PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN SYKKELTRAFIKK ARENDAL KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN SYKKELTRAFIKK ARENDAL KOMMUNE Region sør Ressursavdelingen Plan- og prosjektering Dato: , rev.dato

2 Innhold SAMMENDRAG 4 1 INNLEDNING 5 2 BAKGRUNN 6 3 HVA ER EN HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK? 6 4 FORMÅLET MED PLANEN 7 5 PLANENS INNHOLD 8 6 PLANOMRÅDET 8 7 PLANPROSESS OG UTREDNINGSBEHOV Planprosess Utredningsbehov 11 8 PLANSTATUS 12 9 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Statens vegvesens føringer og strategier SYKKELDATA FOR ARENDAL Sykkeldata Sykkelturisme Å sykle i Arendal Sykkeltrafikkulykker i Arendal INFORMASJONSGRUNNLAG ATP-modellen Registreringer i planprosessen 17 Statens vegvesen Region sør septmber

3 12 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Organisering Informasjon og kommunikasjon Fremdriftsplan REFERANSER VEDLEGG 20 Statens vegvesen Region sør septmber

4 Sammendrag Arendal kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkeltrafikk i Arendal kommune. Kommunedelplanen vil ha funksjon som Hovedplan for sykkeltrafikk for Arendal og være et sentralt dokument for kommunen i årene som kommer i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet. Planen vil vise sykkelruter (hoved- og lokalruter) og løsningsprinsipper, og konkretiserer nødvendige tiltak for å bedre forholdene for syklistene. Nasjonal sykkelstrategi er en del av Nasjonal transportplan. Sykkelstrategien har som mål å gjøre det attraktiv å sykle for alle, med følgende delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Kommunedelplanen tar sikte på å omfatte følgende områder: Arendal kommune - Lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder. Lenker til nabokommunene Planarbeidet startet februar 2010 med innledende kontakt mellom Statens vegvesen, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Selve planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av høsten 2011, og startet med oppstartmelding og offentlig høring av planprogrammet i april Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra byens innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det er ønskelig med innspill om sykkeltraseer, snarveier og annet som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Arendal kommune ( og Statens vegvesens internettsider ( og på blogg ( Statens vegvesen Region sør septmber

5 1 Innledning Arendal kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkeltrafikk i Arendal kommune. Kommunedelplanen vil ha funksjon som Hovedplan for sykkeltrafikk for Arendal og være et sentralt dokument for kommunen i årene som kommer i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet. Prosessen med å lage kommunedelplan skal være inkluderende slik at beslutningsgrunnlaget er godt. Foreliggende dokument er forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av kommunedelplan for sykkeltrafikk, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Hovedformålet med planprogrammet er å beskrive: Formålet med planarbeidet Planprosessen og medvirkningsmulighetene i denne Omfanget av planarbeidet Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra byens innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Forslag til kommunedelplan skal sendes på høring. Alle høringsinstanser har fått brev med varsel om oppstart og høringsdokumenter. Det vil være kontakt med media, og arbeidet kan følges på Arendal kommunes og vegvesenets hjemmesider og I tillegg er det opprettet en blogg for prosjektet. Her legges det ut informasjon underveis, samt at man kan komme med innspill til planarbeidet. Blogg-adressen er Iht. Plan- og bygningsloven skal planprogrammet til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker. Planprogrammet lå ute fra 22. april til 11. juni Alle som ønsker, kan komme med innspill og merknader til planprogrammet. Statens vegvesen ønsker kommentarer til alle deler av planprogrammet. Forslag til kommuneplan for sykkeltrafikk legges ut til offentlig høring i juni Kommunedelplanen vedtas av kommunen i løpet av høsten Kontaktperson hos Arendal kommune er: Roy Vindvik e-post: roy.vindvik@arendal.kommune.no Kontaktperson hos Statens vegvesen er: Siri Skagestein e-post: siri.skagestein@vegvesen.no Kontaktperson hos Aust-Agder fylkeskommune er: Kåre Kristensen e-post: kare.kristensen@austagderfk.no Innspill kan også sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks ARENDAL Eller på e-post til firmapost-sor@vegvesen.no Merk innspillene: Kommunedelplan for Sykkeltrafikk i Arendal kommune Statens vegvesen Region sør septmber

6 2 Bakgrunn Nasjonal sykkelstrategi og nasjonal strategi for tilrettelegging for gående er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ). Strategiene er en del av Nasjonal transportplan (NTP). I Nasjonal transportplan er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert. Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4-5% til 8% i planperioden og at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Statens vegvesen har fått et særlig ansvar for å fremme og samordne arbeidet for økt sykkelbruk. Ansvaret omfatter ikke bare bygging av sykkelveger, men også tiltak som skilting og sykkelparkeringsplasser. Det er en vedtatt målsetting for Statens vegvesen å planlegge og bygge tiltak som kan fremme sykkelbruken. I Statens vegvesens sykkelstrategi for region sør skal alle tettsteder med mer enn 5000 innbyggere (inkluderer Arendal) ha ferdig en hovedplan for sykkeltrafikk innen Arbeidet med hovedplan for sykkeltrafikk for Arendal vil også omfatte tiltak for gående. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende. Målet er å redusere konfliktene mellom de to trafikantgruppene. 3 Hva er en hovedplan for sykkeltrafikk? En hovedplan for sykkeltrafikk skal definere et hovedvegnett og et lokalvegnett for syklister. Hovedvegnettet for sykkeltrafikk skal binde sammen bydeler og sentrum, i tillegg til andre viktige målpunkter som kollektivterminaler, arbeidsplasskonsentrasjoner, Statens vegvesen Region sør septmber

7 rekreasjonsområder osv. Syklende på hovedvegnettet kan ofte ha høy hastighet. Sykkelvegnettet bør utformes slik at det er trygt og komfortabelt å sykle i km/t. Lokalnett for sykkeltrafikk vil være forbindelser innen og mellom boligområder. Det vil gi forbindelser til hovednettet for sykkel, busstopp, barnehager, skoler, nærbutikker mm. Det vil bestå av lokale, lite trafikkerte gater, snarveger og gang- og sykkelveger med liten trafikk. Lokalnettet gir stor grad av trygghet. Hovedplanen for sykkeltrafikk må ta høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Planen bør ha en tidshorisont på 20 år. 4 Formålet med planen Formålet med planen: Sikre arealer til fremtidig utvikling av et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Være et beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Arendal gjennom et godt tilrettelagt sykkelnett. Hovedmål: Sykkeltrafikken i Arendal skal dobles fra 5% til 10 % av alle reiser og 80% av barn og unge skal sykle eller gå til skolen innen Delmål: Tilrettelegging for ulike typer brukergrupper: Transportsyklisten: Raske, sikre hovedruter mellom de viktigste målpunktene for denne målgruppen (arbeidsplasser, handelssteder) Fritidssyklisten: Attraktive, trygge ruter mellom de viktigste målpunktene for denne målgruppen (friluftsområder, badeplasser, kultur, natur) Barn og unge: Attraktive, trygge lokalruter mellom de viktigste målpunktene for denne gruppen (skoler, fritidsklubber, idrettsanlegg, hjem) Fotgjengere: Separere gående fra syklende og tydeliggjøre fotgjengernes traseer. Visjon: Det skal være trygt og attraktivt å sykle i Arendal. Det skal oppleves som like attraktivt å sykle som å kjøre bil. Oppfølgende tiltak og virkemidler: For å nå målene som er satt i Nasjonal transportplan om å øke sykkelandelen av det totale antall reiser til 8% frem mot 2019 må det iverksettes en rekke tiltak. Hovedplan for sykkeltrafikk er et av flere viktige tiltak. Planen må følges opp og det må bevilges midler til gjennomføring. For å få flere til å velge sykkel bør det også gjennomføres kampanjer og holdningsskapende arbeid. Parallelt med at det bygges flere anlegg for syklister bør det vurderes tiltak for å redusere bilbruken. Nasjonal transportplan understreker viktigheten av å få til en samordnet innsats Statens vegvesen Region sør septmber

8 mellom statlige og lokale myndigheter der det brukes et bredt spekter av virkemidler for å øke sykkelandelen. Tiltak som fokuserer på redusert bilbruk i forbindelse med skoleskyss og restriksjoner for bilbruk i en viss sone rundt skolene bør også vurderes som virkemiddel. Flyttes flere reiser fra bil til sykkel, oppnår en både miljø-, helse- og økonomiske gevinster. Dette er tema som bør fokuseres på i det videre arbeidet. 5 Planens innhold Planen skal inneholde et plankart og en planbeskrivelse. Det vil utarbeides et plankart for Arendal sentrum og ett som viser hele planområdet. Sykkeltrafikkplanen skal: Vise et sammenhengende, trafikksikkert, miljøvennlig og effektivt sykkelhovednett Angi type anlegg Vise viktige snitt Beskrive løsning i krysningspunkter og systemskifter Redegjøre for nødvendige reguleringsplaner/endring av gjeldende planer som konsekvens av forslagene i sykkeltrafikkplanen. Kartlegge behov for sykkelparkering og prinsipper for sykkelvegvisning (skilt) Omtale drift og vedlikehold med følgende prinsipp; høyest standard på hovedtraseene Synliggjøre drifts- og vedlikeholdsansvar Gjennom hele planfasen vil det legges vekt på å få til løsninger som er trafikksikre og universelt utformede. Som en del av prosessen med å velge alternative løsningsprinsipper, vil det bli gjennomført en trafikksikkerhetsrevisjon. Hensikten er å framskaffe tilstrekkelig informasjon om konsekvenser av ulike løsninger til å gjøre bevisste valg med hensyn til risiko. Det overordnede målet er å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. 6 Planområdet Kommunedelplanen tar sikte på å omfatte følgende områder: Arendal kommune Lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder. Lenker til nabokommunene Innenfor Arendal by er alle sentrale målpunkt en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål, friluftsområder mm. Planområdet er i hovedsak vist på kartet. Statens vegvesen Region sør septmber

9 7 Planprosess og utredningsbehov 7.1 Planprosess Kommunedelplanen for sykkeltrafikk skal behandles og vedtas etter bestemmelsene i plan og bygningsloven (PBL). Planlegging etter PBL sikrer helhetlig planlegging, vurdering av konsekvenser, offentlig debatt og medvirkning. Statens vegvesen Region sør septmber

10 KU- og kommune(del)planprosess Avklaring av rammer og utfordr. Utarbeide forslag til planprogram ( 5) Aktuelle spørsmål gjøres kjent (pbl 20-5) eller Høring og off. ettersyn av forslag til planprogram ( 6) ( 6) Kunngjøring av planvedtak Utarbeide planforslag med KU ( 8) Høring og off. ettersyn av planforslag (pbl 20-5 ) med KU ( 9) Planvedtak (pbl 20-5) med: Hensyn til KU og uttalelser Evt krav til unders. / avklar. Evt vilkår Fastsetting av planprogram med begrun nelse ( 11) Planprosessen består av flere faser med følgende oppgaver: 1 DEFINERE Oppgaver: definere problem, visjon og mål, utarbeide planprogram. Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, informasjon til styringsgruppe og planutvalg, offentlig høring 2 REGISTRERE Oppgaver: registrere dagens sykkelanlegg, kartlegge målpunkt, dagens sykkeltrafikk, tverrsnitt på dagens gatenett, problempunkt, ulykkesforhold og øvrige trafikkforhold. Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe. 3 ANALYSERE Oppgaver: utarbeide en modell som viser potensiale for sykkeltrafikk (ATP- modell, se avsnitt 11), analysere ulykker der syklende er involvert. Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere fagpersonell for forankring og kvalitetssikring. 4 VURDERE Oppgaver: vurdere lenker, type anlegg, systemskifter, sykkelparkering, sykkelvegvisning og drift og vedlikehold. Åpent møte Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe. 5 UTREDE Oppgaver: utrede konsekvenser for miljø og samfunn (KU), se avsnitt 7.2 Statens vegvesen Region sør septmber

11 Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, vurdere involvering av fagpersoner etter behov. 6 FERDIGSTILLE Oppgaver: Utarbeide plan og KU, vurdere innkomne merknader og innspill, ferdigstille plan. Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, offentlig ettersyn, åpent møte, vedtak i planutvalget og kommunestyret. 7.2 Utredningsbehov Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen vil bestå av to deler; en samfunnsdel og en miljødel. For samfunnsdelen er det utviklet en egen metode for å vurdere sykkellenkenes attraktivitet, sikkerhet og fremkommelighet. Forholdet til bilister og gående vil belyses. Tilrettelegging mot knutepunkt for kollektivtrafikk vil være en del av denne utredningen. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy vil også vurderes. For miljødelen vil Statens vegvesens metode i håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes. Utredningsbehov samfunnsdelen: Sykkellenkenes sikkerhet og attraktivitet skal vurderes. Tema i utredningsarbeidet: Type anlegg Sykkelhastighet Helårsbruk Lengde Stigning Årsdøgntrafikk Fartsgrense Krysningsbehov/aktivitetsnivå i gata Antall kryss Antall avkjørsler Forkjørsveg Krysningspunkt Andel tunge kjøretøy Belysning Konsekvenser for bil- og kollektivtrafikk Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Utredningsbehov miljødelen: Tema i utredningsarbeidet: Landskapsbilde/bymiljø Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet/bybildet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra sykkelanlegget (reiseopplevelse). Nærmiljø og friluftsliv Analysen av nærmiljø og friluftsliv vil belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller Statens vegvesen Region sør septmber

12 bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Kulturmiljø Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Naturressurser Naturressurser er bla. ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer. En sentral problemstilling i planarbeidet er forholdet til inn- og utmark i LNF-områder og hensynet til jordvern. Sykkellenkene vil i hovedsak følge eksisterende vegtraseèr. I sentrumsområdene vil løsningene måtte tilpasse seg tilgjengelig areal og konsekvensene for miljøtemaene antas å bli ubetydelige. I randsonen av sentrum og i områder med spredt bebyggelse kan det bli aktuelt å vurdere nyanlegg/utvidelse av dagens veggrunn. Her kan konsekvensene for miljøtemaene bli større. Der lenkene følger dagens vegtrasé uten utvidelse av veggrunn vil miljøtemaene ikke utredes. Der lenkene følger dagens vegtrasé og veggrunnen utvides vil miljøtemaene utredes der det er konflikter. Ved nyanlegg vil miljøtemaene utredes. 8 Planstatus Hovedplanen for sykkeltrafikk utarbeides som kommunedelplan, der arealdelen skal være juridisk bindende. Oppfølging av planen vil skje løpende gjennom årlige budsjettbehandlinger og politiske prioriteringer. 9 Overordnede rammer og premisser I dette kapittelet vises hvilke føringer som skal legges til grunn i det videre arbeidet med Sykkeltrafikkplanen for Arendal. 9.1 Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 16 ( )Nasjonal transportplan Hovedmål: ATTRAKTIVT Å SYKLE FOR ALLE Delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 prosent av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Statens vegvesen Region sør septmber

13 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Sykkel som transportform skal vektlegges der det ligger til rette for det. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge (T-1/95) Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Rikspolitiske retningslinjer om barn og planlegging (T-2/08) Hvordan det er der barn vokser opp er avgjørende for deres mulighet for en trygg oppvekst, motorisk utvikling og god helse. Å planlegge for et samfunn der trygge oppvekstmiljø har gode møtesteder, muligheter for lek, og aktivitetsfremmende omgivelser er noe av det viktigste vi kan gjøre. Barns hverdag blir mer og mer stillesittende. Manglende fysisk aktivitet gir uheldige konsekvenser for stadig flere barn og unges helse. Å skape omgivelser som gir rom for fantasibasert lek, samvær og fysisk utfoldelse blir stadig viktigere. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (T-10/82) Unngå inngrep i vassdrag som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (høringsutkast) Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. St. meld. Nr. 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ) Regjeringen vil utvikle en mer aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en bærekraftig forvaltning av landets samlete arealressurser og skape gode fysiske omgivelser. Arealpolitikken skal også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. Utbyggingsmønster og transportsystem skal samordnes med sikte på redusert motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil, og en trygg og effektiv trafikkavvikling. Gjennom mer langsiktig og helhetlig arealpolitikk skal nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskap-, natur og kulturverdier. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regionale føringer Fylkesplanen for Aust-Agder Et sikkert og funksjonelt transportnett. Aust-Agder skal ha effektive og trygge transportårer etter prinsippene for bærekraftig utvikling. Bygge ut transportårer som sikrer god kommunikasjon mellom vekstkommuner og øvrige kommuner. Handlingsprogram Nye fylkesveger i Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune Statens vegvesen Region sør septmber

14 Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene Mål: Antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst 20 prosent i perioden 2010 til 2013 sammenliknet med perioden Satsingsområder: I arbeidet med å skape en trafikksikkerhetskultur i Agderfylkene prioriteres følgende satsingsområder: - Barn og unge - Redusere utforkjørings- og møteulykkene - Sikre myke trafikanter fotgjengere og syklister - Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene 9.3 Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel : Gjeldende plan har følgende målsettinger som er relevant for sykkeltrafikkplanen: Hensynet til trafikksikre skoleveier er et overordnet prinsipp for kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Kommunedelplan trafikksikkerhet Arendal kommune Inneholder liste over prioriterte strekninger for fortau/sykkeltilbud og krysningspunkt langs fylkesveier og kommunale veger i og utenfor tettbygde strøk. Kommunedelplan grønnstruktur Arendal kommune Planen gir en oversikt over de viktigste områdene for utøvelse av friluftsliv og hvor det er viktige grønnkorridorer som bør tas hensyn til i framtidig planlegging. Videre foreslås en rekke enkelttiltak som kan bedre folks muligheter for utøvelse av friluftsliv. Områdelplan for Myrene Kommundelplan Agderparken Vest Kommunedelplan Barbu Kommunedelplan Myra-Bråstad Pågående planarbeid: Kommuneplanen er under rullering og skal vedtas på slutten av Diverse reguleringsplaner for gang-/sykkel (se vedlegg 1) 9.4 Statens vegvesens føringer og strategier Regional sykkelstrategi Statens vegvesen har utarbeidet en Regional sykkelstrategi for region sør. Regional sykkelstrategi tar utgangspunkt i Nasjonal sykkelstrategi, som igjen er en del av Nasjonal transportplan I byer og tettsteder bør sammenhengende hovednett for sykkel prioriteres. Utenfor byer og tettsteder bør hovedvekten legges på skoleveg og sykkelturisme. Det pekes på at potensialet for økt sykkelbruk er størst i byer og tettsteder hvor over 60 prosent av befolkningen bor (tettsteder med mer enn 5000 innbyggere). Statens vegvesen Håndbok 233 Sykkelhåndboka Føringer for utforming av sykkelanlegg Sikring av kryssingspunkt Statens vegvesen Region sør septmber

15 10 Sykkeldata for Arendal 10.1 Sykkeldata Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen 2005 viser at Arendal er den byen i Aust-Agder som har nest færrest reiser på sykkel. Sykkelandelene er i Arendal 3 %, Grimstad 6 %, Tvedestrand 2 % og Lillesand 4 % (2005- tall). Det utarbeides Reisevaneundersøkelser hvert 4. år. Vi vil i løpet av planprosessen få tilgang på oppdaterte tall. I Arendal kommune finnes automatiske sykkeltellepunkt i Gårdalen og på Fluet. For tellepunktet på Fluet viser tellingene at antall gjennomsnittlige passeringer pr. dag i løpet av året var 196. Antall passeringer i sommerhalvåret samme sted var 338. Tellepunktet i Gårdalen viser 276 sykkelpasseringer gjennomsnittlig pr. dag i løpet av året og 452 passeringer pr. dag i sommerhalvåret. Rapporten fra Syklistenes landsforbund 2009 Vurdering av sykkelforhold i 20 norske byer viser at Arendal ligger under snittet for de 20 byene. Det som spesielt trekker ned er vintervedlikeholdet og parkering ved kollektive transportmidler. Framkommeligheten med sykkel anses som tilfredsstillende og syklistene føler seg mer trygg enn utrygg. Som i de fleste andre byene er syklistene i Arendal lite tilfredse med sammenhengen i sykkelvegnettet. Det ønskes flere sykkelveger og flere sykkelfelt. Undersøkelsene det vises til sier noe om status for sykling i Arendal kommune. Hovedtrekkene i reisemønsteret i Arendal er at mange velger bil som transportmiddel. Det kan se ut som om reisemønsteret er relativt uendret for Arendal i perioden da sykkelandelen i 2005 og 2008 ligger på ca. 5%. Til sammenligning har man i Sandefjord gjennom sykkelbyprosjektet satset på sykkel og sykkelandelen har økt kraftig fra 4,4% til ca. 9% i samme periode Sykkelturisme Det er også viktig å peke på at Arendal gjennom en attraktiv kyst og et gunstig klima har svært mange turister og besøkende, spesielt i sommerhalvåret. Vi har ingen sykkeltall å vise til i denne sammenheng, men forholdene for sykling for denne gruppen ligger godt til rette gjennom et utbygd nett av småveger. Kommunen har svært gode muligheter til å profilere seg som en sykkel feriedestinasjon. Nasjonal sykkelrute nr. 1 går gjennom kommunen, med de muligheter den gir både nasjonalt og internasjonalt Å sykle i Arendal Dette er bra med å sykle i Arendal: Kompakt sentrum med korte avstander og konsentrert bebyggelse. Potensiale for å videreutvikle og sikre gode traséer for gående og syklende på eksisterende vegnett Flatt terreng for enkelte viktige innfarter Fine og varierte opplevelser med nærhet til sjøen. Statens vegvesen Region sør septmber

16 Dette er mindre bra med å sykle i Arendal: Mangler sammenhengende sykkeltilbud i hele byområdet Mangler sammenhengende sykkeltilbud fra utkantstrøk og inn til byen Variert topografi mye oppoverbakker, spesielt i sentrum. Mye blandet trafikk (gang/sykkel; særlig i sentrum er det konflikt og trangt) Mange systemskifter og vanskelige kryssinger Dagens tilbud er ikke utformet ut ifra de ulike brukergruppenes behov Det er dårlig vedlikehold på dagens anlegg Lite sykkelparkering Vanskelig å kombinere kollektivreiser med sykkel 10.4 Sykkeltrafikkulykker i Arendal Det lages en oversikt over sykkeltrafikkulykkene de siste 10 år. Ulykkene vil bli analysert for å evt. kunne komme fram til avbøtende tiltak, enten på ulykkesstedene eller som prinsipper for sikker sykkeltilrettelegging. 11 Informasjonsgrunnlag 11.1 ATP-modellen ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas beregninger for ønsket trafikantgruppe - fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter og bilister. ATP-modellen skal brukes i Arendal for å beregne hvilke strekninger som har størst potensial for sykkeltrafikk. Beregningene er gjort ut fra hvor folk bor og arbeider, et definert vegnett (med snarveier som kan benyttes av syklister) og stigninger i terrenget. Beregningene utføres på grunnkretsnivå. Dvs. at alle i en grunnkrets forutsettes å bo i tyngdepunktet i grunnkretsen og sykler dertil og derfra. I tillegg til hjem og arbeidsplass er skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder lagt inn som målpunkt for sykkeltrafikken. Statens vegvesen Region sør septmber

17 11.2 Registreringer i planprosessen Dersom det i planarbeidet vurderes å være behov for det, kan det være aktuelt å skaffe mer viten om dagens sykkeltrafikk i Arendal; hvor sykler man?, hvor mye?, hvilke problemer finnes og hvor er disse? mm. Registreringer kan gjøres f.eks. via tellinger, intervju av syklende, sykkelveginspeksjoner, epost-spørreundersøkelse hos kommunen og noen større bedrifter, mm. 12 Organisering av planarbeidet Arendal kommune er planmyndighet og Statens vegvesen er prosjektleder for planarbeidet. Planarbeidet vil skje i nært samarbeid med andre parter Organisering Hensikten med organiseringsmodellen og arbeidsprosessen er å både involvere bredt og arbeide effektivt og med god kvalitet. Planlagt organisering er vist under: STYRINGSGRUPPE Ordfører 1 repr. fra SVV 1 repr. fra AK 1 repr fra AAFK ARBEIDSGRUPPE Arendal kommune (AK) Aust-Agder fylkeskommune (AAFK) Statens vegvesen (SVV) Friluftsrådet sør (FS) Arendal turistkontor (AT) Styringsgruppe: Oppgaver: Sikre legitimitet og beslutningsmyndighet. Forankring mot kommunestyret. Medlemmer: Erling Jonassen/Finn Ole Jørgensen SVV Geir Skjæveland AK Ola Olsbu/Hilde Bergersen AAFK Ordfører Torill Rolstad Larsen Statens vegvesen Region sør septmber

18 Arbeidsgruppe: Oppgaver: Arbeidsgruppen utfører prosess og produksjon Medlemmer: Roy Vindvik (AK) Kristin J. Fløystad (AK)* Heidi Liv Tomren (AK)* Kjell Pedersen (SVV) Christian Aas (SVV) Siri Skagestein (SVV) Kåre Kristensen (AAFK) Geir Henning Waagsnes (Friluftsrådet sør)* Monica Lunøe Rand (Arendal turistkontor)* Arild Nærum (SVV)* *stiller ut fra møtenes agenda 12.2 Informasjon og kommunikasjon Det vil bli laget en kommunikasjonsplan for planarbeidet, iht. Statens vegvesens kommunikasjonsstrategi. Kommunikasjonsmål; forslag: Informere aktivt om planarbeidet; ved oppstart og underveis i prosessen Sikre medvirkning og innhente innspill fra brukerne Skape forståelse for planen; Hvorfor den lages, viktighet, virkninger mm. Kommunikasjonsprinsipper; forslag: Informere aktivt, bla. ved å legge ut informasjon på Arendal kommunes nettsider og blogg hver gang det skjer endringer i prosjektet. Innspill skal kunne sendes direkte via nettsidene. Bruke internett aktivt via egen blogg. Lenker til stoff om sykling på nettet Noen målgrupper; Arbeidsreisende og studenter (som er eller kan bli transportsyklister ), lokale media, lokalpolitikere, næringslivet/ arbeidsgivere/ bedrifter, transportnæringen, kollektivselskap, bilister, skoler Prosess; kommunikasjon/ medvirkning: Innspill fra høringer og åpne møter vil bli registrert og vurdert, og planforslag justeres underveis ettersom gode innspill dukker opp. Kommunedelplan vedtas av kommunen, unntatt ved innsigelser. Ved evt. innsigelse, vedtas planen i departementet. Planvedtaket vil bli gjort kjent. Statens vegvesen Region sør septmber

19 12.3 Fremdriftsplan Oppstartsmøte med Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune er gjennomført AK, SVV og AAFK fastsetter formål/mandat for planarbeidet April 2010 Etablering av blogg for prosjektet April 2010 Forslag til planprogram Melding om oppstart og høring av planprogram annonseres og legges ut på nettsidene og på blogg April 2010 April 2010 Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram April juni 2010 Åpent møte om sykkelplanen Juni 2010 Planprogram fastsettes i AK September 2010 Forslag til hovedruter Åpent informasjonsmøte Oktober-November 2010 Oktober 2010 Første planutkast til kommundelplan ferdig Desember 2010 Utarbeidelse av KU KDP-forslag leveres til AK Informasjonsmøte i forbindelse med utlegging av planen til offentlig høring Februar mars 2011 Mars 2011 Mars 2011 KDP-forslag til høring Mars - april 2011 Innarbeide innspill etter høring og åpent møte Mai 2011 Levere revidert kommunedelplan til Arendal kommune Kommunedelplan vedtas av Arendal kommune Juni 2011 Høst 2011 Statens vegvesen Region sør septmber

20 13 Referanser Skriftlige Stortingsmelding nr. 16 ( ), Nasjonal transportplan Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi. Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan Statens vegvesen Region øst (2007), Hovednett for sykkel Statens vegvesen Region sør (2009), Regional sykkelstrategi. Syklistenes Landsforening (1996), Nasjonal sykkelveg nr.1: Svinesund- Kristiansand- Bergen- Trondheim- Kirkenes Internet Vedlegg Oppsummering av høringsuttalelser Høringsuttalelser Liste over vedtatte reguleringsplaner som kan bli berørt av sykkelplanen Statens vegvesen Region sør septmber

21 Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N Arendal Tlf. (+47) E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN