Bergvesenet. Undersøkelsesarbeide ved Knaben grubefelt sommeren BV Bergvesenet rappon nr

Transkript

1 Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr BV 3618 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisenng Gradering Trondheim Kommer tra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortroug fra dato: Tittel Undersøkelsesarbeide ved Knaben grubefelt sommeren ForIatter Dato Bedritt Kragh Wehn, 11. ( Knaben Gruber A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Kvinesdal Vest-Agder Vestlandske Fagcmråde Geologi Boring Dokument type r Forekomster Øievann - Skjerlevann Råstofftype Maladmetall Emneord Mo Sammendrag

2 1/16/(f Undersøkelsesarbeide ved Knabengrubefeltsommeren1938. o o sk kar Med stigere. Olsrudsom assistenthar jeg i sommerarbeidet med geologiskkartlegningav et ca. 40 km.2 stortområdesyd for KnabeelvenbvoroverE. Dårstadhar utarbeidetkart i målestokk basertpå NorgesGeologlskeOpmålingskart. xartlegningenblir antageligferdigi løpetav septembermåned. Så snartdet innsamledebergartmateriale er bearbeidet,skal jeg oversendedet ferdigekart. derskelsesarbeider Tor aalandsfeltved ie- o S erlevann. Ddttefelt er undersøktmed diamantbortngog røskning.- Med den innkjøpteboremaskinboredesialt523.66m. fordelt på 7 borhull,og der blev drevet2 skjæringertversover demalinimpregnertesoner. Undersøkelsesarbeidet blev igangsatti overensstemmelse med forslagi uttalelserav 21/8 og 2/ Ved analyserav impregnasjonsmalmen i strøketøievann Sterlevann var der påvistså høit 14O52tahholdi enkeltemalmsonerat det blev funnetønskeligå få bragtpå det rene malmsonenesutstrekning dagenog mot dypet. Ved de utførterøskningsarbeider og diamantboringer det pftistat de malmanrikedesonerikkehar noen drivverdigbreddei dagen og at de ikkehar noen utvidelsemot dypetsåledessom man har funnet i Hommenteltet. Det har ogsåvist sig at de MO32 impregnertesoner er meget uregelmessige.ved Sjerlevannforsvinnersåledesen malmriksone helt mot dypet.

3 måleatokk Det er ved skjerpningsarbeidetbragt på det renet at malmr impregnasjonener samlet i og ved uregelmessigeaplittgangerav 0.1 op til 1 m. bredde. Ennvidereer det påvistt at gangenehar så ujevn malmføring og er så uregelmessigfordeltt at det må ansees utelukketat de kan utnyttesved grubedrift. beomr de ved aben 11 Por bedømmelsenav dette grubeområdehar man nu erfaringen fra bedrifte i ben 11 og ommenfeltett di tbor1 dagen ogd aman bor1 1 ben. På vedlagte kart i malestokk 1 : samt profiler 1 1 : har jeg inntegnethovedresultateneav de utførte undersøkelsesarbeider.- Reaultateneav den diamantboringsom blev utført sommeren 1935 har jeg utredet 1 en tidligererapport bilagt med karter og profiler. - Det har nu interesseå se hvorledes den strossedriftsom har pågått 1 det gjennemboredefelt stemmer overensmed resultaneneav diamantboringen. Som antydet på vedlagte plankart har borhull nr. 1 profil 2 og borhullnr. 1 profil 4 gjennemskåretmalmsonenpå 1. etasjes dyp der hvor i løpet av det siste år strosningenhar pågått. Som man ser har strosseneennu ikke fått så stor bredde som gangeonenhar på profllene. Gjennemanittana1yeenav malmen 1 borhullene var (ved profil 4 var der 5-10 m. brede partier med omkring0.4 3 M0S2.) Man har lkke noen gje-inemanittana1yse av den utstrossede malmt men det må regnes for utvilsomtat malmen har holdt meget over M0S2 og der er rike part1er som anslås å holde mellem 1/2 og 1 4 MC.2. Erfaringenfta strossedrifteni det med diamantboringunr dersøkte partit viser altså her at malmen er noe rikere enn borkjernene. Dette reaultathadde man forøvrigventett da det ofte v1ser sig at

4 . 3 - malmklumperog likeledesmalmbeleggpå kvartsgangerer delvisbortslitt umder boringen. Ved bedømmelseav resultateneav diamantboringenpå det sydligehommenfeltog i grubenpå etaaje8, må man altsåta hensyntil de her nevnteerfaringerfra strossedriften, am borl n d s o e elt er utførtoverden ca. 500 m. langastrekningfra profil4a til pro. fll 7 ca. 80 m. nord for Hommenforkastningen. Her er borettilsammen m. fordeltpå 5 borhull. Borhullenesdybdevarierermellem200.64m. og m. I profil4 A blev et borhullsatt loddrettog med 60 fall. Forøvrigblev borhullenedrevetloddrett.kjerneprosentenvar god undtageni borhull2 profil6. Iffirfylte sleppervanskeliggjorde her boringensåledasat man fikkmegetdårligkjerneprosent(i malmso. nen fikkman kun 40 % kjerne). filer. Avstandenmellemborhullen er m. Malmsonenebreddeog malminnholdfremgårav vedlagtepro. 1, Verdienav borhull2 profil6 er kun at man får angitt maimsonensbredde. Analysenehar her litenverditda man kan gå ut fra at de malmrikestepartierer forsvunnet(manser for eks, i borkjernene nestenikkede malmrikekvartagangersom er så almindeligei de øvrige borhull). Borhull1 og 2 profil4 viserat malminnholdetøkernoe mot dypetog det viserennvidereat der mot dypetkommerinn en ny malmaonesom ikkeer påtruffeti noe annetborhull.den nye malmsone har i det loddrettstående borhullkun en breddeav 5.15m. og holder 0.077I,MoS21så den er ikkedrivverdig.den er dog så betydeligat det senerebør undersøkesom der mot dypetfinnesen drivverdi gangsone underden nu kjenteforekomst.

5 Ved profil 7 er det av interesseå bemerke, at gjennem snittainnholdetav MOS2 er forholdsvishøit og malmsonensbredde er her stor. I liggen av malmeonener 1 dette profil et 2.20 m. bredt parti med 1 % M0S2. Det vil vecreav stor betydningå bringe på det rene hvorledes denme maimrike sone forholder sig ved forkastningen og videre mot dypet. ed dl antbor 1 uben er det bragt på det rene at malmsonen på 8. etasje er noe smalere og 41 også muligens noe malmfattigereenn i den øvrige Der finnes dog, særlig mot nord, ke partier av 1-7 m. bredde. del av gruben. enkelte uvanlig malmr1- tielmsone 8. o 1 etas es vå Ved det undersøkelsesarbeidesom de siste 3 år har vmrt drevet 1 grubeområdetved Knaben 11 - "Hommen"- har man ing. foranstå. ende utredning opfaretmalmaonen i 1800 m. lengde fra grensen mot Benkehei 1 nord tll profil 7 ved Hommenforkastningen1 syd. 41 Der mangler ennu noe opfaringsarbeidefør man med alkkerhet kan fastalå at malmeonenover hele lengden har den vanlige bredde og det vanlige malminnhold. Mellem profil 4 A og gruben på 8. etnsje har man for eks. ikke sikkerrede på gangens verdl da den på dette part1 ikke er overskå. ret ved diamantboring. Som følge av de gode resultaterman her har samt av gmubedriftenpå 1. etasje og av de forholdsvisgode resultaterav dia. mantboringenfra dagen til 4. etasjee vivå mener jeg det er god grunn til å anta at man ogeå her vil finne god malm som på 8. og 10. etasjes nivå. Til trose for at også diamantborhullenemot syd som foran nevnt står 1 noe stor avatand fra hinanden,mener jeg dog at man basert på det utførte undersøkelsesarbeidekan uttale, at det er

6 sansynligtat malmsonenpå S. og 9. etasjesnivå i mere enn 1500m. lengde har en horisontalbreddeav gjennemsnitt1ig 40 m.(loddrett fallet20 me) og at malmenskvaliteter såledessom man kjennerden fra grubedrifteni Knaben11 og "Hommen". Tidener ennu ikke innetil å utførenoen beregningav det tilstedeværendemalmkvantumtda de opgaverman nu brukertil beregnin. gmn som nevntennu er noe usikrei horisontalretningen og malmensut. trekningi fal1retningmnflerestederennu er helt ukjent. Basertpå det kjenskapman nu har til forekomstenmener jeg dog at man nu kan regnemed at der ved den nuvwrendeproduksjon iallfallfinnesmalm for mere enn 10 års grubedrift. KnabenGruber26. august1938. Som bilagfølger1 plankartsamt 4 diamantborprofiler.

