PLAN FOR BY- OG. Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLAN FOR BY- OG. Asplan Viak 15.02.2006"

Transkript

1 ASKIM KOMMUNE PLAN FOR BY- OG SENTRUMSUTVIKLING Asplan Viak Rev

2

3 PLAN FOR BY- OG SENTRUMSUTVIKLING I ASKIM Prosjektnr Rapportnavn Plan for by- og sentrumsutvikling i Askim Rapportnr Lagret Rapport fase 2 Sist lagret dato: Sist lagret av: pchri Sist skrevet ut: Asplan Viak AS Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 24 E-post: sandvika@asplanviak.no 1300 SANDVIKA Web:

4 Side 2 Innhold 0 BYSTYRETS VEDTAK VISJON FOR SENTRUM OMRÅDER SOM INNGÅR I PLANARBEIDET - UTSTREKNING AV SENTRUM BOLIGER OG ARBEIDSPLASSER I SENTRUM ASKIM HAR STORE AREALRESERVER I SENTRUM FORSLAG TIL AVGRENSNING AV SENTRUMSOMRÅDET VEINETT OG PARKERING FOTGJENGERUNDERGANG VED STASJONEN BRU OVER JERNBANELINJEN VED BRUGATA GANG- OG SYKKELVEIER UTFORMING AV GATENE OMBYGGING AV BUSSTERMINALEN EFFEKTIVISERING AV PARKERINGSPLASSENE BEHOV FOR ESTETISK OPPRYDDING AV PARKERINGSPLASSENE PARKERINGSHUS VED ASKIMTORGET GRØNNE AREALER OG MØTESTEDER EKSISTERENDE GRØNNE AREALER JERNBANEPARK MØTESTEDER I SENTRUM LEKE- OG OPPHOLDSAREAL FOR BARN OG UNGE FORHOLDET MELLOM BOLIG OG NÆRING I SENTRUM BYGNINGENES UTSEENDE VEILEDER FOR UTFORMING AV AREAL OG BYGG EN KLAR KVARTALSSTRUKTUR I DE NYE UTVIKLINGSOMRÅDENE KULTURMINNER I ASKIM SENTRUM ETASJETALL LIKT OVER ALT? ETASJER ANBEFALES SOM EN GJENNOMGÅENDE BYGGEHØYDE I SENTRUM SAMARBEIDE I SENTRUM PRIVAT/PRIVAT OG KOMMUNE/PRIVAT...36

5 Side 3 Forord Askim kommune har engasjert Asplan Viak AS som rådgiver til arbeidet med en plan for byog sentrumsutvikling i Askim. Arbeidsopplegget baserer seg på et nært samarbeid med administrasjonen i Askim kommune, som i stor utstrekning bidrar med underlagsmateriale. Administrasjonen har opprettet en arbeidsgruppe som har vært et nyttig panel for drøftinger om arbeidsopplegg og strategi, så vel som konkrete planspørsmål. Eik Riseberg fra Askimpartiet har hatt det politiske ansvaret for arbeidet med planen, på vegne av Komité 1. Spesialrådgiver Leif Sølve Bjørkevoll har hatt det administrative ansvaret på vegne av Rådmannen. Arbeidet har pågått i perioden september 2005 til februar 2006 og februar I fase 1 ble det fokusert på utfordringer med hensyn til de mer overordnede utviklingstrekk i Askim sentrum. Det ble også trukket opp ulike utviklingsalternativer som ble drøftet i komiteen. I fase 2 er problemstillingene bearbeidet videre bl.a. på bakgrunn av signaler fra drøftingene i komiteen. Det er gått mer konkret inn på spørsmålene om utforming av sentrumsområdene, byggehøyder, mv. og det er gitt en anbefaling om hvilke områder som bør prioriteres for sentrumsutvikling. De 7 hovedtemaene som Bystyret trakk opp i planprogrammet for Askim sentrum har vært grunnlaget for planarbeidet (møte , sak 34/05): Områder som inngår i planarbeidet - utstrekning av sentrum Veinett og parkering Grønne arealer og møtesteder Forholdet mellom bolig og næring i sentrum Bygningenes utseende Etasjetall likt over alt? Samarbeide i sentrum privat/privat og kommune/privat Igangsetting av arbeidet med planen og kunngjøring av planprogram med tilhørende program for konsekvensutredning ble varslet i oktober Planforslaget med forslag til bestemmelser og retningslinjer og konsekvensutredning datert , ble lagt ut til offentlig ettersyn i 8 uker. Frist for uttalelser var 13.oktober Bystyret vedtok planen i møte , sak 14/07. Bystyrets endringer og tilføyelser er innarbeidet i plandokumentet datert Revideringen av plandokumentet, med Bystyrets tilføyelser og endringer, ble gjennomført Hos Asplan Viak har landskapsarkitekt Rannveig Holm, ingeniør Hans Ola Fritzen og arkitekt Petter Christensen forestått arbeidet. Arkitekt Per Einar Saxegaard og jordskiftekandidat Kristian Ottesen har vært rådgivere. Askim kommune utviklingsenheten Sølve Bjørkevoll

6 Side 4 0 BYSTYRETS VEDTAK Askim Bystyre vedtok planen i møte , sak 14/07, med følgende vedtak: Plan for by- og sentrumsutvikling datert , med bestemmelser og retningslinjer datert , vedtas som kommunedelplan, i samsvar med Plan og bygningslovens 20-5, med følgende endringer og tillegg: a) Det legges ikke til rette for å stenge jernbaneovergangen. b) Forslag om bru over jernbanelinja i Brugata og forslag om fotgjengerundergang under jernbanelinja mellom Storgata og Jernbanegata opprettholdes. c) Vammaveien fram til krysset med Osloveien gjøres om til miljøgate. Jernbanegata åpnes for utkjøring til Osloveien, men kun i retning Oslo. Om parkering: d) Parkeringshus med boliger på Aarstentomta ved Brugata tas opp til videre vurdering i form av en reguleringssak. e) Mulighet for garasje-/parkeringsanlegg for boliger i fellesanlegg for flere eiendommer tas inn i planens bestemmelser, med følgende formulering (ny 8): Garasje- /parkeringsanlegg for boliger kan bygges/anlegges i fellesanlegg for flere eiendommer. Om arealbruk: f) Når det gjelder områdene mellom jernbanelinja og Osloveien vedtas hovedtrekkene i planforslaget. Detaljert utforming og utnyttelse av disse områdene fastsettes ved at det gjennomføres en videre planprosess, i form av en reguleringsplan. g) Generell byggehøyde fastsettes til 4 etasjer + tilbaketrukket 5. etasje. h) Alternativer for offentlig toalett utredes i egen sak. Om miljø, grønnstruktur og kulturmiljøer: i) Plandokumentets avsnitt 4 om grønne arealer og møtesteder suppleres med et nytt avsnitt 4.4, om leke- og oppholdsarealer for barn og unge. Retningslinjenes punkt 1.2 om barn og unges interesser suppleres med krav om at behovet for fellesløsninger skal ivaretas. Konkrete formuleringer av disse tilleggene går fram av notat datert j) En by med Universell Utforming tas inn som eget punkt i Visjonen for planen. k) Gågata forlenges i Storgata mot Henstad Plass. l) Torggata 1 tas ut av retningslinjenes punkt 2.4 om kulturminner og kulturmiljøer som i størst mulig grad skal tas vare på.

7 Side 5 1 VISJON FOR SENTRUM Da Bystyret vedtok planprogrammet for sentrum ble det også trukket opp en visjon for sentrumsutviklingen. Bystyrets planvedtak tar Universell Utforming med som en del av visjonen. Visjonen har nå følgende formuleringer: En pen by En ryddig by En innbydende by En by der folk trives En by med Universell Utforming En by som ungdom flytter tilbake til En by hvor innbyggerne er stolte av at de kommer fra Visjonen innebærer Askim sentrum som en urban oase med det mangfold av aktiviteter og kvaliteter som kjennetegner byen et samfunn som både er fremtidsrettet og som tar vare på sin spesielle egenart og historie som by, Visjonen blir det viktigste grunnlaget for planleggingen av sentrum og denne kommunedelplanen for by- og sentrumsutvikling som grunnlag og rettesnor for veien til dette målet.

8 Side 6 2 OMRÅDER SOM INNGÅR I PLANARBEIDET - UTSTREKNING AV SENTRUM 2.1 Boliger og arbeidsplasser i sentrum Sentrale boliger I likhet med de store byene opplever bygdebyene en trend mot å bo sentralt. Flyttingen mot sentrum utgjøres i stor grad av mennesker som er ferdige med livet med hus og hage og av unge mennesker. I Askim vises denne trenden ved at det i hovedsak er utbyggingsprosjekter med stor andel boliger som er igangsatt og gjennomført. En viktig forutsetning er hva de sentrale områdene kan tilby. Bak ønsket om å bo i sentrum ligger bl.a. behovet for service, kulturtilbud og gode kommunikasjoner. Men fremfor alt ligger behovet for det sosiale liv ønsket nærhet til og møte med andre mennesker. Det er derfor viktig at sentrum kan utvikle seg som en sosial arena, med formelle og uformelle møteplasser. Dette er en stor utfordring for planleggingen av sentrum. Oppgaven er ikke bare å legge til rette for bygninger, parkeringsplasser og veier. Det er avgjørende at utbyggingen organiseres slik at det blir gode og opplevelsesrike uterom der folk kan ferdes og møtes. Det finnes eksempler på at andre bygdebyer har lykkes med dette, for eksempel Asker sentrum. Storsenter og småbutikker Askim er i den heldige situasjon at den har fått sitt storsenter midt i sentrum. Andre steder har storsentre utenfor byen ført til en årelating av sentrum. Askimtorget er en unik mulighet til å beholde tyngdepunktet i sentrum. For brukerne betyr det at de i sentrum kan finne et allsidig handels- og kulturtilbud på ett sted. Når alle bruker sentrum, blir sentrum stedet der du kan møte alle. For de handlende betyr nærheten til storsenteret en kraftig og kanskje truende konkurranse, men den kan i mange tilfelle gi muligheter for gjensidig befrukting. Mens konkurransen kanskje blir for hard i noen bransjer kan det bli rom for nye nisjer. Med et sentralt beliggende storsenter blir trafikk og parkeringsplasser en stor utfordring som sentrumsplanen må ta høyde for. Nye arbeidsplasser Mange av de arbeidsplasser som er gått tapt ved avviklingen på Viking, er erstattet av nye arbeidsplasser. Det regionale ligningskontoret og det statlige Mattilsynet er eksempler på denne typen arbeidsplasser. I Produksjonsparken kommer etter hvert nye arbeidsplasser til, men ennå er det mye ledig kapasitet for ny virksomhet. En fremtidsrettet strategi for utvikling av Askim sentrum som by bør også ha ambisjon om å tiltrekke seg kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Også statlige og fylkeskommunale institusjoner bør kunne lokaliseres til Askim avstanden til Oslo sentrum er ikke lang. Bortsett fra å kunne tilby lokaler og byggemuligheter, er antakelig den viktigste faktor for å lykkes med dette, å kunne fremby et urbant miljø med de service- og kulturtilbud og sosiale møteplasser som hører med. Blant unge, utdannede arbeidstakere vil nok dette være et viktig kriterium

9 Side 7 for å bosette seg i Askim. For bedriftene blir det dermed en forutsetning å kunne trekke til seg kvalifisert arbeidskraft.

10 Side Askim har store arealreserver i sentrum De helt sentrale kvartalene i Askim sentrum er tett bebygd og har ikke noe utbyggingspotensial av betydning. I randsonene er det imidlertid betydelige arealreserver. Som en generell anbefaling vil vi tilrå en utbyggingsstrategi der disse randsonene tas i bruk før en tenker på å ekspandere sentrum ut i boligområdene som støter inn til sentrum. Til sammen er det et utbyggingspotensial på m 2 i denne sonen. Dette tilsvarer en tilvekst som er like stor som den nåværende sentrumsbebyggelse. Vi har ikke holdepunkter for å fastslå noe prognose for hvor stor den årlige utbygging i Askim sentrum vil bli, men det er sannsynlig at en her har en utbyggingsreserve som vil vare i minst 10 år. I planarbeidets fase 1 ble utbyggingsmulighetene i ulike arealer drøftet. I alt 9 områder i og nær sentrum vurdert: Området mellom Eidsbergveien og jernbanelinjen: dekar. Jernbanearealer som ikke er i bruk: 3 5 dekar. Området nord for Eidsbergveien, ved Statoil: 5 8 dekar. Fortetting i sentrum: 2 3 dekar. Områdene mellom jernbanelinjen og Osloveien: 7 10 dekar. Boligområdet inntil Skolegata mellom Rådhuset og Askimbyen skole: 13 dekar Boligområdene inntil Osloveien (E-18) ved Hovsveien. Boligområdene inntil Edw. Ruuds gate, nord og sør for Gimmingkrysset: 13 og 10 dekar. Områdene sør for Osloveien I fase 2 er konsekvenser og muligheter ved utbygging i de enkelte områdene vurdert nærmere og vi er blitt stående ved en anbefaling om å begrense størrelsen på sentrumsområdet og å konsentrere utviklingen om følgende utbyggingsområder: Området mellom Eidsbergveien og jernbanelinjen. Dette er et 36 dekar stort område hvor det i senere år har skjedd en del spredt utbygging. Enkelte av de tomtene som er bygget ut, har potensial for ytterligere bebyggelse. I tillegg er en del tomter ubebygd. Eksisterende bebyggelse i dette området utgjør i alt ca m 2 som tilsvarer en tomteutnyttelse på 50 %. Hvis en forutsetter en gjennomsnittlig tomteutnyttelse på omkring %, er det utbyggingspotensial på m 2. Området mellom Askimtorget, Eidsbergveien og Edw. Ruuds gate. Dette er et 42 dekar stort område som er preget av store parkeringsarealer og en bensinstasjon. Eksisterende bebyggelse er bensinstasjonen og den eldre boligbebyggelsen ved Edw. Ruuds gate, til sammen ca m 2. Det store parkeringsbehovet er en utfordring når et storsenter lokaliseres inne i et bysentrum. Med dagens arealrikelighet kan det synes rasjonelt å tilrettelegge store, åpne parkeringsarealer, men området bør vurderes som en av de arealressurser som tas i bruk før sentrum ekspanderer ut i de omgiende boligområdene. Hvis det kan tillates ny bebyggelse i området, vil det være lønnsomt å erstatte de åpne parkeringsarealene med parkeringshus i flere plan. Vi vil antyde en mulighet for

