Bærekraftig helse. Hurdalsjøen Recoverysenter
|
|
- Wenche Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bærekraftig helse Hurdalsjøen Recoverysenter
2 Hurdalsjøen Recoverysenter Hurdal blir omtalt som Østlandets perle og er et velbenyttet rekreasjonsområde både vinter og sommer for mange tilreisende fra fjernt og nær. Alpinsenter og skiløyper om vinteren, samt flotte bademuligheter og vannaktiviteter om sommeren. Unike rekreasjonsmuligheter kombinert med sentral plassering, gjør Hurdal til et fantastisk sted å utvikle sine ressurser, både mentalt og fysisk. Den ligger nært inntil, men samtidig skjermet fra storsamfunnet. Dette er Hurdals store styrke, og gjør Hurdal til en litt annerledes sted å bli sterkere på. 2
3 Hurdalsjøen Recoverysenter Håp endring mestring sammen! I Helseforetaket Incita jobber vi for bærekraftig helse, og ved Hurdalsjøen Recoverysenter tilbyr vi behandling på høyt faglig nivå til voksne med psykiske helseutfordringer. Vi ønsker å hjelpe brukeren til å skape et meningsfullt og tilfredsstillende liv slik personen selv definerer det, med eller uten symptomer på psykisk lidelse, og med eller uten medikamentell hjelp. Målet er en forbedret og varig evne til å mestre eget liv, både i hverdag og i krise. Vår behandlingsfilosofi er basert på Recoverymetodikk, eller bedringsprosesser. Vi vet at gjennom reell brukermedvirkning, individuell tilpasning for den enkelte bruker, aktiv miljøterapi, struktur, rutiner i hverdagen sammen med fysisk aktivitet, arbeidstrening og meningsfylt fritid vil behovet for psykofarmakologiske legemidler minske. Vi tror på at en sterk involvering fra brukeren selv er en nødvendig forutsetning for å lykkes med behandling. Ønsker bruker å forsøke medikamentfri behandling skal vi støtte opp om og legge til rette for dette. Vi tilbyr våre brukere å delta i kurs og fagutvikling innen psykisk helse sammen med våre medarbeidere, og vi har daglige husmøter, som er brukernes arena for å påvirke aktivitetstilbudet og hvordan vi driver senteret. Vi erkjenner verdien av erfaringskompetanse, og har medarbeidere som selv har erfaring med psykiske helseplager, enten i form av egen sykdom eller som nær pårørende. Å møte dem som har gått den krevende veien mot bedring før en og lykkes, er for mange et viktig bidrag til å skape håp, motivasjon og tro på et bedre liv. Det aller viktigste er å sikre at vi som skal hjelpe makter å trygge den som sliter. At vi makter å holde ut med den som er i krise, at vi aldri gir opp og at vi alltid holder av brukeren uansett hvordan dens psykiske helseplager kommer til uttrykk. Velkommen til oss i Hurdal! 3
4 Hurdalsjøen Recoverysenter Konsentrasjonsleirer, Hurdal og prosesser for livsmestring en historie «opplevelse av sammenheng» bestemmer hvordan vi mestrer livets utfordringer på en måte som ikke bare opprettholder helsen, men også fremmer den Aaron Antonovsky var en israelsk-amerikansk sosiolog og akademiker, kjent for sin forskning på forholdet mellom stress, helse og velvære. I 1970, i et av sine studier, ble han oppmerksom på at nesten en tredjedel av israelske kvinner som overlevde konsentrasjonsleirene under 2.verdenskrig, levde videre med god mental helse. Hvordan var Aaron Antonovsky det mulig at en så stor andel av disse kvinnene, som hadde opplevd de utenkelige grusomhetene i konsentrasjonsleirene, etterfulgt av år uten et hjemland, for så å reetablere sitt liv i et land som så gjennomgikk tre kriger, kunne fortsatt være i en god mental tilstand? Det var et ubegrenset antall grunner til at disse kvinnene skulle være psykisk syke, men hva holdt dem friske? Studiet åpnet Antonovskys øyne for en annen måte å tenke rundt helse. Han begynte å fokusere på det motsatte av hva som gjør mennesket sykt, det som holder oss friske, og på hvilke ressurser som bidrar til at noen mennesker opprettholder og utvikler bedre helse til tross for ulike belastninger. Han utviklet teorien om Salutogenese, avledet av latinsk «salus» (helse) og gresk «genesis» (opprinnelse), det motsatte av patogenese (sykdomsopprinnelse), og han etablerte begrepet «opplevelse av sammenheng» (Sense of Coherence). «Opplevelse av sammenheng» kan kort beskrives som en grunnleggende holdning som uttrykker i hvilken utstrekning ens liv og omgivelser oppleves som forståelig, håndterbare og meningsfylte. Antonovskys svar på det salutogene spørsmålet var at «opplevelse av sammenheng» bestemmer hvordan vi mestrer livets utfordringer på en måte som ikke bare opprettholder helsen, men også fremmer den. Antonovskys prinsipper er en viktig del av grunnlaget for det som i dag omtales som Recoverymetodikk, eller recoveryorienterte praksiser. Samme året som Antonovsky utførte sitt studie, ble det gjennomført en handel i Hurdal. Erling Ruud var lokal gårdseier og gründer av Hurdal Treindustri, og i 1970 bestemte han seg for å selge virksomheten til Mathiesen Eidsvold Værk. Det var tøffe tider i treindustrien, et stort ansvar med mange ansatte, og Ruud bar selv på en belastning etter å ha blitt arrestert av tyskerne i desember 1943 og blitt sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han var frem til freden kom i mai En del av handelen var et «makeskifte», en byttehandel hvor Ruud fikk eierskap til en 30 dekar stor skogstomt på østsiden av Hurdalsjøen. Etter krigen hadde Ruud tilbragt tid ved Solborg på Jevnaker, et rekreasjonshjem ledet av legen Einar Lundby, kjent forkynner og sjelesørger som blant annet var en aktiv pådriver for opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium. Lundby ble en venn og inspirator for Ruud, og Ruud bestemte seg for etablere et rekreasjonshjem på tomten ved Hurdalsjøen. 4
5 5
6 Hurdalsjøen Recoverysenter Tirsdag 10. juni 1975 Eidsvold Blad For samfunnet og den enkelte Hurdal Rekreasjonshjem er for samfunnet, og det vil jeg prøve å disponere etter, sa Ruud. Men han føyde straks til at det også var bygget for den enkelte. Kanskje særlig de utslitte fra et travelt og stressende bysamfunn, der man finner mange med psykiske problemer. Jeg håper vi kan få tak i noen av disse mannfolkene i 50-årene som ikke tør si de er utslitte, på felgen, ja, nesten på gråten. Og at vi kan gi dem hjelp til å finne seg selv. Ved omsorg for den enkelte og vekt på aktiviteter med anledning til å søke skauen og stranda, håper Erling Ruud at noen av de intensjoner han har hatt med dette skal kunne lykkes. Faksimile Eidsvold Blad, 10,juni 1975 Det er et ønske at det må bli et godt hjem hvor den enkelte kan få være seg selv i et miljø som gir trygghet og fellesskap, sa han videre om oppgaven for hjemmet. En oppgave hvor han, sammen med dyktige, kvalifiserte medarbeidere kunne få være med å hjelpe syke mennesker og skape vilkår for at disse kan gjenvinne helse «For samfunnet og den enkelte» var overskriften i Eidsvold Blad i artikkelen som omtalte åpningen: For 40 år siden, 7.juni 1975, ble Hurdal Rekreasjonshjem åpnet. Ruud hadde selv ingen bakgrunn fra helsesektoren, men gjennom hans personlige erfaringer med rekreasjon og søken etter mestring av egne utfordringer som følge av oppholdet i konsentrasjonsleir, hadde han dannet et tankesett om hvilke faktorer som var viktige for mennesker som trenger «hjelp til å finne seg selv», og han hadde et sterkt engasjement for medmennesket. Naturen var grunnlaget, og stedets vakre beliggenhet ved Hurdalsjøens bredd med umiddelbar tilgang til den fantastiske naturen i Hurdal, var en viktig del av Ruuds visjon om å skape et rekreasjonshjem med et aktivt miljø i kontakt med naturen. Erling Ruuds engasjement for samfunnet og medmennesket, og hans tanker rundt helsefremmende aktiviteter i nærhet til naturen lever videre i dag ved Hurdalsjøen Recoverysenter, hånd i hånd med prinsippene til Aaron Antonovsky. 6
7 Erling Ruuds engasjement for samfunnet og medmennesket, og hans tanker rundt helsefremmende aktiviteter i nærhet til naturen lever videre i dag ved Hurdalsjøen Recoverysenter, hånd i hånd med prinsippene til Aaron Antonovsky. 7
8 8 Et bærekraftig samfunn kan ikke ha et helsevesen som hjelper sine innbyggere til hjelpeløshet.
9 Hurdalsjøen Recoverysenter Bærekraftig helse Et bærekraftig samfunn må tenke og legge til rette for at menneskene som bor der lærer seg å forebygge det som kan forebygges og mestre det som kan mestres. Å mestre eget liv handler om å forstå og bli bevisst egne motstandsressurser. Motstandsressurser er av avgjørende betydning for vår egen helse, for hvordan vi takler sykdom og hvordan vi generelt mestrer motgang i livene våre. Den tradisjonelle medisinske modellen er patogenesen; du er frisk, blir syk, får en diagnose og behandling og kan bli frisk. Modellen har vært av enorm betydning for å forebygge og behandle smittsomme sykdommer og avgjørende ved behandling av kreft, men den er mindre effektiv på mange kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer. Samhandlingsreformen i 2012 var et oppgjør med dette hvor en konkluderte med at det å behandle livsstilsrelaterte sykdommer på sykehus er ekstremt kostnadskrevende, og at det ikke gir tilfredsstillende resultater. Den tradisjonelle modellen er ikke bærekraftig, og oppmerksomheten må rettes mer mot forebygging, var konklusjonen. I dette perspektivet er det interessant og nødvendig å se på patogenesens motstykke, salutogenesen. Salutogenesen har som utgangspunkt ikke hva som gjør deg syk men hva som holder deg frisk. Et bærekraftig samfunn kan ikke ha et helsevesen som hjelper sine innbyggere til hjelpeløshet. Gjennom livet vil vi alle møte utfordringer som vi har forutsetninger til å mestre forutsatt støtte og veiledning fra familie og venner, eller et helsevesen som aktivt bidrar til å understøtte våre egne motstandsressurser. 9
10 Recoverymetodikk - En ny måte å tenke på? Vi som arbeider for og med mennesker med helseplager, må være mere opptatt av brukerens motstandsressurser. Antonovskys studier på 70-tallet på hva som gjorde det mulig for en gruppe jødiske kvinner, som hadde overlevd de mest ekstreme fysiske og psykiske belastninger i tyske konsentrasjonsleirer, å kunne leve normale liv etter krigen med god mental helse, førte til at han utviklet teoriene om motstandsressurser og salutogenese. I et helsefremmende perspektiv er motstandsressursene selve fundamentet for at vi skal holde oss friske og for at vi skal mestre våre liv i hverdag og i krise. Vår recoveryorienterte behandlingsfilosofi bygger på dette. Hjelp og støtte kan være praktisk (økonomi, bolig), åndelig, medisinsk-somatisk og psykisk. Prinsippene i recoveryorientert behandling er å hjelpe til å identifisere og ta i bruk individets motstandsressurser, opplevelsen av sammenhenger i livet og samhørighet med andre, og den enkeltes håp om en bedre fremtid. Å bruke og utvikle individets sunne og sterke sider og muligheter fysisk, sosialt og psykisk for å bedre og muliggjøre mestring og endringer er salutogenese i praksis. Salutogenese står ikke i veien for mer tradisjonell medisinsk tenkning og behandling, men kan både være et nyttig og nødvendig supplement og tidvis et bedre alternativ for å hjelpe den enkelte til bedre helse og livskvalitet. MÅLET vårt er å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å leve gode og selvstendige liv uten unødvendig eller overdreven bruk av medikamenter. Vårt virkemiddel er å møte det enkelte menneske med respekt og forståelse av dere situasjon og, så langt som mulig, av deres historie og hvorfor situasjonen er blitt slik den er. Alle mennesker er forskjellige og all hjelp og støtte må være individuelt tilpasset. 10
11 Hurdalsjøen Recoverysenter ERFARINGSKOMPETANSE er også et bærende element i en recoveryorientert behandlingsfilosofi. Vi har god tilgang på medarbeidere og medhjelpere med egne livserfaringer og legger vekt på å nyttiggjøre deres erfaringskompetanse i kombinasjon med helsefaglig utdannet personale på alle nivåer. Undervisning og aktiviteter søkes gjennomført felles for personale og brukere. HÅPET er livsviktig for mennesker i krise. Å møte mennesker som selv har erfaring og vet hva du nå sliter med, og som kan vise deg at dette er det mulig å komme gjennom, er av stor verdi for mange. Dine helseplager er ikke verdens ende, men noe du kan mestre og som ikke skal ødelegge resten av livet ditt. Medikamentfri behandling ved Hurdalsjøen Recoverysenter Dagens virkelighet for mange med problemer relatert til psykiske lidelser er preget av fragmenterte og kortvarige tilbud, ofte beregnet på å avhjelpe akutte situasjoner. «Svingdørsfenomenet», hyppig bruk av tvang og polyfarmasi, også med midler som gir tilvenning og avhengighet, i tillegg til illegal bruk av både ulovlige stoffer og registrerte legemidler, er kjente problemer. Disse problemer løses ikke tilfredsstillende i dagens behandlingssystemer, hverken i eller utenfor spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter og pårørende opplever dagens tilbud som mangelfulle og blir over tid frustrerte, slitne og fortvilte. Brukt riktig, er medikamenter viktige hjelpemidler også ved psykiske helseplager, men det er viktig å være klar over at ikke alle mennesker responderer positivt på medikamentell behandling. Mange opplever at det ikke er til hjelp. Andre opplever at bivirkningene er verre enn symptomene de var ment å dempe. Det er også viktig å huske på at mange makter å finne sin vei gjennom psykiske helseplager, også psykose, ved å bruke ulike former for mestringsteknikker. Et fullverdig tilbud for mennesker med psykiske helseplager må derfor ha som grunnleggende prinsipp å være lydhør og ydmyk for den enkeltes egenvurdering av hva den tenker om det han trenger av hjelp og bistand. Ønsker bruker å forsøke medikamentfri behandling skal vi legge til rette for dette, men vi vil alltid vurdere forsvarligheten opp mot de symptomene og plagene bruker opplever. Hvis konklusjonen er at man er i behov av medikamentell hjelp er det et absolutt mål å finne laveste effektive dosering og at man selv kjenner deg komfortabel med den planen som lages. Det aller viktigste er å sikre at vi som skal hjelpe makter å trygge deg som sliter. At vi makter å holde ut med deg i krisen din, at vi aldri gir deg opp og at vi alltid holder av deg uansett hvordan dine psykiske helseplager kommer til uttrykk. 11
12 Helseforetaket Incita er et frittstående privat helseforetak som yter helse- og sosialtjenester som et supplement til det offentlige. Selskapet har over 50 års erfaring som tilbyder av helse- og omsorgstjenester, og har spisskompetanse innen bl.a. psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk og eldreomsorg. VI HAR TILBUD INNEN FØLGENDE OMRÅDER: Ordinære sykehjemsplasser Skjermede og forsterkede sykehjemsplasser for særlig bistandstrengende brukere Behandlingstjenester - psykiske lidelser og avhengighetsproblematikk Bo- og omsorgstjenester - psykiske lidelser og avhengighetsproblematikk Bo- og omsorgstjenester - psykisk utviklingshemmede Bo- og omsorgstjenester Huntingtons Chorea Veiledning og rådgivningstjenester knyttet til trussel- og voldsrisikovurdering og håndtering Incita jobber for utvikling av bærekraftige løsninger og modeller for helse- og sosialtjenester. Det innebærer at tjenestetilbudene har som ambisjon om å gi et varig, positivt bidrag til tjenestemottakerens livskvalitet, til pårørende og øvrig nettverk, og til samfunnet og det offentlige hjelpeapparat som er ansvarlig for å møte tjenestemottakerens hjelpebehov. Vi jobber med kommunen og aktørene i Hurdal for å gi vårt bidrag til en bærekraftig samfunnsutvikling, først og fremst innen helse- og sosialområdet, men også på andre arenaer. Vi er svært glade for å kunne være en del av miljøet i Hurdal, og ser på dette som en stor ressurs for oss i vår søken på utvikle bærekraftige helsemodeller til gode for våre brukere og velferdssamfunnet! Hurdalsjøen Recoverysenter Adresse: Haugsnesveien 7, 2090 Hurdal Telefon: E-post: post@incita.no Helseforetaket Incita AS Adresse: Bønsbakken 13, 2073 Bøn Telefon: E-post: post@incita.no
Medikamentfritt behandlingstilbud I Psykisk helsevern. Et lenge etterlengtet tilbud men tror vi egentlig på det? Helsegründer Ole Andreas Underland
Medikamentfritt behandlingstilbud I Psykisk helsevern. Et lenge etterlengtet tilbud men tror vi egentlig på det? Helsegründer Ole Andreas Underland Helseforetaket Incita: Incitas visjon er å videreutvikle
DetaljerGOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS
GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting
DetaljerForebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen
Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerRehabilitering del 1. Støtteark
Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerLindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.
Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster
DetaljerHvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?
Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø
DetaljerPasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen.
Pasient og pårørende opplæring i lys av Samhandlingsreformen. Hvem? Hva? Hvor? Elsa Hamre 1. desember 2011 Opplæring av pasient og pårørende ( OPP) Dokumentert effekt av pasientopplæring og involvering
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.
Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerORIENTERING. HOKU 26.februar 2019
ORIENTERING HOKU 26.februar 2019 SAMFUNNSUTVIKLINGEN OG ELDREOMSORG 2 ELDREOMSORG I ET HISTORISK PERSPEKTIV Familien og lokalmiljøet måtte sørge for eldre som ikke klarte seg selv (kår og legd). På 1800-tallet
DetaljerHva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?
Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som
DetaljerKommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle
Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerVirksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet
Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal
DetaljerVeien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?
Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerHVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk
HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerVelkommen til KOA-familien!
www.koa-as.no Velkommen til KOA-familien! Hva er KOA-familien? KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) skreddersyr tilbud for mennesker i alle aldre og skal gi barn, unge og voksne omsorg, opplevelse og
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerHvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger
Hvilke familietilbud trenger de yngste Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger Erfaringer vi har gjort i forhold til ungdomsgruppene Alder ; 14-18 år Vi har hatt 4 grupper i løpet av 8 år 23 familier
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerINFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE
INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne
Detaljerkjensgjerninger om tjenestene
7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerTrygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15
Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester
DetaljerVelkommen til post III
Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerTIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerOM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS
OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn
DetaljerHELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser
HELSEPEDAGOGIKK Salutogenese Empowerment Brukermedvirkning Gruppeprosesser Læring/Mestring Definisjon av helse og pedagogikk Helse er definert som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerEt sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller
Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å
DetaljerEG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!
EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog
DetaljerSamhandlingsreformen ny helsereform i Norge
Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene
Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår
DetaljerHva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse
Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:
DetaljerDet gjelder livet. Lettlestversjon
Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON
DetaljerHelsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning
Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerTryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer
Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerDet finnes alltid muligheter
Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerSosionomenes arbeid påsse
Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering
DetaljerGeilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus
Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt
DetaljerHverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14
Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerLÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD
LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste
DetaljerHelse Fonna toppleiarforum...
Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerSAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet
Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerAnsvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim
Nettverk for læring og mestring: Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim Innledning Stadig flere lever med helseutfordringer som ikke
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerSalutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan
Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier Fungerende forskningssjef,
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
Detaljer