U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Transkript

1 U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 43 / Dato: Arkivsaksnr: 2016/4854-WEF per 2017 Bakgrunn I bevilgningsbrevet fra Universitetsdirektøren er det forutsatt at det skal legges fram regnskapsrapport for fakultetsstyret. I denne saken legges det fram regnskapsrapport per Grunnbevilgningen regnskap per Tabell 1: Budsjett og regnskap for grunnbevilgningen, eksklusive avskrivninger 1000 kr Årsbudsjett Budsjett pr pr Avvik hittil Avvik hittil i % Inntekter* ,6 % Kostnader ,1 % Overføring Saldo fra forrige periode** Saldo til neste periode*** ,0 % * Inntekter har minustegn, dette samsvarer med hvordan det føres i økonomisystemet. ** saldo fra forrige periode er overføring av regnskapsresultat fra 2016 *** saldo til neste periode er overføring av saldo til neste mnd. og neste år Fakultetets samlede inntekter består av årets tildeling jfr. Universitetsstyresak 142/16, samt andre eksterne inntekter. Inntektene inkluderer et overskudd fra 2016 på kr 4,9 mill. Etter rapporteringen i februar har fakultetet mottatt kr 6 mill. til Senter for klima og energiomstilling (CET), tilskudd på kr for å dekke en stipendiatstilling på SLATE prosjektet, og et ytterligere effektiviseringskutt på kr Per har fakultetet totalt kr høyere inntekter enn budsjettert for perioden, dette utgjør et avvik på 0,6 %. sførte kostnader totalt er kr 1 mill. høyere enn budsjettet for perioden og innebærer et avvik på -1,1 % i forhold til periodisert budsjett. Av dette er om lag kr 1,1 mill. mindrekostnader på fakultetsnivå og kr 2,1 mill. merkostnader på instituttnivå ihht. det periodiserte budsjettet pr.. Instituttene hadde anledning til å rebudsjettere det periodiserte budsjettet i hht. til vedtatte instituttbudsjett i slutten av. Avviket på instituttene skyldes i hovedsak to uforutsatte regnskapstransaksjoner. Det ene ligger på Infomedia og skyldes at instituttet ikke fikk overført tilskuddet/inntekten fra fellesløftet på ca. kr 1 mill. i som forventet men i mai, og det andre på sosialantropologi der en forskuttering av utgifter for flere prosjekt kom med i og ikke mai som planlagt. I tillegg har instituttene brukt mer på lønn lønn enn det periodiserte budsjettet og derfor også mere sosiale omkostninger enn det periodiserte

2 side 2 av 7 budsjettet. I rapportering til økonomiavdelingen per har fakultetet meldt fra om at fakultetsstyret har vedtatt et budsjett i balanse for 2017 som fakultetet jobber mot. Utover dette har fakultetet i vår fått tilført 6 mill. kr som ble tildelt Senter for klima- og energiomstilling (CET) i forbindelse med regjeringens budsjettforlik i desember. Fakultetet skal koordinere bruken av midlene og også sørge for viderefordele midlene til andre bidragsytere i senteret. Fagmiljøet ved CET jobber nå med å konkretisere planene for oppbyggingen av senteret, men detaljbudsjettet er foreløpig ikke klart. Det er derfor uavklart hvor mye av CET-midlene som blir satt i aktivitet i Dette gir en usikkerhet i fakultetets prognose for I det følgende gis det en nærmere beskrivelse av regnskapet på fakultets- og instituttnivå. I budsjettet som forvaltes på fakultetsnivå inngår lønn til alt fast ansatt vitenskapelig og administrativt personale, til rekrutteringsstillinger, noe vikarlønn, II-stillinger og B-tillegg. I tillegg avsettes det midler til diverse fellesfunksjoner, incentivmidler og strategiske midler. Største budsjettpost på driftssiden er husleie inklusiv strøm på kr 27,4 mill. I fellesfunksjoner inngår midler til bedømming av vitenskapelige stillinger og doktorgrader, midler til feltarbeid for masterstudenter og til utenlandsopphold for rekrutteringsstillinger. Det omfatter også andre driftsmessige kostnader som bygningstiltak, HMS-tiltak, IT-utstyr osv. Budsjettposten for Incentivmidler omfatter internasjonaliseringstiltak, likestillingsmidler, og midler til drift av forskerskoler. Budsjettposten som er avsatt til strategiske midler går til ulike forskningsformål og til utdanningsstrategiske tiltak. Her inngår også egenandeler til større prosjekter og til fakultetets andel av smådriftsmidlene. Økonomisystemet til UiB er bygd opp for å vise budsjett for en periode mot regnskapet for samme periode slik tabell 2 viser. I tabell 3 har vi likevel valgt å lage en rapport som viser instituttenes restbeløp, dvs. årsbudsjett minus regnskapsført for perioden. Statsinntektene blir inntektsført på fakultetets stedskode hver måned, og blir liggende på fakultetsnivå. Når fakultetet tildeler instituttene budsjettmidler blir beløpene lagt inn på instituttenes stedskode i økonomisystemet som en ramme på kostnadssiden. Instituttenes frikjøpsinntekter, andre interne inntekter, samt noen tildelinger blir i regnskapet ført som en intern transaksjon og blir således en reduksjon på kostnadssiden. Dette betyr at i universitetets økonomisystem er det kun eksterne inntekter dvs. fra andre enn departementet som synliggjøres som inntekt jf. tabell nedenfor. Sosiale omkostninger knyttet til alle instituttenes timelønnsutgifter framkommer på en egen linje i tabellen. Disse føres på en fakultets art i regnskapet og er derfor satt opp som en samlet kostnad i tabell 3.

3 side 3 av 7 Tabell 2: Budsjett og regnskap for fakultetet 1000 kr Inntekter Årsbudsjett Budsjett pr per Avvik per Statsinntekter ,8 Andre eksterne innt. fakultet Andre eksterne innt. institutt Avvik per i % Sum inntekter totalt ,6 % Kostnader Fellesfunksjoner/incentivmidler Husleiekostnad Husleieinntekt Strategiske midler Senter for klima og energiomst Lønn vit. stillinger Lønn rek. stillinger Lønn adm.st, vikar, mv Sosiale omkostninger Førstesemester/eksam.kostn Frikjøpsmidler Ref. sykelønn/perm Andre bud. interne inntekter Motpost eksterne inntekter Økt effektiviseringskutt Overføring fra 2016 fak./sekr Sum kostnader fakultetsdrift ,3 % Sum kostnader instituttdrift ,8 % Sum kostnader totalt ,1 % Overført fra 2016 til Kommentarer til regnskapet for fakultetets fellesbudsjett Fakultetets inntekter er som budsjettert, men instituttene har fått inn eksterne inntekter tidligere enn budsjettert. På kostnadssiden har fakultetets fellesbudsjett samlet lavere kostnader per enn det periodiserte budsjettet, selv om noen poster har overforbruk. Fellesfunksjoner/incentivmidler har et litt lavere forbruk enn budsjettert og skyldes i hovedsak at en ikke er blitt belastet for kopinorkostnader for 1. halvår og refusjon av HMS kostnader i 2016 fra EiA. Husleieinntekten er høyere enn budsjettert, men noe av dette skal refunderes til instituttene senere i år. Lønn til vitenskapelige stillinger har et mindre underforbruk i forhold til budsjettet pga. noen forsinkelser i rekruttering og permisjoner. I administrative stillinger har en også hatt innsparinger pga. ledighet og permisjoner. Behovet for vikarer har økt så den posten vil få et overforbruk som dekkes inn av innsparinger på andre lønnsposter. Underforbruket på rekrutteringsstillinger skyldes at noe lønn er feilført på et eksternt prosjekt og forsinkelser i

4 side 4 av 7 rekrutteringene. Det er likevel en del rekrutterings prosesser som ikke var budsjettert i 2017 som kan komme i gang i løpet av året, og en vil få noen forlengelser i rekrutteringsstillingene som øker kostnadene senere i år. Fakultetet har fått noe mindre refundert fra NAV enn forventet, men fakultetet endrer foreløpig ikke på prognosen. Instituttene Årsbudsjettet for instituttene er på totalt kr 46,3 mill. Beløpet inkluderer de kr 26,5 mill. som ble fordelt i budsjettsaken som driftsbevilgninger etter resultatproduksjon, samt ubrukte midler fra 2016 på kr 4,7 mill. I årsbudsjettet ligger også midler fakultetet har viderefordelt til instituttene for ulike øremerkede tiltak. Dette gjelder blant annet midler til en strategisk satsing på ERC og annen forskningsaktivitet, likestillingsmidler, vikarmidler etc. Fra universitetet sentralt har instituttene for 2017 mottatt Barth stipend på kr , kr til Media City Bergen, og kr i drift til Nordområdesatsing. Instituttene har budsjettert med eksterne inntekter på kr Av erfaring vet vi at det i løpet av året også vil komme flere bevilgninger fra fond ved sentrale avdelinger ved UiB. Tabell 3: Budsjett og regnskap for drift ved instituttene(1000 kr) Inntekt: Sosiologi Adm.org Sampol. Økonomi Infomedia Sosantr. Geografi Felleskostn. sum Tildeling * Eksterne innt Sum inntekter Kostnader: Utstyr/inv Lønn Drift Intern føringer Sum kostnader Rest til disp.** Forbruk i % 30 % 6 % 17 % 26 % 11 % 55 % 25 % 41 % 21 % *For de sosiale omk. per er det gjort en beregning utfra hvor mye lønnskostnader som er regnskapsført på instituttnivå. **Rest til disposisjon forutsetter at instituttene oppnår de eksterne inntekter de har budsjettert med. Per er det mottatt samlet kr 1,7 mill. Kommentarer til instituttenes driftsregnskap Fakultetet har innhentet informasjon om hva instituttene budsjetterer med i overføring til Foreløpig budsjetterer instituttene fortsatt med en positiv overføring til 2018 på ca. kr 3,3 mill. Sosiologisk institutt, Institutt for sosialantropologi og Institutt for geografi budsjetterer med et mindre underskudd. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, og Institutt for sammenliknende politikk budsjetterer med overføring, mens Institutt for informasjons- og medievitenskap budsjetterer med en større styrt overføring. Fakultetet er i nær dialog med instituttene om regnskapstallene gjennom året. Det er viktig at instituttene foretar realistiske vurderinger av planer og tidspunkt for gjennomføring av tiltak gjennom hele året. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Fakultetets måltall for BOA-aktivitet i 2017 er på 67 mill. kroner og fordeler seg på kr. 37 mill. fra Forskningsrådet, kr. 9 mill. fra EU, kr 16,5 mill. fra Andre bidragsytere (BFS,

5 side 5 av 7 Akademiaavtalen mfl.) og kr 4,5 mill. fra Oppdrag. Grunnlag for måltallet er gjennomføring av planlagt aktivitet på eksisterende prosjekter, samt en forventning om noe vekst. Dersom prosjektaktiviteten gjennomføres som planlagt, er prognosen at BOA-aktiviteten vil nå om lag kr 71,5 mill. kroner i Veksten i forhold til måltall er knyttet til finansieringskildene Andre bidrag og Oppdrag, og skyldes større tilslag på nye prosjekter enn forutsatt da måltallet ble satt. Tre nye EU-prosjekter ble innvilget på slutten av 2016, men det er fortsatt ikke helt klart hvor stor virkning disse får i inneværende år. Når dette er klart må det vurderes om prognosen skal økes ytterligere. et pr. viser følgende aktivitet: Tabell 4: BOA-aktivitet fordelt på finansieringskilde, pr (1 000 kr.) Finansieringskilde 2016 Måltall 2017 Budsjett pr pr Avvik* Avvik % NFR ,7 % EU ,3 % Andre bidrag ,4 % Oppdrag ,5 % Sum ,0 % *Minusbeløp betyr at aktiviteten har vært høyere enn budsjettert. Aktiviteten på NFR og Oppdrag har vært om lag som forventet per. Avviket på EU-finansiert aktivitet skyldes i hovedsak at oppgjør for flere feltarbeid ved Institutt for sosialantropologi er budsjettert i mars, mens instituttet nå melder at disse ikke vil bli ført før i juni. På Andre bidrag skyldes avviket at et bilag som skulle belastes interne midler, har blitt belastet eksterne midler. Dette er korrigert i mai. Tabell 5: BOA-aktivitet fordelt på finansieringskilde og institutt, pr (1 000 kr.) Finansieringskilde Sos Aorg Sampol Økon Infomed Sosantr Geo SVfak NFR EU Andre bidrag Oppdrag Sum Prosent 5 % 10 % 14 % 16 % 26 % 14 % 13 % 3 % 100 % Sum Institutt for informasjons- og medievitenskap har den høyeste BOA-aktiviteten. Deretter følger Institutt for økonomi og Institutt for sammenlignede politikk. Disse tre instituttene er også størst på NFR-finansiert aktivitet.

6 side 6 av 7 For de andre finansieringskildene er bildet foreløpig det samme som ved rapporteringen i februar. Institutt for sosialantropologi er størst på EU-finansiert aktivitet, Institutt for geografi er størst på aktivitet finansiert av Andre bidragsytere og Institutt for administrasjon- og organisasjonsvitenskap er størst på Oppdragsfinansiert aktivitet. Figuren under viser instituttenes BOA-aktivitet grafisk. Figur 1: Instituttenes BOA-aktivitet (1 000 kr.) Følgende nye prosjekter med ekstern finansiering over kr er hittil innvilget i 2017: Prosjektnavn Prosjektleder Institutt Finansieringskilde Tildeling Elevating water rights to human rights: Has is strengthened marginalized peoples`claim for water? Siri Gloppen Institutt for sammenlignende politikk (partner) Ved utløp av Forskningsrådet sin hovedsøknadsfrist i mai har instituttene sendt inn 22 søknader, 19 av disse er til FRIPRO. Til sammenligning ble det sendt inn 16 søknader i mai 2016, hvorav 11 var til FRIPRO. På det nåværende tidspunkt har 33 av fakultetets 53 NFRfinansierte prosjekter sluttdato i 2017 eller i Prosjekter som innvilges i inneværende år vil ikke ha helårsvirkning før i 2019, og det er derfor gledelig at vi ser en vekst i søknads-- aktiviteten siden forrige år. Dette er viktig for å kunne oppnå målsetningen om vekst i BOAaktiviteten. NFR- FRIHUMSAM Sum Forslag til vedtak: Styret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet tar regnskapsrapport per 2017 til etterretning.

7 side 7 av 7 Knut Helland dekan Alette Gilhus Mykkeltvedt fakultetsdirektør