U T A R B E I D E T A V G R Y F R E L L U M S T A D S T R Ø M S Ø - G R Ø N L A N D MØTER L Y S P L A N

Transkript

1 MØTER L Y S P L A N S T R Ø M S Ø - G R Ø N L A N D U T A R B E I D E T A V G R Y F R E L L U M S T A D

2 LYSPLAN DRAMMEN 2

3 I N N H O L D HVA ER LYS? 5 ANALYSE 7 Avgrensning 8 Funksjoner 9 Soner 12 Byrom og landemerker 13 Torg 14 Plasser 14 Signalbygg 15 Monumenter 15 Konsept 17 Møter 19 OVERORDNEDE TILTAK 21 Fargetemperatur 22 Belysningsstyrke og lyshet (lux og luminans) 23 Mastedesign 24 Prinsippsnitt av gang- og gatebelysning 25 Strømsø 25 Grønland 26 Detaljløsninger 27 Strømsø Torg 28 Fasader 28 Statuer/skulpturer 28 Busstraseen 28 Gangsoner 29 Mastetyper 29 Bybrua 31 Elvepromenaden 32 Underganger 34 Blågangen 34 Strømsø gågater 35 Skilt 35 Mastedesign 35 VEDLEGG 37 Lystekniske begrep 38 Fargetemperatur 38 Lux 38 Luminans 38 Fargegjengivelse 39 Lysytelse 39 Lysutbytte 39 Kilder 39 Lystekniske beregninger 40

4 LYSPLAN DRAMMEN 4

5 HVA ER LYS? Vi trenger lys for å se. Men lys er så mye mer enn det. Man kan gjennom forskjellig lysetting endre uttrykk og stemning til et område fra ubehagelig og skummelt til innbydende og trygt. I storbyer i dag trenger man helhetlige planer for belysningen. Ikke bare for det rent funksjonelle lyset som gjør oss i stand til å bevege oss utendørs, finne fram dit vi skal, men også for å gi en by, et område en identitet. Lyset kan også bidra til å øke trivselen og trygghetsfølelsen for de som bruker byen på kvelds- og natterstid. Lys kan også understreke forståelsen av omgivelsene våre. Gjennom god og riktig belysning kan underlette orienteringsevnen vår når vi skal bevege oss rundt i byrommene. 5

6 6

7 ANALYSE

8 Avgrensning Området som det skal prosjekteres lysplan for er avgrenset til området mellom Kreftingsgate (Ringveien) og Drammenselva. Utstrekningen vest/øst går fra Sundhauggata til og med Strømsø Torg. I tillegg til området skal også Bybrua taes med i lysplanen. Det er likevel vurdert ny belysning i deler av Strømsø som ligger utenfor dette området da disse delene av byen henger så tett sammen. Det at det er planlagt gågate i Tollbodgata forsterker denne sammenhengen. 8

9 Funksjoner FERDSELSÅRER. Ved Strømsø Torg ligger jernbanestasjonen som transporterer både pendlere og reisende til og fra nærliggende områder som Lier, og lenger unna som Asker og Oslo samt Vestfold og øvrige Buskerud og resten av landet. I andre enden av torget, mot Grønland, ligger bussterminalen hvor nærpendlerne, samt noen fjærnpendlere, ankommer og reiser. I rushtiden er bevegelsesmønstret preget av pendlerne som beveger seg mellom stasjonsanlegg og arbeidsplass og skole. Forøvrig er Strømsø torg preget av trafikk; bil, taxi og buss. Torget skal omreguleres, og det skal kun gå buss i rute over plassen. Hovedgater: Den nye Ringveien omkranser bydelene Strømsø og Grønland og skiller disse fra Marienlyst og Nybyen. Når den står fredig vil den krysse elva tilbake til Bragernes ved enden av Grønland over en firefelts bro. Samlegater: Fra Ringveien går det samlegater inn i bydel Strømsø, Marienlyst, Nybyen og Grønland. Adkomstgater: Det resterende bilgatenettet består av adkomstgater med lite trafikk og hovedfokus på gående. Gågater: Det er planlagt gågate i Tollbodgata. Pr idag er det gågate i Schultzgate og Konnerudgata. Hovedgate Samlegate Adkomstgate Gågate Busstrasé 9

10 REKREASJON OG GRØNTAREALER. Den planlagte elvepromenaden og utvidelse av elveparken er under oppføring. Når den står ferdig vil det være mulig å bevege seg langs Drammenselva helt fra Tangen og opp forbi Grønland. Det er et stort grøntareale rundt Drammens Museum. På Grønland er det ikke lagt opp til utstrakt grøntarealer. Det er tenkt at byparken på andre siden av elva for Papirbredden skal fungere som rekreasjonsområde også for de som bor på Grønland. Det er også forelslått å frigjøre NSBs sporskifteområde vest for jernbanestasjonen til rekreasjonsområde. Gangsoner Biltrafikk Rekreasjon Grøntarealer Jernbane Busstrasé Område foreslått frigjort til rekreasjon 10

11 SENTRUMSAKTIVITETER. Sørvestover fra Strømsø Torg strekker den eldste delen av Strømsø seg med bebyggelse fra 1600-tallet og framover. Området preges av detaljhandel, bevertning og hoteller mm iblandet boliger. Mot nordøst ligger bydel Grønland med Union Brygge. Dette er en bydel under stor utvikling. Det er planlagt videre oppgradering av området med blandet funksjon; bolig, kontor og servicetilbud. Tidligere besto området primært av diverse industri, mest dominerende Union Papirfabrikk. Det er fremdeles noe småindustri lengst øst i området. OFFENTLIGE BYGG OG INSTITUSJONER. I bydel Grønland, nærmest Stømsø Torg ligger en rekke institusjoner; Drammen politikammer, NRK Buskerud, Vektergården og Statens Hus. Litt lenger vest ligger Familiekontoret. Ved siden av Drammen Jernbanestasjon ligger Jernbaneverket. BOLIGER. I bygningene med fasade mot Strømsø Torg er det noen som også inneholder boliger i tillegg til butikker og serveringsteder. Det gjelder de som ligger øst på torget. I området mellom Strømsø og Grønland er det oppført et stort boligkompleks, Bueslaget, som også har kommersielle bedrifter i første etasje. Lenger vest, nede ved Drammenselva ligger Union Brygge med flere større og mindre blokker. Rett over gaten er et stort studentboligkompleks er under oppføring KULTUR OG UTDANNINGSINSTITUSJONER. Den nye kunnskapsparken Papirbredden ligger midt i Grønland. Her holder Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Telemark, BI samt Drammensbiblioteket til. Rett ved siden av ligger Union Scene, et moderne kultursenter som også huser Kulturskolen.. Kommersielle bedrifter Trafikkrelaterte bygg Offentlige bygg og institusjoner Boliger Kultur og utdanningsinstitusjoner Småindustri Boliger/kommersielle bedrifter 11

12 Soner Strømsø ligger på sørsiden av Drammenselva. Bydelen bindes sammen med Bragernes via Bybrua. Selve Strømsø kan deles inn i den nye og gamle delen. Strømsø Kirke ble oppført i 1667 for at Strømsøværingene ikke skulle være nødt til å ro over til Bragernes for å gå i kirken. Det ble i siste halvdel av 1800-tallet oppført en rekke bygg mot Strømsø torg; Norges Bank ( ), Drammen Jernbanestasjon (1863) og Central Hotel (1877). Deler av bebyggelsen på Strømsø torg og innover i den gamle bydelen, ble oppført på 60 og 70-tallet. De to mest framtredende av disse er Globusgården og Sparebankhuset. Nye Strømsø Gamle Strømsø Nye Grønland Gamle Grønland Bragernes For de fleste er det Bragernes som er sentrum. For folk utenbys fra har Drammen lenge vært byen uten sentrum. Drammen var byen man ikke besøkte, men kjørte igjennom. Store løft er blitt gjort for å endre på dette. Biltrafikken har blitt fjernet fra sentrum, lagt i tunnell både nord og sør for byen. Motorveibrua er i ferd med å bli forskjønnet. Det er anlagt store grøntanlegg langs elvebredden. Mye av byutviklingen har foregått på Bragernessiden, mens det idag er størst aktivitet på Strømsøsiden, da spesielt på Grønland. Disse bydelene griper inn i hverandre, men blir også stedvis markant skilt fra hverandre når man som gående skal bevege seg mellom dem. Med unntak av retning sørvest, innover i den gamle delen av Strømsø, og nord over Bybrua er alle gangveier ut fra Strømsø torg underganger under enten bilvei eller jernbane. Dette skillet er ikke like tydelig når man kjører bil. Bybrua Industriområde 12

13 Byrom og landemerker Papirbredden Sparebankbygget Den Blå plass Central Hotel Byvåpenet Norges Bank Drammen Jernbanestasjon Stadshauptmann Johan Jørgen Schwartz De tre bydeler Tid Tranefontenen Torgeir Vraas Plass Globusgården Strømsø Torg 13

14 Torg Strømsø Torg. Er idag preget av stor trafikk, både kollektivt i form av buss og taxi og privatbilisme. Torget framstår ikke som fotgjengervennlig. Det er laget planer for et bilfritt torg, men det vil gå en busstrassé tvers over plassen. Strømsø Torg Plasser Torgeir Vraas Plass. Ligger bak Globusgården. Det er en lukket plass, og når man står midt på den er ingen av utgangene synlige. Denne plassen kan med fordel få egen plan for belysning. Den blå plass, Kunnskapsparken. Er under oppføring. Planlagt: Plass i hver ende av Blålysgangen. Den blå plass 14

15 Signalbygg Drammen Jernbanestasjon Central Hotel (idag: First Hotel Ambassadeur) Sparebankbygget Globusgården Norges Bank (idag: Sparebanken Øst) Papirbredden Central Hotel Drammen Jernbanestasjon Monumenter De tre bydeler, Strømsø Torg. Per Hurum, 1952 De tre bydeler Tranefontenen, Torgeir Vraas Plass. Ukjent kunstner, 1873 Stadshauptmann Johan Jørgen Schwartz, Drammen Jernbanestasjon. Gustav Vigeland, 1900 Tid, Sparebanken Øst, Strømsø. Hagbart Solløs, 2003 Byvåpenet, Strømsø Torg. Ukjent kunstner. Stadshaumptmann Johan Jørgen Schwartz 15

16 16

17 Konsept

18 LYSPLAN DRAMMEN 18

19 Møter Strømsø er møter mellom nytt og gammelt. Elva møter byen. Strømsø møter Bragernes. Det er møter mellom ulike kulturer. Noen av møtene er dynamiske, bydeler som griper inn i hverandre, gammel og ny bebyggelse side ved side. Andre møter er vanskeliggjort. Ringveien går som en mur rundt Strømsø og Grønland mot Nybyen, og jernbanen skjærer seg vei langs grensa mellom Strømsø og Grønland. Elva er et naturlig, og bastant, skille mellom Bragernes og Stømsø med Bybrua som et bindeledd mellom de to. Jernbanen danner nesten en mur mellom Strømsø og Grønland. Fotgjengere tvinges ned under bakken. Union Scene ligger helt nede ved elva. Bragernes sees på den andre siden. 19

20 LYSPLAN DRAMMEN 20

21 OVERORDNEDE TILTAK

22 Fargetemperatur Det vil bli brukt ulik fargetemperatur på ferdselsårer med ulik funksjon/trafikktetthet. Også gangsoner vil få understreket sine ulike funksjoner med hjelp av fargetemperatur. Sammen med mastehøyde/-type og lysstyrke søker man å tydeligjøre de ulike sonene. Spesielt gjelder dette gangsoner på og ut av Strømsø Torg. På hovedveier skal det være det kaldeste lyset, 5000 K. Samlegater 4500 K og adkomstgater 3500 K. Fortau og stikkveier 3000 K. Torg, plasser og elvepromendade 2600 K. Underganger 2300 K. Se nærmere forklaring av fargetemperatur på side K. Hovedgater 4500 K. Samlegater 3500 K. Adkomstgater 3000 K. Gang- og sykkelstier og fortau 2600 K. Torg, plasser og elvepromenade 2300 K. Underganger Natrium lavtrykk. Jernbanesone New York. Det kaldere lyset på gateplanet midt i bildet står i kontrast til det varme lyset fra bygg og omliggende gater. 22

23 Belysningsstyrke og lyshet (lux og luminans) På hovedgater, samlegater og adkomstgater med tilhørende fortau følges krav for lux, blending og luminans slik det blir beskrevet i Statens Vegvesens håndbok 264: Teknisk planlegging av veg- og gatelys. På Strømsø torg vil det være høyere luminans i de mest traffikerte gangsonene, langs bygninger (utenfor butikker) og mot de ulike undergangene, samt inn mot gågatene (se detaljplan for dette på side 29). Midt på torget vil lysstyrken være noe lavere. På denne måten vil de belyste fasadene, monumentene og busstraseen bli mer fremtredende. Det vil bli brukt armaturer som er godt skjermet for blending. 23

24 Mastedesign Det vil bli designet nye master spesielt for Drammen. Disse utføres i forskjellige høyder og versjoner for å imøtekomme de forskjellige behov og uttrykk de ulike delene av byen har. Mastene [1] [3] er tenkt brukt i den gamle delen av Strømsø; Tollbodgata, osv. Der det er hensiktsmessig kan fortausarmaturer monteres direkte på vegg. I kjøregatene brukes mast [2], i gågatene mast [3]. Mastene [4] [7] skal benyttes på øvrige områder. Mast [4] i samlegater, mast [5] i adkomstgater og mast [6] på Strømsø Torg. Også her finnes en veggmontert armatur for gangsoner. [1] [7] Forslag til masteutforming. Alle master har samme grunnform, men uttrykket endres avhengig av hvor de skal brukes. I de eldre delene av Strømsø vil det bli brukt master med ornamentikk, på øvrige områder master med enklere formspråk. [2] [3] [4] [5] [6] 24

25 Prinsippsnitt av gang- og gatebelysning Strømsø De nydesignede mastene vil ha et preg som ikke bryter med den gjennomgående stilen til området forøvrig. De vil ha ornamentikk som mastene designet for deler av Strømsø Torg, Bybrua og Grønland ikke har. I gater med biltrafikk, samlegater og adkomstgater, vil mast [2] bli brukt. To ulike fargetemperaturer benyttes, et kaldt hvitt lys i kjørebanen, varmere hvit på fortau og gangsoner. I gågater vil mast [3] bli brukt, og her vil kun den varme fargetemperaturen bli brukt. Det er viktig at mastene ikke er høyere enn den generelle fasadehøyden. Jfr. Statens Veivesens håndbok 237: Veg- og gatelys: Samlegate og adkomstgate Gågate 25

26 Grønland De enkle utgavene av master vil bli brukt i dette området. Det samme prinsipp om fargetemperatur vil også bli brukt her. Alle armaturene vil bli skjermet slik at mengden strølys på omkringliggende fasader blir minimal. Lyskildene vil også bli skjermet slik at de ikke skaper blending. For å oppnå dette benyttes flatt glass under lyskilden. Unntaket er på hovedgater der synlig lyskilde hjelper til på å forklare veien. I samlegater benyttes høyere master for veibanebelysningen. Da kan man plassere mastene med større mellomrom som gir et luftigere preg. Det kan om nødvendig suppleres med ekstra master som kun belyser fortau. Adkomstgate Samlegate 26

27 Detaljløsninger

28 Strømsø Torg Fasader Fasadebelysning skal i størst mulig grad forekomme på landemerker og signalbygg. For Strømsø torg betyr det Drammen Jernbanestasjon, Hotellet og Bankbygningen. Ellers er det bygningenes bruk som skal være synlig kvelds- og natterstid. På denne måten vil gatemøblering forøvrig komme bedre fram. Dessuten er det boliger i flere av bygningene. Det ville være vanskelig å kombinere fasadebelysning og skjerming av denne for den delen av bygningen som består av boliger. Illustrasjon av fasadebelysning på Jernbanestasjonen. Lystunnel for buss. Her med busstopp. Statuer/skulpturer Torgets fire skulpturer skal fremheves også på kveldstid. En spesiell lyssetting på utarbedes for hver enkelt. Busstraseen Da busstraseen går gjennom torget hvor det primært er fotgjengere er det spesielt viktig at det er et utvetydig lysanlegg som viser dette. Tanken er en lystunnell som gjør den gående oppmerksom på at det her går busser. Vaiere strukket mellom??? blir belyst av grønne LED. LEDlampene sitter ved hvert vaierfeste og er utstyrt med en reflektor som retter lyset primært langs vaieren. Også stolpene vil bli belyst av LED-lamper. Dette videreføres i form av grønne lanterner og bruspenn på Bybrua og trekker en linje fra Bragernes til Strømsø. I underkant av tverrliggerne monteres lamper som belyser selve traséen. Midt på torget (foran Bankbygningen) skal det komme ny busstopp. Denne skal fremheves slik at den lett kan oppfattes av brukerne. 28

29 Gangsoner Naturlige gangsoner vil bli understreket av en høyere belysningsstyrke. I tillegg vil selve mastene gi en visuell føing for gangsonene. Utvalgte gangsoner er: 1. Fra jernbanestasjonen til undergangene under Bybrua og videre til bussterminalen. 2. Fra jernbanestasjonen, over torget til bussterminalen. 3. Langs Norges Bank og Central Hotel. 4. Langs bygninger med butikker og kaféer, og fra disse inn mot gågatene. Mastetyper På torget vil det bli brukt mast [3] og [6]. Mastetype [3] vil bli brukt i gågatene og et stykke inn på torget. Her overtar mastetype [6] som vil, sammen med mastetypene [4], [5] og [7] bli brukt videre mot Grønland og over Bybrua. Dette understreker møtet mellom gammelt og nytt på Strømsø torg, og fører samtidig de tre bydelene sammen. Gangsoner over Strømsø Torg Master uten ornamentikk Master med ornamentikk 29

30 30

31 Bybrua De gamle betongpilarene vil bli stående og på toppen av hver monteres en grønn lanterne. Dette blir en forlengelse av lystunnelen fra Strømsø torg og sammen med effektbelysningen under brua dannes en grønn linje fra Bragernes over elva og til Strømsø. Den eksisterende belysningen byttes ut med nye master, spesielt designet for Drammen. Det benyttes forskjellige fargetemperaturer for kjørefelt og gangfelt. Det foreslås å utvide gangsonene på hver side av kjørefeltene med en trotoar hvor mastene plasseres. Flaggstengene blir stående. 31

32 Elvepromenaden Elvepromenaden/-parken vil få egne master. Disse utstyres med et innebygget felt som lyser mot Bragernessiden. Dette feltet varierer i høyde, slik at man fra Bragernessiden vil oppfatte en bølgebevegelse. Disse feltene går ikke rundt hele masten. På den måten hindres ikke utsynet mot elva og Bragernes for dem som befinner seg på innsiden av elvepromenaden, enten det er på gateplan eller inne i de ulike byggene som ligger langs elven. Utsnitt av promenaden, sett fra Bragernes Elvepromenaden. Det vil generelt være lavt lysnivå på selve promenaden. Samtidig vil det bli utarbeidet egne detaljplaner for de forskjellige uterommene i området. 32

33 Selve lyset fra armaturene som skal lyse opp brygge/gangvei skal være avblendet slik at den ikke synes, hverken for de som går langs elven, eller de som betrakter det fra andre siden av elven. Man trenger ikke visuell føring fra lyskildene siden det lysende feltet på selve masten overtar denne oppgaven. Luminansen fra stolpene gir god visuell føring bortover elvepromenaden Snitt som viser lysfordelingen på promenadearmaturene. 33

34 Underganger Undergangene fra Strømsø til Marienlyst, Nybyen og Grønland, samt de to undergangene under bybrua, skal gjøres innbydene. På den måten vil man kunne unngå hærverk og forsøpling, samt at disse gjøres tydelige for folk som ferdes til fots. Undergangene under bybrua (vegger og tak) skal ha samme farge som bruspennene over vannet. I tillegg skal det på selve gangveien lyses opp med varmt hvitt lys. Undergangene til Marienlyst og Nybyen skal derimot trekke den samme belysning som er i gangveiene på hver side. Dog skal lyset inne i undergangene være noe varmere. Armaturene skal plasseres slik at lyset treffer vegger og tak i undergangene. Det oppfordres også å invitere til å lage utsmykning av undergangene. Blågangen Denne undergangen er spesiell da den benyttes av politiet ved utrykninger. Det er derfor viktig å også visuellt understreke dette. Det legges ned to spalter med hvitt lys, som vanligvis lyser fast på kveldsog natterstid. Når det kommer en bil på utrykning, vil dette lyset skifte til sterkt, blått pulserende lys. Dermed blir også de med nedsatt eller manglende hørsel også varslet om nærstående utrykning. Eksempel på nedfelt lys i gatedekke. 34

35 Strømsø gågater Tollbodgata skal reguleres til gågate. Sammen med Schultzgate og Konnerudgata utvider dette gangsonene på Strømsø betrakelig. I Tollbodgata er det også en rekke gamle erverdige trehus fra Drammens storhetstid som trelastsenter. Det er Cappelengården, 1767, (nr. 54), Strømsø Børneasyl, 1803, (nr.48) og Strømsø Rådhus, 1808, (nr. 42). I enden av Tollbodgata ligger Strømsø Kirke fra Generelt sett skal det i gågatene kun være lys på gateplan. Igjen er det aktiviteten i bygningene som skal gi dem deres nattidentitet. Unntaket er disse spesielle byggene som skal markeres med lys. Skilt Det legges opp til begrenset bruk av selvlysende skilt i denne delen av byen. Så langt det er mulig oppfordres det til at butikkskilt og lignende blir diskret belyst utenfra. Mastedesign Det er utarbeidet nye master og armaturer for Drammen. Disse skal tilpasses omgivelsene hvor de skal stå. Grunnformen på master/armaturer vil gå igjen i alle de forskjellige versjonene, detaljer vil variere. Illustrasjon av Tollbugata, Her foran Bristol. 35

36 LYSPLAN DRAMMEN 36

37 VEDLEGG

38 Lystekniske begrep Noen eksempler på fargetemperatur: 1700 K: Fyrstikkflamme 1850 K: Stearinlys 2800 K: Glødelampe 3400 K: Studiolamper, fotolamper osv K: Månelys K: Dagslys (5770 K: Klar dag) 5500 K: Kamerablits (kan variere avhengig av leverandør) 9300 K: TV-skjerm (analog) Fargetemperatur Hvitt lys inneholder alle bølgelengder i det synlige spekteret av elektromagnetiske bølger. Lyset oppfattes forskjellig avhengig av sammensetningen av bølgelengden. Når man for eksempel dimmer en glødelampe, virker lyset mye varmere/gulere etter hvert som man dimmer lampen ned. Dette kalles fargetemperatur og måles i Kelvingrader. Dagslyset virker varmere om morgenen og kvelden og faktisk veldig kaldt midt på dagen. Dette er fordi det er større overvekt av rødt lys når solen står lavt på himmelen, mens det er overvekt av blått lys midt på dagen. Lys med forskjellig fargetemperatur kan gi spennende effekter når de settes sammen. Om man for eksempel lysetter en fasade med kaldt lys, og en statue i forgrunnen med varmt lys, vil de lett skjelnes fra hverandre og vil kunne gi spennende resultater. Lux Belysningsstyrke. Betegner hvor mye lys som treffer en flate. Samme belysningsstyrke kan oppleves forskjellig avhengig av hva den lyser på. En hvit flate vil opfattes mye lysere enn en sort selv om de blir belyst på eksakt samme måte. Luminans Lyshet. Angir hvor mye lys som reflekteres fra en flate. Lyset reflekteres ulikt avhengig av belysningsstyrke og overflatens farge og tekstur, og øyet oppfatter samme luminans forskjellig etter farge/tekstur 38

39 på flaten og det generelle lysivået rundt flaten. Fargegjengivelse (R a ) Forteller hvor bra en lyskilde gjengir farge. Sola er flinkest i klassen og har en R a indeks på 100. Et vanlig lysrør kan ha 80. Lysytelse Sier hvor mye lys en lyskilde avgir, og måles i lumen, lm. Lysutbytte Angir hvor effektiv en lyskilde er på å omdanne energi til lys. Måles i lumen per watt (lm/w). For å oppnå 1000 lm trenger en vanlig glødelampe ca 80W, mens et lyrør ikke trenger mer enn ca 10 W (kilde: Pilips lampeguide). Kilder drammensbilder.com. Per Ivar Søbstad. artemisia.no drammen.kommune.no Oslo Vegvesen 39

40 Lystekniske beregninger 40

41 !"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> C\#$$ÿ> $#$$ CN#\$ÿ> 62>0/:03.J PL?MK8ÿ\6Sÿ\\OÿCE!W6$KB%NÿPQÿC$$ 62>0/:03.ÿ62>0/,2*ÿ=-2DJÿ!%$$ÿ-> F:D0>2>ÿ-2>0/,2*ÿ0/;./*0;0.* :;ÿ&$cj C$!ÿI4d+-> :;ÿo$cj C"ÿI4d+-> :;ÿ"$cj C$ÿI4d+-> -2>0/:03.ÿ0/*;:--.4ÿG,3ÿ2*.# <%#ÿ 62>0/:03.ÿY:;;:7.Jÿ %OÿY S33:/7.>./;J P0/7-.ÿ3,Z5ÿ_,;;,> X,-.ÿ]0*;:/I.J C\#$$$ÿ> \#$$$ÿ> \#!!\ÿ> CN#\$$ÿ> 1,,>ÿS/7-.ÿT%UJ $#$ÿc $#$$$ÿ> C\#$$ÿ> $#$$ E!#\$ÿ> 62>0/:03.J PL?MK8ÿ\6Sÿ\\OÿCE!W6$KB%NÿPQÿC$$ 62>0/:03.ÿ62>0/,2*ÿ=-2DJÿ!%$$ÿ-> F:D0>2>ÿ-2>0/,2*ÿ0/;./*0;0.* :;ÿ&$cj C$!ÿI4d+-> :;ÿo$cj C"ÿI4d+-> :;ÿ"$cj C$ÿI4d+-> -2>0/:03.ÿ0/*;:--.4ÿG,3ÿ2*.# 62>0/:03.ÿY:;;:7.Jÿ %OÿY S33:/7.>./;J P0/7-.ÿ3,Z5ÿ;,9 X,-.ÿ]0*;:/I.J C\#$$$ÿ> \#$$$ÿ> \#!!\ÿ> CN#\$$ÿ> 1,,>ÿS/7-.ÿT%UJ $#$ÿc $#$$$ÿ> ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿ&!"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> *("&&(ÿ!"#k?h& <:/7*;0ÿ! <3(//ÿ3:_:;;ÿ! W`(3._:/.ÿ! F04;3:_:;;ÿC W`(3._:/.ÿC <3(//ÿ3:_:;;ÿC <:/7*;0ÿC C\#$$ÿ> $#$$ &#$$ÿ> 62>0/:03.J PL?MK8ÿ\aSÿ\O&ÿ!ECKM$1ÿPKÿ\$ 62>0/:03.ÿ62>0/,2*ÿ=-2DJÿ N%$$ÿ-> F:D0>2>ÿ-2>0/,2*ÿ0/;./*0;0.* :;ÿ&$cj C\OÿI4d+-> :;ÿo$cj NCÿI4d+-> :;ÿ"$cj B#$$ÿI4d+-> 0/*;:--.4ÿG,3ÿ2*.# 62>0/:03.ÿY:;;:7.Jÿ C%&ÿY S33:/7.>./;J,/ÿF.40:/ X,-.ÿ]0*;:/I.J C\#$$$ÿ> "#\$$ÿ> "#&&Nÿ> E!#$$$ÿ> 1,,>ÿS/7-.ÿT%UJ $#$ÿc $#$$$ÿ> ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿN

42 !"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$&!"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> DA(&ÿ)ÿ<ÿ!C#(#>&("?MÿN&$=H($ PL?MK8ÿ\6Sÿ\\OÿCE!W6$KB%NÿPQÿC$$ S3;0I-.ÿa,#Jÿ\6Sÿ\\OÿCE!W6$KB%N 62>0/:03.ÿ62>0/,2*ÿ=-2DJÿ!%$$ÿ-> 62>0/:03.ÿY:;;:7.Jÿ%OÿY 62>0/:03.ÿI-:**0G0I:;0,/ÿ:II,340/7ÿ;,ÿKLMJÿC$$ KLMÿG-2DÿI,4.JÿBCÿÿ&&ÿÿ"Nÿÿ""ÿÿBO =0;;0/7Jÿ!ÿDÿ?KE6ÿCOYÿTK,33.I;0,/ÿ=:I;,3ÿC#$$$U# PL?MK8ÿ\aSÿ\O&ÿ!ECKM$1ÿPKÿ\$ S3;0I-.ÿa,#Jÿ\aSÿ\O&ÿ!ECKM$1 62>0/:03.ÿ62>0/,2*ÿ=-2DJÿN%$$ÿ-> 62>0/:03.ÿY:;;:7.JÿC%&ÿY 62>0/:03.ÿI-:**0G0I:;0,/ÿ:II,340/7ÿ;,ÿKLMJÿ"" KLMÿG-2DÿI,4.Jÿ%Oÿÿ&Bÿÿ"\ÿÿ""ÿÿ&N e234.30/7*g.-;ÿ<:/7*;0ÿ! <304JÿC$ÿDÿ%ÿX,0/;* SII,>9:/)0/7ÿP;3..;ÿM-.>./;*Jÿ<:/7*;0ÿ!#ÿÿ M :V f-dg M >0/ f-dg K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J CB CC R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**J! C$! % =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J % e234.30/7*g.-;ÿw`(3._:/.ÿ! 6./7;@JÿC\#$$$ÿ>5ÿY04;@Jÿ\#$$$ÿ> <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;* SII,>9:/)0/7ÿP;3..;ÿM-.>./;*JÿW`(3._:/.ÿ!#ÿÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ P.-.I;.4ÿ607@;0/7ÿK-:**JÿFMYB TS--ÿ-07@;0/7ÿ9.3G,3>:/I.ÿ3.b203.>./;*ÿ:3.ÿ>.;#Uÿ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig PR ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#%\ $#& $#" N C#$ $#CN R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**J! $#&\! $#B d " C\! $#\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J B e234.30/7*g.-;ÿw`(3._:/.ÿc 6./7;@JÿC\#$$$ÿ>5ÿY04;@Jÿ\#$$$ÿ> <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;* SII,>9:/)0/7ÿP;3..;ÿM-.>./;*JÿW`(3._:/.ÿC#ÿÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ P.-.I;.4ÿ607@;0/7ÿK-:**JÿFMYB TS--ÿ-07@;0/7ÿ9.3G,3>:/I.ÿ3.b203.>./;*ÿ:3.ÿ>.;#Uÿ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig PR ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#%\ $#& $#" N C#$ $#CN R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**J! $#&\! $#B d " C\! $#\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿO ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿC$

43 !"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$&!"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> DA(&ÿ)ÿ<ÿ!C#(#>&("?MÿN&$=H($ \ e234.30/7*g.-;ÿ<3(//ÿ3:_:;;ÿc <304JÿC$ÿDÿ%ÿX,0/;* SII,>9:/)0/7ÿP;3..;ÿM-.>./;*Jÿ<3(//ÿ3:_:;;ÿC#ÿÿ TS--ÿ-07@;0/7ÿ9.3G,3>:/I.ÿ3.b203.>./;*ÿ:3.ÿ>.;#Uÿ M :V f-dg ^$ K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C&#% $#O R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**J! &#\! $#B =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿCC ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿC!

44 !"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$&!"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> C#$\ C#!N C#NO C#$\ C#!N C#NO C#O" C#NO C#$\ C#!N C#NO C#$\ C#!N C#NO CB#$$ÿ> "#$$ C#\$ C#$$ C#!\ C#\$ C#&\ C#$$ C#!\ C#\$ C#&\!#$$ C#$$ C#!\ C#\$!#$$ C#$$ C#!\ C#\$!#$$ CB#$$ÿ> "#$$ $#$$ C\#$$ÿ> $#$$ C\#$$ÿ> e:-2.*ÿ0/ÿk:/4.-:d>h5ÿpi:-.ÿcÿjÿcoo e:-2.*ÿ0/ÿk:/4.-:d>h5ÿpi:-.ÿcÿjÿcoo <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;*ÿ 8_*.3V.3ÿX,*0;0,/JÿTEN$#$$$ÿ>5ÿC$#!\$ÿ>5ÿC#\$$ÿ>Uÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#%\ $#& $#" N $#!" R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**ÿFMYBJ! $#&\! $#B d " C\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;*ÿ 8_*.3V.3ÿX,*0;0,/JÿTEN$#$$$ÿ>5ÿC!#&\$ÿ>5ÿC#\$$ÿ>Uÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#BN $#& C#$ \ $#CN R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**ÿFMYBJ! $#&\! $#B d " C\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿC% ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿCB

45 !"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$&!"#$%&'(ÿ)!"#$%#!$$& '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> '()*+,-./ÿ0ÿ12*+.3245ÿ6)*4.*07/ 89.3:;,3 AB&ÿBC$ÿ!$ÿ"B$ =:D.EF:0-73)#G3.--2>*;:4H7>:0-#I,> C#&\ C#\$ C#\$ C#\$ C#!\ C#!\ C#!\ C#!\ C#$$ C#$$ C#$$ \#$$ÿ> $#$$ C#NO C#NO C#NO C#NO C#O" C#!N C#!N C#!N C#!N C#$\ C#$\ C#$\ \#$$ÿ> $#$$ $#$$ C\#$$ÿ> $#$$ C\#$$ÿ> e:-2.*ÿ0/ÿk:/4.-:d>h5ÿpi:-.ÿcÿjÿcoo e:-2.*ÿ0/ÿk:/4.-:d>h5ÿpi:-.ÿcÿjÿcoo <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;*ÿ 8_*.3V.3ÿX,*0;0,/JÿTEN$#$$$ÿ>5ÿC#!\$ÿ>5ÿC#\$$ÿ>Uÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#BN $#& C#$ \ $#CN R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**ÿFMYBJ! $#&\! $#B d " C\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J <304JÿC$ÿDÿNÿX,0/;*ÿ 8_*.3V.3ÿX,*0;0,/JÿTEN$#$$$ÿ>5ÿ%#&\$ÿ>5ÿC#\$$ÿ>Uÿ ;:3>:IJÿK!ÿTa8U5ÿb$Jÿ$#$&$5ÿ;:3>:IÿTZ.;UJÿYBÿTa8U5ÿb$ÿTZ.;UJÿ$#!C$ 6 :V fi4d>hg ^$ ^-?Lÿfig ^$ÿtz.;u K:-I2-:;.4ÿV:-2.*J C#%\ $#& $#" N $#!" R.b203.4ÿV:-2.*ÿ:II,340/7ÿ;,ÿI-:**ÿFMYBJ! $#&\! $#B d " C\! $#C\ =2-G0--.4da,;ÿG2-G0--.4J ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿC\ ]LS62DÿB#%ÿ_)ÿ]LS6ÿ<>_' X:7.ÿCN

46 Lysplan utarbeidet av Gry Frellumstad Lysdesignstudent, HiBu