for gamle Bøgasetveien, samt reguleringsplaner for Trytetjern, kvartal L og deler av kvartal A som ikke er påbegynt. Rådmannens innstilling: En endring av reguleringsplanen for Påverudlia forventes å koste minst kr dersom kommunen skal gjøre endringen med hjelp av ekstern konsulent. Forutsetningene som skal ligge til grunn for en endring av reguleringsplanen synes ikke å være tilstrekkelig avklart. Endring av reguleringsplanen for Påverudlia utsettes til forutsetningen er tydelig avklart mellom aktuelle aktører, gjennom en utbyggings- eller intensjonsavtale.. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 7/13 Behandling Ordfører påpeker at saksbetegnelsen ikke er riktig. Saken dreier seg ikke om «Omregulering av Påverudlia», men «Endring av reguleringsbestemmelser for Påverudlia». 12

13 Forslag fra Tor Magnussen (H): Pkt.2.2 Massebalanse i reguleringsbestemmelsene endres til: Pkt. 2.2 Massebehandling. Innenfor områdene N1 og N2 kan det tas ut masse ved sprengning og utfylling i den utstrekning det er hensiktsmessig for å tilrettelegge arealene for etablering av næringsvirksomhet. Massene nyttes også til etablering av vei (V3). Administrasjonen undersøker de juridiske forholdene rundt endringene av bestemmelsene før behandling i kommunestyret. Det foretas ingen aktiviteter (ROS analyse / konsekvensanalyse) ut over bestemmelsene i første avsnitt før det foreligger en konkret interessent for etablering i angjeldende område! Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak Pkt.2.2 Massebalanse i reguleringsbestemmelsene endres til: Pkt. 2.2 Massebehandling. Innenfor områdene N1 og N2 kan det tas ut masse ved sprengning og utfylling i den utstrekning det er hensiktsmessig for å tilrettelegge arealene for etablering av næringsvirksomhet. Massene nyttes også til etablering av vei (V3). Administrasjonen undersøker de juridiske forholdene rundt endringene av bestemmelsene før behandling i kommunestyret. Det foretas ingen aktiviteter (ROS analyse / konsekvensanalyse) ut over bestemmelsene i første avsnitt før det foreligger en konkret interessent for etablering i angjeldende område! Vurdering fra Buskerud fylkeskommunes - Se referatsak 5/13 på denne møteinnkallingen. 13

14 13/13 Hallingdal Renovasjon IKS - endring av selskapsavtalens 17 Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: 026 Saksbehandler: Else Horge Asplin Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 2 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Hallingdal Renovasjon IKS av Dokument i saka: Brev fra Hallingdal Renovasjon IKS av Forslag til ny selskapsavtale hvor endringer er marker med gul farge. E-post fra Kommunerevisor til Hallingdal Renovasjon av Saksopplysninger: Gjeldene selskapsavtale for Hallingdal Renovasjon IKS ble sist vedtatt av eierkommunene våren I avtalens 17 som omhandler Låneopptak, garantiansvar og aksjeutviding heter det: Selskapet gis ei total låneramme på kr. 80 millionar. I forhold til langsiktig gjeld skal: kvart låneopptak vedtakas av Representantskapet, lånet kan berre brukast til investeringar i bygningar, anlegg og varige driftsmiddel til eige bruk i Hallingdal Renovasjon IKS sin ordinære aktivitet, det skal kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. I tillegg kan selskapet ta opp lån for å konvertere eldre gjeld i ny gjeld med betre rente- og avdragsvilkår. Låneopptaket skal skje i norske kredittinstitusjonar. Låneopptak skal godkjennes av Fylkesmannen i Buskerud. Selskapet kan ikkje stille garanti eller pantsette sine eigedelar som garanti for andre sin økonomiske skyldnad. Selskapet kan ikkje sjølv låne ut pengar». ************************************ Endringer av låneramme i selskapsavtalen skal etter 25 i selskapsavtalen godkjennes av alle deltakerne i selskapet. 14

15 Styret og Representantskapet i Hallingdal Renovasjon IKS har i møte 20. november og 27. november 2012 foreslått endringer i selskapsavtalens 17 Låneopptak, garantiansvar og aksjeutviding. Selskapet foreslår å øke lånerammen fra kr 80 mill til kr 90 mill. Lånerammen tilsier hva selskapet kan ha i total langsiktig gjeld før selskapet må ha godkjenning fra eierkommunene, og ikke en låneramme på hvert enkelt låneopptak. Selskapet har pr en langsiktig gjeld på kr 55 mill, og vil ved utgangen av 2012 ha en langsiktig gjeld på kr. 79,8 mill. Kommunestyrene i de enkelte eierkommunene må gjøre likelydende vedtak. Økonomiske konsekvenser: Endringer i selskapsavtalens 17 om at representantskapet i selskapet kan ta opp lån til kapitalformål innenfor en øvre total låneramme på NOK 90 mill. vil medføre at Nes kommune vil stå ansvarlig for et lånebeløp på inntil kr ,- uten at det enkelte låneopptak og formål er behandlet i kommunestyret. I gjeldende selskapsavtale er dette begrenset til kr ,-. Vurdering: HR driver hovedsakelig innenfor selvkostområdet. Jfr selskapsavtalens 4 om formål. En virksomhet som driver etter selvkost kan bare fakturere kundene for påløpte kostnader, og for anleggsmidler tilsvarer det årets avskrivninger. Dette medfører at HR som hovedregel må 100% lånefinansiere alle anleggsmidler, da de først får likvider til å finansiere utgiften med (betale avdrag på lån) i takt med avskrivningene. Selskapet har pr en bokført langsiktig forpliktelse på etterdrift av anlegget på kr Dette er ikke gjeld til kredittinstitusjoner, men til fremtidige kostnader i selskapet, og tas ikke med som gjeld i tabellen nedenfor. Sum anleggsmidler og langsiktig gjeld i HR (forel) Sum anleggsmidler kr 62,2 mill kr 85,2 mill kr 93,5 mill Sum langsiktig gjeld kr 20,2 mill kr 55,0 mill kr 79,8 mill Økning i anleggsmidler og langsiktig gjeld i denne perioden skyldes hovedsakelig rehabilitering av fjernvarmenettet og forbrenningsanlegget, nytt fjernvarmenett ifm utviding av næringsparken og ny ovnslinje for returtre (Weiss), samt lastebiler til transportavdeling. Selskapets rehabilitering/ ombygging av avfallsforbrenningsanlegget har blitt dyrere enn estimatet gitt i forprosjektet og som var grunnlag for tidligere økning i lånerammen. Kostnadene ved nybygging av ovnslinje for returtre og rehabilitering/ ombygging av avfallsforbrenningsanlegget har blitt kr. 9,25 mill høyere enn budsjettert. 15

16 Selskapet har under lånerammen på gjeldende selskapsavtale (80 mill) tatt opp nesten halvparten (kr. 4,5 mill) av dette, men resten (kr mill) kan ikke lånefinansieres før lånerammen er økt. Det er foreslått å øke lånerammen til kr. 90 mill som er cirka kr. 5 mill over det faktiske lånebehovet per utgangen av Styret og Representantskapet i selskapet mener lånerammen må ligge noe høyere for å ha mulighet til å dekke ukjente behov og for at selskapet skal unngå å være styrt av gjenstående restgjeld ved lånefinansiering av tiltak vedtatt i budsjettet for gjeldende budsjettår. For at selskapet skal kunne drive en rasjonell og effektiv aktivitet innenfor sitt virksomhetsområde, må selskapet ha handlingsrom til å foreta nødvendige låneopptak til sin ordinære virksomhet. Eierkommunene velger selv hvem som skal sitte i selskapets representantskap. Kommunestyret må legge til grunn representantskapet til enhver tid påser at selskapet bare tar opp langsiktig gjeld i samsvar med selskapsavtalens 17. Styret har reist spørsmål om selskapets maksimale lånegjeld er å forstå som all gjeld selskapet hefter for (inkludert kassakreditt). Dersom total låneramme også skal inkludere kassakreditten ber styret om en total låneramme på kr. 100 mill. kr. Til punktet om kassakreditt har revisor uttalt: (Jf e-post datert ) «Vanlig kortsiktig kassakreditt, som går litt i pluss og minus gjennom året, vil ikke bli vurdert ifht lånerammen jf selskapsavtalen. HR IKS hadde pr netto positiv bankbeholdning på kr 4,1 mill. Pr er kassakreditten reelt på kr 2,4 mill. Hvis denne går tilbake til null i løpet av kalenderåret, så er ikke dette et problem ifht lånerammen. Kassakreditt som får preg av langsiktighet, dvs ut over ett kalenderår, mener vi at vil bli ansett som del av lånerammen. Da bærer det i realiteten preg av å være et langsiktig lån. Tilsvarende hvis leverandørkreditt øker, f.eks ifbm med kjøp av nye anleggsmidler og det inngås betalingsutsettelse, da må en slik betalingsutsettelse som går ut over ett kalenderår bli ansett som langsiktig låneopptak og del av lånerammen. Derfor - vil vi mene kassakreditt som opprettholdes over tid blir en del av lånerammen. Reell kortsiktig kassakreditt for å ta et kortsiktig likviditetsbehov bør ikke være et problem.» Uttalelsen fra revisjon om kassakreditt er forelagt representantskapet i møte ved behandling av sak 16/2012. Representantskapet har i sitt vedtak anbefalt at den totale låneramme blir økt til kr. 90 mill. I vedtaket bør det derfor tas inn et punkt om at benyttet kassakreditt som har preg av langsiktighet skal omfattes av den totale låneramme. Rådmannens innstilling: første setning endres til: Selskapet gis en total låneramme på kr 90 millioner. Resten av 17 er uendret. 16

