Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005"

Transkript

1 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 ( ) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Rundskriv H 23/04 6. oktober 2004 Foreløpig utgave

2 ISSN

3 INNHOLD SIDE Forord... 5 Innledning... 7 Tabeller: Tabeller for fylkeskommunene 19 Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd for fylkeskommunene Tabell 2 Innbyggertilskudd (kap 572 post 60) Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2005 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2004 til Tabeller: Tabeller for kommunene 29 Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd for kommunene Tabell 2 Innbyggertilskudd (Kap 571 post 60) Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2005 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2004 til Vedlegg 1 Tabeller for fylkeskommunene 77 Tabell A Utgiftsutjevning m.m Tabell B Overgangsordning Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov Tabell E Kriteriedata Vedlegg 2 Tabeller for kommunene 101 Tabell A Utgiftsutjevning m.m Tabell B1 Samlet overgangsordning Tabell B2 Samlet overgangsordning...? Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov Tabell E Kriteriedata Tabell E

4 4

5 5

6 6

7 INNLEDNING 1. Leseveiledning Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkeskommune. Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Befolkningstall per 1. januar 2005 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. I tabell 1 presenteres derfor kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for den enkelte kommune. Det foreløpige innbyggertilskudd er basert på befolkningstall per 1. januar Innbyggertilskuddet vil bli justert når oppdaterte befolkningstall foreligger. 2. Det samlede rammetilskudd I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 er rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene henholdsvis 29,5 og 11,7 milliarder kroner. I tillegg er det for kommunene lagt inn 5,5 milliarder kroner i selskapsskatt som bevilges over rammetilskuddet. Etter at Stortinget vedtar endelig budsjett for 2005 i desember d.å., vil Kommunal- og regionaldepartementet komme tilbake med et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens fremlagte forslag, herunder endringer for den enkelte kommune og fylkeskommune. Tilsvarende gjelder ved endringer i løpet av budsjettåret, slik som ved revidert nasjonalbudsjett. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2005 når befolkningstall per 1. januar 2005 foreligger. 3. Inntektssystemet Inntektssystemet er et kriteriebasert system for fordeling av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene. Rammetilskuddet er sammen med skatteinntektene frie inntekter som kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere uten andre bindinger fra staten enn det som følger av lover og forskrifter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes og fylkeskommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Det gis også et skjønnstilskudd for blant annet å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektssystemet innholder også virkemidler som utelukkende er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger. 7

8 Utgiftsutjevningen i inntektsystemet er begrunnet med at en rekke forhold av demografisk, geografisk og sosial art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunene og fylkeskommunene i liten grad kan påvirke. For at kommunesektoren skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere må det tas hensyn til slike strukturelle kostnadsforskjeller ved fastlegging av de økonomiske rammene. Slike kostnadsforskjeller kan for eksempel være aldersfordeling eller reiseavstand innen kommunen. Det er også nødvendig å foreta inntektsutjevning (av skatteinntektene) for å oppnå en rimelig utjevning av de økonomiske forutsetningene som kan gi et likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet inneholder to tilskudd som utelukkende er distriktspolitisk begrunnet. Det gis tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge, Nord-Norge tilskudd, og et tilskudd til små kommuner med skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, regionaltilskudd. Oslo fylkeskommune mottar et eget tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd. Rundt 80 prosent av dette tilskuddet kan knyttes til at Oslo fortsatt har ansvar for barnevern (som for fylkeskommunene for øvrig ble overført til staten fra og med 2004). De resterende 20 prosent av tilskuddet er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. 4. De enkelte tilskudd som fordeles i inntektssystemet Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i fem tilskudd for kommunene og fire tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilskuddene bevilges over egne poster på kapittel 571 og 572 på statsbudsjettet. Rammetilskudd - inndeling på poster r kapittel 571 Fylkeskommuner kapittel 572 Post 60 Innbyggertilskudd Innbyggertilskudd Post 62 Nord-Norgetilskudd Nord-Norgetilskudd Post 63 Regionaltilskudd Post 64 Skjønnstilskudd Skjønnstilskudd Post 65 Tilskudd for barnevern/hovedstadstilskudd Post 69 Kommunal selskapsskatt 5. Nord-Norgetilskudd Nord-Norgetilskuddet er et særskilt regionalpolitisk virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats per innbygger innenfor hvert fylke. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norgetilskuddet ligger 8

9 befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret. Satsene for Nord-Norgetilskuddet for 2005 er oppjustert med prisstigningen. Nord-Norgetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Kroner per innbygger r Nordland Troms Finnmark Fylkeskommuner Nordland Troms Finnmark Regionaltilskuddet Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp per kommune. r som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D. Fram til 2003 har ordningen vært utformet slik at for å være berettiget til tilskudd måtte kommunen ha færre enn 3000 innbyggere året før budsjettåret og ha lavere skatteinntekt per innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet. Fra og med 2004 ble det innført en trappetrinnsordning som innebar at også kommuner mellom 3000 og 3199 innbyggere var berettiget til regionaltilskudd. Disse kommuner mottar et redusert tilskudd. r som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vurderes av fylkesmennene i forbindelse med skjønnstildelingen. Regionaltilskuddet etter prioriteringsområde full sats Prioriteringsområde Beløp per kommune (1000 kroner) A (Finnmark og Nord-Troms) B, C og D Utenfor distriktspolitisk virkeområde

10 Regionaltilskuddet til kommuner med over 3000 innbyggere Innbyggertall Regionaltilskudd prosent av full sats prosent av full sats prosent av full sats prosent av full sats Fra og med kr 7. Skjønnstilskuddet Skjønnstilskuddet består av ordinært skjønn og av ekstraordinært skjønn. Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fra og med 2004 kompenseres kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjennom det ordinære skjønnstilskuddet, jf. omtale under programkategori i St.prp. nr. 1 ( ). Det ekstraordinære skjønnstilskuddet, som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 avvikles gradvis i løpet av perioden 2002 til Tilskuddet gis til kommuner og fylkeskommuner som tapte på omleggingen i 1997, og som ikke har fått dekt tapet gjennom regionaltilskuddet. 8. Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskuddet I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd til Oslo kommune som var begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Fra og med 2004 overtok staten ansvaret som fylkeskommunene hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 ( )). Den delen av de frie inntektene som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune. I 2004 mottok Oslo fylkeskommune om lag 427 millioner kroner i hovedstadstilskudd. Om lag 80 prosent av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 prosent er knyttet til at Oslo har spesiell oppgaver som hovedstad. Tilskuddet til Oslo fylkeskommune for 2005 vil bli oppjustert i takt med prisstigningen. Oslo vil da ta imot om lag 441 millioner kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd i Kommunal selskapsskatt I forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 64 ( )) besluttet Stortinget å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten utbetalt som en del av rammetilskuddet i

11 og Fra og med 2007 tilføres selskapsskatten over et felles kommunalt næringsskattefond til kommunene. Selskapsskatten som blir tilbakeført til kommunene i 2005 er basert på selskapsskatten for skatteåret I 2005 overføres det om lag 5,5 milliarder kroner i selskapsskatt og fordelingen mellom kommunene vises i tabell 1, kolonne 9. Selskapsskatten inngår, sammen med kommunenes skatteinntekter fra personskatt og naturressursskatten, i et system for inntektsutjevning, jf. omtale i neste kapittel. 10. Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet Innbyggertilskuddet fremkommer som differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av de fem tilskuddene Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet, hovedstadstilskuddet og tilskuddet knyttet til selskapsskatten. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles deretter ved at det tas hensyn til utgiftsog inntektsutjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgaveendringer mv., korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet. Fra og med 2004 er innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, basert på befolkningstall per 1. januar i budsjettåret (i stedet for befolkningstall per 1. januar året før budsjettåret). Innbyggertilskuddet som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 04, og er derfor foreløpig. Endelige tall for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i revidert Grønt hefte i juni 2005 når befolkningstall for 1. januar 2005 foreligger. Endelig inntektsutjevning for 2005 er først klar i februar Utgiftsutjevning Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning mv. Det medfører at det ofte er store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å fange opp slike variasjoner. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet/tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere/dyrere i drift enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen i liten grad kan påvirke, for eksempel alderssammensetning og bosettingsmønster. For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennomsnittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for variasjonen i kostnadene ved tjenesteproduksjonen i kommunal sektor. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, 11

12 og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Kostnadsnøkkelen for kommunene endres fra og med 2005 som følge av at deler av vertskommunetilskuddet innlemmes i rammetilskuddet, og som følge av at økt rammetilskudd knyttet til økt timetall i grunnskolen fra høsten Det er ingen endringer i kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene for For nærmere omtale av endringene i kostnadsnøklene for kommunene viser vi til omtale under programkategori i St.prp. nr. 1 ( ) og kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 64 ( )), vedlegg 1. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består i 2005 av tre delkostnadsnøkler: videregående opplæring, samferdsel og tannhelsetjenesten. I tabellen under vises hovednøkkelen for fylkeskommunene. Kostnadsnøkler for fylkeskommunene Kriterium Kriterievekter Innbyggere 0-15 år... 0,064 Innbyggere år... 0,526 Innbyggere år... 0,027 Innbyggere år... 0,035 Innbyggere år... 0,008 Innbyggere 75 år og over... 0,009 Rutenett til sjøs... 0,032 Innbyggere bosatt spredtbygd... 0,022 Areal... 0,007 Storbyfaktor... 0,016 Befolkning på øyer... 0,009 Vedlikeholdskostnader (veg)... 0,064 Reinvesteringskostnader (veg)... 0,032 Søkere yrkesfag... 0,149 Sum 1,000 Kostnadsnøkkelen for kommunene nes kostnadsnøkkel består i 2005 av fire delkostnadsnøkler: administrasjon, grunnskole, helse- og sosialtjenesten og landbruk og miljøvern. De bakenforliggende sektornøklene er vektet opp med sektorens vekter til samlede kriterievekter. I tabellen for kommunene vises bare hovednøkkelen. Tabellen viser hvilke kriterier som ligger til grunn for hovednøkkelen og hvilken vekt hvert kriterium har. 12

13 Kostnadsnøkler for kommunene Kriterium Kriterievekter Basistillegg... 0,025 Innbyggere 0-5 år... 0,023 Innbyggere 6-15 år... 0,307 Innbyggere år... 0,121 Innbyggere år... 0,085 Innbyggere år... 0,133 Innbyggere 90 år og over... 0,049 Urbanitetskriterium... 0,042 Skilte og separerte år... 0,038 Arbeidsledige år... 0,011 Beregnet reisetid... 0,015 Reiseavstand innen sone... 0,010 Reiseavstand til nærmeste nabokrets... 0,011 Dødelighet... 0,025 Ikke-gifte 67 år og over... 0,025 Innvandrere... 0,005 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over... 0,066 Psykisk utviklingshemmede under 16 år... 0,004 Landbrukskriterium... 0,005 Sum 1,000 Utgiftsbehovet til kommuner og fylkeskommuner For beregningen av størrelsen på utgiftsbehovet for kommunen er det tatt utgangspunkt i netto utgifter for 2003 knyttet til tjenestene som inngår i kommunenes og fylkeskommunenes utgiftsbehov. Dette er i hovedsak grunnskole, helse og sosial, samt administrasjonen for kommunene, og videregående opplæring, samferdsel og tannhelse for fylkeskommunene. Det er benyttet KOSTRA- tall for 2003 og disse er framskrevet med veksten i de frie inntektene for å komme fram til utgiftsbehovet for Utgiftsbehovet for kommunene er beregnet til 111,67 milliarder kroner for kommunene og 26,35 milliarder kroner for fylkeskommunene. Indeks for beregnet utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00. Tolkning av indeksen for beregnet utgiftsbehov Eksempel: Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet Basert på objektive kriterier uttrykker indekstallene i eksempelet også at om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 13

