Kartlegging av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr"

Transkript

1 Prosjekt Areal og Aktivitet Kartlegging av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr Oslo universitetssykehus 16. februar 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Mandat og forutsetninger Prosjektgruppe og arbeidsform Arbeidsform Rapportens oppbygging KARTLEGGING AV OMFANG OG KVALITET PÅ BYGNINGSMASSEN Innledning Lokalisering og omfang Tilstand og kvalitet OUS samlet Ullevål Rikshospitalet Aker Kostnader for oppgradering Tomter og reguleringsplaner Ullevål sykehus Rikshospitalet Radiumhospitalet Montebello Rusinstitusjonen Aker sykehus Gaustad sykehus Sognsveien Trafikkforhold Særskilte eiendomsforhold Sophies Minde Ortopedi Universitetet i Oslo Stiftelsen Det Norske Radiumhospital KARTLEGGING AV OMFANG OG LOKALISERING AV MTU Innledning Omfang, lokalisering alder og verdi VEDLEGG Beskrivelse av lokasjoner og arealer Tilstandsgrad ved hovedenheter i OUS Vernestatus Trafikkforhold og kollektivtilbud Tidsanslag Referanseliste

3 1 INNLEDNING 1.1 Mandat og forutsetninger Denne rapporten er utarbeidet av Arealprosjektet, og inngår i planleggingen av integrasjonsarbeidet ved OUS. Arealprosjektet har hatt som mandat å kartlegge størrelse og kvalitet på eksisterende bygningsmasse. Prosjektet har utarbeidet en oversikt over samlet tilgjengelig areal i OUS, og synliggjort bygningsmassens omfang, tilstand og kvalitet, samt egnethet for fremtidig anvendelse. Regulerings- og trafikkforhold ved de største lokasjonene er også beskrevet. I henhold til mandatet skulle kartleggingen også omfatte å detaljere potensielt frigjort areal (størrelse, beskaffenhet, mulig anvendelsesområde) etter overføring av somatikk til Ahus og Vestre Viken. Planlegging av denne overføringen gjøres i Overføringsprosjektet, og omfanget av overføringen er i dag ikke fastsatt. Denne delen av mandatet har således ikke kunnet ivaretas. I tillegg til kartleggingen av bygningsmassen, har prosjektet fremskaffet en oversikt over alder og verdi på medisinsk teknisk utstyr. I forbindelse med de flyttinger av virksomheter som OUS står overfor, vil disponering av utstyrsparken være et viktig element i planleggingen. Mandatet for arealprosjektet definerer forutsetninger som er lagt til grunn for utredningen. Mest relevant for arbeidet med kartleggingen av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr har vært at forslagene som utarbeides av prosjektet skal bygge på underlagsmaterial fra tidligere arbeid og vedtak: Beslutninger og føringer fra styret i Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus Foreløpig målbilde for Oslo Universitetssykehus Føringer og dokumentasjon utarbeidet våren 2009 i P-prosjektene Hovedstadsprosessen med relevante rapporter for område Sentrum Areal- og volumanalyser utarbeidet i klinikker Prosjektet skal sette seg inn i relevant dokumentasjon utarbeidet i P-prosjektene, og det videre integrasjonsarbeidet skal bygge på anbefalinger fra P-prosjektene som er behandlet av styringsgruppen. 1.2 Prosjektgruppe og arbeidsform Arbeidet har blitt utført av en prosjektgruppe bestående av personer fra OUS sine eiendomsavdelinger og prosjektstaben underlagt programkontoret. Videre har tillitsvalgte og verneombud inngått i prosjektgruppen, som har bestått av følgende personer: Jon Østensvig (leder) Arne Kvale Elin Berggren Knut Neegaard Bottel Skøyen Øyvind Fjeld Brynhild Asperud Aasmund Bredeli Ramona Braanen 3

4 Svein Erik Urstrømmen Birgit Aanderaa Hans Martin Aase I tillegg er verdifull bistand med datainnsamling og kvalitetssikring gitt fra medarbeidere i eiendoms- og utstyrsavdelingene (MTA) ved det enkelte sykehus. 1.3 Arbeidsform Arbeidet er gjennomført i perioden oktober 2009 februar Arbeidet har i hovedsak bestått i fremskaffelse, bearbeiding, kvalitetssikring og presentasjon av tilgjengelig informasjon fra tidligere kartlegginger og analyser. I stor grad er det benyttet samme informasjon som ble lagt til grunn i Hovedstadsprosessen i 2008, P6-prosjektet våren 2009 og lokalsykehusprosjektet høsten Det har vært gjennomført ukentlige møter i prosjektgruppen, som har fungert som et forum for koordinering av datainnhenting, avklaring av innhold og kvalitetssikring av sluttrapport. Arbeidet har vært koordinert mot den parallelle utredningen som er gjort mht. klinisk aktivitet ved OUS. 1.4 Rapportens oppbygging Rapporten er i de følgende kapitler bygget opp som følger: Kapittel 2 omfatter en kartlegging og omfang av eksisterende bygningsmasse. Her gis det en oversikt over størrelse og teknisk kvalitet på bygningsmassen. Kapittel 3 inneholder en oversikt over omfang, lokalisering, alder og verdi av medisinsk teknisk utstyr. 4

5 2 KARTLEGGING AV OMFANG OG KVALITET PÅ BYGNINGSMASSEN 2.1 Innledning I dette kapitlet belyses lokaliseringen av OUS sin virksomhet i dag. For de største lokaliseringene er det vist kart over eiendommene med angivelse av bygningsmassen. Det er vist tomtegrenser og hvilken virksomhet som drives i eid bygningsmasse og hva som drives i leide arealer. For leide arealer er leieforholdets varighet angitt. Videre inneholder kapitlet informasjon om bygningsmassens beskaffenhet og dens egnethet for eventuell alternativ fremtidig bruk. I noen grad er det også pekt på bygninger av særlig dårlig kvalitet, og som bør kunne avhendes på kort sikt. Vernestatus, trafikkforhold og reguleringsplaner er også kommentert. Beskrivelsen av bygningsmassen er hentet fra tidligere gjennomførte kartlegginger/utredninger. Se referanseliste i vedlegg 6. Det er ikke foretatt nye befaringer eller kartlegginger av bygningsmassen i forbindelse med utarbeidelsen av denne rapporten. Sentralt i informasjonsunderlaget er den overordnede kartleggingen som ble gjennomført i 2006 og 2007, hvor alle helseforetak og alle bygninger i Helse Sør-Øst ble kartlagt med hensyn til alder, arealstørrelse, teknisk tilstand og strukturelle egenskaper (tilpasningsdyktighet). Arbeidet er oppsummert i rapporten fra Multiconsult til Helse Sør-Øst RHF; Overordnet bygningstekniske vurderinger til bruk i strategisk planlegging, datert 21. februar Beskrivelsen av bygningsmassen ifm. hovedstadsprosessen i rapporten Sykehusområde Sentrum, delprosjekt 1, lokalisering, oktober 2008 ble basert på den samme kartleggingen. Der det er gjennomført bygningsmessige oppgraderinger eller nybygging siden kartleggingen ble foretatt, er det foretatt oppdateringer. Bygningenes egenskaper og evne til å tilpasse seg i takt med virksomhetens endringsbehov og kunne bygges om til andre funksjoner er viktig i vurderingen av bygningenes langsiktige levedyktighet. I vurderingen har følgelig kartleggingen av bygningenes strukturelle egenskaper vært sentral. Med strukturelle egenskaper menes her grunnleggende forhold bestemt av konstruksjonsprinsipp og -utforming, byggemåte og i hvilken grad det er tilrettelagt / mulighet for arealtilpasning og fremføring av tekniske installasjoner. De strukturelle egenskapene påvirker bygningenes innebygde tilpasningsdyktighet. Tilpasningsdyktighet består av: Fleksibilitet evnen til å endre planløsning Generalitet evnen til å kunne benyttes til andre funksjoner/formål Elastisitet muligheten for å kunne utvides (påbygg/tilbygg), evt. seksjoneres Kartleggingen av strukturelle egenskaper er foretatt i henhold til prinsippene i NS 3424, og omfattet som vist i tabellen nedenfor i alt ti bygningsmessige egenskaper, samt to relatert til elastisitet: Parametere som omhandler installasjonsplass og utstyr Parametere som omhandler arealdisponering og tilgjengelighet Tekniske mellometasjer Netto etasjehøyde Vertikale sjakter / installasjonsplass Mulighet for hulltaking i dekker Lastkapasitet dekke Mulighet for fri flate Bredde på kommunikasjonsveier 5

6 Forhold knyttet til utvidelsesmuligheter (elastisitet) Innervegger Bygningsbredde Arealmengde pr etasje Tomteforhold Lastkapasitet bæresystem / fundament En annen sentral informasjonskilde til presentasjonene i denne rapporten er Reinertsens kartlegging i 2008 av hvilke funksjoner som finner sted hvor i OUS sin bygningsmasse. 2.2 Lokalisering og omfang OUS har virksomhet som er spredt på en rekke lokasjoner, i all hovedsak i Oslo og Akershus. I kartleggingsarbeidet har det av hensyn til omfanget vært nødvendig å gjøre visse avgrensninger mht. den samlede bygningsmassen. Følgende arealtyper er holdt utenfor: Boliger Barnehager Brakker (midlertidige kontorer) Ambulansestasjoner, som er knyttet til prehospital divisjon på Ullevål Forretningsvirksomhet Parkeringsanlegg Tabell 1 nedenfor viser hovedtall for arealene. Med de avgrensninger som er omtalt ovenfor og med den usikkerhet som ligger i tallgrunnlaget eier OUS i underkant av m 2 brutto areal. I overkant av m 2 er leide arealer. Disse er fordelt på 22 lokasjoner. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over bygningsmassen ved de ulike lokasjonene 1 i OUS. 1 Begrepet lokasjon forutsetter at virksomheten foregår på steder som kan skilles fra hverandre geografisk. Det vil her være gråsoner der det kan diskuteres om et bestemt område har en eller flere lokasjoner. Dette gjelder særlig virksomhet som ligger nær og i ulik grad er knyttet til de store sykehusene. 6

7 Det presiseres at tomtene ikke er målt opp, og de angitte arealene må derfor ikke betraktes som eksakte. Virksomheten er fordelt på 39 lokasjoner, som går fram av kart 2 nedenfor. Hver lokasjon er markert med farge og symbol som viser tilhørighet til tidligere helseforetak og type virksomhet (somatikk, psykiatri, rusbehandling). I tillegg til lokasjonene i Oslo/Akershus har Rikshospitalet virksomhet på Geilo (Geilomo barnesykehus) og Mesnalia ved Lillehammer (Montebellosenteret). 7