17 2. Benyttet kassakreditt, likviditetslån og kreditt hos leverandører som har preg av langsiktighet, dvs. ut over ett kalenderår vil omfattes av den totale låneramme som framgår i selskapsavtalens 17. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 8/13 Behandling Endre Storhaug (H) var inhabil og Kristian Noreng (H) møtte i hans sted. Forslag fra Tor Magnussen (H): Rådmannens innstilling med følgende tillegg: 3. Nes kommune ser med bekymring på økonomi og drift for Hallingdal Renovasjon IKS. Nes kommune anser det som nødvendig at det gjennomføres en gjennomgripende analyse av organisasjon, drift og økonomisk fremtid for selskapet. Selskapet bør i den forbindelse foreta en gjennomgang av sine engasjement utenfor primærfunksjonen, som er å drive med søppelhåndtering og forbrenning! 4. Nes kommune etterlyser den påfølgende behandling som skulle gjennomføres i forbindelse med par. 4 og problemet med Næringsavfall og selvkostprinsippet! Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak første setning endres til: Selskapet gis en total låneramme på kr 90 millioner. Resten av 17 er uendret. 2. Benyttet kassakreditt, likviditetslån og kreditt hos leverandører som har preg av langsiktighet, dvs ut over ett kalenderår vil omfattes av den totale låneramme som framgår i selskapsavtalens Nes kommune ser med bekymring på økonomi og drift for Hallingdal Renovasjon IKS. Nes kommune anser det som nødvendig at det gjennomføres en gjennomgripende analyse av organisasjon, drift og økonomisk fremtid for selskapet. Selskapet bør i den forbindelse foreta en gjennomgang av sine engasjement utenfor primærfunksjonen, som er å drive med søppelhåndtering og forbrenning! 3. Nes kommune ser med bekymring på økonomi og drift for Hallingdal Renovasjon IKS. Nes kommune anser det som nødvendig at det gjennomføres en gjennomgripende analyse av organisasjon, drift og økonomisk fremtid for selskapet. Selskapet bør i den forbindelse foreta en gjennomgang av sine engasjement utenfor primærfunksjonen, som er å drive med søppelhåndtering og forbrenning! 4. Nes kommune etterlyser den påfølgende behandling som skulle gjennomføres i forbindelse med par. 4 og problemet med Næringsavfall og selvkostprinsippet! 17

18 14/13 Tilbud om å kjøpe kommunenes aksjer i Buskerud Kollektivtrafikk AS Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 026 Saksbehandler: Oddveig Meaas Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /13 2 Kommunestyret /13 Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter Dokument i saka: Stiftelsesdokument, vedtekter og aksjonæravtale. Saksopplysninger: Buskerud Kollektivtrafikk AS ble stiftet den kommuner gikk, sammen med fylkeskommunen, inn med aksjer i selskapet. Selskapets stiftelsesdokument, vedtekter og aksjonæravtalen følger som vedlegg til saken. Aksjefordelingen er slik: Ant aksjer Eierandel Kongsberg kommune ,68 % Ringerike kommune ,56 % Hole kommune ,10 % Flå kommune ,19 % Nes kommune ,67 % Gol kommune ,87 % Ål kommune ,91 % Hol kommune ,87 % Sigdal kommune ,69 % Krødsherad kommune ,41 % Modum kommune ,48 % Øvre Eiker kommune ,15 % Nedre Eiker kommune ,31 % Røyken kommune ,56 % Hurum kommune ,76 % Rollag kommune ,28 % Flesberg kommune ,49 % 18

19 Hemsedal kommune ,38 % Sum kommuner ,35 % Fylkeskommunen eier øvrige aksjer d.v.s aksjer og 67,65 % av aksjene. Hver aksje hadde en åpningsverdi på 1 kr og selskapets aksjekapital var således fra starten 5 mill kr. Selskapets hovedansvar er knyttet til innkjøp og utvikling av kollektivtransport og skoleskyss. I 2012 forvaltet selskapet ca 265 mill kr for fylkeskommunen til disse formålene samt ca 15mill til TT-tjenesten. Selskapet har også ansvar for grunnskoleskyssen i kommunene. Hovedbegrunnelsen for å etablere selskapet med slik eierskap, er knyttet til at både kommuner og fylkeskommuner rår over virkemidler som er/kan være av stor betydning for kollektivtransporten og skoleskyssens utvikling. Samtidig var det viktig for kommunene å kunne påvirke til satsing på kollektivtransport og behovsdekkende skoleskyss i egen kommune gjennom eierskapet i selskapet. Evaluering av selskapet. Buskerud fylkeskommune har etter to års drift fått evaluert selskapet. Analyse og Strategi AS har utført evalueringen og konsulentens konklusjoner var bl.a. følgende: Konsulenten anbefalte: - Fylkeskommunen bør eie alle aksjene. Dersom politikerne ønsker sterkere styring med selskapet enn hva som er vanlig i aksjeselskap, bør andre selskapsmodeller vurderes. Alternativene er Fylkeskommunalt foretak eller adm. enhet i fylkeskommunen slik man har i de fleste fylkene. - Det bør settes i gang arbeid for å velge nytt styre. Styret bør bestå av personer som har tilstrekkelig fagkompetanse til å rettlede og styre et kollektivselskap. - Det bør etableres kollektivforum der kommunene inviteres sammen med fylkeskommunen til samarbeid med BK. (Som erstatning for eierskap og eiermøter.) - Kommunikasjonen mellom styret og eierne må styrkes. Hele rapporten kan leses her: Fylkestingets behandling av evalueringsrapporten. Fylkestinget behandlet rapporten den i sak 85/2012 og vedtok: 1. Evalueringsrapport om Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) av fra Analyse og Strategi AS tas til orientering. 2. Rapporten legges fram for alle eierne av selskapet.fylkeskommunen innkaller til eiermøte for å drøfte evalueringen og videre prosess. Rapporten er et godt utgangspunkt for å drøfte hvordan kollektivtrafikken i Buskerud bør organiseres og spesielt hvordan et framtidig Buskerud Kollektivtrafikk AS bør eies og organiseres. 3. Fylkestinget anbefaler å endre eierstruktur i selskapet snarest mulig til et fylkeskommunalt eiet aksjeselskap. Kommunene inviteres til å være med i et kollektivråd eller brukerråd. Det innebærer videre nødvendige vedtektsendringer og valg av nytt styre i henhold til anbefalingene i evalueringsrapporten. Eiermøte: 19

20 På denne bakgrunn ble det invitert til eiermøte den Det var forholdsvis få eiere som var representert på møtet, men det ble gjort avtale om at fylkeskommunen følger opp med å tilby kommune å kjøpe deres aksjer slik at selskapet kan bli 100 % eiet av fylkeskommunen. Dette er i tråd med konsulentens anbefaling. Tilbud om kjøp av aksjer Buskerud fylkeskommune har i brev av tilbudt oppkjøp av kommunenes aksjer til opprinnelig verdi/kurs, kr 1,- pr aksje. Det er en forutsetning at alle de kommunale eierne fatter vedtak om salg av aksjene Økonomiske konsekvenser: Nes kommune har aksjer i selskapet som kan selges for kr 1,- per aksje. Det er vanskelig å si om salget av eierandelen kan ha innvirkning på pris på skoleskyss. Vurdering: I utgangspunktet er det betenkelig å selge eierandel i det selskapet som organiserer skoleskyssen for kommunen. Som eier kan man ha innflytelse på blant annet kostander ved skoleskyss. I og med at Nes kommune sin eierandel er på kun 0,67 % er muligheten til påvirkning liten, og kan sannsynligvis erstattes med deltagelse i bruker/kollektivforum. Rådmannens innstilling: Nes kommune selger sin eierandel i Buskerud kollektivtrafikk av til Buskerud fylkeskommune for kr 1,- per aksje. Vedtaket forutsetter at alle eierkommuner fatter vedtak om å selge sine aksjer til Buskerud fylkeskommune for kr 1,- per aksje. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 9/13 Behandling Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Nes kommune selger sin eierandel i Buskerud kollektivtrafikk av til Buskerud fylkeskommune for kr 1,- per aksje. Vedtaket forutsetter at alle eierkommuner fatter vedtak om å selge sine aksjer til Buskerud fylkeskommune for kr 1,- per aksje. 20