Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl

Transkript

1 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Svar til Plesser Posted on May 23, 2013 by orjantotland Kjære rektor- og prorektorkandidater! Valgmøtene både sentralt og på instituttet har vært informative, men valget er vanskelig. Jeg vil derfor gjerne stille dere noen flere spørsmål, som dere kanskje kan besvare på bloggene deres? 1. Jeg vil gjerne be prorektorkandidatene om å skrive mellom fem og ti linjer om hva dere tenker om UMB-delen av NMBU. Oppgaven skal besvares uten hjelpemidler og uten å snakke med deres running mate. Jeg lover på tro og ære at Ann Margaret ikke har konsultert meg før hun publiserte sine svar. Jeg har heller ikke konsultert henne. 2. Har dere noen konkrete forbilder for deres lederstil, bøker eller mennesker som har påvirket dere i spesiell stor grad? RECENT POSTS Svar til Plesser Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidaten e Pecha Kutcha Takk for deltagelse Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet RECENT COMMENTS orjantotland on Valgprogram Totland/Grøndahl Ragnar Øyygard on Valgprogram Totland/Grøndahl orjantotland on Valgprogram 14:15:44]

2 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Kan dere gi konkrete eksempler på hvordan dere har håndtert vanskelige situasjoner? Her vil det være fint hvis hver av dere fire kunne svare uavhengig av sin running mate. Jeg har ingen konkrete forbilder for min lederstil bortsett fra min PhD veileder (Professor John Birks). Han var fantastisk flink til å få sine master- og PhD-studenter ambisiøse og samarbeidende og var et stort forbilde for meg. Jeg har ofte takket ham for min egen vitenskapelige karriere. I tillegg vil jeg trekke fram avdøde Professor Knut Fægri ved Botanisk institutt, UiB. En utrolig inspirasjonskilde for en ung student, både på det vitenskapelige og menneskelige plan. I vanskelige situasjoner er jeg opptatt av å få så mange fakta på bordet, fra alle involverte parter, før jeg treffer en beslutning i vanskelige situasjoner. Jeg er opptatt av å løse fastlåste situasjoner gjennom dialog med partene. I noen tilfeller konsulterer jeg personer jeg formelt kan involvere, men som ikke er part i saken, som sparringspartnere. Jeg er opptatt av at beslutninger tas hurtig i slike situasjoner. Uavhengig av utfall tror jeg det er til beste for alle involverte parter. Når en beslutning er tatt, mener jeg det er avgjørende at jeg tar ansvar for den og står inne for den. Totland/Grøndahl John Wyller on Valgprogram Totland/Grøndahl orjantotland on NMBU a new university ARCHIVES May 2013 April 2013 CATEGORIES Uncategorized META Log in Entries RSS Comments RSS WordPress.org 3. Hvordan vil dere gå frem hvis NMBU skulle havne i en vanskelig ressurssituasjon? Jeg har lite sans for diskusjoner om fratredelse, jeg lurer heller på hvilke strategier dere ville velge for å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget? Jeg er enig i at trussel om fratredelse i utgangspunktet ikke er en god strategi, men i noen tilfeller kan det være nødvendig. Jeg har tidligere sagt i valgkampen at jeg ikke vil offentliggjøre en evt. fratredelse i forbindelse med konkrete saker. Det vil være en dårlig forhandlingsstrategi å gjøre det før en slik sak er aktualisert. Jeg synes det er vanskelig å være konkret på hvilke strategier jeg vil bruke for å påvirke beslutningstagere 14:15:44]

3 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU uten å ha en konkret og reel sak å forholde meg til. Men selvsagt er det avgjørende for utfallet i slike saker å ha en aktiv, pågående og tydelig dialog med relevante beslutningstagere. 4. Smart undervisning har spilt en stor rolle i diskusjonene hittil: Hvordan kan vi organisere undervisning slik at studentene lærer best mulig med minst mulig tidsbruk ved de faste vitenskapelige ansatte? Nå har vi ansatte mange gode idéer for effektivisering men stanger på et stivbeint reglement. Noen eksempler: a. I INF110 (Programmering I; nå INF120) hadde jeg i mange år en eksamensform der studentene førte sine besvarelser inn i selve oppgaveteksten. Besvarelsene var da meget effektivt å rette, samtidig som de var mye mer informativt enn ved en ren flervalgsprøve. For noen år siden ble dette dessverre forbudt, uten at jeg har fått en god begrunnelse for dette. Jeg synes det er vanskelig å gi et godt svar på dette uten å kjenne til detaljene. Jeg forstår heller ikke helt at evalueringen skulle bli så veldig mye mer tungvindt ved det forbudet som ble gitt. b. Mange 300-kurs har varierende studenttall fra år til år. Med 5 studenter vil muntlig eksamen være mest effektiv, med 15 skriftlig. Hvorfor kan ikke den emneansvarlige fastsette eksamensform fra år til år ved kursstart? Umiddelbart ser jeg ikke noen problemer med den ordningen du skisserer her. Generelt ville jeg anbefale muntlig eksamen på 300-nivå emner med 15 eller færre studenter. c. Utarbeidelse av kontinuasjonseksamer for et lite antall studenter koster forholdsvis mye tid. Hva med å åpne for muntlig kontinuasjonseksamen ved få oppmeldte, selv om hovedeksamen var skriftlig? I en del emner bør det vurderes om det er nødvendig å tilby kontinuasjonseksamen. Spesielt om studenter har mulighet til å ta ordinær eksamen neste år, uten at det 14:15:44]

4 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU forsinker deres progresjon. Jeg er for øvrig enig i at muntlig eksamen kan vurderes i slike tilfeller, forutsatt at ikke studenter spekulerer i det (tilfeller der studenter fortrekker muntlig framfor skriftlig eksamen). d. Hvordan skal vi rette eksamer med 250 besvarelser innen 15 dager og ivareta kvalitet på vurderingen, spesielt når Julen ligger midt i sensurperioden? Dette er jeg helt enig i at er en stor utfordring, og kan være en risiko i forhold til kvalitet på vurderingen. I de emner med spesielt mange studenter bør det åpnes opp for en lenger sensurfrist. Har dere noen konkrete synspunkter på hvordan eksamensreglementet kunne endres for å sikre effektiviteten? Se over! Det er dumt hvis vårt eksamensreglement er stivbeint og vanskelig å endre i retning av mer effektive evalueringsformer og prosedyrer. Det er samtidig avgjørende viktig at studentene er fullstedig klar over evalueringsform og prosedyre i god til før eksamen, og selvsagt at eksamensformen setter studentene i stand til å framvise sine kunnskaper. Ørjan Totland Beste hilsen Hans E Plesser Posted in Uncategorized Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og 14:15:44]

5 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU prorektorkandidatene Posted on May 23, 2013 by annmargaretgrondahl Jeg vil gjerne be prorektorkandidatene om å skrive mellom fem og ti linjer om hva dere tenker om UMB-delen av NMBU. Oppgaven skal besvares uten hjelpemidler og uten å snakke med deres running mate. UMB har svært viktige fagområder. Mat, natur og miljø er alle mennesker i hele verden avhengige av. Ordet mat bruker jeg her i vid forstand og inkluderer alt fra bienes og meitemarkenes ve og vel og fram til boksen med italiensk salat som jeg forstår inneholder det meste. Dyrevelferd, etologi, tekniske fag og økonomi er også med. Fagmiljøene på UMB (NLH) har vært så gode at både planteproduksjonen og animalie-produksjonen har økt mye de siste 50 år. Det antas at knapphet på mat snart kan være en realitet, og da vil de tre førstnevnte fagområdene få økt betydning. Og heldigvis øker forståelsen og interessen for bærekraftig utnyttelse av vår klode. Midt i blinken for fagene på UMB. 2. Har dere noen konkrete forbilder for deres lederstil, bøker eller mennesker som har påvirket dere i spesiell stor grad? Kan dere gi konkrete eksempler på hvordan dere har håndtert vanskelige situasjoner? Her vil det være fint hvis hver av dere fire kunne svare uavhengig av sin running mate. John P. Kotter har skrevet meget gode bøker som har påvirket meg. Jeg har ingen konkrete personer som forbilde. Jeg mener 1) tilstedeværelse, 2) innsikt og forståelse for arbeidsoppgavene, og 3) evne til å innhente informasjon er viktige egenskaper for en god leder. For meg er det viktig å være tilstede for de ansatte/studentene. Jeg har selv litt erfaring innen både forskning og undervisning, og mener derfor jeg til en viss grad har innsikt og forståelse for det arbeidet som gjøres ute på instituttene. Jeg har, som instituttleder, mange ganger erfart hvor viktig det er å innhente informasjon fra ansatte/studenter når saker behandles for å komme fram til beste beslutning. Ansatte som ikke fungerer i sin stilling eller i teamarbeid er 14:15:44]

6 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU uten tvil vanskelig å håndtere. Etter at alt av tiltak er forsøkt, har jeg i noen få tilfeller endt opp med å gi disse stadig mer arbeidsoppgaver, noe de ikke har vært tilfreds med, og de har til slutt sagt opp. Dette har jeg gjort når andre tiltak ikke har hatt effekt, og når jeg har trodd at dette egentlig har vært beste løsning for begge parter. 3. Hvordan vil dere gå frem hvis NMBU skulle havne i en vanskelig ressurssituasjon? Jeg har lite sans for diskusjoner om fratredelse, jeg lurer heller på hvilke strategier dere ville velge for å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget? For å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget er det viktig å benytte alle kanaler skriftlige henvendelser, avisoppslag, leserinnlegg, TV, direkte kontakt med personer i regjering/storting, og å arbeide for å få møtetid i aktuelle komiteer og utvalg. Dette har jeg benyttet bl.a. da jeg som privatpraktiserende veterinær lagde «bråk» i avisoppslag og jeg oppnådde å bli invitert til Næringskomiteen. Jeg har som sekretær i Rådet for dyreetikk blitt intervjuet på Dagsrevyen. Jeg har, for å markere mitt synspunkt i det jeg mente var en viktig sak, også sagt opp min stilling for på den måten gi uttrykk for hvor viktig jeg syntes denne saken var. 4. Smart undervisning har spilt en stor rolle i diskusjonene hittil: Hvordan kan vi organisere undervisning slik at studentene lærer best mulig med minst mulig tidsbruk ved de faste vitenskapelige ansatte? Nå har vi ansatte mange gode idéer for effektivisering men stanger på et stivbeint reglement. Noen eksempler: a. I INF110 (Programmering I; nå INF120) hadde jeg i mange år en eksamensform der studentene førte sine besvarelser inn i selve oppgaveteksten. Besvarelsene var da meget effektivt å rette, samtidig som de var mye mer informativt enn ved en ren flervalgsprøve. For noen år siden ble dette dessverre forbudt, uten at jeg har fått en god begrunnelse for dette. b. Mange 300-kurs har varierende studenttall fra år til år. Med 5 studenter vil muntlig eksamen være mest effektiv, med 15 skriftlig. Hvorfor kan ikke den emneansvarlige fastsette 14:15:44]

7 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU eksamensform fra år til år ved kursstart? c. Utarbeidelse av kontinuasjonseksamer for et lite antall studenter koster forholdsvis mye tid. Hva med å åpne for muntlig kontinuasjonseksamen ved få oppmeldte, selv om hovedeksamen var skriftlig? d. Hvordan skal vi rette eksamer med 250 besvarelser innen 15 dager og ivareta kvalitet på vurderingen, spesielt når Julen ligger midt i sensurperioden? Har dere noen konkrete synspunkter på hvordan eksamensreglementet kunne endres for å sikre effektiviteten? Her vil formuleringene i eksamensreglementet være viktig. På NVH åpner eksamensreglementet opp for at man for eksempel ved ny og utsatt prøve kan benytte en annen vurderingsform enn den som ble brukt ved hovedeksamen. Står det i «eksamensforskriften» at kontinuasjonseksamen skal ha samme form som hovedeksamen, så må den det. Åpnes det opp for alternative eksamensformer for kontinuasjonseksamen i eksamensreglementet, så har man mulighet for det. For å imøtekomme alle punktene over, mener jeg man kan oppnå mye ved å utforme et godt eksamensreglement altså et reglement som åpner opp for å ha de valgmulighetene som nevnes i punktene a-c. Dette blir viktig når det nå skal lages nytt eksamensreglement for NMBU, og innspillene over bør jo da absolutt tas med. Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet i punkt d. Flervalgsoppgaver og kortsvarsoppgaver kan vurderes, da det kan redusere arbeidet med å rette oppgavene. Posted in Uncategorized Pecha Kutcha Posted on May 16, 2013 by orjantotland Mari og jeg var skremt ut på pecha kutcha i går i forbindelse med Fascination of plants day. Trine Hvoslef Eide og hennes medhjelpere takkes varmt for initiativ. Arrangemenetet var på Vitenparken; et ypperlig treffsted for slik uformell 14:15:44]

8 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU vitenskapsformidling. Hverken Mari eller jeg vant, men jeg skal innrømme at hennes foredrag var knallbra og temaet veldig fasinerende. Både Mari og jeg, og alle andre vi snakket med, var enige om at dette må vi gjøre oftere. Posted in Uncategorized Takk for deltagelse Posted on May 16, 2013 by orjantotland Mange takk for deltagelse på det store valgmøtet på UMB i går. Igjen var det mange krevende spørsmål, takket være godt engasjement. Valgurnere er åpnet. Bruk stemmeretten! Posted in Uncategorized Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet Posted on May 14, 2013 by orjantotland Jeg synes det var skikkelig utfordrende og givende å delta på debattmøtet til forskerforbundet på UMB i dag. Mange takk til Ole Gjølberg og Birger Svihus for gode og relevante spørsmål. Mange takk også til alle tilhørere og andre spørsmålstillere for deltagelse, og selvsagt til våre motkandidater. Det er viktig at det blir god temperatur på disse debattene. Dette er en viktig del av universitetsdemokratiet. Posted in Uncategorized NMBU a new university Posted on May 7, 2013 by annmargaretgrondahl NMBU is in a unique position with its highly relevant fields of food, health, welfare, nature and environment. It is important for us to be visible, accessible and have an open dialogue 14:15:44]

9 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU with the university staff and students, and that all shows a high degree of understanding, trust and respect for each other. Public relations and visibility The employees at both UMB and NVH participate a lot in media and answer a high number of public inquiries. The goal is to maintain this broad social contact. This shows that NMBU has an important role in society. We believe that it is important to preserve NMBUs uniqueness in agricultural and environmental research and education. Education NMBU will have many courses and students. Some studies have a high drop-out. We will prioritize measures to reduce the drop-out rate and to increase the average student study execution. We want to continue efforts to streamline and improve teaching and guidance. In many disciplines the teaching are very time consuming. The graduate students skill level should not decrease, but rather increase so that they become even more attractive in the labor market. NMBU must meet short-and long-term measures to improve the quality of doctoral dissertations and reduce execution time. We believe it is important that NMBU contribute to knowledge building in the South. Research The research activity at UMB and NVH is good, and despite the fact that many employees have spent much of their time on the new-building and new-university process, the scientific production increased by almost 40% from 2011 to This is impressive. We will facilitate that the NMBU staff will maintain and increase research activity in the years to come, by ensuring efficient and effective support for researchers and ensure that more time can be spent on research. Administration, organization and management It is important that the University s central administration is organized and staffed properly and carry out their work with high professional quality, so that the researchers and teachers can work efficient. Posted in Uncategorized 14:15:44]

10 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Totland/Grøndahls svar på spørsmål fra Den norske veterinærforenings representanter på NVH Posted on May 6, 2013 by annmargaretgrondahl Spørsmål 1. Sommeren 2011 ble det foretatt betydelige kutt i planlagt bygningsmasse til det nye veterinærmedisinske fakultetet. Prosjektet gikk dermed videre. Dersom nye arealkutt gjennomføres (alt over 1 kvadratmeter) i den videre planleggingsprosessen, vil dere da godta det for at prosessen skal gå videre, eventuelt vil dere sette ned foten og si at prosjektet er skåret ned til et minimum og videre arealkutt er uakseptable selv om dette skulle medføre at prosjektet stopper opp? Svar: Det er etter vårt syn mindre trolig at arealkutt foreslås etter nyttår 2014 dersom oppstarts-bevilgning kommer nå i mai. Dersom det i den videre planleggingsprosessen foreslås arealkutt etter januar 2014, vil vi vurdere forslagene til arealkutt kritisk, og mener vi/fagmiljøene at dette er uakseptabelt vil vi sette ned foten selv om dette skulle medføre at prosjektet stopper opp. Spørsmål 2. Ressursbruk og prioriteringer blir noe av det viktigste rektoratet skal beskjeftige seg med. Vi får her nøye oss med et eksempel: Er det en god ressursbruk å bruke mellom 5 til 7 millioner kroner til ny logo for det nye universitetet? Svar: Hvis det er slik at det skal brukes mellom 5 og 7 millioner kroner utelukkende for å lage ny logo til det nye universitetet så mener vi den ressursbruken er ikke god. Spørsmål 3. Det gamle NVH skal organiseres under Fakultet for 14:15:44]

11 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU veterinærmedisin og biovitenskap. I tillegg er det to andre fakulteter ved det nye universitetet. Er det et poeng at dekanus for Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap har veterinærmedisinsk bakgrunn, eller er det av mindre betydning? Svar: Det er et krav for EAEVE-akkreditering at veterinærutdanningen har en veterinær som leder. Dersom dekanen for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap er veterinær, vil kravet være oppfylt. En annen løsning er at det ansettes en veterinær i stilling som for eksempel «Prodekan» eller «School director». Posted in Uncategorized Kortversjon av valgprogram Totland/Grøndahl Posted on May 2, 2013 by annmargaretgrondahl NMBU et nytt universitet NMBU er i en særstilling med sine svært samfunnsrelevante fagområder innen mat, helse, velferd, natur og miljø. Dette gir det nye universitetet et unikt utgangpunkt med hensyn til alle kjerneområdene. I tiden framover mot samlokalisering er det spesielt viktig at den øverste ledelsen er synlig, tilgjengelig og har en åpen dialog med universitetets ansatte og studenter. Rektoratet vil ha som mål at alle ansatte ved universitetet trives godt og viser høy grad av forståelse, tillit og respekt overfor hverandre. Samfunnskontakt og synlighet Både UMB og NVH har allerede i dag utstrakt samfunnskontakt, gjennom de ansattes store innsats rettet mot mediadeltagelse og publikumshenvendelser. Målet er å opprettholde den brede samfunnskontakten når vi blir et nytt universitet. Dette viser at NMBU er en viktig aktør i samfunnet. Vi mener det er viktig å bevare NMBUs egenart innen landbruks- og miljørettet forskning og utdanning. 14:15:44]

12 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Utdanning NMBU vil ha mange studietilbud og studenter. Frafallet på enkelte studier er i dag høyt, og rektoratet vil prioritere tiltak for å redusere frafallet og studentenes gjennomføringstid. Vi ønsker å videreføre tiltak for å effektivisere og forbedre undervisningen og veiledningen. På mange fagområder er undervisningen svært tidkrevende. De nyutdannede studentenes ferdighetsnivå skal ikke reduseres, men heller økes slik at de blir enda mer attraktive i arbeidslivet. NMBU må treffe korte- og langsiktige tiltak for å heve kvaliteten på PhD-avhandlinger og redusere gjennomføringstiden. Vi ser det som viktig at NMBU bidrar med kunnskapsbygging i Sør. Forskning Forskningsaktiviteten ved UMB og NVH er god, og til tross for at mange ansatte har brukt mye av sin tid på fusjonsprosessen har den vitenskapelige produksjonen økt med nesten 40 % fra 2011 til Det er imponerende. Rektoratet vil legge til rette for at NMBU vil opprettholde og øke forskningsaktiviteten også i årene framover, ved å sikre gode og effektive støttefunksjoner for forskere, og sikre at mer tid kan brukes på forskning. Administrasjon, organisering og ledelse En god fusjon er helt avhengig av at universitetsledelsen har administrative støttefunksjoner som utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet og effektivitet. Det er derfor viktig av universitetets sentraladministrasjon organiseres og bemannes riktig. Posted in Uncategorized Valgprogram Totland/Grøndahl Posted on April 29, 2013 by orjantotland NMBU et nytt universitet NMBU er i en særstilling med sine svært samfunnsrelevante fagområder innen mat, helse, velferd, natur og miljø. Dette gir 14:15:44]

13 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU det nye universitetet et unikt utgangpunkt med hensyn til alle kjerneområdene. Vi er et nytt universitet og må bevise vår posisjon og rolle. NMBU må umiddelbart sette krefter inn på å styrke sin vitenskapelige posisjon og synlighet, gjennom intensivert oppmerksomhet på kjerneoppgavene (forskning, undervisning, samfunnskontakt). De to fusjonerte institusjonene har større faglige felleskap enn fusjonsprosessen har greid å synliggjøre. Begge institusjoner tilbyr profesjonsutdanning og har på mange fagområder tidkrevende undervisning og behov for tungt vitenskapelig utstyr. Videre er mye av forsknings- og utdanningsaktiviteten anvendbar og relevant og viktig for samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor mange muligheter for konstruktivt samarbeid omkring kjerneoppgavene. Det er avgjørende for suksessen til NMBU at ledelsen bruker mye tid innad, i dialog med universitetets ansatte og studenter, for å bygge tillit på tvers av gamle institusjonsgrenser og trygghet om at NMBU blir en god arena for utvikling innen alle fagmiljøer. Det er spesielt viktig at den øverste ledelsen er synlig, tilgjengelig og har en åpen dialog med universitetets ansatte og studenter i tiden framover mot samlokalisering. Rektoratet vil ha som mål at alle ansatte ved universitetet viser høy grad av forståelse, tillit og respekt overfor hverandre. Samfunnskontakt og synlighet Både UMB og NVH har allerede i dag utstrakt samfunnskontakt, gjennom de ansattes store innsats rettet mot mediadeltagelse og publikumshenvendelser. Målet er å opprettholde den brede samfunnskontakten når vi blir et nytt universitet. Dette viser at NMBU er en viktig aktør i samfunnet. Videre må rektoratet og dekanatet legge ned en stor innsats for å synliggjøre og profilere det nye universitetet utad, både nasjonalt og internasjonalt. Samfunnsoppdraget til NMBU er godt og dekkende for den faglige kjernevirksomheten. Vi mener det er viktig å bevare NMBUs egenart innen landbruks- og miljørettet forskning og 14:15:44]

14 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU utdanning, til tross for at studentsøkningen til noen av disse fagområdene for tiden er lav. Utdanning NMBU vil ha mange studietilbud og studenter. Frafallet på enkelte studier er i dag høyt, og rektoratet vil prioritere tiltak for å redusere frafallet og studentenes gjennomføringstid, til det beste for både studenter og NMBU. Vi ønsker å videreføre tiltak for å effektivisere og forbedre undervisningen og veiledningen. På mange fagområder er undervisningen svært tidkrevende. De nyutdannede studentenes ferdighetsnivå skal ikke reduseres, men heller økes slik at de blir enda mer attraktive i arbeidslivet. Studentene ved UMB og NVH er fornøyd med den utdanningen de tilbys og læringsmetodene som brukes. Samtidig er mye av undervisningen ved de to institusjonene tidkrevende, og i mange tilfeller er det nødvendig. Vi mener allikevel at det innen mange fagområder finnes gode muligheter for å effektivisere undervisningen for å frigjøre tid til andre oppgaver. Det er derfor viktig at det gode arbeidet med smart utdanning videreføres og intensiveres, og at fundamentet som er dannet gjennom arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket bidrar til å videreutvikle NMBUs utdanninger. NMBU vil ha noen konkrete utfordringer knyttet til utdanning på PhD nivå. En evaluering av PhD-utdanningen i Norge tyder på at PhD-utdanningen ved dagens UMB og NVH har et betydelig forbedringspotensial. PhD-utdanning er et av de aller viktigste aktivitetsområdene ved universitetet, og NMBU må treffe korte- og langsiktige tiltak for å heve kvaliteten på PhD-avhandlinger og redusere gjennomføringstiden. Dette er et svært viktig område for NMBU, både fordi PhD-utdanning av høy kvalitet er avgjørende for en akademisk institusjon og fordi PhD-kandidater er en viktig forskningsressurs. Noe av det viktigste NMBU vil bidra med er kunnskapsbygging i Sør, gjennom sin utdanning av masterog PhD-studenter fra disse områdene. Disse studentene må integreres bedre i universitetets faglige og sosiale miljø. Forskning 14:15:44]

15 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU NMBU vil være et universitet med lange og sterke akademiske tradisjoner som skal videreføres og styrkes i tiden framover. Forskningsaktiviteten ved UMB og NVH er god, og til tross for at mange ansatte har brukt mye av sin tid på fusjonsprosessen har den vitenskapelige produksjonen økt med nesten 40 % fra 2011 til Det er imponerende. Rektoratet vil legge til rette for at NMBU vil opprettholde og øke forskningsaktiviteten også i årene framover, ved å sikre gode og effektive støttefunksjoner for forskere, sikre at mer tid kan brukes på forskning, gjennomføre en tydeligere prioritering av interne forskningsmidler, innføre en ordning med II-er stillinger rettet mot forskning, opprette et vitenskapspanel bestående av fremragende forskere ved NMBU, intensivere innsatsen rettet mot eksternfinansiert forskning (spesielt EU og NFR) og øke kontakten med fremragende internasjonale forskningsmiljø. Administrasjon, organisering og ledelse Mange av vedtakene fattet av fellesstyret bærer preg av kompromissløsninger og de kan ha svakheter. Det er imidlertid viktig at vedtakene får virke en tid før de evalueres og eventuelt endres. Derfor bør NMBU ikke endre vedtak fattet av fellesstyret før tidligst om to år. En god fusjon er helt avhengig av at universitetsledelsen har administrative støttefunksjoner som utfører sitt arbeid med høy faglig kvalitet og effektivitet. Det er derfor viktig av universitetets sentraladministrasjon bemannes riktig. Vi vil spesielt peke på at kommunikasjonsområdet og administrative støttefunksjoner til store eksternfinansierte forskningsprosjekter bør styrkes. De nye fakultetene vil få viktige roller innen synliggjøring av NMBU og koordinering av forskning og utdanning både innad og mellom fakulteter. De tre dekanene bør lede NMBUs sentrale forsknings- og utdanningsnemnd, og det bør opprettes en tredje nemnd for samfunnskontakt, som ledes av en av dekanene. Innen noen av fagområdene ved NMBU er det en svært skjev kjønnsfordeling i vitenskapelige stillinger. Dette er uheldig for fagområdenes utvikling. NMBU må arbeide aktivt for at kjønnsbalansen bedres innen disse fagområdene. 14:15:44]

16 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Posted in Uncategorized Tagged NMBU Valgkampen starter på Madagaskar Posted on April 28, 2013 by orjantotland Jeg har nettopp sett BBCs fantastiske serie om Madagaskars dyreliv. Merkelig at valgkampen skulle starte der, men ikke helt irrelevant. Madagaskar har en enorm biodiversitet, og er et skattekammer for å fortå evolusjonshistorien. Innen et av mine egne fagfelt, pollineringsøkologi, har øyen en helt sentral plass. Den kan blant annet vise til Anagraecum sesquipedale (Darwin`s orkide) og den 25 cm lange sugesnabelen til dens pollinerende møll, lemuren, som en av de ytterst få pollinerende vertebrater, og Dalechampia (en klatreplante) som mistet sine resinkjertler da Madagaskar forlot Afrika fordi bier som bygger sine reir med resin ikke finnes på Madagaskar. Mitt eget lille bidrag til å forstå øyens økologi ble utført for noen år siden da jeg og kolleger fra UMB og Madagaskar studerte suksesjon i forbindelse med svedjejordbruk (slahand-burn agriculture), som er beskyldt for å være den viktigste årsaken til den store avskogningen på øyen. 14:15:44]

17 Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Svedjejordbruk med intakt regsnkog i bakgrunnen. Foto: Ø.T. Hvorfor Madagaskar her i valgkampen? På denne store øyen smelter mye av vårt nye universitets fagområder sammen: Grunnlegende biologi, menneskers avhengighet og bruk av naturresurser, miljøutfordringer, biodiversitet, fattigdom og ikke minst kunnskapsbygging i Sør. Ett at de viktigste bidragene vårt nye universitet vil gi til samfunnsutviklingen framover er nettopp å utdanne forskere fra utviklingsland, gjennom spennende forskningssamarbeid. Ørjan Totland Posted in Uncategorized Tagged Madagaskar, NMBU, UMB, økologi Proudly powered by WordPress 14:15:44]

18 Svar til Plesser Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on May 23, 2013 by orjantotland Previous Svar til Plesser Kjære rektor- og prorektorkandidater! Valgmøtene både sentralt og på instituttet har vært informative, men valget er vanskelig. Jeg vil derfor gjerne stille dere noen flere spørsmål, som dere kanskje kan besvare på bloggene deres? 1. Jeg vil gjerne be prorektorkandidatene om å skrive mellom fem og ti linjer om hva dere tenker om UMB-delen av NMBU. Oppgaven skal besvares uten hjelpemidler og uten å snakke med deres running mate. Jeg lover på tro og ære at Ann Margaret ikke har konsultert meg før hun publiserte sine svar. Jeg har heller ikke konsultert henne. 14:15:46]

19 Svar til Plesser Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl 2. Har dere noen konkrete forbilder for deres lederstil, bøker eller mennesker som har påvirket dere i spesiell stor grad? Kan dere gi konkrete eksempler på hvordan dere har håndtert vanskelige situasjoner? Her vil det være fint hvis hver av dere fire kunne svare uavhengig av sin running mate. Jeg har ingen konkrete forbilder for min lederstil bortsett fra min PhD veileder (Professor John Birks). Han var fantastisk flink til å få sine master- og PhD-studenter ambisiøse og samarbeidende og var et stort forbilde for meg. Jeg har ofte takket ham for min egen vitenskapelige karriere. I tillegg vil jeg trekke fram avdøde Professor Knut Fægri ved Botanisk institutt, UiB. En utrolig inspirasjonskilde for en ung student, både på det vitenskapelige og menneskelige plan. I vanskelige situasjoner er jeg opptatt av å få så mange fakta på bordet, fra alle involverte parter, før jeg treffer en beslutning i vanskelige situasjoner. Jeg er opptatt av å løse fastlåste situasjoner gjennom dialog med partene. I noen tilfeller konsulterer jeg personer jeg formelt kan involvere, men som ikke er part i saken, som sparringspartnere. Jeg er opptatt av at beslutninger tas hurtig i slike situasjoner. Uavhengig av utfall tror jeg det er til beste for alle involverte parter. Når en beslutning er tatt, mener jeg det er avgjørende at jeg tar ansvar for den og står inne for den. 3. Hvordan vil dere gå frem hvis NMBU skulle havne i en vanskelig ressurssituasjon? Jeg har lite sans for diskusjoner om fratredelse, jeg lurer heller på hvilke strategier dere ville velge for å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget? Jeg er enig i at trussel om fratredelse i utgangspunktet ikke er en god strategi, men i noen tilfeller kan det være nødvendig. Jeg har tidligere sagt i valgkampen at jeg ikke vil offentliggjøre en evt. fratredelse i forbindelse med konkrete saker. Det vil være en dårlig forhandlingsstrategi å gjøre det før en slik sak er aktualisert. 14:15:46]

20 Svar til Plesser Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Jeg synes det er vanskelig å være konkret på hvilke strategier jeg vil bruke for å påvirke beslutningstagere uten å ha en konkret og reel sak å forholde meg til. Men selvsagt er det avgjørende for utfallet i slike saker å ha en aktiv, pågående og tydelig dialog med relevante beslutningstagere. 4. Smart undervisning har spilt en stor rolle i diskusjonene hittil: Hvordan kan vi organisere undervisning slik at studentene lærer best mulig med minst mulig tidsbruk ved de faste vitenskapelige ansatte? Nå har vi ansatte mange gode idéer for effektivisering men stanger på et stivbeint reglement. Noen eksempler: a. I INF110 (Programmering I; nå INF120) hadde jeg i mange år en eksamensform der studentene førte sine besvarelser inn i selve oppgaveteksten. Besvarelsene var da meget effektivt å rette, samtidig som de var mye mer informativt enn ved en ren flervalgsprøve. For noen år siden ble dette dessverre forbudt, uten at jeg har fått en god begrunnelse for dette. Jeg synes det er vanskelig å gi et godt svar på dette uten å kjenne til detaljene. Jeg forstår heller ikke helt at evalueringen skulle bli så veldig mye mer tungvindt ved det forbudet som ble gitt. b. Mange 300-kurs har varierende studenttall fra år til år. Med 5 studenter vil muntlig eksamen være mest effektiv, med 15 skriftlig. Hvorfor kan ikke den emneansvarlige fastsette eksamensform fra år til år ved kursstart? Umiddelbart ser jeg ikke noen problemer med den ordningen du skisserer her. Generelt ville jeg anbefale muntlig eksamen på 300-nivå emner med 15 eller færre studenter. c. Utarbeidelse av kontinuasjonseksamer for et lite antall studenter koster forholdsvis mye tid. Hva med å åpne for muntlig kontinuasjonseksamen ved få oppmeldte, selv om hovedeksamen var skriftlig? 14:15:46]

21 Svar til Plesser Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl I en del emner bør det vurderes om det er nødvendig å tilby kontinuasjonseksamen. Spesielt om studenter har mulighet til å ta ordinær eksamen neste år, uten at det forsinker deres progresjon. Jeg er for øvrig enig i at muntlig eksamen kan vurderes i slike tilfeller, forutsatt at ikke studenter spekulerer i det (tilfeller der studenter fortrekker muntlig framfor skriftlig eksamen). d. Hvordan skal vi rette eksamer med 250 besvarelser innen 15 dager og ivareta kvalitet på vurderingen, spesielt når Julen ligger midt i sensurperioden? Dette er jeg helt enig i at er en stor utfordring, og kan være en risiko i forhold til kvalitet på vurderingen. I de emner med spesielt mange studenter bør det åpnes opp for en lenger sensurfrist. Har dere noen konkrete synspunkter på hvordan eksamensreglementet kunne endres for å sikre effektiviteten? Se over! Det er dumt hvis vårt eksamensreglement er stivbeint og vanskelig å endre i retning av mer effektive evalueringsformer og prosedyrer. Det er samtidig avgjørende viktig at studentene er fullstedig klar over evalueringsform og prosedyre i god til før eksamen, og selvsagt at eksamensformen setter studentene i stand til å framvise sine kunnskaper. Ørjan Totland Beste hilsen Hans E Plesser RELATED POSTS: 1. Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene 14:15:46]

22 Svar til Plesser Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl 2. Totland/Grøndahls svar på spørsmål fra Den norske veterinærforenings representanter på NVH This entry was posted in Uncategorized by orjantotland. Bookmark the permalink. Proudly powered by WordPress 14:15:46]

23 Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on May 23, 2013 by annmargaretgrondahl Previous Next Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene Jeg vil gjerne be prorektorkandidatene om å skrive mellom fem og ti linjer om hva dere tenker om UMB-delen av NMBU. Oppgaven skal besvares uten hjelpemidler og uten å snakke med deres running mate. UMB har svært viktige fagområder. Mat, natur og miljø er alle mennesker i hele verden avhengige av. Ordet mat bruker jeg her i vid forstand og inkluderer alt fra bienes og meitemarkenes ve og vel og fram til boksen med italiensk 14:15:47]

24 Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl salat som jeg forstår inneholder det meste. Dyrevelferd, etologi, tekniske fag og økonomi er også med. Fagmiljøene på UMB (NLH) har vært så gode at både planteproduksjonen og animalie-produksjonen har økt mye de siste 50 år. Det antas at knapphet på mat snart kan være en realitet, og da vil de tre førstnevnte fagområdene få økt betydning. Og heldigvis øker forståelsen og interessen for bærekraftig utnyttelse av vår klode. Midt i blinken for fagene på UMB. 2. Har dere noen konkrete forbilder for deres lederstil, bøker eller mennesker som har påvirket dere i spesiell stor grad? Kan dere gi konkrete eksempler på hvordan dere har håndtert vanskelige situasjoner? Her vil det være fint hvis hver av dere fire kunne svare uavhengig av sin running mate. John P. Kotter har skrevet meget gode bøker som har påvirket meg. Jeg har ingen konkrete personer som forbilde. Jeg mener 1) tilstedeværelse, 2) innsikt og forståelse for arbeidsoppgavene, og 3) evne til å innhente informasjon er viktige egenskaper for en god leder. For meg er det viktig å være tilstede for de ansatte/studentene. Jeg har selv litt erfaring innen både forskning og undervisning, og mener derfor jeg til en viss grad har innsikt og forståelse for det arbeidet som gjøres ute på instituttene. Jeg har, som instituttleder, mange ganger erfart hvor viktig det er å innhente informasjon fra ansatte/studenter når saker behandles for å komme fram til beste beslutning. Ansatte som ikke fungerer i sin stilling eller i teamarbeid er uten tvil vanskelig å håndtere. Etter at alt av tiltak er forsøkt, har jeg i noen få tilfeller endt opp med å gi disse stadig mer arbeidsoppgaver, noe de ikke har vært tilfreds med, og de har til slutt sagt opp. Dette har jeg gjort når andre tiltak ikke har hatt effekt, og når jeg har trodd at dette egentlig har vært beste løsning for begge parter. 3. Hvordan vil dere gå frem hvis NMBU skulle havne i en vanskelig ressurssituasjon? Jeg har lite sans for diskusjoner om fratredelse, jeg lurer heller på hvilke strategier dere ville velge for å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget? 14:15:47]

25 Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl For å påvirke beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget er det viktig å benytte alle kanaler skriftlige henvendelser, avisoppslag, leserinnlegg, TV, direkte kontakt med personer i regjering/storting, og å arbeide for å få møtetid i aktuelle komiteer og utvalg. Dette har jeg benyttet bl.a. da jeg som privatpraktiserende veterinær lagde «bråk» i avisoppslag og jeg oppnådde å bli invitert til Næringskomiteen. Jeg har som sekretær i Rådet for dyreetikk blitt intervjuet på Dagsrevyen. Jeg har, for å markere mitt synspunkt i det jeg mente var en viktig sak, også sagt opp min stilling for på den måten gi uttrykk for hvor viktig jeg syntes denne saken var. 4. Smart undervisning har spilt en stor rolle i diskusjonene hittil: Hvordan kan vi organisere undervisning slik at studentene lærer best mulig med minst mulig tidsbruk ved de faste vitenskapelige ansatte? Nå har vi ansatte mange gode idéer for effektivisering men stanger på et stivbeint reglement. Noen eksempler: a. I INF110 (Programmering I; nå INF120) hadde jeg i mange år en eksamensform der studentene førte sine besvarelser inn i selve oppgaveteksten. Besvarelsene var da meget effektivt å rette, samtidig som de var mye mer informativt enn ved en ren flervalgsprøve. For noen år siden ble dette dessverre forbudt, uten at jeg har fått en god begrunnelse for dette. b. Mange 300-kurs har varierende studenttall fra år til år. Med 5 studenter vil muntlig eksamen være mest effektiv, med 15 skriftlig. Hvorfor kan ikke den emneansvarlige fastsette eksamensform fra år til år ved kursstart? c. Utarbeidelse av kontinuasjonseksamer for et lite antall studenter koster forholdsvis mye tid. Hva med å åpne for muntlig kontinuasjonseksamen ved få oppmeldte, selv om hovedeksamen var skriftlig? d. Hvordan skal vi rette eksamer med 250 besvarelser innen 15 dager og ivareta kvalitet på vurderingen, spesielt når Julen ligger midt i sensurperioden? Har dere noen konkrete synspunkter på hvordan eksamensreglementet kunne endres for å sikre effektiviteten? 14:15:47]

26 Svar på spørsmål fra Hans E Plesser til rektor- og prorektorkandidatene Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Her vil formuleringene i eksamensreglementet være viktig. På NVH åpner eksamensreglementet opp for at man for eksempel ved ny og utsatt prøve kan benytte en annen vurderingsform enn den som ble brukt ved hovedeksamen. Står det i «eksamensforskriften» at kontinuasjonseksamen skal ha samme form som hovedeksamen, så må den det. Åpnes det opp for alternative eksamensformer for kontinuasjonseksamen i eksamensreglementet, så har man mulighet for det. For å imøtekomme alle punktene over, mener jeg man kan oppnå mye ved å utforme et godt eksamensreglement altså et reglement som åpner opp for å ha de valgmulighetene som nevnes i punktene a-c. Dette blir viktig når det nå skal lages nytt eksamensreglement for NMBU, og innspillene over bør jo da absolutt tas med. Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet i punkt d. Flervalgsoppgaver og kortsvarsoppgaver kan vurderes, da det kan redusere arbeidet med å rette oppgavene. RELATED POSTS: 1. Totland/Grøndahls svar på spørsmål fra Den norske veterinærforenings representanter på NVH This entry was posted in Uncategorized by annmargaretgrondahl. Bookmark the permalink. Proudly powered by WordPress 14:15:47]

27 Pecha Kutcha Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on May 16, 2013 by orjantotland Previous Next Pecha Kutcha Mari og jeg var skremt ut på pecha kutcha i går i forbindelse med Fascination of plants day. Trine Hvoslef Eide og hennes medhjelpere takkes varmt for initiativ. Arrangemenetet var på Vitenparken; et ypperlig treffsted for slik uformell vitenskapsformidling. Hverken Mari eller jeg vant, men jeg skal innrømme at hennes foredrag var knallbra og temaet veldig fasinerende. Både Mari og jeg, og alle andre vi snakket med, var enige om at dette må vi gjøre oftere. No related posts. This entry was posted in Uncategorized by orjantotland. Bookmark the permalink. 14:15:48]

28 Pecha Kutcha Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Proudly powered by WordPress 14:15:48]

29 Takk for deltagelse Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on May 16, 2013 by orjantotland Previous Next Takk for deltagelse Mange takk for deltagelse på det store valgmøtet på UMB i går. Igjen var det mange krevende spørsmål, takket være godt engasjement. Valgurnere er åpnet. Bruk stemmeretten! RELATED POSTS: 1. Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet This entry was posted in Uncategorized by orjantotland. Bookmark the permalink. Proudly powered by WordPress 14:15:49]

30 Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on May 14, 2013 by orjantotland Previous Next Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet Jeg synes det var skikkelig utfordrende og givende å delta på debattmøtet til forskerforbundet på UMB i dag. Mange takk til Ole Gjølberg og Birger Svihus for gode og relevante spørsmål. Mange takk også til alle tilhørere og andre spørsmålstillere for deltagelse, og selvsagt til våre motkandidater. Det er viktig at det blir god temperatur på disse debattene. Dette er en viktig del av universitetsdemokratiet. No related posts. This entry was posted in Uncategorized by orjantotland. Bookmark the 14:15:50]

31 Glimrende debattmøte i regi av forskerforbundet Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl permalink. Proudly powered by WordPress 14:15:50]

32 Valgprogram Totland/Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl Blogg for rektorkandidater ved NMBU Home Om kandidatene Stem her Posted on April 29, 2013 by orjantotland Previous Next Valgprogram Totland/Grøndahl NMBU et nytt universitet NMBU er i en særstilling med sine svært samfunnsrelevante fagområder innen mat, helse, velferd, natur og miljø. Dette gir det nye universitetet et unikt utgangpunkt med hensyn til alle kjerneområdene. Vi er et nytt universitet og må bevise vår posisjon og rolle. NMBU må umiddelbart sette krefter inn på å styrke sin vitenskapelige posisjon og synlighet, gjennom intensivert oppmerksomhet på kjerneoppgavene (forskning, undervisning, samfunnskontakt). De to fusjonerte institusjonene har større faglige felleskap 14:15:51]

33 Valgprogram Totland/Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl enn fusjonsprosessen har greid å synliggjøre. Begge institusjoner tilbyr profesjonsutdanning og har på mange fagområder tidkrevende undervisning og behov for tungt vitenskapelig utstyr. Videre er mye av forsknings- og utdanningsaktiviteten anvendbar og relevant og viktig for samfunnsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor mange muligheter for konstruktivt samarbeid omkring kjerneoppgavene. Det er avgjørende for suksessen til NMBU at ledelsen bruker mye tid innad, i dialog med universitetets ansatte og studenter, for å bygge tillit på tvers av gamle institusjonsgrenser og trygghet om at NMBU blir en god arena for utvikling innen alle fagmiljøer. Det er spesielt viktig at den øverste ledelsen er synlig, tilgjengelig og har en åpen dialog med universitetets ansatte og studenter i tiden framover mot samlokalisering. Rektoratet vil ha som mål at alle ansatte ved universitetet viser høy grad av forståelse, tillit og respekt overfor hverandre. Samfunnskontakt og synlighet Både UMB og NVH har allerede i dag utstrakt samfunnskontakt, gjennom de ansattes store innsats rettet mot mediadeltagelse og publikumshenvendelser. Målet er å opprettholde den brede samfunnskontakten når vi blir et nytt universitet. Dette viser at NMBU er en viktig aktør i samfunnet. Videre må rektoratet og dekanatet legge ned en stor innsats for å synliggjøre og profilere det nye universitetet utad, både nasjonalt og internasjonalt. Samfunnsoppdraget til NMBU er godt og dekkende for den faglige kjernevirksomheten. Vi mener det er viktig å bevare NMBUs egenart innen landbruks- og miljørettet forskning og utdanning, til tross for at studentsøkningen til noen av disse fagområdene for tiden er lav. Utdanning NMBU vil ha mange studietilbud og studenter. Frafallet på enkelte studier er i dag høyt, og rektoratet vil prioritere tiltak for å redusere frafallet og studentenes gjennomføringstid, til det beste for både studenter og NMBU. Vi ønsker å videreføre tiltak for å effektivisere og forbedre undervisningen og veiledningen. På mange fagområder er undervisningen 14:15:51]

34 Valgprogram Totland/Grøndahl Ørjan Totland og Ann Margaret Grøndahl svært tidkrevende. De nyutdannede studentenes ferdighetsnivå skal ikke reduseres, men heller økes slik at de blir enda mer attraktive i arbeidslivet. Studentene ved UMB og NVH er fornøyd med den utdanningen de tilbys og læringsmetodene som brukes. Samtidig er mye av undervisningen ved de to institusjonene tidkrevende, og i mange tilfeller er det nødvendig. Vi mener allikevel at det innen mange fagområder finnes gode muligheter for å effektivisere undervisningen for å frigjøre tid til andre oppgaver. Det er derfor viktig at det gode arbeidet med smart utdanning videreføres og intensiveres, og at fundamentet som er dannet gjennom arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket bidrar til å videreutvikle NMBUs utdanninger. NMBU vil ha noen konkrete utfordringer knyttet til utdanning på PhD nivå. En evaluering av PhD-utdanningen i Norge tyder på at PhD-utdanningen ved dagens UMB og NVH har et betydelig forbedringspotensial. PhD-utdanning er et av de aller viktigste aktivitetsområdene ved universitetet, og NMBU må treffe korte- og langsiktige tiltak for å heve kvaliteten på PhD-avhandlinger og redusere gjennomføringstiden. Dette er et svært viktig område for NMBU, både fordi PhD-utdanning av høy kvalitet er avgjørende for en akademisk institusjon og fordi PhD-kandidater er en viktig forskningsressurs. Noe av det viktigste NMBU vil bidra med er kunnskapsbygging i Sør, gjennom sin utdanning av masterog PhD-studenter fra disse områdene. Disse studentene må integreres bedre i universitetets faglige og sosiale miljø. Forskning NMBU vil være et universitet med lange og sterke akademiske tradisjoner som skal videreføres og styrkes i tiden framover. Forskningsaktiviteten ved UMB og NVH er god, og til tross for at mange ansatte har brukt mye av sin tid på fusjonsprosessen har den vitenskapelige produksjonen økt med nesten 40 % fra 2011 til Det er imponerende. Rektoratet vil legge til rette for at NMBU vil opprettholde og øke forskningsaktiviteten også i årene framover, ved å sikre gode og effektive støttefunksjoner for forskere, sikre at mer tid kan brukes på forskning, gjennomføre en tydeligere 14:15:51]