Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene

Transkript

1 STF22 A04308 Åpen RAPPORT Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene Grenseoverskridende utnytting av ressurser Sluttrapport SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Februar 2004

2

3

4 2 Forord Det har vært utført et innledende arbeide for å oppmuntre til økt samarbeid mellom vegetatene i Jämtlands-län og Trøndelagsfylkene. Vegplanleggingen har i hovedsak vært drevet i nord-sørretning både i Norge og Sverige. Vegnettet i øst-vest-retning har ikke vært samordnet, noe som har ført til varierende standard, spesielt når det gjelder de lavest trafikkerte vegene. Vegetatene er av den oppfatning at denne regionen er i en særstilling når det gjelder omfanget av et lavtrafikkert vegnett. Man har derfor prioritert å gjennomføre et prosjekt hvor man ser på mulighetene for et nærmere samarbeid. Interreg-programmet IIIA inneholder satsningsområder som har lagt til rette for finansiering av et slikt prosjekt, da en målsetting med programmet er å forbedre infrastrukturen over grensen. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres innen programmet er: Tiltak som bidrar til å øke den grenseregionale integrasjonen mellom ulike institusjoner med den hensikt å tilpasse systemer, regler og planlegging, f.eks. vegplanlegging, utredning, vedlikehold og IT-planlegging. Tiltak som bidrar til å øke tilgjengeligheten over grensen; veg, jernbane, sjøtransport og fly. Tiltak som medvirker til å forbedre transportinfrastrukturen, trafikksystemet, logistikk og arbeidspendling med hensyn til miljøet.

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Områdebeskrivelse Statusbeskrivelse av vegnettet Bakgrunn Resultater Vedlikeholdssystemer og standarder Generelt Innhold i anbudsgrunnlag Standarder for drift og vedlikehold Er grensen i seg selv et hinder for samarbeid? Optimalisering av ressurser Grunnlag Sammenstilling av kostnader Kostnader for arbeidsprosesser Enhetskostnader Konklusjon Forslag til videre arbeid Referanser/litteraturliste...32

6 4 1 Innledning I prosjektet er det innledningsvis foretatt en gjennomgang av standarden på vegnettet i grensetraktene. Distriktene i denne regionen er karakterisert av at bosettingen er spredt med relativt store geografiske avstander. Det har vært utført en sammenligning og sammenstilling av anbudsdokumenter for funksjonskontrakter og standarder for drift og vedlikehold av vegnettet. I prosjektet er det lagt et grunnlag for i neste omgang kunne utvikle og forbedre systemer for felles drift og vedlikehold av vegnettet. Vegetatene har gjennom prosjektet sett på mulighetene for å kunne utnytte felles ressurser og løse driftsoppgaver på tvers av riksgrensen. Gjennom dette samarbeidet har det skjedd en erfaringsutveksling mellom landene. Dersom det, med grunnlag i dette prosjektet, utarbeides felles systemer og standarder så vil dette kunne gjøre det enklere for entreprenører i denne regionen å operere i begge land. Gjennom samarbeid vil de økonomiske ressurser også kunne utnyttes bedre. Dette vil på sikt kunne resultere i et bedre og mer funksjonelt vegnett som bidrar til å styrke bosetting og næringsutvikling i regionen. En viktig målsetting i prosjektet har vært at interaksjonen mellom vegetatene i de to land (og tre fylker/län) skal styrkes og at samarbeidet skal videreføres etter prosjektperioden. I denne rapporten er det foretatt en oppsummering av 3 rapporter i prosjektet med tittel: Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Statusbeskrivelse av vegnettet, SINTEF rapport STF22 A03326 [1]. Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Vedlikeholdssystemer og standarder, muligheter for tilpassing og harmonisering, SINTEF rapport STF22 A04306 [2]. Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Optimalisering av ressursbruk. SINTEF rapport STF22 A04307 [3].

7 5 2 Områdebeskrivelse I dette samarbeidsprosjektet er det utvalgte grensepasseringer mellom Jämtlands län i Sverige og trøndelagsfylkene i Norge som er undersøkt. Den aktuelle regionen er vist på kartutsnittet i fig. 1. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten av området som inngår i denne undersøkelsen. Dette området er karakterisert av spredt bosetting, med et vegnett som har relativt liten trafikk. I området er det totalt 10 grensepasseringer, hvorav en passering er europaveg (E14 over Storlien), 4 passeringer er riksveger/(riksväger og viktigare länsveger) og 5 passeringer er fylkesveger/(övriga länsväger). De veger som har inngått i prosjektet er: I. Røros Funäsdalen (Rv31 i Norge, Rv84 i Sverige, totalt 73,09 km). II. Storlien (E14 i begge land, totalt 39,68 km). III. Sørli - Valsjön (Rv765 og Fv349 i Norge, Lv340 og Lv692 i Sverige, totalt 38,16 km). IV. Nordli Gäddede (Rv74, Fv342 i Norge, Lv342, Lv819, Lv820, Lv821 og Lv822 i Sverige, totalt 122,86 km).

8 6 3 Statusbeskrivelse av vegnettet 3.1 Bakgrunn Innledningsvis i prosjektet ble det gjennomført en statusbeskrivelse av vegnettet i grensetraktene mellom trøndelagsfylkene og Jämtlands län. I denne gjenomgangen ønsket man å få en sammenligning av standarden på vegnettet på norsk og svensk side. I tillegg var det ønskelig å påvise eventuelle flaskehalser i vegnettet. For å få gjennomført en statusbeskrivelse av vegnettet ble det valgt ut noen parametere som ble vurdert å være viktig med hensyn til kjørekomfort og valg av kjørestrekninger. Tabell 1 viser en oversikt over de utvalgte parametere. Som grunnlag for vurdering av standarden ble begge lands håndbøker/publikasjoner som beskriver krav til standard på veger i spredt bebyggelse benyttet. I Norge er dette håndbok 017, Veg og gateutforming [20] som beskriver hvordan de ulike veger skal utformes mht. tverrprofilutforming, horisontalkurvatur, vertikalkurvatur, etc. Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold [7] setter krav til når drift- og vedlikeholdstiltak skal iverksettes på eksisterende vegnett. I Sverige gir publikasjon Vägutforming 94, VU94 [21], retningslinjer for hvordan ulike veger skal utformes mht. tverrprofilutforming, kurvatur, etc. ATB Väg 2002, 2003 [17, 22], samt Vägverket sin Funktions- och standardbeskrivning [11], setter krav til når drift- og vedlikeholdstiltak skal iverksettes på eksisterende vegnett. I Sverige finnes i tillegg en del publikasjoner som tar for seg spesielle krav for spesielle objekter, eks. Publikation 1996:42, VVMB106:1996; Bedömning av grusväglag [10].

9 7 Tabell 1 Parametere som er vurdert i statusbeskrivelsen av vegnettet. Data Merknad ÅDT Angis i endepunkter og større kryss på de strekninger som er valgt ut til å inngå i undersøkelsen. Tillatt aksellast og vogntoglengde Angis for hver enkelt strekning Sommerbæreevne Angis i tonn i målte punkter Vårbæreevne Angis i tonn i målte punkter Vegdekke Type (asfalt/grus) Vegbredde Angi total vegbredde (fra skulderkant til skulderkant), asfaltert bredde og total kjørefeltbredde. Breddene angis i registreringspunktene. Tunneler Høyde- og breddebegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Underganger Høyde- og breddebegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Bruer Høyde-, bredde- og vektbegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Fartsgrenser Angis med kilometrering på strekningene. Spor Spordybdefordeling hvor det angis hvor mange meter (og %) av strekningen som har spordybde 0-1mm, 1-2mm, 2-3mm, osv. Jevnhet IRI verdien for strekningen inndeles i 3 nivåer: Andel av strekningen med IRI < 5 Andel av strekningen med IRI fra og med 5 til og med 7 Andel av strekningen med IRI > 7 Horisontalkurvatur. Horisontalkurvaturer angis i 2 nivåer: Antall kurver med radius mellom 70 og 100 meter. Antall kurver med radius under 70 meter Stigninger Angis med antall stigninger med stigning over 7 % og total lengde av stigninger over 7 %. 3.2 Resultater Undersøkelsen har vist at de tilgjengelige data er noe forskjellige i de to land. Videre har undersøkelsen vist at kvaliteten på vegnettet varierer mellom de to land, de ulike vegstrekninger og innenfor den enkelte strekning. Eksempler på dette er vist i figurene 2-5. Figur 2 og 3 viser bilder fra vegene Rv765 på norsk side og Lv340 på svensk side.

10 8 Figur 2 Bilde tatt på Rv765 (norsk side). Figur 3 Bilde tatt på Lv340 (svensk side). Figur 4 og 5 viser eksempel på varierende standard på samme vegstrekning, Fv349 i Norge.

11 9 Figur 4 Bilde viser god standard på Fv349 (norsk side). Figur 5 Bilde viser dårlig standard på Fv349 (norsk side) I dette kapittelet er det gjort et forsøk på å vurdere kvaliteten av hver enkelt strekning, basert på de parametere som er undersøkt. Vurderingene er basert på vegens funksjon, samt opp mot de krav som settes i vegnormaler og standarder. Strekningen gis fra en til tre stjerner, hvor en stjerne er dårligst og tre stjerner er best. Vurderingen av de ulike grensepasseringer er gitt i tabellene 2-5.

12 10 Tabell 2 Grensepasseringer: Røros Funäsdalen. Parametere Rv 31 Rv 84 Kurvatur ** ** Bæreevne ** ** Tverrprofilutforming *** ** ( * ) Tabell 3 Grensepasseringer: Storlien. Parametere Ev 14 (Norge) Ev 14 (Sverige) Kurvatur ** *** Bæreevne ** ** Tverrprofilutforming ** 1) ** 1) 1) Tverrprofilet vurderes noe smalt da vegnormalene i Norge anbefaler en total vegbredde for stamveger på 8,5 meter for den aktuelle trafikkmengden. I Sverige anbefales en asfaltert bredde på 8,5 meter for den aktuelle vegtype. Tabell 4 Grensepasseringer: Sørli Valsjön. Parametere Rv 765 Lv 340 Fv 349 Lv 692 Kurvatur ** * ** ** Bæreevne ** * ** * Tverrprofilutforming ** ( * ) * ** * Tabell 5 Vegnettet i område: Nordli Gäddede. Parametere Rv 74 Lv 342 Fv 342 Lv 818 Lv 820 Lv 821 Lv 822 Kurvatur * ( * ) ** * *** ** ( * ) ** ** Bæreevne ** ** ** *** *** ** ( * ) * Tverrprofilutforming ** ** ** *** ** ** ** Når det gjelder spesielle flaskehalser for trafikken i de undersøkte grensepasseringer, så er det spesielt Länsväg 340 fra riksgrensen og til Valsjön som framhever seg. Denne strekningen synes å være smal med stedvis dårlig kurvatur og bæreevne, noe som kan føre til at spesielt turisttrafikk og godstransport velger andre grensepasseringer.

13 11 4 Vedlikeholdssystemer og standarder 4.1 Generelt Felles for begge landene er at drift og vedlikehold av vegnettet skal baseres på funksjonskontrakter. Funksjonskontraktene settes ut på anbud for hele vegnettet i et større geografisk område. I et slikt opplegg vil en hovedentreprenør ha ansvaret for hele vegnettet. Hovedentreprenøren vil i mange tilfeller leie inn lokale entreprenører som vil ha ansvaret for deler av vegstrekningene. I Norge er bruk av denne typen funksjonskontrakter en ny måte å drive drift og vedlikehold av vegnettet på. Helt fram til årsskiftet 2002/2003, med unntak av enkelte forsøk med konkurranseutsetting, har drift- og vedlikeholdet av vegnettet i Norge i hovedsak vært utført i egenregi med innleie av underentreprenører. I Sverige har hoveddelen av drift- og vedlikeholdsarbeidet vært satt ut på anbud gjennom funksjonskontrakter i flere år. Ved bruk av funksjonskontrakter vil det i tillegg være behov for å utføre en del andre oppgaver, og det vil derfor være nødvendig med inngåelse av tilleggsavtaler. 4.2 Innhold i anbudsgrunnlag En oversikt over innholdet i anbudsgrunnlaget i begge land er vist i tabell 6

14 12 Tabell 6 Innhold i anbudsgrunnlag. Norge Sverige Innhold Beskrivelse Innhold Beskrivelse a) Innbydelse, avtaledokument og orientering b) Tilbudsregler og kontraktsbestemmelser c) Spesielle tilbudsregler/ kontraktsbestemmelser Oversikt over de områder og tidsperiode som kontrakten omfatter, samt en orientering om prosjektet og forhold knyttet til kontrakten. Oversikt over innholdet i konkurransegrunnlaget. Tilbudsregler følger Lov om offentlige anskaffelser. Kontraktsbestemmelser etter NS3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Tilbudsregler: Tilbyders kvalifikasjoner, planer som skal vedlegges, krav til egenkapital, krav til arbeidsfellesskap, krav om skatteattest og HMSegenerklæring. Kontraktsbestemmelser: Forhold som har betydning for det utførende arbeid (ansvarsfordeling, mengdejusteringer, tilgang på ulike data som for eksempel vær- og klimadata, etc.) d) Beskrivelse og mengde Beskrivelse av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for de ulike prosesser. e) Firmaopplysninger - Erfaring fra tilsvarende arb. - Vegvesenets erfaring med firmaet. - Bemanning/gjennomføring. - Omsetning, likviditet. - Maskiner/utstyr/Tekn.komp. f) Div. tilbudsskjema Prisskjema for funksjonsspesifiserte, mengdebaserte oppgaver, utbedring av etterslep og andre kontraktsarbeider. g) Div. vedlegg - Info om vegnettet. - Utvalgte rundskriv. - Skjemaer som skal benyttes ved rapportering. a) Innkjøpsforskrifter, kontrakt, administrative forskrifter, etc. b) Beskrivelse av driftsområdet. c) Publikasjoner, regler og krav. d) Opplysninger og erfaringsdata. e) Funksjons- /standardbeskrivelse - vedlegg Orientering og regler for anbudet. Lagen om offentlig upphandling gjelder. Oversikt over dokumenter som inngår i anbudsgrunnlaget. Anbyder skal angi opplysninger om anbudssummen, bekreftelse på registrert selskap, økonomisk og finansiell situasjon, teknisk kvalifikasjon og kapasitet, samt kvalitetssikring. Her inngår en detaljert beskrivelse av vegnettet, vegelementer og sideanlegg. Her angis en oversikt over de publikasjoner, regler og krav som sendes ut sammen med anbudspapirene. Her beskrives viktige historiske data som er nødvendig ved anbudsberegning (tidligere erfaringer fra driftsområdet). Angir en oversikt over de bilag som vedlegges anbudet. Disse beskriver vedlikeholdsstandarden for ulike vegelement, samt blanketter for rapportering. f) Div. vedlegg. Til anbudsgrunnlaget vedlegges også en fortegnelse over vegnettet. Til antatt entreprenør oversendes en protokoll med tittel; Slutbeskiktningsprotokoll med kvarvarende garantitider.

15 Standarder for drift og vedlikehold I Norge er standardkrav til drift og vedlikehold av vegnettet samlet i egen håndbok, Statens vegvesen Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold. De enkelte fylker kan utarbeide egne fylkesvegstandarder. Sør-Trøndelag har utviklet egen fylkesvegstandard, mens dette ikke er gjort i Nord-Trøndelag. For fylkesveger i Sør-Trødelag, med ÅDT>5000, settes kravene til standard etter håndbok 111. I Sverige finnes også et eget dokument som beskriver funksjons og standardkrav til vegnettet, Vägverket, Funktions- och standardbeskrivning. Denne skiller seg fra den norske standarden ved at det i større grad er overlatt til de ulike regioner å foreta lokale tilpassninger, samt at det ofte henvises til egne publikasjoner som beskriver spesielle arbeidsprosesser. Av de undersøkte arbeidsprosesser er det flere som ikke inneholder konkrete krav, men bare gir en beskrivende funksjon. I tabell 7 er det gitt en sammenstilling av utvalgte arbeidsprosesser som inneholder konkrete krav, bortsett fra vinterdrift. Bare de konkrete standardkrav er opplistet, mens krav til tiltakstider ikke er angitt. Fra tabell 7 går det fram at kravene som stilles i de ulike standardene er relativt like, men at det forekommer visse forskjeller både i formuleringer og konkrete krav. Det registreres at kravene er noe strengere i Sverige for 6 delprosesser, dette gjelder overvannsgrøfter, drensgrøfter, stikkrenner/kummer, trær/busker, kantstolper og skilt. Kravet til friksjon er noe strengere i Norge, mens det for de øvrige prosesser er relativt like krav. Når det gjelder vinterdrift av veger er krav til snøbrøyting, fjerning av snø- og issåler og strøing vist i tabellene 8 10.

16 14 Tabell 7 Konkrete krav til vedlikeholdsstandard for utvalgte prosesser (bortsett fra vinterdrift). Hovedprosess Delprosess Riksveg Fylkesveg Riks-/Lensväg DRENS- OG AVLØPS- ANLEGG Overvanns-grøfter 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 20 cm eff. dybde. 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 20 cm eff. dybde. Stillestående vann til maks 10% av dybde/maks 20 cm vanndybde. VEGDEKKER a) faste dekker, ÅDT Drensgrøfter Stikkrenner/ Kummer 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 40 cm eff. dybde. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/3-del av høyden i renna. 10 cm under avløpet i kummer. 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 40 cm eff. dybde. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/3-del av høyden i renna. 10 cm under avløpet i kummer. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/5-del av høyden i renna. Friksjon *) Friksjonskoeff. ved 60 km/t > 0,40. Friksjonskoeff. ved 60 km/t > 0,40. Friksjonskoeff. skal være > 0,5 målt etter VVMB 104. Sprekker *) Bredde > 20mm må forsegles. Bredde > 10mm og lengde > 4 Bredde > 20mm må forsegles. Bredde > 10mm og lengde > 4 Bredde > 20mm må forsegles. m må forsegles. m må forsegles. Hull Skal være fri for hull. Skal være fri for hull. Skal være fri for hull. Langsgående kanter *) Langsgående kanter skal ikke overstige 10 mm. Nivåforskjeller (målt med rettholt over 2m). Maksimale forskjeller mm (avh. av vegtype og årstid). Maksimale forskjeller mm (avh. av årstid). Maksimale forskjeller mm (avh. av vegtype og årstid). Skuldre Oppjusteres når høydeforskjell mellom skuldre og dekke er 3 cm. Oppjusteres når høydeforskjell mellom skuldre og dekke er 6 cm. b) grusdekker Jevnhet Tiltak iverksettes når hastighet må senkes 20 km/t i forhold til normal hastighet. VEGUTSTYR OG MILJØ-TILTAK a) Grøntarealer og skråninger Tverrfall Avvik fra foreskrevet tverrfall skal ikke overskride ± 2 %. Kratt Kratt skal ikke være >75cm. Kratt skal ikke være >75cm. Tverrfall skal ikke være < 3 %. Trær, busker Fri høyde over vegbanen > 4,2 m. b) Rekkverk Utbedres når utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm fra opprinnelig horisontallinje. Skal justeres når høyden mellom skulder og topp skinne er < 50cm. c) Vegmerking og Oppmerking *) Stamveger; Maks. 25% av optisk ledning langsgående kan være bortslitt. Riksveger; Maks. 50% kan være bortslitt. Kantstolper Refleksen skal være synlig på 150 m. Tiltak når 2 eller flere stolper etter hverandre er skadet. Brøytestikk Skal settes opp senest 30/9 og være fjernet senest 1/5. d) Skilt Skal kunne leses på: -100m ved fart > 60 km/t. -50 m ved fart 60km/t e) Renhold og service Toaletter og rasteplasser Toaletter skal være ryddige og rene. Renhold av Vegbanen skal være fri for vegbane og forurensninger. Vårrengjøring vegområde fortrinnsvis være avsluttet innen 17/5. *) Disse prosesser inngår ikke i funksjonskontrakter for drift og vedlikehold. Utbedres når utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm fra opprinnelig horisontallinje. Skal justeres når høyden mellom skulder og topp skinne er < 50cm. Innen 15. august skal minst 50% av all oppmerking være synlig. Refleksen skal være synlig på 150 m. Tiltak når 2 eller flere stolper etter hverandre er skadet. Skal settes opp senest 30/9 og være fjernet senest 1/5. Skal kunne leses på: -100m ved fart > 60 km/t. -50 m ved fart 60km/t Toaletter skal være ryddige og rene. Vegbanen skal være fri for forurensninger. Vårrengjøring fortrinnsvis være avsluttet innen 17/5. Fri høyde over vegbanen > 5,0m. Generelt krav om trafikkskadet midt- og siderekkverk utbedres. Refleksen skal være synlig på 180 m. Tiltak når 2 stolper pr. km veg avviker fra krav. Skal settes opp senest 15/10 og være fjernet senest 1/6. Skal kunne leses ved kjøring med nærlys på: -70 m ved fart = 50 km/t -120 m ved fart= 70 km/t m ved fart 90 km/t. Toaletter skal være ryddige og velfungerende. Vegbanen skal være fri for forurensninger. Vårrengjøring være avsluttet senest 1/6.

17 15 Tabell 8 viser at kravet til når brøyting skal starte er noe strengere i Sverige enn i Norge. Kravet til tiltakstid er noe vanskelig å sammenligne da det i Sverige angis forbruk i timer, mens det i Norge angis maksimalt snøfall før strekningen skal være ferdig utbrøytet. Tabell 9 ÅDT Krav til snø- og isrydding ved ujevn vegbane. Land Norge Sverige Snø- og issåle Tiltakstid Startkriterier Tiltakstid Maksimal Fjernes innen Sektions- Døgn tykkelse (cm) (døgn) element Ujevnhet (cm) RV < Standardklasse RV FV cm spordyb. 5 Kjørefelt 1,5 2 3 FV > cm spordyb. 5 Sideanlegg 1,5 2 3 Når det gjelder krav til høvling av snø- og issåler så viser tabell 9 at det er gitt ulike kriterier for når høvling skal utføres. I Sverige angis krav til maksimal ujevnhet i vegbanen, mens det i Norge angis maksimal tykkelse på snø- og issåle. I Jämtland angis at snø- og istykkelsen maksimalt kan bli 2 cm på veger som er bredere enn 5 meter. Kravene til når tiltak skal iverksettes synes på denne bakgrunn å være relativt like. Kravene til tiltakstid er også tilnærmet like når man sammenligner kravene i Sverige med kravene på riksveger i Norge. Tabell 9 viser at i Norge er standardkravene for tiltak på riksveger vesentlig strengere enn på fylkesveger. Tabell 8 Krav til når brøyting skal igangsettes og krav til tiltakstid. Land Norge Sverige ÅDT Start ved snødybde Ferdig utbrøytet Startkriterier Tiltakstid innen Tørr snø Våt snø Tørr snø Våt snø Sektionselement Snødybde cm Timer (cm) (cm) (cm) (cm) løs snø Standardklasse Standardklasse Kjørefelt > Sideanlegg Fylkesveg Vegtype Tabell 10 Krav til strøing og tiltakstider. Land Norge Sverige Vegtype ÅDT Punktstrøing Helstrøing Startkriterier Tiltakstid (timer) Start Fullføres Start ved Fullføres Sektionselement ved (timer) (timer) Friksjons- Standardkl. Stamveger µ *) <0,30 1 µ<0,20 2 tall Øvrige > 1500 µ<0,25 1 µ<0, riksveger 501 µ<0,25 2 µ<0,15 3 Kjørefelt µ = 0, < 500 µ<0,20 4 µ<0,15 4 Fylkesv. **) >1500 µ<0,25 4 µ<0,15 4 Sideanlegg µ = 0, <1500 µ<0,25 2 *) µ er friksjonskoeffisient før tiltak iverksettes. **) Gjelder for fylkesveger i Nord-Trøndelag. Tabell 10 viser at krav til når strøing skal iverksettes er mer differensiert i Norge enn i Sverige.

18 16 Standardkravet for når strøing skal startes er omtrent likt, mens kravet til tiltakstid er noe strengere i Norge. 4.4 Er grensen i seg selv et hinder for samarbeid? I dette prosjektet er det foretatt utredninger av aktuelle problemstillinger som reiser seg ved samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Utredningen er foretatt på et overordnet nivå og det er derfor ikke en fullstendig vurdering som foreligger. De forhold som det er sett nærmere på, er: Toll og avgiftsbestemmelser. Skattemessige forhold. Forsikringsordninger. Tekniske krav til maskiner og utstyr. Tull-/tollmyndighetene i Sverige og Norge er kontaktet for den aktuelle problemstillingen hvor det samarbeides om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Det opplyses at enkelt vedlikehold, for eksempel snøbrøyting, bør kunne utføres på begge sider av grensen, uten direkte innkreving av avgifter for utstyret, men at en proforma fortolling vil være påkrevd. Utstyr som føres over grensen i forbindelse med mer inngripende anleggsvirksomhet må fortolles ordinert på innførselstidspunktet. Ut fra tilbakemeldingene fra tull-/tollmyndighetene synes det som om det vil være behov for en forenkling av regelverket for at et samarbeid på tvers av grensen skal kunne fungere optimalt. Skattedirektoratet viser til at gjeldende skatteavtale for de nordiske land, Nordisk skatteavtale [18], skulle kunne gjelde ved et samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Det ble her vist spesielt til artikkel 5 og 7. Hvorvidt avtalen vil være tilfredsstillende for et slikt samarbeid bør imidlertid utredes nærmere. Det vises til at det den 22. oktober 2002 ble inngått en egen overenskomst mellom Norge og Sverige om særskilte bestemmelser for å unngå dobbelbeskatning ved bygging, vedlikehold og drift av grensebro som inngår i den nye Svinesundforbindelsen [36]. Ved fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag opplyses det om at det skal gjennomføres et Interregprosjekt, hvor hovedmålsettingen er å gjøre det enklere å foreta grensepasseringer med arbeidskraft, gods, kapital, osv. Deltakerne i dette prosjektet er skattetatene i Nord- og Sør- Trøndelag og Skattevärket i Jämtland. I prosjektet inngår også et samarbeid med blant annet, tollmyndigheter, LO, NHO, Handelskammaren, Försäkringskassan og Trygdeetaten. At skatteetatene/skattevärket innser behovet for et slikt prosjekt bekrefter at dagens regelverk ikke er hensiktsmessig for at et samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene skal kunne fungere optimalt. Forsikringsselskapet IF hevder at ansvarsforsikring og personforsikringer som selskapene/entreprenørene har i dag skulle være tilfredsstillende ved arbeid både i Norge og Sverige. Man bør imidlertid forsikre seg om at eventuelle entreprenører som er lokalisert utenfor Norge og Sverige har nødvendige forsikringer dersom de skulle vinne en anbudskonkurranse. Begge land har forskrifter/publikasjoner som setter krav til kjøretøy/maskiner. De viktigste er vist i tabell 11.

19 17 Tabell 11 Aktuelle forskrifter og publikasjoner som setter krav til kjøretøy/maskiner/utstyr. Norge Sverige Samferdselsdepartementet, forskrift nr. 918; Publikasjon 2000:104, Vägverkets regler för Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kvalitetssäkring av planeringskjøretøy, deler og utstyr [30]. /projekteringsuppdrag och entreprenader [27]. Direktoratet for arbeidstilsynet, best nr. 522; Publikasjon 2001:105, Vägverkets miljökravvid Forskrift om maskiner [31]. upphandling av projekteringsuppdrag och entreprenader [28]. Publiksajon 1998:106 (revidert 2000), Vägverkets trafiksäkerhetskrav vid upphandling av entreprenader [29]. I Sverige blir lastebiler og arbeidsmaskiner inndelt i tre miljøklasser, rød, gul og grønn. Rød er den dårligste og grønn er den beste. Anbud beregnes etter miljøklasse gul, og det gis trekk eller bonus i entrepriser dersom man benytter lastebiler/arbeidsmaskiner som kan klassifiseres som henholdsvis rød eller grønn. De tekniske krav til kjøretøy og maskiner er hjemlet i lover og forskrifter i de respektive land. Oppbyggingen av disse er noe forskjellige, men begge land tilpasses EU s direktiver og kravene skulle dermed ikke avvike mye mellom landene.

20 18 5 Optimalisering av ressurser 5.1 Grunnlag Innledningsvis ble det foretatt en felles utvelgelse av de prosesser som man anså som mest aktuelle i dette prosjektet, og som man ønsket vurdert nærmere. I tabell 12 er de utvalgte prosesser vist. Tabell 12 Arbeidsprosesser som inngår i undersøkelsen. Norsk Svensk konto Beskrivelse Kostnad angis i prosesskode , 81.4, 82.22, 82.24, og Drens og avløpsanlegg Kr/km veg og Faste dekker Kr/km veg , 85.17, og Grøntarealer og skråninger Kr/km veg Brøytestikk Kr/km veg Drift av skilt Kr/km veg Renhold av vegbane og Kr/km veg vegområde Vinterdrift Kr/km veg Kostnadsdata som er benyttet i dette prosjektet er hentet inn fra følgende funksjonskontrakter i Norge og Sverige. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1605, Røros, [5]. Rv 31 inngår i denne kontrakten. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1706, Stjørdal, [38]. Ev 14 inngår i denne kontrakten. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1701, Indre Namdal, [4]. Rv 74, Rv 765, Fv 342 og Fv 349 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Sveg, objektnummer [37]. Rv 84 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Krokom, objektnummer [40]. Ev 14 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Lit, objektnummer [44]. Lv 340 og Lv 692 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Strömsund, objektnummer [42]. Lv 342, Lv 819, Lv 820, Lv 821 og Lv 822 inngår i denne kontrakten. Alle de 4 svenske kontraktene og kontrakten på Røros har vært konkurranseutsatt, mens kontrakten i Indre Namdal og Stjørdal er forhandlet. Det gjøres også oppmerksom på at mange av arbeidsprosessene i de svenske kontraktene er delt i en fast del og en variabel/regulerbar del. Generelt vil kostnadene til drift og vedlikehold være større i et område med større ÅDT enn i et område med lavere ÅDT. Derfor er gjennomsnittlig ÅDT beregnet for hele området som inngår i hver av de 7 funksjonskontraktene. Gjennomsnittlig ÅDT er vist i figur 6.

21 19 Gjennomsnittlig ÅDT Røros Stjørdal Indre Namdal Sveg Krokom Lit Strömsund Funksjonskontrakt Figur 6 Gjennomsnittlig ÅDT for hver av de 7 funksjonskontraktene. 5.2 Sammenstilling av kostnader Innledningsvis presenteres i tabell 13 en oversikt over totale kostnader til drift og vedlikehold i hvert fylke/län. Ferjekostnader er ikke inkludert, mens overordnet ledelse er inkludert. De norske kostnadene er hentet fra årsmeldingen til Statens vegvesen. Kostnadene her er oppgitt inklusive merverdiavgift. Kostnaden fra Sverige er oppgitt eksklusive merverdiavgift. De norske kostnadene er derfor redusert med ca 11 % i tabellen i forhold til tallene i årsmeldingen. Kostnadene er fra 2002, det vil si før all drift og vedlikehold ble utført gjennom funksjonskontrakter i Norge. Tabell 13 Totale kostnader pr km veg til drift og vedlikehold i fylker/län. Fylke/Län Riksveg Fylkesveg Riksveg og fylkesveg/länsveg Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Jämtland I Jämtland kan en ikke, ut fra funksjonskontraktene, beregne kostnadene på riks- og länsväger separat. Derfor er det beregnet en gjennomsnittlig kostnad til drift- og vedlikehold på riks- og fylkesvegene samlet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (vektet etter lengde på riks- og fylkesvegnettet). Tabell 13 viser følgende om totale kostnader til drift og vedlikehold: Kostnadene i Sør-Trøndelag er i gjennomsnitt ca 30 % høyere enn i Nord-Trøndelag. Noe av denne kostnadsforskjellen kan trolig forklares gjennom byproblematikken i Trondheim med signalanlegg og trafikkstyringssystem. Kostnadene i Jämtland er ca % lavere enn i Nord-Trøndelag og ca 50 % lavere enn i Sør-Trøndelag. Ved ytterligere vurderinger av disse tallene, må en merke seg at de norske kostnadstallene er fra 2002, altså før en startet opp med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Dersom en antar at dette kostnadsnivået er det samme som i de forhandlede funksjonskontraktene (overgangskontraktene), kan en anta at kostnadsnivået vil reduseres med ca 30 % [39] ved overgang til konkurranseutsatte kontrakter. I Nord-Trøndelag vil en da komme ned på et