7 4.;

8

9 Fra 9-10 m. ør det gangtjellatan synligmalm og tra 10 10,3m. er det igjenovergangmed øn lltenmalmetripe. Vød ea. 11 og 12 in.er det to emå gangørpå hanholdrele20 og 28 em., hver med en malmstripe.pra 12,8-14,1m. ør det lgjengangfjellmed littide og nogen få malmkorn. Videreør det ved ea. 15 og 18 m, to gangtjellstripe: på henholdevis20 og 80 em. utenmalm med mod littkie.fira m, ør det ren redgranit,iworpådet lgjønfølgornogensmågangørmed gastsgranit(gangtjell)og et og annetmalmkora,inntll29,8m. hvor det kommeren to metersgang med enkeltesprødtemalmkorn.pra 31,9nt, til halletsslattvød 48,59m. ør det ren redgranit,ved 38 th av brudtav øn 80 sa. gang med litt Balletblev borreti lodd og niddeet dyp av 137,76m. Pra 0 til 23,55m. var det redgranitmed te mindre pegmatit-og øn kvartsgang,overhole lengdenuten synligmalm eller kie. Pra 23,88tll 111,18fl.er det avvekelladegangfjell, overgangog redgranit,samtendelaplitsog pegmatitganger.oangfjello partlenesbreddevarlererfra 15 em. op til 6,4 m. men med ujevnog spredtmalmføring.ialtoptrerdet 1 detteområde27 forskjelligs gangfjellpartler, men dog ingenmed så stor mektighetog rik malmføring,at dø fandtesen antlysevmrdt,og bare endelav dem førtekls: Pra 111,15tll 133,40m, var det ren redgroultmod øndelpegmatitog en aplitgang.og fra 133,40tll 138,70var det et part1med gnolsgranit(gangtjell)gjennemskåretav ma røkkemindre amph1bolltbåndog atensynligmalm,men med endelkle. Pra 133,40tll hulletselattved 137,70m. var det Igjenredgranit. ---o nr 5. ved Sk le n Dotteholl blev som dø to foregåendeborrot1 lodd og inntilet dyp av 109,51in.,og vletelignendeforholdsom de øvrige hull i Haalandsfeltet. Pra 0 tll 2,80m. var det redgranit,og fra 2,50 til 9,20m. ver det gangfjellmed nogetmalm,og da det var nogetmere malm enn vanligblev partletinndelti to analyeer.analyee1. fra 2,80-8,50m. som var det r1kesteviste0,050% Modia,og analyse2. tra 6,50-9,20et.vlstebare 0.010% ko8g.partietinneholdtogså endel kle. Den øvrlgedel av kjørnenbestodovervelandøav redgranitned bredeog smaleregangfjellbåndelvismed litt overgangefjellsamt ea rekkemintreaplltbåndog pegmatitgangor.malmføringen1 gangfjellbåndeno var megeteparsomog ajevn,og likeledes var det litekis. Ialt21 bånd. Fra 88,90tll hulletseluttved 100,51m. var det utelukkenderedgranit. ---oo0oo--- fl

10 Bo 5 er Bullot blev borret 1 lodd og til et dyp tv 81,48 m. Kjernenbestodovervelende av rødremit med ialt 22 gangtjelltåndog her og der litt overgang. Oangt ellbåndene tørte delvlsnogetmalm, men Ingenså megetat det borettiget en analyse. Detstørstegangtjellbåndbadde en bredde avea. å a. og tørte litt spredt malm men lkkit nogetkla. Rulletavsluttedeemed ridgranitog en estørre pegmatitgangved 81#46n. Knaben,29/ (81gn.)li.EraghTebn.

11 Da dr. Bugge eg undertegnede ifjor anbefalteselakapetå ta håndgivelsepå ThorHålandeteltved og Skjerlevannog Johannes Rienesn.fl.'s forekometerved Skjerlevann Kaldalentvar det på grunnlagav en levendemokybdcen~egnaejon i overflaten. Fjoråretearbeideresn beatod1 at det blev dr vet en rek. ke skjeringertbeetyrketvår tro på at forekomstenekunde vmre av betyteligverdl.analyserfra feltet vlatesåledeeet innholdav ep til 0.8 % bergarten.- T11 troesfar at vl var fullatendigklar over at de gmologiskeforholdikkekunde parallellieeres med forholdene på Knaben/I og nommenfeltet#fantvl at forholdene14blikan at v1 mente det var fulltforsvarligå tufbefeleforteettelsenv håndgival. sen med de dermedforblzadne uttellingersamten fortsattundereskelse# veeentligved diamantboringerog en del nye røskningartaommeren Aretsundersakeleerhar tmidlertldgitt et helt negatift resultat,hvilketogsåv11 fremgåav ingenlørwebnesrapportoverbor. resultatene. net bereker enighet mellem Ingenler Stenberg,dr. Bugge og undertegnede om at videre undursøkelseaarbeide på felteneer unød. vendigog at det ikkebør skjenoen forlengelseav håndgivelaen. Knabenaruber27. jull 1938.