11 Side 9 at 1/3 av arealet blir byggeområde, noe som gir et utbyggingspotensial på m 2. Områdene langs Osloveien. Med ny E-18 forbi Askim åpnes muligheten for å nedskalere Osloveien til bygate. Veien kan gjøres smalere slik at hastigheten reduseres. I dag vender Askim sentrum baksiden mot Osloveien, men med mindre trafikk og lavere hastighet bør det bygges ny bolig- og næringsbebyggelse mot veien, slik at kvartalene på nordsiden bygges ferdige. En bygningsrekke som følger Osloveiens kurvatur kan bli en fin markering av sentrums grenser mot syd. Det tilgjengelige utbyggingsområdet utvides noe ved at riksveiarealet innsnevres på nordsiden. I tillegg foreslår vi at deler av bussterminalen tas i bruk som byggeområde (se kap. om veinett og parkering), slik at områdenes størrelse blir ca. 14 dekar. Det er i dag en samlet gulvflate på m 2 i disse områdene. Med en antatt tomteutnyttelse på % er det et utbyggingspotensial på m 2 i denne sonen. I tillegg har vi antydet muligheten på lengre sikt for en bebyggelse på tomten for innfartsparkering. Vi forutsetter at parkeringsplassen opprettholdes, men planen kan tillate en utbygging langs Osloveien dersom utbyggeren bekoster tilsvarende antall parkeringsplasser i kjeller eller under lokk. Det vil i tilfelle være et utbyggingspotensial på m 2 i dette området. I enkelte av de etablerte sentrumskvartalene vil det tillegg være aktuelt med ytterligere noe fortetting i størrelsesorden m 2. I tillegg utgjør den godkjente utbygging i Guderudkavartalet m Forslag til avgrensning av sentrumsområdet Det er viktig at en for en bestemt planperiode fastsetter en grense for sentrumsområdet. Randsonen rundt et sentrum i ekspansjon er en utsatt sone. Usikkerhet kan lede til oppkjøp av eiendommer og press på å gjennomføre enkeltprosjekter som på den ene side kan svekke den ønskede utvikling i sentrum og kan på den annen side oppleves som problematisk i forhold til de eksisterende boligområder. Vi foreslår at det innarbeides i kommuneplanen en avgrensing av sentrum som i tillegg til de etablerte sentrumskvartaler inkluderer de tre utbyggingssonene som er beskrevet i kap Til sammen gir disse områdene et betydelig utbyggingspotensial på om lag m 2. Dette representerer en dobling av dagens gulvareal i sentrum som er m 2, hvis en unntar Viking og Askimtorget (til sammen m 2 ). Det er ikke foretatt noen beregning av hvor stor utbygging pr. år som kan ventes, men det er mye som taler for at man her har en arealreserve som er tilstrekkelig for en 10 års periode. Vikingområdet er ikke studert i denne sammenheng, men her ligger også store arealer som er lite utnyttet og utgjør et stort potensial for etablering av nye arbeidsplasser. Vi vil også antyde at deler av komplekset bør kunne brukes til boligformål.

12 Side 10 I denne konklusjonen ligger også en anbefaling om ikke å regne med i sentrumsområdet to områder som ble drøftet i planarbeidets fase 1. Dette er området ved Skolegata, mellom Rådhuset og Kulturskolen og områdene på sydsiden av Osloveien. Dette er etablerte boligområder, riktignok med enkelte næringsbygninger, hvor utbygging av enkeltprosjekter kan være konfliktskapende.

13 Side 11 3 VEINETT OG PARKERING Trafikkulykker i Askim sentrum er kartlagt gjennom de tre årene se figur nedenfor. Kartet viser påfallende mange ulykker og er en viktig utfordring i planarbeidet. Aktuelle tiltak kan både være avlastende veilenker (se pkt ) og endret utforming av gatene (se pkt 3.4).

14 Side 12 Dagen plankryssing av jernbanelinjen kan ikke være noen langsiktig løsning for Askim. Planovergangen er bindeleddet mellom nord og sør i sentrum, men den er en sikkerhetsrisiko som en i andre sammenhenger ikke aksepterer. Vi vil sterkt tilrå at alternative løsninger bygges inn i de langsiktige planer for Askim sentrum. Vi foreslår at det planlegges et tilnærmet ringveisystem som avlaster sentrum og gir bedre forbindelse mellom områdene sør og nord for jernbanelinjen. Vi foreslår også at det bygges en gangtunnel under jernbanelinjen ved stasjonen, i aksen mellom Vammaveien og Storgata. I tidligere planer for sentrum ligger en avlastningsvei mellom Dr. Randers gate og Trøgstadveien. Denne veiforbindelsen bør opprettholdes med tanke på å avlaste Storgata og det ulykkesbelastede krysset med Skolegata. Veiforbindelsen medfører inngrep i en del eiendommer og riving av et bolighus, men vurderes å være så viktig sikkerhetsmessig at den bør inngå i de fremtidige veiplaner.

15 Side Fotgjengerundergang ved stasjonen På grunn av at jernbanelinjen ligger i samme nivå som de tilstøtende gatene, er det ikke praktisk mulig å tilrettelegge planskilt kryssing for biltrafikk inne i sentrum. Vi ser da bort fra at det er aktuelt å bygge om selve jernbanelinjen. Derimot bør det være mulig å bygge en undergang for gående og syklende. Undergangen bør plasseres i forlengelsen av Vammaveien slik at det dannes en akse inn mot Storgata. Da bygger en videre på byens hovedstrøk og kan kanskje bidra til å forsterke dette. Med denne plassering vil den også kunne utformes som en del av stasjonsanlegget. En slik undergang burde helst være mest mulig åpen med slake ramper på hver side, men på grunn av at avstanden til Jernbanegata på sydsiden og til Storgata på nordsiden er så kort, er det nødvendig med trapper. Hensynet til bevegelseshemmede, barnevogner og sykler må ivaretas med ramper som tilpasses ved siden av trappene. Kostnadene ved å bygge en slik undergang er ikke utredet. Det er rimelig å forvente at et samarbeid og kostnadsdeling mellom kommunen og Jernbaneverket er mulig å få i stand. Kryssing under jernbanesporene i aksen mellom Vammaveien og Storgata. Rampe opp mot stasjonen Kryssene ved Osloveien og ved Skolegata kan utformes med opphøyd kjørebane slik av hastigheten begrenses.

16 Side Bru over jernbanelinjen ved Brugata Hvis planovergangen i sentrum stenges, må all biltrafikk mellom nord og sør i sentrum krysse under jernbanelinjen ved dagens E-18 øst for sentrum. Dette vil føre til økt trafikk gjennom Eidsbergveien/Skolegata som på forhånd er ulykkesbelastet. Dette er ikke noen ønskelig situasjon. Det er derfor behov for en alternativ kryssingsmulighet for biltrafikk vest for sentrum. Vi foreslår at det bygges bru over jernbanelinjen i forlengelsen av Brugata. Dette er det eneste stedet der høydeforskjellen mellom jernbanelinjen og tilstøtene gater er tilstrekkelig til å anlegge en bruforbindelse. Osloveien må løftes noe for at høydeforskjellen skal bli tilstrekkelig, men en slik ombygging er ikke problematisk. For å undersøke om det er mulig å gjennomføre denne bruforbindelsen, er det utarbeidet en planskisse. Skissen viser også hvordan denne bruforbindelsen kan gi en trygg skolevei for barn som bor sør for Osloveien. Bru over jernbanelinjen i forlengelsen av Brugata. Forbindelse med gangtunnel under Osloveien gir god forbindelse for skolebarn som skal krysse over fra sydsiden av sentrum. Osloveien må løftes noe for å få tilstrekkelig høyde over jernbanelinjen.

17 Side Gang- og sykkelveier. Et nett av gang- og sykkelveier stråler ut fra sentrum i alle retninger noen som helt separate traseer andre som mer eller mindre vel anlagte fortau langs kjøreveiene. I sentrum krever tilrettelegging for fotgjengere og syklister andre løsninger enn i de mer spredtbygde områdene. Gatebredden er begrenset stort sett er gatene 12 eller 15 m brede - og det må avveies hvordan de mange kryssende hensyn skal ivaretas. Det har vært flere trafikkulykker hvor fotgjengere er innblandet og den fremste oppgaven er å bedre sikkerheten. Et mål bør være å begrense kjørehastigheten. Dette vil gi stor sikkerhetmessig gevinst. I et sentrumsområde vil en nærliggende løsning være å innsnevre gatebredden til 5,5 eller 6 m.

18 Side 16 Et annet tiltak for å senke hastigheten og øke oppmerksomheten bør være å markere de viktigste krysningspunktene ved at kjørebanene heves opp til fortausnivå. Antakelig er dette bare aktuelt i kryssene Skolegata/Storgata og Jernbanegata/Vammaveien. Det vil ikke være riktig å sette av areal til egne sykkelfelt. Inne i sentrum bør bilene ha lav hastighet og syklister bør kunne ferdes i kjørebanen. 3.4 Utforming av gatene Samtidig med at nye kvartaler i sentrum bygges ut, bør det skje en oppgradering av de tilstøtende gatene. Kvaliteten i gaterommet skapes dels av dimensjoneringen (bredder og høyder), dels av hvordan bygningene utformes, og dels av kvaliteten i selve gatelegemet. Det bør utvikles en plan for gateutforming der en tar stilling til hvordan gategrunnen på ulike strekninger skal utformes. Dette må bli en avveining mellom flere hensyn, bl.a. ønsket om en gjennomgående og gjenkjennelig karakter og tilpasning til ulike situasjoner. Den helhetlige karakter kan ivaretas med en gjennomgående materialbruk og å unngå store variasjoner i kjørebanens bredde. I de enkelte situasjoner vil ulike hensyn spille inn: Er det viktig med tilgjengelighet og tilpassing av parkeringsplasser? Skal det legges til rette for opphold og settes av plass til bredere fortau? Er fremkommelighet og oversikt viktigst, og å unngå forstyrrende elementer i gaterommet? I skissene nedenfor er det illustrert eksempler på hvordan slike utfordringer kan innarbeides når gatene skal planlegges.

19 Side 17

20 Side Ombygging av bussterminalen Dagens bussterminal er et stort, åpent område som er lite trivelig venteareal for de reisende. I forhold til dagens ruteopplegg er det heller ikke hensiktsmessig å organisere terminalen på denne måten. Vi foreslår å redusere antall faste oppstillingsplasser til 6 og plassere dem i en rekke langs jernbanegata, parallelt med og nær stasjonens plattform. Dette gir langt bedre overgangsforhold mellom buss og tog. Kollektivterminal med gode overgangsforhold mellom buss og tog. Plass til 6 busser langs Jernabanegata. Forslaget om gangtunnel under jernbanelinjen vil med stor sannsynlighet kreve at drosjenes og Narvesens kiosker må rives for å få plass til rampe opp til stasjonen. Disse funksjonene kan med fordel plasseres i den gamle stasjonsbygningen. Stasjonsbygningen vil dermed kunne få en flerbruk som gjør at den igjen kan fungere som venterom, nå både for buss og for tog. Hvis bussterminalen omlegges på denne måten, frigjøres et stort areal som kan brukes til utbygging av boliger eller næringsvirksomhet. 3.6 Effektivisering av parkeringsplassene Askim sentrum er som handelssted og møteplass avhengig av at det er tilstrekkelig parkeringsplasser. Sentrum har i dag god parkeringsdekning, men plassene er fordelt på mange ulike tomter og det kan være vanskelig å orientere seg blant de mange parkeringsmuligheter. Askim kommune er i ferd med å organisere en helhetlig parkeringsording for sentrum. Dette vil trolig effektivisere utnyttelsen av plassene og forenkle forholdene for brukerne. Det er for øvrig bedre med få og store parkeringsplasser enn mange små plasser spredt rundt i sentrum. Tre- og buskplanting som gir et mer positivt innslag i bybildet er lettere å få gjennomført på store parkeringsplasser.

21 3.7 Behov for estetisk opprydding av parkeringsplassene Side 19 Slik parkeringsplassene er lagt ut i dag, er de veldig dominerende i sentrumsbildet. Store områder er preget av åpne asfaltflater med biler, spesielt ved Askimtorget og områdene langs Eidsbergveien. I det videre arbeidet bør to parallelle strategier vurderes: Den ene bør være å søke tiltak som kan gi parkeringsarealene et mer positivt uttrykk, først og fremst ved planting av trær og buskrabatter. Den andre strategien bør være å sette grenser for hvor stor del av sentrumsområdene som tillates brukt til parkering. I stedet for åpne parkeringsplasser bør det siktes mot at deler av parkeringsbehovet dekkes i parkeringshus. Hvis nye prosjekter fortsatt skal kunne velge mellom å bygge garasjekjellere eller å benytte seg av kommunens frikjøpsordning, må kommunen sørge for at det bygges parkeringshus som dekker det aktuelle behovet. Dersom dette skal være mulig, må satsene i frikjøpsordningen avspeile de reelle byggekostnadene. Det er ikke ledige tomter for parkeringshus i sentrum i dag. I planarbeidets fase 1 ble det drøftet mulighetene for parkeringshus i området mellom Eidsbergveien og jernbanelinjen. Videre studier har ledet til en konklusjon om at et parkeringshus i dette området ville være uforenlig med mulighetene for å utvikle denne sonen som et ekspansjonsområde for sentrum. Vi vil i stedet tilrå et samarbeid mellom Askim kommune og eieren as Askimtorget om utvikling av et parkeringshus i området mellom Askimtorget, Edw. Ruuds gate og Eidsbergveien. 3.8 Parkeringshus ved Askimtorget Vi har ovenfor pekt på det svært negative bildet som de store parkeringsarealene ved Askim torget gir. Parkeringsområdet gir en effektiv sambruk mellom handlesenteret, Kulturhuset og Østfoldbadet, men er i ferd med å vokse ut mot Edw. Ruuds gate og vil dominere hele inngangsporten til sentrum. I stedet for fortsatt utbygging av parkeringsområdene, bør det siktes mot å samle størstedelen av disse parkeringsplassene i et parkeringshus. Hvis sentrumsplanen åpner for at det kan tillates sentrumsbebyggelse i dette området, vil den økte tomteverdi skape grunnlag for å realisere et parkeringshus. Når parkeringshuset skal plasseres, bør det tas hensyn til at Kulturhuset og Østfoldbadet er to av Askims viktigste attraksjoner. Frem mot Eidsbergveien bør et bredt felt holdes åpent. Dette kan være et åpent parkeringsområde som i dag, men bør rammes inn med et grøntdrag på østsiden. Dette kan bli en stor, åpen plass, som også være interessant som arena for spesielle arrangementer som krever mye plass. Parkeringshuset bør plasseres øst for grøntdraget og vil danne en østre vegg mot plassen. Ut mot plassen bør det helst innredes forretnings- eller næringslokaler som vil gi et mer levende bilde enn en vanlig parkeringshusfasade.

22 Side 20 4 GRØNNE AREALER OG MØTESTEDER 4.1 Eksisterende grønne arealer Grøntstrukturen er en viktig del av sentrums kvaliteter. Den er veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstrukturen kan bestå av mange ulike arealtyper. I Askim sentrum er parker, private hager og restarealer langs vei og jernbane de viktigste arealtypene. I tillegg er alléer og trerekker del av grønnstrukturen. Kartet under viser viktige trekk i grønnstrukturen i Askim. Kartet viser at 3 av parkene er lokalisert i utkanten av sentrum. Private hager utgjør en stor del av grønnstrukturen. Grønne restarealer finnes fragmentert langs Osloveien og jernbanesporet. I tillegg er det en del restarealer øst i sentrum, mellom jernbanen og Eidsbergveien. Treplanting finnes i rabatter på parkeringsplasser og som trerekker langs sentrumsgatene. I kjernen av sentrum er det trærne som utgjør grønnstrukturen. Gulvet i sentrum er preget av grå asfaltarealer. Trærne utgjør grønne strenger som er viktige for å binde grønnstrukturen sammen visuelt i et område som er preget av grå asfaltarealer. I arbeidet med plan for sentrumsarealene bør en strategi for forsterking av grøntstrukturen inngå. Det bør øremerkes egne arealer for parkmessig opparbeidelse, men kanskje like viktig er det å binde sammen de grønne arealene som allerede finnes, slik at det dannes en mer sammenhengende grøntstruktur. Et viktig tiltak blir da å sørge for at vegetasjon inngår ved utbygging av gater og private arealer. Noen målrettede tiltak for å ta vare på og videreutvikle de grønne arealene i sentrum er nødvendig i det videre arbeidet: De grønne arealene man har, må bevares først og fremst Guderudparken og Jernbaneparken. Skape forbindelseslinjer fra de grønne arealene på utsiden av sentrum inn til bykjernen.

23 Side 21 Særpregede elementer fra de ulike boligområdene som hekker, alléer, frukttrær og hagegjerder hentes inn i de grønne strengene og videreføres inn til de grønne kjerneområdene i sentrum. Hver av passasjene vil understreke/bygge opp under de ulike bydelenes egenart og bringe ulike positive kvaliteter inn i sentrum. Det at de ulike strengene i grøntstrukturen oppleves forskjellig, vil bedre orienteringsevnen i og ut av sentrum. Eidsbergveien bygate/miljøgate hvor alléplantingen bør videreføres. Karakteristisk vegetasjon fra Henstadskogen knytter en forbindelse mellom Henstadskogen og fram til forbindelsen ved Edwin Ruudsgt.

24 Side 22 Henstad allé gateløp med sterk karakter: gammel/restaurert lindeallé med rett siktlinje. Alléen videreføres over krysset ved ny kulvert og følger veistrekket videre ut av byen Henstad allé.

25 Side 23 Trøgstadveien Fysisk nærhet til industribebyggelsens enorme dimensjoner gir veistykket stor opplevelse og egenart. Traséen bør oppgraderes slik at en av Askims største kulturminneområder blir synliggjort. Solbergfosslinja kulturminne med variert og innholdsrikt forløp, fra uberørt natur til tett bystruktur. Grønne kvaliteter fra Solbergfosslinja trekkes inn i bykjernen.

26 Side 24 Skolegata/Brugata vegetasjon inn mot Askimbyen skole bør sikre en trygg og hyggelig skolevei. Den nye traséen over jernbanen knyttes sammen med den nye jernbaneparken slik at den nye brua går inn i en helhet. Jernbanegata jernbaneparkens store trær og den godt bevarte bebyggelsen på motsatt side, gir jernbanegata et karakteristisk og unikt preg som en ikke finner mange steder i dag. Vegetasjon med like store dimensjoner bør planlegges/videreføres i veistrekket

27 Side 25 Jernbanegata Vammaveien/Storgata egenart fra boligområdet sør for Askim trekkes inn til bykjernen.

28 Side Jernbanepark Som alle andre byer vender Askim ryggen mot jernbanelinjen. Vi foreslår at man i stedet ser de brede arealene langs linjen som en ressurs og at det anlegges en jernbanepark på begge sider av linjen. Dette vil bli en utvidelse av de eksisterende parkene og bør strekke seg gjennom hele sentrumsområdet. Parken vil ha en positiv og sammenbindende effekt i stedet for jernbanelinjens ingenmannsland som i dag skiller nord fra sør. Jernbaneparken vil gi en visuell sammenheng mellom sør- og nordsiden som vil binde bydelene sammen Området kan utvikles til en viktig gang- og oppholdssone i sentrum. Parken vil også bli et positivt område å vende boliger mot. Med dagens jernbanedrift er bare to spor i drift og Jernbaneverket bør på sikt kunne avgi arealer som ikke er i bruk. Jernbanelinjen må selvsagt fortsatt være inngjerdet, men også arealet innefor gjerdet bør kunne få en grønn opparbeidelse, slik som ved den nåværende jernbaneparken hvor det grønne strekker seg nesten helt frem til sporet.

29 Side 27 Snitt gjennom Jernbaneparken. Sett fra venstre: deler av ny bebyggelse langs Osloveien, jernbanegata, parken med stasjonsbygningen i bakgrunnen, jernbanesporet, parken med Galleri Graff i bakgrunnen, deler av ny boligbebyggelse langs Møllegata. Med en park langs jernbanesporet vil det bli interessant å la nye boligområder vende denne veien. Vi har i kap. 2 pekt på sonen mellom Eidsbergveien og jernbanelinjen som det mest aktuelle området for utvikling av ny sentrumsbebyggelse og vil foreslå at sonen nærmest jernbanelinjen primært blir en boligsone. Parken vil få en soneinndeling inn mot boligene. Støymessig er ikke togdriften noe stort problem. Det går ett tog hver vei pr. time og alle tog stanser i Askim. Støyforholdene er beregnet for et typisk snitt i området der ny bebyggelse er foreslått. Beregningen er gjort ved fasade som ligger nærmest jernbanesporet (ca 30 meter avstand fra spor og 2 meter over bakken) er beregnet til 49 dba. Dette er et lavt støynivå. Etter anbefalte grenseverdier bør støynivået ikke overstige 58 L den ved bygging av boliger. (se også vedl. 2)

30 Side 28 Jernbanelinja blir en viktig karaktergivende del av parken. 4.3 Møtesteder i sentrum Stedene der mennesker møtes er de viktige punktene i bystrukturen og ressurser som må utnyttes når den videre utvikling av sentrum skal planlegges. Ulike grupper av befolkningen har sine møtesteder. Dette er formelle og uformelle steder på gater, torg og kjøpesenter, men det er også mer formelle steder som ungdomsklubb og kulturinstitusjoner. For noen miljøer er det kanskje en bestemt pub. I planene for sentrum er det viktig å identifisere slike steder, slik at en unngår løsninger som kan svekke dem og i stedet søker løsninger som kan understøtte dem og å tilrettelegge for nye møtesteder. Noen av de viktige møtesteder i Askim sentrum i dag er: Rådhuset med Servicetorget og Askim kinoteater Kulturhuset og Østfoldbadet, Guderudparken, Jernbaneparken Kulturskolen, Spenst & Athletica treningssenter Bowlinghallen, Torget er sentral møteplass. Med nyanlegget kan kanskje nye grupper ta det i bruk, Gågata. Samlingspunkt for lørdagshandel og fellesarrangement. Galleri Graff. Svært populært møtested på lørdager og under arrangementer i byen. Snackbaren. Tradisjonelt serveringssted. Stedet for årets første utepils, arrangerer konserter. Strekningen mellom torget og gågata, Jernbanestasjonen Askimtorget, kjøpesenter, kafè, med mer. kanskje er dette blitt det viktigste møtestedet.

31 Side 29 Mange av disse møtestedene ligger i et strøk mellom planovergangen over jernbanen via gågata til Askimtorget. En mulig stenging av planovergangen kunne svekke dette for byen viktige strøket. Vi tror derfor det er viktig at en ny kryssing under jernbanen plasseres i aksen mellom Vammaveien og Storgata/gågata. Møteplasser. 1.Galleri Graff, 2.Snackbaren 3.Gågata, 4.Askimtorge 5.Torget vest for kjøpesenteret 6.Askim kinoteater 7.Kulturhuset 8.Østfoldbadet 9.Bowlinghallen 10.Guderudparken 11.Jernbaneparken 12.Rådhuset/Servicetorget 13.Idrettområdene rundt Askimhallen 14.Kulturskolen 15.Spenst treningssenter 16.Athletica treningssenter 4.4 Leke- og oppholdsareal for barn og unge Planen innebærer omfattende utbyggingsreserver både for nye boliger og for nye arbeidsplasser ( m²). Eksisterende leke- og oppholdsareal for barn og unge i sentrumsområdene er ikke tilstrekkelige for å dekke det behovet som ny utbygging medfører.

32 Side 30 Planen konkretiserer ikke detaljerte forutsetninger for plassering, utstrekning og utforming av nødvendige nye leke- og oppholdsarealene for hvert enkelt kvartal/område på plankartet. Planen er ikke utarbeidet med sikte på en slik detaljeringsgrad. En særskilt utfordring ved utarbeidelse av nye regulerings- og bebyggelsesplaner er å få til hensiktsmessige leke- og oppholdsareal ved ny utbygging. I de fleste tilfellene er en enkelt eiendom eller et enkelt kvartal for små til at det er mulig å få til hensiktsmessige og brukbare leke- og oppholdsareal. Det er i slike tilfeller behov for å finne fellesløsninger som omfatter mange eiendommer. Nye regulerings- og bebyggelsesplaner må dermed i mange tilfeller omfatte mer en enkelt eiendom, eller et enkelt kvartal. Forutsetningene (plassering, utstrekning og utforming) for leke- og oppholdsareal går fram av de juridiske bindende bestemmelsene og retningslinjene til planen. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, er lagt til grunn bestemmelsene og retningslinjene. 2, 2.1 og 2.2 i de juridisk bindende bestemmelsene fastsetter bestemmelser og normer om lekeplasser og uteoppholdsareal til alle byggeområder og til byggeområder for boliger. Punkt 1.2 i retningslinjene fastsetter hvordan barn og unges interesser skal tas vare på. Det er bl.a. stilt krav om at regulerings- og bebyggelsesplaner skal omfatte store nok områder, slik at behovet for fellesløsninger blir ivaretatt.

33 Side 31 5 FORHOLDET MELLOM BOLIG OG NÆRING I SENTRUM Et bymiljø kjennetegnes ved en god blanding av boliger, arbeidsplasser, forretninger og annen service. Enkelte av de nyere utbyggingsprosjekter i Askim har da også en slik blanding av ulike typer lokaler og vi tro en blandet arealbruk kan være en rettesnor for den videre utbygging i sentrum. Det kan synes som om interessen de senere år for å bygge boliger er større enn interessen for å bygge næringslokaler. Det er i og for seg positivt for miljøet i sentrum med et stort innslag av boliger, men det er viktig for byens langsiktige utvikling at det legges til rette for etablering av nye arbeidsplasser. Det er også viktig i forhold til målet om å utvikle Askim som by, at et mangfold av arbeidsplasser inkluderer kunnskapsbedrifter. Slike bedrifter vil ofte ønske lokalisering i et urbant miljø. Det er derfor viktig at ikke boligene beslaglegger for stor andel av sentrum. Enkelte områder bør reserveres for næringsvirksomhet. En skal også være klar over at det kan være konfliktfylt i det enkelte prosjekt å imøtekomme behovet både for et godt bomiljø og hensynet til effektive næringslokaler. I mange tilfelle er det bomiljøet som lider under slike kombinasjonsløsninger. Spesielt blir det vanskelig å tilrettelegge brukbare fellesarealer og lekeplasser. Vi vil derfor anbefale at enkelte soner disponeres primært for boligformål. For å ivareta hensynet til både boliger og næringsutvikling, vil vi anbefale at det i prinsippet tillates blanding av boliger og næring i utviklingsområdene i sentrum, men at områdene fordeles slik at noen områder disponeres overveiende til boligformål og noen områder overveiende til næring.

34 Side 32 6 BYGNINGENES UTSEENDE 6.1 Veileder for utforming av areal og bygg I 2001 ble det utarbeidet et forsalg til Veileder for utforming av areal og bygg i Askim sentrum 1. Rapporten inneholder en analyse av hvilke elementer som er viktige for byens egenart og forslag til retningslinjer for byplanen, for skalaen, for arkitektur, grønnstruktur, gater, plasser torg og parker. Forslagene hadde en mer generell form enn anbefalingene i denne rapporten, men vi mener de fremdeles har sin gyldighet og vil anbefale at forslagene hentes frem igjen. I veilederen inngikk en analyse av de ulike elementer i bystrukturen. Vi tror det vil være fruktbart i det videre arbeid å ha med seg hovedpunktene i denne analysen. Et viktig poeng i analysen er at det ikke er enkeltbygningene men den mangfoldige helheten som gir byen sin egenartede karakter. Likevel vil det være nødvendig del av en plan for sentrumsutvikling å identifisere bygninger og bygningsmiljøer som en ønsker å bevare. Ofte er det slik at det med utbygging og modernisering følger opprivende prosesser omkring vern eller riving av enkeltbygninger. I en plan for sentrum bør derfor retningslinjene i kommuneplanen videreføres med en konkret kartlegging av bygningsmassen og en bør ta stilling til hvilke bygninger det knytter seg verneinteresser til og som ikke tillates revet. Dette bør senere følges opp med rettslig bindende reguleringsplaner. 6.2 En klar kvartalsstruktur i de nye utviklingsområdene Vi har i fase 1 pekt på de uheldige sider ved den utbygging som til nå har foregått, spesielt i sonen mellom Eidsbergveien og jernbanelinjen. Frittliggende bygninger på åpne tomter med parkeringsplasser foran og på sidene har skapt en åpen og uryddig forstadskarakter som mangler de kvaliteter som kjennetegner et bymiljø. Med et mål om å videreutvikle Askim som by, bør sentrum bygges ut med en klar og ordnet kvartalsstruktur hvor bygningene plasseres ut mot kantene, slik at de danner interessante og riktig dimensjonerte gaterom. 6.3 Kulturminner i Askim sentrum Askim sentrum har bygninger som speiler byens mange utviklingsfaser. Til sammen gir de byen sin egenart som det er viktig å ta vare på i den videre utvikling. I kommuneplanens retningslinjer om kulturminner og kulturmiljøer er det forutsatt at kulturminner og kulturmiljø skal tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer. Det er pekt på spesielle miljøer og bygninger som krever spesiell omtanke: Folkeparken og Guderudparken, 1 Utkastet ble utarbeidet av Asplan Viak as, men av andre medarbeidere enn de som står bak den herværende rapport..

35 Side 33 Kulturparken inkl. det gamle badet og Askim kinoteater, Trehusbebyggelsen i Kirkegata, Jernbanegata (mursteinsbygningen) og Jernbaneparken, Vammaveien, Trehusbebyggelsen ved krysset Storgata/Eidsbergveien, Gamle Viking/Askimtorget. Sammen med administrasjonen har vi vurdert om det er flere bygninger som må betegnes som kulturminner og som bør bevares. Dette endte oppmed en klar anbefaling om å bevare: Stasjonsbygningen Murgårdene i funkis-stil som er så karakteristiske for Askim. Askim kinoteater/kulturhuset

36 Side 34 Stasjonsbyggningen 7 ETASJETALL LIKT OVER ALT? etasjer anbefales som en gjennomgående byggehøyde i sentrum Spørsmålet om byggehøyder i et sentrumsområde henger først og fremst sammen med hvilke karakter en ønsker å gi gaterom og felles utearealer. Et gaterom hvor forholdet mellom gatens bredde og veggenes høyde er omkring 1:1 oppleves som et lukket rom og en bør nok være varsom med å øke veggenes høyde ut over dette. Oslos bygater som for en stor del er 15 m brede, har omtrent dette forhold mellom høyde og bredde, eller noe i overkant. Der gatene er 12 m brede og byggehøyden 4 5 etasjer, oppleves de som noe trange. I Askim er gatene stort sett 12 og 15 m brede. Det gaterommet som kanskje oppleves som mest lukket, er Skolegata, mellom Storgata og Dr. Randers gate. Der er gatebredden 12 m og byggehøydene omkring 4 etasjer. Vi tror det ville oppleves uheldig om gaterommene i Askim ble mer lukket en dette. Spørsmålet om byggehøyder henger også sammen med solforhold. Boliger i sentrum bør ha utendørs fellesarealer med en rimelig grad av solforhold. En kan riktignok ikke forutsette

37 Side 35 solforhold som i mer spredtbygde områder, men om sommeren bør en i tiden formiddag til kveld ha en periode med sol. Kvartalene i Askim sentrum er så små at det kan være vanskelig å oppnå dette, men en bør være forsiktig med store byggehøyder og vurdere å åpne bebyggelsen mot syd eller vest. En bør også tilstrebe at boligene i løpet av dagen har en periode med sol på balkong eller mot stuevinduer. Hvis høyde/breddeforholdet er opp mot 1:1, kan det med norske solforhold være vanskelig å oppnå dette i første etasje. I mange tilfeller vil boligene ligge fra 2. etasje og oppover og vil likevel kunne få et visst solinnfall. Byggehøydene har selvsagt også betydning for byens Skyline. Askims bebyggelse er i dag overveiende 4 etasjer eller lavere og utgjør et forholdsvis jevnt teppe. Sentrum har ingen kirke eller rådhus som markerer seg som et midtpunkt eller landemerke. Innenfor Vikingområdet er det én bygning som høydemessig skiller seg ut og som er godt synlig, men det er skorsteinen ved fyrhuset som er Askim sentrums landemerke. En skorstein er i alminnelighet ikke bygd som et landemerke i en by, men i Askim er skorsteinen en viktig kulturhistorisk element og vi vil sterkt tilrå at den bevares slik den står. Fyrhuset og skorsteinen er et viktig kulturhistorisk element i Askim som gir byen egenart.

38 Side 36 8 SAMARBEIDE I SENTRUM PRIVAT/PRIVAT OG KOMMUNE/PRIVAT Den opprinnelige utviklingen av Askim sentrum var basert på jernbane, post, telegraf, handel, håndverk og industri. Det vil si offentlig utbygging og privat næringsutvikling. I de siste årene har Askim kommune vært en vesentlig drivkraft i sentrum gjennom å realisere Østfoldbadet, Askim kulturhus og opparbeidelsen av utearealer (byrommet mellom Østfoldbadet, Kulturhuset, Produksjonsparken og Askimtorget og den nye opparbeidelsen av Torget som pågår nå). Opparbeidelsen av utearealene er finansiert ved sidevegsmidler gjennom Østfoldpakken. Utviklingen av Askim sentrum i dag er i stor grad basert på privat initiativ. Endringen fra offentlig til privat initiativ har foregått over tid og har blitt særlig synlig de senere årene, parallelt med kommunens svake økonomi som har medført total investeringsstopp når det gjelder ordinær kommunal finansiering av forbedret infrastruktur i sentrumsområdene. De som investerer i Askim sentrum i dag er både lokale og eksterne utbyggere. Hvis det skal være mulig å realisere de ambisjonene som trekkes opp planen for sentrum, må kommunen fortsatt være en aktiv pådriver. Vi vil peke på tre hovedutfordringer: Oppgradering av trafikksystemet er en offentlig oppgave, men for å realisere ideen om å erstatte planovergangen over jernbanen med undergang og bru, må det søkes samarbeid med jernbaneverket og med Statens vegvesen både om planlegging og finansiering. Videreføring av parkeringspolitikken må forbli en kommunal oppgave. Dersom det skal være mulig å realisere et større fellesanlegg i området ved Askimtorget og Østfoldbadet, må det søkes samarbeid med grunneierne. Etablering av parkeringshus må ses i sammenheng med at det åpnes mulighet for eiendomsutvikling i kvartalet. Bygging av nye gater i sentrum og oppgradering av eksisterende bør i stor grad kunne pålegges utbyggere av de tilstøtende tomter, ved anvendelse av Plan- og bygningslovens bestemmelser ( 67). Rammene for slik utbygging må fastlegges i utbyggingsavtaler som knyttes til rammetillatelsen for det enkelte prosjekt. Utvikling av en parkakse langs jernbanelinjen er et stort prosjekt som forutsetter deltakelse fra flere parter. Askim kommune må være pådriver og arbeide for å få de nødvendige avtaler med grunneieren - Jernbaneverket. Opparbeidelsen må for en stor del bli en oppgave for kommunen og Jernbaneverket, men for deler av arealene vil det være naturlig å hente inn finansierig fra utbyggingsprosjekter som det nå åpnes for på tilstøtende eiendommer.

39 Side 37 VEDLEGG 1 JURIDISK BINDENDE PLANBESTEMMELSER

40 Side 38 VEDLEGG 2 BEREGNING AV JERNBANESTØY Beregningsmetode Det er benyttet The Nordic Prediction Method, 1996 for støy fra skinnegående trafikk. Forutsetninger Det er benyttet 45 km/t som gjennomsnittlig gjennomgående kjørehastighet på samtlige tog. Alle tog er av type 72 (nye lokaltog). Totalt passerer det 3000 løpemeter tog i løpet av ett døgn. Kommentar til beregningen Beregningen er gjort for et typisk snitt i området der ny bebyggelse er foreslått. Støynivået ved ugunstigste punkt -fasade som ligger nærmest jernbanesporet (ca 30 meter avstand fra spor og 2 meter over bakken) er beregnet til 49 dba, som er et lavt støynivå. Anbefalte grenseverdier i Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) viser at støynivået ikke bør overstige 58 L den ved bygging av boliger. Planforslaget er ikke i konflikt med anbefalte grenseverdier for støy.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga:

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga: Reguleringsplan for Jernbanebrygga Notat Til: Styringsgruppa for Jernbanebrygga Fra: Ulf Tellefsen Dato: 07.03.07 Sak: Forslag til retningslinjer for videre arbeid 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok kommunedelplanen

Detaljer

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord

Detaljer

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: 08/4929 Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 03.06.2010 Sist revidert:

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt

Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt 13.05.2019 Planinitiativ for reguleringssak: Hoppern sykkelfelt Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling Arkivsak-dok. 15/06848-70 Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 29.11.2017 Bystyret 2015-2019 14.12.2017 Detaljreguleringsplan for kvartal

Detaljer

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.

INNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m. INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

REGULERINGSPLAN «SOLVANG, ØSTRE BYOMRÅDE» Namsos kommune

REGULERINGSPLAN «SOLVANG, ØSTRE BYOMRÅDE» Namsos kommune REGULERINGSPLAN «SOLVANG, ØSTRE BYOMRÅDE» Namsos kommune REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplankart datert: 23.01.2015 Reguleringsbestemmelser datert: 23.01.2015 Siste revisjon plankart og bestemmelser:

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Dette dokumentet inneholder plankart med utfyllende bestemmelser og retningslinjer, korrigert i henhold til bystyrets vedtak av

Dette dokumentet inneholder plankart med utfyllende bestemmelser og retningslinjer, korrigert i henhold til bystyrets vedtak av FORORD Dette dokumentet inneholder plankart med utfyllende bestemmelser og retningslinjer, korrigert i henhold til bystyrets vedtak av 19.09.2005. En del av bestemmelsene og retningslinjene er knyttet

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/1458 Arkiv: L12/05 Saksbehandler: Gunhild Løken Dragsund Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 67/2014 Planutvalget 28.10.2014 Førstegangsbehandling

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1

Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Rapport by- og knutepunktutvikling Larvik kommune - vedlegg 1 Kommunedelplan (KDP) med konsekvensutredning (KU) Dobbeltspor Stokke - Larvik InterCity Vestfoldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre

Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02

Detaljer

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål:

2 FORMÅL MED REGULERINGSPLANEN Området reguleres til følgende formål: Reguleringsbestemmelser Områderegulering for del av Sandnes Nasjonal planid: 182020130046 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 15.08.14 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: 18.09.14 1 AVGRENSING

Detaljer

VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM

VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM 28.11.17 BAKGRUNN: I forbindelse med offentlig ettersyn av områdeplan for Mjøndalen sentrum er det gjennomført folkemøte på Rådhuset i Mjøndalen.

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12

Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12 SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG 29.10.2009 Innholdsfortegnelse 1. NØKKELOPPLYSNINGER 2. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET.. 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET..

Detaljer

Forurenset grunn: Innledende studie

Forurenset grunn: Innledende studie Askim kommune Forurenset grunn: Innledende studie Områderegulering for to områder i Askim sentrum 2013-06-10 Oppdragsnr.: 5122124/5122123 02 10.6.2013 Revidert med ny planområdeavgrensning LiBoh Tosto

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet

Detaljer

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen Gunnar Bratheim 11.10.2017 Alle illustrasjoner er foreløpige, og viser mulig utnyttelse i tråd med

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Gjeldene planer Nytorget

Gjeldene planer Nytorget Gjeldene planer Nytorget Overordnete planer Kommunedelplan for Stavanger sentrum 1994 2005: Eiendommen er en del av RP20, regulert til erverv/offentlig bygg. Bebyggelsen kan erstattes med nybygg. Kommuneplan

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate Byplan Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.2.2019 15830 2018/14025 L13 Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor

Detaljer

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte 11.12.18 1. Hensikt 2. Avgrensning og definisjoner 3. Hovedpunkter forslag til retningslinjer 1. Hensikt Hensikten

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

Hans Sperre Eiendom AS

Hans Sperre Eiendom AS 1 Hans Sperre Eiendom AS Forespørsel om detaljregulering for Kvartal 40 25. april 2014 Prosjektnummer: 12310 2 DETALJREGULERING FOR KVARTAL 40 FORESPØRSEL OM REGULERING Vi viser til møte med administrasjonen

Detaljer

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon Områdereguleringsplan for Ås sentralområde sendes på høring med to alternative plankart. Alternativt plankart er identisk med hovedalternativet,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 23.05.2013 Sak: 74/13 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Uglavegen 72, 77 C og 79, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/53632 VEDTAK: Bystyret

Detaljer

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser

Detaljer

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012

Reguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F BEBYGGELSESPLAN 33-15-03 BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F 1 Avgrensning Planens begrensning er vist på plankart merket 33-15-03, datert 09.02.05. 2 Formål Bebyggelsesplanen inneholder

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 Dato for siste behandling i PNM komiteen den. Vedtatt av bystyret i møte den.. Under K. Sak nr... formannskapssekretær 1 GENERELT

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/ FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/599 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/7 31.01.2019 Kommunestyret 19/6 14.02.2019 2.gangsbehandling Reguleringsplan

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser.

DRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser. FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BRAGERNES ATRIUM Gnr/Bnr 114/663, 665, 667, 669, 671, 697 og 700 Drammen kommune. Detaljregulering Dato: 18.10.13, REV. 08.11.13 1. GENERELT 1-1. Området

Detaljer

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431. Områderegulering Hønefoss

VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431. Områderegulering Hønefoss August 2019 Liste over uttalelser VURDERING AV UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING AV PLANFORSLAG PlanID: 0605_431 Områderegulering Hønefoss Nr Navn Dato 1 Statens vegvesen 29.5.19 2 Bane NOR 16.6.19 3 Miljørett

Detaljer

NOTAT Søgne, 03.08.2005

NOTAT Søgne, 03.08.2005 NOTAT Søgne, 03.08.2005 Saksnr Snr: 2005/1115-0 Win-sak 04/252 Arkivnr Lnr: 4333/2005 Ark: /DAR Reguleringsplan Tangvall sentrum - reguleringsbestemmelser Revidert av Søgne kommunestyret 22.10.2009. 1.

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent REGULERINGSBESTEMMELSER FOR VIGRESTAD SENTRUM Godkjent 17.06.04 1 FORMÅL 1.1 Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av bolig, kontor- og forretnings- formål samt offentlige funksjoner

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE FORSLAG TIL DETALJREGULERING Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR. 2013122, SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE APRIL 2014 FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR KOMMUNALE BOLIGER, SYRINVEIEN 2A Gnr. 62,

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl.

Detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl. 1 Detaljert reguleringsplan for Harakollen delområde B1 gnr/bnr del av 101/106, del av 101/2, 101/126 og del av 103/283 m. fl. Øvre Eiker kommune Egengodkjente planbestemmelser Dato: 10.05.2017 Revisjon

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 6 - Sentrumskjernen Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet

Detaljer

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er

Kapitel om havnivåstigning er utdypet i ROS-analysen. Forventet havnivåstigning for Sandnes sentrum er PLAN 2013118 INNKOMNE MERKNADER MED PLANSJEFENS KOMMENTAR Innkomne merknader Forslagsstillers kommentar Plansjefens kommentar Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, brev datert 29.10.2014 Planforslaget

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: PLA 229 Arkivsaksnr.: 01/05877-045 Dato: 08.09.2004 KVARTALET ENGENE/GJETERGATA/THORNEGATA/SUNDGATA REGULERINGSPLAN AVSLUTTENDE BEHANDLING INNSTILLING TIL:

Detaljer

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien Utarbeidet av Randaberg kommune avdeling Plan og forvaltning Dato 08.12.2014 Innledning Randaberg kommune har gjennomført en enkel analyse for å vurdere

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale.

Oppdateringen er beskrevet i dette notatet og fremgår av vedlagte tegningsmateriale. Felles KU Oslo S Til: PBE Fra: Styringsgruppen Felles KU Oslo S v/ulf Tellefsen Dato: 10.11.2015 Sak/tema: Underlag for felles dialogmøte 20.11.2015 1. Felles oppdatering av hovedgrepet Ruter AS, KLP Eiendom

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN

RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL OFFENTLIG ETTERSYN Saknr. 4577/10 Ark.nr. 142. Saksbehandler: Hanne Thingstadberget RENDALEN KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2010-2022 - OFFENTLIG ETTERSYN Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til

Detaljer

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl.

Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. Plan-nr. 20120034: Detaljregulering av Skansen Kjøpesenter, fase 2, gnr/bnr 38/51 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 12/1218 Planforslag er datert: 12.11.2012 Dato for siste revisjon

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Planbestemmelser KOPERVIK SENTRUM ENDRING AV BYGGEHØYDE KARMSUNDSGATEN/HOVEDGATEN

Planbestemmelser KOPERVIK SENTRUM ENDRING AV BYGGEHØYDE KARMSUNDSGATEN/HOVEDGATEN Planbestemmelser 334-26 - KOPERVIK SENTRUM ENDRING AV BYGGEHØYDE KARMSUNDSGATEN/HOVEDGATEN Arkivsak: 11/1810 Arkivkode: PLANR 334-26 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK SENTRUM - ENDRING AV BYGGEHØYDE

Detaljer

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Områderegulering for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del Plannummer: 201506 Planbeskrivelse Vedtatt i Molde kommunestyre sak 49/16, 19.5.2016 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeid... 3 1.1 Hensikt

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet

Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 1 - Moerjordet Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 1 - Moerjordet Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet v/magnus

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/08881-12 Saksbehandler Ole Ringsby Førland Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR NANNESTAD, EIENDOM 27/1 OG 27/626. NOTAT OM VEGTRAFIKKSTØY, LUFTFORURENSNING OG BOMILJØ.

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR NANNESTAD, EIENDOM 27/1 OG 27/626. NOTAT OM VEGTRAFIKKSTØY, LUFTFORURENSNING OG BOMILJØ. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR NANNESTAD, EIENDOM 27/1 OG 27/626. NOTAT OM VEGTRAFIKKSTØY, LUFTFORURENSNING OG BOMILJØ. Asplan Viak AS har på vegne av Clemens Tomteutvikling AS levert innspill

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...

Detaljer

5. I KDP Årnes avsettes tilliggende områder til kirkegårdsutvidelser. Det gjelder

5. I KDP Årnes avsettes tilliggende områder til kirkegårdsutvidelser. Det gjelder Saksprotokoll i Formannskapet - 13.03.2018 Formannskapets vedtak: 1. Forslag til kommunedelplan for Årnes for perioden 2018 2040 med plankart datert 15.12.2017, samt planbestemmelser/retningslinjer datert

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer