Hurtig Kartlegging og Handling

Transkript

1 Else Kristin Utne Berg Hurtig Kartlegging og Handling Nasjonalt prosjekt 2010/2011 Utgitt av Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

2 FORORD HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. Med bakgrunn i lokale erfaringer fikk KoRus Vest Bergen i 2010 midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i HKH-metoden. Karleggingsverktøyet har vært lokalt anvendt fra 2002 i samarbeid med Utekontakten i Bergen. Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken var målsettingen å utvikle et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere og å utføre 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. HKH-team fra de fire kommunene Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen har sammen med sine respektive kompetansesentra; henholdsvis KoRus vest Bergen, KoRus vest Stavanger og KoRus Sør, gjennomført en opplæring i HKH-metoden. Bergen, juni 2011 Vibeke Johannessen virksomhetssjef Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 2 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

3 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/ Innledning Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) i samarbeid med Utekontakten i Bergen. HKH er en metode som gjør det mulig å kartlegge, rapportere og lage forslag til handlingsplan på problemstillinger på samfunnsnivå. HKH er særlig interessant i en tidlig intervensjonskontekst, og Korus Vest Bergen mottok i 2010 midler fra Helsedirektoratet for å etablere et nasjonalt prosjekt knyttet til opplæring i HKH-metoden. Basert på 8 års erfaring med å utvikle metodikken var målsettingen å utvikle et nasjonalt nettverk av HKH-veiledere og å utføre 3-4 HKH-kartlegginger på landsbasis. HKH-team fra de fire kommunene Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen har sammen med sine respektive kompetansesentra; henholdsvis Korus vest Bergen, Korus vest Stavanger og Korus Sør, gjennomført en opplæring i HKHmetoden. Parallelt med dette har kommunene gjennomført hver sin kartlegging under veiledning av sine respektive kompetansesentre. 2. Tidlig intervensjon på rusfeltet Tidlig intervensjon på rusfeltet er en prioritert satsing, jfr. Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet (St. prop. nr.1, ). Tidlig intervensjon handler om å identifisere og håndtere et problem så tidlig som mulig slik at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats (Helsedirektoretet 2009). Denne innsatsen må sees opp mot Samhandlingsreformen (Stortingsmelding nr ) og forslag til ny lov om folkehelse (St. Prop. 90L, ). Samhandlingsreformens hovedidé er at det over tid må utvikles vesentlig bedre samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestens ulike aktører slik at tjenestene blir bedre koordinerte og mindre fragmenterte. For å løse utfordringer knyttet til bl.a. økte livsstilsrelaterte sykdommer er en styrking av forebyggingsarbeidet også sentralt i reformen. En kunnskapsbasert tilnærming som grunnlag for tidlig intervensjon på rusområdet poengteres i rapporten Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer (Helsedirektoratet, 2007). Her nevnes behovet for ulike former for kunnskap hvor en systematisering av lokale og avgrensede erfaringer og observasjoner ses som del av et kontinuerlig samspill med andre kunnskapsformer som grunnlag for identifisering av behov og muligheter (ibid: 19). HKH som kartleggingsmetode på samfunnsnivå i norske kommuner slik erfaringer beskrives både i denne rapporten og i andre erfaringsopppsummeringer (Mounteney og Berg, 2008, Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene 2007) viser at samarbeid, samordning og og et felles kunnskapsgrunnlag for handling er sentrale elementer i det som trekkes frem som særdeles nyttig ved bruk av metoden. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

4 3. Hurtig kartlegging og handling - HKH HKH bygger på en kartleggingsmetode utviklet av WHO (Verdens Helseorganisasjon) som kalles Rapid Assessment & Response (RAR) og er på norsk oversatt til Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). Historisk er RAR manualbasert og nært koblet til internasjonale utviklingsprosjekter/utviklingshjelp og et folkehelseperspektiv ved epidemier som hiv/aids og intravenøs rusmiddelbruk. Mens RAR primært ledes av vestlige konsulenter som flys inn, er HKH som metode oversatt og tilpasset for bruk av praktikere under veiledning av forskere/kompetansemiljøer. HKH er en metode som gjør det mulig å innhente informasjon som gir rask oversikt over problemområder eller problemgrupper for så å legge til rette for og foreslå formåls-tjenlige intervensjoner og tiltak. Det er utarbeidet en manual for bruk av metoden (Mounteney og Leirvåg, 2007) Kjenntegn ved HKH-metoden HKH-metoden brukes for å kartlegge ulike sosiale- og helsemessige problemområder slik som eksempelvis rusmiddelbruk, prostitusjon eller ungdom, fritid og kriminalitet innenfor en bestemt målgruppe. Med målgruppe menes gruppen av personer som kartleggingen skal gi kunnskap om og som intervensjonene retter seg mot, eksempelvis ungdommer i et bestemt lokalsamfunn eller kvinner som selger sex i en bestemt region. I en HKH-kartlegging brukes ulike metodiske tilnærminger; av de mest sentrale er dokument-/teksttanalyse, observasjon, intervjuer, fokusgrupper og spørreskjema (Mounteney og Leirvåg 2007, Mounteney og Berg 2008). Følgende kulepunkt kan oppsummeres som vesentlige kjennetegn eller trekk ved bruk av HKH som kartleggingsmetode: Brukes til å kartlegge selve problemområdet i tillegg til de ulike instansenes pågående innsats ift. problemet. Bruker eksisterende data. Nye undersøkelser gjennomføres bare der dataene er mangelfulle. Bruker metodetriangulering, det vil si kombinasjonen av ulike kvalitative og kvantitative metoder i samme undersøkelsesopplegg. Kartleggingen fremskaffer en oversikt som er mer pålitelig på grunn av metodetrianguleringen. Har en undersøkende tilnærming og konklusjonene formuleres på grunnlag av kryssjekking av ulike data fra flere kilder. Sikrer god nok kunnskap til å kunne handle mer enn vitenskaplig perfeksjon. Validitet sikres gjennom kryssjekking av funn på tvers av ulike datakilder og metoder. Identifiserer og styrker pågående lokal innsats. 4 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

5 3.2. HKH-prosessen Det er ikke gitt noen absolutt nedre eller øvre grense når det gjelder tidsperspektivet mht. bruk av HKH, men hensikten med metoden er at den skal være rask, slik at tiltakene som foreslås er relevante ift. problemet som kartlegges. Veiledende er at det ikke bør gå vesentlig mer enn 6-8 måneder fra start i form av innledende konsultasjon til slutt i form av HKH-rapport og handlings-/tiltaksplan 1. Kartlegge nåværende håndtering Behov/ forespørsel Gjennomføre den innledende konsultasjonen Utvikle prosjektplan Analyse finne hull Gjennomføre den avsluttende konsultasjonen Skrive rapport og handlingsplan Etablere styringsgruppe og/eller referansegruppe Kartlegge problemet generelt og lokalt Forut for en HKH-kartlegging foreligger det gjerne et ønske hos en eller flere instanser om å få vite mer om et problemområde. Dette handler både om et behov for mer kunnskap om selve problemet, men også hvordan de ansvarlige sammen og hver for seg løser problemet slik det pr. i dag forstås. Hvordan matcher problemet de løsninger man har lagt opp til? I hvilken grad er det behov for en styrket innsats, en mer samordnet innsats, eller ligger løsningen kanskje i at innsatsen spisses mer? Gjennom en innledende konsultasjon med bred deltakelse i form av representanter fra aktuelle lokale interessenter (offentlige etater, interesseorganisasjoner, frivillige lag og organisasjoner, næringsliv etc.) klargjøres problemet og hvordan dette arter seg nærmere, og et mer spisset fokus for kartleggingen fremtrer (nøkkeltemaer i kartleggingen). Etter at konsultasjonen er gjennomført, etableres en styringsgruppe og/eller referansegruppe som sikrer et lokalt eierskap til kartleggingen og aktuelle tiltak/ intervensjoner som følge av denne. Etter en mer detaljert planleggingsfase skjer det en parallell kartlegging av både problemene og tiltakene som er satt inn, altså hvordan disse forsøkes løst i dag. Gjennom telefonintervjuer eller mail kartlegges de ulike instansenes erfaring med problemet og det som gjøres for å løse dette, heri inngår også evt. framtidige planer ( mapping av pågående innsats). Eksisterende informasjon i form av eksempelvis årsrapporter, nasjonale og lokale forskningsstudier, planverk etc. analyseres. Gjennom intervjuer med 6-10 nøkkelinformanter (som hver for seg har ekspertkunnskap om temaet for kartleggingen), intervjuer med målgruppen (eksempelvis unge med rusproblemer), bruk av fokusgrupper etc. utforskes nøkkeltemaene for kartleggingen både slik problemet framstår, men også den eksisterende responsen på problemet (problemhåndteringen). Analysen skjer parallelt og fortløpende gjennom kartleggingsprosessen for å finne hull mellom problemet og den pågående innsatsen og deretter i sluttfasen når alle data er samlet inn. Etter endelig analyse avholdes en avsluttende konsultasjon med de samme deltakerne som på innledende konsultasjon. Her presenteres og diskuteres funn fra kartleggingen og mulige tiltak i en handlingsplan. Avsluttende konsultasjon gir også mulighet for å justere evt. hull. Endelig HKH-rapport beskriver prosess, metode og funn, men inneholder også anbefalinger og en konkret handlings- eller tiltaksplan. 1 En litteraturgjennomgang av RAR-metodens bruk viser at myndighetene i Bishkek, Kyrgystan i samarbeid med FN/UNAIDS gjennomførte en 6-dagers kartlegging av risikoadferd knyttet til sprøytebruk og spredning av hiv blant intravenøse misbrukere. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

6 4. Det nasjonale HKH-prosjektet 2010/2011 Med bakgrunn i erfaringer gjort med HKH-kartlegginger primært i Bergen (men også i Os og Kristiansand) og en stadig økende interesse for metoden nasjonalt i form av gjentatte forespørsler fra kommuner til Korus Vest Bergen om opplæring og veiledning i bruk av metoden, bevilget Helsedirektoratet i 2009 midler for å forsøke ut metoden nasjonalt. På bakgrunn av den registrerte interessen ble 3 kompetansesentra invitert til å delta i prosjektet. Totalt har ca. 20 deltakere fra 4 kommuner og 5 veiledere deltatt på opplæringen i HKH. Over en periode fra mars 2010 til april 2011 har veilederne og HKH-teamene hatt henholdsvis 7 og 5 dager med undervisning og erfaringsutveksling. Undervisningen har vært organisert slik at den dels har vært felles for veiledere og HKH-team, og dels vært adskilt. Gjennom en kombinasjon av ren undervisning og en rekke praktiske øvelser har team og veileder fått en grundig innføring i sentrale tema som HKH-modellen og prosessen, de ulike metodene som er aktuelt å bruke, analyse av datamateriale og rapportskriving. I og med at teamene har gjort en egen kartlegging parallelt med opplæringen, har erfaringsutveksling underveis i samlingene stått sentralt. Korus Sør har utnyttet muligheten som ligger i at de har to kommuner i egen region som deltar i det nasjonale prosjektet ved at de har hatt felles samlinger med de to kommunene i tillegg til oppfølging og veiledning separat. Samtidig som de fire kommunene har fått veiledning av sine respektive kompetansesentra underveis i prosessen med å gjøre egen kartlegging, har Korus Vest Bergen fulgt opp og veiledet veilederne ved de andre kompetansesentrene. I etterkant av hver samling har både veiledere og kartleggingsteam besvart et semistrukturert spørreskjema rundt en rekke relevante områder knyttet til både læringsutbytte og erfaringer gjort underveis, eksempelvis temavalg og relevans for samlingene, utfordringer og læringspunkt underveis, behov for støtte/veiledning etc. Dette har gitt et godt grunnlag for å justere kurs underveis, samtidig som det ga gode innspill til planlegging av fremtidige opplæringer Tema og problemstillinger i de 4 HKH-kartleggingene Forut for første samling i mars 2010 ble de 4 kommunene bedt om å tenke ut en aktuell problemstilling som de ønsket å undersøke nærmere gjennom en HKH-kartlegging, slik at undervisning og praktiske øvelser kunne legges så tett opp til realiteten som mulig. Selv om ikke alle var helt bestemt på tema på første samling, ble det relativt tidlig klart at tre av kommunene ønsket å kartlegge ungdoms bruk av cannabis, Bergen kommune hadde fått i oppdrag av Byrådet å kartlegge mannlig prostitusjon som ledd i kommunens handlingsplan mot prostitusjon. Tabell på neste side oppsummerer de enkelte kartleggingene, samt målsetting, nøkkeltemaer og metoder som er brukt 2. 2 For en fullstendig oversikt over de enkelte kartleggingene henvises det til rapporter fra de fire kommunene, se litteraturliste. 6 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

7 Kommuner Målsetting Nøkkeltema Metoder Drammen kommune v/uteteamet Undersøke holdninger til og bruk av cannabis blant ungdom i Drammen Hvilken kunnskap har foreldre, ungdom og hjelpe apparat om cannbis? Hvilke holdninger har gjennomsnittsungdom i Drammen til bruk av cannabis? Dokumentanalyse eksisterende informasjon Mapping avpågående innsats Nøkkelinformantintervjuer Målgruppeintervjuer Omfang og tilgjengelighet av cannabis i Drammen. Hvordan skjer rekruttering til cannabismiljøene og hva skal til for å hindre nyrekruttering? Fokusgrupper Spørreundersøkelse Kristiansand kommune v/enhet for sosiale og forebyggende tjenester Undersøke situasjonen vedr. cannabis blant åringer i Kristiansand Omfang og bruk av cannabis på 2. trinn v.g. skole i Kristiansand. Hvilke tiltak fungerer, hvor er det glipp i tiltakskjenden? Hvordan prioritere innsats for å redusere omfang av debut og bruk? Identifikasjon av risikogrupper. Hva gjøres for å forebygge cannabisbruk og hvilke forbedringer trenges? Dokumentanalyse eksisterende informasjon Mapping av pågående innsats Nøkkelinformantintervjuer Målgruppeintervjuer Spørreundersøkelse Stavanger kommune v/uteseksjonen Hasjbruk blant ungdom år. Omfang og tilgjengelighet, kjennetegn og tiltak. Innhente informasjon om hva som kjenne-tegner ungdom i alderen år som bruker hasj. Dokumentanalyse eksisterende informasjon Mapping av pågående innsats Kartlegge hvilke tiltak som iverksettes og se på hvor egnede og effektive tiltakene er. Nøkkelinformantintervjuer Målgruppeintervjuer Vurdere behov for nye tiltak eller andre intervensjoner. Nøkkeltemaer er skolefungering/dropout, familiesituasjon, venner/fritid, kontakt m. hjelpeapparat, psykisk helse, kriminalitet, forhold til tobakk og alkohol, boforhold, kjønn og etnisistet. Bergen kommune v/utekontakten Menn som selger seksuelle tjenester i Bergen. Mennene, markedet og hjelpetilbudene. Målet er å beskrive miljø og arenaer hvor mannlig prostitusjon forekommer, få økt kunnskap om mennenes livssituasjon og evt. behov for tiltak. Nøkkeltemaer er prostitusjonshistorikk, helse og rusmiddelbruk, inntekt, nettverk og familie, organisering av sexsalg, kontakt med hjelpeapparat. Dokumentanalyse eksisterende informasjon Mapping av pågående innsats Nøkkelinformantintervjuer Målgruppeintervjuer Overvåkning av internett Bruk av kulturformidler Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

8 Som vi ser av tabellen på forrige side har alle de fire kartleggingsteamene brukt flere metoder i kartleggingene. Sentralt for alle har vært en gjennomgang og analyse av eksisterende informasjon, herunder også aktuell forskning og litteratur. Videre er intervjuer av henholdsvis nøkkelinformanter og et utvalg av målgruppen sentralt. Mens to av teamene har gjennomført kvantitative spørreundersøkelser har ett av kartleggingsteamene overvåket internett samt tatt i bruk kulturformidler 3 til å gjennomføre intervjuer med et utvalg av informanter fra målgruppen som det var vanskelig for teamet å nå. Alle de fire kommunene avholdt i tillegg innledende og avsluttende konsultasjon hvor bl.a. fokusgrupper brukes systematisk som metode for informasjonsinnhenting for å prioritere nøkkeltemaer i kartleggingen og tiltak i handlingsplan Funn fra de fire kartleggingene i det nasjonale HKH-projektet Plasshensyn i denne rapporten gjør at det ikke er anledning til å yte full rettferdighet til funnene i de fire kartleggingene som inngår i det nasjonale prosjektet. Det er derfor å anbefale å lese de fire kartleggingsrapportene i sin helhet. Tre av kartleggingene omhandler interessant nok samme tema, cannabis- eller hasjbruk. Selv om både målgrupper og nøkkeltemaer er ulike mellom de tre, og funnene slik sett ikke er sammenlignbare, er det likevel interessant å sammenstille sentrale funn fra de tre kartleggingene og kort vurdere disse både mot hverandre og opp mot nasjonale og internasjonale utviklingstrekk og tendenser. Hovedfunnene fra HKH-kartleggingene fra Stavanger, Kristiansand og Drammen vil bli presentert sist, etterfulgt av et kort avsnitt som setter de tre kartleggingene inn i en kontekst, mens funn fra Bergen kommune sin kartlegging om mannlig prostitusjon kort presenteres først, etterfulgt av et avsnitt som setter funnene inn i en nasjonal kontekst Funn fra Bergen Som et ledd i Bergen kommune sin handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel ble Utekontakten bedt om å kartlegge mannlig prostitusjon i Bergen. Målsettingen med kartleggingen var å få økt kunnskap om mennenes livssituasjon og evt. hvilke behov de har for tiltak fra hjelpeapparatet. Det man ønsket å få vite mer om var prostitusjonshistorikk, helse og rusbruk, inntekt, nettverk og familie, organisering av sexsalg og kontakt med hjelpeapparatet. Følgende er hovedfunn fra HKH-kartleggingen om mannlig prostitusjon i Bergen: - Menn som selger sex i Bergen har ulik bakgrunn mht. nasjonalitet, alder og seksuell orientering - Egen seksuell orientering er underordnet hvem man selger sex til, og flere menn selger sex til andre menn enn til kvinner og par - Behov for inntekt er hovedmotivasjon for å selge sex, og flertallet av informantene i målgruppen vil slutte med salg av sex, men har ikke alternativer - Menn med tilknytning til rusmiljøer selger sex for å finansiere rusmidler - I rusmiljøet er salg av sex særlig skambelagt, ellers varierer åpenheten om prostitusjonserfaringen i ulike miljøer - Rusmiddelbruken er høy i alle miljøer 3 En kulturformidler er en person som har samme kulturelle bakgrunn som målgruppen og som snakker deres språk, samtidig som vedkommende kjenner vertslandets kulturelle sammenhenger og snakker deres språk (Bergen kommune, Utekontakten 2011). 8 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

9 - Utenlandske menn frykter at myndighetene skal avdekke prostitusjonen - Kundene er premissleverandøren i relasjonen mellom kjøper og selger, og kontaktetablering mellom dem skjer primært via nettet - Vold er ofte skjult, eller underkjennes av offeret - Prostitusjonen organiseres hovedsaklig av selger selv, men det finnes menn i prostitusjon som tvinges til å selge seksuelle tjenester - Mennene tar ikke prostitusjonserfaringen opp med hjelpeapparatet og de benytter primært helsetjenester med høy tilgjengelighet - Mannlig prostitusjon er lite synlig generelt, og det etablerte hjelpetilbud er ikke oppmerksomme på menn som selger seksuelle tjenester Tiltaksplanen som følger av kartleggingen har som mål å øke hjelpeapparatets kunnskap om mannlig prostitusjon og også å øke hjelpeapparatets tilgjengelighet overfor målgruppen gjennom en rekke konkrete tiltak. Samtidig er det et mål å informere målgruppen om eksisterende tilbud. Gjennom kampanjer rettet mot sexkunder og temasider på kommunens nettportal ønsker man å redusere og forebygge kjøp av seksuelle tjenester. Videre skal det søkes prosjektmidler slik at man kan få oppsøkende tjenester med fokus på helse og menneskehandel Menn som selger sex Sammenlignet med temaet kvinner og salg av sex finnes det lite kunnskap om og kompetanse på menn som selger sex. Slik sett bidrar HKH-kartleggingen med viktig kunnskap til et felt som er lite beskrevet. Funnene fra kartleggingen sammenfaller i stor grad med funn fra feltbeskrivelsen fra 2010 om gutter, menn og transepersoner som selger sex 4. Rapporten, som også omhandler Bergen, viser at mannlig prostitusjon er lite synlig for det lokale hjelpeapparatet, og at det er behov for mer kompetanse og større fokus Funn fra Stavanger Tema for kartleggingen i Stavanger var omfang/tilgjengelighet av hasjbruk blant åringer hvor hasjbruk allerede er avdekket/kjent for foreldre og hjelpeapparat. Videre ønsket man å se hva som kjennetegnet gruppen i lys av levekår og sosiale faktorer, jfr. tabell 1 ovenfor, samt å kartlegge og vurdere tiltak for gruppen. Følgende punkter oppsummerer hovedfunn fra kartleggingen i Stavanger: - Kartleggingen viser at tilgjengeligheten på hasj er god - Ingen etniske grupper peker seg ut når det gjelder bruk av hasj - Avtaler om kjøp/salg skjer gjerne pr. sms/telefon og det er primært unge som selv er en del av rusmiljøet som selger videre til andre ungdommer - Venner og familie står primært for rekruttering inn i rusmiljøene og ungdommene introduseres ofte for rusmidler på barneverninstitusjoner - Jenter introduseres ofte via eldre menn og/eller kjærester 4 Et usynlig marked - utført av Pro Sentret på oppdrag av Helsedirektoratet i Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

10 - Å ha noen i nettverket som røyker hasj øker risikoen for selv å begynne - Omfang av hasjbruk henger sammen med ungdommenes totale livssituasjon; skolefungering, familiesitusasjon, venner/fritid, psykisk helse, antisosial atferd etc. - Hjelpetiltakene som settes inn for målgruppen er sjelden begrunnet i bekymring for rusmiddelbruk - Hjelpeinstansene kjenner i liten grad til ungdommenes bruk av hasj, samtidig rapporterer informantene som jobber med voksne rusavhengige at deres brukere ofte begynte sin ruskarriere i årsalderen - Ungdommene holder egen rusmiddelbruk skjult eller underrapporterer denne i møtet med hjelpeinstansene - Hjelpeinstansene rapporterer at de mangler kompetanse på, og har lite fokus på rus overfor denne aldersgruppen - Det er få og dårlige tilbud og manglende rutiner ved avdekking av rusproblematikk for denne aldersgruppen Behov for nye eller andre intervensjoner i handlings- eller tiltaksplanen er vurdert etter Helsedirektoratets tre sentrale elementer for å få til tidlig intervensjon i praksis; kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, forståelse av egen rolle i forbindelse med å oppdage og intervenere og kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og til det øvrige tjenesteapparatet (Helsedirektoratet 03/2010: 11). Etablering av en tiltakskjede ved bekymring er handlingsplanens sentrale tiltak. Ut over dette er det konkrete forslag som bl.a. omhandler rutiner for registrering og oppfølging av skolefravær, kompetanse-hevende tiltak, utvikling av kartleggingsverktøy på individplan for å identifisere ungdom i risiko for å nevne de mest sentrale. Alle tiltakene involverer samarbeidspartnere bredt Funn fra Kristiansand Kristiansand sin kartlegging omhandler målgruppen som er, eller skulle vært, elever i 2. klasse på videregående skole i Kristiansand. Funn fra denne kartleggingen ses i stor grad opp mot årlige rusvaneundersøkelser på 10. klassetrinn. Tema er omfang og bruk av cannabis, identifisering av risikogrupper, vurdering av hvordan tiltak fungerer og prioritering av innsats både på tiltaks- og forebyggingssiden. Hovedfunn fra HKH-kartleggingen i Kristiansand: - Man anslår at nær 20% av åringene har prøvd hasj, mens ca. 5% røyker jevnlig - En generell oppfatning blant informantene om en økning i cannabisbruk samsvarer ikke med lokale, nasjonale og internasjonale undersøkelser - Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom etnisk tilhørighet og cannabisbruk - De som røyker hasj drikker også oftere og mer alkohol enn de som ikke røyker hasj, og det ser ut til å være en sammenheng mellom hasjrøyking og bruk av tobakk - Over halvparten av de som har prøvd hasj debuterte i ungdomsskolealder, og de som debuterer tidlig faller oftere ut av skolen, er mer involvert i kriminalitet etc. - Overgangsfasene er en risikosituasjon, spesielt nevnes overgangen fra ungdomsskole til v.g. skole og fra barnevern til NAV/sosialtjeneste - Cannabis er lett tilgjengelig, og man introduseres gjennom venner og bekjente - De som bruker hasj har i liten grad kunnskap om skadevirkninger 10 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

11 - Det er en overrepresentasjon av cannabisbrukere blant ungdommer med ulike sosiale og psykiske belastninger, og informanter forteller at de man jobber med debuterte i årsalderen - Mens cannabisbruk hos gutter ser ut til å lede til kriminalitet, ser det ut til at jenter knytter seg til en enkelt person som gir dem stoff i bytte med sex - Hjelpeinstanser og andre voksne kommuniserer i liten grad sin bekymring om hasjbruk overfor ungdommene, og det ser ut til å være behov for mer kompetanse om rus generelt og hasj spesielt slik at bruk kan avdekkes tidligere - Informantene rapporterer at det er behov for et lavterskel tilbud som tidlig kan identifisere og intervenere - Det er behov for bedre kjennskap til og kunnskap om hverandres tjenester og samhandling og koordinering av hjelpetiltak Handlingsplanen til Kristiansand kommune har tiltak både på universelt, selektivt og indikativt nivå. Av universelle tiltak kan nevnes økt fokus på informasjon og undervisning samt strukturelle tiltak på skole-/klassenivå og i form av nettverksbygging og etablering av samarbeidsarenaer. På selektivt nivå knytter tiltakene seg først og fremst til kompetanseheving og da særlig ved å involvere flere i hasj-avvenningskurs. På indikativt nivå vil man inkludere spørsmål om rus og rusvaner i et individuelt kartleggingsverktøy som brukes overfor risikoelever ved overgang ungdomsskole v.g. skole og styrke hasjavvenningstilbudet. Handlingsplanen involverer flere kommunale instanser Funn fra Drammen Drammen har undersøkt holdninger til, og bruk av cannabis blant ungdommer i kommunen. Sentrale fokusområder er kunnskap, holdninger, omfang, tilgjengelighet, rekruttering og forebygging. I likhet med Kristiansand har de i tillegg til kvalitative intervjuer gjennomført en spørreundersøkelse i videregående skole som vil kunne gi noen statistiske data. Følgende er en oppsummering av hovedfunn fra kartleggingen i Drammen: - Lærere, hjelpeapparat og ungdom vet generelt lite om cannabis og konsekvenser av bruk - Ungdom tar generelt avstand fra bruk av cannabis - Ungdom rapporterer at bruk av hasj er vanlig, men kartleggingen viser at få bruker det - Det er god tilgjengelighet på cannabis - 3. klasse v.g. skole: totalt oppgir 13,6% å ha prøvd hasj noen gang, mens 5,7% har brukt hasj de siste 3 mnd. - Idrett, forpliktelser, ambisjoner og fremtidsplaner ser ut til å være beskyttende faktorer - De som rapporterer å bruke hasj oppgir at de hadde en opplevelse av annerledeshet i barndommen; en følelse av å bli misforstått, sinne, frustrasjon, kjedsomhet - Det ser ut til å være to segregerte cannabisrøykende miljøer som er uavhengig av hverandre; det etnisk norske hvor en god sofa, musikk og film hører hjemme, mens minoritetsetniske ungdommer knytter cannabisrøyking til fysisk aktivitet og behovet for å finne på noe - Venner er inngangsporten, de sårbare ungdommene starter tidligere å røyke, og de som starter å røyke tidlig røyker mer enn de som starter seinere - Overganger er sårbare Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

12 - Det er behov for bedre informasjon om og et mer tilgjengelig hjelpeapparatet, særlig nevnes manglende oppmerksomhet rundt rus og psykisk helse og en høy terskel inn til psykisk helse - Kommunikasjonen mellom tjenestene og kunnskap om hverandre er ikke god nok Drammen kommune sin handlingsplan er forankret i virksomheten til Senter for rusforebygging, men involverer også andre samarbeidspartnere. Sentrale tiltak er bl.a. informasjons- og kunnskapsspredning mot grupper som er identifisert som aktuelle gjennom kartleggingen, fokus på foreldre i det forebyggende arbeidet, målrettet oppsøkende arbeid mot aktuelle cannabismiljøer, nettverksbygging mot idrettsliv og hjelpetjenester, etablering av brukervennlige internettsider. Man ønsker også å se på muligheten for forenklede henvisningsrutiner og å styrke samarbeid mellom kommune, spesialisthelsetjeneste og skolene Cannabis i Stavanger, Drammen og Kristiansand Både nasjonal og internasjonal forskning viser stabilitet og tildels nedgang i bruk av narkotika, og cannabis er blant de stoffene som viser størst nedgang (EMCDDA 2010, EPSAD 2007, SIRUS 2010). Det er ikke noe i materialet fra HKH-kartleggingene om cannabis i de tre storbyene som tyder på at situasjonen her annerledes i Norge, tvert i mot bekrefter kartleggingene denne trenden. Kartleggingene i Stavanger, Drammen og Kristiansand bekrefter ellers funn fra andre kartlegginger og forskning om at introduksjonen til rusmidler skjer via jevnalderfellesskapet, familiemedlemmer eller i barneverninstitusjoner (Sandberg og Pedersen 2005, Utekontakten i Bergen 2008). Alle de tre kartleggingene finner at det er en sårbar gruppe ungdom som særlig utsetter seg for skadevirkninger knyttet til cannabisbruk, sårbarheten knyttes til sosiale, pskykologiske og adferdsmessige faktorer. Kartleggingene både i Kristiansand og Drammen problematiserer ellers det som gjerne kalles majoritetsmisforståelsen, altså at ungdom har en oppfatning av at alle røyker hasj, mens forskning og undersøkelser viser at det er et mindretall som faktisk gjør det. I kommunikasjon med ungdom er dette et viktig poeng å adressere. Ellers er det interessant å merke seg at bruk av cannabis underkommuniseres i møtet mellom ungdom og hjelpeapparatet og at kunnskap om skadevirkninger av cannabisrøyking ikke bare er mangelvare blant de ungdommene som røyker, men også innefor hjelpeapparatet. Manglende kunnskap og kompetanse om hverandres tjenester og behov for sammensatte og koordinerte tjenester ut til brukerne ser også ut til å være felles i de tre byene Erfaringer fra det nasjonale HKH-prosjektet Alle de fire HKH-kartleggingene har vært gjennomført i nært samarbeid med samarbeidspartnere, slik at kartleggingene har vært forankret lokalt. Mens de tidligere samlingene i større grad bar preg av opplæring i og forståelse av HKH-prosessen, metoder, analyse og erfaring i bruk av kartleggingsverktøyet, var samlingen i november 2010 primært preget av en bredere erfaringsutveksling mellom team, veiledere og ansvarlige ved Korus Vest Bergen etter å ha deltatt i det nasjonale HKH-prosjektet. Utbytte og erfaringer i deltakelsen i det nasjonale prosjektet utover en gjennomført kartlegging i form av funn, rapport og handlingsplan var også det sentrale temaet på siste samling i april Både de deltakende kommunene og veilederne fra kompetansesentrene melder tilbake at de ser HKH som et egnet og godt verktøy for systematisk å få god informasjon om sentrale utviklingstrekk på sosiale- og samfunnsmessige områder i kommunen. Særlig fremheves metodens fokus på lokal samhandling og felles forståelse av både problemer og løsninger innenfor tidlig intervensjon. 12 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

13 Deltakelse i det nasjonale HKH-prosjektet oppsummeres å ha gitt følgende utbytte: - Økt lokalt engasjement og samarbeid rundt både problemet/problemstillingen og aktuelle løsninger - Kompetanseheving, økt bevisstgjøring og refleksjon innad i teamet/på egen arbeidsplass rundt faglige og metodiske spørsmål - Bruken av HKH-metoden har overføringsverdi det er et metodisk og systematisk verktøy hvor man kan bruke deler av det på andre deler av virksomhet slik at kvaliteten på det generelle arbeidet blir bedre - Egen arbeidsplass framstår som mer attraktiv og kompetent innad i kommunen som følge av et systematisk og metodisk arbeid - De enkelte teammedlemmene rapporterer om økt kompetanse på metodiske og analytiske ferdigheter og skriftlig framstillingsevne Kommunene rapporterer ellers om interesse for metoden både fra andre instanser i kommunen, men også fra andre kommuner som de treffer gjennom ulike nettverk. Kompetansesentrene ønsker å kunne fortsette å gi veiledning i HKH-metoden, og flere av dem er allerede i gang med undervisning og veiledning av nye kartleggingsteam i kommuner i egen region. De tilbakemelder at en fortsatt bruk av HKH vil kreve erfaringsutveksling eksempelvis gjennom et HKH-veiledernettverk hvor Korus Vest Bergen er sentral koordinator Nasjonal konferanse Som avslutning på det nasjonale HKH-prosjektet 2010/2011 ble det i april 2011 arrangert en nasjonal konferanse hvor nærmere 50 deltakere fra ca. 10 kommuner deltok. Sentralt stod naturlig nok presentasjonen av de fire kartleggingene fra Drammen, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Inkludert i dette var også en presentasjon av erfaringene sett fra både et kompetansesenterperspektiv og refleksjoner rundt hvordan HKH er nyttig i praktisk politikkutforming. Erfaringene ved nærmere 10 års bruk av metoden i Norge ble dokumentert gjennom bl.a. presentasjoner av tre ulike kartlegginger som hver på sin måte representerer metodens anvendelighet; dens hurtighet, å finne nye brukergrupper og å adressere et skjult problem 5. Konferansen plasserte også HKH inn i en internasjonal kontekst. Som denne rapporten kort er inne på innledningsvis, har HKH i Norge en historie forut for at den ble tatt i bruk i Samtidig lever RAR videre uavhengig av HHK i Norge. RAR benyttes fremdeles først og fremst i utviklingsland med et fokus på hiv og intravenøst misbruk. Samtidig har myndighetene i Portugal som ledd i sin nasjonale russtrategi tatt i bruk RAR og utviklet sin egen RAR-manual etter inspirasjon og opplæring/veiledning fra Korus Vest Bergen. 5 For videre lesning anbefales henholdsvis GHB, GBL. Kartleggingsrapport i Bergen og omegn, Ung tung rus og Innendørs prostitusjon se litteraturliste. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

14 5. Noen betraktninger om HKH som metode etter nærmere 10 års bruk i Norge Forut for det nasjonale prosjektet har det i en periode på nærmere 10 år vært gjennomført 10 HKHkartlegginger i Norge. Kartleggingene har dekket ulike helse- og sosialpolitiske områder, og selv om Bergen kommune har vært sentral ved at de systematisk har brukt verktøyet, har også andre kommuner og instanser gjennomført HKH-kartlegginger etter opplæring fra og veiledning av Korus Vest Bergen. I tillegg er det gitt opplæring i metoden til ytterligere 5-6 kommuner og instanser med det formål å gjennomføre kartlegginger, men hvor kartleggingene helt eller delvis ikke har latt seg gjennomføre i form av fullført kartlegging med rapport og handlingsplan. Underveis og etter hver av de ti kartleggingene er prosessen og erfaringene man har gjort seg dokumentert og oppsummert av Korus Vest Bergen. I dette nasjonale prosjekt har ytterligere fire kommet til, slik at man i dag har et bredt erfaringsgrunnlag for bruk av metoden i Norge i form av 14 HKH-kartlegginger Evaluering I 2007 ble det også gjennomført en intern evaluering av erfaringene med bruk av metoden etter de fire første kartleggingene (Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007). Erfaringene etter fem kartlegginger ble deretter oppsummert i en artikkel i European Journal of Social work (Mounteney og Berg, 2008). Disse viser bl.a. at : - Kartleggingene ga et evidensbasert grunnlag for handling - 1/3 av foreslåtte tiltak i handlingsplanen var på evalueringstidspunktet oppnådd, mens 1/3 var pågående - Kartleggingene hadde bedret samarbeidet og kommunikasjonen mellom ulike deler av hjelpeapparatet og samlet etatene om felles prioriteringene lokalt - Kartleggingene hadde tilført Utekontakten og de ansatte en faglig kompetanse som også hadde overføringsverdi til andre deler av arbeidet Som vi ser av tilbakemeldingene fra veiledere og kartleggingsteam i det nasjonale prosjektet slik det er referert i pkt. 4.3., er det stor grad av samsvar mellom evalueringen i 2007 og deres erfaringer. Samtidig som evalueringen fant at HKH-kartleggingene var nyttige ut fra rent faglige begrunnelser mht. lokale prioriteringer og implementering av praktisk politikk, pekte den også på noen sentrale strukturelle og organisasjonsmessige faktorer som var viktige for at en praktikerorientert tjeneste på kommunalt nivå skulle kunne gjennomføre kartlegginger av denne typen. Tre sentrale suksesskriterier var: - Veiledning fra kompetansemiljøer slik som eksempelvis kompetansesentre, (særlig knyttet til lederrollen, rollen som rapportskriver og i analysearbeidet) - Forankring av kartleggingen i organisasjonens ledelse - Intern prioritering mht. tids- og ressursbruk Det er ikke foretatt en systematisk gjennomgang eller evaluering av de kartleggingene som enten ikke ble påbegynt eller er fullført etter opplæring i metoden. 14 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

15 5.2. HKH i en lokal og nasjonal kontekst Funn i en HKH vil antagelig primært være av lokal interesse. Ett unntak fra dette vil imidlertid være at flere kommuner kartlegger samme tema eller problemområde, slik vi delvis har sett i det nasjonale prosjektet. Selv om kartleggingene ikke er identiske hverken med hensyn til problemstillinger, målgrupper eller metodisk design og slik sett ikke kan sammenlignes, kan kartlegginger med samme tema hjelpe til med å utvikle en bredere forståelse av et komplekst tema som cannabis i dette tilfellet. Det er også av nasjonal interesse når HKH benyttes for å utforske et relativt lite utforsket område som innendørs prostitusjon (Kristiansand kommune 2008, Bergen kommune, Utekontakten 2006) og mannlig prostitusjon (Bergen kommune, Utekontakten 2011). Likeledes vil det også kunne være av nasjonal interesse å kartlegge bruksmønster rundt et relativt nytt rusmiddel som GHB/GBL (Stiftelsen Bergensklinikkene/ Bergen kommune, Utekontakten 2010). I disse tilfellene kan lokale studier fungere som pilotstudier som setter søkelys på et problem som trenger nasjonalt fokus. En annen rolle, som ikke fullt ut er utforsket, er å bruke HKH til å evaluere hvilken betydning implementeringen av nasjonalt lov- og regelverk på lokalt nivå har, slik den todelte HKH-kartleggingen av prostitusjon og konsekvenser av sexkjøpsloven har gjort. Rett i etterkant av lanseringen av HKH-kartleggingen av unge med tilhørighet til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum (Bergen kommune, Utekontakten 2008) skjedde det et tragisk overdosedødsfall som fikk mye medieoppmerksomhet. I forlengelsen av dette ble kartleggingen særlig sentral fordi den hadde avdekket kritikkverdige forhold knyttet til rus innenfor barnevernet dette handlet bl.a. om sårbare unge uten tidligere ruserfaring som ble introdusert for rusmidler av andre ungdommer på barneverninstitusjon og ansatte som rapporterte at de manglet kompetanse på rus. I mediestormen som fulgte brukte Bergens Tidendes journalister kartleggingen som som bakteppe og et evidensbasert grunnlag for å kreve endringer i det statlige barnevernet, og både lokale, regionale og nasjonale politiske og administrative myndigheter var involvert (se referanser i litteraturliste). I etterkant av dette har fokuset på rus blitt styrket i form av en handlingsplan for rusarbeid hvor både rusbehandling og kompetanseheving hos ansatte er sentralt. Fylkesmannens tilsynsordning ble endret og ny rettighetsforskrift innen psykisk helsevern kom. I forlengelsen av dette er det naturlig også å nevne bakgrunnen for kartleggingen om unge med tilhørighet til de tunge rusarenaene i Bergen sentrum. Gjennom Føre Var-systemet 6 ble det høsten 2007 meldt en bekymring knyttet til økende opiatbruk blant unge i Bergen (Stiftelsen Bergensklinikkene, 2007). Som en direkte følge av dette ble det besluttet å gjøre en HKH-kartlegging for å utforske temaet ytterligere for slik å få en dypere og bredere forståelse av hva dette kunne dreie seg om og også komme med adekvate tiltak. Resultatet var kartleggingsrapporten om unge med tilknytning til det tunge rusmiljøet i Bergen sentrum Kompetansesentrenes erfaring og rolle De sju regionale Kompetansesentrene har som oppgave å bistå kommunene og spesialisthelsetjenesten i kompetanseutvikling innen rusfeltet, samtidig som de skal stimulere til fagutvikling i lokalt rusforebyggende arbeid. Gjennom prosjektet har tre kompetansesentre deltatt med 5 veiledere (Korus Øst, Korus Vest Stavanger og Korus Vest ved Bergen). I tillegg deltok en ansatt ved Korus Midt-Norge på første del av undervisningen for veiledere i mars Veiledernes erfaringer etter det nasjonale prosjektet er at HKH-metoden gir et godt kunnskapsgrunnlag for handling og at det øker den faglige bevisstgjøringen og refleksjonen samtidig som den gir nyttig kunnskap om relevante og kompliserte fagområder. Alle de tre kompetansesentrene er i gang med nye HKH-kartlegginger innenfor sine respektive regioner, og uttrykker at det vil være nødvendig med jevnlige samlinger hvor en utveksler erfaringer for å opprettholde kompetansen på HKH og videreutvikle verktøyet. 6 Rusovervåkingssystem utviklet av Stiftelsen Bergensklinikkene. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

16 5.4. HKH og meldeplikt til Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD)? Et sentralt tema i HKH-kartleggingene har vært hvorvidt kartleggingene medfører meldeplikt til Norsk Samfunnvitenskaplig Datatjeneste. I det nasjonale proskjektet fikk Stavanger kommune godkjenning fra NSD til å foreta intervjuer med ungdom under 15 år under forutsetning av at evt. hjelpebehov som ble avdekket skulle følges opp med tiltak (Stavanger kommune, Uteseksjonen 2011). I etterkant av det nasjonale prosjektet som ledd i en ny kartlegging om overdoser har Bergen kommune v/utekontakten vært i telefonisk kontakt med NSD og drøftet meldeplikt og godkjenning. Etter en gjennomgang av HKH-prosessen, datainnsamlingen og de ulike metodene som vanligvis brukes i en HKH er det NSD sin vurdering at bruk av metoden generelt ikke innebærer meldeplikt: - Intervjuer med målgruppen: Dette er personer i egen kontaktflate. Navn/initialer benyttes ikke, materialet sorteres på alder og kjønn. - Intervju nøkkelinformanter: En fagpersons kjennskap til tema eller felt basert på generell kunnskap og/eller særlig innsikt. Ingen spørsmål om enkeltindivider. - Mapping av pågående innsats: Spørreundersøkelse om tjenesteapparatet. Ingen spørsmål om enkeltindivider. - Innhenting og analyse av eksisterende informasjon, rapporter og statistikk er offentlige data som i utgangspunktet er bearbeidet av andre. Dette dreier seg om å triangulere funn fra egne miljøbeskrivelser, offentlige data og anonyme personintervjuer som er sortert på alder og kjønn. En slik sammenstilling etter metoden HKH kan gjennomføres uten godkjenning så sant en ikke benytter opplysninger som kan medføre at enkeltpersoner kan gjennkjennes i noen del av materialet. 16 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

17 6. Oppsummering og anbefalinger Alle teamene i det nasjonale prosjektet har sluttført HKH- kartlegging med rapport og handlings-/tiltaksplan innenfor en periode på ca. 6-8 måneder fra innledende konsultasjon til rapport forelå. Erfaringene, slik de er oppsummert i denne rapporten, viser at metoden oppleves som nyttig og interessant, ikke bare for de deltakende kartleggingsteamene, men også for lokale samarbeidspartnere. HKH vurderes som et egnet og godt verktøy for systematisk å få god informasjon om sentrale utviklingstrekk på sosiale- og samfunnsmessige områder i kommunen. Det rapporteres også at metoden har overføringsverdi slik at kvaliteten på det ordinære arbeidet blir bedre. På bakgrunn av dette foreslås følgende: - Nasjonal satsing på HKH 2011/2012 hvor nye kommuner inviteres til å delta sammen med eget kompetansesenter - Det etableres et veiledernettverk mellom de kompetansesentrene som har deltatt i det nasjonale prosjektet 2010/2011 samt evt. nye deltakere, ledet av Stiftelsen Bergensklinikkene - Et utdrag av denne rapporten med vekt på metode, funn og erfaringer med HKH i en lokal kontekst oversettes engelsk og sendes det europeiske overvåkingsorganet EMCDDA (Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk) og det norske Focal point SIRUS - Det vurderes å bestille en ekstern evaluering av HKH-metoden med vekt på erfaringer og resultater Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

18 Litteraturliste Bergen kommune, Utekontakten (1/2011): Menn som selger seksuelle tjenester. En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen. Bergen kommune, Utekontakten (2008): Unge med tilhørighet til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum. Bergen kommune, Utekontakten (2006): Innendørs prostitusjon i Bergen. En kartleggingsrapport om kvinnenes bakgrunn, situasjon og behov, markedet, eksisterende tiltak og handlingsplan. Bergen kommune, Utekontakten/Stiftelsen Bergensklinikkene (2007): Evaluering av Hurtig Kartlegging og Handling. Drammen kommune Senter for rusforebygging, Uteteamet (2011): Drammensungdom og deres holdninger til bruk av cannabis. EMCDDA (2010): Narkotikasituasjonen i Europa. Årsrapport. Lisboa, EPSAD (2007): The 2007 EPSAD Report. Stockholm, 2009, Helsedirektoratet (03/2010): Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Helse- og omsorgsdepartementet (2011): Lov om Folkehelsearbeid. Stortingsproposisjon 90L Kristiansand kommune (2008): Prostitusjon i Kristiansand. En kartleggingsrapport. Kristiansand kommune, Sosiale og forebyggende tjenester (2011): HKH-rapport Cannabis blant åringer i Kristiansand. Mounteney, Jane og Leirvåg, Siv-Elin (2007): Manual HKH. Stiftelsen Bergensklinikkene. Mounteney, Jane og Berg, Else Kristin Utne (2008): Youth, risk and rapid assessment: a new model for community social work assessment? I European Journal of Social Work, 11:3, Sandberg, Sveinung og Pedersen, Willy (2005): Rett fra pikrommet med ransel på ryggen. Om ungdom som oppholdt seg på Plata. NOVA Rapport 6/05. SIRUS (2010): Narkotikasituasjonen i Norge Årsrapport til EU s narkotikaovervåkingsbyrå EMCDDA. Oslo, Stavanger kommune, Uteseksjonen (2011): Hasjbruk blant ungdom. Hasjbruk blant ungdom år. Omfang, kjennetegn og tiltak. 18 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011

19 Sosial- og Helsedirektoratet (2007): Tidlig intervensjon på rusfeltet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer. Stiftelsen Bergensklinikkene/Bergen kommune, Utekontakten (2010): GHB, GBL. Kartleggingsrapport i Bergen og omegn. Stiftelsen Bergensklinikkene (2007): Føre Var-rapport høst Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Helse og omsorgsdepartementet Internettlinker: Stiftelsen Bergensklinikkene rapport

20 20 Hurtig Kartlegging og Handling - nasjonalt prosjekt 2010/2011