Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 09:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 28.11.2013 Tidspunkt: 09:00"

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssenhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Fra kl.09:00 11:00 PS 102/13 Workshop med Arne Sundheim fra Faevo. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 101/13 Innhold Lukket Arkiv Saksnr Saker til behandling Referatsaker RS 79/13 Møtereferat Dyrøy Utleiebygg X 2012/119 RS 80/13 Styremøte Dyrøy Vekst AS /361 RS 81/13 Leie av vaskeriet konkurs Dyrøy Vekst AS 2012/361 RS 82/13 Resultater 2013 Stedsuavhengig arbeid 2010/153 RS 83/13 Avslag søknad om velferdsteknologi 2013/462 RS 84/13 Oppfølging k.sak 44/13 Rådmannens svar 2012/361 RS 85/13 Ad. orientering i formannskapsmøtet byggesak m.v. Rådmannens svar 2013/606 RS 86/13 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1.januar /413 RS 87/13 Stort fokus på tilskudd til tilpasning 2012/170 RS 88/13 RS 89/13 Høringsuttalelse vedrørende rullering av opplæringstilbudet 2014/2015 Idrettskretsens uttalelse ang fylkesrådens forslag til kutt av idrettsfag i vgs 2012/ /603 RS 90/13 Høring vgs i Troms /603 RS 91/13 Regional transportplan for Troms strategidelen Høringsuttalelse fra MidtTroms regionråd PS 102/13 PS 103/13 PS 104/13 PS 105/13 PS 106/13 PS 107/13 PS 108/13 Saker til behandling 2012/206 Forslag til planprogram 2013/608 Kommunalt næringsfond 2012/430 Dyrøy Utleiebygg Investeringer kafe 2013/612 Telemarksforskning: Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenster 2013/132 Diverse tilskudd formannskapets post 2012/66 Godkjenning av forhandlingsprotokoll rådmann HTA kap Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i Rapport fra ESKAN as 2013/ /243 PS Budsjett 2014/Økonomiplan /413

4 109/13 utvalgsleder

5

6 Sakertilbehandling

7 PS101/13Referatsaker

8 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61928_fix.html Page 1 of Dette på registreres, og ref formannskapet og kommunestyret. Ørjan Sendt fra ipad Videresendt melding: Fra: "KjellSverre Myrvoll" Til: "Randi Lillegård" Kopi: "'John Bernard Andersen' "Ørjan Higraff" Emne: VS: Attached Image Hei! Det ble avholdt styremøte i Dyrøy Vekst AS onsdag kl 16:30 21:00 På dette møtet har styret vurdert mulighetene for videre drift av selskapet i lys av kommunestyrets vedtak og regnskapet pr Vi er dessverre kommet til at vi ikke ser muligheter for videre drift, og har derfor besluttet å melde oppbud, med virkning fra Vedlagt ligger brev til Generalforsamling, Oppbudsbegjæring m vedlegg som sendes Senja Tingrett på fredag De ansatte blir orientert om avgjørelsen i morgen. Med vennlig hilsen KjellSverre Myrvoll Styreleder

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61931_fix.html Page 1 of Ref formannskapet. Ørjan Higraff Fra: Frank Moldvik Sendt: 6. november :10 Til: Ørjan Higraff; Randi Lillegård Emne: Fwd: dyrøy vekst konkurs Sendt fra min ipad Videresendt melding: Fra: Kjetil Rege Dato: 6. november :36:56 CET Til: Emne: dyrøy vekst konkurs Jeg viser til dagens telefonsamtale og bekrefter at det er ok for konkursboet at kommunen leier vaskeriet en periode etter konkursen for å sørge for vasking til sykehjemmet. Pris for leie og omfang/varighet kommer vil tilbake til. Med vennlig hilsen Advokatene Rege & Wibe Kjetil Rege advokat Tel: Faks: Epost: Adresse: Postboks 316, 9305 Finnsnes Besøk: Terningen senter, Finnsnes Kontorfellesskap Medlemmer av advokatforeningen Denne eposten er kun beregnet for den person den er rettet til. I tilfelle feiloverføring/feilsending bes De vennligst slette eposten og eventuelle vedlegg, og kontakte avsender pr. epost eller ringe Bruk av informasjonen i sendingen er ulovlig.

36 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61573_fix.html Page 1 of Ref formannskapet og kommunestyret. Ørjan Sendt fra ipad Videresendt melding: Fra: Ulrike Naumann Dato: 21. oktober :41:57 CEST Til: Randi Lillegård Kopi: Ørjan Higraff Italo Profeti Ragnvald Storvoll Marit Alvig Espenes Nina Jørgensen Nikolaisen KjellSverre Myrvoll <Kjell KjellJostein Lillegård Emne: Resultater 2013 Stedsuavhengig arbeid Hei Randi! Vi ønsker å informere deg som styreleder og ordfører, formannskap og kommunestyre om nye resultater som er oppnådd i prosjektet «Stedsuavhengig arbeid». Vi har blant annet stor aktivitet på kontorhotellet, og studenter som benytter seg av tilbudet gir gode tilbakemeldinger og signaler om at et slikt sted er avgjørende for at de skal kunne videreutdanne seg. Vi tror at dette på sikt vil bety tilgang på kompetent og stabil arbeidskraft i Dyrøy. Flott om du kan videreformidle dette til formannskap og kommunestyre. Vi kommer gjerne med et lite innlegg om prosjektet i kommunestyre, på møter der næringsliv samles mv, om det er ønskelig! Hilsen Ulrike Stedsuavhengig arbeid resultater i 2013 Dyrøyseminarsenteret er nå midt i fase 3 av prosjektet «Stedsuavhengig arbeid». Mange delmål er nådd, og resultatene rapporteres jevnlig til våre finansiører og vårt styre. Prosjektet har nasjonal karakter, men mange av resultatene har direkte betydning for Dyrøy kommune som lokalsamfunn og for regionen! Her er en oversikt: Resultat 1 Voksne elever kan nå følge videregående opplæring fra digitalt studio i kontorhotellet i Dyrøy Det er første gang at slik undervisning kjøres utenfor videregående skoler i Troms. Fire kvelder i uka kan voksne ta fag med lærere spredt rundt om i fylket. Det er 68 studio i Troms som er med, (alle de andre er knyttet til en videregående skole). Frem til jul 2013 er det 24 sendinger til digitalt studio i kontorhotellet med ulike fag som engelsk, samfunnsfag, matte, norsk mv. Les mer her Resultat 2

37 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61573_fix.html Page 2 of Det er etablert et solid arbeids og læringsmiljø i kontorhotellet der mange studenter nå er faste brukere, mens andre er innom i perioder. Faglunsj skjer ca 1 gang i måneden der ca 10 studenter samles for å styrke kompetansebygginga. Det er overraskende mange som tar videre og etterutdanning på avstand fra Dyrøy.Ved å etablere / tilrettelegge et godt læringsmiljø åpnes det for at Les mer her <![if!supportlists]> <![endif]>flere tar høyere utdanning <![if!supportlists]> <![endif]>lettere tilgang på kompetent og stabil arbeidskraft, blant annet i helsesektoren, i årene som kommer <![if!supportlists]> <![endif]>flere blir eksponert for muligheten til å studere og jobbe stedsuavhengig. <![if!supportlists]> <![endif]>folk blir boende i Dyrøy når de skifter jobb. <![if!supportlists]> <![endif]>lokalsamfunn i Dyrøy påvirkes og endres Resultat 3 Nye kontorhotell ser dagens lys mange inspirert av Dyrøymodellen. Disse er i Salangen, Sørreisa, Kunnskapsparken Finnsnes, Senja Næringshage Finnsnes, Bø, Sortland og Kvenangen. Prosjektledelsen har tatt imot mange besøk på modellen, kontorhotellet i Dyrøy, og fulgt opp flere av disse stedene i forbindelse med planlegging og oppstart. Kontorhotellet på Finnsnes (Kunnskapsparken) ønsker å kjøpe seg inn i vår egenutviklede bookingløsning. Les mer her (kontorhotell Salangen), her (Om Salangen kontorhotell med linker til mediaomtale), her (kontorhotell Sørreisa) og her (kontorhotell Kvænangen). Resultat 4 Å kommunisere ut budskap i aviser, i offentlige utredninger mv er avgjørende for et nasjonalt prosjekt som dette. Artikkelen «Med jobben på flyttelasset» er antatt og er en del av bind III i triologien om «Hvor går Nord Norge?» To offentlige dokumenter omtaler Stedsuavhengige arbeidsplasser (NOU:2011/3 og St.meld.13 (2012/2013). RDA har nedfelt den stedsuavhengige tankegangen som en strategi mv. Les kronikk i Nordlys her. Resultat 5 Den nasjonale nettsiden driftes fra prosjektleder og brukes av flere målgrupper i Norge. Det har vært over sidevisninger siden oppstart i mars 2012, og siden fungerer som kontaktskaper og informasjonsplattform for de som ønsker å etablere kontorhotell og de som ønsker å jobbe stedsuavhengig. Siden er nå utvidet med tema forskning rundt stedsuavhengig arbeid: Hilsen Ulrike Naumann

38 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61573_fix.html Page 3 of Prosjektleder, Dyrøyseminarsenter KF Tlf

39

40

41

42

43 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61902_fix.html Page 1 of Hei Rådmannen viser til epost m/brev, datert fra FLD v/knut Arne Johansen. Rådmannen viser til ulike vedtak i kommunestyret på ovennevnte forhold. Det viser også til tidligere henvendelser fra FLD vedrørende rådmannens oppfølging av kommunestyre sak 44/13. Her vil rådmannen henvise til ulike svar fra rådmannen (12.7 og ) som beskriver rådmannens oppfølging i detalj. FLD sine påstander til rådmannen, og rådmannens saksbehandling knyttet til oppfølging av saken ble behandlet i kommunestyrets møte den , sak 50/13. Det ble fattet slikt vedtak; «Kommunestyret gir sin tilslutning til det arbeidet som er utført av rådmannen i saken.» At FLD etter rådmannens orientering i formannskapet den på nytt sender brev til rådmannen om manglende oppfølging og kritikk på det arbeidet rådmannen gjør for Dyrøy kommune i denne saken er svært overaskende og skuffende. Rådmannen vil på nytt presisere at rådmannen følger opp kommunestyrets vedtak knyttet til saken. Rådmannen har sendt skriftlig brev til aksjonærene i Dyrøy Energi om forespørsel om kjøp av aksjer. Dette følges selvsagt opp etter at vi har fått tilbakemelding på vår henvendelse. Her vil en også avklare bruken av avsatte midler fra næringsfondet (kr ). I FLD sitt brev kommer det også påstander på rådmannens saksbehandler som er satt til å jobbe med denne saken. (dette er for øvrig fremsatt flere ganger). Prinsipielt er rådmannen ansvarlig for all saksbehandling ovenfor politiske utvalg. Hvem rådmannen bruker til ulike oppgaver er også tillagt rådmannens myndighet. Saksbehandler handler derfor på rådmannens vegne. Kritikk skal derfor rettes til rådmannen. At formannskapet fikk all informasjon knyttet til reaksjonene fra aksjonærene vedrørende kommunens forespørsel om aksjekjøp, var etter rådmannens vurdering viktig og nødvendig å få formidlet. Rådmannen forventer at du beklager dine påstander ovenfor rådmannen og saksbehandler. FLD kommer også med påstand om at; «finner vi her årsakene til at denne saken kom så skjevt ut i oppfølgingen». Dette er en udokumentert påstand som rådmannen avviser. Forsvarlig saksbehandling gjør at rådmannen må bruke den tid som er nødvendig. Viser her til rådmannens tidligere svar på oppfølgingen av saken. Rådmannen forventer at du beklager denne påstanden. Det henvises her til at rådmannen har kommunestyrets tilslutning til det arbeidet som er utført i saken. Det er dette rådmannen forholder seg til. For øvrig presiserer rådmannen på nytt at politiske vedtak alltid følges opp. Rådmannen svar refereres formannskapet i møte den og kommunestyret i møte den Denne eposten registreres også i kommunens postsystem. Med hilsen Ørjan Higraff Rådmann Dyrøy kommune

44 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\61902_fix.html Page 2 of Fra: Knut Arne Johansen Sendt: 25. oktober :20 Til: Ørjan Higraff Emne: Oppfølging k.sak 44/13 Til rådmannen i Dyrøy Vedlagt følger brev fra FLD v/undertegnede. Mvh Knut Arne Johansen

45 Til rådmannen i Dyrøy Videre oppfølging av k.sak 44/13 om Dyrøy Vekst AS. Viser til orienteringssak i formannskapsmøtet , der spørsmål fra FLD ble gjennomgått. Vi takker for godt forberedte svar, og drøftingene omkring de enkelte tema peker framover på en positiv måte. Men ett av spørsmålene som ble stillet omkring framdrift i saken mht erverv av aksjer i Dyrøy Energi AS avstedkom utsagn som åpenbart trenger oppfølging. Kommunestyret og påfølgende vedtak i formannskapet stillet inntil kr til disposisjon til innleie av juridisk/økonomisk kompetanse til å sikre en god prosess for å oppfylle kommunestyrets vedtak. Hensikten med dette var bl.a. at vurdering av aksjepriser med utgangspunkt i verdien av Dyrøy Energi. Videre frambringe grunnlag for å framforhandle mulig reduksjon i pantegjelden, og beregne hva som er riktig prosess for å få på plass vedtatte omdanninger. I møtet ble det klart at dette punktet er oversett, og at konsulent Moldvik er rådmannens saksbehandler. Jeg konstaterte også saksbehandlerens videreføring av aksjonær H. Aas Hansens synspunkter, der inntrykket i ettertid var at han talte mer denne aksjonærens sak enn kommunestyrets vilje. Dette er for så vidt ikke uventet da det er godt kjent at Moldvik over flere år har vært nevnte aksjonær og daglig leders/dyrøy Energis forretningsfører/sekretær oppgaver som går langt utover kommunens oppgave som tiltaksapparat. Denne bindingen gjør at det stilles et stort spørsmålstegn ved saksbehandlers habilitet til å handtere denne saken på vegne av Dyrøy kommune. Finner vi her årsakene til at denne saken kom så skjevt ut i oppfølgingen? Ingen kan pålegges å selge sine aksjer i Dyrøy Energi AS, og løsninger må basere seg på forhandlinger mellom kommunen og den enkelte aksjonær, og der konklusjonene trekkes når svarene ligger på bordet. Det vil være naturlig at evt. nye eiere med Dyrøy kommune i en ledende rolle søker å ta vare på kompetanse, prosjekter m.v. Prosessen så langt har tatt lang tid nesten 4 måneder så langt sett i lys av at dette var et vesentlig tiltak i snuoperasjonen for å sikre en videre drift i Dyrøy Vekst. Vi har imidlertid tro på at rådmannen får denne saken på sporet slik at det i fellesskap kan arbeides fram til et resultat der både Dyrøy Vekst, Dyrøy Energi og Dyrøy kommune kommer styrket ut. Brøstadbotn Med hilsen Knut Arne Johansen/FLD

46 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\160\62350.html Page 1 of Hei Rådmannens viser til brev av fra FLD v/knut Arne Johansen (epost av ). Rådmannen viser til kort orientering om saken i formannskapets møte den Rådmannen har diskutert FLD sin henvendelse med ordfører og varaordfører. Etter rådmannens vurdering omhandler saken to forhold, og at den bør omhandles som to separate saker med forskjellig lovverk og saksbehandling; 1. Byggesak for innbygger i Dyrøy kommune 2. Kommunen som arbeidsgiver ovenfor enhetsleder. Er en personalsak Rådmannen har vurdert saken nøye. Både på grunn av sakens kompleksitet og at motparten bruker advokat, har rådmannen konkludert med at det er nødvendig å søke bistand fra KS advokat. Dette ble formelt gjort i epost av Til deres informasjon kan det opplyses at rådmannen har oversendt alle dokumentene til KS advokat knyttet til saken, jf. henvendelse av Da saken defineres innenfor rådmannens ansvarsområde, blir den ikke tatt opp til politisk behandling. Rådmannen har diskutert dette både med ordfører og varaordfører som støtter rådmannens vurdering i saken. Sakens videre vurdering og saksbehandling (inklusiv politisk behandling byggesak) vil nå skje i samarbeid med KS advokat. Kostnader til bruk av advokat finansieres innenfor budsjett. FLD sitt brev og rådmannens svarbrev refereres i formannskapets møte den Dette til orientering. Med hilsen Ørjan Higraff Rådmann Dyrøy kommune Fra: Knut Arne Johansen Sendt: 29. oktober :14 Til: Ørjan Higraff Emne: Ad. orientering i formannskapsmøtet byggesak m.v. Se vedlegg. Mvh Knut Arne Johansen

47 Rådmannen i Dyrøy kommune Ad. orientering i formannskapsmøte byggesak m.v. Viser til orientering i lukket møte på tampen av formannskapsmøtet. Orienteringen var muntlig og ganske overfladisk ingen dokumenter var lagt fram. Saken ble ikke realitetsbehandlet på noen måte, og ingen vedtak ble fattet. Rådmannen opplyste at der var sonderinger med advokat i KS. For å presisere undertegnedes holdning i saken: Før at det evt. engasjeres advokat forutsetter jeg at sak legges fram for formannskapet med utredning av aktuelle problemstillinger, herunder bevilgningsspørsmål. Brøstadbotn, Mvh Knut Arne Johansen/FLD

48 1.;,EcIspensjonska. fdrsikhngsse'iskap Foret,k,,reg,istret Dyrøy Kommune 9311 BRØSTADBOTN Oslo, 31. oktober 2013 Forsikringstakernr.: Att. radmann og okononnansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra I. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevakte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medforer at konnnunerffikeskomnnmer som onsker pensjonslosning for defolkevalgte na kan velge mellom to allernativer: Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Ufore og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Pensjonsordning etter monster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner og bedrifter eller i Fellesordningen for fylkeskommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunen/fylkeskommunens ordinære tjenestepensjonsordning i forste omgang. Det vil også bli fakturert premie sammen med denne. np

