Naturverdier ved Mørkrid i Luster kommune

Transkript

1 kommune Gaarder, G. & Larsen, B.H Naturverdier ved Mørkrid i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN

2 kommune. F o r s i d e f o t o : Ø v e r s t : D r i v a n d e f o s s e n e r b å d e e n t u r i s t a t t r a k s j o n o g s a m - t i d i g e t a v d e b i o l o g i s k s e t t m e s t v e r d i f u l l e o g s æ r p r e g e d e m i l j ø e n e i L u s t e r k o m m u n e. N e d e r s t t. v. : G r o v a l m e l å g m e d n o e s k r u k k e ø r e A u r i c u l a r i a m e s e n t e r i c a, s a m t t o f r u k t l e g e m e r a v f e r s k e n p o t e R h o d o t u s p a l m a t u s. S i s t n e v n t e e r r ø d l i s t e t s o m k r i t i s k t r u e t ( C R ) i N o r g e o g b a r e f u n n e t e n h å n d f u l l s t e d e r. N e d e r s t t. h. : R i k t h a s s e l k r a t t m e d k j e m p e s l ø r s o p p C o r t i n a - r i u s p r a e s t a n s. K j e m p e s l ø r s o p p e r e n s j e l d e n e d e l l a u v s k o g - s a r t s o m e r r ø d l i s t e t s o m s å r b a r ( V U ).

3 Rapport Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): Bjørn Harald Larsen Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Tom Dybwad Referanse: Gaarder, G. & Larsen, B.H kommune. Miljøfaglig Utredning rapport s. ISBN Referat: Naturverdier i lisida ovenfor gårdsbrukene Kreken og Mørkrid i Mørkridsdalen, Luster kommune er beskrevet. Det er lagt særlig vekt på forekomst av verdifulle naturtyper og rødlistearter. I alt er det skilt ut 7 verdifulle naturtyper, til dels av meget stor verdi, samt at det er kjent minst 23 rødlistearter innenfor området, hvorav enkelte har forekomster av nasjonal interesse her. Behovet for skjøtsel og hensyn til naturverdiene er i tillegg vurdert. 4 emneord: Mørkrid Luster kommune Biologisk mangfold Rødlistearter

4 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga har Miljøfaglig Utredning AS gjort en supplerende kartlegging av naturverdier i lisida ovenfor gårdsbrukene Kreken (Kriken) og Mørkrid (Mørkri) i Mørkridsdalen, Luster kommune. I tillegg er behovet for skjøtsel og hensyn for å bevare naturverdiene vurdert. For har naturforvalterkandidat Geir Gaarder vært hovedansvarlig. I tillegg har Bjørn Harald Larsen deltatt under feltarbeid og rapportskriving. Helge Fjeldstad har produsert kartene. Vår kontakt hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har vært Tom Dybwad, som takkes for hjelp under arbeidet. Tingvoll / Raufoss, 22/ Geir Gaarder Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD... 5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE REGISTRERING OG VERDISETTING DATAINNSAMLING REGISTRERINGER AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET GENERELLE NATURFAGLIGE TREKK VEGETASJON OG ARTSMANGFOLD OVENFOR KREKEN VEGETASJON OG ARTSMANGFOLD RUNDT KREKAELVA VEGETASJON OG ARTSMANGFOLD OVENFOR MØRKRID NATURVERDIER VERDIFULLE NATURTYPELOKALITETER Mørkrid (kommunelok. 16) Ormhol (tidligere kalt Mørkridsnosi V - kommunelok. 23) Mørkridsnosi (tidligere kalt Mørkridsnosi SØ - kommunelok. 28) Drivandefossen (kommunelok. 34) Kreken (ny lokalitet) Drivandefossen vest (ny lokalitet) Mørkrid øst (ny lokalitet) SAMLET VURDERING Generell verdivurdering Forvaltning av naturverdiene KILDER... 32

6 Sammendrag Bakgrunn Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har under vernearbeidet for Breheimen hatt behov for en særskilt vurdering av framtidig forvaltningsstatus for arealene rundt gardsbrukene Kreken og Mørkrid i Mørkridsdalen i Luster. Den foreliggende rapporten redegjør nærmere for naturverdiene i dette området, samt diskuterer hvordan de kan ivaretas. Metode Oppdraget har medført både innsamling av eksisterende informasjon og eget feltarbeid og Eksisterende informasjon har primært vært ulike litteraturkilder. Det er både foretatt en generell omtale av området, samt nærmere beskrevet verdifulle naturtyper. Videre er naturverdiene vurdert for området samlet sett, samt at behovet for skjøtsel og hensyn er diskutert. Naturverdier Det avgrensede undersøkelsesområdet inneholder store naturverdier, særlig konsentrert til lisidene ned mot gardsbrukene. Det er stor spennvidde i verdiene, og området har kvaliteter av nasjonal interesse. Disse er ikke minst knyttet til Drivandefossen, samt den rike lia mellom fossen og Mørkridsgardene med sin varmekjære flora. Også arealene nord for Mørkridsgardene, ved Kreken og høyere opp i lisida mot Mørkridsnosi inneholder store naturverdier. Verdiene er både knyttet til vassdrag, skog og mer åpne landskapstyper, og det er snakk om interessante vestlige, østlige, sørlige og dels også nordlige (alpine) element. I alt 7 verdifulle naturtyper er utskilt innenfor området. Disse er av ulike type og verdi, se tabell 1. Tabell 0.1 Oversikt over lokaliteter med prioriterte naturtyper i undersøkelsesområdet ved Mørkrid og Kreken i Mørkridsdalen, Luster kommune. Nr Lokalitet Verdi Naturtype 1 Mørkrid Svært viktig Rik edellauvskog, sørvendt berg og rasmark, hagemark 2 Mørkridsnosi V Viktig Sørvendt berg og rasmark 3 Mørkridsnosi SØ Lokalt viktig Sørvendt berg og rasmark 4 Drivandefossen Svært viktig Fossesprøytsoner 5 Kreken Viktig Gammel edellauvskog, rik edellauvskog 6 Drivandefossen vest Lokalt viktig Kalkskog 7 Mørkrid øst Viktig Rik edellauvskog, naturbeitemark Rapport 2007:68 6

7 Videre er det påvist i alt 23 rødlistearter innenfor området, se tabell 2. Tabell 0.2 Forekomst av rødlistearter i undersøkelsesområdet ved Mørkrid og Kreken i Mørkridsdalen, Luster kommune. For antall funn er alle registreringer av en art innenfor samme lokalitet telt som ett funn. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori arter CR EN VU NT DD Karplanter Fugl Lav Antall funn Sopp Moser Sum CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; DD = kunnskapsmangel Forvaltning av naturverdiene Bevaring av naturverdiene innenfor det undersøkte området er komplisert og kan være krevende. Det er snakk om ulike verdier som krever forskjellige hensyn. Samtidig er variasjonen i naturforhold i seg selv en viktig årsak til de høye verdiene innenfor området, og denne variasjonen er delvis kulturbetinget og delvis betinget av liten grad av påvirkning. Enkelte miljøer, som fossesprøytsamfunnene under Drivandefossen og den rike furuskogen på sørsiden av fossen, klarer seg stort sett best uten skjøtsel. Andre miljøer, som skogsmiljøene og overgangene mot ulike åpne, mer eller mindre kulturpåvirkede enger, hagemark, rasmarker og bergvegger, krever derimot en mer differensiert forvaltning. Generelt er det svært viktig å opprettholde og helst også styrke innslaget av grove, gamle, døde og døende edellauvtrær i området, og disse bør ofte stå i et halvåpent skoglandskap. Som hovedregel bør edle lauvtær som alm, lind og hassel unntas fra hogst annet enn i unntakstilfeller. Et noe høyere beitetrykk enn i dag (primært med storfe og sau), helst kombinert med tradisjonell styving og noe rydding av lauvkratt, kan ivareta mye av behovet for et halvåpent landskap. Dette vil samtidig bevare og styrke verdier knyttet til eng- og kantsamfunn, berg og rasmark. Det er mindre verdier knyttet til boreale (nordlige) lauvtrær som bjørk, gråor, rogn og selje, men det er også påvist rødlistearter på døde trær av enkelte av disse treslagene. For dem vurderes det som best om framtidig forvaltning medfører et moderat innslag av unge og friske trær, mens det tilstrebes et høyt innslag av gamle og døde trær. For å oppnå dette bør en unngå hogstflater. I stedet bør en benytte gjennomhogst, særlig rettet mot små og midlere tredimensjoner av boreale treslag som gråor, hegg, rogn og bjørk, mens det i liten grad hogges varmekjære treslag som alm, lind og hassel, samt generelt gamle og grove trær. Samtidig bør enkelte bestand helt unntas fra hogst. Rapport 2007:68 7

8 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga, i forbindelse med verneplanarbeidet for Breheimen. I verneplanarbeidet blir vernegrenser og verneformål i området rundt gardsbrukene Kreken ( Kriken på offisielle kart) og Mørkrid ( Mørkri på offisielle kart), inkludert Krekaelva (også kalt Åseteelva) ved Drivandefossen viet spesiell oppmerksomhet. Formålet med denne rapporten er å beskrive nærmere hvilke naturverdier som finnes innenfor det aktuelle området, deres fordeling i området, samt noen vurderinger av behovet for skjøtsel og hensyn. Figur 1.1 Skogslia ovenfor Kreken, på sørsiden av Krekaelva. I nedre deler er det åpen beitemark som nå holdes i hevd med hjortebeite (området er innhegnet). Ovenfor kommer en god del gråor-almeskog på rasmarksmateriale, mens øvre deler av lia har høye bergvegger. Rapport 2007:68 8

9 2 Metode 2.1 Registrering og verdisetting Navnsetting av arter har skjedd etter vanlig norsk og akseptert latinsk nomenklatur. Inndeling av vegetasjonstyper er etter Fremstad (1997), men med nærmere beskrivelse/inndeling av lokale utforminger av verdimessig viktige typer. Verdisetting og inndeling av naturtyper er etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok (2006) for dette, senest revidert i Rødlistestatus er basert på nyeste rødliste (Kålås et al. 2006). Verdisetting av naturtyper: - A- svært viktig - B- viktig - C- lokalt viktig Inndeling etter rødlistestatus: - RE utdødd (regionally extinct) - CR kritisk truet (critically endangered) - EN sterkt truet (endangered) - VU sårbar (vulnerable) - NT nær truet (near threatened) - DD datamangel (data deficient) 2.2 Datainnsamling Eksisterende informasjon Det foreligger en rapport om naturverdiene i Breheimen (Gaarder et al. 2005), som inkluderer egne omtaler av et par lokaliteter rundt Mørkrid og Krekaelva. Denne bygger dels på feltarbeid i 2005, men i utstrakt grad også eldre kilder, hvorav de botaniske undersøkelsene som i sin tid ble foretatt i Mørkridsdalen (Berthelsen & Huseby 1981) og et hovedfagsarbeide på sopp (Støverud 1981) er spesielt viktige. I tillegg kommer Larsen (2002) sin rapport om biologisk mangfold i Luster kommune. Egne feltregistreringer Nytt feltarbeid ble utført i to omganger. Første befaring var av Geir Gaarder. Denne befaringen ble foretatt i skiftende vær, men med lite regn. Det var ganske gode forhold for å fange opp karplanter, lav og moser, og også relativt gode for både vedboende og marklevende sopp, mens det var lite egnet for fuglelivet. Feltarbeidet konsentrerte seg særlig om nedre deler av lia, i noen grad også midtre deler, mens det i liten grad ble gjort registreringer over 250 moh. Rapport 2007:68 9

10 Andre befaring ble foretatt av Bjørn Harald Larsen. Befaringen konsentrerte seg om områdene ovenfor Drivandefossen, dels de kulturbetingede skogsmiljøene rett ovenfor fossen og dels i nedre del av rasmarka sørvest for Mørkrisnosi. Det ble også gjort noe registreringer i naturtyper nedenfor Drivandefossen. Figur 2.1 Hasselstamme der et eksemplar av vedkorallsopp Lentaria byssiseda (NT) presser seg fram i en sprekk. Arten er sjelden, men dukker opp hist og her, gjerne i rike edellauvskoger på gamle edellauvtrær (bl.a. eik og alm), men den vokser også på barmatter under gran, noe som er en relativt underlig veksling mellom tilsynelatende relativt ulike miljøer.. Rapport 2007:68 10

11 3 Registreringer 3.1 Avgrensning av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er i sør avgrenset av kraftlinja som krysser dalføret. Mot øst danner overgangen mot åpen beitemark, kulturenger, veger og bebyggelse ei skarp grense. Mot nord og vest er det derimot en mer diffus grense. Mot vest danner faglig sett overgangen mot fjellvegetasjon og fravær av varmekjære element eller rasmarkselement i skogbeltet grensa. Mot nord er det delvis samme faglige begrunnelse (redusert varmekjære element) som ligger til grunn for å trekke den langs ryggen mellom Bratten og Mørkrid. Figur 3.1 Utsnitt fra Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2007) med tidligere registrerte naturtypelokaliteter vist med grønn farge. Grov grense for området som utredes i denne rapporten er inntegnet med rød strek. 3.2 Generelle naturfaglige trekk Mørkridsdalen er biologisk sett et av de mest interessante og verdifulle dalførene på Vestlandet. Det er stor tetthet av verdifulle naturtyper og rødlistearter, innenfor ulike hovedtyper og organismegrupper. Flere arter er sjeldne både nasjonalt og internasjonalt. Lisida ovenfor Mørkrid og Kreken fanger opp viktige deler av disse kvalitetene. Dette området er et av de mest verdifulle i dalføret og av nasjonal interesse. Det mest spesielle med området regionalt sett er Åseteelva og artsmangfoldet knyttet til fosseengene ved Drivandefossen. I et større perspektiv er likevel de biologiske verdiene knyttet til den varmekjære edellauvskogen og ikke minst forekomsten av gammel alm og lind like viktige. Det finnes også viktige kvaliteter Rapport 2007:68 11

12 knyttet til andre naturtyper og elementer, som sørvendte tørrberg, hagemark, naturbeitemark og rike hasselkratt. Det er i tillegg er det forekomster av verdifull mineralrik furuskog og gammel, varmekjær boreal lauvskog med bl.a. bjørk. 3.3 Vegetasjon og artsmangfold ovenfor Kreken Vest for gardsbruket er det ei stor, skogkledt rasmarksli som er dominert av gråoralmeskog. Gråor er vanligste treslag, men det er også mye alm, samt innslag av andre boreale treslag som selje og rogn. Det er sparsomt med andre varmekjære arter, men hassel opptrer spredt og ei lind ble funnet på noen bergflåg rett på sørvestsiden av rasmarka. Hengebjørk opptrer i litt tørrere partier. Skogen er kulturpåvirket og f.eks. ble det sett rester etter flere løypestrenger i lia. Den er sterkest påvirket i nedre deler og andelen gammel gråor og dødt trevirke øker oppover lia. Gamle, tidligere styvede almetrær står spredt, men ser i første rekke ut til å opptre i nordøst, både ovenfor garden og i kanten av den åpne ura lengre oppe. Karplantefloraen virker ikke spesielt artsrik. Nitrofile høgstauder dominerer i gråor-almeskogen, med bl.a. mye stornesle i nedre og midtre deler av lia. Andre registrerte arter her var skogstjerneblom og hundekveke. Av edellauvskogsarter ble det funnet spredt med myske, junkerbregne og lodneperikum, alle typiske for gråor-almeskog. I litt tørrere skog mot øst opptrådte også skoggrønnaks, en art som er mer tilknyttet alm-lindeskog. Når det gjelder lav, sopp og moser, så vokste flere rødlistede skorpelav på de gamle almetrærne, som almelav Gyalecta ulmi (NT), Gyalecta flotowii (VU) og blådoggnål Sclerophora farinacea (VU). Også den nybeskrevne barksoppen almebroddsopp Hymenochaete ulmicola forekom på de samme trærne. I tillegg ble skrukkeøre Auricularia mesenterica funnet på død alm. Det ble ikke observert spesielt kravfulle moser eller marklevende sopp i området. Ovenfor gardsbruket og sannsynligvis også i fjellsida høyere oppe i lia er det innslag av kantsamfunn og bergsprekksamfunn, med arter som engknoppurt, kvit bergknapp, bergfrue, lodnebregne, svartburkne, bergmynte og prikkperikum. Rødkjeks ble funnet sparsomt øst for den åpne ura. Disse samfunnene virker ikke spesielt artsrike og velutviklede, men skaper en verdifull variasjon i miljøer i området. Generelt gir lia et relativt fuktig inntrykk, med lite lågurtpregede vegetasjonssamfunn, mens en typisk fuktighetskrevende art som blåtopp opptrer flere steder på åpne berg. Rapport 2007:68 12

13 Figur 3.2 Gamle, tidligere styvede almetrær i kanten av åpen rasmark ovenfor Kreken. Disse trærne utgjør en av de viktigste biologiske verdiene i dette delområdet, og flere rødlistearter er direkte avhengig av dem (i tillegg er alm rødlistet i seg selv). 3.4 Vegetasjon og artsmangfold rundt Krekaelva Drivandefossen danner et større fossefall med ei relativt stor fossesprøytsone nedenfor. Det er klare soneringer på østsiden av elva (vestsiden ble bare betraktet med kikkert) med vegetasjonsløs stein nærmest fossen, og deretter en gradvis overgang fra moserike partier, grasrike partier med innslag av moser særlig på stein, mer urterik eng og til slutt skog. Sølvbunke preger typisk nok høyere vegetasjon nærmest fossen, mens mosearten fossegrimemose Herbertus stramineus (VU) er en viktig art i bunnsjiktet på steiner, sammen med bl.a. gråmoser, se nærmere omtale hos Løe (1996). Engene litt lenger vekk er ganske urterike og har preg av naturbeitemark. Typiske arter her er småengkall, prestekrage og blåknapp. Felt- og bunnsjiktet i fossesprøytsona på vestsiden av elva er ikke nærmere kjent, men avviker neppe vesentlig fra østsida. Derimot er det ganske artsrike bergveggssamfunn utenfor denne sona der, med bl.a. en god del jåblom, rødsildre og noe gulsildre. Lengre oppe i den bratte lia kommer det inn en glissen sesongfuktig furuskog, trolig relativt baserik (trolig svakt utviklet kalkfuruskog av sesongfuktig type), der det foruten mye blåtopp også vokser en god del liljekonvall og trolig flere basekrevende planter (bl.a. ble antatt flekkmure sett). Rapport 2007:68 13

14 Figur 3.3 Drivandefossen med fosseengene i forgrunnen. Disse får gradvis mer preg av naturbeitemark lenger bort fra fossen. Elvekløfta nedenfor Drivandefossen ble primært betraktet nedenfra, nær enden på kløfta. På vestsiden av elva er det her litt bergsprekk- og kantsamfunn av både noe basefattig og litt baserik karakter, der det foruten en del blåtopp også finnes innslag av arter som gulstarr og svartstarr. På østsiden av elva er det nesten loddrette bergvegger med innslag av noe mer tørketolerante samfunn, bl.a. en del prestekrage, samt engknoppurt, bergmynte, bergfrue, lodnebregne og rosenrot, men også litt fuktige sig der det bl.a. vokser jåblom. Fra munningen av kløfta og ned mot samløpet med Mørkri er det meste av vestsida av elva tidligere forbygd, samt at gamlevegen krysset elva midtveis. Det har nok delvis vært åpne enger her tidligere, men gråorskog av varierende alder preger vegetasjonen nå. I tillegg er det nylig bygd et hjortegjerde rett på østsiden av elva, med tilhørende anleggsvirksomhet. Generelt er vegetasjonen i dette området relativt sterkt kulturpåvirket, f.eks. med mye stornesle i feltsjiktet i oreskogen. Det ble her forgjeves lett etter fuktighetskrevende lav og moser, men ingen indikasjoner på slike ble gjort. Trolig er miljøet både for påvirket og tidvis for tørt til å være egnet. Rapport 2007:68 14

15 Figur 3.4 Åseteelva sett fra nedre del (like ovenfor samløpet med Mørkri) og oppover mot den trange elvekløfta. 3.5 Vegetasjon og artsmangfold ovenfor Mørkrid Terrenget og vegetasjonen i lia nord og vest for gardene på Mørkrid er noe variert og preges av en mosaikk mellom berghamre, hyller og bratte lier med skog og åpen ur. Mye av de åpne urene har grove steinblokker og er vegetasjonsfattige, mens berghamrene flere steder har relativt rike bergsprekks- og kantsamfunn med arter som engknoppurt, bergmynte, lodnebregne og hvitbergknapp. Skogen omfatter både en del gråor-almeskog, men også en del mer lågurtpreget skog, dels av karakter som alm-lindeskog. I tilllegg kommer sterkere rasmarkspreget skog, samt innslag av åpne enger, dels tydelig beitepregede med naturenginnslag. Skogen er yngst i ei sone like ovenfor dyrket mark og gardsbrukene, og dagens beitepreg sterkest ovenfor de østre gardsbrukene. I midtre og sørvestre deler av undersøkte liside er det innslag av gamle trær både av hengebjørk, alm og lind, mens skogen gjennomgående er ganske ung i øst. De gamle almetrærne bærer tydelig preg av styving, mens det er vanskeligere å se slike kulturspor på lindetrærne. Inntil Drivandefossen er det ei tørr, lita hagemark på grunnlendt mark med hengebjørk er dominerede treslag. I områdene ovenfor Drivandefossen (omkring Berget) blir innslaget av hassel, lind og alm gradvis mindre, men styvede, grove almetrær fins helt opp til 500 moh. Fortsatt finnes små halvåpne engpartier med hagemarkpreg ved Berget, men beitetrykket er svakt og det er tydelige tegn til gjengroing. Rapport 2007:68 15

16 Figur 3.5 Skogsparti oppe på Berget. Det er fortsatt litt halvåpne, gras- og urterike partier i skogen her, men området bærer preg av langvarig, gradvis gjengroing. Figur 3.6 På ryggen øst for Åseteelva nedenfor Drivandefossen er det hagemark med hengebjørk på tynt jordsmonn. Vegetasjonen er tydeligere beitepreget her enn i edellauvskogen lenger øst. Rapport 2007:68 16

17 Feltsjiktet er gjennomgående noe mer artsrikt enn vest for Åseteelva, men inneholder mye av de samme artene. Et sterkere beitepreg og innslag av åpne engsamfunn flere steder gjør at det opptrer en del naturengplanter, og lokalt både på ryggen og i øvre deler av lia øst for Drivandefossen og nordøst for Mørkridsgårdene er det mye av arter som smalkjempe, hårsveve og gjeldkarve. På engene ved Berget ble bl.a. tiriltunge, fjellmarikåpe, bergmynte og hvitmaure registrert. Funn av stavklokke (NT) i rasmark i øst er interessant, da arten er regionalt sjelden. Lengst øst ble det også registrert en kalkkrevende art som vill-lin i et fuktig parti, samt rødflangre (også denne kalkkrevende) i tørr bjørkeskog opp mot åpne bergflater. Ovenfor Ormebol, i vestre del, ble det funnet steinstorkenebb i rasmark, en regionalt uvanlig art knyttet til tørre, steinrike miljøer. Et par steder i midtre og vestre deler av lia ble det funnet kravfulle marklevende mykhorriza-sopp som lever i samliv med edellauvtrær. Dette omfatter ikke minst to funn av kjempeslørsopp Cortinarius praestans (VU) og ett av antatt bleik kantarell Cantharellus cf pallida. Gamle almetrær har også i denne lia et interessant element av skorpelav, med arter som almelav Gyalecta ulmi (NT) og blådoggnål Sclerophora farinaca (VU). I tillegg ble det påvist enkelte arter knyttet til død, helst grov alm, bl.a. skrukkeøre Auricularia mesenterica og skjellkjuke Polyporus squamosus, men også Polyporus badius (VU) og ferskenpote Rhodotus palmatus på ei grov almelåg. For sistnevnte art er dette trolig fjerde funn i Norge (arten er tidligere funnet i Oslo, Sunndal på Nordmøre, samt Ornes lengre vest i Luster) og arten er rødlistet som kritisk truet (CR). På gammel og dels død hassel ble det gjort et par funn av rustkjuke Phellinus ferruginosus, ett av vedkorallsopp Lentaria byssiseda (NT), samt enkelte kjuker som enda ikke er artsbestemt. På lind ble det lokalt funnet sparsomt med arter fra lungenever-samfunnet, inkludert skrubbenever Lobaria scrobiculata, lungenever L. pulmonaria og vrenge-arter Nephroma ssp. Flere av artene ble også funnet sparsomt på andre treslag og på berg, noe som også omfattet grynfiltlav Pannaria conoplea. Det ble gjort ett funn av antatt stammesigd Dicranum viride (VU) på ei lind inntil ura midt i området. Arten er tidligere registrert på flere trær i området, og dette anses som kanskje den rikeste forekomsten av arten i Norge (Gaarder et al. 2005). Dvergspett (VU) hevdet territorium omkring Berget i oktober 2007, og her er det godt egnet hekkehabitat for arten. Rapport 2007:68 17

18 Figur 3.6 En grov almelåg mer eller mindre dekt av sopp. Foruten den vanlige arten skrukkeøre Auricularia mesenterica, vokser det på den også noe Polyporus badius (de brune hattene som kanskimtes i bakgrunnen), rødlistet som sårbar (VU), ett eksemplar av skjellkjuke Polyporus squamosus (mindre vanlig art, ikke rødlistet), samt at det ble funnet to eksemplar av ferskenpote Rhodotus palmatus, rødlistet som kritisk truet (CR). Rapport 2007:68 18

19 4 Naturverdier 4.1 Verdifulle naturtypelokaliteter Nedenfor følger nye naturtypelokaliteter, samt gamle, delvis reviderte lokaliteter Mørkrid (kommunelok. 16) - Naturtype: Rik edellauvskog (60 %), sørvendt berg og rasmark (25 %), hagemark (15 %) - Verdi: Svært viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 260, N: Høyde: moh - Kilde: Natur2000 for Luster kommune; Torkelsen (1989); Støverud (1981); Berthelsen & Husbye (1981); Dag Holtan, feltbefaring ; Geir Gaarder, feltbefaring ; Bjørn Harald Larsen, feltbefaring Rødlistearter: Hvitryggspett (NT), alm (NT), stavklokke (NT), stammesigd (VU), bleikdoggnål (NT), blådoggnål (VU), almelav (NT), piggskorpe (VU), Hyphoderma deviatum (DD), Hyphoderma guttuliferum (DD), Hyphodermella corrugata (VU), narrepiggsopp (NT), grønngul vokspigg (VU), indigobarksopp (NT), ferskenkjuke (DD), Polyporus badius (VU), ferskenpote (CR), kjempeslørsopp (VU), vedkorallsopp (NT), Beskrivelse: Den sør- til østvendte lia ovenfor gårdsbrukene på Mørkrid er bratt og har tydeligvis et gunstig lokalklima. Det er mest varmekjær edellauvskog her, i mosaikk med rasmarker, bergskrenter og tørr hagemark med hengebjørk. Lokaliteten er undersøkt av ulike fagfolk opp gjennom årene. For sopp kan nevnes Støverud (1981) sin hovedoppgave på vedboende sopp på slutten av 1970-tallet, der han påviste flere rødlistearter. I tillegg registrerte også Leif Ryvarden noe vedboende sopp her på midten av 1970-tallet (NorskSoppDatabase). Rundt 1980 ble karplanteflora og moseflora registrert her (Berthelsen & Husbye 1981). Etter årtusenskiftet har det i tillegg vært enkelte supplerende undersøkelser tilknyttet vernearbeidet for Breheimen. Lokalitetens avgrensning er noe diffus mot alle kanter (bortsett fra naturtypelokalitet Drivandefossen i sør), og mindre utvidelser kunne trolig vært aktuelt på flere steder. Det er samtidig gjort en viss presisering av grensene sammenlignet med tidligere grensesetting, basert på mer detaljert kartgrunnlag. Skogsmiljøene preges av fast innslag av gamle og grove, tidligere styvede almetrær, samt til dels storvokst lindeskog og kraftige hasselkratt. I tillegg er det en del gråor, hengebjørk og andre boreale lauvtreslag. Alm-lindeskog regnes som viktigste vegetasjonstype, men det er også innslag av gråor-almeskog, lågurtskog og ulike typer knyttet til åpne enger og berghamre. I sørvestre del er det tørr, halvåpen bjørkehage med svakt beitetrykk, se grov avgrensning i figur 4.1. Hengebjørk er dominerende treslag og enkelte naturengarter opptrer i feltsjiktet. Rapport 2007:68 19

20 Karplantefloraen er rik, men ikke eksepsjonell. Foruten et varmekjært element med sørlige edellauvskogsarter som lind og og bredbladete gras (som lundgrønnaks), er det også et interessant østlig element med arter som skogkløver, myskemaure og stavklokke. Lavfloraen er mindre undersøkt, men omfatter bl.a. et typisk element av skorpelav på gamle, styvede almetrær, som almelav og blådoggnål. Av moser er det særlig forekomsten av stammesigd som er interessant, og området er vurdert som den rikeste kjente i Norge (H. H. Blom pers. medd.). Størst verdier er så langt likevel dokumentert blant sopp. Marklevende sopp er dårlig undersøkt, men enkelte kravfulle og dels rødlistede arter opptrer, som kjempeslørsopp. I tillegg er det et relativt rikt element av vedboende arter, særlig varmekjære arter som foretrekker edellauvskog. Dette gjelder bl.a. piggskorpe (eneste kjente lokalitet på Vestlandet) og ferskenpote (bare en håndfull funn i Norge, strengt knyttet til almelæger). Lokaliteten har i tillegg innslag av bergknauser, rasmarker og mindre engsamfunn med tilhørende artsmangfold. Kombinasjonen gammel edellauvskog og åpne, urterike enger og berghamre er svært gunstig for mange insektarter, men dette elementet er foreløpig ikke studert i området. Hvitryggspett er observert, og hekker ganske opplagt. Lokaliteten er preget av å ha vært hardere utnyttet tidligere, med styving av edellauvtrær og mer omfattende beite og helst også slått. Det har ikke vært styving av trærne i de seinere årene. Fortsatt beiter litt sau i lia, men beitetrykket er opplagt redusert i forhold til tidligere. Det går en merket og ganske mye brukt tursti opp gjennom lia, med en opparbeidet parkeringsplass i nedkant. Verdisetting: Edellauvskogen i lia ovenfor Mørkrid har en klar verdi som svært viktig A, og dette er blant de mest verdifulle edellauvskogene som er kjent fra regionen, med et høyt antall rødlistearter, inkludert flere svært sjeldne og høyt rødlistede arter. Verdiene er spesielt knyttet til forekomsten av gamle edellauvtrær, ikke minst alm og lind, men trolig også i noen grad hassel. Det er også verdier knyttet til gamle og/eller døde trær av andre treslag, men i mindre grad. I tillegg er det grunn til å regne med at området har klare verdier knyttet til åpne og delvis tresatte engsamfunn, både naturlige (på åpne berghamre) og kulturbetingede (områder som fortsatt beites godt av sau). Generelt virker verdiene lavest i de mest påvirkede partiene nærmest gardsbrukene og høyere i midtre deler av lia. Skjøtsel og hensyn: Tradisjonell ekstensiv bruk av området til beite (med unntak av geit) vurderes som positivt, og det er ønskelig at beitetrykket øker ut over dagens nivå. Dagens bruk av området til friluftsliv ser ikke ut til å være i konflikt med naturverdiene. Hogst av gamle edellauvtrær er svært negativt, men gjenopptatt styving av almetrær er derimot positivt (så sant denne ikke blir for hard på gamle trær slik at de svekkes vesentlig eller dør). En skånsom hogst av ikke varmekjære treslag, som gråor, og dels andre arter som bjørk, selje, hegg og rogn, kan være lite konfliktfylt og dels positiv, under forutsetning av at det primært tas ut unge til middelaldrende trær, og samtidig er med på å skape et mer halvåpent landskap. Rapport 2007:68 20

21 Hogst av andre varmekjære treslag som lind og hassel bør unngås, da det lett kan få alvorlige negative konsekvenser. Figur 4.1 Omtrentelig avgrensning av hagemarkspartier i vestre del av lokaliteten, mot Åseteelva og Drivandefossen Ormhol (tidligere kalt Mørkridsnosi V - kommunelok. 23) - Naturtype: Sørvendt berg og rasmark - Verdi: Viktig Rapport 2007:68 21

22 - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 254, N: Høyde: moh - Kilde: Natur2000 for Luster kommune; Bjørn Harald Larsen, feltbefaring Rødlistearter: Lapprublom (NT) Beskrivelse: Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den , basert på E. Fremstad i Berthelsen & Husbye 1981 og Skogen (1981): Veksling mellom tørrenger og mer eller mindre loddrette berg med spredt vegetasjon langs stien opp mot Åsetvatnet. Lokaliteten ligger innenfor kambro-silurområdet og har noen svake kalkindikatorer i floraen. Fremstad fremhever denne lokaliteten som to av de best utviklede tørrengsamfunnene i Mørkrivassdraget. Utenom enkelte karakterarter som bl.a. ettårsknavel og bakkeveronika, ble den sjeldne arten lapprublom funnet her i 1978 (Skogen 1981). Figur 4.3 Innimellom rasmark og små berghyller er det store åpne bergflater på lokaliteten. Berggrunnen består av skifer og sandstein av kambrosilursk opprinnelse. Lokaliteten ble også undersøkt noe i sørvestre del i oktober Her veksler det mellom ganske baserike tørrenger på rasmarksmateriale og bergflater/bergsprekker med sparsom eller ingen vegetasjon. Av karplanter ble bl.a. den regionalt uvanlige arten steinstorkenebb notert. Avgrensningen av lokaliteten ble vurdert på nytt under befaringen, og dette medførte en utvidelse mot øst i forhold til opprinnelige grenser (se Figur 4.7). Skjøtsel og hensyn: Bevare intakt uten inngrep. Beite er positivt. Rapport 2007:68 22

23 4.1.3 Mørkridsnosi (tidligere kalt Mørkridsnosi SØ - kommunelok. 28) - Naturtype: Sørvendt berg og rasmark - Verdi: Lokalt viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 262, N: Høyde: moh - Kilde: Natur2000 for Luster kommune - Rødlistearter: Hengepiggfrø (NT) Beskrivelse: Lokalitetsbeskrivelse innlagt av BHL den , basert på E. Fremstad i Berthelsen & Husbye 1981 og Skogen (1981): Fremstad framhever tørrengene på sørøstflanken av Mørkisnosi som de best utviklede tørrengsamfunnene i Mørkrisdalen. Foruten de fleste karakterartene for vegetasjonstypen fant Fremstad også den kravfulle arten hengepiggfrø her. Skjøtsel og hensyn: Bevare intakt uten inngrep. Ligger innenfor forslag til landskapsvernområde i Mørkrisdalen Drivandefossen (kommunelok. 34) - Naturtype: Fossesprøytsoner - Verdi: Svært viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 255, N: Høyde: moh - Kilde: Natur2000 for Luster kommune; Løe (1999); Geir Gaarder, feltbefaring ; Bjørn Harald Larsen, feltbefaring Rødlistearter: Fossegrimemose (VU) Beskrivelse: Lokaliteten omfatter fossesprøytsona tilknyttet Drivandefossen på vestida av Mørkrisdalen ved Mørkri, og elvekløfta i nedkant av denne. Inntil vokser en edellauvskog med dominans av alm og bjørk. Den sårbare arten fossegrimmose ble første gang funnet her i 1900, og siden gjenfunnet i 1979, 1996 og Den er påvist innenfor en sone på meter fra fossen, på nordsida av elva, ca moh, både på steiner/berg og på bakken. For øvrig er det ikke registrert spesielle mose- eller plantearter på lokaliteten. Langs stien vokser en god del engplanter, bl.a. prestekrage, småengkall og blåknapp, og det er her overgang mot naturbeitemark. Det er gjort små justeringer av grensa, basert på mer detaljert kartgrunnlag. Skjøtsel og hensyn: Det er viktig at vannføringen i vassdraget ikke endres, da naturverdiene er knyttet til fossesprøytsonene. Videre vil det være negativt med hogst helt inntil fossen, da dette vil endre mikroklimaet i området. Løe (1999) vurderer samtidig redusert sauebeite som negativt for de ytre delene av forekomsten Kreken (ny lokalitet) - Naturtype: Gammel edellauvskog (70%), rasmark (10%), rik edellauvskog (50%) - Verdi: Viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 252, N: Høyde: moh Rapport 2007:68 23

24 - Kilde: Geir Gaarder, feltbefaring Rødlistearter: Blådoggnål (VU), bleikdoggnål (NT), almelav (NT), Gyalecta flotowii (VU), alm (NT) Beskrivelse: Lokaliteten omfatter mye av lia ovenfor Kreken, på sørsiden av Åseteelva. Det er også innslag av åpen rasmark og rik edellauvskog i lokaliteten, men verdiene knyttet til gammel edellauvskog anses som mest fremtredende og viktige. Edellauvskogskvaliteter fortsetter for så vidt videre mot sør, men her er det ikke gjort forsøk på å registrere sør for kraftlinja. Mot øst er det en dels skarp grense mot åpen beitemark, og dels diffus mot mer rein og yngre gråorskog. Mot vest blir det gradvis fattigere og mer berglendt. Mot Åseteelva i nordøst er avgrensing diskutabel, og muligens burde noe mer av rasmarka med omliggende vegetasjon vært inkludert der. Gråor-almeskog på rasmark er viktigste vegetasjonstype, med lavt innslag av varmekjære arter. Lokalt er det også overganger mot alm-lindeskog, særlig i øst. I tillegg forekommer mindre partier med bergveggs- og rasmarksmiljøer. Av treslag er det mest gråor, men også mye alm. Lind ble bare sett med enkelteksemplar på et bergflåg lengst sør i området. Hassel finnes spredt, og hengebjørk opptrer i tørrere partier. Skogen er kulturpåvirket og f.eks. ble det sett rester etter flere løypestrenger i lia. Den er sterkest påvirket i nedre deler og andelen gammel gråor og dødt trevirke øker oppover lia. Gamle, tidligere styvede almetrær står spredt, men ser i første rekke ut til å opptre i nordøst, både ovenfor garden og i kanten av den åpne ura lengre oppe. Av edellauvskogsarter ble det funnet spredt med myske, junkerbregne og lodneperikum. I litt tørrere skog mot øst opptrådte også skoggrønnaks. Når det gjelder lav, sopp og moser, så vokste flere rødlistede skorpelav på de gamle almetrærne, som almelav Gyalecta ulmi (NT), Gyalecta flotowii (VU) og blådoggnål Sclerophora farinacea (VU). Også den nybeskrevne barksoppen almebroddsopp Hymenochaete ulmicola forekom på de samme trærne. I tillegg ble skrukkeøre Auricularia mesenterica funnet på død alm. Det ble ikke observert spesielt kravfulle moser eller marklevende sopp i området. Ovenfor gardsbruket er det innslag av arter som engknoppurt, kvit bergknapp, bergfrue, lodnebregne, svartburkne, bergmynte og prikkperikum. Verdisetting: Lokaliteten har minst verdi viktig B. Både størrelse, status og forekomst av rødlistearter forsvarer dette. Det er ikke usannsynlig at bedre undersøkelser kan gi grunnlag for en høyere verdi (dvs. svært viktig A), men datagrunnlaget hittil gjør dette usikkert. Verdiene er størst i midtre og øvre deler av lia og mindre i sona nærmest beitemarka og garden (som følge av gjennomgående yngre skog der og mindre edellauvskogsarter). Registrerte verdier er spesielt knyttet til de gamle tidligere styvede almetrærne, og i noe mindre grad til andre treslag og til feltsjiktet. Rapport 2007:68 24

25 Skjøtsel og hensyn: Det viktigste tiltaket her vil være å opprettholde og gjerne forsterke innslaget av grov, gammel og helst også styvet alm. I tillegg er det mer avgrensede verdier knyttet til feltsjiktet, og helst også andre treslag (som gammel bjørk og død gråor). De viktigste forslagene til skjøtsel vil derfor være å rydde vekk mye av gråora, men spare noen trær og enkelte bestand, fristille middelaldrende og gamle almetrær og få til ny styving av slike (en bør være varsom med å styve hardt de gamle trærne, da de gjerne tåler det dårlig). Hvorvidt en også bør hogge vekk mindre almetrær og andre treslag vil avhenge av tettheten av alm i området, da det er viktig å opprettholde et halvåpent landskap med bare små åpne flater og unngå større flater. Beite av tradisjonelle husdyr som storfe og sau er svært ønskelig, for å unngå for sterkt oppslag av urter og småbusker etter tynning. Derimot bør en være mye mer varsom med husdyr som kan beite almebark, som hjort (og geit). Dette krever i så tilfelle mer ressurskrevende tiltak som nettinggjerder rundt trærne. Figur 4.4 Nordøstre del av lokaliteten ovenfor Kreken, sett fra dyrka marka i nedkant. Bare partiene fra rasmarka rett ovenfor husene på garden og videre sørover er inkludert i lokaliteten Drivandefossen vest (ny lokalitet) - Naturtype: Kalkskog - Verdi: Lokalt viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 254, N: Høyde: moh - Kilde: Geir Gaarder, feltbefaring Rødlistearter: Ingen kjente Beskrivelse: Lokaliteten ligger på sørsiden av Drivandefossen, i den bratte nordvendte lia der. Den er ikke oppsøkt i felt, bare betraktet på avstand fra stien på Rapport 2007:68 25

26 nordsiden av Drivandefossen med kikkert. Kunnskap både om naturverdier og avgrensning er derfor dårlig. Det er snakk om en glissen furuskog med spredte lauvtrær, og i mosaikk med åpne bergflåg. Furutrærne virket til dels ganske gamle, men noe dødt trevirke av betydning ble ikke observert. Trolig er lokaliteten lite påvirket, som følge av vanskelig tilgjengelighet. Artsmangfoldet er også lite kjent, men det ble observert mye blåtopp, noe som er karakteristisk for sesongfuktig furuskog. I tillegg er det en god del liljekonvall, noe som indikerer noe baserike (kalkrike) forhold. Trolig forekommer også flere andre basekrevende arter her, og bl.a. ble antatt flekkmure sett. Dette gjør samtidig at det er potensial for kravfulle og dels også rødlistede marklevende sopp knyttet til kalkrike furuskoger. Verdisetting: Lokaliteten får i første omgang bare verdi lokalt viktig C. Dette skyldes det dårlige kunnskapsgrunnlaget, og sannsynligvis vil bedre undersøkelser medføre høyere verdi. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er trolig bare å la skogen få stå mest mulig i fred, men den er da også ganske sikkert lite truet av negative tiltak. Figur 4.5 Sesongfuktig og grunnlendt furuskog på sørsiden av Drivandefossen (bildet er tatt fra stien på nordsiden av fossen). Området er brattlendt og ble ikke oppsøkt i felt, men ut fra avstandsbetraktninger så kan det her se ut som om det er innslag av ganske baserik furuskog, dvs. en utforming (mest sannsynlig noe fattig utforming) av kalkfuruskog Mørkrid øst (ny lokalitet) - Naturtype: Rik edellauvskog (40%), naturbeitemark (30%), rasmark (30%) Rapport 2007:68 26

27 - Verdi: Viktig - UTM (EUREF89): 32V MP, Ø: 266, N: Høyde: moh - Kilde: Geir Gaarder, feltbefaring Rødlistearter: Kjempeslørsopp (VU) Beskrivelse: Lokaliteten ligger rett nord for gardsbrukene på Mørkrid. Det er snakk om en litt sammensatt lokalitet, der særlig de nedre og vestre delene har beitemarkspreg, mens de øvre, østre delene har mer kvaliteter knyttet til edellauvskog. Avgrensning er usikker, med innslag av naturbeitemark også nærmere gardsbrukene, samt potensial for rik edellauvskog og annen varmekjær vegetasjon videre oppover i lia. Lauvskogen virker ung til middelaldrende, men det blir gradvis eldre trær med økende avstand fra gardene. Det er snakk om lågurtpreget skog med svakt innslag av varmekjære arter. Funn av rødflangre peker derimot i retning av at det er nokså kalkrikt her, noe forekomst av vill-lin i et fuktig parti tilknyttet beitemarka også viser. I noen hasselkratt ble i tillegg kjempeslørsopp (VU) påvist. Beitemarkspartiene bærer preg av å bli noe beitet fortsatt, men at det er snakk om et terreng som tidligere har vært vesentlig mer åpent, men som nå er i gjengroing. Flere vanlige naturengplanter opptrer, som smalkjempe. Det er et visst potensial for kravfulle beitemarkssopp, da partier av beitemarka virker lite gjødslet. Verdisetting: Lokaliteten får verdi viktig B, både fordi en sårbar soppart er funnet, men også fordi et par andre plantefunn peker klart i retning av verdifulle miljøer er med potensial for flere kravfulle og rødlistede arter. Skjøtsel og hensyn: Verdiene knyttet til åpne enger og opprettholdelse av et halvåpent landskap gjør at det også er svært ønskelig å opprettholde og helst også øke beitetrykket i området. Det vil være en fordel å bruke ulike husdyrslag, som gjerne holder noe av treoppslaget borte, men helst ikke skader edellauvtrærne. Hogst av boreale treslag som bjørk og gråor er lite konfliktfylt og til dels positivt. Derimot bør en unngå å hogge varmekjære treslag, inkludert hassel. Rapport 2007:68 27

28 Figur 4.7 Forslag til reviderte naturtypelokaliteter ovenfor Mørkridsgardene og Kreken i Mørkridsdalen, Luster. Mørkridsnosi ble ikke oppsøkt på nytt i 2007, og det er derfor ikke gjort noe forsøk på å evaluere grensene for denne lokaliteten. 4.2 Samlet vurdering Generell verdivurdering Mørkridsdalen er kjent for å inneholde uvanlig store naturverdier, selv til å være et dalføre i indre fjordstrøk på Vestlandet. Årsakene er flere, men spesielt for dalføret Rapport 2007:68 28

29 er spennvidda i arter og miljøer, som både omfatter utpreget vestlige trekk, sørlige trekk, østlige trekk og dels også nordlige trekk. Det undersøkte området ovenfor gårdsbrukene på Kreken og Mørkrid fanger opp viktige deler av disse trekkene ved dalføret. Det vestlige elementet kommer inn ikke minst ved forekomsten av den sterkt fuktighetskrevende fossegrimemosen under Drivandefossen, som her har en geografisk helt isolert utpostlokalitet, men også gjennom funn av en typisk vestlandsfjordart som indigobarksopp i lauvskogen. Det sørlige til sørøstlige elementet er framtredende for området, særlig ovenfor Mørkrid med mye edellauvskog og noe tørrbakkevegetasjon, med et stort antall varmekjære arter. Foruten treslag som lind, omfatter dette en del karplanter, sopp og enkelte mosearter. Flere av forekomstene er plantegeografisk interessante og viktige, som piggskorpe (eneste kjente lokalitet på Vestlandet), ferskenpote (svært sjelden art både nasjonalt og internasjonalt) og stammesigd (kanskje viktigste forekomst i Norge). Det østlige elementet slår svakere ut, men omfatter enkelte arter som er sjeldne på Vestlandet, som myskemaure, hengepiggfrø og stavklokke. Heller ikke det nordlige (alpine) elementet er sterkt til stede, men bl.a. er lapprublom funnet, en art som er sjelden i hele Sør-Norge. Foruten å utgjøre en meget viktig del av de samlede naturverdiene til Mørkridsdalen, så står også verdiene innenfor området godt på egne ben. Både naturtypeverdi og artsforekomster tilsier at området rundt Drivandefossen og i lia nordøstover mot Mørkridsgardene er av nasjonal interesse. Konsentrasjonen av sjeldne og truede arter er svært høy, og indikerer at miljøet både er svært spesielt og artsrikt. Også liene på nordsiden av Mørkridsgardene, ovenfor Kreken og opp mot Mørkridsnosi har betydelige verdier i en regional sammenheng, selv om disse ikke kommer like høyt opp i et nasjonalt perspektiv. Avgrensning av verdifulle miljøer er generelt vanskelig i et landskap som Mørkridsdalen. Det er ofte snakk om mosaikk mellom ulike verdifulle naturtyper, og mer eller mindre verdifull natur dekker en betydelig del av det samlede arealet. Ved Mørkrid og Kreken er grensene mellom de verdifulle miljøene og naturfaglig sett mindre viktige miljøer gjennomgående ganske skarp ned mot dyrket mark og andre inngrep i dalbunnen. Oftest er det snakk om ei overgangssone på noen få timeter. Derimot er det svært vanskelig å trekke grenser langs dalsidene, da det der ofte kan være snakk om store lier som gjennomgående har klare naturverdier, og der det er mest naturlig å snakke om gradienter mellom natur av stor og middels verdi. Dette er også situasjonen ved Mørkrid og Kreken, der naturverdiene virker størst rett ovenfor Mørkrid og fram til Drivandefossen i sørvest, men der det også er klare naturverdier også videre både nedover i lia og oppover mot rasmarkene under Mørkridsnosi. Samtidig vanskeliggjør det mosaikkpregede landskapet og variasjonen i naturtyper både verdisetting og avgrensning av lokaliteter her. Det er snakk om både kvaliteter knyttet til vassdrag, edellauvskog (både rik og gammel skog) og åpne marker (både naturlig rasmark og berg og kulturbetingede enger og hagemark), samt overganger mellom disse hovedformene. F.eks. er det store verdi- Rapport 2007:68 29

30 er knyttet til gamle og/eller døde edellauvtrær, men da gjerne trær som står i et halvåpent landskap og er kulturbetinget i form av styving av trærne samt slått og beite rundt. Figur 4.8 Hagemarkspreget parti der det fortsatt er igjen en del åpne engsamfunn nord for Åseteelva, med Mørkridsnosi i bakgrunnen Forvaltning av naturverdiene Det undersøkte området ved Mørkrid byr ikke bare på utfordringer knyttet til verdisetting og avgrensning av naturmiljøer, men også til en forvaltning som tar vare på dem. Enkelte verdier, som fossesprøytsamfunnene under Drivandefossen og den rike furuskogen på sørsiden av fossen, klarer seg stort sett best uten menneskelige inngrep av betydning, og det er mulig å komme med relativt klare tilrådinger om framtidig bruk, samt vurdere konsekvensene av aktuelle bruksalternativer. For skogsmiljøene og overgangene mot ulike åpne, mer eller mindre kulturpåvirkede enger, rasmarker og bergvegger, er dette derimot vesentlig mer problematisk. Det er dokumentert store verdier knyttet til gamle og/eller døde trær i området, særlig edellauvtrær. Som hovedregel bør derfor edle lauvtær som alm, lind og hassel unntas fra hogst annet enn i unntakstilfeller (f.eks. for rydding av stier eller lokalt stort oppslag av unge edellauvtrær). Det er dokumentert mindre verdier knyttet til reint kulturbetingede miljøer. Generelt er det likevel klart at viktige sider ved gammelskogsverdiene vil reagere positivt på enkelte former for hevd. Særlig et ekstensivt beite som holder buskoppslag og feltsjikt nede, samt tradisjonell styving av gamle edellauvtrær, må vurderes som positivt. Men det er viktig å styre beite- Rapport 2007:68 30

31 bruken i området, bl.a. kan selv et lavt beitetrykk av geit være skadelig for naturverdiene da den gjerne beiter på lauvtrær, også de verdifulle edellauvtrærne i området. Det samme vil gjelde hjort, som i vesentlig grad kan skade almetrær (og naturverdiene knyttet til dem) ved at den beiter på barken. Videre medfører beite som regel bl.a. økt temperatur på bakken og et halvåpent landskap som mange arter er avhengig av (med mye diffus stråling og lite direkte solinnstråling eller dyp skygge). Også styving er med på å skape halvåpne landskap, samt at det øker alder og dimensjoner på trærne, noe som er viktig for mange av de mest kravfulle lav- og soppartene. I tillegg til dette kommer en betydelig usikkerhet knyttet til forekomsten av virvelløse dyr. Flere av våre mest sjeldne og truede insektarter krever både innslag av solrike blomsterenger, mye kantsonemiljøer og helst også gamle og hule trær. Potensialet for slike arter er klart til stede i området, og en framtidig forvaltning som skal sikre naturverdiene bør også ta hensyn til dette. Vår konklusjon er at et fortsatt beiting, med noe høyere beitetrykk enn dagens, er positivt for området. Beiting med hjort (hjort som husdyr er driftsform på Kreken, i innhenging) og geit må unngås i edellauvskogslokalitetene. For geit er det sannsynlig at opptil dyr kan gå bra, mens større besetninger raskt kan gjøre stor skade. Uansett bør det ved geitebeite følges nøye opp i hvor stor grad de beiter ulike treslag, og hvis det f.eks. oppstår en del skade på alm, så bør tiltak (dvs. fjerning av dyr) umiddelbart settes i verk. Også videreføring av styvingstradisjonen i området vil være svært positivt. Mens verdiene knyttet til edellauvtrær som lind, alm og hassel er betydelige og ganske godt dokumentert, så er verdiene til boreale (nordlige) treslag som gråor, dunbjørk, rogn, selje og hegg mer usikre og virker generelt mindre. Det samme ser ut til å gjelde for hengebjørk, som kommer i en mellomstilling i kravet til varmesum. Enkelte av de rødlistede vedboende soppartene er likevel funnet på slike treslag, og de vil også ha potensial for kravfulle og rødlistede insekter. Samtidig er det klart at et omfattende oppslag av boreale lauvtrær, som kan gå på bekostning av åpne engsamfunn, en halvåpen skogstruktur og forekomsten av varmekjære treslag, vil være negativt for mange arter. Det virker ganske klart at verdiene knyttet til boreale treslag særlig gjelder gamle, døde og døende trær, og ikke unge eller middelaldrende trær i god vekst. En framtidig forvaltning av disse treslagene bør derfor fremme et moderat innslag av unge og friske boreale lauvtrær, mens innslaget av gamle og døde trær holdes høyt. Dette kan trolig best gjennomføres ved en noe differensiert forvaltning av området, der en unngår hogstflater, men tilstreber gjennomhogst rettet mot små og midlere dimensjoner, mens gamle og grove trær i stor grad blir spart. Samtidig bør enkelte bestand helt unntas fra hogst, inkludert partier med hengebjørk. Hogsten bør dermed i praksis særlig rette seg mot boreale treslag som gråor, hegg, rogn og dunbjørk, mens det i liten grad blir hogd varmekjære treslag som alm, lind og hassel. Rapport 2007:68 31

32 5 Kilder Berthelsen, B. & Huseby, K Botaniske undersøkelser i Mørkrivassdraget. Bot. Inst. Univ. Bergen. Rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2006: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser s. Gaarder, G., Grimstad, K. J., Holtan, D. & Larsen, B. H Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for vern i Breheimen, Oppland og Sogn og Fjordane fylker. Miljøfaglig Utredning Rapport : s. vedlegg. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. 416 s. Larsen, B. H Biologisk mangfold i Luster kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Løe, G. W Population studies of three rare hepatic species in the genus Herbertus S. F. Gray. Thesis in botany, plant ecological studies in biodiversity of the degree Candidatus Scientiarum. NTNU, dep. of botany. Moen, A Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. 199 s. Støverud, J-H Vedboende sopp (Aphyllophorales - Homobasidiomycetes) i Luster kommune. Upubl. hovedfagsoppg. syst. bot. Bot. Lab. Univ. Oslo. 105 s. Rapport 2007:68 32

33 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Bekkjen, 6630 Tingvoll Telefon: Telefax: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ing AS 33