8 Kart 1: Lokasjoner i helseforetaket 8

9 2.3 Tilstand og kvalitet Diagrammer, tabeller og kart i påfølgende avsnitt er basert på Multiconsults rapport referert til foran, med oppdateringer for bygninger og arealer som er oppgradert eller kommet til etter at rapporten ble laget. Gjennomgangen har som utgangspunkt Norsk Standard (NS) 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Her skilles det mellom tre hovedområder i vurderingen av et bygg: Teknisk tilstand Beskrivelse av dagens situasjon mht slitasje, alder og behov for vedlikehold Strukturelle forhold Fysiske muligheter og begrensninger bestemt av konstruksjonsprinsipper og byggemåter. Disse indikerer tilpasningsdyktighet og mulighet for bruk til ulike sykehusfunksjoner Elastisitet Mulighet for økning eller reduksjon av areal i horisontal eller vertikal retning Diagrammer, tabeller og kart har utgangspunkt i bygningenes tekniske tilstand. I kommentarer om det enkelte bygg vektlegges også strukturelle forhold og elastisitet. I vurderingen av den tekniske tilstanden er 18 ulike bygningskomponenter lagt til grunn: Grunn, fundamenter og bæresystem Sanitær( / varmeanlegg) Elkraft: generelle anlegg / fordeling Vinduer, ytterdører Varme Tele og auto: generelle anlegg, svakstrømsanlegg Utvendig kledning og overflate Kjøling Heiser Yttertak, takrenner, nedløp Brannslokking Avfall Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) Fast inventar Luftbehandling / ventilasjon Elkraft: lys, elvarme, driftsteknisk Utendørs VAR og eltekniske anlegg Drenasje, terrengbehandling For hver av komponentene er tilstanden vurdert etter en skala med fire verdier fra 0 til 3: 0 meget god 1 tilfredsstillende 2 utilfredsstillende 3 dårlig I vedlegg 2 presenteres tilstandsgrad for hver av de 18 komponentene og for hvert av byggene ved de største enhetene. For å kunne gi en samlet vurdering av en bygning, er vurderingen for hver av de 18 komponentene sammenfattet i ett enkelt mål: Vektet teknisk tilstandsgrad. Denne framkommer ved at hver bygningskomponent er gitt en relativ vekt i henhold til forventet kostnad ved oppgradering. Kostnaden varierer for forskjellige bygningstyper og er basert på Multiconsults erfaringer og andre offentlig tilgjengelige kilder. For å beregne en vektet teknisk tilstand for et helt bygg (og for hele bygningsmassen), benyttes arealenes størrelse som vekt. 9

10 Kartleggingen av bygningsmassens tilstand ble gjennomført i Dette tilsier at en del av bygningsmassen i dag vil være i dårligere beskaffenhet enn hva som fremkommer i denne rapporten. Et aspekt som påpekes i den sammenheng er at dersom vedlikeholdet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, vil bygningsmassen i løpet av få år kunne fremstå med en betydelig dårligere tilstandsgrad enn hva som er presentert i denne rapporten. Tilstandsgraden har i betydelig grad sammenheng med alderen på tekniske installasjoner. En del tekniske installasjoner har begrenset levetid og må erstattes. Det trengs derfor betydelige oppgraderingsmidler for å opprettholde dagens tilstand. Det presiseres at vektet teknisk tilstandsgrad kun gir en indikasjon på situasjonen for det enkelte bygg, og for bygningsmassen totalt sett. I og med at dette er et beregnet gjennomsnitt, vil tilstanden til enkeltkomponenter i byggene ikke fremkomme. Et bygg med en tilfredsstillende vektet teknisk tilstandsgrad kan således også ha behov for oppgradering av enkeltkomponenter. Mens det enkelte bygg for hver av de 18 bygningskomponentene kun kan ha fire verdier, vil vektet teknisk tilstandsgrad for det samme bygget befinne seg på en kontinuerlig skala fra 0 til 3. I den videre framstillingen er dette vist ved at vektet teknisk tilstandsgrad er gradert etter følgende seks intervaller: Diagrammene i presentasjonene nedenfor omfatter de eide arealene ved OUS, slik disse er definert foran og fremgår av tabell 1. Leid bygningsmasse er ikke inkludert i presentasjonene. Av den eide bygningsmassen ble m 2 (95 %) gjennomgått av Multiconsult i 2006 og I tillegg kommer m 2 eide nybygg. De arealene som ikke ble vurdert av Multiconsult omfatter mindre og mer marginale bygninger som har liten strategisk betydning for videreutvikling av bygningsmassen OUS samlet Diagram 1 viser tilstandsgrad for de tre hovedenhetene i OUS (de tidligere helseforetakene), inkludert underliggende enheter. Her er arealene angitt i m 2 fordelt på vektet teknisk tilstandsgrad. I forhold til Multiconsults rapport er diagrammet oppdatert med hensyn til bygg som er kommet til etter Disse er lagt inn med beste vektede tekniske tilstandsgrad (0-0,49). 10

11 Det er særlige store variasjoner med hensyn til andelen med vektet teknisk tilstandsgrad mellom 2,0 og 2,99, markert med rødt og mørkerødt. I henhold til Multiconsults rapport innebærer dette arealer med tilstandsgrad mellom 2 og 3, dvs. bygg som samlet karakteriseres som utilfredsstillende eller dårlige. Ved Ullevål er andelen 58 %, mens den ved Rikshospitalet og Aker er hhv. 1 % og 15 %. Som det fremkommer av diagrammet ovenfor, har særlig Ullevål en betydelig andel av bygningsmassen med utilfredsstillende og dårlig tilstand. I den videre planleggingen av bygningsmassens fremtidige utvikling, er det viktig at investeringsmidler ikke blir benyttet for å oppgradere de dårligste byggene, men at disse i stedet erstattes med nybygg. Oppgradering av den dårligste bygningsmassen vil være svært kostnadskrevende, og vil i mange tilfeller heller ikke gi fullverdige arealer ut fra driftsmessige hensyn. Også ivaretakelse av tilsynskrav vil kreve betydelige midler i årene som kommer. Særlig vil ivaretakelse av tilsynskrav kunne bli omfattende når man foretar en ombygging eller tilpasning av bygninger til ny virksomhet, da dette ofte utløser behov for å imøtekomme dagens lover og forskrifter. Det må påregnes at alle bygg som er oppført før 1980 inneholder asbest. Dette vil ha økonomiske og tidsmessige konsekvenser ved ombygging. 11

12 I diagram 2 sees bygningsmassen i OUS i sammenheng med øvrig bygningsmasse i HSØ. For OUS er arealandelen med utilfredsstillende eller dårlig teknisk tilstand (2,0-2,99) klart høyere enn for øvrige institusjoner i helseregionen (30 % mot 7 %). Motsvarende har OUS en høyere andel bygningsmasse med meget god eller tilfredsstillende teknisk standard (0-0,99). Dette gjelder spesielt arealer i beste kategori - markert med mørkegrønt - og gjenspeiler større utbyggingsprosjekter det siste tiåret, særlig utbyggingen av Akershus Universitetssykehus. 2 Det påpekes at søylene for HSØ inkluderer leide arealer, mens OUS kun omfatter eide arealer. 2 Det tas forbehold om at nye bygg etter 2007 ikke er lagt inn for øvrige HSØ-foretak, slik det er gjort for OUS. En slik oppdatering vil i så fall bidra til at forskjellene mht. tilstandsgrad blir større enn fremstilt i diagrammet. 12

13 2.3.2 Ullevål Diagram 3 bryter arealene ved Ullevål ned på hovedlokasjon. Den viser at det er store variasjoner også internt ved det tidligere helseforetaket. Bygningsmassen ved Dikemark er klart dårligst, med 91 % av arealene i vektet teknisk tilstand mellom 2,0 og 2,99. Ved Ullevål sykehus er tilsvarende andel 50 %. Som følge av nybygg og oppgraderinger har 19 % av arealene har en tilstand mellom 0,0 og 0,99. Samlet vektet teknisk tilstand for Dikemark og Kirkeveien er hhv 2,1 og 1,8. Arealene ved Ullevål sykehus vil stå sentralt i forbindelse med flytting av funksjoner internt i OUS. Deler av bygningsmassen er generelt sterkt preget av høy gjennomsnittsalder, manglende vedlikehold og fornying, og fremstår totalt sett med et stort teknisk oppgraderingsbehov. Bygningsmassen har også svært varierende grad av tilpasningsdyktighet og følgelig også varierende grad av levedyktighet sett i forhold til fremtidsrettet og langsiktig sykehusdrift. Fordeling av bygningsmassen ved Ullevål sykehus etter teknisk tilstand går fram av kart 2 under. 13

14 Kart 2: Teknisk tilstand bygningsmasse Ullevål sykehus Kart 2 viser de byggene som er vurdert i rapporten til Multiconsult. Disse presenteres med samme fargekode som i diagrammene. I tillegg er nybygget ambulansestasjon (bygg 41) lagt inn med mørkegrønt (antatt vektet tilstand 0,0-0,49). Tomtegrense for foretakets eiendom er markert med rødt. Ullvin behandlingssenter er også lagt inn. Dette har tidligere vært underlagt Aker universitetssykehus. I tallkodene for det enkelte bygg er det lagt inn informasjon mht. verning. Arbeidet med en landsverneplan for spesialisthelsetjenesten ble initiert i 2005 av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Forslag til plan har vært på høring, og styret for Helse Sør-Øst avga en uttalelse i mai Riksantikvaren har avgitt sin tilrådning til planen, og denne er nå til behandling i HOD. Forslaget skal deretter oversendes Riksantikvaren for forskriftsbehandling av fredningsobjektene. Forskriftsbehandlingen, som bl.a. innebærer en høringsrunde, kan ta et par år. 14

15 En detaljert oversikt over bygningene ved de største behandlingsenhetene i OUS, som er omfattet av forslaget til verneplan, er vist i vedlegg 3. Landsverneplanen omfatter bygninger og anlegg i to verneklasser: Verneklasse 1; Gjelder bygg og inventarer av meget høy verneverdi og som foreslås fredet etter kulturminneloven 22a. Ved utarbeidelse av landsverneplanen, vil staten vedta bestemmelser i forskrifts form om fredning av byggverk. Staten vil også frede områder rundt noen av de kulturminnene som er fredet, jf Kulturminnevernloven 19, 22. Fredning av byggverkene og områder rundt vil i stor grad begrense utviklingsmulighetene på eiendom og byggverk utvending og innvendig. Dette fremgår av forslaget til landsverneplan. Verneklasse 2; Gjelder vern etter plan- og bygningsloven 25.6, og innebærer at området reguleres til spesialområde, med reguleringsbestemmelser som begrenser tiltak på eiendommen. Det kan gis dispensasjon fra slike bestemmelser når særlige grunner taler for det, jf Plan- og bygningsloven 7. 15

16 Teknisk tilstand Tabell 2 viser de største bygningene ved Ullevål sykehus (representerer 80 % av samlet areal) etter funksjon, tilstand og arealstørrelse (nettoareal). Dette er også hovedsakelig sentralt plasserte bygg, jfr. kart 2 over. Disse kommenteres nærmere nedenfor. For øvrig vises det til vedlegg 2, der det er gitt en mer fullstendig oversikt over samtlige bygg som ble kartlagt av Multiconsult og teknisk tilstandsgrad for hver av de 18 bygningskomponentene. Administrasjonsbygget (1) og søsterhjemmet (2) fra 1924 inneholder primært kontorlokaler. De største tekniske behovene er knyttet til oppgradering av tekniske installasjoner (VVS, el, tele, automatisering og brannsikring). Bygningene har et umoderne konstruksjonsprinsipp med omfattende bæring i innervegger, smal bygningskropp (gir dårlig arealeffektivitet) og dårlig lastkapasitet. Bygningene vurderes som uegnet for fremtidig sykehusfunksjoner, men kan benyttes til kontorlokaler og har historisk og arkitektonisk verdi. Medisinsk bygning (3) er fra 1915 og har en dårlig teknisk tilstand. Bygningen har også et umoderne konstruksjonsprinsipp som hindrer fleksibilitet og generalitet. Kombinasjon av bærende innervegger og smal bygningskropp hindrer etablering av moderne og effektive 16

17 funksjonsområder. Bygningen vurderes som uegnet for fremtidig moderne behandlingsarealer, men kan benyttes til enkle sykehusfunksjoner, evt. kontorlokaler eller andre støttefunksjoner. Deler av bygning 3 er fundamentert på en flåte, som antas å være årsaken til at bygget synker ved senking av grunnvannstanden. Sentralblokka (4) (og kontorenheten KAM) fra 1995 har tilfredsstillende teknisk tilstand. 1. og 2. etasje har relativt bra bygningsmessig struktur mht. eventuelle endringskrav eller funksjonsendringer. Det er prosjektert for å bygge to ytterligere etasjer på sentralblokka. Bygningen vurderes således å ha en god levedyktighet. Midtblokka (6) fra 1971 har omfattende teknisk oppgraderingsbehov. Den er i utilfredsstillende tilstand, hvor VVS og elanleggene fremstår som dårligst. Bygningen har også enkelte strukturelle begrensninger mht. fleksibilitet. God etasjehøyde, god lengde og bredde (god arealmengde) og god bredde på korridorer / kommunikasjonsveier taler for en fremtidsrettet bruk av bygningen. Imidlertid er både bærende innervegger og dekkekonstruksjon med begrenset lastkapasitet og mulighet for hulltaking / vertikale sjakter begrensende for endring av funksjoner, etablering av nye tekniske installasjoner og plassering av tungt medisinsk teknisk utstyr. Bygningen er trolig lite egnet for funksjoner som krever tungt utstyr. Bygningen kan ha levedyktighet på lang sikt til sentrale støttefunksjoner / enklere behandling, og ved at de utstyrskrevende funksjonene legges i tilliggende/andre bygninger. Kirurgisk bygning (7) er fra 1902 og har store utbedringsbehov knyttet til VVS og elanleggene. På noe lengre sikt er det også behov for bygningsmessig totalrehabilitering. Det er god etasjehøyde, men øvrige strukturelle egenskaper indikerer at bygningen er lite egnet for ombygginger eller tilpasninger. Bygningen kan benyttes til enkle sykehusfunksjoner, evt. kontorlokaler eller andre støttefunksjoner. Hotellet (10) og barnesenteret (9) fra fremstår i meget bra teknisk tilstand. Barnesenteret fremstår som den mest fleksible bygningen og har mulighet til å kunne tilpasses en rekke sykehusfunksjoner, kanskje med unntak av de med det aller tyngste utstyret. Et ankepunkt er en dekkekonstruksjon med begrenset lastkapasitet og små/få vertikale sjakter for føringsveier til tekniske installasjoner. Hotellet er primært egent for enkle funksjoner og administrasjon. I lys av plasseringen på tomten, teknisk tilstand og konstruksjonsprinsipp fremstår disse bygningene som fremtidsrettede og levedyktige. Kvinnesenteret (8) fra 1964 fremstår med dårlig teknisk tilstand, med oppgraderingsbehov knyttet til deler av fasade og vinduer, samt på sikt også av tekniske installasjoner. Strukturelt har bygningen flere begrensninger og vurderes som uegnet for tunge behandlingsfunksjoner. Den vurderes å ha levedyktighet til bruk for enklere funksjoner. Kreft- og isolatsenteret (11) fra 2007 fremstår i utmerket teknisk tilstand. Den har også en meget god bygningsmessig struktur mht. tilpasningsmuligheter. Et lite ankepunkt er knyttet til bygningsbredden som kan være begrensende mht. utformingen av visse arealtyper. Laboratoriebygningen (25) fra 1976 fremstår med noe varierende tilstand, hvor det i løpet av en 1 3 års periode vil være behov for utbedring av ventilasjons- og kjøleanlegg og elanleggene, samt noen bygningsmessige tiltak. Ut fra de bygningsmessige strukturelle egenskapene, fremstår laboratoriebygningen som en av bygningene på sykehuset med best tilpasningsmulighet. Bygningen vurderes som levedyktig, og kan ved behov vurderes benyttet til andre funksjoner som benytter tungt utstyr. 17

18 Teknisk avdeling (15), lagersentral (14), IT-avdelingen (13) og tekstilforsyning (18) er bygninger fra De benyttes til rene støttefunksjoner og fremstår totalt sett med utilfredsstillende teknisk tilstand og vil ha behov for oppgradering i løpet av kort tid. Bygningene fremstår som lite aktuelle for fremtidig sykehusdrift. Øvrig bygningsmasse i Kirkeveien er ikke omtalt særskilt men fremstår med generelt behov for teknisk oppgradering i løpet av de neste 1 5 årene. Ledige arealer I rapporten Aktivitets-, kapasitets- og arealanalyse for sykehusene i Helse Sør-Øst, fra SINTEF, ble samtlige arealer ved helseinstitusjonene i HSØ kartlagt. I den forbindelse søkte en også å identifisere ledige arealer i helseforetakene. Prosjektet har sett nærmere på ledige arealer som ble registrert ved OUS i denne sammenhengen. Det viser seg at registreringene på dette området har vært mangelfulle og at de også i stor grad er utdatert i forhold til dagens situasjon. På bakgrunn av dette er det i denne rapporten ikke grunnlag for å presentere pålitelige oversikter over ledige arealer ved Ullevål og de øvrige hovedenhetene i OUS. Dette vil det imidlertid være nødvendig å gå nærmere inn på i forbindelse med pågående og planlagte flytteprosesser. Ved Ullevål sykehus har de to byggene med ledige arealer begge en gjennomgående meget dårlig teknisk tilstand på de 18 bygningskomponentene, noe som også gjenspeiles i den vektede tekniske tilstanden, jfr. kart 2 og tabell 2 over. 18

19 2.3.3 Rikshospitalet Diagram 4 fordeler Rikshospitalets arealer etter hovedlokasjon og tilstandsgrad for Rikshospitalet Gaustad, Radiumhospitalet og Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Diagrammet gjenspeiler i stor grad byggeår og utbygging ved de ulike lokasjonene. Rikshospitalet som helhet disponerer en bygningsmasse med god teknisk tilstand. Radiumhospitalet har størst spredning mht til teknisk tilstand. Det meste av bygningsmassen er utbygd på 50- eller 70-tallet. Nybygg i 2006 (stråleterapibygget), 2009 (forskningsbygget) og 2010 (hotell) har bidratt til å heve den samlede tekniske tilstanden, jfr. kart 3 nedenfor. Samtlige av disse tre nybyggene er lagt inn i diagram 4 med beste tilstandsgrad. Mindre enn 3 % av arealene ved Radiumhospitalet har vektet tilstandsgrad under 2. Samtidig befinner over halvparten seg i oransje område, med tilstand mellom 1,5 og 2. For Rikshospitalet, Radiumhospitalet og SSE, Sandvika er samlet vektet tilstand hhv. 0,9, 1,5 og 1,5. Fordeling av bygningsmassen ved Rikshospitalet Gaustad og Radiumhospitalet går fram av kart 3 og 4 under. 19

20 Kart 3: Teknisk tilstand bygningsmasse Rikshospitalet Kart 3 over viser teknisk tilstand for bygningsmassen ved Rikshospitalet på Gaustad. Bygningsmassen ved Rikshospitalet er fra og har stort sett fire etasjer. Bygningsmassen fremstår gjennomgående med god eller akseptabel teknisk tilstand. Den sentrale delen av anlegget, D-avsnittet, som i dag primært benyttes til behandling og bildediagnostikk, har tekniske mellometasjer. Dette gir et godt grunnlag til løpende vedlikehold og utvikling. D-avsnittet har stor grad av fleksibilitet og bygningene har endringsmuligheter. Her kan funksjonelle endringer og teknisk vedlikehold og fornyelse gjennomføres med små forstyrrelser og konsekvenser for de tilstøtende funksjonene. Øvrige deler av anlegget er bygget tradisjonelt uten tekniske mellometasjer og er mindre egnet for større endringer uten betydelige ombyggingsarbeider. En generell etasjehøyde brutto på 3,6m er lite. Det gir mer komplekse forhold for nye installasjoner og vil ikke kunne tilfredsstille dagens forskriftskrav i Arbeidsmiljøloven til himlingshøyder. C-avsnittet har tekniske tårn på enden av fløyene. Rikshospitalets hovedfunksjoner er delvis plassert i egne bygningsavsnitt, som for eksempel kvinne- barnsenteret, og delvis er hovedfunksjoner fordelt etasjevis over flere bygningsavsnitt. Det er små utvidelsesmuligheter innenfor gjeldende reguleringsplan for de avdelinger som ligger i egne bygningsavsnitt. Når det gjelder øvrige funksjoner som ligger sammen med andre inne i 20

21 bygningsmassen, kan mange av disse utvides ved at tilstøtende funksjoner flytter ut og plasseres annet sted. Teknisk sett vil bygningsmassen kunne ha lang levetid, både på grunn av bygningsmessige materialevalg, men også som følge av at tekniske installasjoner forventes relativt enkelt skiftet ut / supplert som følge av desentraliserte anlegg og tekniske mellometasjer over store deler av de sentrale sykehusområdene. De bygningsstrukturelle egenskapene er generelt gode mht. generalitet, fleksibilitet og i en viss grad vertikal elastisitet. Alle bygg har god arealmengde pr etasje (fotavtrykk) som skulle tilsi gode muligheter for å etablere sammenhengende funksjonsområder for effektiv drift. Avsnitt A og B, som i dag primært består av laboratorier og kontorer, har generelt akseptabel tilpasningsdyktighet. Imidlertid kan lave etasjehøyder og smale kommunikasjonsveier/ korridorbredder være begrensende for eventuell fremtidig bruk som tradisjonelle behandlingsarealer. Avsnitt A har trolig mulighet for tilbygg, mens både avsnitt A og B har mulighet for 1-2 etasjer påbygg. Avsnitt A og B er ikke egnet for fremtidsrettede behandlingsarealer / sentrale sykehusfunksjoner. Bygningene ligger i en mellomsone mellom universitet og sykehus, og vil på lang sikt fortsette å være egnet for enkle sykehusfunksjoner og støttetjenester, bl.a. økonomiatkomst for hovedleveranser. Avsnitt C og D, som utgjør dagens hovedområde for behandling (operasjon og sengeposter), fremstår totalt sett med meget god tilpasningsdyktighet. Forutsatt at tekniske mellometasjer vil kompensere for lave etasjehøyder, synes avsnittene å være fleksible mht. nye behov og endret sykehusdrift. Avsnitt E har begrensninger mht. bygningsbredden sammenlignet med C og D. Forøvrig har avsnittet god tilpasningsdyktighet. F-avsnittet, som i dag benyttes til tekniske funksjoner (teknisk sentral), har en bygningsmessig struktur som tilsier mulighet for annen bruk enn dagens. Flytting av dagens funksjoner er mulig men vurderes å være kostnadskrevende. Sykehotellet, H-avsnittet, innehar ikke tilsvarende strukturelle egenskaper som øvrig bygningsmasse. Bygningen er egnet for enklere funksjoner som hotell, administrasjon etc. Det ble i våren 2008 gjort en utredning om utvidelsesmulighetene ved Rikshospitalet. Jfr. referanselisten i vedlegg 6. I utredningsrapporten angis det at det innenfor gjeldende reguleringsplan fra 1994 er mulighet for ytterligere oppføring av m 2 bygningsmasse. Dette forutsetter omklassifisering av noe parkeringsareal under terreng (4 000 m 2 ) til teknisk areal. Et tilbygg for foreldreovernatting på ca m 2 er under oppføring på avsnitt E. Planlagt ferdigstillelse sommeren For avsnitt D5 foreligger det et byggemeldt prosjekt med en femte etasje for kontorer. Dette er del av en plan for etablering av Visualiseringssenteret, og vil være viktig for å etablere en samfunksjon med eventuell multitraume etablering på Rikshospitalet. 21

22 Kart 4: Teknisk tilstand bygningsmasse ved Radiumhospitalet Bygningene ved Radiumhospitalet blir nærmere karakterisert i tabell 3 under: 22

23 Høsten 2006 ble det gjennomført en mulighetsstudie for Radiumhospitalet i samarbeid med arkitektfirmaet Medplan as for å vurdere bygningsmassens sykehusfunksjonelle potensial med hensyn på en strategisk plan for utvikling av sykehuset. Særlig ønsket man å finne et grunnlag for økonomisk fornuftig gjenbruk av ledigstilte arealer etter innflytting i nytt forskningsbygg. Studien tok utgangspunkt i konklusjonene fra Multiconsults kartlegging (se ovenfor), men gikk mer konkret inn på egnethet av lokalene mht. dagens virksomhet og egnethet for alternativ bruk. Noen konklusjoner fra studien er gjengitt nedenfor: Det ble i 2008 gjort en oppussing av sengepostarealer i bygg A/B, og man har i dag en funksjonell sengepost. Bruk av sengepostarealene (bygg A/B) (er svært godt egnet til lette funksjoner som kontorer, poliklinikk) forutsetter at ventilasjon og solavskjerming oppgraderes til dagens standard. De nederste etasjene i bygg A/B er vurdert egnet i varierende grad til dagens virksomhet, bl.a. til lettere laboratorievirksomhet, men mindre egnet til tung medisinsk behandling. Bygget inneholder også funksjonelle operasjonsstuer som er samlet i ett område. Bygg C er vurdert å ha mangler mht. bygningsmessig standard, lav takhøyde, manglende dagslys og lite fleksibel planløsning. Bygg C er av samme grunn vurdert som lite egnet til andre typer virksomhet. Bygg D er i dårlig bygningsteknisk forfatning og utnytter dårlig en sentral del av tomten. Bygg E er uegnet til annet enn kontorformål. Bygg F er godt egnet til kontor og bibliotek men dårlig egnet til laboratorier til tross for god takhøyde. Bygget har en lite fleksibel grunnstruktur. Bygg G er svært dårlig egnet til dagens virksomhet, men kan være egnet til kontor og lager. Den eldste delen av bygg H er dårlig egnet til dagens virksomhet pga bygningsstrukturen. Den nyeste delen er godt egnet til dagens bruk pga søyle/dekke-konstruksjon og enkel form. Den 23

24 beste bruken kan være å anvende den eldste delen til teknisk rom som betjener laboratoriene i den nyeste delen. Bygg I (Trivselsanlegg med basseng) er et relativt nytt bygg. Bygg J (Strålebehandlingsbygget og sykehotell) og bygg K (Forskningsbygget) er nye bygg Aker 72 % av arealene ved Aker har vektet tilstandsgrad mellom 1,0 og 2,0, jfr. diagram 5. For lokalene ved Aker sykehus er tilstandsgraden for øvrige arealer jevnt fordelt mellom bedre og dårligere tilstandsgrad. På Gaustad har øvrige arealer hovedsakelig dårligere tilstandsgrad enn 2,0, mens Ski/Follo ikke har arealer med laver tilstandsgrad enn 2,0 og en viss andel med meget god tilstandsgrad, som følge av døgnenhet ved Follo DPS, innviet høsten Lokalene har begrenset tilpasningsdyktighet, vesentlig grunnet etasjehøyde og vertikale sjakter. Kart 5 under er bygget opp på samme måte som kart for Kirkeveien og viser tilstandsgrad for bygninger vurdert av Multiconsult, verneklasse i henhold til forslag i verneplan, samt tomtegrenser for Aker sykehus. 24

25 Aker sykehus Kart 5: Teknisk tilstand bygningsmasse ved Aker sykehus Kart 5 over viser registrert vektet tilstandsgrad og verneklasse for byggene ved Aker sykehus. Som nevnt foran har Aker disponert arealer i tilknytning til Kirkeveien (psykiatri og rusbehandling. 25

26 I tabell 4 er byggene med de største arealene ved Aker sykehus vist. Disse representerer mer enn 80 % av bygningsmassen og er også gjennomgående de viktigste for driften ved sykehuset. Hovedkomplekset består av bygg: 1,2,3,4,5,6,10,11 og 12. I tillegg er bygg 8, 9, 22, 23 og 98 bundet sammen med hovedkomplekset med gangtunneler. Bygg 3 og 5 er begge oppført i 1920 og utgjør den eldste delen av hovedkomplekset på Aker sykehus. Teknisk sett bærer bygningene preg av manglende vedlikehold og fornying og fremstår i dag i dårlig teknisk stand. Bygningene har teknisk oppgraderingsbehov knyttet til tekniske installasjoner og behov for utvendige og innvendige tiltak. Med tanke på fremtidig sykehusdrift, vurderes bygg 3 som mest egnet for støttefunksjoner (kontor). Bygget huser ny dialyseavdeling i underetasje og ny infeksjonspost i første etasje i tilknytning til isolater i bygg 2. Bygg 5 har et noe større potensial pga. sin sentrale plassering, større arealmengde, bedre bæreevne, god etasjehøyde og gode kommunikasjonsveier. Imidlertid er bygg 5 også svært rigid og har store begrensinger for arealutforming gjennom bærende innervegger og korte spennvidder, noe som kan medføre dårlig arealeffektivitet. Bygg 5 inneholder deler av nybygde 26

27 avdelinger som; Urologisk og Gastroenterologisk sengeposter, medisinsk overvåkning og Radiologisk avdeling med røntgenlaboratorier, 2CT-maskiner og 2MR-maskiner. Bygget har potensial for videre drift for sykehusfunksjoner. Bygg 2, 4 og 1 er alle oppført på 70 tallet. Bygg 1 er et lite bygg i to etasjer. Bygg 2 og 4 fremstår med meget dårlige VVS-anlegg, og har behov for betydelig oppgradering av både varme, sanitær og ventilasjon. I tillegg er det svakheter i de elektriske anleggene og behov for utskiftning av vinduer. Bygg 2 og 4 innehar imidlertid enkelte gode egenskaper mht. å kunne tilpasses / ombygges til nye / endrede funksjonskrav. Muligheter for gode arealløsninger bør være tilstede gjennom store frie flater, bruk av lettvegger, god bygningsbredde og gode kommunikasjonsveier. Et ankepunkt er imidlertid etasjehøyden som er varierende, og lastkapasiteten er også usikker. Bygg 2 og 4 vurderes å ha mulighet for å bli funksjonelle for de fleste sykehusfunksjoner, men det kan være utfordrende å skape/opprettholde god funksjonalitet for de aller tyngste funksjoner, som for eksempel operasjon. Byggene vurderes således som levedyktige. Bygg 10, 11 og 12 er fra Teknisk sett utgjør dette den beste bygningsmassen på Sinsen og har kun minimale utbedringsbehov. De strukturelle egenskapene ved bygningsmassen tilsier også muligheter for en fremtidsrettet sykehusdrift. Mulighetene for funksjonell arealutforming vurderes som god som følge av lite omfang av bærevegger, gode spennvidder og gode kommunikasjonsveier/korridorbredder. Varierende etasjehøyde og små/få vertikale føringsveier kan imidlertid skape utfordringer knyttet til eventuell fremtidig behov for nye/økte tekniske føringer og installasjoner. Lastkapasiteten på dekkekonstruksjonene er ikke kjent. Det er mest sannsynlig mulig å bygge på en etasje. Byggene vurderes som levedyktig for de fleste funksjoner. Bygg 6 har 13 etasjer, er fra 1961 og innehar en teknisk tilstand som tilsier behov for total oppgradering i løpet av en kommende 10-års periode. Dårligst tilstand har fasade, utvendige pilastere og VVS-anleggene, som p.t. fremstår som direkte dårlige og bør relativt snart utbedres, evt. bli gjenstand for omfattende oppgradering. Bygget har lite omfang av innvendige bærevegger, gode kommunikasjonsveier og gode spennvidder, men har samtidig noe liten bredde mht. friheten til å endre/tilpasse arealutformingen til nye funksjoner/endrede krav. Etasjehøyder og føringsveier anses som begrensende mht. eventuelt utvidelsesbehov / oppgradering av tekniske installasjoner. Bygget vurderes som lite levedyktig for moderne og fremtidsrettet behandlingsfunksjoner, men kan på sikt fungere for enklere funksjoner, som for eksempel sengeposter, pasienthotell og evt. poliklinikk samt støttetjenester. Bygg 8, 9, 21, 22 og 23 er mindre bygninger og vurderes å ha liten betydning mht. vurdering av fremtidig drift og bruk av sykehuset på Sinsen. Med unntak av bygg 23 fra 1991, påbygd tre etasjer i 2006, fremstår disse bygningene med gjennomgående behov for teknisk oppgradering og ekstraordinært vedlikehold. Bygningene innehar ikke strukturelle egenskaper som tilsier egnethet for sykehusfunksjoner eller ombyggingspotensial til dette. Byggene vurderes som lite levedyktige i et sykehusperspektiv, men kan eventuelt benyttes til støttetjenester. Bygg 60, 26, 27 og 28 er ca 60 år gamle, med unntak av bygg 26 som er fra Bygningsmassen har tekniske svakheter og vil over en kommende 10-års periode ha behov for en rekke oppgraderingstiltak. Verst er VVS-anleggene, som har behov for stor grad av utskiftning og oppgradering. Bygg 28 fremstår i noe bedre stand enn de øvrige. Bygg 27, 28 og 60 har begrensninger mht. mulighetene for endringer i planløsning pga. delvis bærende innervegger, relativt smale korridorbredder og varierende bygningsbredder. Etasjehøyder og installasjonsplass i vertikale sjakter er også ankepunkter som begrenser bruksmulighetene. I et 27

28 langsiktig sykehusperspektiv vurderes bygningene kun å være egnet til de enkleste sykehusfunksjonene som ikke stiller spesielle krav til arealutforming, romstørrelser, tekniske installasjoner eller utstyr, samt til støttefunksjoner som kontorer. Bygg 40, 41 og 42 benyttes til kontorfunksjoner, verksted, kjøkken og tøydistribusjon. Bygningene vil ha behov for teknisk oppgradering i løpet av en 10-års periode, spesielt av tekniske installasjoner, men også til innvendig oppussing og utvendige tiltak. Bygg 98 er et en etasjes modulbygg fra 2009 som nylig er tatt i bruk som Endokrinologisk senter. Bygget er godt egnet til poliklinisk virksomhet. Øvrig bygningsmasse ved Aker sykehus, består av diverse mindre bygninger og er derfor ikke omtalt ytterligere. Gaustad sykehus Som vist i diagram 5 faller en del av bygningsmassen ved Gaustad sykehus i kategorien dårlig eller utilfredsstillende. Det aller meste av den er foreslått fredet, jfr. kart 6 nedenfor. Dette innebærer utfordringer mht. oppgradering av lokalene, og dette må tas i betraktning ved planleggingen av den videre anvendelse av bygningene. 28

29 Kart 6: Teknisk tilstand bygningsmasse ved Gaustad sykehus 29

30 Den overveiende del av bygningsmassen ved Gaustad sykehus er plassert i verneklasse 1. Dette begrenser utviklingsmulighetene ved institusjonen og gir også rammer for videre utvikling av Rikshospitalet. 2.4 Kostnader for oppgradering På bakgrunn av den kartleggingen som ble gjennomført av Multiconsult i ble det i forbindelse med Hovedstadsprosessen laget kostnadsanslag for ombygging/oppgradering av bygningsmassen ved Ullevål sykehus, Aker sykehus og Rikshospitalet. Kostnadene er vist i rapporten Hovedstadsprosessen, Sykehusområde Sentrum, delprosjekt 1, lokalisering, oktober Det presiseres at tallene som fremkommer i ovennevnte rapport er basert på vurderinger av bygningsmassen for 3-4 år siden. Behovet for oppgradering har på flere områder økt siden den gang. Det påpekes også at nødvendigheten av å ivareta HMS-krav representerer en usikkerhet mht. behovet for investeringsmidler i fremtiden. Det er viktig å merke seg at produksjonsstøttesystemer ikke er tatt med som innsatsfaktor i denne rapporten, og heller ikke i Multiconsults rapport. Dette er enheter som; avtrekkskap, spesialavtrekk, dekontaminatorer, rørpost, dampproduksjon, sterilsentral, produksjonsapotek, dyrestaller med mer. Her inngår også støttesystemer/infrastruktur til medisinsk teknisk utstyr. Sykehustekniske anlegg og systemer har en vesentlig kortere teknisk/funksjonell levetid enn de enkelte bygningsdelene. Disse utgjør derfor også en betydelig faktor mht. fremtidig behov for investeringsmidler. 2.5 Tomter og reguleringsplaner Ullevål sykehus OUS sin tomt i Kirkeveien utgjør 325 da, se tabell 1. Sykehusområdet omfattes av den generelle reguleringsplanen for Oslo indre by. Tomten er regulert til offentlig bygging med en utnyttelsesgrad på 0,4-1,5 og høyder på maks 5 etasjer. Ved en vesentlig fortetting med nybygg på tomten vil kommunen mest sannsynlig kreve at det utarbeides en ny reguleringsplan. Trafikk og adkomst vil også være viktige elementer i en ny plan. Større utbyggingstiltak vil også kreve konsekvensutredning iht. plan- og bygningsloven Rikshospitalet Reguleringsområdet for Rikshospitalet utgjør 350 da. og inkluderer Domus Medica (UiO). Området begrenses omtrentlig av Ring 3, Sognsvannsbekken og Sognsvannsveien. Maksimalt utbyggbart areal er m 2 funksjonsareal og m 2 tekniske arealer. En større utbygging ved Rikshospitalet vil kreve ny reguleringsplan og et nært samarbeid med Oslo kommune vedrørende utbyggingens størrelse, naboforhold, trafikk med omlegging av 30

31 Sognsvannsveien mv. Ny reguleringsplan vil både omfatte endring av gjeldende plan for Rikshospitalets nåværende område og en ny reguleringsplan for området mot nordøst, som må tas i bruk. En utvidelse vil også kreve konsekvensutredning iht. plan- og bygningsloven. Rikshospitalets tomt på Gaustad inngår fortsatt som en del av en større statlig eiendom Gnr/Bnr 42/1, og skal overskjøtes fra Statsbygg til helseforetaket. Det arbeides med dette Radiumhospitalet Gjeldende reguleringsplan for sykehusområdet på Montebello er fra Totalt tillatt bruksareal (over bakkenivå) for hele planområdet er på m 2. Totalt tomteareal er på 51 da. og innenfor byggegrensene på 45 da. Reguleringsbestemmelsene tillater svært høy utnyttelse av tomten, både når det gjelder tillatt bebygd areal (minst 70 %) og når det gjelder totalt tillatt bruksareal. Det teoretiske utvidelsespotensialet på over m 2 bruksareal over bakkeplan etter ferdigstillelsen av nytt forskningsbygg kan i praksis bare oppnås ved å erstatte bygninger som gir dårlig tomteutnyttelse med nye som utnytter reguleringsbestemmelsene Montebello Rusinstitusjonen OUS sin tomt i Montebello terrasse 15 Kløverlia utgjør ca. 6 da. Området er regulert til offentlig bygning/allmennyttig formål (institusjon for helse- /omsorgsformål). Tillatt utnyttelsesgrad (TU) er 50 %. Kløverlia er foreslått vernet i verneklasse 1. Tomten grenser mot bygg J (Stråleterapi) på Radiumhospitalet og vurderes som aktuell for nytt Protonsenter, som er en nasjonal satsning. Det foretas en kartlegging av biologisk mangfold i Merrabekkdalen ifm. et mulig landskapsvern. Resultatet av dette kan begrense utnyttelsen av tomten Aker sykehus OUS sin tomt på Sinsen utgjør 129 da. Sykehusområdet omfattes av én reguleringsplan. Tomten er regulert til offentlig bygging (sykehus) med en tillatt utnyttelsesgrad (TU) på 50%. Ved en vesentlig fortetting med nybygg på tomten vil kommunen mest sannsynlig kreve at det utarbeides en ny reguleringsplan Gaustad sykehus OUS sin tomt for tidligere Gaustad sykehus utgjør 50 da Sognsveien OUS eier tre mindre tomter i Sognsveien, jfr. kart 2. Til sammen utgjør disse 10 da. På en av tomtene, Sognsveien 2A ( Ullvin ), drives en enhet for rusbehandling av voksne. I Sognsveien 2B drives en BUP enhet. Tomtene ligger omsluttet av kommunal eiendom, som igjen grenser mot Ullevål sykehus. 31

32 2.6 Trafikkforhold Alle de tre største sykehusene i OUS, Aker, Rikshospitalet og Ullevål, har utfordringer mht. trafikkbelastningen i rushtiden. Dette er nærmere omtalt i Vedlegg 4, der det også er redegjort for kollektivtilbudet ved de samme sykehusene. 2.7 Særskilte eiendomsforhold Sophies Minde Ortopedi "Sophies Minde Ortopedi AS er et heleid datterselskap av OUS som leverer ortopediske hjelpemidler og tjenester til pasienter ved flere avdelinger og enheter ved sykehuset, spesielt Ortopedisk avdeling og Barnenevrologisk seksjon. Den største delen av virksomheten er etablert i egne lokaler i bygg 79 på Sinsen. I tillegg er det etablert ortopeditekniske verksteder i "glassgaten" på Rikshospitalet, i provisoriske lokaler i bygg 2 (Søsterhjemmet) i Kirkeveien (leieavtale utgår medio 2010) og i bygg 27 på Sinsen. Det vil også i fremtiden være behov for pasientnære lokaler både på Ullevål og Rikshospitalet Universitetet i Oslo Som et ledd i planlegging av fremtidig forsknings- og undervisningsaktivitet er det utarbeidet en rapport med tittel, Aktivitets- og arealprosjektet - Utredningsgruppe 6 - forskning og undervisning, datert 15. januar I rapporten omhandles bl.a. samhandlingen mellom OUS og Universitetet i Oslo (UiO). UiO ved Kunnskapsdepartementet har dels finansiert areal ved OUS, og disponerer et stort areal til forskning og undervisning ved sykehusene. Dels er dette allokerte, definerte arealer, men for en stor del er arealene benyttet i fleksibel sambruk mellom OUS og UiO etter bestemte nøkler og basert på avtaler. Ved Rikshospitalet (Gaustad) er praktisk talt alt forskningsareal i utgangspunkt definert som UiO areal, mens det ved de andre tre hovedlokasjonene også er forskningsarealer som er helt OUS finansiert (for eksempel er det nesten ikke UiO-definerte/finansierte forskningsarealer ved Radiumhospitalet). Dog eksisterer det avtaler med tidligere UUS og AUS om at UiO har disposisjonsrett til ulike arealer/lokaliteter Stiftelsen Det Norske Radiumhospital Det foreligger uklarheter om eierforhold til bygningsmassen og tomten på Montebello. Problemstillinger knyttet til Radiumhospitalet som stiftelse kom opp i forbindelse med forberedelsene til omdanningen av sykehuset til helseforetak i 2001 og etablering av åpningsbalanse for det nye foretaket. Det ble imidlertid den gang ikke avklart hva som skulle overføres til det nye helseforetaket ved etableringen Styret for stiftelsen har utarbeidet en rapport relatert til eiendomsforholdene, som forelå i oktober I rapporten gjennomgås det arbeidet styret har gjennomført i denne forbindelse, og de konklusjoner som er trukket av faktisk og rettslig art på dette grunnlaget. Det stiftelsesstyret mener at den har et eierskap til kan deles inn i to hovedgrupper: Sykehuseiendommen på Montebello med de påstående bygninger som er bygd før Tre eiendommer som benyttes til personalboliger og en barnehage, samt andeler i borettslag (personalboliger) til sammen 85 leiligheter. 32

33 I tillegg redegjøres det i rapporten for eiendommer som er anskaffet før 2002, men som er solgt av helseforetaket etter Avklaringen av eiendomsforholdene knyttet til Radiumhospitalets status som stiftelse vil kunne ha konsekvenser for helseforetakets eiendeler og balanse. Når det gjelder sykehuseiendommen og bygningene på Montebello, er det naturlig å forvente at det blir igangsett en prosess mellom HOD og stiftelsen for å avklare eierforholdet. Når det gjelder personalboliger og barnehage, er det en dialog mellom stiftelsesstyret og OUS. Disse eiendommene har som følge av at stiftelsen hevder eierskap til dem, blitt holdt utenfor de salgsprosessene som gjennomføres, jfr. styresak 120/

34 3 KARTLEGGING AV OMFANG OG LOKALISERING AV MTU 3.1 Innledning I dette kapitlet belyses omfang, lokalisering, alder og verdi av OUS sitt medisinsk tekniske utstyr (MTU). Informasjonen er innhentet fra eksisterende databaser ved OUS og angir situasjonen i desember Utstyret er inndelt i SHD-grupper, som er en standardisering av utstyrsgrupper som ble etablert i Denne standardiseringen har en svakhet ved at ca. 40 % av enhetene faller i kategorien annet. Angivelsen av utstyrets anskaffelseskostnad viser hva utstyret kostet på anskaffelsestidspunktet, og angir således verken dagens gjenanskaffelseskostnad eller nedskrevet verdi. Tabellene og diagrammene nedenfor gir oversikter over utstyrsparken innen OUS, og noen sammenligninger med andre sykehus. 3.2 Omfang, lokalisering alder og verdi Nøkkeltall MTU-park OUS HF fordelt på lokasjon og SHD-gruppe Lokasjon SHD navn Antall Gj.alder Ansk.kost eks mva Ansk.kost inkl mva Aker Analyseapp. og lab.utstyr , Annet MTU , Kirurgiske instrumenter 26 11,3 2 2 Overvåkningsanlegg 290 8, Røntgenutstyr 85 10, Scopiutstyr 271 7, Ultralyd 84 6, Totalt Aker , Radiumhospitalet Analyseapp. og lab.utstyr , Annet MTU , Kirurgiske instrumenter 9 16,9 0 0 Overvåkningsanlegg 167 9,0 6 7 Røntgenutstyr , Scopiutstyr 39 14,4 3 3 Stråleterapi 64 8, Ultralyd 47 7, Totalt Radiumhospitalet , Rikshospitalet Analyseapp. og lab.utstyr , Annet MTU , Kirurgiske instrumenter 147 7,9 7 9 Overvåkningsanlegg , Røntgenutstyr 412 8, Scopiutstyr 136 6, Ultralyd 410 6, Totalt Rikshospitalet , SSE Analyseapp. og lab.utstyr 43 14,3 2 3 Annet MTU 160 7, Ultralyd 3 1,6 0 1 Totalt SSE 206 9, Ullevål Analyseapp. og lab.utstyr , Annet MTU , Kirurgiske instrumenter 39 7,4 4 5 Overvåkningsanlegg 961 8, Røntgenutstyr 174 7, Scopiutstyr 53 6,2 4 5 Stråleterapi 25 4, Ultralyd 166 6, Totalt Ullevål , Totalt , Tabell 5: Nøkkeltall MTU-park OUS HF fordelt på lokasjon og SHD-gruppe 34

35 Som det fremkommer av tabell 5 ovenfor, har OUS en medisinsk teknisk utstyrspark til en anskaffelseskostnad på 3,2 mrd. kroner. I størrelsesorden utgjør utstyret ved Aker sykehus 10% av denne kostnaden. Diagrammene 6 og 7 nedenfor viser fordelingen av utstyrsenheter på sykehusene i OUS, uttrykt i anskaffelsesverdi og prosentfordeling. Diagram 6: Anskaffelseskostnad for MTU pr. sykehus i mill. kroner Diagram 7: Prosentvis fordeling pr. sykehus av anskaffelseskostnad for MTU 35

36 Diagram 8 viser hvordan utstyrets anskaffelseskostnad fordeler seg pr. SHD-gruppe Akk.ansk.kostnad pr SHD -gruppe OUS HF Tall i MNOK og inkl mva Totalt OUS HF: 3,198 mrd kr Analyseapp. og lab.utstyr Annet MTU Kirurgiske instrumenter Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Scopiutstyr Stråleterapi Ultralyd Diagram 8: Anskaffelseskostnad for MTU pr. SHD-gruppe 36

37 Diagrammene 9 og 10 nedenfor viser fordelingen av utstyrsenheter på sykehusene i OUS, uttrykt i antall og prosentfordeling uavhengig av størrelse eller verdi. Diagram 9: Antall MTU-enheter pr. sykehus Diagram 10: Prosentvis fordeling av antall MTU-enheter 37

38 Gjennomsnittelig alder på utstyret pr. sykehus er vist i diagram 11, beregnet ut fra alderen på den enkelte enhet uten hensyn til utstyrets verdi. Diagram 12 viser en sammenligning pr. SHDgruppe mellom alderen på utstyret i OUS med økonomisk levetid. 15,0 Gj.alder MTU -park OUS HF pr lokasjon 12,0 13,9 9,0 8,2 10,1 9,1 8,1 9,7 6,0 3,0 0,0 Aker Radiumhospitalet Rikshospitalet SSE Ullevål OUS Diagram 11: Gjennomsnittelig alder på MTU pr. sykehus 16 SHD-levetid Gj.alder Gj.alder pr SHD -gruppe OUS HF sammenlignet mot SHD -levetid (økonomisk levetid) Gj.alder OUS HF: ,3 11 9,0 8,6 8, ,7 12 7,4 7,6 7 6,6 10 9, Analyseapp. og lab.utstyr Annet MTU Kirurgiske instrumenter Overvåkningsanlegg Røntgenutstyr Scopiutstyr Stråleterapi Ultralyd OUS Diagram 12: Gjennomsnittelig alder på MTU pr. SHD-gruppe sammenlignet mot økonomisk levetid 38

39 VEDLEGG 1. Beskrivelse av lokasjoner og arealer 39

40 2. Tilstandsgrad ved hovedenheter i OUS Fargekoder (jf. avsnitt 2.3). 40

41 41

42 42

43 43

44 3. Vernestatus Figurene nedenfor gir en detaljert oversikt over bygningene ved de største sykehusene i OUS som er foreslått omfattet av landsverneplanen for spesialisthelsetjenesten. 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 4. Trafikkforhold og kollektivtilbud Trafikkforhold ved Ullevål sykehus Biltrafikk Sykehusområdet i Kirkeveien har to adkomster, med sin primære adkomst fra Ring 2. I rushtiden er dette et tett trafikkert område, der det kan oppstå betydelig forsinkelse i biltrafikken. Dagens adkomstløsning vil på enkelte tider av døgnet by på store trafikale utfordringer ved en økt aktivitet. I den videre planleggingen av storbysykehuset må dette gis høy prioritet, særlig sett i lys av det forventet økende pasientgrunnlaget over tid. Det foreligger skisser til hvordan trafikksituasjonen mht. ut og innkjøring ved sykehuset kan forbedres, og disse bør videreutvikles for å unngå en uakseptabel trafikksituasjon i fremtiden. I forbindelse med at det i 2005 ble utarbeidet en strategisk plan for utvikling og utbygging av Ullevål universitetssykehus for perioden , ble det gjennomført en utredning om eksisterende trafikkforhold ved sykehuset. Trafikkanalysene, som ble utført av Norsam AS, viste en gjennomsnittlig ukedøgntrafikk til / fra Ullevål universitetssykehus (mandag søndag) på bilturer. Hverdagstrafikken (gjennomsnitt mandag fredag) var bilturer. Gjennomsnittlig hverdagstrafikk fordelte seg med bilturer mot Kirkeveien og bilturer mot Tåsenveien. Største timetrafikk var på ca bilturer (10,4 % av døgntrafikken) og inntreffer i morgenrushet kl Trafikktellingen kunne tyde på at det er et mønster i bruk av de to adkomstene; - Adkomsten mot Kirkeveien benyttes mest av besøkende/ukjente fordi Ring 2 er den mest leselige adkomst til sykehuset. - Adkomsten mot Tåsenveien benyttes mest av ansatte/kjente fordi framkommeligheten er best der. Figuren nedenfor illustrerer fordelingen av den gjennomsnittlige trafikken på hverdager ved trafikktellingen i Det er ikke foretatt trafikktelling senere ved sykehuset. 51

52 Trafikktellingen i 2005 viste at personbiler utgjør 3/4 av totaltrafikken, mens drosjer og varebiler utgjør i overkant av ti prosent hver. En stadig økende andel av poliklinisk behandling i fremtiden, forventes å generere en økning i biltrafikken. Figuren nedenfor viser resultatet av trafikktellinger siden 2005 utført av Statens vegvesen. gjennomfører i Kirkeveien ved Marienlyst. Det antas at dette også gir et tilnærmet riktig bild av trafikken i Kirkeveien ved Ullevål sykehus. Som det fremgår av fremstillingen, har det vært en svak nedgang i årsdøgntrafikken de senere årene. Kollektivtilbud Kollektivtilbudet består av buss og trikk. Buss har på dagtid 5 minutters ruter i Kirkeveien mellom Galgeberg og Skøyen. Trikk har på dagtid 5 minutters ruter til og fra sentrum. Trafikkforhold ved Rikshospitalet Biltrafikk Det er i dag kun ett tilknytningspunkt til Ringvei 3 og dette er belastet ut fra dagens trafikkmengde. Ringvei 3 har på denne strekningen en gjennomsnittelig døgntrafikk på ca kjøretøyer. Trafikkmengden har de senere årene vært stabil. Ved en økt aktivitetsmengde på Gaustad må alternative løsninger for tilknytning til Ringvei 3 vurderes gjennomført. Spesielt vil dette være nødvendig ved en eventuell flytting av multitraume funksjonen fra Kirkeveien til Gaustad, da dette vil medføre at ambulansetrafikk øker. Særlig vil det være viktig å finne alternative løsninger når trafikkbelastningen på Ringveien er stor. Kollektivtilbud Kollektivtilbudet består av buss og trikk. Buss har på dagtid 10 minutters ruter på ringveien mellom Lysaker og Ryen. Trikk har på dagtid 5 minutters ruter via sentrum til henholdsvis Grefsen og Ljabru. 52

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 10. februar 2010 Dato møte: 17. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektdirektør Vedlegg: Ingen SAK 7/2010 KARTLEGGING AV BYGNINGSMASSEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS

Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Etterslep i vedlikehold av skoler. Bjarne Haslund, spesialrådgiver KS Hvorfor er godt vedlikehold viktig? Bedre tjenester og bedre arbeidsmiljø Langsiktig bedre økonomi for kommunene Bedre omdømme for

Detaljer

Kartlegging av kommunens skoler

Kartlegging av kommunens skoler RAPPORT Kartlegging av kommunens skoler Teknisk tilstand, teknisk oppgraderingsbehov og tilpasningsdyktighet OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON: 22. mai 2015 DOKUMENTKODE: 127453-RIFDV-RAP-001

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset

Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i Helse Nordmøre og Romsdal 0-alternativet Hjelset Analyse av investeringer og driftsøkonomi ved videre aktivitet i eksisterende bygningsmasse i 0-alternativet Hjelset 0-alternativet Foreløpig Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 2. METODE OG

Detaljer

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen

Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Formålet med kartleggingen av eiendomsporteføljen Fremskaffe et bilde av nåsituasjon med tanke på teknisk tilstand og tilpasningsdyktighet, både ved de enkelte lokasjonene og for helseforetaket som helhet.

Detaljer

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012

Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Multimap Prinsipper og resultat av kartlegging i 2012 Møte i Byggruppen for utviklingsplan 2030 16. januar 2012 Teknisk sjef Øystein Tharaldsen Hva er Multimap? Web-basert verktøy og systematikk for å

Detaljer

Tilstandsbarometeret 2013

Tilstandsbarometeret 2013 Tilstandsbarometeret 2013 Frogn kommune OPPDRAG Kartleggingsdugnad 2013 EMNE Tilstand og vedlikeholdsstatus i kommunal og fylkeskommunal bygningsmasse DOKUMENTKODE 124829-TVF-RAP-001-215 Med mindre annet

Detaljer

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE

TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Beregnet til Aurskog-Høland kommune Dokument type Tilstandsanalyse Dato September, 2013 TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE TILSTANDSANALYSE HOFMOEN SKOLE Revisjon 0 Dato 16/09/2013 Utført av Anders Walseth

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bygningsstatus og videre planer for bygningsmassen ved ST Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 91-2014 Eiendomssjef Einar Ramsli/ Økonomidirektør

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak.

Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak. Oslo universitetssykehus HF FDVUS Rutiner for oppfølging, organisering, kompetanse, verktøy, rapportering sett fra et Helseforetak FSTL 2010 16 Juni av Elin S. Berggren Organisasjon Regjering HSØ RHF OUS

Detaljer

Kartlegging av eid bygningsmasse

Kartlegging av eid bygningsmasse RAPPORT Kartlegging av eid bygningsmasse Teknisk tilstand og teknisk oppgraderingsbehov, tilpasningsdyktighet og felles infrastruktur og områdeforhold OPPDRAGSGIVER EMNE multimap-kartlegging DATO / REVISJON:

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Skolen Øksfjord Gårdsnummer 18 Bruksnummer 40 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/40, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Bygningsmessig kartlegging

Bygningsmessig kartlegging R a p p o r t Oppdrag: Helse Fonna HF bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: bminit1 Rapport: 29. april 2011 Oppdragsgiver: Nåsituasjonsanalyse Helse Fonna HF Dato: 1. November 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 8

Detaljer

Bygningsmessig nåsituasjon Egnethet og tilpassningsdyktighet detaljering

Bygningsmessig nåsituasjon Egnethet og tilpassningsdyktighet detaljering 1 / 30 detaljering GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato 2 / 30 Innhold 1 SAMMENDRAG 2 INNLEDNING 2.1 BAKGRUNN 2.2 FORMÅL MED VURDERING AV TILPASSNINGSDYKTIGHET OG EGNETHET 2.3 METODE 2.3.1 Parametere

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 17. desember 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Ingen SAK 161/2010: ORIENTERINGSSAK: NEDSKRIVNING

Detaljer

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side

Vedlegg til styresak Investeringsbudsjett utdrag fra styresak ØLP , kap.3 side Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 Vedlegg til styresak 013-2014 Investeringsbudsjett 2014 - utdrag fra styresak 042-2013 ØLP 2014-2017, kap.3 side 16-19. Investeringer Overordnet vurdering De store

Detaljer

Styresak 17-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Styresak 17-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka) Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 20 Bodø, 14.2.2014 Styresak 17-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. juni 2014 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Mandat for Idéfase, arealtiltak på Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka)

Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom (Åsgårdmarka) Møtedato: 29. august 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 22.8.2012 Foretaksmøtesak 22-2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF omregulering av tomt og salg av eiendom

Detaljer

Topprapport for teknisk tilstand

Topprapport for teknisk tilstand Topprapport for teknisk tilstand Helgelandssykehuset HF Aug 2017 Innledning Bakgrunn Bestilling fra Helgelandssykehuset HF Forrige kartlegging i 2015 Helseforetaket har i 2017 oppdatert kartleggingen for

Detaljer

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase

STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6. Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase STYREMØTE 24. november 2008 Side 1 av 6 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Nytt østfoldsykehus revidert konseptfase Sammendrag: Rapport fra revidert konseptfase foreligger med anbefaling om videreføring

Detaljer

Dato: 22.04.15 Side: 1 / 10

Dato: 22.04.15 Side: 1 / 10 Dato: 22.04.15 Side: 1 / 10 1. STATUS FOR BYGG Oslo Universitetssykehus HF (OUS) har i dag et areal på ca 900 000 kvm fordelt på mer enn 40 adresser. Mye av virksomheten foregår i gamle og uhensiktsmessige

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Administrasjonsbygg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Styret slutter seg til avtale om virksomhetsoverdragelse av stråleterapienhet på Gjøvik fra Oslo universitetssykehus HF til Sykehuset Innlandet HF.

Styret slutter seg til avtale om virksomhetsoverdragelse av stråleterapienhet på Gjøvik fra Oslo universitetssykehus HF til Sykehuset Innlandet HF. Vedlegg til sak 11/2015 Status oppfølging av styrets vedtak Nedenfor følger oversikt med status og oppfølging av styrets vedtak til og med andre halvår 2014. Tidligere utkvitterte saker, vedtak uten krav

Detaljer

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD

ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD ÅRSPLAN FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD 2015 Stavanger eiendom - Adm. levekår/osk/helsesenter INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål... 3 1.2 Drift og vedlikehold... 3 1.3 Organisering... 3 1.4 Tilstandsgrad...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 072-2017 VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin

Detaljer

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag Dato: 2016-06-15 00:23 STATUSRAPPORT 408 Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den detaljerte

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.mars.2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Direktør Oslo sykehusservice 1. Situasjonsplan - virksomhet etter fortetning 2.Tilstand på

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25.-26.02.2009 SAK NR 007-2009 FORDELING AV MIDLER FRA REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater

Innholdsfortegnelse. Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer. Eksempler på resultater 1 MultiMap Innholdsfortegnelse Hva er MultiMap? Metode for kartlegging av bygningsporteføljer Eksempler på resultater 2 Hva er MultiMap? Formål, de ulike modulene, litt historikk og oversikt over kartlagte

Detaljer

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr.

N o t a t 1 M U L T I C O N S U L T. Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011. Emne: Resultater og innspill til utviklingsplan Oppdr.nr. N o t a t 1 Oppdrag: Vestre Viken HF Dato: 6. april 2011 Emne: Oppdr.nr.: 120461 Til: Hospitalitet Svein Petter Raknes Kopi: Utarbeidet av: Anette Kampesæter Kontrollert av: Godkjent av: Sign.: Sign.:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. TILSTANDSVURDERING For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96 Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30. april 2014 Side 1 Sammendrag Forutsetninger Tilstandsvurderingen er utført basert

Detaljer

Kartlegging av bygningsmassen ved Helse Finnmark HF

Kartlegging av bygningsmassen ved Helse Finnmark HF R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Helse Nord RHF Kartlegging av bygningsmassen ved Helse Finnmark HF Helse Nord RHF Dato: 16. Januar 2012 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 4 6 9 / 2 Tilgjengelighet

Detaljer

Topprapport for teknisk tilstand

Topprapport for teknisk tilstand Topprapport for teknisk tilstand Helse Midt-Norge RHF Mai 2017 Innledning multiconsult.no Bakgrunn Bestilling fra Helse Midt-Norge RHF Samarbeid med alle underliggende helseforetak Formål Danne overordnet

Detaljer

Notat om tomteerverv ved Aker sykehus og Gaustad / Rikshospitalet

Notat om tomteerverv ved Aker sykehus og Gaustad / Rikshospitalet Idefase OUS Oppfølging av risiko, videreføring etter vedtak i OUS styremøte 28.1.2016 Vedlegg 5 Notat om tomteerverv ved Aker sykehus og Gaustad / Rikshospitalet April 2016 Versjon 1.0 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kartlegging av bygningsmasse ifm. strategisk og taktisk planlegging

Kartlegging av bygningsmasse ifm. strategisk og taktisk planlegging M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Helse Nord Trøndelag HF Kartlegging av bygningsmasse ifm. strategisk og taktisk planlegging Helse Nord Trøndelag Dato: 7. juni

Detaljer

Utkast til Prosjektskisse

Utkast til Prosjektskisse Utkast til Fellesprosjekt mellom Aker universitetssykehus HF (AUS) Rikshospitalet HF (RH) og Ullevål universitetssykehus HF (UUS) for fellesorganisering av de ikke-medisinske tjenester (IMT) 7. desember,

Detaljer

1 Overordnet status. Omstillingsprogrammet. Hovedstadsprosessen

1 Overordnet status. Omstillingsprogrammet. Hovedstadsprosessen Statusrapport for omstillingsprogrammet, hovedstadsprosessen. Overføringsprosjektene OUS AHUS, OUS - Vestre Viken og AHUS - Vestre Viken Delrapport 2 for overføringsprosjektet mellom OUS og AHUS statusrapport

Detaljer

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø.

Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Ny bruk av eldre bygg eksempler og erfaringer Geir K. Hansen, forsker SINTEF Bygg og miljø. Prosjektet Ny bruk av eldre bygninger ble gjennomført i perioden 2000 20002. Hensikten med prosjektet har vært

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 10/2015 NY STORBYLEGEVAKT I OSLO Forslag til vedtak:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital

SAKSFREMLEGG. Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 16/19 Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: 28.02.2019 Saksansvarlig: Jan Morten

Detaljer

St. Olavs hospital Øya Kompleks

St. Olavs hospital Øya Kompleks Landsverneplan for helsesektoren LVP Helse Forvaltningsplan St. Olavs hospital Øya Kompleks 9. april 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. GODKJENNING 3 2. BAKGRUNN 3 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Viseadm. direktør Terje Rootwelt Vedlegg: Brev av 3. februar 2015 fra Buckhardt og Eriksen SAK 29/2015 ORGANISERING AV KREFTOMRÅDET

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 95/12 St. Olavs Hospital - etablering av PET CT og PET MR og innredning av Kjøkkenbygget - investeringskostnad og finansiering Saksbehandler Nils Arne Bjordal Ansvarlig

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Utarbeidelse av vedlikeholdsplan. Prioritering av tiltak for lukking av avvik

Oslo Universitetssykehus HF Utarbeidelse av vedlikeholdsplan. Prioritering av tiltak for lukking av avvik R a p p o r t 2 Oppdrag: bmoppdragsnavn1 bmemne1 Emne: Oslo Universitetssykehus HF Utarbeidelse av vedlikeholdsplan bminit1 Rapport: Oppdragsgiver: Prioritering av tiltak for lukking av avvik Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell

Detaljer

Sykehusområdet Vestfold - Telemark. Bygningsmessig nåsituasjon. Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk

Sykehusområdet Vestfold - Telemark. Bygningsmessig nåsituasjon. Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Sykehusområdet Vestfold - Telemark Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Sykehuset i Vestfold HF Dato: 16. august 2010 Oppdrag / Rapportnr.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB. Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Prosjekt: PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og VI med UMB Tittel: Utveien 4, hjulmakerverksted Tilstandsregistrering Dokumentnummer: PGCAas-RIB-RAP-103 Til: Statsbygg Sammendrag: Det skal bygges ny barnehage

Detaljer

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1

Rapport- LCC kalkyle Dato 01.07.2013 Adresse 0 Foretak 0 Kontaktinfo 0 Beregning utført av Prosjektnavn Scenario 1 Rapport- LCC kalkyle Dato 1.7.213 Adresse Foretak Kontaktinfo Beregning utført av ah Prosjektnavn Scenario 1 Bygningstype Barneskole/ungdomsskole Bruttoareal [m2 BTA] 1584 Prosjektkostnad [kr] 2372 Kommentarer

Detaljer

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune Oslo, 30.05.2017. Vedlegg 9 Kalkylenotat Kalkyler Kalkylen for basiskostnader, konto 1-6, er basert på ovenfra og ned vurderinger med basis i dels gjennomførte og dels planlagte referanseprosjekter (erfaringstall

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 29. september 2011 Saksbehandler: Vedlegg: Direktør Oslo sykehusservice E-post fra Stiftelsen Det Norske Radiumhospital Brev til

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2010 SAK NR 092-2010 OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF SALG AV STORGATA 36C, GNR. 208 / BNR. 934 I OSLO Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus

Igangsetting av idéfase for Nye Hammerfest sykehus Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2015/1971 Anne Grethe Olsen Hammerfest, 19.10.2015 Saksnummer 87/2015 Saksansvarlig: Utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 28. oktober

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til:

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging. Saksnr.: 201126035-18. Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: BERGEN KOMMUNE Finans, eiendom og eierskap/etat for utbygging Fagnotat Saksnr.: 201126035-18 Emnekode: ESARK-4430 Saksbeh: IVAL Til: Byrådsavdeling for helse og omsorg Kopi til: Fra: Etat for utbygging

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Sakframstilling Dato møte: 29. september 2011 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: SAK 100/2011: 1. Budsjettskriv til klinikker og

Detaljer

Idefase OUS. Fakultetsstyremøte

Idefase OUS. Fakultetsstyremøte Idefase OUS Fakultetsstyremøte 15.12.2015 Tre alternativer utredes likeverdig 1) 0-alternativet Bli der vi er; renovering/oppgradering av gamle bygg, enkelte nybygg 2) Delt løsning mellom Gaustad og Ullevål

Detaljer

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner :

STATUSRAPPORT 2015-06-04 11:48. Definisjoner : Dato: 2015-06-04 11:48 STATUSRAPPORT Boligselskap: Parkgt. 14 Borettslag Definisjoner : Denne rapporten gir en overordnet vedlikeholdsstatus på boligselskapet som helhet. Denne danner grunnlag for den

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy

Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Oppgradering av eksisterende bygg metode og verktøy Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg 1 Stikkord fra programmet Optimal

Detaljer

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold Formannskapet 08.03.2016 Eiendomsdirektør Kristine Hjellup Horne Enhetssjef Eiendomsforvaltning Bjørn Fredrik Kristiansen Bakgrunn Eiendomsstrategi

Detaljer

VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET. Forslag til

VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET. Forslag til Sykehuset Innlandet HF Styremøte 27.09.18 SAK NR 071 2018 «SI MOT 2022» - STATUS FOR ARBEIDET Forslag til VEDTAK: Styret merker seg at arbeidet med en bedret oppfølging av omstillingstiltak er igangsatt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Kartlegging av bygningsmassen ved Helgelandssykehuset HF Ferdig rapport 40 CL AL AL

Kartlegging av bygningsmassen ved Helgelandssykehuset HF Ferdig rapport 40 CL AL AL R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Dato: 16. april 2011 Oppdrag / Rapportnr. 1 2 1 4 6 9 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Christian André Listerud Fag/Fagområde: Bygningsforvaltning

Detaljer

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad

10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Kvinesdal kommune 10371998003 Reguleringsplan for Hetleskei sør - endring 1 - anmodning om mindre endring knyttet til utnyttingsgrad Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10371998003 2014/755

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Gaveerklæring vedrørende utredning av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør økonomi og finans Vedlegg: Inntektsmodell HSØ OUS notat vedr prissetting

Detaljer

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring TVERRFAGLIG RÅDGIVNING MED HØY KOMPETANSE TIL BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSMARKEDENE Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring Presentasjon for styringsgruppen 18.1.2016

Detaljer

Hvordan gikk det med Rikshospitalet og

Hvordan gikk det med Rikshospitalet og 6 av 10 fusjoner er dokumentert t mislykket Hvordan gikk det med Rikshospitalet og Radiumhospitalet? Arne Karlsen, avdelingsleder Avdeling for Teknologi og Drift Bilde- og Intervensjonsklinikken Rikshospitalet

Detaljer

Kartlegging og tilstandsvurdering av kulturhistoriske bygninger ved norske museer

Kartlegging og tilstandsvurdering av kulturhistoriske bygninger ved norske museer Kartlegging og tilstandsvurdering av kulturhistoriske bygninger ved norske museer Inge Sørgård Gardermoen, 12. februar 2019 Program for resten av dagen 1100-1145 1145-1230 1230-1300 1300-1330 1330-1400

Detaljer

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby

Økonomisk langtidsplan (2037) - Oppdatert med Vestby STYREMØTE 19. juni 2017 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 17/01674 Økonomisk langtidsplan 2018-2021 (2037) - Oppdatert med Vestby Sammendrag: Inkludering av Vestby kommune i Sykehuset

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 021/2011 03.03.11 Trykte vedlegg: 1. Oversikt over tidligere utredninger

Styret ved Vestre Viken HF 021/2011 03.03.11 Trykte vedlegg: 1. Oversikt over tidligere utredninger Saksfremlegg Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse 25.02.11 Bård Rasch Haugen Oppdragbeskrivelse Mulighetsanalyse for oppgradering/utvidelse Drammen sykehus Arkivkode Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

Strategisk styring av eiendomsporteføljen

Strategisk styring av eiendomsporteføljen Strategisk styring av eiendomsporteføljen IK-BYGG konferanse 2013 Tidligere eiendomssjef 1 Tore Justad Foredraget baseres bl.a. på erfaringer fra stilling som eiendomssjef i: Drammen Eiendom KF: 1997-2007

Detaljer

STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av 5. Midlertidige lokaler for administrasjonen

STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av 5. Midlertidige lokaler for administrasjonen STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 16/04314 Midlertidige lokaler for administrasjonen Sammendrag: Det er behov for midlertidige lokaler for stab- og støttepersonell

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 19. august 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: 1. Brev fra Arbeidstilsynet av 18.07.2011 Vedtak om pålegg 2.

Detaljer

AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD), OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) STIFTELSEN DET NORSKE RADIUMHOSPITAL (STIFTELSEN)

AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD), OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) STIFTELSEN DET NORSKE RADIUMHOSPITAL (STIFTELSEN) Avtaleutkast per 30. juni 2015 AVTALE MELLOM STATEN VED HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD), OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS (OUS) OG STIFTELSEN DET NORSKE RADIUMHOSPITAL (STIFTELSEN) (PARTENE) OM FORVALTNING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - sakframstilling Dato møte: 17. desember 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling 1. Økonomiske konsekvenser av områdeoverføringen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18. juni 2015 SAK NR 045-2015 INVESTERINGSTILTAK I BYGNINGSMASSEN TIL OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Basert på Oslo universitetssykehus

Detaljer

AVTALE. om virksomhetsoverdragelse. mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS)

AVTALE. om virksomhetsoverdragelse. mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS) AVTALE om virksomhetsoverdragelse mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) og AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS) Overdragelse av personell ved Post 4 ved Seksjon psykosebehandling Gaustad Dato:. Dato:....

Detaljer

Prosjektinnramming. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018

Prosjektinnramming. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Prosjektinnramming Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Navn Forfatter Godkjent Godkjent av dato 1.0 16.05.18

Detaljer

Orientering til Komite for finans, kultur og næring. 7. november 2018

Orientering til Komite for finans, kultur og næring. 7. november 2018 Orientering til Komite for finans, kultur og næring 7. november 2018 BETONG FASADER ARMERING: Den akutte situasjonen som oppsto 13. september 2018 Prosjekteringsgruppen dokumenterte i rapport 13. september

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Prosjektdirektør Ingen SAK 27/2010 VIDERE PROSESS MED AREALTILPASNINGER, TILRETTELEGGING OG

Detaljer

IDÉFASE OUS: Utvikling av Oslo universitetssykehus

IDÉFASE OUS: Utvikling av Oslo universitetssykehus IDÉFASE OUS: Utvikling av Oslo universitetssykehus OUS HAR MANGE DÅRLIGE BYGG OG BEFOLKNINGEN I OSLO FORVENTES Å ØKE MED CA 30% TIL 2030 DET MÅ BYGGES NYTT MEN HVOR? Justering av alternativer etter høring

Detaljer

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK:

SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.09.13 SAK NR 059 2013 OPPFØLGING AV MASTERPLAN BYGG 2013-2014 PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner den fremlagte planen for finansiering og gjennomføring

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Videreføring av planer for utvikling av Oslo universitetssykehus HF

Videreføring av planer for utvikling av Oslo universitetssykehus HF Videreføring av planer for utvikling av Oslo universitetssykehus H Tittel: Prosedyre for samhandling mellom Oslo universitetssykehus H og Prosjektorganisasjonen for sykehusbygg i Helse Sør-Øst RH 2.0 Oppdatert

Detaljer

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011

Prop 1S 2011-2012. Helse Sør-Øst budsjett 2012. Budsjettseminar. Direktørmøte 12.10.2011 Prop 1S 2011-2012 Helse Sør-Øst budsjett 2012 Budsjettseminar Direktørmøte 12.10.2011 Nytt Østfoldsykehus Prop 1S 2011-2012 Samlet låneramme på 2,5 milliarder kroner (i 2009- kroner ) til bygging av nytt

Detaljer

O-sak 31/16 N O T A T

O-sak 31/16 N O T A T NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige O-sak 31/16 universitet 29.11.2016 Saksansvarlig: Frank Arntsen Saksbehandler: Lindis Burheim N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Vedlikehold og vedlikeholdsetterslep

Detaljer

15. mars 2002 Arkitektforum Hva koster fleksibilitet?

15. mars 2002 Arkitektforum Hva koster fleksibilitet? Ydmyk Endringsvillig Åpen for det nye Aldri fornøyd Skal være framtidsrettet Hvordan forberede seg på det som ennå ikke er tenkt? Vi blir aldri fornøyd Det kan se ut som endringskravene øker med ressurstilgang

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Økonomidirektør Vedlegg: SAK 136/2009 BUDSJETT 2010 1. Bakgrunn Styret ble forelagt en redegjørelse

Detaljer