14 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, så vil de tre kommunene kunne yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Det er slike indekser departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregning av indeks for kommunenes andeler av kriterium (1) Indeksk = ns andel av kriterium ns andel av innbyggere Indeks for en kommunes andel av 6-15 åringer beregnes således ved (2) Indeksk = Antall 6-15 åringer i kommune X Antall 6-15 åringer i landet Antall innbyggere i kommune X Antall innbyggere i landet Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2 ) Indeksen kan også leses som forholdet mellom andel av kommune X s innbyggere som er 6-15 år og andel av landets innbyggere som er 6-15 år. En enkel omskriving av utrykket (2) gir (2 ) (2 ) Indeksk = Antall 6-15 åringer i kommune X Antall innbyggere i kommune X Antall 6-15 åringer i landet Antall innbyggere i landet Vi betrakter et eksempel der landet" bare har to kommuner (kommune A og B). Med følgende kjennetegn, beregnes indeksen for utgiftsbehov slik: A B Andel innbyggere 0,75 0,25 Andel eldre 0,6 0,4 Andel innbyggere år 0,3 0,7 I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier: Andel eldre og andel innbyggere år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2. 14

15 Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multiplisert med kriteriets vekt: A B Indeks eldre (0,6/ 0,75) * 0,8 = 0,64 (0,4/ 0,25) * 0,8 = 1,28 Indeks (0,3/ 0,75) * 0,2 = 0,08 (0,7/ 0,25) * 0,2 = 0,56 Samlet = 0,72 = 1, Korreksjon for elever i statlige og private skoler Gjennom utgiftutjevningen vil antall innbyggere i skolepliktig alder påvirke størrelsen på innbyggertilskuddet. For å kunne ta hensyn til at noen av disse innbyggerne benytter annet skoletilbud enn det som tilbys av kommunen/fylkeskommunen, er det som en del av utgiftsutjevningen en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Korreksjonen innebærer en omfordeling av innbyggertilskuddet som følge av at antall elever som benytter privat eller statlig skole varierer mellom kommunene og mellom fylkeskommunene. I korreksjonsordningen er det for fylkeskommunene skilt mellom fire undervisningskategorier og for kommunene er det skilt mellom tre undervisningskategorier, jf. tabellen nedenfor. Innenfor hver kategori foretas omfordelingen slik at kommuner og fylkeskommuner som har flere elever i statlige og private skoler enn gjennomsnittet får et trekk, mens kommuner og fylkeskommuner med flere elever enn gjennomsnittet får et tillegg. Tabellen nedenfor viser trekksatsene som benyttes i korreksjonsordning i Satsene var uendret i perioden I statsbudsjettet for 2003 og 2004 ble satsene økt med mellom og kroner, og i statsbudsjettet for 2005 foreslår departementet en ytterligere økning av satsene på mellom og kroner. Trekksatsene ligger fremdeles under gjennomsnittskostnadene per elev på landsbasis. Det samlede trekkbeløpet fordeles tilbake til kommunene/fylkeskommunene etter kommunenes andel innbyggere mellom 6 og 15 år og etter fylkeskommunenes andel av innbyggere mellom 16 og 18 år. Trekksatser - elever i statlige og private skoler Undervisningskategori Kroner per elev Fylkeskommuner Vanlig undervisning Forhøyet sats visse linjer Spesialundervisning Opphold r Vanlig undervisning Spesialundervisning Innlosjering

16 10.3 Inntektsutjevningen Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for (foreløpig) utgiftsutjevning, overgangsordning og inndelingstilskudd som er vist i Grønt hefte Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2006, når skattetallene for hele 2005 foreligger. I forbindelse med tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene fra og med 2005 inngår også selskapsskatt i inntektsutjevningen i tillegg til kommunenes skatteinntekter fra forskuddspliktige skattytere og inntekter fra naturressursskatten. Samtidig foreslår regjeringen å innføre en symmetrisk inntektsutjevning. Inntektsutjevningen for 2005 er derfor basert på at kommuner med skatt over landsgjennomsnittet blir trukket 55 prosent av forskjellen mellom egen skatt og landsgjennomsnittet. r som har lavere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet, får kompensert 55 prosent av forskjellen mellom egne skatteinntekter og landsgjennomsnittet. I tillegg får de kommuner som har lavere skatteinntekter enn 90 prosent av landsgjennomsnittet kompensert 35 prosent av forskjellen mellom egne skatteinntekter og 90 prosent av landsgjennomsnittet. Dette blir finansiert ved at alle kommuner trekkes et likt beløp per innbygger. Fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høye skatteinntekter. For hver termin der det beregnes inntektsutjevning blir tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkeskommune lagt ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning: Inndelingstilskuddet Inndelingstilskuddet er en kompensasjonsordning for kommuner som slutter seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslutninger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: r som slutter seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør gjennom utgiftutjevningen. I tillegg vil den nye storkommunen, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slutter seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år. 16

17 Re kommune har mottatt inndelingstilskudd fra I 2005 vil kommunene Bodø og Skjerstad slutte seg sammen til en kommune. Den nye kommunen vil ha navnet Bodø og det samme kommunenummeret som Bodø kommune hadde i Den nye kommunen vil motta inndelingstilskudd og dette vises i tabell C for kommunene. 11. Overgangsordningen Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. (Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet.) Det er ønskelig at disse midlene fordeles etter inntektssystemets kriterier gradvis for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingen som følge av at inntektssystemet endres. Dette er illustrert i figur 3. Vi har her valgt en eksempelkommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskudd. Denne kommunen får et øremerket tilskudd på kroner per år. Etter inntektssystemets kriterier vil tilskuddet for denne kommunen utgjøre kroner. Stortinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal innlemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til kroner, det andre året til kroner og så videre. Figur 3: Enkeltkommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier kr Tilskudd etter inntektssystemets kriterier Andel årlig nedtrapping År

18 Sagt på en annen måte: differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter kriterier utgjør kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs kroner, til summen etter kriterier på kroner, slik at det samlede beløpet blir kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si kroner, til summen etter kriterier på kroner, slik at det samlede beløpet blir kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt. De kroner denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommunesektoren. De blir omfordelt til kommuner som har blitt tildelt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke overgangsordningen den samlede rammen. 12. Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering Oppgavedifferensiering innebærer at kommuner med ulike forutsetninger får ulike oppgaver. På denne måten er det til en viss grad mulig å skreddersy forvaltningsløsninger etter de lokale forutsetninger i hver enkelt kommune. Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering medfører behov for særskilte finansieringsordninger. Ved forsøk med fylkeskommunale oppgaver som i dag finansieres gjennom inntektssystemet, må det foretas et uttrekk i rammetilskuddet til den fylkeskommunen oppgaven overføres fra. n som skal gjennomføre forsøk, mottar et beløp tilsvarende uttrekket i rammetilskuddet til fylkeskommunen. Forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene gjennomføres i perioden Av kommunene er det Båtsfjord, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo kommuner som gjennomfører forsøk med oppgavedifferensiering som har konsekvenser for rammetilskuddet til kommunene. Dette vises som et tillegg for Båtsfjord kommune i tabell C for kommunene og som et trekk for Finnmark fylkeskommune i tabell C for fylkeskommunene, og tilsvarende for de øvrige kommunene/fylkeskommunene som er berørt av forsøk. For en nærmere omtale av Oslo kommunes forsøk med Aetats kvalifiseringstiltak vises til Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon for Det vises for øvrig til generell redegjørelse i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 ( ) Forsøk med oppgavedifferensiering mv. 13. Anslag på frie inntekter 2005 I tabell 3 presenteres anslag på frie inntekter for 2005, det vil si summen av rammetilskudd og skatteinntekter. Forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen er nærmere omtalt i tabellteksten til tabell 3. 18

19 Tabeller for fylkeskommunene 19

20 Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til fylkeskommunene 2004 Fylkeskommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 572 post på statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 9 - Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2005 baseres på befolkningstall per 1. januar Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2004, og er derfor foreløpig. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2005 når befolkningstall for 1. januar 2005 foreligger. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist i Grønt hefte. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar Kolonne 1 Innbyggertilskudd. For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2. Kolonne 2 Nord-Norgetilskudd (post 62). Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til fylkeskommunene i Nord- Norge. Satsene for 2005 er justert med antatt prisstigningen fra 2004 til Fylkeskommune Kroner per innbygger Nordland Troms Finnmark Kolonne 3 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd (post 65). I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd til Oslo kommune som var begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Fra og med 2004 overtok staten ansvaret som fylkeskommunene hadde for barnevernet. Oslo sitt ansvar for barnevernet ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i kommuneproposisjonen for 2004 (St.prp. nr. 66 ( )). Den delen av de frie inntektene som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til Oslo kommune. I 2004 mottok Oslo fylkeskommune om lag 427 millioner kroner i hovedstadstilskudd. Om lag 80 prosent av midlene er knyttet til Oslo sitt ansvar for barnevern, mens om lag 20 prosent er knyttet til at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. 20

21 Departementet foreslår at størrelsen på tilskuddet til Oslo fylkeskommune for 2005 blir oppjustert i takt med prisstigningen. Oslo vil da ta imot om lag 441 millioner kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd i Kolonne 4 Sum fast del. Sum av kolonne 1-3. Kolonne 5 Ekstraordinært skjønnstilskudd. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere fylkeskommuner som fikk en nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i Tilskuddet skal avvikles i løpet av perioden med 1/5 per år. Kolonne 6 Ordinært skjønnstilskudd. Kolonne 7 Skjønnstilskudd (post 64). Sum av kolonne 5 og kolonne 6. Kolonne 8 Sum rammetilskudd Sum av kolonnene 4 og 8. Kolonne 9 Sum rammetilskudd Etter vedtatt budsjett og revidert nasjonalbudsjett Kolonne 10 Sum rammetilskudd Endelig regnskapstall. Tallene inkluderer det inntektsutjevnende tilskuddet (i motsetning til tallene i kolonne 8 og 9). 21

22 22

23 Tabell 1: Rammetilskudd til fylkeskommunene Fylke Innbygger- Nord- Tilskudd Sum Ekstra- Ordinært Sum Sum Sum Sum tilskudd Norge- barnevern/ fast ordinært skjønns- skjønns- ramme- ramme- rammetilskudd hovedstads- del skjønns- tilskudd tilskudd tilskudd tilskudd tilskudd Tilskudd tilskudd (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

24 Tabell 2 Innbyggertilskudd for fylkeskommunene (Kap. 572 post 60). Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger for den enkelte fylkeskommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom fylkeskommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom fylkeskommunene. Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning, inntektsutjevning og overgangsordning skal i 2005 baseres på befolkningstall per 1. januar Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2004, og er derfor foreløpig. Kolonne 1 Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning. Det samlede beløpet som fordeles likt per innbygger er gitt av den totale bevilgningen på kap. 572 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2005, jf. nærmere omtale i tabell C. For 2005 er beløpet millioner kroner eller kroner per innbygger. Kolonne 2 Utgiftsutjevning m.m. Kolonne 2 angir omfordelingen som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell A. Kolonne 3 Overgangsordning. Kolonne 3 viser omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.m. Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger. Gjennom korreksjon for overgangsordningen i kolonne 3, får fylkeskommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får fylkeskommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 1, tabell B. Kolonne 4 - Utenfor overgangsordningen. Innlemminger som legges inn i inntektssystemet, men som ikke omfattes av overgangsordningen i Nærmere beskrivelse er gitt i vedlegg 1, tabell C. Kolonne 5 - Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning. Summen av kolonnene 1 4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1. 24

25 Tabell 2: Innbyggertilskudd for fylkeskommunene Fylke Innbygger- Utgifts- Overgangs- Utenfor Innbyggertilskudd uten utjevning ordning overgangs- tilskudd med utgiftsutjevn. m.m. ordning utgiftsutjevn. (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet

26 Tabell 3 Anslag på frie inntekter i Fylkeskommuner Tabell 3 viser anslag på fylkeskommunenes frie inntekter i Som frie inntekter regnes rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter). Videre viser tabell 3 anslag på inntektsveksten fra korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.m. er å gjøre tallstørrelsen for de to årene sammenlignbare. Tabellen er i nominelle kroner. Prisveksten er anslått til 3,2 prosent. Ulik vekst mellom fylkeskommuner fra 2004 til 2005 kan skyldes flere forhold. De viktigste vil være: - Endringer i inntektssystemet (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen) - Virkningen av sykehusreformen - Virkningen av oppgaveendringene innen barnevern, familievern og rusområdet - Endringer i tildelingen av ordinært skjønn - Endringer i kriteriedata Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2005 baseres på befolkningstall per 1. januar I de beregningene som presenteres her er innbyggertilskuddet basert på befolkningstall per 1. januar 2004, da befolkningstall per 1. januar 2003 ikke foreligger på nåværende tidspunkt. Den enkelte fylkeskommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskuddet. Fylkeskommunene må innarbeide dette anslaget i departementets anslag på fylkeskommunenes frie inntekter for Kolonne 1 Anslag på frie inntekter i Kolonne 1 viser anslag på frie inntekter i Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 9 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2004 som ligger i nasjonalbudsjettet for Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet. Kolonne 2 Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter i Kolonne 2 viser det samme anslaget som er vist i kolonne 1 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Oppgaveendringene det er korrigert for er nærmere omtalt i tabell B og C. 26

27 Kolonne 3 Anslag på frie inntekter i 2005 (eksklusive anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall i innbyggertilskuddet) Kolonne 3 viser anslag på frie inntekter i Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 8 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2005 som ligger inne i nasjonalbudsjettet for Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet. Den enkelte fylkeskommune må selv utarbeide et anslag over hvor mye mer/mindre den antar at den vil få i innbyggertilskudd som følge av at innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal baseres på befolkningstall per 1. januar Dette anslaget må innarbeides i departementets anslag på fylkeskommunenes frie inntekter for Kolonne 4 Anslag på korrigert vekst fra 2004 til 2005 Kolonne 4 viser anslag på oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra for den enkelte fylkeskommune (kolonne 3 kolonne 2). Kolonne 5 Anslag på korrigert vekst i kroner per innbygger fra 2004 til 2005 Kolonne 5 viser oppgavekorrigert vekst i frie inntekter i kroner per innbygger fra Kolonne 6 Anslag på korrigert vekst i prosent fra 2004 til 2005 Kolonne 6 viser prosentvis oppgavekorrigert vekst fra 2004 til

28 Tabell 3: Anslag på frie inntekter Fylkeskommunene. Anslag på Anslag på Anslag på Vekst fra Vekst i kr. Vekst i frie oppgave- frie per innb. prosent inntekter korrigerte inntekter fra fra Fylke 2004 frie inntekter (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr. per innb.) (i %) Østfold ,0 02 Akershus ,8 03 Oslo ,6 04 Hedmark ,0 05 Oppland ,1 06 Buskerud ,9 07 Vestfold ,3 08 Telemark ,9 09 Aust-Agder ,5 10 Vest-Agder ,9 11 Rogaland ,7 12 Hordaland ,3 14 Sogn og Fjordane ,5 15 Møre og Romsdal ,0 16 Sør-Trøndelag ,1 17 Nord-Trøndelag ,9 18 Nordland ,1 19 Troms ,9 20 Finnmark ,3 Hele landet ,7 28

29 Tabeller for kommunene 29

30 Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til kommunene 2005 nes rammetilskudd bevilges over kapittel 571 post på statsbudsjettet. Rammetilskuddet i alt vises i kolonne 10 - Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning og inntektsutjevning skal i 2005 baseres på befolkningstall Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning som presenteres her, er basert på befolkningstall per 1. januar 2004, og er derfor foreløpig. De endelige tallene for innbyggertilskudd med utgiftsutjevning presenteres i juni 2005 når befolkningstall per 1. januar 2005 foreligger. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist her. Den endelige fordelingen av rammetilskudd til den enkelte kommune vil være klar i februar Kolonne 1 Innbyggertilskudd (post 60). For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2. Kolonne 2 - Nord-Norgetilskudd (post 62). Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til kommunene i Nord-Norge. Satsene er felles for alle kommuner innenfor samme fylke. Tilskuddet baseres på befolkningstall per 1. januar Satsene for 2005 er prisjustert fra 2004 til Kroner per innbygger Nordland Troms Finnmark Kolonne 3 - Regionaltilskudd (post 63). For å være berettiget til regionaltilskudd i 2004 må kommunen i 2002 ha skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet (vedlegg 2, tabell E, kolonne 26) og ha færre enn 3200 innbyggere per 1. januar Tilskuddet gis med avtrappende sats til kommuner som har mellom 3000 og 3200 innbyggere. Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområdene for distriktspolitiske virkemidler (A-D) (vedlegg 2, tabell E, kolonne 24). r utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner innenfor virkeområdene B, C og D. Når det gjelder satser etc. vises det til Innledningen, punkt 6. Kolonne 4 - Sum fast del. Sum av kolonne 1 til 3. 30

31 Kolonne 5 Ekstraordinært skjønnstilskudd. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere kommuner som fikk nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997, og som ikke har fått dekket tapet gjennom regionaltilskuddet. Det ekstraordinære skjønnet avvikles i perioden 2002 til 2006 med 1/5 per år. Kolonne 6 Ordinært skjønnstilskudd. Det ordinære skjønnstilskuddet fordeles av fylkesmennene. Kolonne 7 - Sum skjønnstilskudd. Sum skjønnstilskudd omfatter ekstraordinært skjønn og ordinært skjønn. Kolonne 8 - Rammetilskudd Sum av kolonne 4 og 7. Kolonne 9 - Selskapsskatt. Det er lagt inn 5,5 milliarder kroner i selskapsskatt som bevilges over rammetilskuddet. Kolonne 10 Sum rammetilskudd Sum av kolonne 8 og 9. Kolonne 11 Sum rammetilskudd Etter revidert nasjonalbudsjett for Tallene er endret noe i forhold til tallene som ble presentert i revidert Grønt hefte Endringen har sammenheng med at Bykletrekket i februar 2004 er tatt med i tallene. Kolonne 12 Sum rammetilskudd Endelige tall. Tallene inkluderer inntektsutjevning (i motsetning til tallene i kolonne 10 og kolonne 11). Skjønnsmidler som ble av fylkesmennene fordelt gjennom budsjettåret er presentert fylkesvis og ikke per kommune. 31

32 Tabell 1: Rammetilskudd til kommunene 2005 Innbygger- Nord- Regional- Sum Ekstra- Ordinært tilskudd Norge tilskudd fast ordinært skjønnstilskudd del skjønns- tilskudd tilskudd (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Fordeles gjennom året Østfold Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Fordeles gjennom året Akershus Oslo Kongsvinger Hamar

33 Tabell 1: Rammetilskudd til kommunene Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl Fordeles gjennom året Østfold 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0219 Bærum 0220 Asker 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 0235 Ullensaker 0236 Nes 0237 Eidsvoll 0238 Nannestad 0239 Hurdal Fordeles gjennom året Akershus 0301 Oslo 0402 Kongsvinger 0403 Hamar Sum Ramme- Selskaps- Sum Sum Sum skjønns- tilskudd skatt ramme- ramme- rammetilskudd 2005 tilskudd tilskudd tilskudd (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr)

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet

INNLEDNING. 1. Leseveiledning. 2. Det samlede rammetilskudd. 3. Inntektssystemet INNLEDNING 1. Leseveiledning Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet.

Detaljer

Innhold. Side. Forord 5. Innledning 7. Tabeller for fylkeskommunene 27. Tabeller for kommunene 59

Innhold. Side. Forord 5. Innledning 7. Tabeller for fylkeskommunene 27. Tabeller for kommunene 59 Innhold Side Forord 5 Innledning 7 Tabeller for fylkeskommunene 27 Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2005 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2005 (Kap 571 post60) 32 Tabell

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32. Enkeltsaker utenfor overgangsordningen for fylkeskommunene 42

Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32. Enkeltsaker utenfor overgangsordningen for fylkeskommunene 42 Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2006 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (Kap 571 post 60) 32 Tabell

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet

Detaljer

Anslag på frie inntekter i 2006 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2005 til

Anslag på frie inntekter i 2006 og oppgavekorrigert vekst i frie inntekter fra 2005 til Innhold Side Forord 4 Innledning 6 Tabeller for fylkeskommunene 27 Tabell 1-fk Rammetilskudd for fylkeskommunene 2006 29 Tabell 2-fk Innbyggertilskuddet for fylkeskommunene 2006 (kap. 571, post 60) 32

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Revidert beregningsteknisk dokumentasjon 27. juni 2008 Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Revidert grønt hefte Revidert beregningsteknisk dokumentasjon 27. juni 2008 Inntektssystemet

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning

Inntektssystemet for fylkeskommuner Revidert grønt hefte Innledning Vedlegg 3 Inntektssystemet for fylkeskommuner 2009 - Revidert grønt hefte Innledning Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 (publikasjonskode

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll.

Inntektssystemet. Nasjonale mål. Høyt nivå på velferdstjenestene. Likeverdige tjenestetilbud. Nasjonaløkonomisk kontroll. Inntektssystemet Seniorrådgiver Hege Rønning, KRD 1 Nasjonale mål Høyt nivå på velferdstjenestene Likeverdige tjenestetilbud Nasjonaløkonomisk kontroll Lokalt selvstyre 2 Finansiering av kommunesektoren

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen Inntektssystemet Karen N. Byrhagen 24.11.2010 1 Finansiering av kommunesektoren (2011) Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Kommuneøkonomi Østfold i 2015 Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg Konsekvenser Endring fra årets regnskap til to år gamle regnskap for likeverdig behandling Grunnlag for beregning av pensjonskostnader ved tilskudd

Detaljer

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring

NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 1 1 1 Utvalgets sammensetning: - Professor Lars-Erik Borge, Trondheim, leder - Fylkesdirektør Helga Riise,

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet

Detaljer

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget

Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Kommuneopplegget Oslo, 11. oktober Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene

Inntektssystemet for kommunene Inntektssystemet for kommunene Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør i underkant av 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. Dette er inntekter

Detaljer

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING

MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING MODELL FOR ILLUSTRASJON AV UTSLAG I FRIE INNTEKTER VED KOMMUNESAMMENSLÅING Modellen som illustrerer hvilke utslag en ville fått om kommunesammenslåingene i 2020 hadde skjedd fra 1.1.2019 er oppdatert på

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åsmund Rådahl Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3026-2 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Forslag

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene

Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Forslag til forbedring av overføringssystemet for kommunene Utvalgets medlemmer Leder: Kristin Sørheim (Senterpartiet) Erlend Helle (Sosialistisk Venstreparti) Anita Orlund (Arbeiderpartiet) Ole Martin

Detaljer

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret

Utval Møtedato Saksnummer Formannska t /08 Kommunes ret Page 1 of 5 Fra: Ivar lostedt [mailto:ivar.lostedt@re.kommune.no] Sendt: 30. januar 2008 09:44 ril: Edvardsen Melissa Emne: Høringssvar Sørheimsutvalget Saken sendes kun på epost etter avtale. Re kommune

Detaljer

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling

Inntektssystemet. for kommuner og fylkeskommuner. Fagenhet strategi og utvikling Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Inntektssystemet Formål: Utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Rammetilskuddet gis uten øremerking

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene 2017

Inntektssystemet for kommunene 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Inntektssystemet for kommunene 2017 Karen N. Byrhagen KMD, 05.10.16 Hovedpunkt endringene i inntektssystemet 1. Differensiering av kompensasjonen for smådriftsulemper

Detaljer

Overgangsordning. Fylkeskommunene

Overgangsordning. Fylkeskommunene Tabell B Overgangsordning. Fylkeskommunene I 2004 blir det foretatt flere større forandringer i fylkeskommunenes rammetilskudd. Kolonne 1-14 beskriver til sammen 10 oppgaveendringer der det langsiktige

Detaljer

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015 Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 14/3665-5 08.07.2014 Fylkesvise skjønnsrammer 2015 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje

Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Lars Tore Rydland Sandnessjøen, 12. juni 2017 1 Inntektssystemet: Fordeling av frie inntekter Midler fylkeskommunene disponerer fritt Rammetilskudd (51 %) og skatt (49

Detaljer

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen

Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/5319-33 Dato 6. september 2019 Utilsiktede virkninger i inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen Vi viser til brev av

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Skaun kommune Arkivkode: 103 &13 Arkivsaksnr.: 15/3281 Saksbehandler: Frode Haugskott Saksnummer Utvalg Møtedato 5/16 Kommunestyret 28.01.2016 SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Inntektssystem for kommunene KS Sør-Trøndelags uttalelse

Inntektssystem for kommunene KS Sør-Trøndelags uttalelse Inntektssystem for kommunene KS Sør-Trøndelags uttalelse 1. Innledning Sørheim-utvalget leverte i oktober 2007 en rapport med forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene: Forslag til forbedring

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Vår referanse Håvard Rød, 55 57 21 43 (' Ø 2007/12298 008 Deres dato Deres referanse 26.10.2007 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Akershus og Oslo Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting

Detaljer

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing

Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Inntektssystemet for kommunene og kommunesammenslåing Sigmund Engdal, Florø 3.4.2019 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Hovedtemaer Kort om inntektssystemet for kommunene Hvordan påvirkes Flora

Detaljer

Ringerike kommune Rådmannen

Ringerike kommune Rådmannen Ringerike kommune Rådmannen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksnr. Løpenr. Arkivkode Deres ref. Dato 15/10228-5 8070/16 103 &13 02.03.2016 Svar - Høring - Forslag

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø

Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi. Trond Hjelmervik Hansen, Bodø Statsbudsjettet og Nordlandskommunenes økonomi Trond Hjelmervik Hansen, Bodø 26.10.16 Hovedpunkter Kommuneøkonomi og demografikostnader Kostnadsnøklene Herunder effekt av gradert basis/strukturkriteriet

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold)

Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Statlige overføringer til kommunene (i Vestfold) Simen Pedersen Tønsberg den 27. januar 2014 Agenda Del 1 Dagens overføringssystem fra stat til kommune Del 2 - Statlige overføringer til kommunene i Vestfold

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vedlegg: Høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringsuttalelse - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres referanse 15/4746 Dato 29.02.2016 Vår referanse 2015/8200-3 330 AGN Saksbehandler Anne-Gunn Sletten, tlf. 61 26 60 38 Høringsuttalelse

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Østfold Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Østfold Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom

Detaljer

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017

Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

BINDAL KOMMUNE Rådmannen Rådhuset 7980 TERRÅK e-post: postmottaka,bindal.kommune.no

BINDAL KOMMUNE Rådmannen Rådhuset 7980 TERRÅK e-post: postmottaka,bindal.kommune.no Side - I - BINDAL KOMMUNE Rådmannen Rådhuset 7980 TERRÅK e-post: postmottaka,bindal.kommune.no Telefon: 75 03 25 00 Telefax: 75 03 25 09 Org.nr: 964 983 380 Det Kongelige Kommunal- og regionaldepartement

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016

Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene. Bodø, 1. mars 2016 Høring nytt inntektssystem virkning for Nordlandskommunene Bodø, 1. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye kostnadsnøkler for kommunene, herunder ny modell der det skilles

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016

Innspill høring inntektssystemet. Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Innspill høring inntektssystemet Aud Norunn Strand Rådmann Modum kommune Januar 2016 Flå Hemsedal Krødsherad Hol Hole Kongsberg Drammen Nes Ringerike Stavanger Oslo Modum Hurum Gol Øvre Eiker Lier Trondheim

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/866 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunestyret 18.02.2016 002/16 OVERJO Forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Høringsuttalelse Andre

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. 1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter og 54 prosent av sektorens frie inntekter. Skatteinntektene har derfor stor betydning for inntektsnivået

Detaljer

KOMMUNEFINANSIERINGENS ROLLE I REGIONALPOLITIKKEN 1

KOMMUNEFINANSIERINGENS ROLLE I REGIONALPOLITIKKEN 1 Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KOMMUNEFINANSIERINGENS ROLLE I REGIONALPOLITIKKEN 1 1. Innledning Dette notatet gir en kort oversikt over kommunefinansieringens rolle i regionalpolitikken.

Detaljer

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen

Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Eidsvoll kommune Sentraladministrasjonen Arkivsak: 2015/4044-2 Arkiv: 230 Saksbehandler: David Eriksen Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 01.03.2016 Høring - Forslag

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 4. september 2015 Nytt inntektssystem for kommunene: Regjeringen har varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/4548-5 Arknr.: 233 Saksbehandler: Inger-Lise Klevset BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 23/16 02.03.2016 Kommunestyret 31/16 09.03.2016 HØRING - FORSLAG TIIL NYTT

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 15/1408-5 29.06.2015 Fylkesvise skjønnsrammer 2016 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing?

Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing? Hvordan påvirkes de frie inntektene ved kommunesammenslåing? Sigmund Engdal, Ålesund 23. oktober 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Inndelingsloven garanterer engangsstøtte, og sikrer at

Detaljer

Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - Inntektssystemet, Sørheimutvalget. Vennesla kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 02/08:

Høringsuttalelse fra Vennesla kommune - Inntektssystemet, Sørheimutvalget. Vennesla kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak i sak 02/08: VENNESLA KOMMUNE Økonomiseksjonen Det Kongelige Kommunal- og regionaldepartement Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: 07104579-4 / 103 Vennesla, 25.01.2008 Høringsuttalelse

Detaljer

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020 Fagdag KS, 10. januar 2019 Tema for presentasjonen 1. Generelt om inntektssystemet 2. Forslag til ny kostnadsnøkkel

Detaljer

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og

Detaljer

Fylkesvise skjønnsrammer 2018

Fylkesvise skjønnsrammer 2018 Ifølge liste Unntatt offentlighet, offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref 17/1640-3 Dato 15.06.2017 Fylkesvise skjønnsrammer 2018 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen av

Detaljer

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. 1. Løpende inntektsutjevning Skatteinntektene utgjør om lag 40 prosent av kommunesektorens samlede inntekter, og har derfor stor betydning for inntektsnivået i hver enkelt kommune. Gjennom inntektsutjevningen

Detaljer

Nytt inntektssystem HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND Nytt inntektssystem HORDALAND Målet for inntektssystemet Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader

Detaljer

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016

Høringsforslag - revidert inntektssystem. Larkollen, 2. mars 2016 Høringsforslag - revidert inntektssystem Larkollen, 2. mars 2016 Høringsnotat fra Kommunal-og moderniseringsdepartementet Gjennomgangen av inntektssystemet er sett i sammenheng med kommunereformen Nye

Detaljer

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot. Om inntektssystemet Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. I 2014 blir kommunesektoren sine frie inntekter anslått til om lag 319 mrd. kroner. Dei frie inntektene består av rammetilskot

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning

Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer Innledning Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 16/1250-6 01.07.2016 Fylkesvise skjønnsrammer 2017 1. Innledning Departementet sender her ut den fylkesvise fordelingen

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland

Nytt inntektssystem. Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Nytt inntektssystem Felles kommunestyre Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu - 18. februar 2016 Regiondirektør Trond Lesjø KS Hedmark / Oppland Fra staten Fra innb Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 5 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivkode: 103 Saksnr.: Utvalg Motedato 3/08 Formannskapet 09.01.2008 Lrn-.: 36/08 \rkivs'iksnr.: 07/ 28h :1.rki\nokkel.: 103 Saksbehandler:

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Forvaltning og kompetanse

Forvaltning og kompetanse Forvaltning og kompetanse Sentral Felles kartdatabase status og erfaringer Akershus Kommnr Kommunenavn Systemleverandør Ønsket innføring Pulje Planlagt innført Innført Merknad 211 Vestby Norkart 2018 2.

Detaljer

Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing

Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing E ffekt på bosettingskriteriene sone og nabo Balestrand + Leikanger + Sogndal Om beregningene Det er lagt til grunn at sammenslåingen skjer i 2020. I effektberegningene

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/1575-1 Dato: 16.01.08 HØRINGSUTTALELSE - SØRHEIMS-UTVALGETS RAPPORT: FORSLAG TIL FORBEDRING AV OVERFØRINGSSYSTEMET FOR KOMMUNENE INNSTILLING

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer