Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner

Transkript

1 Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner Eksplorativ undersøkelse Bestilt av Nordland fylkeskommune Reputation in Mind AS Store Nørve 16B 6009 Ålesund Mobil: E-post: odd.harald@repmind.no 1

2 Rapporten i korte trekk Regionsentrene som lokomotiv på Helgeland Regionsentrene gir begrenset opplevelse av å være lokomotiver for omlandskommunene. Der er ikke sammenfall mellom de forventninger omlandskommunene har og den «Storebrorrollen» regionsentrene oppfyller. Alle kommunene drøfter egen situasjon opp mot regionsenteret. Det har ikke vært stor fokus på regionens samlende utfordringer. Brønnøysund dekker omlandskommunenes behov best. Dette kan skyldes naturlig inndeling og geografisk nærhet. De andre regionsentrene dekker ikke tilsvarende geografi og inndeling. Utvikling av nye kommunikasjonsårer skaper nye reisemønstre, og styrkeforholdet mellom regionsentra endres. Regionråd på Helgeland Undersøkelsen avdekker ikke entydig oppgavebeskrivelse for regionrådene. Sammensetning i Helgeland- og Indre Helgeland Regionråd fremstår som ulogisk. Regionrådsinndelingene skaper i dag hindre for inkludering og samarbeid mellom kommunene. Det anbefales å definere utfordringene for Helgeland og etablere egnet verktøy for å løse disse. Dette kan være ett eller flere regionråd. Hvis flere, tyder det på at inndeling bør gå øst vest. Regionforstørrelse Regionforstørrelse har to hoveddrivere: Samferdsel/ infrastruktur Kjennskap/ samhandling Det har utviklet seg frustrasjon over at store saker ikke lar seg løse lokalt, og at Nordland fylkeskommune eller sentrale myndigheter må komme inn og definere løsningene. Dette gjelder følgende saker: E 6 Flyplassstruktur Sykehusstruktur Kommunene opplever kontakten med Norland Fylkeskommune som begrenset. 2

3 Innhold Rapporten i korte trekk... 2 Bakgrunn for prosjektet... 6 Rapportering... 8 Sør-Helgeland... 9 Innledning... 9 Kommunenes definisjon av regionsenter... 9 Brønnøysund som regionsenter Forventninger til Brønnøy som regionsenter Lokomotivfunksjonen Kommunenes nytte av et regionsenter Kommunenes opplevelse av Brønnøy som regionsenterkommune Oppsummering Sør-Helgeland Regionråd Sammensetning Regionrådet sine arbeidsmål Beslutninger i regionrådet Regionrådets oppgaver Kommentar regionrådet Nordland fylkeskommune... Feil! Bokmerke er ikke definert. Indre Helgeland Innledning Kommunenes definisjon av regionsenter Rana som regionsenter Mo i Rana som handelssenter Mo som administrativt sentrum Mosjøen Rana som kommunikasjonssenter Forventninger til Rana og Vefsn som regionsenter Definisjon av Mo i Rana og Mosjøen Oppsummering Lokomotivfunksjonen Definisjon Lokomotiv Mo i Rana Mosjøen Kontakt mellom kommunene Kommunenes nytte av et regionsenter

4 Kommunenes opplevelse av Mo i Rana som regionsenter Kommunenes opplevelse av Mosjøen som regionsenterkommune Oppsummering Sør-Helgeland Regionråd Sammensetning Regionrådet sine arbeidsmål Beslutninger i regionrådet Regionrådets oppgaver Kommentar regionrådet Nordland fylkeskommune... Feil! Bokmerke er ikke definert. Helgeland Kommentar Kommunenes definisjon av regionsenter Sandnessjøen og Mosjøen som regionsenter Sandnessjøen som handelssenter Sandnessjøen som administrativt sentrum Mosjøen Rana som kommunikasjonssenter Forventninger til Alstadhaug og Vefsn som regionsenter Definisjon av Sandnessjøen og Mosjøen Oppsummering Lokomotivfunksjonen Definisjon lokomotiv Definisjon Sandnessjøen og Mosjøen som regionsenter Innhold i lokomotivrollen Kommunenes nytte av et regionsenter Kommunenes opplevelse av Sandnessjøen som regionsenter Helgeland Regionråd Sammensetning Regionrådet sine arbeidsmål Beslutninger i regionrådet Regionrådets oppgaver Kommentar regionrådet Nordland fylkeskommune

5 Refleksjoner Regionforstørrelse Regionsentrene på Helgeland Kommunestruktur Regionrådene på Helgeland Regionrådenes oppgaver Anbefalinger Regionråd Regionsentra Nordland fylkeskommune... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5

6 Bakgrunn for prosjektet Innledning Nordland fylkeskommune gjennomfører en kartlegging av samarbeidet mellom regionsentre og omland. Hvordan oppfatter regionsentrene seg selv som lokomotiver, og hvordan oppfattes de av kommunene rundt? Bakgrunn Bakgrunnen er framlegg for Fylkesplan for Nordland der dette temaet er omtalt slik: Mål: «Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner» Strategi: Styrke regionsentrene som funksjonelle sentre Tiltak: Å utvikle en by- og regionsenterpolitikk Kartleggingen er en del av kunnskapsgrunnlaget for å utvikle en god by- og regionsenterpolitikk i Nordland. Kunnskapen skal underbygge og gi retning for valg både hos senterkommuner og tilstøtende kommuner. Det vil også kunne gi innspill og utgjøre et grunnlag for videre samarbeid i regionene/regionrådene, og for partnerskapet mellom fylkeskommunen og regionrådene. Sterke regionsentre skal bidra med aktivitet som også tjener omliggende kommuner. Tiltak og aktiviteter som tjener regionen kan være mangeartede. Det er derfor ønskelig å finne ut mer om hvilke tiltak kommunene i Nordland ønsker prioritert, slik at de fire regionsentrene på Helgeland i større grad kan hjelpe til å dekke de respektive kommuners behov. Formål Undersøkelsen har to hovedformål: Å identifisere kritiske suksessfaktorer som er viktig for måloppnåelse i arbeidet med å styrke regionsentrene som drivkraft i sitt område Å identifisere gjensidige forventninger hos kommunene Det er ønskelig å samle inn og systematisere kommunenes oppfatning rundt samarbeid og funksjonsfordeling, og få strategiske innspill for videre utvikling av regionale sentra. 1. Hvordan oppfatter regionsentrene seg selv som lokomotiver for regional utvikling? 2. Hvordan oppfattes de som lokomotiver eller motorer av kommunene rundt? 3. Tar regionsentrene den rollen det innebærer å være lokomotiv eller storebror overfor kommunene rundt? 4. Ber kommunene rundt regionsenteret regionsenterkommunen om bistand i sitt arbeid? 5. Hvordan er samarbeidet mellom regionsenterkommunen og tilhørende kommuner i regionen, ev. med nabokommuner tilhørende andre regioner? 6. Hvilke funksjoner mener kommunene er viktige for et regionsenter? Kunnskapen skal underbygge og gi retning for valg både hos kommunene som skal utvikles til lokomotiv og i tilstøtende kommuner. 6

7 Metodevalg Prosjektplan av 15. februar 2013 beskriver alternative metoder med tilhørende fordeler og ulemper. Det er valgt kvalitativ undersøkelsesmetodikk med dybdeintervju. Kvalitativ metode Metoden er også kalt oppdagende eller eksplorativ metode. Metodikken egner seg når forskningsområdet er ukjent. Respondenten får anledning til å komme med innspill som beriker og utvikler undersøkelsen. Respondenten bestemmer i stor grad tema i samtalen, og dette rapporteres. De momenter respondenten er opptatt av, tillegges tilsvarende vekt. Ved å benytte semistrukturert dybdeintervju gis intervjuer anledning til å forfølge tema, kroppsspråk og lignende. Det diskuteres videre på de tema som kommer opp. Respondenten reflekterer over problemstillingen gjennom intervjuet, og ofte blir oppfatninger og uttrykk utviklet gjennom intervjuseansen. Intervjuet fungerer derfor som en bevisstgjøring rundt tema og egen oppfatning. I forkant av intervjuprosessen, er det utarbeidet en intervjuguide. Denne bygger på den foreliggende kunnskap på området. På grunnlag av funn og kunnskap etter gjennomført intervjurunde, er det ikke hensiktsmessig å rapportere etter guidens oppbygning, men etter de funn som er kommet fram i intervjuene. Erfaringer og innspill fra de enkelte respondentene bringes videre inn i påfølgende intervju. Dermed akkumuleres kunnskap om området, og etterfølgende respondenter kan bekrefte eller avkrefte aktualiteten av innspillene. Bruk av resultatene fra undersøkelsen Undersøkelsen er en eksplorativ eller oppdagende undersøkelse. Det betyr at resultatene fra denne type undersøkelser ikke er signifikante eller representerer hele «sannheten». Bakgrunnen for dette er dens ustrukturerte form, intervjuer har forskjellig kunnskap om tema gjennom prosessen osv. Imidlertid er det hentet informasjon fra hele populasjonen (alle kommunene), og funnene gir ny kunnskap og forståelse for det området som er undersøkt. Dette kan i neste omgang gå inn i en intern prosess/diskusjon i respektive kommuner eller andre fora. Denne forståelse sammen med akkumulert erfaring i kommunene vil danne grunnlag for prioriteringer og handling. Utvelgelse av respondenter Undersøkelsen er gjennomført på Helgeland. Opprinnelig var det planlagt å intervjue kommunene tilhørende ett regionråd av gangen. Imidlertid viste det seg raskt at de var vanskelig å avtale rasjonelle møtetidspunkter. Dermed ble gjennomføring av intervjuer styrt av tilgangen til respondentene. Det var på forhånd avtalt med NFK at en skulle intervjue ordførere og rådmenn i alle kommunene på Helgeland. Regionrådstilhørighet kom opp som tema i de kommunene dette var naturlig. 7

8 Målgruppen for undersøkelsen er kommuner i Helgeland. Dette er en distinkt gruppe, og aksess til disse er enkel. For å representere kommunene, ble det valgt ordførere og rådmenn. I alle intervju har ordfører deltatt, og i de fleste også rådmann. Enkelte kommuner har hatt med andre sentrale medarbeidere i kommunen. Rapportering Prosjektet rapporteres til NFK ved avdeling for Næring og regional utvikling. I planarbeidet ble det lagt til grunn at hvert enkelt regionråd rapporteres for seg. Imidlertid er kommunene og regionrådstrukturen slik at de blir rapportert under ett, men da med kapitler for hvert regionråd. Reputation in Mind AS har gjennomført tilsvarende undersøkelse for Møre og Romsdal, med hhv. Ålesund, Molde og Kristiansund som regionsenter. I rapporten er det funnet hensiktsmessig å knytte enkelte kommentarer til funn på Helgeland mot funn fra Møre og Romsdal. 8

9 Sør-Helgeland Innledning Respondentene ble innledningsvis spurt om hva som var det første som kom i deres tanker når vi tenker på regionsenter og regionsenter-samarbeid. Samtlige kommuner tok da utgangspunkt i sin egen situasjon med forskjellige former for beskrivelse av forholdet til regionsenteret. Inngangsspørsmålet indikerer at de ser regionsenterutvikling utfra fordeler for egen kommune mer enn et helhetsbilde i regionrådets nedslagsfelt. Bindal og Vevelstad understreker tidlig at de opplever en trekning mot to regionsenter eller områder. Bindal med sin nærhet til Nord-Trøndelag, og Vevelstad nordlige del som kommunikasjonsmessig og historisk trekkes mot Alstahaug. Tilbakemeldingene tydeliggjør at det er til dels sterk dragning til andre regioner, spesielt for Bindal som i stor grad orienterer seg sørover. «Det er veldig krevende å være en såkalt spagatkommune Samtidig viser det hvilken balansegang vi må gå. Det som er viktig for meg som ordfører, er at jeg må jo shoppe der jeg får best tilbud til innbyggerne i Bindal» Bindal kommune Regionsenter-samarbeid knyttes raskt opp mot historiske erfaringer. Sømna legger vekt på at de opplever endringer i samarbeidet de siste årene. Dette kommer frem i den form at det oppleves at Fylkeskommunen (NFK) og Fylkesmannen (FM) blir mer fraværende i de mindre kommunene. De får ikke lenger besøk. Imidlertid opplever de at regionrådet møter NFK og FM hyppigere. Dette gjelder også kontakt med Statens Vegvesen. Kontakt med disse gjennomføres ved at kommunen reiser til Bodø. Bruken av regionsenter vektlegges etter nivå av handels- og administrativt senter. Brønnøysund opplever at nøkkelfaktoren for regionsamarbeid er tid. Ikke avstand. Kommentar Med utgangspunkt i innledende spørsmål til respondentene, ser det ikke ut som at de har helhetsbildet eller regionrådområdet først i tankene når de blir bedt om å komme med sine første tanker. Kommunenes definisjon av regionsenter Kommunenes oppfattelse og definering av regionsenteret bygger på beskrivelser av funksjon og forventninger. Et grunnleggende innspill til regionsenterdefinisjonen er å se på hvordan befolkningen opptrer. Dette trekkes også frem under råd til regionsentra. 9

10 Karakteristika for et regionsenter: En storebror Et sted en opplever likeverd En paraply for næringsutvikling Senter for kommunikasjon Senter for tjenester Overordnede samfunnsfunksjoner Kommunenes oppfatning av et regionsenter er summen av ovenstående momenter. Når det gjelder Brønnøy, er det av kommunene ikke lagt vekt på geografi nå en definerer regionsenteret. Brønnøysund som regionsenter Brønnøysund benevnes av flere som «Storebror». Dette innebærer at Brønnøy er orienteringsretning for regionrådets kommuner, dog med forskjellig valør avhengig av sak og geografisk avstand. Se for øvrig pkt. 2. Brønnøysundregistrene og flyplassen blir trukket frem som elementer som gir Brønnøy den legitime rollen som regionsenter. Brønnøysund som handelssenter Brønnøysund er trukket frem som det naturlige handelssenteret for hoveddelen av innbyggerne knyttet til regionrådets kommuner. Dette understrekes ved at for eksempel Vega og Sømna har to dagligvarebutikker hver. Resterende handel må da skje utenfor respektive kommuner, og alle med unntak av Bindal orienterer seg dermed mot Brønnøysund. Dette faktum vektlegger ytterligere den gjensidige avhengighet mellom handelssenter og omliggende kommuner. «Brønnøy er jo helt avhengig av omlandet for å få ha den kapasiteten som de har. Det tror jeg ikke de har helt under hjernebarken. Vi er i regionen, og de er i Brønnøy. Resten bor i områdene rundt. I Sømna har vi to matbutikker, på Vega har de to matbutikker... Og der stopper det. I Brønnøysund kryr det av butikker. De har jo fått kjøpesenter, men de hadde ikke klart å holde liv i det hvis ikke omlandet hadde kommet og handlet der.» Sømna kommune Brønnøysund er det udiskutable handelssenter i Sør-Helgeland. 10

11 Brønnøy som administrativt sentrum Brønnøy med den største befolkningskonsentrasjonen og størst kommunal administrasjon utgjør et naturlig tyngdepunkt som administrativt sentrum. Imidlertid er det delte oppfatninger om hvilke oppgaver de skal dekke administrativt. Forventningene som kommer frem, er følgende: - Produksjon av tjenester en ikke kan klare selv - Spesielt trekkes frem næringsutvikling for regionen som en viktig administrativ oppgave - Offentlige samarbeidsfunksjoner - Lokasjon for markante innretninger (sykehus, flyplass, kjøpesenter og lignende) Det oppleves manglende suksess i næringsutvikling og næringsarbeid gjennom eget selskap. Dette begrunnes bla. med at Brønnøy som region ikke har klart å se helhetsbildet. Det kommer også frem at de oppgaver og utfordringer som kommunene står overfor er svært forskjellige. Til eksempel sliter Bindal med tilfredsstillende mobildekning og å løse behovet for bredbåndstjenester til befolkningen. Administrativt kan Brønnøy være noe preget at «sjalusi» mot Mo i Rana etter at de mottok omstillingsmidler. Videre signaliseres negativt samarbeidsskift i Brønnøy kommune som følge av endret politisk ledelse. «Jeg må bare vurdere det ut ifra at jeg blir veldig usikker på de tjenestene vi nå samarbeider om.» Vevelstad kommune 11

12 Brønnøy som kommunikasjonssenter Til forskjell fra undersøkelsen i Møre og Romsdal, kommer det frem at for Brønnøy-regionen er kommunikasjonssenterfunksjonen viktig for at regionsenteret skal fungere. «Du spurte hva vi legger i regionsenter Da sier jeg at til et regionsenter er det knyttet kommunikasjonsmessige innretninger...» Sømna kommune Forventninger til Brønnøy som regionsenter Formulering av hva som er forventningene til regionsenteret kommer dels som svar på direkte spørsmål og dels som naturlig del av samtalen. Forventningene deles mellom karakteristika knyttet til stedet, og forventninger knyttet til opptreden. - Regionsenter er de største plassene, med størst tilfang av kompetanse - Godt lokalt handelssenter - Pådriver for regional utvikling - Raushet på ting som går på utviklingstrekk - Gi opplevelse av likeverd Brønnøy kommune uttrykker tilsvarende forventninger/karakteristika til regionsenteret. - Kunnskapsbase og kompetanse som bidrar til effektivisering - Tiltrekkende i kraft av sin størrelse - Godt handels- og servicetilbud - Tilrettelegging for handel og næring - Prosjektleder og koordineringsfunksjon - Regionsenteret må ta på seg en vesentlig del av kostnadene knyttet til regionens tjenesteog servicetilbud - Veldig viktig at det oppleves likeverd kompetansen er størst Det kan se ut som at regionsenteret og kommunene har et noe uavklart syn på hva som skal kjennetegne regionsenteret. Det er sammenfallende oppfatning om opplevelse av likeverd. Det gjelder også økonomisk bidrag i samarbeidet. «Og jo mer du klarer å få den tjenesten i nærmeste fremtid i regionsenteret, jo sterkere blir relasjonen mellom dem, og jo sterkere blir totalen. Du kan også si at for regionsenter i større omland: jo flere som bor i området, jo sterkere blir senteret.» Brønnøy kommune 12

13 Definisjon av Brønnøy I motsetning til Møre og Romsdal, er det ikke noen vesentlig drøfting om hva Brønnøy regionsenter er. Imidlertid omtales regionen ofte sammenfallende med Sør-Helgeland Regionråd sine medlemskommuner. Drøftingen ledes da raskt inn på hensiktsmessigheten til regionrådet. Dette behandles under eget avsnitt. Forklaringsparameter til sammenfallet kan ligge i at Brønnøy faller naturlig både geografisk og i et historisk perspektiv inn som befolkningens mentale senter. Brønnøy som kommunikasjonssenter underbygger dette forholdet ytterligere. Unntaket i denne sammenheng, er Bindal og nordre del av Vevelstad. Brønnøy tilfredsstiller tilsynelatende alle de karakteristika som er knyttet til et regionalt senter. Dette leder videre til at der er liten oppfattet forskjell mellom geografisk oppfattelse av regionsentra og funksjonell oppfattelse. Oppsummering Brønnøy som regionsenter ser dels ut å være historisk betinget, og da knyttet til knutepunktfunksjon innen samferdsel og handel. Regionsenteret avgrenses både funksjonelt og geografisk til Brønnøysund. Tilkjennegivelse av oppfatninger om hva et regionsenter karakteriseres av, kan virke noe forskjellig mellom Brønnøy og kommunene rundt. Imidlertid er det konsensus om likhetsopplevelsen mellom deltagende kommuner i regionen. Brønnøy sin tilblivelse som regionsenter i form av handelssenter og kommunikasjonsmessig nav, har skjedd i tett sameksistens med omlandet. Senere er Brønnøy og omlandet definert som Sør- Helgeland regionråd. På et tidspunkt kan det se ut som at utviklingsmålene har skilt lag. Forfatteren har ikke belegg for å hevde årsak eller tidspunkt for dette, men det har tilkommet et tankegods som snakker om «dem og oss». Videre stiller forfatteren seg spørrende til om den samfunnsmessige utviklingen har fått anledning å påvirke tankegodset og samhandlingen mellom deltagerkommunene i regionen. Lokomotivfunksjonen Definisjon lokomotiv Her gjennomgås kommunenes oppfatning av hva et lokomotiv representerer. I samtalene kommer det frem forskjellige valører av metaforen «lokomotiv». I hovedsak representerer disse kritisk oppfattelse av at et lokomotiv har tilknyttede vogner og som følger etter. Flere kommuner nevner metaforen «Storebror» som erstatning for «lokomotiv». I den videre drøftelse legges denne diskusjon til side, og det opprinnelige begrepet «lokomotiv» benyttes. «Et lokomotiv er noe som trekker utvikling.» Sømna Kommune I den videre diskusjon behandles Brønnøy som lokomotiv, og må ikke forveksles med Helgeland Regionråd sin oppgave og rolle. 13

14 Definisjon Brønnøy regionsenter Respondentene har lagt liten vekt på å diskutere regionsenteret som geografisk enhet. Gjennom samtalene er det kommet frem et tydeligere bilde på hvordan lokomotivet fungerer. Figur 1: Illustrasjon - definisjon "Brønnøy regionsenter" Ovenstående illustrasjon viser hvordan lokomotivet skal fungere i forhold til sine omgivelser. På den ene siden skal lokomotivet, som her er vendt mot befolkningen, legge til rette og bidra til effektiv kommunal tjenesteproduksjon for alle i regionen. Samtidig fungerer det som handelssenter og kollektivt knutepunkt for den samme befolkningen. Dette er tydelig hovedfokus presentert av kommunene. Samtidig og dels som en følge av oppgavene mot befolkningen, har lokomotivet en rolle ut mot verden. Eksempel på en slik oppgave er samarbeidet på reiseliv for regionen. Mellom lokomotivet og verden står NFK, lokomotivet har oppgaver med og mot NFK. For å ivareta en del av disse, nytter kommunene i stor grad Helgeland Regionråd. Undersøkelsen viser ikke noen distinkt forskjell mellom Helgeland Regionråd sin oppgaveløsning på vegne av kommunene og rådets medlemmer og lokomotivet. Den enkeltes kommunes motiv med å bruke lokomotivet mot NFK er å oppnå kontakt, gehør og gjennomslag i viktige saker. Flere kommuner uttrykker at det er dette som var begrunnelsen for opprettelsen av Helgeland Regionråd. 14

15 Innholdet i lokomotivrollen er uttrykt som følger: 1. Mot kommunene og befolkningen - Ivaretakelse av oppgaver en ikke kan løse selv - Storebrorfunksjon - Gjensidig avhengighetsforhold - Knutepunktfunksjon - Paraply for næringsutvikling - Drivkraft 2. Med/mot NFK - Drivkraft - Talerør - Den som gir tilgang til NFK - Kritisk masse - Arena for besøk fra NFK 3. Mot verden for øvrig - Tilrettelegger for felles eksponering - Referansepunkt, fellesbenevnelse for regionen «Kommunene på Sør-Helgeland har jo vedtatt en reisemålstrategi, der vi sier at for å bli mer attraktiv reiselivattraksjon, så må Brønnøysund utvikles.» Brønnøy kommune Respondentene legger til grunn et vesentlig større fokus og oppmerksomhet mot pkt. 1 ovenfor, og drøfter elementer av misnøye i samarbeidet med regionsenteret. Med unntak av næring og da spesielt på olje og gass og noe fokus på trafikal infrastruktur, er fokus rettet «innover». Det skal ikke underslås at spørsmålsstillingen og formålet med undersøkelsen kan ha påvirket valg av tema i denne retning. Kontakten mellom aktørene bør følge noen kjennetegn. Gjensidig avhengighet oppleves som kjernetema. Forfatteren tillater seg å definere samhandlingen som «Ekteskapelig». 15

16 Raus Deling Gjensidig avhengighet Kontakt mellom enkeltmennesker Ydmykhet Kommunenes nytte av et regionsenter Først og fremst fremheves at de sammen med regionsenteret vil kunne dekke en del kommunale tjenester på en god måte, en måte de ikke ville klare alene. Tilgang og tiltrekking av kompetanse utenfra er styrket ved å ha et regionsenter i nærheten. Interkommunalt samarbeid ser ikke ut til å stimuleres spesielt av regionsenteret. Det ser ut til at kommunene velger de mest rasjonelle løsningene enten regionsenteret er med eller mot andre kommuner. Her gjelder i liten grad kommunegrenser og fylkesgrenser. Kommunenes opplevelse av Brønnøy som regionsenterkommune Her benevnes regionsenterkommune fordi regionsenteret også inneholder en rekke andre tilbud som totalt sett representerer regionsenteret. I det påfølgende uttrykker kommunene sin opplevelse av Brønnøy kommune sin rolle som regionsenterkommune. Avsnittet bør sees i sammenheng med beskrivelse av regionrådet nedenfor. Generelt uttrykker rådmenn og ordførere at de opplever samarbeidet med Brønnøy kommune som godt. Det brukes uttrykk som: «Samarbeidet med Brønnøy har vært utmerket, og vi har en god dialog med regionrådet.» Imidlertid kommer det frem at tilstøtende kommuner til Brønnøy opplever samarbeidet som skjevt. Dette kommer frem gjennom flere uttalelser. 16

17 Fra kommunene: - «I forhold til Brønnøy, så har det vel egentlig vært å få dem bevisst på den (storebror)rollen» - «Kverna jobber litt sakte kan du si» - «Jeg synes de blir flinkere og flinkere, det skal de ha» - «De har jo blitt litt flinkere også på dette med å se litt større» - «Jeg synes Brønnøy er for defensiv, uten omland så er det ikke noe Brønnøy» - «Defensive, spesielt på infrastruktur» - «De burde lagt mer til rette, synes jeg. Det er veldig lite av det, egentlig mindre og mindre» - «Jeg må bare vurdere det ut ifra at jeg blir veldig usikker på de tjenestene vi nå samarbeider om» - «Jeg synes det har blitt verre nå når det kom ny politisk ledelse i kommunen» Fra Brønnøy - «i det øyeblikket du har en infrastruktur på IT-siden... så spiller det ingen rolle hvor det ligger hen» - «De tilbakemeldingene vi har fått, er at det er veldig viktig i et slikt samarbeid at kommunene opplever å være likeverdige parter. Da finner vi gode og praktiske løsninger. Men det er ikke å legge skjul på at den forventningen er vel sterk til oss.» - «Du kan si at vi betaler nesten 60 % av kostnadene, men vi har stemmerett som tilsier 20 %. Det er et dilemma.» Tar en utgangspunkt i de uttalelser som er fremsatt, virker det som at både Brønnøy og kommunene rundt har felles målsetting om samarbeid og relativt lik forståelse av å ha felles skjebne. Kommunene rundt Brønnøy opplever at de ikke blir trukket inn i saker som gjelder området generelt og egen kommune spesielt. Helt konkret trekkes Brønnøy sin anbudsutlysning på IT frem som et eksempel som gjør kommunene usikre. Det oppleves som en desimering av kompetansen i kommunene når tiltak i regionen skal iverksettes, og kompetanse og tjenestetilbud bygget opp i kommunene rundt regionsenteret ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Brønnøy på sin side har samme grunnholdning til samarbeid og likeverd som de andre respondentene. Det uttrykkes at Brønnøy også opplever en skjevfordeling, i egen disfavør. Det kan tyde på at deltagerne i Sør-Helgeland Regionråd ikke har hatt tilstrekkelig avstemming av forventinger og mål for samarbeidet. Ved politiske skifter vil den etablerte konsensus falle. I kontakt med publikum generelt kommer det eksempler som kan tyde på at holdningen blant publikum gjenspeiler en form for todeling. «Når vi kommer på kjøpesenter i Brønnøysund, så hører du; "du må hit du og".» 17

18 Oppsummering Brønnøy som regionsenter ser ut til å fungere rimelig godt etter kommunenes forventninger. Felles ønske om likeverd fra alle parter er tydelig. Grad av gjennomføring av tiltak som gir likeverd, er det større divergens rundt. Introvert fokus mot de forhold som gjelder kommunene imellom, er sterkt. Forfatteren savner et engasjement og temperatur rundt konkurranse mot omverdenen. Den lille smakebiten som er kommet frem på reiseliv, ser ut til å gi noe næring for fellesskapstanken. Et fungerende regionsenter er et være eller ikke være for kommunene rundt. Handelslekkasje til Brønnøy utgjør en vesentlig del av kritisk masse for å opprettholde Brønnøysund som regionsenter. Forholdet er sterkere enn det som kom frem i Møre og Romsdal. 18

19 Sør-Helgeland Regionråd Samarbeidet mellom kommunene er sterkt knyttet til regionrådet. Gjennomgående sier kommunene at de har et godt samarbeid med regionrådet. Den skepsis eller kritikk som kommer frem, er ikke rettet mot medarbeidere i regionrådet. I denne undersøkelsen har det overhodet ikke falt negative kommentarer mot ansatte. Kommunene forteller at regionrådet ble opprettet med det formål at kommunene kunne stå samlet for å påvirke beslutninger i NFK. Det opprinnelige formålet har endret seg over tid, dels som følge av at NFK sin praksis har endret seg. Endring i den form at NFK uttrykkes ikke å ta beslutninger på samme måte som tidligere. Sammensetning Kommunene uttrykker at de opplever sammensetning av deltakerkommuner som naturlig når Brønnøy er regionsenter og en ser dette i et historisk perspektiv. Med dette menes at om en skal ha et regionråd på Sør-Helgeland, så er inndelingen god. Imidlertid stiller flere spørsmål om dette er den optimale inndelingen for hele regionen. Det trekkes frem at den burde ha et regionråd for hele Helgeland, dernest at en kan ha to råd. «I vår region vil jeg si at når det er fem kommuner med, så er det geografisk veldig greit. Da kan du si at det er optimal organisering. Jeg har ikke så lang reisetid oss imellom, vi turnerer på å ha regionrådmøtene slik at vi deler reisebelastningen. Men samtidig, når jeg tenker på hele Helgeland, så er det tre regionråd som representerer Helgeland. Og det er ikke optimalt.» Bindal Kommune Respondentene har gitt uttrykk for at opprettelsen av regionrådene skyldes ønske om større «kjøttvekt» mot NFK og beslutninger som skulle fattes der. Ved å gå sammen, ville kommunene stå sterkere i prosessen. Videre er det meddelt at NFK har endret sin arbeidsmåte en del, og det oppleves at de ikke tar beslutninger i samme grad som tidligere. Det gir i større grad uttalelser. I dette perspektivet har oppgavene til rådet endret seg. Regionrådet sine arbeidsmål Ovenfor er trukket frem at NFK har endret sin beslutningspraksis siden rådene ble etablert. På direkte spørsmål om hva som er regionrådets formål, så er det svært ulike svar fra respondentene. Alle er enige i at regionrådet er et politisk verktøy og må «for all del» ikke bli et 4. forvaltningsorgan. Det siste er kommunene meget tydelige på. Arbeidsmålene blir ytterligere vanskelige å få frem da svært mye av arbeidsbelastningen i rådet ikke kommer fra kommunene, men fra NFK. Og dette er tiltagende. En passende beskrivelse fra forfatteren, hentes fra tidligere leder i SAS Janne Carlsson, som en gang sa fordelen med en klar strategi er at da kan du lettere velge bort fristende aktiviteter. Det ser ut til også å gjelde for Sør-Helgeland Regionråd. Regionrådet er et konsensusorgan, og flere kommuner ser dette som en faktor som begrenser fremdrift. Dog viser det seg at konsensus ikke alltid er fullstendig, men det forhindrer større/tunge saker og rask handling. 19

20 Etablering og bruk av regionrådet medfører at enkeltkommuner vanskeligere kommer i kontakt og dialog med NFK, FM, Statens Vegvesen og lignende. Kontakten er av praktiske hensyn ønsket gjennom rådet, og avstanden til kommunene øker. Det er uttrykt at regionrådet tar over mer og mer av den kontakten som kommunene har hatt med NFK og FM. Beslutninger i regionrådet Regionrådet i sin nåværende form har ikke beslutningsmakt, men gir uttalelser i en rekke spørsmål. Dette oppleves problematisk da eventuelt ønsket beslutning fra ordførere ikke kan fattes i fellesskap, men må etter enighet i rådet, legges frem for kommunestyrene. Det er uttrykt ønske om at prosessen går andre veien, slik at saker er drøftet i respektive kommuner før de kommer til regionrådet. Brønnøy uttrykker det som at saker ikke er demokratisk forankret før de kommer til regionrådet. Kommunene uttrykker at de ikke vil akseptere at NFK kjører gjennom flere saker i regionrådet. De opplever at kommunene blir overkjørt. Regionrådets oppgaver Det kommer frem en viss grad av frustrasjon over hvilke oppgaver regionrådet løser, og dermed også hvem som administrerer eller styrer over ressursene i rådet. NFK har over tid pålagt mer og mer oppgaver til rådet. En vesentlig del av dette er høringer. Antallet og omfanget oppleves som stort, og det binder mye ressurser. Likevel er dette tveegget, da høringene på denne måten faktisk besvares. På den annen side oppleves det at det er sendt svar på høringer som omhandler kommunene uten at de selv vet om høringen. Dette oppleves som problematisk, samtidig som at mengden av høringene er stor. Enkelte kommuner uttrykker at de ikke engang har mulighet til å sette seg inn i høringsdokumentene når de kommer til dem. «Det er jo det vi har signalisert. For å ha et regionråd som er betalt og fungerer, så er de akseptert som et koordineringsorgan fra kommunen for å løse kommunens oppgaver. Det er det at det behandles først i kommunene, deretter i regionrådet. Ikke motsatt.» Brønnøy kommune Det har blitt etterlyst en grensegang for regionrådets arbeidsområde. Hvor setter en grenser for politiske og administrative oppgaver? «Men jeg tror ikke at kommunene kommer til å akseptere at fylkeskommunen skal kjøre flere ting gjennom regionrådet, for da blir en fort overkjørt.» Brønnøy kommune 20

21 Kommentar regionrådet Gjennom samtalene med kommunene har forfatteren forsøkt å få et tydelig bilde av regionrådets formål og arbeid. Det synes å være forskjellige oppfatninger om hva rådet skal arbeide med. Samtidig kommer det frem at oppgavene som i dag løses i langt større grad er etter påtrykk for NFK enn tidligere. Hva er så formålet med rådet? Skal det som tidligere sørge for påvirkning av beslutningsprosessen i NFK, eller er det andre oppgave som skal løses? Det synes som at Helgeland Regionråd arbeider godt og har god dialog med deltagerkommunene i de sakene som de arbeider med. Imidlertid stilles det spørsmål om det er formålstjenlig å benytte ressursene på denne måten. Den pågående drøfting om opposisjonen også skal være med i rådet, underbygger denne usikkerhet. Det skal være et politisk organ, men samtidig har de personalansvar i enkeltprosjekter, er delaktige i formidling av utviklingsressurser og løser oppgaver gitt av NFK. Forfatteren er av den oppfatning at formålet med rådet ikke er tydelig presisert eller tatt inn i kommunenes tenkning. Som et resultat av dette, løses de oppgaver som kommer i dens vei. Konsekvensen av å drøfte regionrådets mål, er at en også må se på sammensetningen. Da er det nærliggende å se på større deler av Helgeland eller Nordland under ett. Det er uttrykt at de som har mye med hverandre å gjøre, er nord/sør og ikke øst/vest. Dysfunksjoner i regionrådets arbeid og større belastning i kommunene gjør at deltagelsen og engasjementet fra kommunene rapporteres å være avtagende. Spesielt på rådmannsnivå. Nordland fylkeskommune Historisk har kommunene henvendt seg til Bodø og NFK i saker som vedgikk dem. I undersøkelsen kommer det frem en rekke synspunkter til NFK. Tilbakemeldingene går dels på hvordan NFK opptrer, og dels på hvilke saker de er engasjert i og tilfredshet med løsning på disse sakene. - NFK har tatt seg til rette mht. bruk av regionrådet - Kommunene får ikke svar ved henvendelser til NFK - NFK og FK kommer ikke lenger på besøk i de enkelte kommunene - NFK gir mer uttalelser og ikke beslutninger - NFK må sette seg inn i lokale behov, for eksempel fergekapasitet - NFK har arbeidet godt på olje og gass «Det er jo politikere i nabokommunene fra Arbeiderpartiet som har tatt ordet for at det skal være en region på Helgeland. Tanken modnes stadig vekk hos flere. Jeg var selv på et møte med seks ordførere og politikere fra 12 kommuner på Helgeland i helga, og tanken var veldig nær altså.» 21

22 «Jeg tror du skal være der at de fleste av de folkene der ser ikke fortsatt at der er noen fylkeskommune. Det er veldig mange som har den tankegangen. Jeg tror det er her vi og fylkeskommunen er forskjellig. Jeg tror det er veldig mange av kommunene som har tatt innover seg at fylkeskommunen ikke kommer til å eksistere om seks års tid. Dem som sitter i fylkeskommunen, tror dem kommer til å eksistere til evig tid, mens veldig mange av politikerne ute i kommunene ser at det bare er en avviklingsperiode før fylkeskommunen er borte. Det er det som gjør at vi får den dimensjonale forskjellen i oppfatning.» Brønnøy kommune Figur 2: Ordskyen viser de hyppigst nevnte ordene fra respondentenes uttalelser 22

23 Indre Helgeland Innledning På spørsmål om hva som er det første de tenker på når jeg sier regionsenter og regionsenterutvikling, kommer manglende kongruens mellom regionråd og utvikling av regionsenter til syne. Hattfjelldal uttrykker umiddelbart følgende: «Det er åpenbart Mosjøen som er regionsenter for oss, og det er Mosjøen vi har mest kontakt med.» «Mosjøen har jo vært vårt regionsenter fordi vi tilhører sykehusdistriktet Vefsn Sykehus, og vi tilhører Vefsn på Videregående skole.» «regionrådnivå samarbeider vi med Rana som regionsenter. Det er klart at på den del andre tjenestenivå, f.eks. Rana Utviklingsselskap, så har vi hatt prosjekt sammen med dem. Vi har ikke hatt mye prosjekt med næringsselskapet i Mosjøen.» Hattfjelldal kommune «Vi samarbeider innenfor en rekke områder, og også på tvers av regionrådgrensene.» Rana kommune Etablering og endring i regionrådet får her en relativt fremtredende plass. Historisk trekkes Vefsn sin utmelding fra rådet frem som en viktig og for noen litt uforklarlig signifikant hendelse i rådets historie. Når det gjelder funksjon, legges det her vekt på senterets samlede kraft for utvikling, her inngår en samling av tjenester/tilbud. Kommentar I forhold til Brønnøy-regionen, er det her tydelig større «misnøye» med regionens arbeid. Grovt kan en si at regionrådgrensenene er som kommunegrenser; de er historiske og krysses alle veier når det er rasjonelt. Dette forårsaker begrenset opplevelse av «vi og dem». Lojaliteten til regionen og regionrådet synes begrenset. Kommunenes definisjon av regionsenter Definisjonen av et regionsenter er i dette tilfellet en mer generisk beskrivelse, til forskjell fra Sør- Helgeland hvor beskrivelsen i større grad representerte sitt eget regionsenter, Brønnøysund. Karakteristika for et regionsenter: Et bredt spekter av tilbud Felles institusjoner som skole, kultur, butikker (det man trenger) Et felles arbeids-, bo- og servicemarked Det er funksjonene som gjør at en oppfatter det som et regionsenter Regionsenteret har en viss kraft i seg selv 23

24 Kommunenes oppfatning av et regionsenter er summen av ovenstående momenter. Svarene differensierer ikke mellom regionsenter i kommunal forstand eller som et totalt bilde inkludert næring, kultur, idrett osv. Rana som regionsenter Selv om overskriften tilsier det, så kan en ikke løsrive Rana som regionsenter og ikke diskutere Mosjøen. Rana er den største befolkningskonsentrasjonen på Helgeland, og i kraft av dette tilfredsstiller de en rekke av karakteristika ovenfor. Rana med sin størrelse og næringsstruktur oppleves som et regionsenter i dag, imidlertid modereres dette fordi avstandene er store og veistandarden er dårlig. Rana sin historiske posisjon som industrikommune og den kontakt de har fått mot sentrale myndigheter, oppleves som en styrke for regionen. Dette innebærer at en til tider kan hoppe over NFK som høyere instans og henvende seg rett til sentrale myndigheter. Rana har også vist seg dyktig i omstilling og utnyttelse av de midler de har fått tilgjengelig som følge av industrinedleggelser. Mosjøen har historisk vært et sterkt senter bygget på industri og handel. Som følge av strukturelle endringer i næringslivet, har det oppstått nye utfordringer. Flere av kommunene bruker begge regionsentrene etter behov. Hattfjelldal benytter Mosjøen til tross for at de ikke er i samme regionråd. Dette ser ut til å være spesielt for området. Mo i Rana som handelssenter I kraft av sin størrelse, tiltrekker Mo i Rana seg en hel rekke handelsaktiviteter som ikke tilfaller de andre sentrene i regionen. Eksempel på disse er Biltema, Clas Ohlsson og Jula. På bakgrunn av dette, kan det se ut som at Mo i Rana har nådd en kritisk størrelse som gjør dem attraktive for etablering av handelsvirksomhet. I undersøkelsen kommer det ikke frem at det er andre områder på Helgeland som innehar denne massen. Flere kommuner uttrykker at de orienterer seg den veien det er best kommunikasjon. Med til dels mange og store utbyggingsprosjekter på veisiden, er tilknytningen til regionsenter under endring. Forbedret kommunikasjon fra Lurøy gjør at fastlandsdelen der orienterer seg mot Mo i Rana, mens «øyene» av kommunene orienterer seg mot Sandnessjøen. Utviklingen gjør at ny infrastruktur gir handelssentra som Mo i Rana tilflyt av handlende, samtidig som omlandskommunene kan oppleve en splitting. Dette kan igjen medføre endret identitetsorientering i randkommunene. Mo som administrativt sentrum I kraft av sin industrielle historie og befolkningskonsentrasjon, innehar Rana kommune en rekke ressurser som tilstøtende kommuner ikke rår over. Dette strekker seg fra relasjoner og kontakter til sentrale myndigheter, til det som uttrykkes som den beste planavdelingen på Helgeland. - Felles institusjoner - Den gir drahjelp - Robust og stor kommune som bidrar utover - Sykehus og helse - Transportknutepunkt - Arbeider utadrettet 24

25 Rana har hatt suksess i omstillingsprosesser, og har akkumulert kompetanse som følge av dette. «Det er klart at disse regionsentrene ikke har så stort behov, i hvert fall ikke Rana, for samarbeid med så mange.» Hattfjelldal Det uttrykkes at i Rana kommune erfares det at det er relativt forskjellig opplevelse mellom ordføreren og det som faktisk skjer på avdelingsnivå. «Selv om vi argumenterer for at vi faktisk kan tilføre noe vi har kompetanse, men på mange felt vegrer de seg.» Lurøy introduserte et begrep og råd til regionsentrene; utlokalisering. Mosjøen Geografisk nærhet gjør at Mosjøen i mange henseender blir regionsenter for handel og delvis administrativt for Grane og Hattfjelldal. «Jeg opplever at Vefsn kommune er relativt lik Rana i det å tilnærme seg samarbeid. Det som skjer er at man er så stor selv, man har så brei kompetansebase internt at man ser ikke at man trenger å støtte seg på en liten kommune. Spesielt i forbindelse med samarbeidsreformen som vi holder på å utrede.» «Det kan være litt forskjellig. Vi har mye samarbeid med småkommunene på Helgeland, og det er mye lettere det enn å forholde seg til Vefsn kommune eller Rana.» Hattfjelldal kommune Å dele oppmerksomhet mellom to administrative senter, oppleves som krevende og begrensende i forhold til utviklingshastighet. Mo i Rana og Mosjøen som kommunikasjonssenter Mo i Rana som kommunikasjons-knutepunkt for personell blir bare i begrenset grad vektlagt. Innen transport av gods står de derimot sterkt. Mosjøen vektlegges ikke spesielt som kommunikasjonsknutepunkt. Forventninger til Rana og Vefsn som regionsenter Utvelgelsen av respondenter i denne undersøkelsen har sitt utgangspunkt i regionrådindelingen på Helgeland. Når Indre Helgeland har to regionsenter knyttet til seg, vil forventningen til disse være tilnærmet like. Det er da valgt å se bort fra ytre del av Lurøy som orienterer seg mot Sandnessjøen. - Orientering mot å arbeide i lag - Den gode storebroren som sørger for å få andre kommuner med - De som arbeider utadrettet - Tilgjengelig - Gjensidig samarbeid - Deler kompetanse 25

26 Rana kommune uttrykker tilsvarende forventninger/karakteristika til regionsenteret. - Godt arbeids- og servicemarked - Knytter regionen i hop - Regionsenterutvikling er lik landsdelsutvikling - Mangfold av arbeidskraft - Lokomotiv for de nærmeste - Bidra til at andre kommuner oppleves som attraktive plasser Mo i Rana og Vefsn som regionsenter og omliggende kommuner er rimelig samstemt i forventningene knyttet til et regionsenter. Erfaringer rundt etterlevelse av dette er derimot mer sprikende. Forventer kommunene rundt at dere skal være rause? «Nei, det tror jeg ikke... Vi har et slogan som vi har kalt for "Rana, Raus og Romslig". Vi er ganske raus, men tror ikke vi blir oppfattet sånn. Vi arbeider aldri for å presse ned de andre regionale sentrene på Helgeland, det har vi ingen ambisjoner om selv om de på mange måter tror det.» Rana kommune «Det som gjør oss litt irritert i denne administrative verdenen, er jo det at Vefsn er veldig sånn at dersom vi skaper nye arbeidsplasser sammen, så skal de jo gå til Vefsn egentlig. De er veldig lite villig til å dele på.» Grane Kommune «Jeg tror kanskje ikke det er for å være egoistisk, men at det naturlig blir sånn. De har kanskje ikke tatt den rollen som jeg mener et fremtidig regionsenter bør ha.» Lurøy Kommune Definisjon av Mo i Rana og Mosjøen Ingen av respondentbedriftene har tatt opp tema rundt hva de definerer som regionsenteret i Rana eller Mosjøen. Dette tolkes dit hen at det er sammenfall mellom Mo i Rana som geografisk enhet og deres oppfattelse av hva som er regionsenteret som enhet. Det samme gjelder Mosjøen. 26

27 Oppsummering Regionen har to regionsenter som kommunene rundt forholder seg til. Nye trafikkårer har endret orienteringsretning og fornyet regionen. Denne endringen gjør at noen kommuner opplever at de trekkes mot to regionsenter eller tilknytningen endres over tid. Dette synes ikke ivaretatt i regionrådinndelingen. Imidlertid legger de enkelte kommunene dette til grunn når de samarbeider med nabokommunene. Rana er et sterkt regionsenter på Helgeland, men avstander og reisetid begrenser deler av befolkningen i å søke til senteret. 27

28 Lokomotivfunksjonen Definisjon lokomotiv Her gjennomgås kommunene oppfatning av hva et lokomotiv representerer. Som vist tidligere uttrykker regionsentra og omland relativt like oppfatninger til hva de forventer av et regionsenter eller lokomotiv. Som fellesnevner står uttrykk som det å få andre med, felleskap og gjensidig samarbeid sentralt. Definisjon Mo i Rana og Mosjøen som regionsenter Samtalene gir retning for hvor kommunene legger sitt fokus når de snakker om regionsentrene. De oppgaver og forventninger som kommer frem, forteller en del om synssettet og premissene arbeidet løses under. Nedenstående modell brukes til å illustrere orienteringsretning. Figur 3: Illustrasjon - definisjon "Mo i Rana og Mosjøen som regionsenter" Mo i Rana Den administrative delen av Mo i Rana tillegges forventninger om at de skal kunne hjelpe kommunene mot nasjonale myndigheter spesielt. Dette er tuftet på den lange erfaring og kontakt med myndighetene de har hatt som stor industrikommune. Det samme gjelder på næringsutvikling, men da i noe svakere grad. Innholdet i lokomotivrollen oppsummeres som følger: 1. Internt Få alle med Tjenestetilbyder Felles institusjoner, skole, kultur og butikker Transportknutepunkt 2. Eksternt Utvikle landsdelen Tiltrekke seg arbeidskraft Motkraft til Bodø Rana og kommunene som orienterer seg til Mo i Rana som regionsenter, snakker nesten ikke om konkurranse utenfra. De synes i denne sammenhengen å være opptatt av internt orienterte tema. Nesna uttrykker konsekvensen av dette som følger: «Vi klarer jo ikke gjennomføre noen ting fordi man sitter og krangler på hver sin knaus.» 28

29 Mosjøen Lokomotivrollen er lik for Mo i Rana og Mosjøen. Her er det også lagt begrenset vekt på ekstern konkurranse. Flere kommuner opplever regionsenteret Mosjøen som en sterk bidragsyter til sentralisering, sentralisering til Mosjøen. Denne opplevelsen er så sterk at noen kommuner inngår samarbeid for å danne en buffer mot Mosjøen. En kommune uttrykker dette som følger: «Vefsn sitt store problem er alle etterkampene. Når de mister noe, bruker de tid og ressurser når saken er tapt, kanskje i årevis etterpå.» Kontakt mellom kommunene Kontakten bør bygge på noen kjennetegn. Kjennetegnene forstås å være følgende: Felles forståelse Bruke tilgjengelige ressurser Få alle med Formalisert samarbeid Kommunenes nytte av et regionsenter Flere kommuner uttrykker at de ikke har mulighet til å tilby de pålagte oppgavene på egenhånd. Dette gjør at de må samarbeide, og ved å bruke regionsenteret tilfredsstilles kvaliteten på tjenestetilbudet. Kommunene opplever et sterkt avhengighetsforhold til regionsenteret. I en situasjon hvor det er to regionsenter i rimelig nærhet, ønsker flere av kommunene at de skal nyttiggjøre tjenestene i det regionsenteret som leverer størst behovstilfredsstillelse. Små kommuner må ha drahjelp på noen områder, denne drahjelpen får de fra regionsentrene. Kommunenes opplevelse av Mo i Rana som regionsenter Her benevnes regionsenter fordi regionsenteret også inneholder en rekke ikke-kommunale tilbud som totalt sett representerer regionsenteret. 29

30 Omlandskommunene opplever at de ikke får tilfredsstillende annerkjennelse for den kompetanse de har i kommunen. Dette kommer frem for eksempel i lokaliseringsdebatter. Denne opplevelsen er med på å skape en større avstand mellom regionsenteret og omlandskommunene. - Det nevnes at det er forskjell på politisk og administrativ samarbeidsvilje i Rana kommune - På flere områder vegrer Rana seg når det kommer til samarbeid - Det er lettere å samarbeide med små kommuner enn med Rana og Vefsn - Mo forventes å vokse raskere enn Mosjøen - For Hattfjelldal er ikke Rana nivået over Mosjøen, den plassen har Bodø - Regionsentrene (her Rana) definerer sin egen rolle og ikke en regionsenterrolle. «Det er nok også en følelse som kan være reell, at de er så store at de ikke har behov for oss andre» - Rana har en stor administrasjon og store fagmiljøer, og dette ønsker kommunen å dra nytte av. Spesielt fremheves planavdelingen. - «Med det tjenestetilbudet vi har, har vi innsett at vi må skaffe det selv. Rana og Vefsn har ikke brydd seg om oss» - «Jeg opplever at de er en motor for seg selv» - «Vi har ikke noen større forventninger enn at man i størst mulig grad blir behandlet som en likeverdig part i hver mulighet. Ikke som en mindreverdig part som jeg ofte har registrert har blitt gjort» - «Og da tenker jeg at i dag er de en kommune for seg selv som er opptatt av seg og sine, sine arbeidsplasser, og det å utvikle sin kommune. I fremtiden tenker jeg at de må bli flinkere å se hva småkommunene kan bidra med» Kommunenes opplevelse av Mosjøen som regionsenterkommune Mange av de svar kom er gitt om Mosjøen, sammenfaller med de ovenstående for Mo i Rana. - «Vi har ikke hatt mange prosjekt med næringsselskapet i Mosjøen» - «For oss er det jo litt frustrerende at vårt senter, som er Mosjøen, sliter. Det er jo ikke bra for oss» - «Vefsn sitt store problem er alle etterkampene» - «Det som slo meg, var at næringslivet var veldig proteksjonistisk og familiestyrt i Vefsn» - «Mange er irritert og oppgitt over Vefsn. De prøver febrilsk å få den posisjonen vi kanskje ønsker vi skal ha. Jeg tror de gjør feil i forhold til aviser og lansering hele tiden... De lanserer seg selv hele tiden. De skal være sykkelby, teaterby, kulturby, filmby... Alt dette som ingen skjønner.» 30

31 Oppsummering Kommunene knyttet til Indre Helgeland Regionråd uttrykker en sterk dragning mot fellesskapstenkning hvor en må passe på å ha alle kommunene med. Imidlertid oppleves ikkedet i det daglige. Likeverdskravet eller likeverdsforventningen synes ikke innfridd. Kommunene tilkjennegir at deres fokus i denne sammenhengen er rettet innover og i svært stor grad mot konkurransen mellom kommunene. Spesielt står regionsentrene Rana og Vefsn sentralt, og det er eksempler på konstellasjoner som skal demme opp om sentraliseringskraften fra Vefsn. Sentraliseringsfrykten er påtagelig. Kommunene, med få unntak, fokuserer innover. Det er lite diskusjon om regionens konkurransesituasjon mot omverdenen. Tema rundt Olje og gass samt næringsliv for øvrig har vært oppe, men i mindre grad. Rana kommune har vært drøftet som et verktøy mot sentrale myndigheter. De erfaringer som har dannet oppfatningen av regionsentrene, er i stor grad sammenfallende for Rana og Vefsn. Det er bygget opp et nivå av frustrasjon over manglende likeverd mellom kommunene og regionsentra. Spesielt kommer dette til uttrykk i Vefsn sin disfavør. Fra omlandskommunene kan det se ut som at Rana og Vefsn har begrenset ønske om å samarbeide. 31

32 Indre Helgeland Regionråd Sammensetning Indre Helgeland Regionråd slites av at noen av deltagerkommunene har to regionsenter å forholde seg til. Problemstillingen blir svært tydelig når disse regionsentrene ligger i hvert sitt regionråd. Dermed må kommunen shoppe tjenester, og samarbeid mellom de to regionsentrene og regionrådene vil ikke kunne yte optimale tjenester. Suboptimalisering trekkes frem som konsekvens av dette. Når respondentene blir spurt om regionsenterutvikling, svarer flere med tema rundt regionrådene og regionrådsstruktur. Det er en indikasjon på at de oppfatter regionrådarbeidet som viktig for utvikling av regionsenteret. De fleste kommunene som er forespurt, mener at regionrådarbeidet må organiseres annerledes. Videre signaliseres en mulighet for at de store regionsentrene kan bruke regionrådene for å styrke kampen mot hverandre. Innspillene går fra å ha ett eventuelt to regionråd delt i øst/vest retning. «Men skal vi virkelig få til å løfte Helgeland, så er det gjennom samhandling. Litt satt på spissen så tror jeg at så lenge man har tre regionråd, så vil det enten man ønsker det eller ikke, være med å sementere noen grenser.» Lurøy kommune «Det er klart at dersom Vefsn og Rana hadde vært i regionen sammen med oss, så hadde vi hatt en større enhet. Det hadde vært naturlig. Men sånn er det ikke. Hattfjelldal kommune Det signaliseres også suboptimalisering som følge av regionrådets enighetsmodell. Saker blir ikke tatt til behandling eller det tar unødig lang tid. «Det er et lite dilemma med dette regionrådsamarbeidet. Som du sier er det et konsensusorgan. Vi skal være enig i sakene vi er enige i, og de andre lar vi ligge. Men likevel har det blitt slik at fylket forholder seg nå til regionrådene.» «Hei, hvis du venter til alle er enig, så skjer det ingenting. Det skjer aldri.» Nesna kommune Regionrådet sine arbeidsmål I likhet med Sør-Helgeland Regionråd, er det her en opplevelse av at arbeidsområdene i rådet har endret seg de senere år. Dette skyldes dels at NFK har endret praksis og forholder seg direkte til regionrådet. Høringer sendt til regionrådet utgjør en vesentlig del av belastningen, også her oppleves den som tiltagende. 32

33 Når respondentene blir spurt om hva som er arbeidsmålet for regionrådet, så er ikke svarene entydige. Svarene beveger seg fra å være konkurrerende mot andre regioner på Helgeland og i Nordland, til å skape samarbeid og jobbe i lag. Mest fremtredende i denne sammenheng, er at regionrådet ikke samsvarer med befolkningens bevegelsesmønster. Med det menes at regionrådets geografi eller funksjon ikke er sammenfallende med regionsentra som befolkningen bruker. Forfatteren har da vansker med å finne hva begrepet region i navnet egentlig henspeiler. Dette medfører at regionrådet ikke vil være egnet verktøy til å utvikle regionsentra. Beslutninger i regionrådet Sakene som behandles i regionrådet omhandler ofte også andre kommuner enn de som er knyttet til regionrådet. Begrepet beslutninger brukes om regionrådet, dette til tross for at regionrådet ikke har beslutningsmyndighet. Regionrådets oppgaver Regionrådenes opprinnelige oppgave var å øve påtrykk mot beslutninger i NFK. Endringer i arbeidsmønster og krav gjør at regionrådet arbeider annerledes i dag enn ved oppstart. Kommunene arbeider her på tvers av regionrådsgrenser, dette gjelder for eksempel Samhandlingsreformen og håndtering av avfall. Det påpekes en dysfunksjon i form av at det for eksempel lages flere transportplaner for regionen, og en stor del av oppgaveløsningen i regionrådet styres av NFK - selv om det ikke er formell anledning til det. Det nevnes også at gjennomførte oppgaver gitt av NFK er like mye regionrådet sitt ansvar, da de har mottatt og akseptert oppgaven. Det stilles også spørsmål til tidsbruken i regionrådet, dels mot høringssvar, men også at de samme sakene diskuteres år etter år. Kommentar regionrådet Regionrådets administrasjon nyter høy annerkjennelse, og ingen av de kommentarer som har falt rettes mot ansatte. Målstyring og fokus i regionrådarbeidet blir vanskelig da kommunene orienterer seg mot forskjellige regionråd. Nesna kommune uttalte at «Alle vil sikkert skape vekst, men de vil gjøre det for sitt regionråd». Med en inndeling av kommuner som ikke sammenfaller med publikums bevegelsesmønster og næringslivets struktur, vil det være vanskelig å ta ut full effekt av arbeidet. Samtalene har i overskriftsform beskrevet årsakene til at Vefsn ikke er i Indre Helgeland Regionråd. At enighet/uenighet og kanskje også like/mislike personer og beslutninger, fremstår for forfatteren som en uakseptabel begrunnelse for å skifte regionråd. Nordland fylkeskommune Regionen står overfor noen viktige beslutninger som etter kommunenes oppfatning ikke kan ligge hos de enkelte kommuner. Med de beslutnings- og samarbeidsstrukturer som er lagt, vil enkelte saker ikke kunne komme til beslutning hvis de ligger på kommune- eller regionrådnivå. 33

34 Respondentene er tydelige på at disse sakene må besluttes på høyere nivå enn i kommunene. Det nærmeste nivået blir da NFK. Det er uttrykt en form for frustrasjon over at NFK ikke tar de beslutninger som kommunene mener er nødvendig. De tre store sakene som kommer i denne kategorien er: - E6 gjennom Helgeland (kanskje også hele Nordland/Nord-Norge) - Sykehussaken - Flyplassaken De enkelte sakene kommenteres ikke ytterligere her. Men det oppleves at disse sakene står i veien for annet samarbeid og fremdrift på andre områder. På direkte spørsmål om at slike saker er normal drift og at når disse er løst så vil nye stå for tur, svarer respondentene at det er det ikke. Når disse sakene er på plass vil tilkommende saker ha vesentlig lavere konfliktnivå. Derfor må NFK eller høyere myndighet komme på banen og beslutte i disse sakene, slik at en får lagt de bak seg og utvikle regionen videre. Sett fra kommunenes side, kunne samarbeidet med NFK vært bedre. På den ene siden synes det som at kommunene ønsker et større fokus på å samordne og koordinere oppgaver. De uttrykkes at NFK ikke skal diktere prosesser, og det må skilles på politikken mellom små og store kommuner. På den andre side signaliserer kommunene fravær av NFK. Kontakten oppleves som liten/sjelden. Det er uttrykt at enkelte kommuner har mer kontakt med Fylkesmannen enn NFK. Nesna uttrykker at NFK hegner om regionrådet (som er etablert av kommunene og primært for kommunene). Det er blitt slik at NFK forholder seg til regionrådet. Flere kommuner nevner at årsaken til dette er at det er mer praktisk for NFK å forholde seg til 4 regionråd enn 18 kommuner. Grane har opplevd at NFK har hatt befaring i Grane, i en sak hvor Grane er part og kommunen visste ikke om befaringen. «Nordland fylkeskommune er absolutt til stede. Hjelpen fra FK går ofte i retning av at de setter begrensinger for oss.» Hattfjelldal kommune «Det er sjelden jeg som ordfører snakker med fylkeskommunens ledelse.» Rana kommune «Og det er et godt samarbeid med fylkesrådet, og de er lydhøre når vi tar opp ting. Men på saksbehandlernivå er det mindre kontakt og mer ovenfra og ned sett fra fylkeskommunen sin side. Og det er meningsløst, for fylkeskommunen skal jo ikke være en overkommune» Hattfjelldal kommune Det legges til at erfaringen nevnt ovenfor ikke deles av alle kommunene. 34

35 En ikke uvesentlig del av samtaletiden rundt NFK, handlet om dens fremtidige eksistens og synspunkter i forhold til dette. Det ble uttrykt av flere at hvis NFK skulle bli nedlagt, så må det samtidig endres fra 18 til 4 kommuner på Helgeland. Figur 4: Ordskyen viser de hyppigst nevnte ordene fra respondentenes uttalelser 35

36 Helgeland Innledning På spørsmål om hvilke tanker som kommer når de tenker på regionsenter og regionsenterutvikling, kommer det raskt opp at det er to regionsenter knyttet til regionrådet. Dette innebærer at det i kommunene er et strekk mot disse to sentrene. Gjennom samtalene tydeliggjøres at strekket er sterkt også mot andre regionsenter. Mo i Rana trekkes frem spesielt, men også Meløy. Kommunikasjonene har endret seg drastisk de siste år, og ytterligere utvikling kommer de neste årene. Det gjør at befolkningens reisemønster og orienteringsretning er i sterk endring. Noen kommuner er geografisk så perifere at de har liten kontakt med Alstahaug eller Vefsn som regionsenter. Andre må forholde seg til tre regionsentre. Det kommer til uttrykk at Mosjøen og Sandnessjøen ikke har klart å ivareta sin rolle som regionsenter. Opplevelsen gjelder begge regionsentrene, men med en større tydelighet mot Sandnessjøen. Beskrivelser av Mosjøen som regionsenter kommer også frem under behandlingen av Indre Helgeland med Mo i Rana som regionsenter. Opplevelsen fra kommunene i Helgeland kan være avvikende fra opplevelsen i Indre Helgeland. I beskrivelsen av tanker knyttet til regionsenter, trekker de fleste kommunene frem Alstahaug som sitt regionsenter. Dette gjelder dog ikke Træna og i noe mindre grad Rødøy. Kommunene definerer sine regionsenter utfra befolkningens bevegelsesmønster og hvor de har det største administrative samkvem. Svært raskt trekkes det frem at de er usikre eller mistilfredse med regionsenteret sitt i dag. Dette gjelder både Mosjøen og Sandnessjøen. Tydeligst kommer dette frem for Sandnessjøen. «De har jo trodd at hver gang de er med på et interkommunalt samarbeid, så er det av hjertens godhet. For å sette det på spissen»... Det snakkes ofte om storbyarroganse. Jeg vet ikke om det er et ord jeg ville brukt om Alstahaug nødvendigvis, men det er på en måte i den gata. Det kan være utfordrende.» Leirfjord kommune «Jeg vet ikke om de har tatt inn over seg at de er et regionsenter.» Herøy kommune Flere kommuner trekker her frem regionrådsamarbeidet når de tenker på regionsenter. Et moment i sammenhengen er at der ikke er overlapp mellom befolkningens bevegelsesmønstre og regionrådenes kommunesammensetning. 36

37 Kommentar Opplevelsen Mosjøen og Sandnessjøen som regionsenter, fremkommer forskjellig fra Brønnøysund. Det kan være flere faktorer som gjør dette. Tydeligst er omlandskommunene negative når det gjelder saker som de opplever viktige for dem. Eksempel på dette er når fergeleiet i Sandnessjøen skulle flyttes, så ble ikke Herøy og Dønna tatt med for uttalelse. De ble til dels møtt med avvisning da de ville komme med innspill. Det samme opplevde Træna når planene for Stokkvågen ble vedtatt. Dette er enkelteksempler som danner kommunenes oppfatning av regionsentra. Det er uttrykt fra flere at proteksjonisme råder i regionsentrene. HALD-kommunene kommer raskt inn på beskrivelse av sitt samarbeid som går på tvers av regionrådet. Forfatteren stiller seg spørrende til hvorfor det skal være nødvendig med et slikt samarbeidsorgan. Det ble ikke drøftet inngående, og kommenteres derfor ikke videre her. Kommunenes definisjon av regionsenter Kommunene er bedt om å beskrive hva de oppfatter som regionsenter. Et samlingspunkt for regionen Tjenester som de små ikke kan levere Et sett av private institusjoner Et sett av offentlige institusjoner Handel Kommunikasjon, trafikalt knutepunkt Utdanning Det å ville hverandre godt Leirfjord definerer regionsenteret som følger: «For å gjøre det enkelt, så er det et område der du får tilfredsstilt behovene som gjelder tjenester som du ikke kan forvente å finne i en liten kommune. Det gjelder både handel, sykehus, kommunikasjon og mange ting.» Sandnessjøen og Mosjøen som regionsenter Historisk har Sandnessjøen vært et naturlig senter for samling av tjenester og handel i regionen. Denne funksjonen har de til dels fortsatt, men den blir sterkt utfordret med endring i kommunikasjonsmønster. Reiseveien til Mosjøen blir kortere, og de nordligste kommunene har fått bedret kommunikasjon til Mo i Rana. Dette innebærer at Sandnessjøen sin posisjon som regionsenter er sterkt utsatt. Herøy og Dønna uttrykker at det ikke er selvsagt at de i fremtiden vil ha Sandnessjøen som sitt regionsenter. Med dette som bakteppe, hviler det spesielle utfordringer på Sandnessjøen. «Vi holder på nå, Helgeland Hav, å få gjort de regionale grepene. Men vi ser at regionsenteret vårt stritter. De vil helst bare tenke på seg selv. Og sånn har det vel vært. Sandnessjøen har 37

38 aldri vært så opptatt av kommunikasjonene fra oss til dem og dem til oss. Det er vårt liksom. Nå i senere tid har det blitt litt bedre. Men vi har stått alene, og det er litt rart.» «Men grunnen til at vi kanskje snakker om en større kommune, kan være at vi ikke syns at Alstahaug/Sandenssjøen som regionsenter er det beste for oss. De er ikke stødig nok sånn som Vefsn er.» Dønna kommune «Ja, det er litt rart. Og det vi legger merke til, er at folk som bor her ute nå oppsøker Mosjøen og Mo i Rana veldig ofte i privat sammenheng.» Herøy kommune «Min mening er at vi kunne vært med og bygd opp Mo i Rana som vårt regionsenter, det ville vi ha tjent på. Det vil jeg påstå.» Træna kommune Mosjøen innehar ikke de samme kvalitetene som knutepunkt som Sandnessjøen og til dels Mo i Rana. Befolkningen og kommunene har og til dels er i ferd med å endre orienteringsretning. Samarbeidet går nye veier og kommunegrensene viskes bort, spesielt på næringsliv. De kommunene som i dag orienterer seg mot Mosjøen er bla. Hattfjelldal og Grane. Disse ligger formelt til Mo i Rana, men den naturlige tilknytningen ligger mot Mosjøen. Toventunnelen endrer reisemønsteret, og trolig i Mosjøen og Mo i Ranas favør. Sandnessjøen som handelssenter Sandnessjøen leverer et sett av tjenester til omliggende kommuner, imidlertid oppleves tilbudet som noe spinkelt. Dette gjør at flere henvender seg til Mosjøen og Mo i Rana for handel. Åpningstider og rutetider oppleves heller dårlig tilpasset det tilreisende publikum. Sandnessjøen som administrativt sentrum Fordeling av oppgaver mellom kommunene oppleves i flere sammenhenger som tilfredsstillende. Regnskapssamarbeidet er et slikt område. Det fremkommer ikke at Sandnessjøen har stor administrativ tyngde sett fra omlandskommunene. «Men jeg føler i hvert fall at mye er for spinkelt i det regionsenteret vi har. Og det vi ser er jo at regionsenterkommunen Alstahaug som er vertskommune i mange samarbeidsprosjekt, kanskje sliter litt. Jeg føler kanskje at vi på mange måter har en like sterk organisasjon og tjenesteområde, noe som vi hadde forventet at de var mye sterkere enn oss på.» Herøy kommune Mosjøen Omlandskommunene har relativt liten erfaring med Mosjøen som administrativt sentrum. Dette fordi de fleste kommunene historisk har forholdt seg til Sandnessjøen, sjøveien nord sør. 38

39 Rana som kommunikasjonssenter Omlandskommune uttrykker frustrasjon over Sandnessjøen sin holdning og manglende støtte i kommunikasjonssaker. Dette kommer til uttrykk gjennom tilrettelegging for handel, støtte i forbindelse med fergetransport og lignende. Det uttrykkes at Sandnessjøen oppleves som motstander på kommunikasjonsspørsmål. «Jeg tror at hvis de var mer offensiv... Vi ser jo at Sandnessjøen har mistet mye handel nå til Nord-Helgeland. Træna, Lurøy og oppover der. Sandnessjøen var et naturlig senter for dem før. Det har de mistet fordi de ikke har vært bevisst i rollen når det gjelder å tilrettelegge kommunikasjon. De har ikke brydd seg i det hele tatt. Og det ser vi når vi arbeider med kommunikasjonsspørsmål, her opplever vi dem mer som motstandere enn medspillere. Nå har vi jobbet i seks år for å få en pendlerrute med hurtigbåt herfra. I siste fase gikk de mot den. Det er jo noe de ville tjent veldig på hvis vi hadde fått et godt pendlertilbud.» Herøy kommune Samtidig oppleves kommunikasjon for eksempel med fly som avgjørende for oljenæringens etablering i området. Forventninger til Alstahaug og Vefsn som regionsenter - Gir støtte i saker som angår kommunene - Senter for tjenester kommunene ikke kan levere - Et sted hvor det tas initiativ - Trekker de andre med - En som hører kommunene - Tar rollen som verts-/regionsenterkommune - Raus - Balansert Sandnessjøen og Vefsn kommune uttrykker tilsvarende forventninger/karakteristika til regionsenteret. - Godt arbeids- og servicemarked - Ha viktige funksjoner for de rundt - Kommunikasjonssenter - Opplevelser, kino, badeland og lignende - Senter for kompetanse - Pådriver på næring - Samarbeider om utvikling av regionen - Får til ting i lag - Viser raushet Mange av de forventninger som knyttes til regionsenter fra omliggende kommuner, er tilnærmet lik fra regionsentrene. 39

40 Definisjon av Sandnessjøen og Mosjøen Kommunene definerer Sandnessjøen og Mosjøen som regionsenter likt med Sandnessjøen og Mosjøen som «tettsted». Imidlertid inkluderer kommunene seg selv som et viktig bidrag til regionsentrenes eksistens. Dette underbygges på den måten at begge sentrene har ca. 50 % av innbyggerne/tjenestene/kjøpekraft innenfor sin egen kommune. Resterende befolkning befinner seg i randkommunene. Oppsummering Historien har gitt Sandnessjøen en sterk rolle som regionsenter. Omlandskommunene har uttrykt at de opplever seg oversett av regionsenteret, og det utrykkes at de i mindre grad har fylt sin rolle som regionsenter. Som følge av ny politisk ledelse, har situasjonen endret seg i positiv retning. Imidlertid vil påbegynte og ferdigstilte infrastrukturprosjekter gjøre at folk i større grad søker mot Mosjøen og Mo i Rana. Det er bekymringsfullt for Sandnessjøen at randkommunene ikke føler seg trygge på at Sandnesjøen skal være deres fremtidige regionsenter. Lokomotivfunksjonen Definisjon lokomotiv Det fremkommer ikke et entydig bilde på definisjon av lokomotiv. Ovenstående forventninger utgjør et bilde av det funksjonelle lokomotivet. Lokomotivet skal være en tilbyder av tjenester både privat og offentlig. Kommunene rundt Alstahaug uttrykker at de er en stor og viktig bidragsyter inn mot regionsenteret slik at dette kan oppnå tilstrekkelig størrelse og kraft som regionsenter. Likevel definerer de ikke seg selv inn som en del av lokomotivet. Definisjon Sandnessjøen og Mosjøen som regionsenter Nedenstående modell brukes til å illustrere orienteringsretning. Figur 5: Illustrasjon - definisjon "Mo i Rana og Mosjøen som regionsenter" I likhet med de andre kommunene på Helgeland, så fokuseres det i hovedsak mot kvaliteten på tjenestene overfor innbyggerne og på nærmeste regionsenter (Sandnessjøen og/eller Mosjøen). Tonen mot NFK er mildere enn hva som kom frem i Indre Helgeland. Men det har vært svært lite fokus på regionenes utvikling og det å ta mulighetsrommet i bruk. Forfatteren opplever at det er et nivå av mistro mellom regionsenter og omlandskommuner, begge veier. 40

41 NFK utgjør en strukturerende faktor i den forstand at uten dem ville den naturlige orienteringsretningen være sørover i retning Namsos, Værnes og Trondheim. Kommunalt er orienteringsretningen nordover, befolkningen orienterer seg i langt større grad sørover. Innhold i lokomotivrollen Innholdet i lokomotivrollen oppsummeres som følger: 1. Internt - Samlings- og samhandlingspunkt - Ivaretakelse av oppgaver en ikke klarer selv - Være en storebror, gå foran - Kompetansefangst - Være medspillere 2. Eksternt - Stå sammen om felles sak og støtte hverandre - Løfte opp samferdsel Gjennom samtalene er det signalisert hva kommunene ønsker skal prege samarbeidet. Dels kommer dette frem i direkte uttrykk, og dels som uttrykk av savn og mangler. Brobygging Tillit Felles forståelse Fokus på fellesskapssaker Kommunenes nytte av et regionsenter Kommunene klarer ikke å ivareta tjenesteproduksjonen uten at det samarbeides. Det ligger ikke i samhandlingsreformen at enkeltkommunene skal kunne tilfredsstille alle krav på egenhånd. Kompetansefangst til regionsenteret direkte eller med regionsenter som en del av livskvalitetspakken er blant de viktigste nyttefaktorene. 41

42 Kommunenes opplevelse av Sandnessjøen som regionsenter Sandnessjøen er et viktig trafikalt knutepunkt. Sammen med stort innslag av handel, har byen en viktig funksjon for omlandskommunene. Imidlertid fremkommer det en tydelig frustrasjon fra omlandskommunene. Frustrasjonen bygger på at de opplever at Sandnessjøen over tid har ignorert omlandskommunene. På områder hvor de selv opplever seg som part, blir de ikke tatt med i prosesser. Ovenstående kommer til uttrykk gjennom uttalelser som: «Jeg tror på mange måter at regionsentrene har vært så lite bevisst og tilfredsstilt behovene som kommer fra de nærmeste kommunene», «Man merker en storebrorholdning» (her i negativ betydning) og «Storbyarroganse». De negative uttrykkene er sterkere i forhold til Sandnessjøen enn de andre regionsentrene på Helgeland. 42

43 Helgeland Regionråd Sammensetning I likhet med Indre Helgeland Regionråd, slites rådet med å ha to regionsentre under sin favn. Sandnessjøen har vært senter siden rådet ble opprettet. Mosjøen er kommet inn senere, og da som følge av en historisk hendelse. Leirfjord uttrykker at det ble tilført ytterligere kraft til regionen når Vefsn kom inn i regionrådet. Regionen er preget av store endringer, spesielt på vei og kommunikasjon. Nye veiløsninger gir innbyggerne alternativer på handel og andre tjenester. Samtidig påvirkes ferdselsmønster av andre kommunikasjonsformer som hurtigbåt etc. Kommunene er bare i begrenset grad tilfreds med regionrådet. Også her må det presiseres at kritikk ikke er rettet mot medarbeidere. Heller tvert imot, enkelte kommuner har gitt ros til medarbeiderne. På spørsmål om hvor de naturlig føler de hører til, så kommer det frem at Træna og Rødøy skuler mot Mo i Rana som sitt regionsenter. Hovedsakelig på grunn av nye trafikkløsninger. Vefsn opplever at de mister viktige samtaler med sine samarbeidende kommuner når de ikke er i samme regionråd. «Jeg tror ikke regionrådene har noen fremtid.» Vi har egentlig hatt et veldig sterkt regionråd som har jobbet godt, men problemet er at mer og mer viker unna. Vi kan ikke si noe om felles flyplass på Helgeland, der kan vi ikke bli enig Det er nesten håpløst. Vi klarer ikke å tilnærme oss en struktur gjennom regionrådet.» Herøy kommune Det uttrykkes at det gjennom regionrådet er opprettet et byråkratisk og politisk nivå uten makt. Begrenset tyngde og tydelighet i arbeidet gjør at deltakerne uttrykker sviktende lojalitet til rådet, og da med tilhørende mangel på motivasjon til å delta. Dette nevnes spesielt for rådmenn. Der er liten sammenheng mellom regionrådet sin geografiske sammensetning og befolkningens orienteringsretning mot regionsentra. Dette gjør regionrådet uegnet som verktøy til regionsenterutvikling. Det er presentert eksempler hvor regionrådsinndeling er konserverende for samarbeid i området. Kommuner som naturlig har interesser i en sak holdes utenfor fordi de tilhører et annet regionråd. Regionrådet sine arbeidsmål Det kommer ikke frem tydelig hva som skal være regionrådets arbeidsmål. Hovedsakelig dreier det seg om å gjøre felles sak og arbeide for fellesskapet. Men det er ikke gitt klare tilbakemeldinger på rådet soppgaver. Regionrådet er et samarbeidsorgan som til en viss grad arbeider som en overkommune, selv om dette er et organ uten makt. For kommunene fremstår det i noen tilfeller enkelt å legge arbeid til regionrådet slik at de slipper å bruke ressurser på sakene selv. 43

44 Beslutninger i regionrådet Regionrådet behandler i hovedsak saker hvor det er enighet. I de tilfeller hvor det ikke oppnås enighet eller tilnærmet enighet, blir sakene liggende. Dette gjør at rådet ikke behandler kompliserte saker eller viktige saker med motstand vil bli liggende. Dette fremkommer som et irritasjonsmoment for kommunene. Noen eksempler på innvendinger: - Hvis en eller to er uenig, så blir det ikke noen sak - Saker legges døde lokalt fordi de tas av regionrådet - Sakene tar for lang tid - Fungerer ikke i viktige saker Regionrådets oppgaver Det er en opplevelse av at en stor del av oppgavene til regionrådet kommer fra NFK. Rådet har ingen formelle oppgave for NFK. Det er uttrykt at NFK bruker rådet der de er fornøyd med svar derfra, og ikke trenger svar fra alle kommunene. Det ser også ut som at denne tilflyt av oppgaver er akseptert av kommunene og regionrådet. Kommentar regionrådet Helgeland regionråd blir spesielt på to måter. For det første har de to regionsenter å favne om. Vefsn har naturlige samarbeidskommuner i Hattfjelldal og Grane, disse ligger i Indre Helgeland Regionråd. Det er gitt inntrykk av at de store kommunene styrer, eller har større makt, i regionrådet. Nytten av rådet i dets nåværende form synes å forvitre som følge av nye kommunikasjonsmønstre og orienteringsretninger. Nordland fylkeskommune Kommunene uttrykker noe delt opplevelse av NFK. Herøy uttrykker at de har god erfaring og samarbeider godt med NFK. Imidlertid er dette eneste kommunen som trekker frem samarbeidet positivt. Resterende kommuner uttrykker at de opplever NFK som fjern, og at dialog og samhandling mangler. Leirfjord uttrykker: «Jeg skal ikke si at de ikke har legitimitet, for det har de selvsagt. Men de er så fjern.» En del av frustrasjonen som råder, er at NFK ikke skjærer gjennom på viktige saker. Først må kommunene bli enig, så kan NFK mene noe om saken. Dette gjelder spesielt saker som vei, flyplass, sykehus og lignende. 44

45 Til tider oppleves NFK som strengere på miljøsaker enn Miljøvernavdelingen hos FM. Og det er erfaringer fra at svar fra NFK ikke er konsistent. «Du får ulike signaler om det er fra for eksempel kulturavdelingen eller andre. Det at de ikke kan skjære gjennom når det er uenighet mellom to kommuner, men sier at vi må bli enig før de kan si noe... Da har de ingen rolle å spille.» «Det verste eksempelet er selve livsnerven oppover hele landet: E6-en. At de ikke engang der kan skjære gjennom, verken fylket eller regjeringen, at den skal bygges hvis ikke vi er enig.» Dønna kommune Det er en opplevelse av at regionrådene langt på vei er et verktøy for NFK. Figu r6: Ordskyen viser de hyppigst nevnte ordene fra respondentenes uttalelser 45