Årsrapport 2011 / 2012 Elev- og lærlingombudet

Transkript

1 Årsrapport 2011 / 2012 Elev- og lærlingombudet

2 Innholdsfortegnelse Innledning Side 3 1 Rammebetingelser Side Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Side Mandat og stillingsbeskrivelse Side Elev- og lærlingombudets referansegruppe Side Økonomi Side 4 2 Organisasjon Side Organisering av elev- og lærlingombudet Side Økonomi Side Samarbeidspartnere Side Ung i Nord-Trøndelag Side Elev- og lærlingombudene i Norge Side Elevorganisasjonen Side Andre Side Aktivitet på kurs/prosjekter Side 7 3 Informasjonsarbeid Side Grafisk profil Side og sosiale media Side Skoledagboka 2012/2013 Side Utfordringer Side 9 4 Elever Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 11 5 Lærlinger Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 12 6 Elevråd Side Skolering Side Saker og henvendelser Side Utfordringer Side 13 7 Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Side Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag.

3 Innledning I elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse (vedtatt i Fylkestingssak 52/2012) står det at ombudet skal rapportere årlig til fylkestinget. Rapporteringa følger skoleåret. I skoleåret 2011/2012 har elev- og lærlingombudsstillingen delvis vært ubesatt. Tidligere elev- og lærlingombud, Elisabeth Brørs, sluttet i stillingen med virkning fra august Stillingen var ubesatt fram til undertegnede tiltrådte stillingen i desember I en periode høsten 2011 var Kevin Hovdahl Holmli engasjert til å besvare henvendelser fra elever og lærlinger på telefon og e-post. Mangelen på et elev- og lærlingombud ved skolestart har gjort at informasjonsarbeid rettet mot nye elever, elevråd og skolene falt bort høsten Elevrådene ved skolene fikk heller ikke skolering i regi av elev- og lærlingombudet. Elever og lærlinger som har tatt kontakt med fylkeskommunen for å snakke med ombudet har blitt videresendt til andre instanser. Henvendelser i perioden med Holmlis engasjement er inkludert i rapporten. Årsrapporten vil bære preg av at man ikke har hatt et elev- og lærlingombud i hele perioden. Årsrapporten inneholder 7 kapittel. Første kapittel omhandler elev- og lærlingombudets rammebetingelser, som bakgrunn, mandat og økonomi. Det andre kapitlet ser på organiseringen av ombudsordningen, samarbeidspartnere og prosjekter elev- og lærlingombudet er en del av. Det tredje kapitlet omhandler informasjonsarbeidet, utvikling av grafisk profil og nettsider, og om arbeidet med neste års skoledagbok. Kapittel fire, fem og seks omhandler henholdsvis elever, lærlinger og elevråd. Kapitlene sier noe om saker, henvendelser, spesielle problemstillinger og videre utfordringer. Det sjuende og siste kapitlet er elev- og lærlingombudets anbefalinger til fylkestinget. I årsrapporten brukes begrepsparet elever og lærlinger, dette omfatter også lærekandidater. God lesning! Torun Hegre Elev- og lærlingombud i Nord-Trøndelag Side 3

4 1. Rammebetingelser 1.1 Bakgrunn for opprettelsen av et elev- og lærlingombud Nord-Trøndelag var tidlig ute med å opprette et eget elev- og lærlingombud, en ordning som fantes i et par fylker fra før. Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag ble opprettet av Fylkestinget i 2001, etter forslag fra blant andre Ungdomskonferansen. Etter dette har ordninga blitt evaluert i flere runder, og tilpasset seg endringer både i skole og omverdenen. 1.2 Mandat og stillingsbeskrivelse Elev- og lærlingombudets mandat og stillingsbeskrivelse ble revidert i Fylkestingssak 52/ Stillingsbeskrivelsen ble revidert for å få en mer oversiktlig struktur, tydeliggjøre arbeidsoppgaver for elever og lærlinger, samt klargjøre hva ombudets mandat er. Fylketstingets vedtak fra sak 4/2006 om at private skoler skal tilbys å tilslutte seg ordningen er videreført. 1.3 Elev- og lærlingombudets referansegruppe Fylkestinget vedtok i tidligere nevnte sak, 4/2006, at elev- og lærlingombudet skulle ha en egen referansegruppe. Det skal oppnevnes en slik gruppe i begynnelsen av skoleåret, og er et rådgivende organ for elev- og lærlingombudet. Referansegruppa gir innspill i saker som elev- og lærlingombudet legger fram i møtene. Møtene skal gjennomføres etter behov, inntil fire møter i året. Det ble ikke oppnevnt noen referansegruppe ved begynnelsen av skoleåret 2011/2012. Ombudet har fått på plass referansegruppe for neste skoleår, og ønsker å involvere gruppa fra skolestart for å få tilbakemeldinger på planene så langt og innspill til videreutvikling av ordninga. Sammensetning av referansegruppa skoleåret 2012/2013 En representant fra skoleledelsen Aase Bergene, rektor på Inderøy VGS En elev Peder Østring, Steinkjer VGS En lærling Markus Musum En representant fra opplæringskontorene Gunnar Børøsund, OBI En representant fra PP-tjenesten Olav Hallset, Levanger VGS 1.4 Økonomi Årsresultat for elev- og lærlingombudet i 2011 var kr ,89. Resultatet skyldes et underforbruk på både lønn og drift siden stillingen var ubesatt store deler av høsten Organisasjon 2.1 Organisering av elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet er en uavhengig og selvstendig stilling som opptrer fritt i forhold til fylkesrådets administrasjon. Organisatorisk er elev- og lærlingombudet tilknyttet administrasjonsavdelinga, i 2011/2012 representert ved personalsjefen. Fra 1. august 2012 er det stabssjef som har personalansvaret for ombudet. I det daglige er elev- og lærlingombudet lokalisert i kontorfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag. En god organisatorisk ramme er en forutsetning for at elev- og lærlingombudet skal lykkes i sitt virke, samt for et godt arbeidsmiljø. 1 Vedlegg 1. Side 4

5 2.2 Økonomi Tidligere har det vært uklare økonomiske rammer for ombudsstillingen. Det har ikke eksistert noen fast ramme for drift utover lønns- og personalkostnader. I vedtaket i Fylkestingssak 4/2006 står det: De økonomiske rammene for elev- og lærlingombudet synliggjøres i det årlige budsjettforslaget som fremmes for fylkestinget. Videre detaljering av budsjettet skjer på vanlig måte. For budsjettåret 2012 var det ikke noe budsjett på plass ved det nåværende elev- og lærlingombudets tiltreden. Dette kom på plass først i april, etter dialog med administrasjonen. Det har blitt utviklet et detaljert budsjett med en forsøksvis ramme til drift utover lønns- og personalkostnader på kr ,- Siden 2012 blir det første kalenderåret med en slik ordning, vil det være naturlig med en gjennomgang knyttet til neste års budsjettrunde. Elev- og lærlingombudet er svært fornøyd med at det blir satt en klarere økonomisk ramme for ordningas drift og virke. Dette gjør det enklere å drive på en økonomisk ansvarlig måte for ombudet. Forhåpentligvis vil en slik presisering gjøre det lettere for fylkestinget å vise sine forventninger, og se til om hvorvidt disse oppfylles gjennom elev- og lærlingombudets virke. Det vil være naturlig at ombudets regnskap og budsjett ligger ved årsrapporten. I tillegg til den faste rammen på kr ,- har ombudet fått gjenbevilget kr ,89 fra Disse midlene er brukt på grafisk profil, nettside og markedsføring av elev- og lærlingombudet, og er en investering i ordningen som ikke genererer en økning i faste driftsutgifter. I tillegg vil en del bli brukt på et eget seminar for elevrådsstyrer og elevrådskontakter, noe som ikke har blitt gjort før. Hvis dette seminaret blir en suksess ønsker ombudet å videreføre seminaret innenfor den ordinære driftsrammen. 2.3 Samarbeidspartnere Ung i Nord-Trøndelag Arbeidsfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag (UngiNT) består av følgende aktører: Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Torun Hegre Internasjonal prosjektkoordinator (KS)* Marte L. Hagen Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd (NTBUR) Daglig leder Line M. Nordkvelle Ungdommens kulturmønstring i Nord-Trøndelag (UKM) Koordinator Øyvind Kveli Ungint.no* Redaktør Mona L. Jønvik Ung Tiltakslyst* Daglig leder Birgitte Skjørholm Dillan UngiNT er et selverklært arbeidsfellesskap som består av de som arbeider med de ulike delene av ungdomssatsinga i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Vi har ansvaret for hver våre områder, men samarbeider om en del ulike prosjekter og arrangementer. Vi arbeider for og med samme målgruppe; ungdom. Vi har like arbeidsoppgaver; sikre ungdomsrepresentasjon, ivareta interesser og opplyse om muligheter, rettigheter og plikter. Vi har like arbeidsformer; opplysningsarbeid, legge til rette for møteplasser for ungdom og felles nettsted. Kollegaene i arbeidsfellesskapet er avgjørende samarbeidspartnere for elev- og lærlingombudet, direkte gjennom at de blant annet bidrar og hjelper til under ombudets skoleturné med skolering av elevråd og indirekte gjennom diskusjoner, innspill og et sosialt arbeidsmiljø Elev- og lærlingombudene i Norge Det er til sammen 17 elev- og lærlingombud i Norge, Troms og Hordaland er de eneste fylkene uten egne ombud. Dette er et svært viktig miljø for ombudet, både i arbeidet med elever og lærlinger i Nord-Trøndelag, men også i nasjonal sammenheng. Ombudskollegiet møtes fast en gang i halvåret, men møtes også i tilknytning til ulike konferanser og arrangementer vi deltar på. Ombudene inviterer også hverandre til ulike arrangementer den enkelte står for lokalt, til inspirasjon og diskusjon. Side 5

6 Ombudene bruker flere kanaler for jevnlig dialog; telefon, e-post, sosiale medier og en felles nettside (elevombudene.no). På nettsiden finnes kontaktinformasjon til alle ombudene. Vi gir hverandre tilbakemelding på ulike saker, oppdaterer hverandre på aktuelt fagstoff og planlegger felles aktiviteter. I år har ombudskollegiet f. eks. deltatt sammen på Elevorganisasjonens elevting med felles hilsningstale og stand, og sendt inn felles høringssvar til NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever i ungdomsskolen og videregående skole, samt lærlinger. De har omtrent 350 medlemsskoler i hele landet, alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag er medlemmer. På fylkesnivå er det et eget fylkesstyre som tar seg av kontakten med «sine» medlemsskoler og sentralstyret. Tidligere har Elevorganisasjonen vært med ombudet på sin skoleturné ved skolestart, men høsten 2011 var det Elevorganisasjonen alene som dro på turné siden det ikke var tilsatt elev- og lærlingombud på tidspunktet. Fylkesstyret i Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2011/2012: Leder Politisk nestleder Organisatorisk nestleder Økonomiansvarlig Fylkesstyremedlemmer Kristina Letnes (fra april til oktober 2011) (Verdal VGS) Kristian Hovd Sjøli (fra oktober 2011 til april 2012) (Steinkjer VGS) Anna Kristiansen (fra april til oktober 2011) (Verdal VGS) Ingen politisk nestleder fra oktober 2011 til april 2012 Kristian Hovd Sjøli (fra april til oktober 2011) (Steinkjer VGS) Maria Andersen Vangli (fra oktober 2011 til april 2012) (Inderøy VGS) Ingvild Jeanette Holm (fra april til oktober 2011) (Ytre Namdal VGS / lærling) Maja Munkeby (trakk seg i januar 2012) (Levanger VGS) Karoline Håkonsen (trakk seg i oktober 2011) (Mære VGS) Tobias Kobberrød (Leksvik VGS) Jonas Sklett Løvik (fra oktober 2011) (Steinkjer Montessori) Margrethe Grodås (Steinkjer Montessori) Såndre Osen (Grong VGS) Hanne Pohjola Trones (Ytre Namdal VGS /Grong VGS) Andre Elev- og lærlingombudet samarbeider med mange ulike aktører i sitt arbeid. Her er en oversikt noen som ombudet har arbeidet sammen med i løpet av året som har gått: De videregående skolene, særlig representert ved elevrådene, elevrådskontakten og rektor Fylkesutdanningssjefen og Avdeling for videregående opplæring Fylkesråd for utdanning og helse, og utdanningspolitisk råd Fylkestinget og Yrkesopplæringsnemda Fylkesmannen Opplæringskontorene LO ved ungdomssekretæren Arbeidstilsynet Side 6

7 2.4 Aktivitet på kurs/prosjekter 6. januar Innlegg på Ungdomsrådssamling, Steinkjer 16. januar Yrkesopplæringsnemda, Steinkjer januar Youth in Hell, Hell januar Samling for elev- og lærlingombudene i Norge, Oslo 2. februar Utdanningspolitisk råd, Steinkjer 15. februar Skolebesøk, Inderøy VGS 29. februar Skolebesøk, Steinkjer VGS mars Rektormøte, Værnes Gjennomgang av Elevundersøkelsen 8. mars Lærlingesamling for andreårs lærlinger, Verdal 9. mars Skolebesøk, Meråker VGS mars Elevtinget, Oslo 20. mars Samarbeidsmøte, Elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag 22. mars Skolebesøk, Ole Vig VGS 28. mars Skolebesøk, Mære VGS Skolebesøk, Levanger VGS april Samling for elev- og lærlingombudene i Norge, Kirkenes april Fylkesting, Steinkjer april Årsmøte, Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 16. mai Yrkesopplæringsnemda, Steinkjer 6. juni Webredaktørkurs med Smart Media og Trønder-Avisa, Steinkjer juni Strategisamling UngiNT, Namsos juni Fylkesting, Namsos 20. juni Tilsyn med verksted og arbeidsutstyr på Leksvik VGS med Arbeidstilsynet, Leksvik august UngiNT-stand på Steinkjermartna n, Steinkjer Elev- og lærlingombudet har deltatt i arbeidet med høringen om NOU 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning. Side 7

8 3. Informasjonsarbeid Elev- og lærlingombudet har valgt å legge ned en god del arbeid i utvikling av godt informasjonsmateriale til elever, lærlinger, elevråd og andre interesserte. Dette er basert på en antagelse om at tilsiget av saker og henvendelser henger tett sammen med kjennskap til ombudsordninga. Samtidig er opplæring og informasjonsarbeid et konkret tema i ombudets stillingsbeskrivelse, et større fokus på dette området er prioritert av ombudet det første halvåret i stillingen. 3.1 Grafisk profil Elev- og lærlingombudet har fått egen grafisk profil, utformet av Snopp Media AS på Steinkjer. Profilen skal tydeliggjøre ombudets uavhengighet og skape en gjenkjennelighet i ombudets arbeid. Profilen brukes på alt informasjonsmateriale og skriftlig kommunikasjon mellom ombudet og andre parter. Elev- og lærlingombudets tilknytning til fylkestinget er inkludert i profilen. Til innholdsfortegnelsen Side 8

9 3.2 og sosiale media I tilknytning til nettstedet ble det lagt til rette for egen nettside for alle samarbeidspartnerne i arbeidsfellesskapet UngiNT, inkludert elev- og lærlingombudet. «Pakken» med nettsider for alle aktører i UngiNT ble betalt for i sin helhet ved opprettelsen av Tidligere har ombudet benyttet seg av ungint.no som informasjonskanal på nett. Våren 2012 har ombudet brukt mye tid på å bygge opp en egen nettside, etter samme mal og i tilknytning til Fokuset har vært på å samle god og konkret informasjon for særlig elever, lærlinger og elevråd på et sted. I tillegg publiseres nyheter om hva elev- og lærlingombudet arbeider med, aktuelle saker og en egen blogg. Plattformen som brukes har god statistikk over besøkende på sida, og hvor de kommer fra. Siden blir «annonsert» i tilknytning til skolestart høsten Ombudet prøver å være aktiv på sosiale media, som er kanaler målgruppa bruker. Kanalene som brukes er Facebook (facebook.com/elevombudet) og Twitter (@elevombudet_nt). Å være oppdatert og «på» i sosiale media krever mye arbeid, men er en fin kanal for å få oppmerksomhet rundt aktuelle tema. 3.3 Skoledagboka 2012/2013 Arbeidet med skoledagboka foregår «skjevt» med skoleåret, utgaven man jobber med kommer først ut neste skoleår. For skoleåret 2012/2013 har ombudet samarbeidet med elev- og lærlingombudet i Sør-Trøndelag, Avdeling for videregående opplæring og redaktør for ungint.no om å lage skoledagboka. Det ble arrangert felles anbudskonkurranse med ombudet i Sør-Trøndelag, som resulterte i et godt samarbeid og produkt med Studio Mixing DA. Skoledagboka er gratis, og er i tillegg til ei skoledagbok en informasjonskanal for ombudet og Avdeling for videregående opplæring, om rettigheter, plikter, regelverk, metoder og helse, for å nevne noe. Skoledagboka er selvsagt «reklamefri», men inneholder informasjon om de ulike ungdomsrettede tiltakene i Nord-Trøndelag. Skoledagboka har blitt svært godt mottatt, og har for første gang også blitt utdelt på Aglo VGS og Val VGS. 3.4 Utfordringer Profilering og informasjon om ombudsordninga er en mer eller mindre kontinuerlig utfordring. Hvis elever og lærlinger ikke kjenner til ordninga, benytter de seg heller ikke av den. For at alle skal kjenne til ordninga, er det en forutsetning at alle aktører innen videregående opplæring sprer informasjon om elev- og lærlingombudet. Ansvaret ligger til ombudet, men det er en umulig oppgave for ombudet å klare alene. Ved en rask gjennomgang av nettsidene til de videregående skolene i fylket var det kun 5 av 11 som hadde informasjon (egen tekst, kontaktinformasjon eller lenke til ombudets nettside) om ombudsordninga på sine sider. Alle skolene har fått oppfordringer om å legge ut informasjon om ombudet, med ferdig formulert tekst og lenke til nettsiden. I forbindelse med møter og besøk på skolene blir det hengt opp plakater på oppslagstavler for elever og elevråd, med informasjon om ombudsordninga og særlig om nettsiden. Slike plakater er også hengt opp på andre aktuelle steder, som opplæringskontorene. Opplæringskontorene har med informasjon om elev- og lærlingombudet i sine «informasjonspakker» (dvs. lærlingepermer eller elektroniske løsninger) til nye lærlinger. Ombudet deltar også på lærlingesamlingene som arrangeres i samarbeid mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene for nye lærlinger hver høst. Her er målet å informere om ordninga, og litt om hvilke rettigheter og plikter de har som lærlinger. Ombudet vil trekke frem at ansatte både i fylkeskommunen og på opplæringskontorene er flinke til å ta kontakt når de kommer borti saker de oppfatter at ombudet burde vært inkludert i, men der de involverte ikke er kjent med ordninga. Dette er veldig bra, og understreker det gode samarbeidet man har med fokus på finne løsninger sammen. Side 9

10 4. Elever Rapporteringa for skoleåret 2011/2012 bærer preg av at ordninga kun har vært operativ siste halvår. Det er grunn til å tro at dette har hatt noe å si for antall saker ombudet har mottatt. Særlig på elevsiden, der skoleturneen som ombudet har rett etter skolestart har mye å si for kjennskap til ordninga. Siden denne ikke ble gjennomført høsten 2011, er det mange som ikke har hørt om eller møtt ombudet. 4.1 Saker og henvendelser I skoleåret 2011/2012 har ombudet mottatt ganske få saker (mindre enn 10) fra elever. Kun et fåtall av disse har medført videre arbeid etter den første samtalen. I tillegg til disse er det et ukjent antall henvendelser fra elever når ombudet er ute på skolene på ulike arrangement. Disse henvendelsene er ofte saker ombudet diskuterer der og da, med mindre de er såpass omfattende at de bør tas i etterkant. Som regel slår elevene seg til ro med de rådene de får der og da, og ombudet involveres ikke videre i saken. Disse sakene blir ikke registrerte. Typiske saker er klage på undervisning, klage på lærer, ikke tilbudt lærer i fag, fravær og vurdering. I løpet av vårhalvåret har elev- og lærlingombudet blitt kontaktet ved flere anledninger av foreldre til elever i ungdomsskolen. Dette er utrolig vanskelige saker, i den forstand at ombudet er bundet på hender og føtter og ikke kan følge opp disse sakene. Alle sakene som har dukket opp har vært etter det ombudet oppfatter svært alvorlige mobbesaker som har vært et problem over flere år, men der skolene ikke har gjort jobben sin. Foreldrene tar kontakt med ombudet som en slags siste utveg i en desperat situasjon, dette har ombudet all mulig forståelse for. Ombudet prøver så langt det er mulig å gi noen råd om hva de kan og bør gjøre videre, men kan ikke gå videre inn i sakene siden ungdomsskolene er et kommunalt anliggende. Selv om Fylkestinget i 2006 vedtok at private videregående skoler skulle tilbys å tilslutte seg ordninga, er ikke dette formelt organisert eller løst på noe vis. Det er heller ikke kjent på de to private videregående skolene i fylket. Ombudet har vært, og er, i dialog med begge skolene om dette. Etter ombudets mening så må en tilslutning til ordninga formaliseres gjennom for eksempel en avtale, slik at konsekvenser av en tilslutning er klart for alle parter. En tilslutning til elevombudsordninga må ikke kunne revurderes bare fordi det skulle dukke opp en sak som skoleledelsen ikke syns noe om eller lignende. En tilslutning til ordninga må gjelde «både i gode og onde dager». Dette arbeidet er godt i gang, og avtaler med de som ønsker å tilslutte seg ordninga er forhåpentligvis på plass i løpet av høsten Ombudet har mottatt en sak fra en privat videregående skole i fylket i løpet av våren, men har ikke involvert seg i saken utover å gi råd til eleven om hva han/hun kan gjøre selv videre. 4.2 Utfordringer Ut i fra sakene som elev- og lærlingombudet har mottatt så langt, bør man se på hvordan man jobber med informasjon til elevene. Dette gjelder både ved henvendelser og på nett. Særlig på nett er det ikke nødvendigvis lett å finne den informasjonen man søker, den er heller ikke bygd opp fra et brukerperspektiv. Informasjon på nett må ha som utgangspunkt «hva vil jeg som ekstern bruker se etter?» Det har den i liten i dag. Elev- og lærlingombudet mener man burde se på muligheten for en lignende ordning med elevombud i ungdomsskolen. Dette er diskutert også i andre fylker. En slik diskusjon må såklart involvere særlig kommunene, men det er etter ombudets oppfatning mulig at løsningen er «fylkeskommunal». Det er i alt 44 ungdomsskoler i fylket, med svært varierende elevtall fra kommune til kommune. Det er etter ombudets mening svært lite sannsynlig at alle, eller noen, kommuner har ressurser eller sakstilfang nok til en egen stilling i sin kommune. Et kommunalt spleiselag på en stilling som dekker hele fylket kan være en mulig løsning, og man vil da også ha muligheten til å bygge opp et «ombudskollegium» som kan samarbeide og jobbe med aktuelle problemstillinger i fellesskap. Side 10

11 5. Lærlinger På samme måte som for elevsakene, har nok mangelen på et operativt ombud høsten 2011 hatt konsekvenser også for lærlingsaker. På høsten har elev- og lærlingombudet pleid å delta på lærlingesamlingene som fylkeskommunen og opplæringskontorene arrangerer for førsteårs lærlinger. Lærlingesamlingene er obligatoriske for alle lærlinger, og ombudet har hatt en egen bolk der ordninga presenteres og hvordan lærlingene kan ta kontakt. Dette ble ikke gjennomført høsten 2011, siden stillingen ikke var besatt. 5.1 Saker og henvendelser I skoleåret 2011/2012 har ombudet mottatt flere saker som involverer lærlinger, enn elever. Saksbildet er ganske sammensatt, men i likhet med elevsakene så blir ikke saker som «løses» ved første henvendelse registrert på noe vis. Typiske saker er spørsmål om rettigheter som arbeidstaker, lønn, oppfølging/veiledning på arbeidsplassen og tilpasset opplæring. Med tilpasset opplæring så menes her spesiell tilrettelegging for helserelaterte utfordringer. Psykisk helse og oppfølging har dessverre vært en gjenganger i flere av saken ombudet har jobbet med denne våren. Mange av sakene ombudet involveres i handler om lærlingene sine rettigheter og plikter i arbeidslivet. En lærling har akkurat de samme rettigheter og plikter som en vanlig arbeidstaker, men denne kunnskapen ser ombudet at det kan skorte på, både hos lærlinger og bedrifter. I tillegg kommer rettighetene og pliktene som gjelder for lærlingene gjennom opplæringsloven, noe ombudet ser at kan være utfordrende å ha god oversikt over i alle lærebedrifter. Men dette er kunnskap bedriftene bør få/får gjennom opplæringskontor og/eller fylkeskommunen. Gjennomgående temaer i sakene er lønn, overtidsbetaling, oppsigelse/heving av lærekontrakt og arbeidsmiljø. Ombudet oppfordrer alltid til å prøve å løse saken på laveste mulige nivå, for lærlingen vil det som regel bety faglig leder. Og det er ofte manglende kunnskap om hvordan gå fram når man opplever at man er uenig med bedriften på et vis som er årsaken til at lærlingene tar kontakt med ombudet. Kunnskapen om hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan man går frem kan synes som til dels mangelfull, og det er kanskje heller ikke så rart. Man er ny i arbeidslivet, og det er et nytt og annerledes «system» å forholde seg til. Som tidligere nevnt har psykisk helse vært en gjenganger i flere saker der ombudet har vært, og i noen tilfeller fortsatt er engasjert i. Ombudets inntrykk er at dette er svært lærevillige ungdommer som har lyst til og ønsker å utvikle seg gjennom utdanning og arbeidsliv, men som har med seg en ekstra ballast det kan være vanskelig å håndtere alene. I noen av tilfellene har bakgrunnen til ungdommene vært kjent for bedriften, i andre tilfeller har dette kommet frem etter hvert. Det er ingen automatikk i at informasjon fra skolen om tilretteleggingen lærlingen har hatt der overføres til opplæringskontor/fylkeskommune/bedrift. Det blir dermed opp til lærlingen å presentere dette, og be om tilrettelegging hvis det er nødvendig. I alle sakene har lærlingen sett på overgangen fra skole til læretid som en mulighet til å «starte med blanke ark», samtidig som at det er veldig vanskelig å selge seg inn som en attraktiv arbeidstaker samtidig som man ber om forståelse og tilrettelegging for behov man har. Her havner disse lærlingene og bedriftene i en svært vanskelig situasjon. Ombudet mener det er svært forståelig at lærlingene er tilbakeholdne, og at det er utfordrende for bedriften når utfordringene dukker opp. Bedriftenes evne og vilje til å håndtere disse sakene har vært svært ulik, en lærling har urettmessig fått kontrakten sin forsøkt hevet fra bedriften, en har blitt omplassert etter eget ønske og en lærling har blitt svært godt tatt vare på av bedriften sin, i langt større grad enn det noen kan forvente. 5.2 Utfordringer Ombudet er svært opptatt av at elever som går ut i lære etter to år i skolen, skal være så godt forberedt til det som mulig, både innen sitt fag og som gode arbeidstakere. Læretida er også en del av opplæringa, og det er når lærlingen står der med et fagbrev i hånda at han/hun er en ferdig fagarbeider. Det er det svært viktig at både lærlinger og bedrifter er klare over, og gode diskusjoner om faglig innhold i skoletida og læretida må fortsette innenfor de faglige nettverkene og mellom skole og arbeidsliv. For at lærlingene skal bli gode Side 11

12 arbeidstakere som kjenner godt til sine plikter og rettigheter, må innsatsen legges inn før de går ut i lære. God dialog og opplæring i bedriften er både viktig og en selvfølge, men teorien og innføringen i arbeidslivets organisering må komme før. Her må både skole og andre aktører se på hva som gjøres i dag, og hvordan dette kan bli enda bedre. De ulike aktørene må også samkjøre sin innsats på området, en forvirrende og ny organisering blir ikke bedre av ukoordinert informasjon ut til elevene/lærlingene. Elev- og lærlingombudet har også tidligere løftet problemstillinger knyttet til psykisk helse, og særlig for lærlinger. Dette er et omfattende og vanskelig tema, og ombudet opplever at det er et tema som opptar samtlige aktører som jobber med lærlingene i Nord-Trøndelag. Fokus på åpenhet og aksept er viktig ovenfor både lærlinger og bedrifter, og bør i større grad enn i dag prege informasjonen og opplæringa som nye og eksisterende lærebedrifter får. 6. Elevråd Den største delen av elevkontakten som ombudet har er med elevrådene ute på skolene. Hvert skoleår starter som tidligere nevnt ombudets skoleturné. Da får alle besøk av ombudet i en dag, der skolering med elevrådet er det som tar mest tid. Dette ble ikke gjennomført høsten På nyåret inviterte det nye ombudet seg ut til alle skolene, for å treffe elevrådet, elevrådskontakten og skoleledelse. Kun halvparten av skolene ble besøkt, noe ombudet tror at kommer av at ombudet ikke satte en dato selv, men lot dette være opp til skolene. Skolene har en hektisk tidsplan og mange henvendelser fra ulike aktører som ønsker å komme på besøk, så ombudet burde vært mer pågående for å få på plass disse besøkene. På skolene har ombudet mest kontakt med elevrådskontakten, som er den ansatte ved skolen som har ansvaret for oppfølgingen av elevrådet. Elevrådskontakten kan være ansatt i skolens ledelse, administrativ stab eller undervisningsstaben. Dette er løst på ulike måter på skolene. I tillegg har ombudet en del kontakt med elevrådslederne og rektorene. 6.1 Skolering Skolering av elevråd er en av de viktigste arbeidsoppgavene til ombudet. Dette ble ikke gjennomført høsten 2011 da stillingen ikke var besatt. Tidligere har skolering blitt gjennomført med bistand fra Elevorganisasjonen, men Elevorganisasjonen ble alene om dette høsten Tilbakemeldingene som ombudet har mottatt tyder på at dette ikke var en optimal løsning, og at en ordning der Elevorganisasjonen er med sammen med ombudet er bedre. Det ble gjennomført noen mini-skoleringer av både elevråd og elevrådsstyrer under ombudets skolebesøk på nyåret Dette var svært nyttig og lærerikt for det nye ombudet, og en forberedelse til skoleturneen på høsten På skolebesøkene som ombudet gjennomførte ved oppstart var det flere elevrådskontakter som ga innspill om at også de kunne tenke seg mer informasjon om sin rolle og oppgaver. Dette blir gjennomført på et eget seminar høsten Saker og henvendelser Et tema flere elevråd har tatt opp er tid til elevmedvirkning/elevrådsarbeid i klassen. Tidligere var tid til å diskutere elevrådsarbeid i klassen forskriftsfestet som «klassens time», men dette falt bort når man gikk bort fra å bruke begrepet «klasse». At det er avsatt tid til at klassen kan diskutere saker de er opptatte av, og der både tillitseleven og kontaktlærer kan ta opp aktuelle saker og få tilbakemelding er avgjørende for god elevmedvirkning i skolen. Det står i opplæringslovens 1-1 at elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning, men det står ikke lenger noe om hvordan dette skal legges til rette for i klassen. 6.3 Utfordringer Et velfungerende elevråd er et resultat av en satsing på elevdemokrati og -medvirkning fra skolen, og der skolen engasjerer seg i elevrådet. Dette kan være personavhengig, og særlig skoleledelsen må engasjere seg for at det skal lykkes. Godt samarbeid mellom skoleledelsen og elevrådet fører også til at saker løses raskere og med mindre støy. Ombudets erfaring er at det stort sett er et godt samarbeid mellom elevråd og skolen. Side 12

13 7. Anbefalinger fra elev- og lærlingombudet Elev- og lærlingombudet vil trekke frem noen særlige områder som det bør arbeides videre med. Både i ombudets eget arbeid, men også blant andre aktører innen videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Psykisk helse Det gjøres mye bra rettet mot elevers psykiske helse, men det er mer å gå på ovenfor lærlingene. Innsatsen kan ikke bare fokusere på lærlingene, men også rettes mot lærebedriftene. Skolen som forberedelse til arbeidslivet Det bør vies større oppmerksomhet til skolen som en forberedende arena til arbeidslivet, særlig gjelder dette elevene som skal ut i lære. På den ene siden skal de være faglig forberedte til sine to siste år med opplæring, men i tillegg må de få tilstrekkelig opplæring til å bli gode arbeidstakere som kjenner både sine rettigheter og plikter. Satsing på elevrådsarbeid Dyktige og velfungerende elevråd oppstår der skolen satser på elevrådet, og bør være et satsingsområde ved alle de videregående skolene. Et godt utgangspunkt for å styrke elevrådet er å sikre at alle klasser får gjennomføre klassens time, og legge til rette for dette. Side 13

14 Referanse: FT- sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012 Mandat og stillingsbeskrivelse for elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Mandat og organisering Mandat Elev- og lærlingombudet (heretter elevombudet) er fylkeskommunens ombud for elever, lærlinger og lærekandidater (heretter elever og lærlinger), og rapporterer direkte til Fylkestinget. Elevombudet skal utføre sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag i forhold til fylkeskommunens forvaltningsorganer. Arbeidsområde Elevombudets arbeidsområde omfatter alle elever, lærlinger og opplæringsinstitusjoner innenfor det fylkeskommunale opplæringstilbudet. Frittstående videregående skoler i Nord-Trøndelag tilbys å benytte seg av elevombudsordningen. Organisering Fylkestinget vedtar elevombudets mandat og stillingsbeskrivelse. Fylkesordfører er elevombudets kontakt i politiske saker. Elevombudet er en del av kontorfellesskapet Ung i Nord-Trøndelag, og er organisert i fylkeskommunens administrasjon. Stillingen er et seksårig åremål, med mulighet for forlengelse i tråd med kommunelovens 24 (2). Stillingsbeskrivelse Arbeidsoppgaver Elevombudets arbeidsoppgaver kan deles inn i følgende områder; ombudsrollen, opplærings- og informasjonsarbeid og veilednings- og bistandsoppgaver. Elevombudet er aktivt med i det generelle ungdomsarbeidet for Fylkestinget. Ombudsrollen Elevombudet skal sørge for at elever og lærlingers rettigheter og interesser blir ivaretatt i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Elevombudet skal styrke og videreutvikle elever og lærlingers medvirkning og deltagelse i opplæringen. Elevombudet kan fremme saker på vegne av elever og lærlinger av prinsipiell karakter, ovenfor etthvert organ innenfor Nord-Trøndelag fylkeskommune. Ombudets vurderinger er av rådgivende og ikke besluttende karakter. Opplærings- og informasjonsarbeid Elevombudets skal arbeide for at elever og lærlinger blir kjent med sine rettigheter og plikter i videregående opplæring, for å øke deres bevissthet når det gjelder medvirkning i Adresse: Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer E-post: elevombudet@ntfk.no Telefon: /

15 Referanse: FT- sak 52/2012 Dato: 14. juni 2012 planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring. Dette skal være et supplement, og ikke en erstatning for den oppfølgingen som skolene har ansvaret for. Elevombudet skal samarbeide med elevrådene og skolere disse, for å fremme et bedre skoledemokrati og god elevmedvirkning. Elevombudet skal arbeide aktivt med å gjøre ordningen kjent blant elever, lærlinger, fylkeskommunen, skoler, opplæringskontor, parter i arbeidslivet og andre instanser som elevombudet finner hensiktsmessig. Veilednings- og bistandsoppgaver Elevombudet skal bistå elever og lærlinger som tar kontakt med nødvendig råd og veiledning. Elevombudet kan på vegne av elever og lærlinger ta saker videre til riktig instans. Elevombudet skal sørge for at elever og lærlinger som søker veiledning blir orientert om eksisterende klageordninger, og bistå disse med utforming og ekspedisjon av klager. Elevombudet kan bistå elever og lærlinger i møter. Taushetsplikt Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt ( 13 og 13a-f) kommer til anvendelse for elevombudets virksomhet. Årsmelding Elevombudet skal rapportere årlig til Fylkestinget, og rapporteringen følger skoleåret. Elevombudets referansegruppe Ved begynnelsen av hvert skoleår skal det oppnevnes en referansegruppe for ordningen. Elevombudets forslag til sammensetning skal følge med årsrapporten til Fylkestinget. Gruppa er et rådgivende organ for elevombudet og kan komme med innspill til saker lagt fram av elevombudet i egne møter for gruppa. Møtene gjennomføres etter behov, maks fire møter i året. Sammensetning av gruppa: En representant fra skoleledelse En elev En lærling En representant fra opplæringskontorene En representant fra PP-tjenesten For medlemmer av referansegruppa gjelder fylkeskommunens godtgjørelsesreglement. Adresse: Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer E-post: elevombudet@ntfk.no Telefon: /

16 Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag Elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående opplæring. Ombudet utfører sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag, og har taushetsplikt. Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å ivareta elever og lærlingers interesser og øke deres kunnskap om egne rettigheter og plikter. Elev- og lærlingombudet er ikke bare et ombud for elever og lærlinger, men også en kontaktperson for skolene og deres ansatte. Særlig elevrådskontaktene oppfordres til å ta kontakt hvis det er noe ombudet kan bistå med. Du finner mer informasjon om ombudet, rettigheter og mye annet nyttig materiale på ombudets nettside. Kontaktinformajson Telefon Adresse Fylkets hus, Seilmakergt. 2, 7735 Steinkjer Nettside E-post elevombudet@ntfk.no Du finner også elev- og lærlingombudet på: Facebook: Twitter: