KOMMUNESTRUKTUR Ei sams storkommune eller samanslåing av nabokommunar?

Transkript

1 KOMMUNESTRUKTUR Ei sams storkommune eller samanslåing av nabokommunar? PROFESSOR JØRGEN AMDAM Institutt for planlegging og administrasjon, HVO Volda Rammevilkår geografi, økonomi, offentlege FORVALTNING KOMMUNEN SOM (FLEIRE) SAMFUNN PRODUKSJON KOMMUNEN SOM ORGANISASJON SAMFUNNSUTVIKLING

2 REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING Offentleg verksem d ENDRINGAR: Utfordringa r Privat næ ringsliv SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER De t sivile sam funne t KOMMUNAL PRODUKSJON: - Ba sis - Skjelden Re g io na l utviklingsevne SAMFUNNS- UTVIKLING: - Lokal - Regiona l 2 hovudgrupper av regionar: Det sentrumsorienterte og tettbygde området. Døme: Sarpsborg (Fredrikstad, Ålesund) Eit klart sentrum for arbeid og service og som val av bustad, reisemønster m.m. tettbygd med til dømes innbyggjarar på 400 km 2. Store utfordringar med å organisere samfunnet internt med omsyn til arealbruk, arbeidsplassar, service, transport m.m. Det polysentriske, spreiddbygde og tynt befolka området. Nordfjordregionen er eit typisk døme. Området har fire jamstore senter. Det er mogleg å nå størstedelen av området med dagpendling frå sentralstaden, men ikkje mellom dei andre stadane. Folketal ca fordelt på 4000 km 2.

3 Konsekvensar av strukturendring - generelle konklusjonar Regionkommunen er betre skikka til å drive regionalt samfunnsutviklingsarbeid enn regionale samarbeid men kan vere ein ulempe for lokalt utviklingsarbeid Store geografiske variasjonar i konsekvensar dei mest positive i sentrumsorienterte BASregionar der sams identitet m.m. er utvikla over lang tid I regionar med fleire senter og med liten tillit mellom lokale samfunn og aktørar kan samanslåing føre til auka konfliktnivå og mindre effektivt regionalt utviklingsarbeid enn gjennom samarbeid KVA KAN SKJE PÅ MELLOMNIVÅET REGIONALISERING? Kunnskap, næringsklynger.. Sjukehusforetak, veg.. Trygd, likning Skule.

4 Regioner i utakt (3): Statlig regionkaos Aftenposten 25. mars 2004 Politikk som sektorsamordning - kunnskaps- og målkonflikt - fragmentering SAMORDNINGSPROBLEMET I DET SEGMENTERTE SAMFUNNET STYRINGSNIVÅ Internasjonalt Statsnivå Fylke Kommune Individ Byråkrati Demokrati Marknad OFFENTLEG Andre org. PRIVAT STYRINGSSYSTEM n MILJØVERN VEGLOVORGAN DISTRIKTSUTBYGGING INDUSTRI - NÆRING LANDBRUK - BYGDEUTVIKLING PLANLOVORGAN - AREAL - SAMORDNING SEGMENT

5 ALTERNATIV Mellomnivå Samarbeidsfylket 0-alternativet. Noko samanslåing: 14 fylke om 10 år? Landsdelstyre Noreg som føderalstat? 7 landsdelar. Mindre regionar 2 nivå modell Landsdelsinndeling på mellomnivå. Kjelde: Selstad 2003: landsdelar Stor delegering frå staten + overtaking av fylkeskommune

6 41 regionar 161 ABS- Regionar 65 = kommune 2 nivå Fogderi Figur 7. Styringsstruktur på mellomnivå og sannsynleg kommunestruktur Struktur på mellomnivå - alternativ Samarbeidsfylket trend Vidareføring av noverande struktur med noko samanslåing, Agder, Trøndelag Truleg 14 fylke i 2010 Landsdelstyre 7 landsdelar med direkte val og med stor delegert makt frå staten; FoU, kommunikasjonar m.m. 2-nivå modell berre 2 nivå med direkte valde politiske styre Sannsynleg kommunestruktur Trendmodellen ca. 300 generalistkommunar med varierande storleik og regionalt samarbeid eller samkommune på ABS-regionnivå Regionkommunemodellen (C) med generalistkommunar med varierande storleik ca Kanskje Maktfordelingsmodellen (B) med både regionkommunar (40 50) og basiskommunar (1000), men dette er lite sannsynleg fordi det vil føre til 4 politiske nivå med val. Regionkommunemodellen (C) med 40 til 50 generalistkommunar. Det er opp til desse sjølv å etablere basiskommunar også med direkte val, men desse er ikkje anerkjente som sjølvstendige politiske einingar i staten.

7 MODELLAR FOR KOMMUNESTRUKTUR velferdskommunen Generalistkommunen dei same oppgåvene og ansvaret uansett storleik, lokalisering m.m. Fleksibel organisering spesialistkommune. Små utkantkommunar har andre og færre oppgåver enn store bykommunar. Funksjonskommunar.

8 Basiskommune Små stordriftsfordelar med skular større enn 2 parallellar, dvs. ca. 45 elevar pr. årskull og ut over institusjonsplassar i eldreomsorga 13 barn pr innbyggjarar. Pr innbyggjarar ca. 45 over 80 år og ca. 10 treng institusjonsplass. Ca innbyggjarar er effektivt å drive både skule og eldreinstitusjonar og sjølvsagt også andre meir fleksibel produksjon som barnehage, heimehjelp m.m. Barnehage Barneskule og skulefritidsordning Heimehjelp Institusjonsplassar og bustader eldreomsorg Lokalsamfunnsutviklingsarbeid Servicekontor og bibliotek Fellesadministrasjon av verksemda i området Omsorgsaktivitetar for eldre og heimeverande, gjerne i kombinasjon med skulefritidsordning m.m. Samfunnsutviklingsarbeid i kombinasjon med sosialt arbeid/barnevern kanskje også delar av primærhelsetenesta og legekontor Produksjon kan ein knytte saman produksjon og samfunnsstruktur? Lokalsamfunn basiskommune lokalutvikling - basisproduksjon > 3000 (5000) ABS-region regionkommune regionutvikling - sjeldenproduksjon, fellestenester for basiskommunar Landsdel landsdelskommune regionutvikling - samferdsel, infrastruktur, Universitet og høgskule, forsking, sjukehus

9 KOMMUNESTRUKTUR SØRE SUNNMØRE Strategisk analyse Rydde i kaos kva alternativ er mest sannsynlege og dei beste sortere ut overordna vurdering Organisatorisk analyse nærare gransking av utvalde alternativ detaljering og konsekvensvurdering Gjennomføring når hovedalternativ er vald detaljering fram til iverksetting organisasjonen er oppe og går Situasjon Søre Sunnmøre: Kommunestrukturen - produksjon er rimeleg godt avstemt i forhold til dagens samfunnsstruktur, soner : Basisproduksjon bra Sjeldenproduksjon, stordrift meir problematisk. Samfunna har mange sams utfordringar innan næringsutvikling, kommunikasjonar, service m.m. Tale med ei stemme i staden for 7. Eiksundsambandet vil truleg føre til ein tettare integrasjon av dei største tettstadane i området, til ein større ABS-region aksen mellom Hareid/Ulstein og Ørsta/Volda. Aukande behov for sams utviklingsretta politisk og administrativt arbeid i området - sams evne til å møte utfordringar.

10 Kvalsund Remøy Tjørvåg Kvalsvik Fosnavåg Hareid Brandal Haugsbygda Moltustranda Larsnes Sætre Ørsta Fiskåbygd Over 80% av befolkninga bor innan dette området Opp til til til til 6250 Fe rje Tunell VÅR STARTVURDERING AV ALTERNATIV Sa nd e He røy Ulste in Ha re id Ørsta Ytre Vanylven Ind re Vanylven Volda A) Inga endring Frå 7 til 5 B) Vanylven - Ytre - Indre Ytre Ind re Storkommunen Søre C) Ytre - Indre D) Storkommunen Søre

11 0-alternativet er 5 kommunar på Søre Sunnmøre i år 2020 Herøy/Sande Ulstein/Hareid Ørsta Volda Vanylven Dette alternativet er mest sannsynleg i kombinasjon med trendalternativet på mellom-nivået, dvs. at Møre og Romsdal fylkeskommune er utvikla som ein relativt sterk regional utviklingsaktør Konsekvensar Sam. trend Alternativ 3 kommunar Konsekvensar for Ytre søre (4 => 1) Konsekvensar for Ørsta/Volda (2 => 1) Storkommune Rivalisering Samarbeidsvilje Rivalisering Samarbeidsvilje Storkommunen Borgund Samarbeid mellom 7 Kommunal produksjon Nøytral til svakt positiv Svakt positiv til positiv Nøytral til svakt negativ Svakt positiv til positiv Nøytral til svakt negativ Positiv Svakt negativ Nøytral til svakt negativ Lokal samfunnsutvikling Negativ Positiv Negativ Positiv Positiv Positiv Negativ Nøytral Regional samfunnsutvikling Klart positiv Klart positiv Positiv Meget klart positiv Positiv Meget klart positiv Nøytral Negativ Totalvurdering Nøytralt til svakt positivt Klart positivt Nøytral Positiv Svakt positiv Klart positiv Negativ Svakt negativ

12 Hinder for endring? Lokale hindringar identitet, samarbeidsvilje, tillit tenker ein sams kven snakkar saman - kan ein danne meining i lag? Avis vidaregåande skule arbeid lag og organisasjonar. Nasjonale hindringar kva er dei overordna trendane korleis vil oppgavefordeling og politisk system bli i framtida korleis passar dette med dei lokale alternativa? IDENTITET Husstanddekning Sunnmørsposten Over 70 % % Romsdals Budstikke Over 70 % % Tidens Krav Over 70 % %

13 Regional endring Alternativ Trend - med fylkeskommunen Landsdel Vestlandet med Sunnmøre 2 nivå fogderikommune Trend 5 kommunar Aktuelt og realistisk Lite aktuelt Lite aktuelt 3 kommunar Aktuelt og realistisk Aktuelt Lite aktuelt Storkommune Aktuelt Aktuelt Aktuelt og realistisk Storkommune med delegering Aktuelt og realistisk Aktuelt og realistisk Aktuelt og realistisk Storkommunen Borgund Lite aktuelt Aktuelt Aktuelt og realistisk Samarbeid mellom 7 Aktuelt og realistisk Lite aktuelt Lite aktuelt Det mest fleksible og positive alternativet STORKOMMUNE MED MAKSIMAL DELEGERING REGIONKOMMUNE 20% AV BUDSJETTET stordrift, regional utvikling LOKALKOMMUNAR 80% AV BUDSJETTET velferdskommunen oppvekst og omsorg, lokal utvikling

14 Lokalkommunen (Basis) Lokaladministrasjon og lokalpolitikk for drift samordning av lokal verksemd lite forvaltning Barnehage Grunnskule Heimebasert omsorg heimehjelp Bustader og institusjonar innan vanleg eldreomsorg Lokalt samfunnsutviklingsarbeid og kulturarbeid i kombinasjon med førstelinje i sosialt arbeid/barnevern m.m. og samarbeid med lokale organisasjonar Regionkommunen Heilskapleg samfunns- og organisasjonsutvikling og politikk - forvaltningsoppgåver Administrative funksjonar Systemansvar og drift av sams funksjonar som IKT, rekneskap, lønnssystem, innkjøp m.m. Kompetanseheving, leiarutvikling, opplæring, evaluering m.m. for både eigen organisasjon og for lokalkommunane Helseteneste, spesielt legevaktordningar m.m. Samfunns- og arealplanlegging etter plan- og bygningslova samferdselspolitikk, miljøvern, kyst og havbruk m.m. Næringsretta arbeid, utviklingspartnarskap med små og store føretak, rådgiving m.m. Kulturretta verksemd og institusjonar Teknisk verksemd, VVS, bustader, brann- og ulukke m.m.

15 Konsekvens makt: Regionkommunen vil ha den reelle makta utad, lokalkommunane er å rekne som bydelar dette er eitt forvaltningsnivå. Men utvikle avtalar og arbeidsmåtar som gjer at lokalkommunane er mest mogleg sjølvstyrte innan omsorg og oppvekst: økonomisk neddelingsmodell bygd på stat kommunemodellen. Fridom under ansvar om lokalkommunen ikkje held avtalar og rammer må regionkommunen gripe inn. Alternativt: Trend med tett samarbeid står fram som det mest realistiske på kort sikt og under noverande rammevilkår om alternativet ikkje vert vald. Ved samanslåing av Ulstein med Hareid og Herøy med Sande vil ein kunne utløyse dei fleste kommunaløkonomiske stordriftsfordelane og alternativet er rimeleg gunstig i forhold til lokalt utviklingsarbeid. Alternativet kjem til kort innan regionalt utviklingsarbeid og vil forutsette eit sterkare regionalt samarbeid innan dette feltet enn det som er tilfelle i dag, men det vil truleg vere lettare med 5 i staden for 7 kommunar. Ut frå utfordringar og nytte innan samfunnsutvikling bør også Ørsta og Volda slå seg saman ved dette alternativet. Sjølv om det truleg er mindre å hente økonomisk innan kommunal produksjon og effektivisering på kort sikt, bør det vere mogleg å oppnå kvalitetsforbetring.

16 Storkommunen Borgund Regional samfunnsutvikling: Borgund og Søre Sunnmøre ulike sterke og svake sider som totalt sett truleg oppveg kvarandre i ein situasjon der fylkeskommunen vert nedlagt. Samanlikna med storkommunen Søre Sunnmøre er Borgund etter vår vurdering svakare innan kommunal produksjon og lokal samfunnsutvikling og om lag lik innan regional samfunnsutvikling. KVA GJER VI NO? Er det mogleg å samlast politisk om eitt alternativ? Er det mogleg å vinne oppslutning frå borgarar, næringsliv, organisasjonar? Organisatorisk analyse Gjennomføringsplan handling Når? Namn?

17

18 9 små 18

19 > Volda: Ulstein: 30 km Stryn: 55 km <