49 Hvis kommunen/fylkeskommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter monster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli å konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjor. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning folger vedlagt. for folkevalgte fra 2014, samt oversikt over premiesatser På invw./dp.no/mfolkevalgtordning finnes mer informasjon. På klp.no finner dere også regelverket for de to alternative ordningene: "Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter med særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" for de som velger at de folkevalgte skal innlemmes i fellesordningen for de ansatte. "Særskilte vedtekter for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner" for de som velger særskilt pensjonsordning etter monster av den nye ordningen for stortingsrepresentanter. "Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP" gjelder også for ny særskilt pensjonsordning så langt de passer. Vi onsker å sende dere regelverket per epost og viser i denne forbindelse til foresporsel om samtykke til elektronisk kommunikasjon i vedlegg III Svarskjema ny folkevalgtordning fra Dersom dere onsker regelverket tilsendt per ordinær post ber vi om tilbakemelding. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vi anbefaler at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Vedlagt folger et svarskjema hvor vi ber dere krysse av for onsket alternativ losning for de folkevalgte gjeldende fra 1. januar Vi ber om at utfylt og signert skjema returneres oss elektronisk til; så snart dere har besluttet hvilken ordning dere ønsker, senest i løpet av mars Dersom dere onsker mer informasjon eller en presentasjon av ny folkevalgtordning gjerne kontakt med kunde og salgsleder for deres fylke. og konsekvenser, ta Vennlig hilsen Kommunal Landspensjonskasse 4:16, 73t1A Marianne Sevaldsen konserndirektor Vedlegg Mer om regelverket fir folkevalgte fra 2014 Vedlegg II Premie og tilskuddssatser for folkevalgte fra 2014 Vedlegg III Svarskjema nv folkevalgtordningfra 2014

50 Vedlegg I MER OM REGELVERKET FOR FOLKEVALGTE FRA 2014 Hva skjer med den gamle pensjonsordningen for folkevalgte? Uavhengig av valget mellom de to alternative fremtidige losninger for folkevalgte vil de aktive medlemmer i dagens ordning for folkevalgte bli meldt ut av denne 31. desember Deres opptjente rettigheter på utmeldingstidspunktet blir stående i den gamle ordningen. Det samme gjelder pensjonsrettighetene for tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, og for de som mottar lopende pensjoner eller ventepenger. Disse rettighetene forblir forsikret i den gamle opphorte ordningen for folkevalgte, og endres ikke som folge av endrede regler for opptjening fra For de som har rettigheter i gammel ordning og nå blir innmeldt i ny ordning, er det gitt regler for hvordan disse skal sees i sammenheng når pensjonen kommer til utbetaling. For rettighetene i den opphorte ordningen vil følgende gjelde fra 2014: Pensjonsgrunnlaget vil være likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse per 31. desember For folkevalgte som har fratrådt vervet tidligere vil pensjonsgrunnlaget være det vedkommende hadde på det tidligere fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget lønnsvekstreguleres frem til pensjonsuttak, på samme måte som i fellesordningene. Alderspensjon kan forst tas ut fra fylte 65 år. Full alderspensjon etter 16 års opptjeningstid. Levealdersjustering og individuell garanti. Særskilte regler for maksimal samlet pensjon for opptjening både for og etter 1. januar Hovedpunkter for folkevalgte som innlemmes i den ordinære pensjonsordningen for ansatte Folkevalgte som innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for kommunen/fylkeskommunens ansatte vil få tilsvarende pensjonsrettigheter som disse, dog med tilpasninger som foker av de særskilte bestemmelsene for folkevakte. For fullstendig oversikt over disse vises til til vedtekter Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner o.(zfylkeskommuner". Disse finnes på De særskilte tilpasninger som vil gjelde for folkevalgte fra er: Hovedintensjonen i ordningen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjorelse for full stilling. Pensjonsgrunnlaget er den folkevaktes samlede, faste wdtgjorelse. Aldersgsensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP fra 62 til 65 år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent i.h.t. nye regler fra 1. januar 2014 samordnes i.h.t. Samordningslovens 7.

51 Hovedpunkter for den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte Den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte vil være etter mønster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. For fullstendig oversikt over reglene i den nye særskilte folkevalgtordningen for kommuner og fylkeskommuner vises til "Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner". Disse finnes på wwwklp.no/nyfolkevalgtordning Nedenfor følger de viktigste elementene i den nye særskilte pensjonsordningen for folkevalgte: Det siktes mot 66 % alderspensjon fra 65 år etter 41 års opptjeningstid. Nedre grense for medlemskap på 1/3 av godtgjørelse for full stilling. Pensjonsopptjeningen til alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 grunnbeløp og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 grunnbeløp. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Alderspensjonen kan tas ut fra og med fylte 62 år, senest ved fylte 75 år. Det må tas ut hel pensjon, og gis ikke mulighet for gradert alderspensjon. Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det legges til grunn at totalsummen man får i pensjon blir den samme, uavhengig av om man pensjonerer seg når man er 62 eller 75 år. Pensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Eventuell opptjening av pensjon etter pensjonsuttak gir grunnlag for ny alderspensjon. Denne fastsettes årlig. Rett til uføreytelser etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Ved opptjeningstid forut for 1. januar 2014 blir denne medlemstiden omregnet til 30deler ved at tiden deles på 16 og ganges med 30. Rett til ektefellepensjon og barnepensjon etter tilsvarende regler som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Medlemstiden omregnes på samme måte som for uføreytelser. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten frem til uttak av alderspensjon. Pensjonene reguleres på samme måte som i folketrygden. Generelt om nytt regelverk Premie Premiene for folkevakte som skal omfattes av den ordinære Offentlige tjenestepensjonsordningen omfatter de samme premieelementer og kreves inn sammen med premie for andre omfattet av denne ordningen. For en nærmere beskrivelse av premieberegningen, utjevning, betaling, konsekvenser av mislighold mv. viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 1116, som er tilgjengelig på klp.no. Endring Forsikringstaker kan ikke foreta endringer i pensjonsordning for folkevalgte. KLP kan i forsikringstiden gjennomfore endringer i premier, omkostningstillegg, forsikringsavtalen, samt vilkår og vedtekter som regulerer avtaleforholdet, når forholdene tilsier at slike endringer er nødvendige, jf. Forsikringsavtaleloven 198. Oppsigelse Flytting Forsikringstaker kan si opp pensjonsordning for folkevalgte med to måneders frist til opphør ved kalenderårets slutt. Oppsigelse skal skje skriftlig. Ved flytting gjelder reglene i Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 11. For ytterligere informasjon om oppsigelse og opphør av den offentlige tjenestepensjonsordningen viser vi til Forsikringsvilkår for Offentlig tjenestepensjon i KLP 21,22 og 24, som er tilgjengelig på klp.no.

52 Vedlegg II PREMIE OG TILSKUDDSSATSER FOR FOLKEVALGTEFRA 2014 For de som velger å innlemme de folkevalgte i den ordinære pensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordnin.gen for kommuner og bedrifter, og som tidligere meddelt i vårt premieskriv av I. september i år. For 2014 vil også de kommuner/fylkeskommuner som velger særskilt ordning for de folkevalgte, bli belastet premie og tilskudd for disse som i den ordinære pensjonsordningen for ansatte. Eventuelle pensjonstilfeller beregnes og utbetales imidlertid i samsvar med regelverket for den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte. Forskjellen i pensjon som er forsikringsmessig dekket (ved innbetalt premie) og den pensjon som utbetales avregnes mot bruttogarantien. Eventuell etablering av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som velger pensjonsordning etter monster av stortingspensjonsordningen, er betinget av at denne ordningen får tilslutning av relativt mange kommuner/fylkeskommuner. Dette fordi enhver forsikringslosning må ha et minimum antall forsikrede. KLP vil fra 2014 melde alle de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for de ansatte i kommuner/fylkeskommuner. For de som har valgt særskilt pensjonsordning for folkevalgte vil det være en forskjell mellom den pensjonen som er forsikringsmessig sikret (ved innbetalt premie) og den pensjonen som skal utbetales. Denne forskjellen vil vi som nevnt avregne mot bruttogarantien i Hosten 2014 vil det bli vurdert å etablere en ny losning fra 2015, for de som velger særskilt pensjonsordning for folkevalgte. Det kan da bli aktuelt å foreta et engangsoppgjor basert på forskjellen mellom 2014losningen og den eventuelle nye losningen. Det er grunn til å anta at premienivået i en eventuell ny forsikringsordning vil ligge noe høyere enn satsene for Premiesatser 2014 aktiv pensjonsordning folkevalgte Premie og tilskuddssatser i prosent av pensjonsgrunnlaget Fellesordningen for kommuner og bedrifter 2014 Forsikringsprernie 8,59% Termintillegg 0,17% Administrasjonstillegg 0,40% Administrasjonsreservepremie 0,17% Bruttogaranti 1,10% Sum 10,43% Arbeidstakers andel 2.00% Sum arbeidsgivers andel 8,43% Tidligpensjon (85årsregel og AFP 6566) 1,00% Tilskudd til OverfOringsavtalens Sikringsordning og evt. kontingent iii Pensjonskontoret kommer i tillegg og fremkommer pa arets.1orste kvartalsfaktura. Prognose premie og tilskuddssatser i prosent av premiereserven Fellesordningen for kommuner og bedrifter Reguleringspremie Rentegarantipremie ,00% 0.18% Rentegarantipremie er prisen for forsikringsselskapels garanterte minimumsavkastning til kundene. l'art anslag for rentegarantipremien forulsener at pensjonsmidlene forvaltes i samme portefilje som i 2013.

53 Premiesatser 2014 opphørt pensjonsordning folkevalgte Arbeidsgiver vil fremover bli belastet folgende premie og tilskudd for den opphorte ordningen: Bruttogarantitilskudd Tilskudd til allerede lopende ventepenger Reguleringsprernie Rentegarantipremie Premie og tilskuddssatser i prosent av forsikret 2014 alderspensjonsbeløp Pensjonsordningen for folkevalgte J. Bruttogaranti 2,00% Ventepenger 4,30% Sum arbeidsgiver 6,30% 1) Bruttogaranti beregnes av sum forsikret alderspensjonsbeløp for folkevalgte i deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr Tilskudd ventepenger beregnes av forsikret alderspensjonsbelop deres ordning. Dette utgjor per oktober 2013: kr for folkevalgte under pensjonsalder i Prognose premie og tilskuddssatser premiereserven i prosent av 2014 Reguleringspremie 4,10% Rentegarantipremie 0.18% Vi minner om at alle satser for bruttogaranti, ventepenger, reguleringspremie og rentegarantipremie er prognoser. Endelig oppgjor for disse blir forst foretau etter arels slutt ognærmere spesifikasjon vil fremkomme i kontoutskriften dere mouar i mai hvert r.

54 Vedlegg III Skjemaet bes returnert KLP som pdffil til vår epostadresse: Forsikringslakernr.: SVARSKJEMANY FOLKEVALGTORDNINGFRA 2014 Svarfrist Valg av ny pensjonsordning for de folkevalgte gjeldende fra Kryss avfor valgte alternativ nedenfor: Alternativ 1 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i pensjonsordningen for våre ansatte i KLP. Samtidig inngås avtale om AFP 6264 for de folkevalgte (sett kryss hvis dette ønskes som tillegg i avtalen). Alternativ 2 Folkevalgte i vår kommune/fylkeskommune innlemmes i særskilt pensjonsordning for folkevalgte i KLP. etter monster av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Vilkår og vedtekter per epost Vi onsker å sende dere forsikringsvilkår. vedtekter og eventuell avtale som gjelder for pensjonsordningen i KLP per epost. Kryss av og fyll ut epostadresse dersom dere samtykker til dette. Epostadresse: Dyroy Kommune Sted, dato Underskrift av person som kan forplikte kommunen/fylkeskommunen

55 flq Husbanken REGION BODØ Vår saksbehandler AnnKarin Bergland Telefon Vår dato Vår referanse 2012/ Side 1 av 2 Deres dato Deres referanse Kommunene i Region Bodø olf KOMMUNE 1 NOV203 LkøLCÆL Ark. kode rark. kode S. _ II STORT FOKUS PÅ TILSKUDDD TIL TILPASNING Ved årsrapporteringen for 2012 og tall vi har fått hittil i år viser det seg at mange kommuner ikke bruker tilskudd til tilpasning så aktivt som ønskelig. Det er faktisk mer ubrukte midler i kommunene i vår region pr enn det var ved siste årsskifte. I og med at kommunene i sine søknader har opplyst at det er behov for tilskudd til tilpasning, regner vi med at midlene blir brukt inneværende år. Det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge boliger, og tilskudd til tilpasning kan være et godt virkemiddel for å få til dette. I forbindelse med at skattefradragene for store sykdomsutgifter fases ut, forutsettes det at tilskudd til tilpasning i økende grad bidrar til å avhjelpe personer med funksjonsnedsettelse og deres behov knyttet til boligen. Differensiert og fleksibel bruk Vi oppfordrer kommunen til å bruke tilskuddet differensiert og at den enkeltes behov vurderes individuelt. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre tilkomsten til boligen men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Familier med funksjonshemmede barn skal være høyt prioritert ved tildeling av tilskudd. Kommunene bør ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker. Den økonomiske behovsprøvingen skal gjøres ut fra en helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt etter at tilpasningstiltaket er gjennomført. Ny veileder, eksempelsamling og brosjyre for tilskudd til tilpasning Det er utarbeidet en veileder og en brosjyre over finansieringsmuligheter som finnes i forhold til tilpasning av bolig. Hensikten med veilederen er å tydeliggjøre og formidle god bruk av tilskuddet, støtte kommunene i vurderingene som må gjøres, og å motvirke uheldige forskjeller i kommunenes praksis. Det er også utarbeidet en eksempelsamling som viser noen muligheter hva angår tilpasning. Veilederen, brosjyren og eksempelsamlingen kan lastes ned fra husbanken.no. Postadresse Besøksadresse Epost Bankkonto Postboks 1404 Torvgata 2 Telefon BODØ Telefaks Org nr. NO

56 Husbanken Side 2 av 2 Vår dato Vår refera nse / Kunngjøring Kommunen må kunngjøre tilskuddsordningen. Kunngjøring skal foretas på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen tar sikte på. Vi viser til Veileder fra Finansdepartementet "Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten" s 21. Enkeltrapportering av tilskudd til tilpasning Vi minner også om hvordan tilskudd skal rapporteres, se her bevilgningsbrevet for tilskuddet. Tilskudd til tilpasning rapporteres under menypunktet Enkeltrapportering/Utbetaling eller Enkeltrapportering/Avslag. Tilskudd til tilpasning skal rapporteres separat og kan ikke angis sammen med startlån eller tilskudd til etablering. Enkeltrapporteringer i StartRap skal gjøres kun av kommuner som ikke benytter StartSak til saksbehandling. Se vedlagte informasjon om hvordan dette gjøres. Med hilsen HUSBANKEN Lena E1ish Avdelingsdire Jènsen tør.6(`\ n ann g Seniorrådgiver

57 VIKTIG INFORMASJON OM ENKELT RAPPORTERING TILSKUDD TIL TILPASNING Alle kommuner SKAL rapportere på utbetalte og avslåtte saker. For kommuner som ikke bruker StartSak, må det rapporteres i StartRap. Det fremgår nedenfor hvordan det skal rapporteres. Denne rapporteringen bør skje fortløpende gjennom hele aret. Registrer utbetaling eller avslag: Skjermbildet for Registrer utbetaling og avslag ser slik ut. Alle felt skal fylles ut. Husk å lagre før du går videre. IC> Husbanken STARTRAP v Monlca Ketelsen P k 0 X Mmunlee. op.1:tifitel #9 e.1. Velg kommune Startalde Husbanken (9999) Enkettrapportering UtbetalIng Rapportering utbetalinger Avslag Søknad om Ararapportering Overalkt Søknad om ( ) Startlan Tilskudd til etablenng Uttrekk av data Fødselsnummer (Søker 1) Teskudd til tepasning (11 siffer) Fødselsnummer (Søker 2) (11 sifter) Oppdaleri "..~~~/1111~ 11111~..c.~..4444, beas or C C.1 nys. op e 5urasp,. Wor ftnn. ch, ataast. t.bi ralo 500 Q!.^ Husbanken STARTRAP v Monlca Ketelsen i." Velg kommune Startside Husbanken (9999) I Velg; Enkeltrapportering Utbetaling Rapportering avslag Avslag Søknad om Arsrapportering Oversikt Uttrekk av data Søknad oni (') Fødselsnumrner (Søker 1) (*) Fødselsnummer (Søker 2) Startlån Tilskudd til etablenng Teskudd til tepasning (11 siffer) (11 srifer) r0 ppdateri Kommuner som bruker StartSak, rapporterer på vanlig måte. Her henter Husbanken ut de aktuelle tallene. Via statistikksidene på kan kommunene selv se hva som til en hver tid er registrert. For å se hvilke saker som er registrert, kan du klikke på "Oversikt Avslag" eller "Oversikt utbetaling". Du kan også klikke på "Generell oversikt".

58 Samarbeidsutvalget for Sjøvegan videregående skole / skoleområdet Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen og Ibestad OPPLÆRINGSTILBUDET 2014/2015 HØRINGSUTTALELSE Grunnprinsippet for videregående skoledrift er at befolkningen i alle deler av Troms skal ha et utvalg søkbare tilbud innen dagpendleravstand at tilbudsstrukturen skal anordnes innenfor kostnadsrammer som fylkeskommunen har økonomisk grunnlag for. Grunnprinsippet er også at politiske vedtak om videregående skoledrift følges lojalt opp. I den sammenheng minnes det om politisk beslutning våren 2010 om 3 likeverdige skoleenheter i skoleregion MidtTroms, fordelt til Sjøvegan, Finnfjordbotn/Gibostad og Bardufoss. Kostnadseffektivitet oppnås når opprettede klasser er fylt opp (til elevgrupper på 15 eller 30), uansett lokalisering ved færrest mulig driftsenheter innenfor en skolestruktur som gir befolkningen tilgang til sentrale opplæringstilbud (såkalte basisfag ) innenfor dagpendleravstand. Så kan det slik det gjøres i høringsforslaget spekuleres i større oppfyllingsgrad ved å smalne inn opplæringstilbudet i distriktene. Elevene tvinges da til å velge mellom gjenværende tilbud eller flytte til byen. Men blir det totalt sett billigere, når alt tas i betraktning? Det siste innebærer også å ta bort valgmuligheter for befolkningen i distriktet, ved utsortering i et mer eller mindre objektivt samfunns og nytteverdiperspektiv. Eller styres det bevisst eller ubevisst mot et sentralisert marked med flere privatskoletilbud? Robuste lokalsamfunn Uttalt oppgave for fylkeskommunen er å skape robuste lokalsamfunn. Det må nødvendigvis skje ved å beholde en infrastruktur som legger grunnlag for arbeidsplasser og stimulerer til næringsutvikling i alle deler av Troms. Dette er også hovedgrunnlaget for stabil befolknings og lokalsamfunnsutvikling. I dette perspektivet har lokalisering av enkelte videregående skoler i distriktet avgjørende betydning. Videregående opplæringstilbud innen dagpendleravstand er en av de viktigste grunnene for å velge å bo i distriktet. Sjøvegan videregående skole er helt avgjørende for befolkningsstabilitet og befolkningsutvikling i lokalsamfunn som Salangen og omkringliggende kommuner. Framlagt rulleringsdokument kommer i konflikt med fylkesplanens mål om utvikling av robuste lokalsamfunn

59 Vurdering ut fra ovenstående 1. Kriteriet om dagpendleravstand tilsier at parallelle utdanningsprogram må lokaliseres slik at det kommer kommunene og befolkningen best mulig til gode, geografisk og kommunikasjonsmessig. Dersom alle tre skolene i MidtTroms skoleregion skal bestå likeverdig, kan det ikke gjennomføres en tilbudsfordeling som i praksis innebærer nedstyring av Sjøvegan videregående skole. Ut fra dette bør dagens opplæringstilbudet opprettholdes uendret på Sjøvegan, slik det ble vedtatt ved strukturmeldingen for skoleregion MidtTroms i 2010: o Helse og oppvekstfag (HO) o Teknikk og industriell produksjon (TP) o Service og samferdsel (SS)* o Studiespesialisering ST) o Påbygging** Alle tilbudene bør gjøres søkbare for kommende skoleår. Innsøkingen avgjør hvilke tilbud som kan opprettholdes. * Det er utelukkende en spekulasjon at det gir økonomisk effekt å opprettholde IKT servicefag i Nordreisa og samtidig legge det ned på Sjøvegan. Det er på Sjøvegan det over tid har vært stabil innsøking og fulle klasser, med kun inneværende år som unntak. Tilbudet bør opprettholdes søkbart begge steder. ** Det finnes ingen påviselig effektiviseringsgevinst som tilsier omlokalisering av to klasser påbygging til Bardufoss i stedet for å beholde dem i Finnfjordbotn og på Sjøvegan. Det gir verken gir kostnadsmessige besparelser eller bedre tilgjengelighet, tvert imot. 2. Den klart kostnadseffektive driftsmodellen pr. i dag er å utnytte eksisterende lokaler best mulig. Det tilsier at eventuelle nyinvesteringer tilpasses slik at optimal bruk av eksisterende bygningsmasse ved eksisterende skolesteder sikres. OPPSUMMERING Dagens opplæringstilbud på Sjøvegan beholdes uendret. Elevinnsøkingen avgjør hvilke tilbud som eventuelt legges ned. Nyinvesteringer legges på is, eksisterende bygningsmasse på eksisterende skolesteder utnyttes optimalt. En helhetlig videregående skolestruktur for hele Troms må utredes på nytt Utover tiltak som legges fram i rulleringsdokumentet: NOEN BETRAKTNINGER OM ØKONOMISTYRING Utover det som krever politiske beslutninger på kort sikt, er det også tid for betraktninger som går på framtidige strukturelle grep:

60 a) Skal en kunne imøtekomme dagens krav om oppdatert kompetanse som grunnlag for morgendagens næringsutvikling, må det søkes modeller for tettere relasjoner og samhandlingsløsninger med næringslivet. b) Det bør vurderes andre organisatoriske løsninger for drift av det videregående skoleverket. Endring av fylkeskommunens rolle forventes å bli sentralt tema ved utredning av ny kommunestruktur. c) Framtidig skoledrift bør søkes omstrukturert til mer fleksible opplæringsmodeller ved bruk av kostnadsbesparende teknologi. d) Det bør vurderes snarlige kostnadsreduserende tiltak på andre måter enn det som er tatt inn i rulleringsdokumentet. Det kan eksempelvis omfatte o pålagt prosentvis nedstyring av driften på alle skolene, den enkelte skolen vurderer selv hvordan dette kan skje o relativt omfattende stillingskutt i utdanningsetaten, ved skolene og den totale virksomheten etter nærmere vurdering o evaluering og eventuelt opphør av ordningen med opplæringskontor som mellomledd mellom skole og arbeidsliv o avvikling av ikke lovpålagte oppgaver o avvikling av perifere oppgaver som andre instanser kan overta, eksempelvis internat og kantinedrift o vurdering av en mer kostnadseffektiv etter og videreutdanningsmodell med større grad av nettbasert opplæring o oppsigelse av eksterne leieavtaler med omlokalisering til egne lokaler, utover det framforhandle rimeligere leieavtaler o driftsmessige besparelser på enkeltområder, eksempelvis IKTkostander inkl. elev PCer o m.v. Kort sagt: Satse på endring og utvikling i stedet for avvikling! Det bør opprettes en arbeidsgruppe som vurderer strukturelle og effektiviserende tiltak utover det som kan oppnås på grunnlag av et tradisjonelt rulleringsdokument. Sjøvegan, Randi Lillegård / Dyrøy kommune leder Erling Bratsberg / Lavangen kommune Ivar Prestbakmo / Salangen kommune Steen A. Linde / Gratangen kommune Sissel Johansen / Ibestad kommune

61 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\62334_fix.html Page 1 of Vedlagt følger fellesuttalesle fra "Samarbeidsutvalget for Sjøvegan videregående skole". Fem kommuner i skoleområdet er representert: Dyrøy, Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen. mvh. Jon Myrmel sekretær

62 Til Troms fylkeskommune, Utdanningsetaten Tromsø Kopi: Idrettsråd og særkretser Fylkesrådets kuttforslag er et slag mot idretten og folkehelsa! Troms idrettskrets viser til Troms fylkeskommunes utspill om opplæringstilbudet skoleåret for videregående skole. På vegne av idretten i Troms reagerer vi sterkt på en kraftig nedlegging av idrettsfagtilbud i fylket, en reduksjon på nesten 70 % i forhold til dagens tilbud. Idretten i Troms er den største frivillige bevegelsen i fylket med sine medlemskap og 410 idrettslag som skaper idrettsaktivitet i alle by og bygder i 45 ulike særidretter. Idretten har en stor betydning for både små og store lokalsamfunn, både i et folkehelseperspektiv og som aktivitetsskaper og trivselsfaktor for befolkningen. Å bevare dette mangfoldet og store interesse bør være både en offentlig oppgave foruten om at idretten selv gjør en stor samfunnstjeneste. Troms idrettskrets frykter at fylkets forslag om nedlegging av idrettsfaglig tilbud i hele fylket med unntak av Tromsø vil kunne få mange og store konsekvenser for Tromsidretten og Tromssamfunnet for øvrig. Idrettsutdanning viktig grunnlag for den frivillige idretten Med kuttforslag på 70 % av idrettslinjeplassene vil det bli færre ungdommer som utdanner seg innen idrett og friluftsliv, noe som vil gi færre ungdommer med grunnleggende trenerbakgrunn og idrettsforståelse. Det vil gi ringvirkninger for hele Tromsidretten og samfunnet. Idrettslinjene er leverandører av unge mennesker som vil velge utdannelser innenfor idrett, helsefag og yrker hvor fysikk fortsatt betyr noe for yrkesutøvelsen. I tillegg er idrettsfag en sterk motivasjon for å få mange unge til å gjennomføre videregående utdannelse. Dette er viktig i en alder hvor mange unge både er søkende og tvilende. Frafallet blant ungdom i idretten er et tema som idretten selv har stort fokus og satsing på. Troms idrettskrets har flere prosjekter innen ungdomsidrett og utdanning av unge ledere i idretten. Vårt samarbeid med idrettslinjer på videregående skole er et viktig element i dette arbeidet. Ungdommer som velger idrettsfag på videregående skole er en meget viktig ressurs for sine idrettsmiljø og idrettslag, både på kort og lang sikt. Det er dagens ungdom som er morgendagens bærebjelke i idrettslagene i Tromsidretten. Undergraver den nye Idrettshøgskolen i nord I august i år åpnet UiT idrettsutdannelse på masternivå i NordNorge. Dette skulle være et merkeår for idretten i landsdelen, både til endelig å få muligheten til toppidrettsutdannelse i nord. Men like viktig at vi i nord skal kunne bli leverandør nasjonalt og internasjonalt på idrettsfaglig kompetanse og forskningsbasert kunnskap. Universitetet og idretten i nord har satt seg mål til å bli bredspektret til også å omfatte friluftsliv, toppturisme og mangfoldig bruk av naturen. Alt i tråd med hva som er i tiden av hva mennesker søker i spenningsfeltet idrett og opplevelse. Og som politisk er utpekt som et Troms idrettskrets Postboks Tromsø Besøksadresse: Idrettens Hus Stadionveien Tromsø tlf:

63 næringsmessig satsingsområde. Idrettshøgskolen har som mål å ha et desentralisert tilbud på førsteårsstudiet både i nord, midt, og sørfylket, slik at ungdom i fra andre deler av fylket kan ta sitt første studieår i hjemområdet før de flytter til Tromsø. Elever fra idrettsfaglige linjer er i hovedmålgruppa for idrettshøgskolen. Kuttforslagene fra fylkesrådet spenner dermed bein også under Idrettshøgskolen i nord. Toppidrett Troms fylke har samarbeidet godt med idrettskretsen for å få styrket de økonomiske rammene rundt Olympiatoppens satsning i nord. En grunnleggende målsetting er at flest mulig skal kunne få være i sitt oppvekstmiljø lengst mulig, fordi dette er en suksessfaktor for norsk idrett. En nedbygging av idrettslinjene i fylket undergraver også dette arbeidet. Idrettsforbundet har vedtatt satsning på de regionale leddene, dvs. styrke satsingen i Tromsø. For ungdommen i Troms vil dette dramatisk øke forskjellen mellom tilbudet til idrettsutøvere bosatt i Tromsø og øvrige deler av fylket. Dette kan ikke idrettskretsen godta. Folkehelse I flere tiår har vi sett et systematisk fysisk forfall i befolkningen. Fedme og inaktivitet er den største trussel mot folkehelse, både blant barn og voksne. Antallet mennesker med diagnosen Diabetes 2 og ulike former for belastningsskader stiger betydelig, fordi vi er blitt en nasjon som sitter stille. Utdanning innen idrett og friluftsliv på videregående skole har derfor ikke bare direkte nytteverdi for idretten i seg selv. Grunnleggende kompetanse og engasjement innen trening og fysisk aktivitet har også stor samfunnsmessig betydning for folkehelsen. Fylkesrådets budsjettforslag er å gå i motsatt retning av statens helsesatsing med økt fysisk aktivitet i befolkningen. Budsjettforslaget med de dramatiske konsekvensene innen idrettsfaglig utdanning i fylket har skapt store reaksjoner i hele Tromsidretten. Vi ber dere gjøre ei ny vurdering av hvordan det totale idrettsfaglige tilbudet i videregående skole skal være for fremtiden. Vi oppfordrer dere til å ta med både dagens videregående skoler med idrettslinjer og idrettskretsen på råd. Med vennlig hilsen Troms idrettskrets Knut Bjørklund (s) styreleder Sylvi Ofstad (s) organisasjonssjef Troms idrettskrets Postboks Tromsø Besøksadresse: Idrettens Hus Stadionveien Tromsø tlf:

64 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\62360_fix.html Page 1 of Til ordførere i alle kommuner i Troms Vedlagt er uttalelse fra Troms idrettskrets ang fylkesrådets forslag til kraftig reduksjon av idrettsfaglig tilbud i videregående skole. Troms idrettskrets viser til Troms fylkeskommunes utspill om opplæringstilbudet skoleåret for videregående skole. På vegne av idretten i Troms reagerer vi sterkt på en kraftig nedlegging av idrettsfagtilbud i fylket, en reduksjon på nesten 70 % i forhold til dagens tilbud. Sylvi Ofstad organisasjonssjef tlf mobil This message (including any attachments) is intended only for the use of the individual or entity to which it is addressed and may contain information that is nonpublic, proprietary, privileged, confidential, and exempt from disclosure under applicable law or may constitute as attorney work product. If you are not the intended recipient, you are hereby notified that any use, dissemination, distribution, or copying of this communication is strictly prohibited. If you have received this communication in error, notify us immediately by telephone and (i) destroy this message if a facsimile or (ii) delete this message immediately if this is an electronic communication.

65 Telefon Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Troms fylkeskommune Fylkesrådet epostadresse: Deres ref.: Vår ref.: Dato: FORSLAG TIL OPPLÆRINGSTILBUD TROMS FYLKESKOMMUNE HØRINGSSVAR MidtTromsregionrådvisertil fylkesrådetsforslagtil endringeri tilbudet for videregåendeopplæring med høringsfrist regionrådetstår sammenom følgendeuttalelse: GENERELT MidtTromsregionrådregistrererat de foreslåtteendringenehar sterk sentraliserendeeffekt. Med unntakav musikk,dansog drama(mdd),såleggerforslagetopp til at Tromsøbeholderalle de utdanningsprogrammenede har i dag.byenkanaltsåbevareallsidigheti utdanningstilbudetvedat eleverfra restenav fylket kanaliseresdit. Ungdomfra regioneneblir dermednødt til å bo på hybeli Tromsø,i et alleredepressethybel/boligmarked.i prinsippetoverførerfylkeskommunenmed den framlagteomstillingsplanenutgifter til den enkelte elev/familie.dette skjeri et systemder alle har rett til å få videregåendeopplæring,samti ei virkelighetder næringsog øvrigsamfunnslivi regioneneutenomtromsøhar behovfor egenungdomog dereskompetanse.med utgangspunkti MidtTromsvet vi at de nærebåndenesomer mellomvideregåendeopplæringog et spesialisertog allsidignæringsliv,er viktig for utviklingaavregionen.smalereutdanningstilbudog færre ungdommermed nærtilknytningtil områdetsvekkerbådeframtidstro og vekstkraft. LANDBRUKSUTDANNINGA I TROMS MATFRAJORDOGFJORDTILBORD MidtTromsregionrådhar vært involverti arbeidetmed Regionalplan for landbruketi Tromsfylke. Dette planarbeidet,somnå er i sluttfasen,trekker opp goderegionalemål for landbruksnæringai Troms.Vårt fylke er forpliktet til å følgeopp nasjonaleog internasjonalemålsettingeri dette feltet. Stikkordeneer bl.a.disse:bærekraft,miljøbevissthet, sjølforsyning,kortreist mat, tradisjonelt landbrukog nyebygdenæringeri samspillmed behovfor kompetanseheving,nytenkingog utviklingsarbeid.regionrådethar registrertat den landbruksutdanningasomvi i daghar vedsenja videregåendeskole,gibostad,har orientert segmot slikemål.det å læreå produseremat, entendet er i sjøen,eller på landjorda,det er grunnleggende viktig i et lengretidsperspektiv.hele produksjonskjedenfor mat fra jord og fjord til bord er dessutenbasertpåstødigfagkompetanse, slikdengisbådepå grønnog blå linje på Senjavideregåendeskole.At vi får kjøttprodukterfra Nortura,bearbeidederotprodukter fra Tromspotet,og et mangfoldav melkevarerfra Tine,det

66 skyldesat vi har landbruksdriftog landbruksfagligkompetansebådepå gårdeneog i de forskjellige produksjonsenhetene. Somkjent er det for tida i gangspennendeutviklingsarbeidi tilknytningtil landbrukslinjapå Gibostad,såsomdesentralisertagronomutdanningfor voksne,etter og videreutdanningog kompetansebyggingretta mot geithold. I regionenhar vi for tida to landbruksfagligeprosjekt,der kommuneneog utdanningssidajobber tett og målretta. Tromsfylkeskommunekanikkeleggenedet utdanningstilbudsomer såavgjørendefor landbruket, for nye bygdenæringerog for næringsmiddelindustrien i fylket. 100år med landbruksutdanningpå Gibostader slett ikkelengenok! Fylkeskommunenbør i hvert fall gi segtid til å få medsegresultaterav densterkelandbruksfaglige satsingasomnå skjermed Gibostadsomet viktig nav for framtidig landbrukog matproduksjoni Troms.I løpet av en periodepå 24 år vil mankunne vurdereeffekteneav det pågåendeog nye utviklingsarbeidet.billedligtalt såhar fylkeskommunensammenmed kommuneneog næringslivet vært medpåå så. Deter ille om manikkehar tid og ressursertil å ventepå det manleggeropptil å høste. Restaurantog matfagvedsenjav.g.s.,avd.sørreisa,er en viktig del av tilbudet somenhetensenja v.g.s.gir for å bidra med kompetansetil produksjon avmat i et bærekraftigog verdiskapende perspektiv.vi registrererat næringslivetbådei og utenfor MidtTromsetterspørlærlingersom utdannesher. Leggestilbudet ned,får det konsekvenserbådefor næringsmiddelindustrienog for reiseliveti regionen.reiselivsutviklinger somkjent en viktig næringsstrategifor Tromsog spesieltfor MidtTromsregionen.Satsingeri dette feltet begynner nå å visesegi nyeog særegne bedriftsetableringerbasertpå kombinasjonavmat, natur og kultur. IDRETTSFAG MidtTromsregionrådregistrererat manbrukerstort søkertalltil idrettslinja i Tromsøog lavereog svingendesøkertallog lavoppfyllingsgradi de andre regionenesomargumentfor å sentralisere tilbudet til Tromsø.FraBardufossHøgtunvgshar vi fått informasjonom at søkertallenehar stabilisertseg.det har skjeddetter at skolenhar gjort forbedringog tilpasningavtilbudet. Enstor del av de elevenesombegynnerpå idrettslinjapå BardufossHøgtun,står løpet ut og tar endelig eksamen.forskoleåret2011/12var gjennomføringsgraden85%,og for 2012/13var den94 %. Samletgjennomføringsgradfor idrettsfagi Tromsfår vi opplysttil å være70%.denneinformasjonen viserat det er kvalitet på tilbudet i idrettsfagved BardufossHøgtunvgs.Vi registrererat VK1klassen i idrettsfagi inneværendeskoleårhar 31 elever.er det da meningi å flytte dennevelfylte klassentil Tromsø? MidtTromshar somkjent sterk idrettsfagligkompetanseog anleggog treningsmulighetersom dekkerdenstore breddenavidretter. Forsvaretog det sivilesamfunnetsamarbeidergodt om infrastruktur(skiløyper,treningsarenaerm.m.).det at regionenhar et idrettsfagligutdanningstilbud støtter godt opp om argumenterfor at forsvarsansat te med sinefamilier skalværebofastei regionen. Alt liggertil rette for at idrettsfagskal væreen del av utdanningstilbudeti MidtTroms.

67 STEDSUAVHENGIGE UTDANNINGSTILBUD I forrige rundemed vurderingav utdanningsstrukturen i Troms,ble det i komitéarbeideti Midt Tromsforeslått ulike samarbeidsmodellermed innslag av stedsavhengigtilrettelagt undervisning.det nåværendesamarbeidetmellomskjervøyog Senjaer delvisbasertpå en slikprofil. Beklageligviser ikke slikemer stedsuavhengige, fleksiblemodellerfor utdanningssamarbeidmellomskolervurdert videre.herliggeret potensialbådefor sikringavtilbud, for fagligutviklingog for økonomisk effektivitet. I høgskoleog universitetssystemeter mani godgangmed å jobbemed slikemodeller. Dette er et områdefor læring,utviklingog klokressursbruk. SLUTTORD MidtTromsregionrådhar forståelsefor at fylkeskommunener i en sliksituasjonat det må treffes tiltak i strukturenfor videregåendeopplæring.vi har i denneuttalelsenpekt på noengenerelletrekk, på tre utdanningsprogramsomvi vil prioritere og på et muligtiltak for at fagkompetanseog tilbud kangjøresmindreavhengigav at det skalskjefra sentraliserteskolebygninger/anlegg. Vi vil understrekeat de endringersomfylkeskommunen nå gjøri skolestrukturenmå sikrebærekraft på sikt.det er viktig å unngåstadignyeomstillingsprosesser. Med vennlighilsen PaulDahlø(s) regionrådetsleder HerbjørgValvåg(s) dagligleder

68 Telefon Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Troms fylkeskommune Fylkesrådet epostadresse: Deres ref.: Vår ref.: Dato: FORSLAG TIL OPPLÆRINGSTILBUD TROMS FYLKESKOMMUNE HØRINGSSVAR MidtTroms regionråd viser til fylkesrådets forslag til endringer i tilbudet for videregående opplæring med høringsfrist Regionrådet står sammen om følgende uttalelse: GENERELT MidtTroms regionråd registrerer at de foreslåtte endringene har sterk sentraliserende effekt. Med unntak av musikk, dans og drama (MDD), så legger forslaget opp til at Tromsø beholder alle de utdanningsprogrammene de har i dag. Byen kan altså bevare allsidighet i utdanningstilbudet ved at elever fra resten av fylket kanaliseres dit. Ungdom fra regionene blir dermed nødt til å bo på hybel i Tromsø, i et allerede presset hybel/boligmarked. I prinsippet overfører fylkeskommunen med den framlagte omstillingsplanen utgifter til den enkelte elev/familie. Dette skjer i et system der alle har rett til å få videregående opplæring, samt i ei virkelighet der nærings og øvrig samfunnsliv i regionene utenom Tromsø har behov for egen ungdom og deres kompetanse. Med utgangspunkt i MidtTroms vet vi at de nære båndene som er mellom videregående opplæring og et spesialisert og allsidig næringsliv, er viktig for utviklinga av regionen. Smalere utdanningstilbud og færre ungdommer med nær tilknytning til området svekker både framtidstro og vekstkraft. LANDBRUKSUTDANNINGA I TROMS MAT FRA JORD OG FJORD TIL BORD MidtTroms regionråd har vært involvert i arbeidet med Regional plan for landbruket i Troms fylke. Dette planarbeidet, som nå er i sluttfasen, trekker opp gode regionale mål for landbruksnæringa i Troms. Vårt fylke er forpliktet til å følge opp nasjonale og internasjonale målsettinger i dette feltet. Stikkordene er bl.a. disse: Bærekraft, miljøbevissthet, sjølforsyning, kortreist mat, tradisjonelt landbruk og nye bygdenæringer i samspill med behov for kompetanseheving, nytenking og utviklingsarbeid. Regionrådet har registrert at den landbruksutdanninga som vi i dag har ved Senja videregående skole, Gibostad, har orientert seg mot slike mål. Det å lære å produsere mat, enten det er i sjøen, eller på landjorda, det er grunnleggende viktig i et lengre tidsperspektiv. Hele produksjonskjeden for mat fra jord og fjord til bord er dessuten basert på stødig fagkompetanse, slik den gis både på grønn og blå linje på Senja videregående skole. At vi får kjøttprodukter fra Nortura, bearbeidede rotprodukter fra Tromspotet, og et mangfold av melkevarer fra Tine, det

69 skyldes at vi har landbruksdrift og landbruksfaglig kompetanse både på gårdene og i de forskjellige produksjonsenhetene. Som kjent er det for tida i gang spennende utviklingsarbeid i tilknytning til landbrukslinja på Gibostad, så som desentralisert agronomutdanning for voksne, etter og videreutdanning og kompetansebygging retta mot geithold. I regionen har vi for tida to landbruksfaglige prosjekt, der kommunene og utdanningssida jobber tett og målretta. Troms fylkeskommune kan ikke legge ned et utdanningstilbud som er så avgjørende for landbruket, for nye bygdenæringer og for næringsmiddelindustrien i fylket. 100 år med landbruksutdanning på Gibostad er slett ikke lenge nok! Fylkeskommunen bør i hvert fall gi seg tid til å få med seg resultater av den sterke landbruksfaglige satsinga som nå skjer med Gibostad som et viktig nav for framtidig landbruk og matproduksjon i Troms. I løpet av en periode på 24 år vil man kunne vurdere effektene av det pågående og nye utviklingsarbeidet. Billedlig talt så har fylkeskommunen sammen med kommunene og næringslivet vært med på å så. Det er ille om man ikke har tid og ressurser til å vente på det man legger opp til å høste. Restaurant og matfag ved Senja v.g.s., avd. Sørreisa, er en viktig del av tilbudet som enheten Senja v.g.s. gir for å bidra med kompetanse til produksjon av mat i et bærekraftig og verdiskapende perspektiv. Vi registrerer at næringslivet både i og utenfor MidtTroms etterspør lærlinger som utdannes her. Legges tilbudet ned, får det konsekvenser både for næringsmiddelindustrien og for reiselivet i regionen. Reiselivsutvikling er som kjent en viktig næringsstrategi for Troms og spesielt for MidtTromsregionen. Satsinger i dette feltet begynner nå å vise seg i nye og særegne bedriftsetableringer basert på kombinasjon av mat, natur og kultur. IDRETTSFAG MidtTroms regionråd registrerer at man bruker stort søkertall til idrettslinja i Tromsø og lavere og svingende søkertall og lav oppfyllingsgrad i de andre regionene som argument for å sentralisere tilbudet til Tromsø. Fra Bardufoss Høgtun vgs har vi fått informasjon om at søkertallene har stabilisert seg. Det har skjedd etter at skolen har gjort forbedring og tilpasning av tilbudet. En stor del av de elevene som begynner på idrettslinja på Bardufoss Høgtun, står løpet ut og tar endelig eksamen. For skoleåret 2011/12 var gjennomføringsgraden 85%, og for 2012/13 var den 94 %. Samlet gjennomføringsgrad for idrettsfag i Troms får vi opplyst til å være 70%. Denne informasjonen viser at det er kvalitet på tilbudet i idrettsfag ved Bardufoss Høgtun vgs. Vi registrerer at VK 1klassen i idrettsfag i inneværende skoleår har 31 elever. Er det da mening i å flytte denne velfylte klassen til Tromsø? MidtTroms har som kjent sterk idrettsfaglig kompetanse og anlegg og treningsmuligheter som dekker den store bredden av idretter. Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider godt om infrastruktur (skiløyper, treningsarenaer m.m.). Det at regionen har et idrettsfaglig utdanningstilbud støtter godt opp om argumenter for at forsvarsansatte med sine familier skal være bofaste i regionen. Alt ligger til rette for at idrettsfag skal være en del av utdanningstilbudet i MidtTroms.

70 STEDSUAVHENGIGE UTDANNINGSTILBUD I forrige runde med vurdering av utdanningsstrukturen i Troms, ble det i komitéarbeidet i Midt Troms foreslått ulike samarbeidsmodeller med innslag av stedsavhengig tilrettelagt undervisning. Det nåværende samarbeidet mellom Skjervøy og Senja er delvis basert på en slik profil. Beklageligvis er ikke slike mer stedsuavhengige, fleksible modeller for utdanningssamarbeid mellom skoler vurdert videre. Her ligger et potensial både for sikring av tilbud, for faglig utvikling og for økonomisk effektivitet. I høgskole og universitetssystemet er man i god gang med å jobbe med slike modeller. Dette er et område for læring, utvikling og klok ressursbruk. SLUTTORD MidtTroms regionråd har forståelse for at fylkeskommunen er i en slik situasjon at det må treffes tiltak i strukturen for videregående opplæring. Vi har i denne uttalelsen pekt på noen generelle trekk, på tre utdanningsprogram som vi vil prioritere og på et mulig tiltak for at fagkompetanse og tilbud kan gjøres mindre avhengig av at det skal skje fra sentraliserte skolebygninger/anlegg. Vi vil understreke at de endringer som fylkeskommunen nå gjør i skolestrukturen må sikre bærekraft på sikt. Det er viktig å unngå stadig nye omstillingsprosesser. Med vennlig hilsen Paul Dahlø (s) regionrådets leder Herbjørg Valvåg (s) daglig leder

71 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\62348_fix.html Page 1 of Ref formannskapet ØH Sendt fra ipad Videresendt melding: Fra: Herbjørg Valvåg Dato: 13. november :52:23 CET Til: " Arne Nysted" Fred Flakstad Geir Inge Sivertsen Guttorm Nergård Helene Rognli Liv Helland Olsen Odd Arne Andreassen Paul Dahlø Randi Lillegård Alf Rørbakk Bjørn Fredriksen Hege Walør Fagertun Lena Hansson Margrethe Hagerupsen Rita Johnsen Ørjan Higraff Kopi: Børre Krudtå 'Bength Hanssen' Oddny Asbøl Emne: Høring vgs i Troms Vedlagt følger uttalelse. Den er nylig oversendt til Troms fylkeskommune. Dere får den også i Word, dersom dere vil bruke noe til egne uttalelser i deres systemer. Jeg sender den også til pressa. Beste hilsen Herbjørg

72 Troms fylkeskommune epost: Telefon Postboks 46, 9305 Finnsnes Org. nr Deres ref.: Vår ref.: RRsak 49/13 Dato: Regional transportplan for Troms strategidelen Høringsuttalelse fra MidtTroms regionråd Regionrådet behandlet saka og vedtok følgende uttalelse (enstemmig): MidtTroms regionråd viser til de initiativ som er tatt og det samarbeidet som nå er i gang mellom Troms fylkeskommune, Statens vegvesen, Profilgruppen og regionrådet om MidtTromspakken. Dette er ei satsing med helhetlig tilnærming til regionens transportbehov, der det er viktig at planer og innsats fra stat, fylkeskommune og den enkelte kommune koordineres. Målet er å realisere framtidsretta løsninger for de eksisterende veger, sjøtransport, fly og jernbane for regionen også med hensyn til kollektivtransport, skresikring og trafikksikkerhet. Omtale og vedtak om dette pågående strategiske utredningsarbeidet, MidtTromspakken, må tas inn i strategidelen til Regional transportplan for Troms og følges opp i de videre handlingsplaner. Med vennlig hilsen Paul Dahlø (s) regionrådets leder Herbjørg Valvåg daglig leder

73 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\62238_fix.html Page 1 of Hei Kan dere finne ut om dette ligger i ephorte og er satt opp til referat som ordfører ber om? Kjell J. Fra: Randi Lillegård Sendt: 31. oktober :03 Til: Ørjan Higraff; KjellJostein Lillegård Emne: VS: Høringsuttalelse RTP strategidelen Hei! Dette bør legges som referatsak til FM og kommunestyre. Med vennlig hilsen Randi Lillegård Ordfører Dyrøy kommune den lærende kommune Fra: Herbjørg Valvåg Sendt: 29. oktober :44 Til: Arne Nysted; Fred Flakstad; Geir Inge Sivertsen; Guttorm Nergård; Helene Rognli; Liv Helland Olsen; Odd Arne Andreassen; Paul Dahlø; Randi Lillegård; Alf Rørbakk; Bjørn Fredriksen; Hege Walør Fagertun; Lena Hansson; Margrethe Hagerupsen; Rita Johnsen; Ørjan Higraff Emne: Høringsuttalelse RTP strategidelen Vedlagt følger kopi av høringssvar, oversendt fylkeskommunen i dag, jfr. RRvedtak i går. Kanskje har dere behov for å ha dette vedtaket med som bakgrunn for utarbeiding av den enkelte kommunes høringssvar? Hilsen Herbjørg Herbjørg Valvåg Daglig leder Postboks 46, 9305 Finnsnes Telefon

74 Sakertilbehandling

75 Sakertilbehandling

76 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: Saksmappe: 2013/608 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Forslag til planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 102/ Vedlegg 1 Utkast planprogram Saksopplysninger Det vises til vedlagte forslag til planprogram. Administrasjonens vurdering I avklaringsmøte ble det bestemt at det i formannskapsmøte skulle arrangeres en kombinert workshop der administrativ ledelse også ble invitert til å delta. Det settes av 2 timer inkl. presentasjon til dette arbeidet der Faveo Prosjektledelse v/arne Sundheim også deltar. Workshopen arrangeres i Nordavindshagen i tidsrommet Etter denne workshopen vil forslag til planprogram bli lagt ut til offentlig ettersyn etter følgende mal: Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn. Forslag til planprogram: kommuneplan Dyrøy kommune. I forbindelse med oppstart av utarbeidelse av planprogram kommuneplan Dyrøy kommune, har Dyrøy formannskap i sak./13 den vedtatt at forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, jf. planog bygningsloven 52. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert og behovet for utredninger. Forslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i resepsjonen på kommunehuset i Dyrøy kommune. Det er også å finne elektronisk på vår hjemmeside.

77 Eventuelle innspill kan sendes enten pr. brev til Dyrøy kommune v/rådmannen, Dyrøytunet 9311 Brøstadbotn eller pr. epost til Høringsfrist er Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til planprogram for Dyrøy kommune, med de innspill som fremkommer etter workshop i møte legges ut til offentlig ettersyn jf. plan og bygningslovens 52 Ordførers innstilling: Som rådmannens forslag til vedtak. Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

78 UTKAST Planprogram kommuneplan Dyrøy kommune Planprogram for samfunns og arealdelen Det overordnede effektmålet er å utvikle en kommunal praksis i overenstemmelse med visjonen om livslang læring og lærende organisasjoner. Dyrøy kommune skal være en lærende kommune der offentlige ansatte og folk flest tar større ansvar for egen og andres læring og utvikling. Generelt skal kommunen vise offensivitet i møte med utfordringer internt i kommuneorganisasjonen, og i relasjon til endringer i omgivelsene. 0

79 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Planprogrammet Samfunnsdelen Arealdelen RAMMER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer FORMÅL MED PLANARBEIDET Mål for kommunen Mål for planarbeidet Resultatmål for planprosessen Avgrensing TEMAOMRÅDER VED REVIDERING AV SAMFUNNSDELEN Erfaringer med dagens plan Demografiske utfordringer Folkehelse og frivillig sektor Barn og unge Voksne Samferdsel og infrastruktur Næringsutvikling Miljø, energi og bærekraft Lokaldemokratiets status Kommunen som tjenesteyter TEMAOMRÅDER VED REVIDERING AV AREALDELEN Erfaringer med dagens plan Tilrettelegging av areal til boligbygging Nærmere avgrensning av byggeområder langs vassdrag Tilrettelegging av areal til næring Tilrettelegging av areal til fritidsbebyggelse Samferdsel og infrastruktur Arealformål og hensynssoner Arealformål KONSEKVENSUTREDNING (KU) KU for relevante områder Krav til dokumentasjon fra forslagsstillere Krav til kunnskapsgrunnlaget Metoder for KU Presentasjon av konsekvensvurdering RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE MEDVIRKNING OG ORGANISERING FREMDRIFT PLANPROGRAMMET INNSPILL AREALPLANEN

80 UTKAST Planprogram kommuneplan Dyrøy kommune P L A N P R O G R A M F O R S A M F U N N S O G A R E A L D E L E N 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Alle kommuner skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Ny plan og bygningslov setter også krav til at kommunen minst en gang i hver valgperiode skal vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien er første skritt i kommunen si langsiktige planlegging. Dyrøy kommune vedtok sin planstrategi i kommunestyret Planstrategien slår fast behov for revidering av gjeldende kommuneplaner. Kommuneplanen består av samfunns og arealdel fra 1994, kommunedelplan for Brøstad/ Finnland/ Sentrum fra1997, og kommunedelplan for kystsonen fra Kystsoneplanen er under revidering gjennom et interkommunalt samarbeid som ble startet i 2012/2013, og må integreres i Dyrøy kommunes planprosess Planprogrammet Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, beskrive og synliggjøre planprosessen og de problemstillinger som anses som viktig i forhold til miljø og samfunn. Programmet skal sikre en oversiktlig, forutsigbar og effektiv planprosess. Dette innebærer: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Hvile alternativer som skal vurderes Behov for utredninger I planprogrammet skal statlige og regionale myndigheter høres, og det skal legges ut til offentlig ettersyn sammen med varsel om oppstart av planarbeid. Innkomne merknader skal vurderes og eventuelt innarbeides i planprogrammet før endelig vedtak av kommunestyret Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon 1

81 Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon, og skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging. For å sikre at samfunnsdelen blir brukt i en levende og lærende organisasjon som Dyrøy kommune, må det være en kobling til all annen planlegging, økonomiske styringsdokumenter, og resultatvurderinger. Dette kan gjøres ved å knytte den opp i årshjulet med økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger Arealdelen Kommunen skal ha en samlet arealplan for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, der det åpnes for ny aktivitet. Samtidig skal arealene beskyttes mot uoverveide arealinngrep. En arealdel omfatter arealkart, bestemmelser og en planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROSanalyse. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes i et langsiktig perspektiv. Den må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Det innebærer at kommuneplanens arealdel bør holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer. Dette gjelder spesielt innenfor arealformålet bebyggelse og anlegg der det er naturlig at detaljplanlegging kommer senere. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende og har stor betydning for fremtidig utvikling i Dyrøy. Den skal legge til rette for bl.a. boliger, fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet både på land og sjø, samtidig som planen skal gi grunnlag for en langsiktig, bærekraftig forvaltning av verdifulle natur og friluftsområder. 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1. Nasjonale føringer Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer (RPR) og rundskriv. Fylkesmannen og andre statlige og regionale sektormyndigheter har ansvar for å følge opp målene og rammene ovenfor kommunene. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale areal og reguleringsplaner fra «innsigelsesmyndighetene» som det er over 20 av. Departementet har for øvrig satt i gang en effektiviseringsprosess vedrørende bruk av innsigelsesinstituttet, se rundskriv T2/13. Dyrøy kommune forventer at statlige sektormyndigheter oversender oppdatert og relevant informasjon i forbindelse med høring av planprogrammet/ oppstart av kommuneplanen, og at Planforum Troms kan benyttes som en nyttig og effektiv arena. Det er også nasjonale forventninger som er retningsgivende, men ikke bindende. Disse dekker seks temaområder, hvor Dyrøy kommune har prioritert de relevante områdene inn i sin planstrategi: Klima og energi By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Regionale føringer Troms fylkeskommune har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som grunnlag for regional planstrategi , og planprogram for Fylkesplan

82 I kunnskapsgrunnlagets kapittel om arealforvaltning, natur og friluftsområder er det på side 4251 en gjennomgang av areaplanstatus og utfordringer, som vil danne rammebetingelser for kommunens arbeid. På nettsiden til Troms fylkeskommune under planavdelinga ligger det linker til dokumentet. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter en avveining mellom nærings, friluftslivs og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Troms sine arealer forvaltes slik at natur og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 3. FORMÅL MED PLANARBEIDET 3.1. Mål for kommunen Det er i samfunnsdelen viktig å bygge opp under det arbeidet som er gjort i planstrategien, hvor visjonen er: DYRØY DEN LÆRENDE KOMMUNE Det overordnede effektmålet for Dyrøy kommune fremgår på forsiden av dette planprogrammet, mens kommunens ledestjerner skal være: Faglig dyktig Imøtekommende Nyskapende SAMMEN SKAL VI SKAPE VEKST. VEKST I FOLKETALLET. VEKST I LOKALT NÆRINGSLIV. AKTIVITET I LAG OG FORENINGER 3.2. Mål for planarbeidet Mål for planarbeidet er nedfelt i planstrategien: «Planarbeidet skal utføres ut fra visjonen at Dyrøy kommune skal være en god bokommune, og ut fra følgende målsettinger definert gjennom målkartet»: Lokalsamfunnsutvikling: En attraktiv kommune for innbyggere og besøkende Et variert næringsliv Brukere og tjenester: Levere tjenester med vedtatt kvalitet Organisasjon og medarbeidere: Organisasjon tilpasset oppgaver og virksomhet Kvalifiserte og motiverte medarbeidere 3

83 Økonomi: Økonomisk handlefrihet Langsiktig og forutsigbar økonomisk planlegging 3.3. Resultatmål for planprosessen Kommuneplanprosessen skal gjennomføres i to faser; FASE 1: Utarbeidelse av planprogram, som innebærer prosessplan for strukturering av planarbeidet og konkret utarbeidelse av planprogram. Oppstart høsten 2013/2014. FASE 2: Kommuneplanenes samfunns og arealdel skal revideres. Gjennomføring av selve kommuneplanprosessen, oppstart 2014 avslutning våren Konsekvensutredninger m/ beredskapsplan/ ROS analyse, samt en del andre delplaner/ temaplaner Hele planprosessen skal gjennomføres som en prosess, og skal medføre kompetanse og erfaring for hele kommuneorganisasjonen. Plandokumentene skal være enkle og forståelige Avgrensing Arbeidet med kystsoneplanen skjer gjennom det interkommunale kystsoneplanutvalget. De er ansvarlig for planprosessen frem til endelig vedtak i det enkelte kommunestyret i hver kommune. Kystsoneplanen blir etter dette en del av kommunens arealplan. Det utarbeides eget planprogram for kystsoneplanen, som formelt ikke inngår denne delen av kommuneplanprosessen. Tidsperspektivet på kystsoneplanen er at den skal være klar til vedtak sommeren 2015, og deretter integreres/bli en del av arealplanen. 4. TEMAOMRÅDER VED REVIDERING AV SAMFUNNSDELEN I samfunnsdelen må fokus legges på temaområdene som er utredet og vedtatt i planstrategien. Denne finnes på kommunens hjemmeside på følgende 4.1. Erfaringer med dagens plan Dagens samfunnsdel er fra Den er utdatert og følgelig lite relevant for dagens situasjon. I det videre arbeid med samfunnsdelen er det derfor viktig å se framover gjennom de strategier som er vedtatt i planstrategien, hvor følgende fokusområder utpeker seg som viktige for Dyrøysamfunnet: 4.2. Demografiske utfordringer Folketallsutviklingen er en utfordring for Dyrøy kommune som det er det for mange andre distriktskommuner. Spesielt er det utfordringer knyttet til aldersgruppen 2029 år som er de klart mest mobile i forhold til utflytting. (Og motsatt også i forhold til innflytting). Fokus er rettet mot: Folketallsutvikling Flytting Kjønns og aldersbalanse Arbeidsmarked og pendling Bolig 4

84 4.3. Folkehelse og frivillig sektor Folkehelse er både et nasjonalt og regionalt satsingsområde. Dyrøy kommune skal ha fokus på å tilrettelegge for friluftsliv og aktiv bruk av naturen, blant annet gjennom turløyper, fellesturer til fine turmål og lignende. Dette vil være viktige tiltak for både helse, trivsel, integrering mv. Innenfor frivillig sektor skal kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet vårt rikere. Dyrøy kommune skal ha fokus på kultur i vid forstand som innsatsfaktor for vekst og trivsel kommunen. Dette vil også gi alle mulighet til økt livskvalitet gjennom meningsfylte aktiviteter. Kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner på mange områder. Arbeidet bør styrkes og utvikles. I dette arbeidet vil Frivilligsentralen være viktig og ha avgjørende betydning Barn og unge En godt barnehage og skoletilbud er svært viktig for å rekruttere og beholde innbyggere. Fokus vil være rettet mot: Øke kvaliteten i arbeidet for å sikre barn og unge det beste læringsutbyttet Nulltoleranse mot mobbing Mestring og trivsel Gode uteområder som tar hensyn til barn og unges rettigheter Variert og tilgjengelig kultur og fritidstilbud Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Ungdomsråd 4.5. Voksne Fokus vil være rettet mot et godt helsetilbud. På det forebyggende plan er det er viktig å legge til rette for sosiale møteplasser, fysisk aktivitet og andre folkehelsetiltak slik at framtidige helseutfordringer kan reduseres. Dyrøy omsorgssenter er nøkkelen i mye av arbeidet opp mot syke og eldre. Her har vi høyt faglig nivå og innbyggerne er sikret gode tjenester. En stor utfordring for kommunen er innføringen av samhandlingsreformen. En fordel er at kommunen ligger foran mange andre kommuner på ITsiden, og har allerede gode rutiner for samhandling internt. Kommunen høster også mange fordeler av interkommunalt samarbeid i regionen, blant annet ved etablering av intermediæravdeling og diabetesteam. Personalet og ansatte har mulighet til kompetanseheving og nettverksbygging gjennom den Interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og omsorgstjenestene i MidtTroms LØKTA Samferdsel og infrastruktur Innenfor dette området vil fokus være rettet mot hurtigbåtforbindelse og et godt vegnett inkludert gangveger. Gjennomføring av mulighetsstudiet «Vegpakke MidtTroms» vil være viktig å få igangsatt. Videre vil det være fokus på ny drikkevannskilde og avløpssystem. Dette vil være viktige forutsetninger for bosetning og næringsutvikling. Når det gjelder bredbånd/fiber dekker dette hele kommunen i dag, også til fritidseiendommer Næringsutvikling Generelt består næringslivet i Dyrøy av små foretak, primært enkeltmannsforetak og virksomheter under 5 ansatte. Unntakene er Demas og Dyrøymat AS som er store bedrifter. Bedriftenes marked varierer fra det lokale markedet, via landsdelen til internasjonalt marked. Som for resten av næringslivet i distriktene tyder alt på at kunnskap vil bli avgjørende for konkurranseevnen / overlevingsev 5

85 nen. Det potensiale vi har ved å være en lærende kommune må utnyttes i dette kunnskapsbildet, bl.a. i forhold til høykompetansearbeidsplasser. Dyrøy har også potensiale for vekst innenfor reiseliv og turisme, hvor noen etableringer er under planlegging. Koblingen opplevelsesturisme sammen med kortreist mat er en vekstnæring flere steder i landet. Det er også viktig å ha fokus på oppdrettsnæringen og landbruket som viktig for sysselsettingen, verdiskapningen og bosettingen. Jordvernet og egnethet, landbruksbaserte tilleggsnæringer, betydningen av bosettings og eiendomsstruktur ved behandling av saker etter jord, konsesjons og delingslov vil være viktige elementer Miljø, energi og bærekraft Disse områdene er viktige, og skal ivaretas i all kommunal planlegging. Fokus vil være rettet mot oppfølging av målene i vedtatt temaplan for Energi og miljø fra Lokaldemokratiets status Fokus vil være rettet mot den demokratiske utfordringen om å sikre høy deltagelse i lokalpolitikken, og påvirkningskraft overfor de krefter som er med på å forme lokalsamfunnet. Kommunene må være styrt av politikere som har legitimitet og handlingsrom til å utøve lokalpolitisk skjønn. Kan skoleringen av politikerne bli bedre? Hvordan er samarbeidet mellom den politiske og den administrative delen for å få til gode beslutningsprosesser? Hvordan er opposisjonens posisjon? Kommunen som tjenesteyter Kommunen opplever at sentralisert og regionalisert styring forsterkes på flere politikkområder. Kommunen opplever et gap mellom pålagte oppgaver og tilgjengelig økonomi. Fokus vil være rettet mot at kommunen som «sikkerhetsnettet» kontinuerlig må vurdere sine prioriteringer og organisering for å tilpasse seg endrede krav. For øvrig ble Dyrøy kommune rangert på 6. plass i Troms i Forbrukerrådets kommunetest Kommunen ligger 7,4 prosentpoeng over fylkesgjennomsnittet og 5,4 poeng over landsgjennomsnittet. Det er spesielt innenfor barn og skole at kommunen scorer høyt. 5. TEMAOMRÅDER VED REVIDERING AV AREALDELEN 5.1. Erfaringer med dagens plan Erfaringene med dagens plan er at det er for mange dispensasjoner for dele og byggesøknader. Det skyldes at LNFområdene rettslig sett i 1994planen ikke tillot spredt bolig, fritids og næringsbebyggelse. Omfang og lokalisering var ikke på plass. Målsettingen til kommunen er å legge opp til en fleksibel og overordnet plan for forvaltning av areal, natur og kulturmiljøressursene, samtidig som den ikke er for detaljert og har flere restriksjoner enn nødvendig. Følgende fokusområder i revidert plan prioriteres: 5.2. Tilrettelegging av areal til boligbygging Kommunen har en bosettingskultur og struktur der en ønsker å legge til rette for spredt boligbygging. En slik spredt boligbygging vil være viktig for lokalmiljøet på bygda, samt for et levende landbruk. Intensjonene med dette er at fradeling av boligtomter i LNFområder skal være mulig ut fra fastsatte kriterier. Erfaringene med dagens boligfelt i sentrum viser at det er mange ledige regulerte tomter i disse, og befolkningen i stedet velger å bygge spredt. På den annen side kan det være mulig at kommunen avgrenser noen områder der det ut fra sosial og teknisk infrastruktur ikke er ønskelig med boligbygging. 6

86 5.3. Nærmere avgrensning av byggeområder langs vassdrag I bestemmelsene til gjeldende arealplan gjelder følgende: «For området langs vassdrag inntil 50 m fra elvebredden horisontalt målt ved gjennomsnittlig flomvannstand, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL 201 samt fradeling til slikt formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. For Brøstadelva nedenfor Støytfossen gjelder ovennevnte bestemmelse inntil 100 m.» Kommunen ønsker i utgangspunktet å videreføre disse bestemmelsene Tilrettelegging av areal til næring Kommunen skal ha en aktiv strategi med bistand til næringsutvikling, men ser i utgangspunktet ikke behov for ytterligere til rettelegging for nye næringsarealer Tilrettelegging av areal til fritidsbebyggelse Kommunen er i dag stor på fritidsbebyggelse, med 215 registrerte fritidsboliger. I tillegg er det 413 bygninger som kan bruksendres til fritidsboliger. Det er en del regulerte områder til fritidsbebyggelse i dag, men det er ønskelig med fleksibel holdning til denne type bebyggelse. Denne fleksibiliteten må allikevel ikke komme i konflikt med arealer og hensynssoner knyttet til landbruk, reindrift og annen stedbunden næringsvirksomhet, kulturminner, byggeforbudssone langs sjø, samt risikoutsatte områder Samferdsel og infrastruktur Disse områdene er viktige forutsetninger for bosetning og næringsutvikling i kommunen. Hurtigbåtforbindelsen, en god vegstandard, gang og sykkelveger, stabil drikkevannsforsyning og et VAnett som bygger opp under ønsket om spredt boligbygging er viktige elementer å ha fokus på. Fibernettet for datatrafikk er godt utbygd Arealformål og hensynssoner Planen skal legge opp til å vise viktige hensyn og interesser i tillegg til og uavhengig av hvilke arealformål som gjelder for området. Dette kan være naturgitte eller lovregulerte forhold som gir direkte begrensninger for arealbruken. Eksempler på slike hensynssoner jf. PBL 117 kan være drikkevannskilder og nedslagsfelt, støysoner, skredutsatte områder, særlige hensyn knyttet til landbruk, reindrift, kulturmiljø etc. Konkret i vil en bl.a. måtte vurdere: Av hensyn til reindrifta vil oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke være tillatt over 400 m over havet. Likeså vil trekkveier ved Skøvatn inn mot Bjørkebakken hensyntas Skredområder i Faksfjorden Kvikkleire i utløpet av Brøstadelva Samiske kulturminner ved Kastnes 7

87 5.8. Arealformål Følgende arealformål kan benyttes, PBL 117: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav og urnelunder. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks, natur og friluftsformål samt reindrift. Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig, fritids eller næringsbebyggelse, mv. jf nr Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. 6. KONSEKVENSUTREDNING (KU) 6.1. KU for relevante områder Forskrift om konsekvensutredninger av , og veilederen T1493 legges til grunn for arbeidet. Kommuneplanens arealdel omfattes alltid av kravet til konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbyggingsformål og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Det er viktig å avgrense KUutredningen til de relevante utbyggingsområdene for Dyrøy kommune. Fokus for konsekvensutredningen må være å besvare spørsmål knyttet til lokalisering og arealformål. Vedtak om nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel innebærer en juridisk bindende avklaring av arealformål. Konsekvensutredning på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. Utredningen må få frem: Viktige miljø og samfunnsverdier i de foreslåtte utbyggingsområdene Virkningene utbyggingen kan få for disse verdiene Hva som kan gjøres for å avbøte negative virkninger Et sjekkspørsmål kan være: Hva må vi vite for å kunne ta stilling til forslag til ny eller endret arealbruk fra næring til bolig? 6.2. Krav til dokumentasjon fra forslagsstillere For kommuneplanens arealdel er kommunen forslagsstiller og har dermed ansvaret for at virkningene av planforslaget er tilfredsstillende utredet i henhold til kravene i forskriftene. Selv om kravet til konsekvensutredning formelt knytter seg til planforslaget som sendes på høring, bør konsekvensutredningen i praksis være en integrert del av planarbeidet. Påvisning av konsekvenser undervegs i planprosessen, betyr at utforming av planen kan endres frem til endelig planforslag. Dyrøy kommune 8

88 kan ikke kreve utredninger av grunneiere eller andre, men kommunen vil allikevel stille krav følgende krav til dokumentasjon fra forslagsstillere: Beliggenhet, størrelse av areal som beslaglegges (eks. hyttefelt), (boligfelt), avgrensning, tetthet m.m. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, reindrift, friområde, og eventuell forventet konflikt i forhold til berørte verdier og interesser) Adkomstløsninger, forventet trafikkmengde, forhold til myke trafikanter Beliggenhet i forhold til skole, barnehage, kollektivtrafikk etc. Egen vurdering i forhold til kommunens strategi for langsiktig arealbruk Når det private utbyggere av hyttefelt, bolig og næringsfelt, utfyllinger og lignende, skal forslagsstiller ta på seg kostnadene ved KU. Bruk av vedlagte standardskjema for innlevering av slik informasjon vil gi forutsigbarhet for forslagsstillere og sikre tilstrekkelig og lik informasjon. Kontaktperson i Dyrøy kommune for hjelp til å ta ut digitalt kartverk vil være Inge Bones v/teknisk etat Krav til kunnskapsgrunnlaget Konsekvensutredningen må baseres på kunnskap som er tilstrekkelig til å avklare hva de aktuelle arealene skal brukes til. Det krever en innsats å få kunnskapen tilgjengelig og riktig anvendt i planarbeidet. Der Dyrøy tidligere har utarbeidet planer med KUutredninger, forutsettes denne kunnskapen benyttet. Årstall for siste kartlegging og kilden til registreringen må dokumenteres. Viktige kunnskapsbaser er: Veileder T1514, om kravet til kunnskapsområdet i Naturmangfoldslovens 8 På inken ligger det forskjellige temasøk på artsforekomstområde, naturtyper, vernede områder etc Metoder for KU Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell trinnvis fremgangsmåte. Mer detaljerte forhold som for eksempel utforming og detaljtilpasning av utbygging til omgivelsene, er normalt naturlig å avklare ved senere detaljregulering. Folkehelse er et prioritert område både nasjonal og regionalt. I KU for utbyggingsområder bør det derfor virkningene for folkehelse vektlegges. Trinn Konsekvensvurdering 1 Avgrensning av utredningsområdet og eventuelt influensområde, avhengig av utbyggingsformål og hvilket utredningstema som studeres. 2 Områdets verdi vurderes på bakgrunn av innsamlet data og inndelingen i delområder. Det bør alltid gå tydelig frem av materialet hvordan verdivurderingen er foretatt. 3 Omfanget av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0alternativet, som tilsvarer sannsynlig utvikling av området uten utbygging. 4 Konsekvensene av det foreslåtte utbyggingsområdet for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med utbyggingens omfang. 9

89 5 Samlet vurdering av konsekvens for et gitt utbyggingsområde baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle utbyggingen. Det skal redegjøres for verdivurdering, konsekvenser og datagrunnlag etter følgende mal: Verdivurdering Konsekvensvurdering Datagrunnlag I Liten verdi II Middels verdi III Stor verdi 1/+1: Små neg/pos konsekvenser 2/+2: Middels neg/pos konsekvenser 3/+3: Store neg/pos konsekvenser A: Godt B: Middels godt C: Mangelfullt 6.5. Presentasjon av konsekvensvurdering KUvurderingen av det enkelte utbyggingsforslaget/arealbruksendringen presenteres på følgende måte på ett A4ark: 10

90 Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF Fritidsbebyggelse Ca. 100 daa Rike utbyggere AS 21 Storbukta KU Beskrivelse: Området ligger i dagens arealplan i LNFområde. Dagens arealbruk er fritidsaktiviteter, bl.a. med fiskebrygge for allmenheten. Området er foreslått omdisponert til fritidsbebyggelse med hytter. Tema Konsekvens Forklaring (kunnskapsgrunnlag, usikkerheter etc.) Miljø Verdi Forurensning 3 Ikke forurenset grunn (http://www.miljostatus.no). Krav til utslipp foretas ved regulering. Støy 3 Ligger utenfor alle registrerte støysoner. Event. støykrav ivaretas ved regulering. Jordvern 3 Er ikke klassifisert som verdifullt landbruksareal. Naturmangfold 1 Det er registrert viktig naturtype i kantsone langs fjæra, jmf. DNhåndbok side 187. (Rikt Strandberg) Det er ikke registrert rødlistearter i og langs strandsonen. (artskart/naturbase). Liten konsekvens om kantsonen langs sjøen bevares. Arts og naturtypekartlegging mangler (naturtype og artskart). Kulturminner og kulturmiljø 3 Hustufter fra middelalderen i nordøstre del av planområdet. Nærmiljø, grøntstruktur, friluftsliv, folkehelse 1 Fiskeplasser og grønstrukturverdier, stier og rasteplasser etablert. Disse må bevares, og ivaretas gjennom regulering. Samfunn: Verdi Transportbehov Det er ikke kollektivdekning i planområdet. Teknisk infrastruktur 1 Det ligger kommunal vannledning med kapasitet i nærheten. Avløpsanlegg må etableres, men siste resipientundersøkelse fra 2011 anbefaler ikke å øke utslippsmengden til terskelbassenget. Avløp må legges i sjøvannsledning utenfor terskelbassenget. Ivaretas gjennom regulering. Tjenestebehov 3 Ikke nye tjenestebehov, avfallshåndtering gjennom etablert tjeneste. ROS 3 Ikke risikoområde, jf. ROSanalysen. Forhold til strategi for fremtidig arealbruk 3 Ligger i området for fremtidig utvikling av reisebasert næringsliv. Samlet vurdering og eventuelle alternativer: Området ligger ca. 2 km. fra kommunesentrum, og faller inn under samfunnsplanens målsettinger om tilrettelegging for turistbasert næringsutvikling. Det er ikke store utfordringer med etablering av infrastruktur, og dette må inn i rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan. Hustufter fra middelalderen må sikres, og planområdet må derfor endres i forhold til dette. Likeså må sjøsonen bevares, og eksiterende grøntstruktur og turstier må ivaretas. Konklusjon: Utbygging av området vil få middels positive konsekvenser. Store negative konsekvenser vedr. kulturminner må ivaretas gjennom sikring og endring av planområdet. 11

91 7. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Mye av ansvaret for å forebygge uønskede hendelser knyttet til samfunnsikkerhet/ naturfarer er lagt til kommunene. Kommunene har ansvar for å forebygge mot ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og for å ha en beredskap for effektiv ulykkes og krisehåndtering. Både i kommuneplanens arealdel (oversiktsnivå) og reguleringsplaner (områderegulering og detaljregulering), skal planmyndigheten påse at risiko og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Det helhetlige perspektivet på risiko og sårbarhetsanalyser skal forankres i kommuneplanens arealdel (krav gitt i planog bygningsloven) som igjen skal forankres i Kommunens helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse (krav gitt i sivilbeskyttelsesloven). ROSanalysen må inneholde følgende: Identifisere ulike tema innenfor samfunnssikkerhet som kan påvirke kommuneplanen Utredning av enkelttema men henvisning til kartgrunnlag, veiledere og retningslinjer Vurdere behov for detaljkartlegging, utlede forslag om avbøtende tiltak før detaljreguleringsplaner og tiltak sendes på høring Vurdere bruk av hensynssoner 8. MEDVIRKNING OG ORGANISERING I kommuneplaner forutsetter Plan og bygningsloven prosesser der organisasjoner, foreninger, næringsliv mv. engasjeres. Engasjementet og positive innspill bør komme frem i prosessen, ikke bare at innbyggere og berørte aktører får et ferdig dokument på høring. Kommunen legger derfor opp til verkstedjobbing, der man kan invitere deltakere fra forskjellige organisasjoner, næringsliv, virksomheter, aldersgrupper, menn/kvinner etc. og kjøre styrte prosesser i en form for gruppearbeid. Dette vil også gi en helt annen forpliktelse og et faktisk eierskap til planprosessen. Kommunen legger til rette for følgende: Oppdatert informasjon på hjemmesida o Bruk av facebook o Bruk av diskusjonsforumet o Bruk av digitalt kart på web Åpent kommunehus en dag i høringsperioden Verkstedjobbing med involverte aktører fra kommunen Det er i planprosessen også viktig å legge til rette for at barn og unges interesser blir hørt, og at kommunens barnerepresentant blir en medvirkningsaktør i prosessen. I tillegg vil det søkes en nær kontakt med statlige og regionale myndigheter gjennom planprosessen. Fylkeskommunen er tillagt veilederansvar ovenfor kommunene, og planforum Troms søkes benyttet i 2 omganger. Plan og bygningslovens bestemmelser om høring/offentlig ettersyn følges. 12

92 Prosjektorganisasjonen for planarbeidet ser slik ut: Prosjekteier Dyrøykommune Kommunestyret Styringsgruppe FSK Prosjektansvarlig (PA) Dyrøykommune FrankMoldvik Prosjektleder Faveo Prosjektledelse ArneSundheim Dyrøykommune Faveo prosjektledelse Politiskforankring FSK Kommunestyret Sentral arbeidsgruppe Kartleveranse Tekniskenhet IngeBones Stab/sekretariat Dyrøyseminaret Prosessledelse ArneSundheim Prosjektstøtte JohnnyFløyli ÅgeAlexandersen Øvrige arbeidsgr. Interkommunal kystsoneplan Egenorganisering Barnerepr. helsesøster VanjaRenate Johansen 13

93 9. FREMDRIFT PLANPROGRAMMET Aktivitet Status Fremskaffe dagens planer, kart og behov til utforming av planprogram. Er det f.eks. vedtatt reguleringsplaner som innebærer disp. fra gjeldende arealplan. Også for en enkel evaluering av dagens planverk, og hvilke erfaringer man har gjort deg. Tidsrom/dato Innen Rammeverk for planprogrammet Innen Videomøte: Avsjekking av dokumenter. Avklare ambisjonsnivået i forhold til revidering av dagens planer og nye behov. Uke 44 Workshop: Administrativt forslag til planprogram Uke 45 Saksfremlegg planprogrammet Uke 46 Første behandling i FSK. (Det må avklares i forhold til delegasjonsvedtak i Dyrøy om FSK har myndighet til å legge planprogrammet på høring/off. ettersyn, eller om vedtaket om å legge dette på høring skal til KST) Skal det til KST vil dette måtte komme opp 17. desember, og det skjer da en forskyvning av datoer videre utover Annonsering av oppstart planprosess Utlegging til offentlig ettersyn i 6 uker Brev til høringsinstanser Høringsperiode Bearbeiding av høringsuttalelser, og endelig utforming av planprogram Videomøte: Avsjekking av innspillene og administrativt forslag til endelig planprogram Uke Endelig saksfremlegg planprogrammet Uke Behandling FSK Uke FASE I ferdig. Behandling og endelig vedtak kommunestyret. Uke

94 10. INNSPILL AREALPLANEN Innspill til arealplan for Dyrøy kommune Innspillene sendes eventuelt Dyrøy kommune, Dyrøytunet 1, 9311 Brøstadbotn. Merkes med "Innspill arealplan" Innspillsperiode i denne runden: Frem til XX. XXXX 201X. Navn: Adresse: Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Beskrivelse av ønsket tiltak: (Kortfattet) Beliggenhet: (Beskrivelse og kart.) Kartutsnitt med avgrensning av eiendommen/tiltaket det gjelder legges ved som eget vedlegg. Det må sendes inn et detaljkart i målestokk 1:2500 eller mindre (1:500) alt etter tiltakets omfang. Planstatus i dag: (Områdets formål i gjeldende kommuneplan, samt hvorvidt arealet innenfor godkjent arealplan/reguleringsplan) Har området spesielle verdier? (Er det registrert spesielle verdier som f.eks. kulturminner/ områder, biologisk mangfold, viktige friluftsområder, forurensning o.l. Benytt kjent dokumentasjon eller kontakt kommunen.) Begrunnelse for ønsket tiltak: (Kortfattet. Det bør legges stor vekt på samfunnsmessige konsekvenser.) Konsekvenser av at tiltaket gjennomføres: (Hvilke mulige konsekvenser medfører tiltaket for miljøet, påvirkning av eksisterende bruk av området, transport, infrastruktur som skole, barnehage, vann og avløp m.m.? Hvilke andre interesser berøres og mulige konflikter?) 14

95 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2012/430 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Kommunalt næringsfond Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 103/ Saksopplysninger Tiltakskonsulentens brukskonto: I fsak 29/13 ble det bevilget kr , for tiltaksarbeid 2013, Dokumenterte utgifter pr. dd. er kr ,. Beløpet fremkommer slik: 1 Juridisk bistand, innkjøpsavtaler Datautstyr Div. møteutgifter, reg. næringssamling Rast i Kunst, innkjøpte tjenester Totalt Administrasjonens vurdering Ihht. tilsagn kommunalt næringsfond, kan kommunene anvende inntil 5 % av rammen for kommunalt næringsfond til administrasjon av ordningen. Dette innebærer at kommunen kan utstede tilsagn på inntil 5 % av fondet og bruke midlene til administrasjon. Rådmannen påregner løpende utgifter ut året som belastes tiltakskonsulentens brukskonto. Han tilrår derfor at formannskapet bevilger ytterligere kr , for år Ubenyttede midler tilbakeføres fondet i forbindelse med årsavslutning. Rådmannens forslag til vedtak: For 2013 bevilges kr , til kommunalt tiltaksarbeid for div. løpende utgifter i kommunens arbeid med næringssaker. Ordførers innstilling: Randi Lillegård Ørjan Higraff

96 ordfører rådmann

97 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2013/612 Saksbehandler: Frank Moldvik Dato: Saksframlegg Dyrøy Utleiebygg Investeringer kafe Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 104/ Vedlegg 1 Investeringer kafelokaler Saksopplysninger Det vises til tidligere orientering i formannskapet vedr. renovering av lokaliteter for videre drift av kafe i Dyrøy Utleiebygg. Overfor styret i utleiebygget er det fra ulikt hold (også politisk) blitt uttrykt stort ønske og behov for å legge forholdene til rette for fortsatt cafedrift. Det har de senere år ikke vært utført nevneverdig vedlikehold/utbedring på disse lokaler. Styret har derfor ansett det nødvendig å utføre relativt omfattende utbedringer på bygget, skal det fortsatt drives cafe i lokalene ihht. gjeldende lover og forskrifter. Disse utbedringene har i hovedsak vært: Toalettforholdene har ikke vært tilfredsstillende med kun 1 toalett. Har nå etablert 2 toalett der et er tilrettelagt for funksjonshemmede. Gulvet i kafe var nedslitt og i dårlig forfatning. Dette belegget er nå revet (2 lag), og nytt golv lagt. Ventilasjon var ikke ihht. forskriftene, da tidligere ventilasjonsanlegg ikke var etablert/dimensjonert for cafedrift. Dette er nå utbedret. Tak senket og lys montert i cafedel. Lys kan her «styres» fra kafedrift på dagen til pub/restaurantdrift på kveldene. Vesentlig oppgradering av vann/el./og vegg i våtsone mellom cafe og kjøkken. Dette området var i svært dårlig forfatning, og ikke i hht. mattilsynets krav. Foreløpige investeringer er ihht. vedlagte oversikt kr ,. Da gjenstår det fortsatt noe arbeid mht. montering av lys og ventilasjon. Dette arbeidet utføres av Demas A/S, og de har pr. dd. foreløpig fakturert akonto. Styret vil i tillegg påpeke at utenom generell vedlikehold på bygget, i 2013 har utgiftsført kr , for tilrettelegging av «Din frisør». Utestående fordringer er pt. ca. kr , noe styret har arbeidet aktivt med å drive inn.

98 Ovennevnte pkt. har medført en vesentlig svekkelse av bedriftens likvide midler. Administrasjonens vurdering Dyrøy kommune har tidligere bevilget kr , over næringsfondet for tilrettelegging av Læringshage i Utleiebygget. Dette tilskuddet ble definert som «kommunalt tiltaksarbeid tilrettelegging for nyetablering». Rådmannen tilrår at Dyrøy Utleiebygg A/S innvilges inntil kr , for overnevnte tilrettelegging, og der tilskuddet utbetales etter dokumenterte utgifter. Rådmannens forslag til vedtak: Dyrøy Utleiebygg A/S bevilges kr , til fysisk tilrettelegging/opprusting av lokaler i bygget for etablering av serveringsvirksomhet. Tilskuddet defineres inn under «kommunalt tiltaksarbeid tilrettelegging for nyetablering», og dekkes over næringsfondet. Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann

99 Investeringer kafelokaler Fakt 1 Jo. Byggmontasie A/S Eks. mva, mva. lnkl. mva. Materiell ,OO 22 s81,, ,00 Arbeid ,OO 7 425,00 37 L25,OO Hentet matr. Finnsnes 2700,00 675, ,00 Kj0ring 13s0,00 337,50 L 687,50 Rigg,/reise, rydd Rs 3 000,00 750, ,00 kjotinb , , ,00 Forskudd d0r ,00 7 6s0, ,00 Totalt t7o 214, ,50 2t28,.2,sO Fakt 3 Bertheussen Malerservice Eks. mva mva, lnkl. mva. Riving eksisterende belegg 2 lag 8 265, ,2s ,2s Sliping gulv 8 250, , ,50 Priming gulv 4 620, , ,OO Flikksparkling gulv 4 9s0, , ,50 Legging vinylfliser , , ,00 Riss drift 6 000,00 1s00,00 7 s00,00 Sum fakt ,00 t9 871, ,2s Fakt 4 Jo. BySgmontasje eks. mva. mva, inkl. mva. Himlingsplanel toalett 3150,00 781, ,50 20 stk. veggplater 4 s00, , ,00 16 stk. veggplater 2976,00 744,OO 3 720,00 6 stk. vetromspanel 3 900,00 975, ,00 Utforlng / lister 5 500, , ,00 Ventilasjon levert fra Lindap ,00 I 238, ,25 74 timer a kr. 450, , , ,00 Transport 5 400, , ,00 sum fakt , L9,7s ,7s

100 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 614 Saksmappe: 2013/132 Saksbehandler: Ørjan Higraff Dato: Saksframlegg Telemarksforskning: evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester. Utvalg Utvalgssak Møtedato Oppvekst og omsorgsutvalget 19/ Eldrerådet 6/ Oppvekst og omsorgsutvalget 24/ Administrasjonsutvalget 17/ Formannskapet 105/ Eldrerådet Kommunestyret Vedlegg 1 Oversendelse av rapportutkast: Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Saksopplysninger Bakgrunn for saken er kommunestyrets vedtak i sak 62/12 om at utvidelse av 4 nye omsorgsleiligheter skulle utsettes til Kommunestyret vedtar at det utarbeides en felles pleie og omsorgstjeneste, inklusiv dimensjonering av antall sykehjemsplasser og andre boformer og drift/dimensjonering hjemmetjenester. Egen prosjektplan. Det brukes ekstern bistand. Med bakgrunn i vedtaket fattet OpOm følgende vedtak for den videre prosess; Prosjektgruppe: Rådmannen og HTV. Arbeidsgruppe: Leder OpOm, enhetsleder pleie og omsorg, fagleder institusjon, fagleder hjemmetjenester, HTV sykepleierforbundet, HTV Fagforbundet, HTV Delta og Hovedverneombudet. Etter tilbud til aktuelle leverandører ble Telemarksforskning antatt til å gjøre jobben. Første oppstartsmøte ble gjennomført 17 og 18. april Det ble samtidig gjennomført intervju med medlemmer i arbeidsgruppa/andre. Etterspurt informasjon/dokumentasjon ble deretter oversendt Telemarksforskning. Vi har hatt et godt samarbeid med Telemarksforskning. Vi mottok rapporten i juli Den er utsendt aktuelle medlemmer. Administrasjonens vurdering Rådmannen forutsetter nå en grundig prosess av rapporten. Etter rådmannens vurdering beskriver rapporten kommunens pleie og omsorgstjeneste på en god faglig og grundig måte.

101 Dette vil være et godt verktøy for å kunne jobbe planmessig videre med ulike konkrete tiltak både på kort og lang sikt. Med bakgrunn i bestilling har rapporten følgende fokusområder; Sammendrag Lovverk, omsorgstrapp og tjenesteprofil Turnusordninger Status for pleie og omsorgstjenesten (organisering, økonomisk analyse) Framtidig behov for omsorgsplasser (institusjons eller hjemmebaserte tjenester?) Kostnadsanalyser forbedringer Fremtidig budsjetteringsprosess rapportering Evaluering av organisering Vurderinger og anbefalinger I tillegg til rapporten har rådmannen og enhetsleder PLO bedt om ei faglig vurdering av kommunens psykiske helsetjeneste, inklusiv rus. Som en del av denne saken har psykiatrisk sykepleier og konsulent rus utarbeidet et eget notat om dette. Dette notatet er innarbeidet i saken i sin helhet (se nedenfor). Psykisk helsetjeneste i Dyrøy kommune Etter to møter med ledelsen i PLOenhet, ved Tove Utmo og Lena Røsæg Olsen, rådmann Ørjan Higraff, ruskonsulent Tove Markussen og psykiatrisk sykepleier Ulla Lynghaug ble det enighet om at det skal utarbeides en uttalelse fra psykiatritjenesten som skal behandles samtidig med rapporten fra Telemarksforskning om evaluering av kommunes PLO tjeneste. Denne uttalelsen skal utarbeides av psykiatrisk sykepleier og ruskonsulent og skal omhandle dagens situasjon mht. psykisk helsearbeid i kommunen. Det skal også foreslås hvordan kommunen kan bygge opp en bedre psykisk helse tjeneste, både for kommunens innbyggere og også med hensyn til ansatte i tjenesten; for å trygge stabiliteten. Dagens situasjon i psykisk helsetjeneste i Dyrøy kommune: Pr dags dato arbeider psykiatrisk sykepleier i 50 % stilling innen psykisk helse (organisert innen hjemmetjenesten) og 50 % stilling som sykepleier i ordinær hjemmetjeneste i turnus med jobb dag, aften og hver 3.helg. Denne tiltrådte stillingen Psykisk helsetjeneste har for tiden ca. 18 brukere, med varierende behov. De fleste har behov for besøk/konsultasjon minst en gang pr uke, noe som med dagens ressurser ikke lar seg gjøre. Ingen har pr i dag oppdaterte vedtak i kommunen om de tjenester psykiatrisk sykepleier yter. Saksbehandling utføres av fagleder/enhetsleder PLO, og forutsetter samarbeid med/informasjon fra psykiatrisk sykepleier. Tjenesten yter hjelp til en del brukere vi kan kalle som kronikere, med stabilt behov for støtte/bistand. Disse har ofte tjenester både fra psykisk helse og ordinær hjemmetjeneste (ex daglig utdeling av medisiner, matombringing o.l.) I tillegg har det kommet nye brukere som har vært i krisesituasjoner. Disse har blitt fanget opp av pårørende/nettverk som har varslet eller sendt bekymringsmelding til kommunen. Ingen er blitt henvist til tjenesten fra lege eller NAV. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med NAV eller lege, utover et par enkeltsaker hvor psykiatrisk sykepleier har vært med bruker som støtte for brukere. Tjenesten har i dag ikke samarbeid med folkehelsekoordinater, frivillighetssentral eller ungdomsarbeidere i kommunen.

102 Tjenesten har ingen faste avtaler om veiledning av ansatt i forhold til utfordringer som oppstår i arbeidssituasjonen. Tjenesten har ikke fysiske fasiliteter som kontor/møterom. Arbeider på vaktrommet til hjemmetjenesten, med tilgang til PC der. Eventuelle møter med brukere som ikke ønsker besøk hjemme, må skje i et tilfeldig valgt lokale som er ledig. Tjenesten driver i dag ikke forebyggende psykisk helsearbeid. Hvordan utvikle en bedre psykisk helsetjeneste i Dyrøy Kommune? Psykiske lidelser og utbredelse i befolkningen. Psykiske plager/lidelser kan beskrives ved psykiatriske diagnoser og også som psykososiale problemer, der sosiale fenomener og tilstander gir psykiske plager. Det er glidende over ganger mellom psykiske belastninger/ problem/psykisk lidelser som er ikkebehandlingstrengende/ behandlingstrengende. Årsakene kan være svært sammensatte, og kan ligge både på individnivå og av samfunnsmessig art. Psykisk helse i lommeformat kan beskrives som: Et sted å bo Noe å leve for Noe å leve av Noen å leve sammen med Kartlegging i norske lokalsamfunn har vist at % av befolkningen har psykiske problemer i mildere eller alvorligere grad.( tall fra St.meld.nr. nr.25) Overført til befolkningstallet i vår kommune vil dette si at statistisk sett vil ca mennesker være berørt av denne type lidelser. «Definisjon» på psykisk helsearbeid i kommunen. Psykisk helsearbeid i kommunen bør omfatte: Forebygging Diagnostikk og funksjonsvurdering Tidlig hjelp og behandling, rehabilitering, oppfølging i bolig; hjelpe bruker til mestring Psykososial støtte og veiledning Henvisning til spesialisthelsetjenesten. For at Dyrøy kommune skal ha en god tjeneste innen psykisk helsearbeid, er det viktig med en gjennomgang og planlegging av tjenesten. Det er for tiden god tilgang til kompetanse i forhold til psykisk helsearbeid, da vi er to psykiatriske sykepleiere. Ved et samarbeid og eventuelt en omlegging av psykisk helse/ rustjenesten, vil vi kunne gi et godt tilbud til innbyggerne i kommunen. En forutsetning for dette er også samarbeid mellom de ulike aktører i kommunen, noe som ikke er tilfelle i dag. Vi sitter for mye på «egen tue» og vi vet for lite om hverandre og hva den enkelte arbeider med, noe som blir lite effektivt og kan også oppleves av brukerne som negativt.

103 Anbefaling Ruskonsulent og psykiatrisk sykepleier har diskutert og vurdert hvilke grep som bør gjøres i kommunen for at tjenesten skal være god både for brukere og også for ansatte. Dette er noe av det vi har kommet frem til. Organisering Rus/boligsosial konsulent er pr i dag organisert innen helse,( sammen med helsesøster, fysioterapeut/folkehelsekoordinator ). Disse har rådmann som fungerende leder. Hun har i dag en stillingsprosent på 80. Psykiatrisk sykepleier er organisert under PLO, sammen med hjemmetjenesten. Fungerende leder her er enhetsleder PLO. Stillingsprosent 50 på psykisk helsearbeid. Vi tenker at det ville vært bra med en sammenslåing av rus/boligsosialt arbeid og psykisk helsearbeid. Disse feltene ligger svært nær hverandre, faglig sett. Rusproblematikk, boligsosiale problemer o g psykiske lidelser opptrer ofte sammen. En «felles» tjeneste på disse områdene hadde gjort at vi gjennom samarbeid hadde fått en tjeneste som hadde vært mer fleksibel for brukerne, og at vi som ansatte hadde kunne hatt veldig nytte av å slippe å jobbe alene, og i stedet kunne dra lasset sammen. Det oppleves som svært tungt og ikke å ha en kollega som jobber med det samme som en selv, dette gjelder kanskje spesielt innenfor et fagfelt som dette og i en liten kommune. Det vil også være helt nødvendig at det blir opprettet en avtale for veiledning av ansatte i rus/psykisk helse fra en psykolog og til faste tider. Vi ser det som nødvendig å øke stillingsprosent for psykiatrisk sykepleier/psykisk helsearbeid, fra 50 % til 100 %. Dette for å kunne dekke det faktiske behov for psykisk helsehjelp i kommunen, og for å gjøre det mulig for en person å kunne stå i jobben over lengre tid. Dvs at man har mulighet til å følge opp brukere faglig forsvarlig, drive forebyggende arbeid, tid for veiledning/refleksjon og faglig oppdatering. Det er også ønskelig at vi kan ta saksbehandling for brukerne våre selv, da det nå ikke fungerer med at PLO v/enhetsleder og/fagleder ved sykehjemmet skal gjøre dette. For å oppnå dette trenger vi noe opplæring. I sammenheng med organisering vil det også være ønskelig med nært samarbeid med bl.a. frivillighetssentralen, frisklivssentralen og ungdomsarbeidere. Dette gjelder både generelt i forhold til psykososiale tiltak og spesielt med tanke på forebyggende psykisk helsearbeid i kommunen. Arbeid i ungdomsklubben, samarbeid ang psykisk helse for barn og unge med helsesøstertjenesten, aktiviteter gjennom frivillighetssentralen, informasjon om psykisk helse til befolkningen m. m Samhandlingsreformen gir oss også viktige oppgaver i forhold til å ta imot pasienter fra spesialisthelsetjenesten, og samarbeid med denne. Dette fordrer også at vi har mulighet å bruke tid på dette. Det vil også være et behov for fysisk tilrettelegging av tjenesten ved tilgang til et kontor/lokale hvor vi kan arbeide, og hvor det også kan være mulig å ta imot brukere for avtaler om samtaler, veiledning o.l. Nåværende kontorlokale er ikke egnet til dette. Dette er noe av det vi har kommet fram til. Det er fremdeles en stor jobb å gjøre for å få rus/psykiatritjenesten «oppågå». Psykiatriplanen i kommunen må revideres/oppdateres da den gjelder for Vi ønsker å ha mål og strategier for tjenesten og for de oppgavene som skal gjøres. For å få dette til er det nødvendig at det vises vilje til å satse på dette området i kommunen i tiden fremover. De tidligere erfaringer med ansatte som ikke greier å stå i denne jobben i

104 kommunen, bør man ta lærdom av, og nå legge til rette for ordnede arbeidsforhold. Det er en viktig gruppe pasienter som trenger oss i psykisk helsetjeneste!! Høring og medbestemmelse Da innholdet i rapporten og arbeidet med kommunens psykiatri/rustjeneste forutsetter en grundig gjennomgang av både ledelse, tillitsvalgte, ansatte og kommunens politikere, ønsker rådmannen at saken før endelig realitetsbehandling sendes ut på en bred høring og involvering til enhetsledere og tillitsvalgte/ansatte, og vernetjeneste. Etter høringsfristens utløp og en nærmere vurdering av høringsuttalelsene, utarbeider rådmannen en egen sak til politisk behandling til aktuelle politiske utvalg. Kommunestyret behandler saken i sitt møte den Rådmannens forslag til vedtak: Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på epost snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Utvalgsleders innstilling: Saksprotokoll i Oppvekst og omsorgsutvalget Som rådmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Oppvekst og omsorgsutvalget Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på epost snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den Saksprotokoll i Eldrerådet Som rådmannens forslag til vedtak. Enst. Vedtak i Eldrerådet Før saken realitetsbehandles i politiske utvalg, sendes rapporten og rådmannens saksbehandling ut på en bred høringsrunde til kommunens enhetsledere, tillitsvalgte/ansatte og vernetjeneste. Uttalelser/merknader sendes rådmannen på epost snarest og senest innen 20. oktober Saken legges deretter fram for politisk behandling. Endelig behandling i kommunestyret den

105 Saksprotokoll i Oppvekst og omsorgsutvalget Utvalgsleder Leif Hermod Jenssen la fram et nytt forslag til vedtak i møtet, med noen endringer fra rådmannens forslag til vedtak. Enst. vedtatt. Vedtak i Oppvekst og omsorgsutvalget Kommunestyret vedtar at rapporten skal være et styrende verktøy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor rådmannen følge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende periode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for å justere struktur (antall institusjons og heldøgns omsorgsplasser) og at kostnadsnivået reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker på tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomføres innenfor den målsettingen om at Dyrøy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. Som et verktøy for å sikre ressursbruk og kvalitet i tjenesten ber kommunestyret administrasjonen om å benytte seg av rapportens punkt (Tidsdrevet ABCmodell og system). 3. Dyrøy kommune skal ha følgende målsetting for å redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; Halvere antall stillinger som mindre enn 40 % innen utgangen av % økning av stillinger i 80 % 100 % innen utgangen av Målsettingen er at Dyrøy kommune i løpet av 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som ønsker det skal ha 100 % stilling i Dyrøy kommune. 4. Kommunestyrer støtter rådmannens forslag til intern struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyrøy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldøgns pleie og omsorgstilbud. Høy andel institusjonsbeboere (40 %) og befolkningsframskrivinger gjør det nødvendig med planlegging av strukturendringer både i forhold til dagens behov og rundt 2020 for å tilpasse seg utviklingen. 6. Kommunestyret vedtar som oppfølging av rapporten at følgende investeringsplan gjennomføres for perioden /2020; Strukturendringer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sør) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldøgns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngår i dette arbeidet.

106 Dette gjennomføres ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gjeldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens gjennomføring skjer i et nært samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og økonomiplanen Utvidelse/nye plasser: Behov for flere heldøgns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid før OpOm ber administrasjonen redegjøre for status i prosjektet som omhandler nybygg av rehabiliteringsboliger. Denne redegjørelsen legges fram for kommunestyret i desembermøtet. LeifHermod Jenssen utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann TILLEGG Dyrøy kommunehus,

107 Rådmannens kommentarer og oppsummering, Høring Innen fristens utløp har rådmannen mottatt uttalelse fra enhetsleder personal/service; Jeg synes det er et godt saksframlegg du har laget. Turnusordninger og omorganiseringer må jobbes videre med. Her er det nok en ide å se helseenheten helt eller delvis i sammenheng med omorganisering av PLO. Områder som kan inngå i et interkommunalt samarbeid med Sørreisa f.eks. helsesøster sees på for seg. At det er behov for samarbeid og samlokalisering på psykiatri og rus og boligsosialt arbeid ser jeg som et naturlig behov som det må finnes løsninger på. Det var også snakk om å dele PLO og helse inn i 2 nye enheter, en rehabiliteringsenhet m.m. og en sykehjemsenhet. Tidligere rådmann hadde en del tanker om dette, og han så nok på organiseringen i Sørreisa som et eksempel. Kanskje noe å se videre på? Antar vi skal snakke mer om dette i det videre arbeidet, og at jeg i den sammenheng får komme med mine tanker og ideer. Rapport fra Telemarksforskning Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Rådmannen mener at rapporten gir et godt faktagrunnlag for kommunens pleie og omsorgstjeneste. Rådmannen mener at rapporten bør danne grunnlag og retning for ulike politiske beslutninger, samt være styrende for rådmannens og enhetens prioriteringer i årene fremover. Rådmannen er derfor veldig godt fornøyd med det arbeid Telemarksforskning har gjort for Dyrøy kommune. Rådmannen registrerer følgende; Kommunens tjenesteprofil viser en høyere andel av tjenestemottakerne i Dyrøy befinner seg på et høyere omsorgsnivå, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Andelen institusjonsbeboere er høyere enn gjennomsnitt for kommunegruppe 6 og landsgjennomsnittet. Ordinære hjemmetjenester er lavere enn på landsgjennomsnittet. Antall plasser i institusjon eller heldøgns bemannet omsorgsbolig i prosent av innbyggere over 80 år, ligger på om lag 40 %, mens det tilsvarende tallet på landsbasis er på 29 %. Hensyntatt befolkningsframskrivinger vil dekningsgraden for heldøgns omsorg holde seg over dagens nivå fram til begynnelsen av 2020 tallet. På lang sikt vil trolig fortsatt satsning på tilpassende omsorgsboliger, i kombinasjon med utstrakt forebyggende arbeid og fortsatt sykehjemsdrift, gi en oversiktlig og driftsmessig god dekning av de ulike trinnene i omsorgstrappen. For Dyrøy kan det derfor også være aktuelt å vurdere hvorvidt man bør omdefinere noen av sykehjemsplassene til omsorgsboliger, men dette vil naturligvis også kreve en ombygging med de kostnader som følger. Egen investeringsanalyse bør gjennomføres før vi konkret bestemmer investeringsbehov. Vurdere alternative driftsløsninger TPU. Samarbeid med nabokommunene. Samarbeid innenfor psykiatri/psykisk helse med aldre kommuner. Det konkluderes med at det finnes lite statistikk på området, men statistikk knyttet til årsverk tyder på at Dyrøy kommune bruker mye ressurser per innbygger til denne tjenesten sammenlignet med andre kommuner. Dyrøy har en svært høy pleiefaktor på 0,94, mens normen for landet er på 0,78. Sterkt fokus på personaloppfølging og sykefravær.(medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS, alternative turnusordninger, vurdere en felles støttefunksjon). Egen prosess med gjennomføring må fastsettes.

108 Videreutvikle budsjettprosess og sine rapporter. Kort om KOSTRA tall 2012 Dyrøy kommune og MidtTroms kommunene Kommuner Antall innbyggere over 80 år beboere institusjon (prosent) Dyrøy 21, Lenvik 17, Tranøy 17, Målselv 15, Sørreisa 12, Bardu 15, Salangen 18, Lavangen 14, Torsken Berg Netto driftsutgifter per innbygger (kroner) Merknader Ikke oppgitt Ikke oppgitt Rådmannen registrerer at tjenesten har betydelige behov for å se på struktur (antall institusjons og heldøgns omsorgsplasser) og kostnadsnivå. Behov for omorganisering: I forbindelse med vurdering og organisering av kommunens pleie og omsorgstjeneste, mener rådmannen at tjenester som er sterkt knyttet til PLO, nemlig deler av enhet for helse, også bør vurderes i denne saken. I dag er følgende tjenester knyttet til enhet helse; Helsesøster Fysioterapeut og folkehelse Rus/boligkonsulent I tillegg bør interkommunale tjenester innen helse og barnevern også tas med i denne vurderingen. I dag er disse tjenestene direkte knyttet til rådmannen. Dette vurderes som lite tilfredsstillende. Tjenester knyttet til rus/boligkonsulent og psykiatri/psykisk helse, jf. det som beskrives innledningsvis i saken, bør etter rådmannens vurdering snarest mulig samlokaliseres med den øvrige PLO tjenesten. Rådmannen foreslår at nåværende ressurser knyttet til psykiatri og rus, inklusiv boligsosialt arbeid samordnes og knyttes til annen enhet PLO. I forbindelse med budsjett 2014 må nåværende ressurser samles innen PLO. Økende behov både for samordning og ressurser som både signaliseres fra politi og aktuelle medarbeidere i tjenesten, gjør at økende behov for ressurser (medarbeidere), må vurderes særskilt i forbindelse med budsjettarbeidet for 2014/økonomiplanen Etter at rådmannen hadde utarbeidet et foreløpig utkast til saksframlegg, har rådmannen fått følgende uttalelse fra enhet PLO. Den gjengis i sin helhet i dette dokumentet; Organisering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorg s tjenester pr. d.d.: ORGANISERING:

109 Sykehjemmet: har i dag tre avdelinger med en dementavdeling med 8 plasser, og to somatiske avdelinger med til sammen 16 plasser hvor av 1 rom er til avlastning, og et gjesterom til korttidsopphold i tillegg til de 16 plassene. Hjemmetjenesten: Vi server ca. 75 brukere i kommunen totalt. Rehabiliteringsenheten med 5 brukere og TPU med 3 brukere, er underlagt hjemmetjenesten og disse brukerne kommer i tillegg. Brukerne i rehabiliteringen bor i egen fløy på sykehjemmet, Tpubrukerne bor i egne boliger og får hjelp der. Psykiatri: Er underlagt hjemmetjenesten med en psykiatrisk sykepleier ansatt i 50 % stilling som psykiatrisk sykepleier og 50 % som sykepleier. Det er 18 brukere underlagt psykiatrien i kommunen. Forslag til fremtidig organisering: Under budsjettprosessen for 2014 har vi gitt forslag om å reduserte antall sykehjemsplasser fra 24 til 16 plasser. Vi viser til rapporten fra Telemarksforskning hvor de belyser at vi har for mange sykehjemsplasser og ordinære hjemmetjenester er lavere enn på landsgjennomsnittet Forslag til tiltak er at man omdefinerer noen av sykehjemsplassene til omsorgshybler/boliger. Avlastning inne eller utenfor hjemmet skal i større grad tilpasses hver enkelt sitt behov. Avdeling Sør med 8 sykehjemsplasser og 5 omsorgshybler i dag trenger renovering av blant annet bad og ventilasjonsanlegg. Vårt forslag er å redusere antall sykehjemsplasser og bygge om denne avdelingen til omsorgshybler/boliger i løpet av Vi vil samtidig øke/styrke ressursen ut i hjemmetjenesten. Det er viktig å presisere at vi har fokus på å gi en god og faglig forsvarlig tjeneste til våre innbyggere i kommunen. Vi foreslår at rehabiliteringstjenesten som er rettet mot barn/unge og eldre styrkes. Rusomsorgen, psykisk helse og boligsosialt arbeid blir en del av rehabiliteringsenheten underlagt PLO. Disse skal være et bindeledd mellom bruker av tjenesten og andre aktører for eksempel folkehelsekoordinator. De skal ha ansvar for opplæring av personlige assistenter (BPA) og støttekontakter. Koordinerende enhet foreslås som en egen enhet i et samarbeid bestående av helsesøster, fysioterapeut og barnevernet. Her må en ha en ansvarlig Individuell plan koordinator(ipkoordinator). Ressursen ruskonsulent eller psykiatrisk sykepleier, i for eksempel en 20 % stilling kan brukes. Vi ser behovet for denne tjenesten spesielt for yngre brukere med sammensatte behov. Vi ser for oss at rehabiliteringstjenesten og koordinerende enhet skal ha et tett samarbeid rundt brukere med sammensatte behov i kommunen. Dette vil være med på å styrke tjenesten til disse brukerne og øke kvaliteten på tjenesten. TPU er så liten, at pr. d.d. ser vi ikke noen hensikt med samarbeid med andre kommuner. Men kan samarbeide rundt fritidsaktiviteter etc. med andre kommuner. Når det gjelder dagtilbud for hjemmeboende demente, er Møteplassen tenkt som et lokale som dagsenter inntil renovering/ombygging/utbygging av omsorgssenteret er klart. Målet for PLO er at tjenestene skal samlokaliseres til Dyrøytunet slik at vi blir lett tilgjengelig og kan serve brukerne, samtidig vil vi kunne utnytte ressursene på en bedre måte. Spesielt på natt, vil det bli enklere for personalet og brukerne i sin helhet. Vi vil prioritere å ha sterk fokus på personaloppfølging og sykefravær, (medarbeidersamtaler, delegasjon av personalansvar, implementering av NOTUS etc.). Når det gjelder turnus og alternative turnusordninger vil det bli en egen prosess hvor de

110 ansatte og tillitsvalgte skal være med. Planen med videre arbeid vil være å avsette en gruppe som jobbe med å se på hvilken turnusordning som passer for oss ut i fra antall stillinger vi har og ønsker/behov. Vi støtter rådmannen forslag til vedtak i forhold til: Mer fleksibel arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyrøy kommune skal ha fokus på å redusere omfanget bruken av deltidsstillinger, halvere antall stillinger som er mindre enn 40 % innen utgangen av Videre 25 % økning av stillinger i 80 % 100 % innen utgangen av Målsettingen er at Dyrøy kommune innen 2015 skal ha en heltidskultur i hele organisasjonen. Alle som ønsker det skal ha 100 % stilling i Dyrøy kommune. Rådmannen støtter enhets interne forslag til struktur, og at dette blir en del av rådmannens forslag til vedtak. (se punkt 5). Rådmannens forslag til vedtak: 8. Kommunestyret takker Telemarksforskning for godt utført arbeid med «Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester (TFnotat nr. 17/2013)». 9. Kommunestyret vedtar at rapporten skal være et styrende verktøy for den videre utvikling/prioritering av kommunens PLO tjeneste. Kommunestyret ber derfor rådmannen følge opp rapportens konklusjon, kapittel 7.2 (Samlet vurdering og anbefalinger) i kommende periode Kommunestyret vedtar derfor om at det igangsettes tiltak for å justere struktur (antall institusjons og heldøgns omsorgsplasser) og at kostnadsnivået reduseres i samsvar med det nabokommunene i regionen bruker på tilsvarende tjenester. Dette skal gjennomføres innenfor den målsettingen om at Dyrøy kommune fortsatt skal ha en faglig god pleie og omsorgstjeneste. 11. Kommunestyret vedtar i tillegg at det gjennomføres fleksible arbeidstidsordninger i omsorgstjenesten. Dyrøy kommune skal ha følgende målsetting for å redusere omfanget av bruken av deltidsstillinger; Halvere antall stillinger som mindre enn 40 % innen utgangen av % økning av stillinger i 80 % 100 % innen utgangen av Målsettingen er at Dyrøy kommune innen 2015 skal vi ha en heltidkultur i hele organisasjonen. Alle medarbeidere som ønsker det skal ha 100 % stilling i Dyrøy kommune. 12. Kommunestyrer støtter rådmannens forslag til intern struktur av kommunens enhet PLO. Ressursbehov avklares i forbindelse med budsjett Kommunestyret registrerer at Dyrøy kommune har et godt utbygd totaltilbud for heldøgns pleie og omsorgstilbud. Høy andel institusjonsbeboere (40 %) og

111 befolkningsframskrivinger gjør det nødvendig med planlegging av strukturendringer både i forhold til dagens behov og rundt 2020 for å tilpasse seg utviklingen. 14. Kommunestyret vedtar som oppfølging av rapporten at følgende investeringsplan gjennomføres for perioden /2020; Strukturendringer: Totalt 8 sykehjemsplasser og 5 hybler (avdeling sør) omdefineres til omsorgsboliger/hybler med heldøgns pleie og omsorg. Arealbehov knyttet til etablering av dagsenter for hjemmeboende demente inngår i dette arbeidet. Dette gjennomføres ved renovering/ombygging innenfor dagens omsorgssenter. Prosjektet skjer i samsvar med gjeldende retningslinjer og godkjenning av Husbanken. Kommunens gjennomføring skjer i et nært samarbeid med tjenestens ansatte og husbanken. Plan og investeringsmidler innarbeides i forbindelse med budsjett 2014 og økonomiplanen Utvidelse/nye plasser: Behov for flere heldøgns pleie og omsorgsplasser utsettes til senere i planperioden, men i rimelig tid før Utvalgsleders innstilling: LeifHermod Jenssen utvalgsleder Ørjan Higraff rådmann

112 Evaluering av Dyøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester Telemarksforsking Evaluering av Dyrøy kommunes pleie, rehabilitering og omsorgstjenester KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) OG TOR ERIK BAKSÅS/TRINE RIIS GROVEN (ERNST & YOUNG) TFnotat nr. 17/2013 Side 1 av 108

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN

13/,N9Q2- I 570 TC 1,2Y1.1/3 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1. JANUAR 2014. Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 13/,N9Q2- I 1,2Y1.1/3 Alstahaug Kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN 570 TC Oslo, 31. oktober 2013 Forsikrinustakernr.: 01820 001 Alt. radmann og okonomiansvarlig NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE FRA 1.

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Verran Kommune 7790 MALM Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: 938 708 606 Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no www.klp.no Oslo, 31. oktober 2013

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 14/261-2 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA 1.1.14 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: - Brev dat. 31.10.13 fra

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona. Arbeidsmøte skolestruktur Møtedato: 25.03.2014 Tid: 09:00-16:00. Ordinært formannskapsmøte settes etter arbeidsmøte skolestruktur Eventuelt forfall

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03. Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: KLP`s lokaler i Dronning Eufemias gate10, Bjørvika, Oslo Møtedato: 04.03.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post:

Detaljer

Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå

Valg av ny pensjonsordning folkevalgte og regulering av folkevalgtes godtgjøringsnivå Saksnr.: 2011/10237 Løpenr.: 118/2014 Klassering: 082 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 06.02.2014 Fylkestinget 13.02.2014

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saknr: 6/14 VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ BYSTYRET Møtested: Rådhuset, 3.etg, bystyresalen : 12.06.2014 Tid: 18:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

Detaljer

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte

Våler 20. februar 2014. Pensjonsordning for folkevalgte Våler 20. februar 2014 Pensjonsordning for folkevalgte Det Norske Pensjonssystemet Individuell sparing Lønn Tjenestepensjon 66% Folketrygd Tjenestepensjon og folketrygd utgjør 66% ved full opptjening (30

Detaljer

Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf. 62 46 84 41/951 23 625. Ole Jakob Akre innkalles herved til å møte for Jan Nordengen.

Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf. 62 46 84 41/951 23 625. Ole Jakob Akre innkalles herved til å møte for Jan Nordengen. RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 27.03.2014 Tid: Kl. 19.00 425-df46, v&x+ Saksliste: Saksnr. Tittel 8/14 OPPRETTELSE AV STILLINGSHJEMLER - FAGERTUN

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 26.08.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP Randi Vaeng Medlem FLD Per Jensen Medlem H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP Randi Vaeng Medlem FLD Per Jensen Medlem H Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 10.09.2012 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 27.09.2012 Tidspunkt: 10:00 15:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 27.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 27.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 27.10.2014 Tidspunkt: 10:00 14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Leder AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Leder AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 2, Kommunehuset Dato: 22.10.2013 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 17.01.2013 Tidspunkt:

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 17.01.2013 Tidspunkt: Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested:, Kommunehuset Dato: 17.01.2013 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Knut Arne Johansen Varaordfører FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Knut Arne Johansen Varaordfører FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 18.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 9 Gjelder fra 01.01.2014 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 1 Innhold 1 Omfang 3 2 Pensjonsgrunnlag 4 3 Aldersgrense

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Medlem AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Medlem AP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 08.05.2014 Tidspunkt: 10:00 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 19.01.2012 Tidspunkt: 13:15 17:25 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.02. 2014 Tidspunkt: 12:00 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.02. 2014 Tidspunkt: 12:00 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 25.02. 2014 Tidspunkt: 12:00 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00.

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ellen Mikalsen Hals Varaordfører SP Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 21.11.2011 Tidspunkt: 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anders Sletten Medlem FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anders Sletten Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 04.04.2011 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Marit Alvig Espenes Nestleder AP John Bernhard Andersen Medlem AP Randi Vaeng Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Marit Alvig Espenes Nestleder AP John Bernhard Andersen Medlem AP Randi Vaeng Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Innkalling for Formannskapet. Saksliste

Innkalling for Formannskapet. Saksliste Birkenes kommune Innkalling for Formannskapet Møtedato: 07.05.2014 Møtested: Kommunehuset, Himmelsyna Møtetid: Etter møte i Planutvalget ca kl 16 Saksnr Tittel Saksliste 008/14 Godkjenning av møteprotokoll

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN

FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN FORSIKRINGSVILKÅR FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/12 1 Betegnelser og definisjoner... 3 2 Forsikringstakers opplysningsplikt...

Detaljer

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015

Og her følger svaret fra Wikborg og Rein (Styret i Sanderød Vel) datert (sendt per mail) 29. juni 2015 Sverre V. Kaarbøe Fra: Sverre V. Kaarbøe Sendt: 30. juni 2015 07:52 Til: Moen, Tom Erling; Frank Jensen; Sara Nærstad; Bård Østby; Stareng; j-olh@online.no; oivind.svendsen@yahoo.no; 'Terje Bryne'; olefinholt@gmail.com;

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Styret i Dyrøyseminarsenteret KF

Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 04.06.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Innhold Lukket Arkivsaksnr

Innhold Lukket Arkivsaksnr Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.07.2007 Tidspunkt: 13:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 8 Gjelder fra 01.01.2011 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 2 Innhold 1. Omfang 4 2. Pensjonsgrunnlaget 4 3.

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 12/88 REGULERINGSPREMIE VARDØ HAVN KF SØKNAD OM FRAFALLELSE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/14 12/88 REGULERINGSPREMIE VARDØ HAVN KF SØKNAD OM FRAFALLELSE VARDØ KOMMUNE Utvalg: VARDØ FORMANNSKAP Møtested: Rådhuset, 3.etg møterom II : 02.04.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 94 33 00 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Nina Bolle Medlem AP Per Jensen Medlem H Venke Heide Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Johansen Leder AP Nina Bolle Medlem AP Per Jensen Medlem H Venke Heide Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Plan og naturutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Gjelder fra 01.01 2011 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Betegnelser og definisjoner 5 2. Opplysningsplikt 6 3. Medlemskap, Pensjonsordningens omfang og tidspunkt

Detaljer

FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN

FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN FORSIKRINGSVILKÅR LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/14 1 Betegnelser og definisjoner... 3 2 Opplysningsplikt... 4 3 Medlemskap,

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår for fellesordningen for - kommuner og bedrifter - fylkeskommuner - helseforetak Gjelder fra 01.01 2005 Innhold 1. Innledning 4 2. I

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Lillegård Ordfører AP Karl Johan Olsen Medlem SV Knut Arne Johansen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 20.11.2014 Tidspunkt: 09:00 13:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 05.03.2014 kl. 09.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøter: AP/SV: kl. 08.00 ØVRIGE: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem - fra kl. 14:15 SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl Varaordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem - fra kl. 14:15 SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 02.05.2011 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ronny

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteprotokoll ekstraordinært møte

Dyrøy kommune. Møteprotokoll ekstraordinært møte Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll ekstraordinært møte Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 18.12.2007 Tidspunkt: 15:00 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.08.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 Byrådssak 342/13 Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 GOMI ESARK-0870-201200048-107 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet i møte 25 09 13 sak 191-13

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 08.04.2014 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 08.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 08.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 29.09.2014 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 29.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 29.09.2014 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Oppvekst- og omsorgsutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 03.09.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD

INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Sør-Troms regionråds medlemmer Harstad, 31. oktober 2014 INNKALLING TIL MØTE I SØR-TROMS REGIONRÅD Tid: Fredag 07. november 2014 kl 1245-1400 NB: Eget program for denne dagen* Sted: Huset mot havet, Salangen

Detaljer

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter V3.0-26.03.2014 St Olavs hospital HF 7030 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: 08/2033-130 Saksbehandler: Jon Nysted Dato: 11.04.2014 Oppdragsbrev - delegering av tilskuddsforvaltning og oppfølging av forvalter

Detaljer

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR

FORPLIKTELSER FOR. LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR FORPLIKTELSER FOR LEVERANDØRER AV KOMMUNAL TJENESTEPENSJON (heretter kalt avtalepart) OVERFOR OVERFØRINGSAVTALENS SIKRINGSORDNING (heretter kalt Sikringsordningen) I HENHOLD TIL VEDTEKTER FOR SIKRINGSORDNINGEN,

Detaljer

Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Styret i Dyrøyseminarsenteret KF. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Styret i Dyrøyseminarsenteret KF Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 18.02.2016 Tidspunkt: 12:30 15:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP

Forsikringsvilkår. Offentlig tjenestepensjon i KLP Forsikringsvilkår Offentlig tjenestepensjon i KLP Gjelder fra 01.01 2015 2 Innholdsfortegnelse Side 1. Betegnelser og definisjoner 5 2. Opplysningsplikt 6 3. Medlemskap i Pensjonsordningens. Ajourhold

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf Espenes Ordfører AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 15:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

RETTIGHETER OMFATTET AV OVERFØRINGSAVTALEN (OFA) Forespørsel om pensjonsrett

RETTIGHETER OMFATTET AV OVERFØRINGSAVTALEN (OFA) Forespørsel om pensjonsrett Vår dato Vår referanse Side 13.04.2011 1 av 9 Deres dato Deres referanse Pensjonsinnretning Postboks xxxx xxxx Oslo Vårt TP.nr. Arbeidsgivers org.nr. RETTIGHETER OMFATTET AV OVERFØRINGSAVTALEN (OFA) Forespørsel

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl MEDL AP Randi Lillegård LEDER AP Grete Moan MEDL TV

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ronny Nordahl MEDL AP Randi Lillegård LEDER AP Grete Moan MEDL TV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Administrasjonsutvalget Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Ellen

Detaljer

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning

Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtekter for Overføringsavtalens Sikringsordning Vedtatt på konstituerende styremøte 06.05.08. Sist endret på styremøte 12.03.2014 og godkjent av Arbeids- og sosialdepartementet 24.03.2014. Kapittel I.

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 29.10.2015 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 14.05.2012 Tidspunkt: 10:00

Dyrøy kommune. Møteprotokoll. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 14.05.2012 Tidspunkt: 10:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 14.05.2012 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Svein Jacob Jæger Medlem FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Nina Bolle Medlem AP Vigdis Sæbbe Medlem SV Svein Jacob Jæger Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 04.10.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Randi

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehusets møterom 1 Dato: 28.02.2006 Tidspunkt: 14:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Karl Johan Olsen Medlem SV

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Karl Johan Olsen Medlem SV Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 30.08.2012 Tidspunkt: 12:00 16:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann-Brith Jensen Medlem FLD

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ann-Brith Jensen Medlem FLD Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 17.06.2011 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Rolf

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon KRØDSHERAD KOMMUNE MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 20.02.2014 Tid: 19:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000 Varamedlemmer

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Saksfremlegg Saksnr.: 09/4355-1 Arkiv: 202 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: NORDLYSBADET AS - UTVIDET FINANSIERING - GARANTISTILLELSE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer