Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene"

Transkript

1 STF22 A04308 Åpen RAPPORT Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene Grenseoverskridende utnytting av ressurser Sluttrapport SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Februar 2004

2

3

4 2 Forord Det har vært utført et innledende arbeide for å oppmuntre til økt samarbeid mellom vegetatene i Jämtlands-län og Trøndelagsfylkene. Vegplanleggingen har i hovedsak vært drevet i nord-sørretning både i Norge og Sverige. Vegnettet i øst-vest-retning har ikke vært samordnet, noe som har ført til varierende standard, spesielt når det gjelder de lavest trafikkerte vegene. Vegetatene er av den oppfatning at denne regionen er i en særstilling når det gjelder omfanget av et lavtrafikkert vegnett. Man har derfor prioritert å gjennomføre et prosjekt hvor man ser på mulighetene for et nærmere samarbeid. Interreg-programmet IIIA inneholder satsningsområder som har lagt til rette for finansiering av et slikt prosjekt, da en målsetting med programmet er å forbedre infrastrukturen over grensen. Eksempler på tiltak som kan gjennomføres innen programmet er: Tiltak som bidrar til å øke den grenseregionale integrasjonen mellom ulike institusjoner med den hensikt å tilpasse systemer, regler og planlegging, f.eks. vegplanlegging, utredning, vedlikehold og IT-planlegging. Tiltak som bidrar til å øke tilgjengeligheten over grensen; veg, jernbane, sjøtransport og fly. Tiltak som medvirker til å forbedre transportinfrastrukturen, trafikksystemet, logistikk og arbeidspendling med hensyn til miljøet.

5 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Områdebeskrivelse Statusbeskrivelse av vegnettet Bakgrunn Resultater Vedlikeholdssystemer og standarder Generelt Innhold i anbudsgrunnlag Standarder for drift og vedlikehold Er grensen i seg selv et hinder for samarbeid? Optimalisering av ressurser Grunnlag Sammenstilling av kostnader Kostnader for arbeidsprosesser Enhetskostnader Konklusjon Forslag til videre arbeid Referanser/litteraturliste...32

6 4 1 Innledning I prosjektet er det innledningsvis foretatt en gjennomgang av standarden på vegnettet i grensetraktene. Distriktene i denne regionen er karakterisert av at bosettingen er spredt med relativt store geografiske avstander. Det har vært utført en sammenligning og sammenstilling av anbudsdokumenter for funksjonskontrakter og standarder for drift og vedlikehold av vegnettet. I prosjektet er det lagt et grunnlag for i neste omgang kunne utvikle og forbedre systemer for felles drift og vedlikehold av vegnettet. Vegetatene har gjennom prosjektet sett på mulighetene for å kunne utnytte felles ressurser og løse driftsoppgaver på tvers av riksgrensen. Gjennom dette samarbeidet har det skjedd en erfaringsutveksling mellom landene. Dersom det, med grunnlag i dette prosjektet, utarbeides felles systemer og standarder så vil dette kunne gjøre det enklere for entreprenører i denne regionen å operere i begge land. Gjennom samarbeid vil de økonomiske ressurser også kunne utnyttes bedre. Dette vil på sikt kunne resultere i et bedre og mer funksjonelt vegnett som bidrar til å styrke bosetting og næringsutvikling i regionen. En viktig målsetting i prosjektet har vært at interaksjonen mellom vegetatene i de to land (og tre fylker/län) skal styrkes og at samarbeidet skal videreføres etter prosjektperioden. I denne rapporten er det foretatt en oppsummering av 3 rapporter i prosjektet med tittel: Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Statusbeskrivelse av vegnettet, SINTEF rapport STF22 A03326 [1]. Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Vedlikeholdssystemer og standarder, muligheter for tilpassing og harmonisering, SINTEF rapport STF22 A04306 [2]. Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Optimalisering av ressursbruk. SINTEF rapport STF22 A04307 [3].

7 5 2 Områdebeskrivelse I dette samarbeidsprosjektet er det utvalgte grensepasseringer mellom Jämtlands län i Sverige og trøndelagsfylkene i Norge som er undersøkt. Den aktuelle regionen er vist på kartutsnittet i fig. 1. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenheten av området som inngår i denne undersøkelsen. Dette området er karakterisert av spredt bosetting, med et vegnett som har relativt liten trafikk. I området er det totalt 10 grensepasseringer, hvorav en passering er europaveg (E14 over Storlien), 4 passeringer er riksveger/(riksväger og viktigare länsveger) og 5 passeringer er fylkesveger/(övriga länsväger). De veger som har inngått i prosjektet er: I. Røros Funäsdalen (Rv31 i Norge, Rv84 i Sverige, totalt 73,09 km). II. Storlien (E14 i begge land, totalt 39,68 km). III. Sørli - Valsjön (Rv765 og Fv349 i Norge, Lv340 og Lv692 i Sverige, totalt 38,16 km). IV. Nordli Gäddede (Rv74, Fv342 i Norge, Lv342, Lv819, Lv820, Lv821 og Lv822 i Sverige, totalt 122,86 km).

8 6 3 Statusbeskrivelse av vegnettet 3.1 Bakgrunn Innledningsvis i prosjektet ble det gjennomført en statusbeskrivelse av vegnettet i grensetraktene mellom trøndelagsfylkene og Jämtlands län. I denne gjenomgangen ønsket man å få en sammenligning av standarden på vegnettet på norsk og svensk side. I tillegg var det ønskelig å påvise eventuelle flaskehalser i vegnettet. For å få gjennomført en statusbeskrivelse av vegnettet ble det valgt ut noen parametere som ble vurdert å være viktig med hensyn til kjørekomfort og valg av kjørestrekninger. Tabell 1 viser en oversikt over de utvalgte parametere. Som grunnlag for vurdering av standarden ble begge lands håndbøker/publikasjoner som beskriver krav til standard på veger i spredt bebyggelse benyttet. I Norge er dette håndbok 017, Veg og gateutforming [20] som beskriver hvordan de ulike veger skal utformes mht. tverrprofilutforming, horisontalkurvatur, vertikalkurvatur, etc. Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold [7] setter krav til når drift- og vedlikeholdstiltak skal iverksettes på eksisterende vegnett. I Sverige gir publikasjon Vägutforming 94, VU94 [21], retningslinjer for hvordan ulike veger skal utformes mht. tverrprofilutforming, kurvatur, etc. ATB Väg 2002, 2003 [17, 22], samt Vägverket sin Funktions- och standardbeskrivning [11], setter krav til når drift- og vedlikeholdstiltak skal iverksettes på eksisterende vegnett. I Sverige finnes i tillegg en del publikasjoner som tar for seg spesielle krav for spesielle objekter, eks. Publikation 1996:42, VVMB106:1996; Bedömning av grusväglag [10].

9 7 Tabell 1 Parametere som er vurdert i statusbeskrivelsen av vegnettet. Data Merknad ÅDT Angis i endepunkter og større kryss på de strekninger som er valgt ut til å inngå i undersøkelsen. Tillatt aksellast og vogntoglengde Angis for hver enkelt strekning Sommerbæreevne Angis i tonn i målte punkter Vårbæreevne Angis i tonn i målte punkter Vegdekke Type (asfalt/grus) Vegbredde Angi total vegbredde (fra skulderkant til skulderkant), asfaltert bredde og total kjørefeltbredde. Breddene angis i registreringspunktene. Tunneler Høyde- og breddebegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Underganger Høyde- og breddebegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Bruer Høyde-, bredde- og vektbegrensning angis, samt beliggenhet (kilometrering) Fartsgrenser Angis med kilometrering på strekningene. Spor Spordybdefordeling hvor det angis hvor mange meter (og %) av strekningen som har spordybde 0-1mm, 1-2mm, 2-3mm, osv. Jevnhet IRI verdien for strekningen inndeles i 3 nivåer: Andel av strekningen med IRI < 5 Andel av strekningen med IRI fra og med 5 til og med 7 Andel av strekningen med IRI > 7 Horisontalkurvatur. Horisontalkurvaturer angis i 2 nivåer: Antall kurver med radius mellom 70 og 100 meter. Antall kurver med radius under 70 meter Stigninger Angis med antall stigninger med stigning over 7 % og total lengde av stigninger over 7 %. 3.2 Resultater Undersøkelsen har vist at de tilgjengelige data er noe forskjellige i de to land. Videre har undersøkelsen vist at kvaliteten på vegnettet varierer mellom de to land, de ulike vegstrekninger og innenfor den enkelte strekning. Eksempler på dette er vist i figurene 2-5. Figur 2 og 3 viser bilder fra vegene Rv765 på norsk side og Lv340 på svensk side.

10 8 Figur 2 Bilde tatt på Rv765 (norsk side). Figur 3 Bilde tatt på Lv340 (svensk side). Figur 4 og 5 viser eksempel på varierende standard på samme vegstrekning, Fv349 i Norge.

11 9 Figur 4 Bilde viser god standard på Fv349 (norsk side). Figur 5 Bilde viser dårlig standard på Fv349 (norsk side) I dette kapittelet er det gjort et forsøk på å vurdere kvaliteten av hver enkelt strekning, basert på de parametere som er undersøkt. Vurderingene er basert på vegens funksjon, samt opp mot de krav som settes i vegnormaler og standarder. Strekningen gis fra en til tre stjerner, hvor en stjerne er dårligst og tre stjerner er best. Vurderingen av de ulike grensepasseringer er gitt i tabellene 2-5.

12 10 Tabell 2 Grensepasseringer: Røros Funäsdalen. Parametere Rv 31 Rv 84 Kurvatur ** ** Bæreevne ** ** Tverrprofilutforming *** ** ( * ) Tabell 3 Grensepasseringer: Storlien. Parametere Ev 14 (Norge) Ev 14 (Sverige) Kurvatur ** *** Bæreevne ** ** Tverrprofilutforming ** 1) ** 1) 1) Tverrprofilet vurderes noe smalt da vegnormalene i Norge anbefaler en total vegbredde for stamveger på 8,5 meter for den aktuelle trafikkmengden. I Sverige anbefales en asfaltert bredde på 8,5 meter for den aktuelle vegtype. Tabell 4 Grensepasseringer: Sørli Valsjön. Parametere Rv 765 Lv 340 Fv 349 Lv 692 Kurvatur ** * ** ** Bæreevne ** * ** * Tverrprofilutforming ** ( * ) * ** * Tabell 5 Vegnettet i område: Nordli Gäddede. Parametere Rv 74 Lv 342 Fv 342 Lv 818 Lv 820 Lv 821 Lv 822 Kurvatur * ( * ) ** * *** ** ( * ) ** ** Bæreevne ** ** ** *** *** ** ( * ) * Tverrprofilutforming ** ** ** *** ** ** ** Når det gjelder spesielle flaskehalser for trafikken i de undersøkte grensepasseringer, så er det spesielt Länsväg 340 fra riksgrensen og til Valsjön som framhever seg. Denne strekningen synes å være smal med stedvis dårlig kurvatur og bæreevne, noe som kan føre til at spesielt turisttrafikk og godstransport velger andre grensepasseringer.

13 11 4 Vedlikeholdssystemer og standarder 4.1 Generelt Felles for begge landene er at drift og vedlikehold av vegnettet skal baseres på funksjonskontrakter. Funksjonskontraktene settes ut på anbud for hele vegnettet i et større geografisk område. I et slikt opplegg vil en hovedentreprenør ha ansvaret for hele vegnettet. Hovedentreprenøren vil i mange tilfeller leie inn lokale entreprenører som vil ha ansvaret for deler av vegstrekningene. I Norge er bruk av denne typen funksjonskontrakter en ny måte å drive drift og vedlikehold av vegnettet på. Helt fram til årsskiftet 2002/2003, med unntak av enkelte forsøk med konkurranseutsetting, har drift- og vedlikeholdet av vegnettet i Norge i hovedsak vært utført i egenregi med innleie av underentreprenører. I Sverige har hoveddelen av drift- og vedlikeholdsarbeidet vært satt ut på anbud gjennom funksjonskontrakter i flere år. Ved bruk av funksjonskontrakter vil det i tillegg være behov for å utføre en del andre oppgaver, og det vil derfor være nødvendig med inngåelse av tilleggsavtaler. 4.2 Innhold i anbudsgrunnlag En oversikt over innholdet i anbudsgrunnlaget i begge land er vist i tabell 6

14 12 Tabell 6 Innhold i anbudsgrunnlag. Norge Sverige Innhold Beskrivelse Innhold Beskrivelse a) Innbydelse, avtaledokument og orientering b) Tilbudsregler og kontraktsbestemmelser c) Spesielle tilbudsregler/ kontraktsbestemmelser Oversikt over de områder og tidsperiode som kontrakten omfatter, samt en orientering om prosjektet og forhold knyttet til kontrakten. Oversikt over innholdet i konkurransegrunnlaget. Tilbudsregler følger Lov om offentlige anskaffelser. Kontraktsbestemmelser etter NS3430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Tilbudsregler: Tilbyders kvalifikasjoner, planer som skal vedlegges, krav til egenkapital, krav til arbeidsfellesskap, krav om skatteattest og HMSegenerklæring. Kontraktsbestemmelser: Forhold som har betydning for det utførende arbeid (ansvarsfordeling, mengdejusteringer, tilgang på ulike data som for eksempel vær- og klimadata, etc.) d) Beskrivelse og mengde Beskrivelse av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for de ulike prosesser. e) Firmaopplysninger - Erfaring fra tilsvarende arb. - Vegvesenets erfaring med firmaet. - Bemanning/gjennomføring. - Omsetning, likviditet. - Maskiner/utstyr/Tekn.komp. f) Div. tilbudsskjema Prisskjema for funksjonsspesifiserte, mengdebaserte oppgaver, utbedring av etterslep og andre kontraktsarbeider. g) Div. vedlegg - Info om vegnettet. - Utvalgte rundskriv. - Skjemaer som skal benyttes ved rapportering. a) Innkjøpsforskrifter, kontrakt, administrative forskrifter, etc. b) Beskrivelse av driftsområdet. c) Publikasjoner, regler og krav. d) Opplysninger og erfaringsdata. e) Funksjons- /standardbeskrivelse - vedlegg Orientering og regler for anbudet. Lagen om offentlig upphandling gjelder. Oversikt over dokumenter som inngår i anbudsgrunnlaget. Anbyder skal angi opplysninger om anbudssummen, bekreftelse på registrert selskap, økonomisk og finansiell situasjon, teknisk kvalifikasjon og kapasitet, samt kvalitetssikring. Her inngår en detaljert beskrivelse av vegnettet, vegelementer og sideanlegg. Her angis en oversikt over de publikasjoner, regler og krav som sendes ut sammen med anbudspapirene. Her beskrives viktige historiske data som er nødvendig ved anbudsberegning (tidligere erfaringer fra driftsområdet). Angir en oversikt over de bilag som vedlegges anbudet. Disse beskriver vedlikeholdsstandarden for ulike vegelement, samt blanketter for rapportering. f) Div. vedlegg. Til anbudsgrunnlaget vedlegges også en fortegnelse over vegnettet. Til antatt entreprenør oversendes en protokoll med tittel; Slutbeskiktningsprotokoll med kvarvarende garantitider.

15 Standarder for drift og vedlikehold I Norge er standardkrav til drift og vedlikehold av vegnettet samlet i egen håndbok, Statens vegvesen Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold. De enkelte fylker kan utarbeide egne fylkesvegstandarder. Sør-Trøndelag har utviklet egen fylkesvegstandard, mens dette ikke er gjort i Nord-Trøndelag. For fylkesveger i Sør-Trødelag, med ÅDT>5000, settes kravene til standard etter håndbok 111. I Sverige finnes også et eget dokument som beskriver funksjons og standardkrav til vegnettet, Vägverket, Funktions- och standardbeskrivning. Denne skiller seg fra den norske standarden ved at det i større grad er overlatt til de ulike regioner å foreta lokale tilpassninger, samt at det ofte henvises til egne publikasjoner som beskriver spesielle arbeidsprosesser. Av de undersøkte arbeidsprosesser er det flere som ikke inneholder konkrete krav, men bare gir en beskrivende funksjon. I tabell 7 er det gitt en sammenstilling av utvalgte arbeidsprosesser som inneholder konkrete krav, bortsett fra vinterdrift. Bare de konkrete standardkrav er opplistet, mens krav til tiltakstider ikke er angitt. Fra tabell 7 går det fram at kravene som stilles i de ulike standardene er relativt like, men at det forekommer visse forskjeller både i formuleringer og konkrete krav. Det registreres at kravene er noe strengere i Sverige for 6 delprosesser, dette gjelder overvannsgrøfter, drensgrøfter, stikkrenner/kummer, trær/busker, kantstolper og skilt. Kravet til friksjon er noe strengere i Norge, mens det for de øvrige prosesser er relativt like krav. Når det gjelder vinterdrift av veger er krav til snøbrøyting, fjerning av snø- og issåler og strøing vist i tabellene 8 10.

16 14 Tabell 7 Konkrete krav til vedlikeholdsstandard for utvalgte prosesser (bortsett fra vinterdrift). Hovedprosess Delprosess Riksveg Fylkesveg Riks-/Lensväg DRENS- OG AVLØPS- ANLEGG Overvanns-grøfter 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 20 cm eff. dybde. 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 20 cm eff. dybde. Stillestående vann til maks 10% av dybde/maks 20 cm vanndybde. VEGDEKKER a) faste dekker, ÅDT Drensgrøfter Stikkrenner/ Kummer 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 40 cm eff. dybde. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/3-del av høyden i renna. 10 cm under avløpet i kummer. 1/3 av opprinnelig dybde/minimum 40 cm eff. dybde. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/3-del av høyden i renna. 10 cm under avløpet i kummer. Maksimalt tillatt oppslamming er 1/5-del av høyden i renna. Friksjon *) Friksjonskoeff. ved 60 km/t > 0,40. Friksjonskoeff. ved 60 km/t > 0,40. Friksjonskoeff. skal være > 0,5 målt etter VVMB 104. Sprekker *) Bredde > 20mm må forsegles. Bredde > 10mm og lengde > 4 Bredde > 20mm må forsegles. Bredde > 10mm og lengde > 4 Bredde > 20mm må forsegles. m må forsegles. m må forsegles. Hull Skal være fri for hull. Skal være fri for hull. Skal være fri for hull. Langsgående kanter *) Langsgående kanter skal ikke overstige 10 mm. Nivåforskjeller (målt med rettholt over 2m). Maksimale forskjeller mm (avh. av vegtype og årstid). Maksimale forskjeller mm (avh. av årstid). Maksimale forskjeller mm (avh. av vegtype og årstid). Skuldre Oppjusteres når høydeforskjell mellom skuldre og dekke er 3 cm. Oppjusteres når høydeforskjell mellom skuldre og dekke er 6 cm. b) grusdekker Jevnhet Tiltak iverksettes når hastighet må senkes 20 km/t i forhold til normal hastighet. VEGUTSTYR OG MILJØ-TILTAK a) Grøntarealer og skråninger Tverrfall Avvik fra foreskrevet tverrfall skal ikke overskride ± 2 %. Kratt Kratt skal ikke være >75cm. Kratt skal ikke være >75cm. Tverrfall skal ikke være < 3 %. Trær, busker Fri høyde over vegbanen > 4,2 m. b) Rekkverk Utbedres når utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm fra opprinnelig horisontallinje. Skal justeres når høyden mellom skulder og topp skinne er < 50cm. c) Vegmerking og Oppmerking *) Stamveger; Maks. 25% av optisk ledning langsgående kan være bortslitt. Riksveger; Maks. 50% kan være bortslitt. Kantstolper Refleksen skal være synlig på 150 m. Tiltak når 2 eller flere stolper etter hverandre er skadet. Brøytestikk Skal settes opp senest 30/9 og være fjernet senest 1/5. d) Skilt Skal kunne leses på: -100m ved fart > 60 km/t. -50 m ved fart 60km/t e) Renhold og service Toaletter og rasteplasser Toaletter skal være ryddige og rene. Renhold av Vegbanen skal være fri for vegbane og forurensninger. Vårrengjøring vegområde fortrinnsvis være avsluttet innen 17/5. *) Disse prosesser inngår ikke i funksjonskontrakter for drift og vedlikehold. Utbedres når utbøyning etter setning eller påkjørsel er mer enn 20 cm fra opprinnelig horisontallinje. Skal justeres når høyden mellom skulder og topp skinne er < 50cm. Innen 15. august skal minst 50% av all oppmerking være synlig. Refleksen skal være synlig på 150 m. Tiltak når 2 eller flere stolper etter hverandre er skadet. Skal settes opp senest 30/9 og være fjernet senest 1/5. Skal kunne leses på: -100m ved fart > 60 km/t. -50 m ved fart 60km/t Toaletter skal være ryddige og rene. Vegbanen skal være fri for forurensninger. Vårrengjøring fortrinnsvis være avsluttet innen 17/5. Fri høyde over vegbanen > 5,0m. Generelt krav om trafikkskadet midt- og siderekkverk utbedres. Refleksen skal være synlig på 180 m. Tiltak når 2 stolper pr. km veg avviker fra krav. Skal settes opp senest 15/10 og være fjernet senest 1/6. Skal kunne leses ved kjøring med nærlys på: -70 m ved fart = 50 km/t -120 m ved fart= 70 km/t m ved fart 90 km/t. Toaletter skal være ryddige og velfungerende. Vegbanen skal være fri for forurensninger. Vårrengjøring være avsluttet senest 1/6.

17 15 Tabell 8 viser at kravet til når brøyting skal starte er noe strengere i Sverige enn i Norge. Kravet til tiltakstid er noe vanskelig å sammenligne da det i Sverige angis forbruk i timer, mens det i Norge angis maksimalt snøfall før strekningen skal være ferdig utbrøytet. Tabell 9 ÅDT Krav til snø- og isrydding ved ujevn vegbane. Land Norge Sverige Snø- og issåle Tiltakstid Startkriterier Tiltakstid Maksimal Fjernes innen Sektions- Døgn tykkelse (cm) (døgn) element Ujevnhet (cm) RV < Standardklasse RV FV cm spordyb. 5 Kjørefelt 1,5 2 3 FV > cm spordyb. 5 Sideanlegg 1,5 2 3 Når det gjelder krav til høvling av snø- og issåler så viser tabell 9 at det er gitt ulike kriterier for når høvling skal utføres. I Sverige angis krav til maksimal ujevnhet i vegbanen, mens det i Norge angis maksimal tykkelse på snø- og issåle. I Jämtland angis at snø- og istykkelsen maksimalt kan bli 2 cm på veger som er bredere enn 5 meter. Kravene til når tiltak skal iverksettes synes på denne bakgrunn å være relativt like. Kravene til tiltakstid er også tilnærmet like når man sammenligner kravene i Sverige med kravene på riksveger i Norge. Tabell 9 viser at i Norge er standardkravene for tiltak på riksveger vesentlig strengere enn på fylkesveger. Tabell 8 Krav til når brøyting skal igangsettes og krav til tiltakstid. Land Norge Sverige ÅDT Start ved snødybde Ferdig utbrøytet Startkriterier Tiltakstid innen Tørr snø Våt snø Tørr snø Våt snø Sektionselement Snødybde cm Timer (cm) (cm) (cm) (cm) løs snø Standardklasse Standardklasse Kjørefelt > Sideanlegg Fylkesveg Vegtype Tabell 10 Krav til strøing og tiltakstider. Land Norge Sverige Vegtype ÅDT Punktstrøing Helstrøing Startkriterier Tiltakstid (timer) Start Fullføres Start ved Fullføres Sektionselement ved (timer) (timer) Friksjons- Standardkl. Stamveger µ *) <0,30 1 µ<0,20 2 tall Øvrige > 1500 µ<0,25 1 µ<0, riksveger 501 µ<0,25 2 µ<0,15 3 Kjørefelt µ = 0, < 500 µ<0,20 4 µ<0,15 4 Fylkesv. **) >1500 µ<0,25 4 µ<0,15 4 Sideanlegg µ = 0, <1500 µ<0,25 2 *) µ er friksjonskoeffisient før tiltak iverksettes. **) Gjelder for fylkesveger i Nord-Trøndelag. Tabell 10 viser at krav til når strøing skal iverksettes er mer differensiert i Norge enn i Sverige.

18 16 Standardkravet for når strøing skal startes er omtrent likt, mens kravet til tiltakstid er noe strengere i Norge. 4.4 Er grensen i seg selv et hinder for samarbeid? I dette prosjektet er det foretatt utredninger av aktuelle problemstillinger som reiser seg ved samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Utredningen er foretatt på et overordnet nivå og det er derfor ikke en fullstendig vurdering som foreligger. De forhold som det er sett nærmere på, er: Toll og avgiftsbestemmelser. Skattemessige forhold. Forsikringsordninger. Tekniske krav til maskiner og utstyr. Tull-/tollmyndighetene i Sverige og Norge er kontaktet for den aktuelle problemstillingen hvor det samarbeides om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Det opplyses at enkelt vedlikehold, for eksempel snøbrøyting, bør kunne utføres på begge sider av grensen, uten direkte innkreving av avgifter for utstyret, men at en proforma fortolling vil være påkrevd. Utstyr som føres over grensen i forbindelse med mer inngripende anleggsvirksomhet må fortolles ordinert på innførselstidspunktet. Ut fra tilbakemeldingene fra tull-/tollmyndighetene synes det som om det vil være behov for en forenkling av regelverket for at et samarbeid på tvers av grensen skal kunne fungere optimalt. Skattedirektoratet viser til at gjeldende skatteavtale for de nordiske land, Nordisk skatteavtale [18], skulle kunne gjelde ved et samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Det ble her vist spesielt til artikkel 5 og 7. Hvorvidt avtalen vil være tilfredsstillende for et slikt samarbeid bør imidlertid utredes nærmere. Det vises til at det den 22. oktober 2002 ble inngått en egen overenskomst mellom Norge og Sverige om særskilte bestemmelser for å unngå dobbelbeskatning ved bygging, vedlikehold og drift av grensebro som inngår i den nye Svinesundforbindelsen [36]. Ved fylkesskattekontoret i Nord-Trøndelag opplyses det om at det skal gjennomføres et Interregprosjekt, hvor hovedmålsettingen er å gjøre det enklere å foreta grensepasseringer med arbeidskraft, gods, kapital, osv. Deltakerne i dette prosjektet er skattetatene i Nord- og Sør- Trøndelag og Skattevärket i Jämtland. I prosjektet inngår også et samarbeid med blant annet, tollmyndigheter, LO, NHO, Handelskammaren, Försäkringskassan og Trygdeetaten. At skatteetatene/skattevärket innser behovet for et slikt prosjekt bekrefter at dagens regelverk ikke er hensiktsmessig for at et samarbeid om drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene skal kunne fungere optimalt. Forsikringsselskapet IF hevder at ansvarsforsikring og personforsikringer som selskapene/entreprenørene har i dag skulle være tilfredsstillende ved arbeid både i Norge og Sverige. Man bør imidlertid forsikre seg om at eventuelle entreprenører som er lokalisert utenfor Norge og Sverige har nødvendige forsikringer dersom de skulle vinne en anbudskonkurranse. Begge land har forskrifter/publikasjoner som setter krav til kjøretøy/maskiner. De viktigste er vist i tabell 11.

19 17 Tabell 11 Aktuelle forskrifter og publikasjoner som setter krav til kjøretøy/maskiner/utstyr. Norge Sverige Samferdselsdepartementet, forskrift nr. 918; Publikasjon 2000:104, Vägverkets regler för Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kvalitetssäkring av planeringskjøretøy, deler og utstyr [30]. /projekteringsuppdrag och entreprenader [27]. Direktoratet for arbeidstilsynet, best nr. 522; Publikasjon 2001:105, Vägverkets miljökravvid Forskrift om maskiner [31]. upphandling av projekteringsuppdrag och entreprenader [28]. Publiksajon 1998:106 (revidert 2000), Vägverkets trafiksäkerhetskrav vid upphandling av entreprenader [29]. I Sverige blir lastebiler og arbeidsmaskiner inndelt i tre miljøklasser, rød, gul og grønn. Rød er den dårligste og grønn er den beste. Anbud beregnes etter miljøklasse gul, og det gis trekk eller bonus i entrepriser dersom man benytter lastebiler/arbeidsmaskiner som kan klassifiseres som henholdsvis rød eller grønn. De tekniske krav til kjøretøy og maskiner er hjemlet i lover og forskrifter i de respektive land. Oppbyggingen av disse er noe forskjellige, men begge land tilpasses EU s direktiver og kravene skulle dermed ikke avvike mye mellom landene.

20 18 5 Optimalisering av ressurser 5.1 Grunnlag Innledningsvis ble det foretatt en felles utvelgelse av de prosesser som man anså som mest aktuelle i dette prosjektet, og som man ønsket vurdert nærmere. I tabell 12 er de utvalgte prosesser vist. Tabell 12 Arbeidsprosesser som inngår i undersøkelsen. Norsk Svensk konto Beskrivelse Kostnad angis i prosesskode , 81.4, 82.22, 82.24, og Drens og avløpsanlegg Kr/km veg og Faste dekker Kr/km veg , 85.17, og Grøntarealer og skråninger Kr/km veg Brøytestikk Kr/km veg Drift av skilt Kr/km veg Renhold av vegbane og Kr/km veg vegområde Vinterdrift Kr/km veg Kostnadsdata som er benyttet i dette prosjektet er hentet inn fra følgende funksjonskontrakter i Norge og Sverige. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1605, Røros, [5]. Rv 31 inngår i denne kontrakten. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1706, Stjørdal, [38]. Ev 14 inngår i denne kontrakten. Drift og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar. Kontrakt 1701, Indre Namdal, [4]. Rv 74, Rv 765, Fv 342 og Fv 349 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Sveg, objektnummer [37]. Rv 84 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Krokom, objektnummer [40]. Ev 14 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Lit, objektnummer [44]. Lv 340 og Lv 692 inngår i denne kontrakten. Utförande av drift och underhåll (Grundpaket Drift) inom driftområde Strömsund, objektnummer [42]. Lv 342, Lv 819, Lv 820, Lv 821 og Lv 822 inngår i denne kontrakten. Alle de 4 svenske kontraktene og kontrakten på Røros har vært konkurranseutsatt, mens kontrakten i Indre Namdal og Stjørdal er forhandlet. Det gjøres også oppmerksom på at mange av arbeidsprosessene i de svenske kontraktene er delt i en fast del og en variabel/regulerbar del. Generelt vil kostnadene til drift og vedlikehold være større i et område med større ÅDT enn i et område med lavere ÅDT. Derfor er gjennomsnittlig ÅDT beregnet for hele området som inngår i hver av de 7 funksjonskontraktene. Gjennomsnittlig ÅDT er vist i figur 6.

21 19 Gjennomsnittlig ÅDT Røros Stjørdal Indre Namdal Sveg Krokom Lit Strömsund Funksjonskontrakt Figur 6 Gjennomsnittlig ÅDT for hver av de 7 funksjonskontraktene. 5.2 Sammenstilling av kostnader Innledningsvis presenteres i tabell 13 en oversikt over totale kostnader til drift og vedlikehold i hvert fylke/län. Ferjekostnader er ikke inkludert, mens overordnet ledelse er inkludert. De norske kostnadene er hentet fra årsmeldingen til Statens vegvesen. Kostnadene her er oppgitt inklusive merverdiavgift. Kostnaden fra Sverige er oppgitt eksklusive merverdiavgift. De norske kostnadene er derfor redusert med ca 11 % i tabellen i forhold til tallene i årsmeldingen. Kostnadene er fra 2002, det vil si før all drift og vedlikehold ble utført gjennom funksjonskontrakter i Norge. Tabell 13 Totale kostnader pr km veg til drift og vedlikehold i fylker/län. Fylke/Län Riksveg Fylkesveg Riksveg og fylkesveg/länsveg Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Jämtland I Jämtland kan en ikke, ut fra funksjonskontraktene, beregne kostnadene på riks- og länsväger separat. Derfor er det beregnet en gjennomsnittlig kostnad til drift- og vedlikehold på riks- og fylkesvegene samlet i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (vektet etter lengde på riks- og fylkesvegnettet). Tabell 13 viser følgende om totale kostnader til drift og vedlikehold: Kostnadene i Sør-Trøndelag er i gjennomsnitt ca 30 % høyere enn i Nord-Trøndelag. Noe av denne kostnadsforskjellen kan trolig forklares gjennom byproblematikken i Trondheim med signalanlegg og trafikkstyringssystem. Kostnadene i Jämtland er ca % lavere enn i Nord-Trøndelag og ca 50 % lavere enn i Sør-Trøndelag. Ved ytterligere vurderinger av disse tallene, må en merke seg at de norske kostnadstallene er fra 2002, altså før en startet opp med konkurranseutsatte funksjonskontrakter. Dersom en antar at dette kostnadsnivået er det samme som i de forhandlede funksjonskontraktene (overgangskontraktene), kan en anta at kostnadsnivået vil reduseres med ca 30 % [39] ved overgang til konkurranseutsatte kontrakter. I Nord-Trøndelag vil en da komme ned på et

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene STF22 A437 Åpen RAPPORT Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene Grenseoverskridende utnytting av ressurser Optimalisering av ressursbruk SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Februar 24 2

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling NVF 34 seminar Funktionella egenskaper og livscykelmodeller Arlanda Conference & Business Center 10. mai 2007 Jon

Detaljer

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune

Eikelandsmyrane 17,januar Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Eikelandsmyrane 17,januar 2010 Retningsliner for vintervedlikehald i Time kommune Juni 2010 1 7 VINTERDRIFT Veibanen, fortau og gang- og sykkelveier skal være framkommelig for kjøretøy og gående som er

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2014-06-11 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01

Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-ID1821a Generell inspeksjon 2015-05-01 Statens vegvesen D2-ID1821a - 1 D2-ID1821a Generell inspeksjon Innhold 1 Generelt... 1 2 Prosesser, objekter og avvik... 2 1 Generelt Generell inspeksjon, kap. D1, prosess 18.21, skal omfatte prosesser

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider Vedlegg 1 Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider 92 Brøyting 92.1 Snøbrøyting på gater og veier Prosessen omfatter brøyting av gater, gang og

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Statens vegvesen Region Øst A3-1 A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang... 2 2 Kontraktsperiode... 2 3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnetts-/objektoversikt... 2 4 Byggherre og

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag retningslinje Håndbok R763 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er

Detaljer

Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag Statens vegvesen Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag 2010-11-26 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok Nivå 1 i Statens vegvesens håndbokserie. Det er Vegdirektoratet

Detaljer

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01

Statens vegvesen D2-S15-1 Fellesdokument Driftskontrakt Veg. D2-S15 Objektlister og objektterminologi 2015-05-01 Statens vegvesen D2-S15-1 D2- S15 Objektlister og objektterminologi Innhold Dette dokumentet er et hjelpemiddel for å gi oversikt over hvilke objekter som er knyttet til de ulike prosessene i kap. D1,

Detaljer

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene.

Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. STF22 A04306 Åpen RAPPORT Drift og vedlikehold av vegnettet i grensetraktene. Grenseoverskridende utnytting av ressurser. Vedlikeholdssystemer og standarder, muligheter for tilpassing og harmonisering

Detaljer

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg

HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg HB R763 Dokumenter for driftskontrakt veg er (ikke uttømmende liste) fra mal for kontrakter med oppstart 1. september 2015 til mal for kontrakter med oppstart 1. september 2016. Denne lista er sist oppdatert:

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende

Detaljer

Drift og vedlikehold innledning

Drift og vedlikehold innledning Kapittel 1 Drift og vedlikehold innledning Tor-Sverre Thomassen, Statens vegvesen 1.1 Hva er drift og hva er vedlikehold?... 2 1.2 Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veier... 3 1.3 Forvaltning

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 14. mars 2012 i Arendal Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim 2 3

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger NVF seminar Horsens Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Tilbudsinnbydelse. Siktrydding langs E6 strekning Áitejohka-Bievra

Tilbudsinnbydelse. Siktrydding langs E6 strekning Áitejohka-Bievra TANA KOMMUNE Tilbudsinnbydelse Siktrydding langs E6 strekning Áitejohka-Bievra 1 1. Anbudsinnbydelse 1.1 Innbydelse Tana kommune innbyr til åpen tilbudskonkurranse for siktrydding langs E6, strekningen

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del

Statens vegvesen Region midt D1-1 E39 Harangen - Høgkjølen Skogrydding delparsell 2 Halsteinbrua - Høgkjølen. D Beskrivende del Statens vegvesen Region midt D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1

Detaljer

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling

Detaljer

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling

Detaljer

0910. Drift- og vedlikeholdskontrakt for elektriske anlegg i Aust Agder Gjennomgang av konkurransegrunnlaget kap. A E

0910. Drift- og vedlikeholdskontrakt for elektriske anlegg i Aust Agder Gjennomgang av konkurransegrunnlaget kap. A E 0910. Drift- og vedlikeholdskontrakt for elektriske anlegg i Aust Agder 2013-2018 Gjennomgang av konkurransegrunnlaget kap. A E Praktisk informasjon Lysark som vises vedlegges referatet Alle spørsmål som

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 1 TEKNISK BESKRIVELSE FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 1 Innhold 1 Generelt...3 2 Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper...3

Detaljer

Vegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen

Vegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen Vegsikkerhetsforskriften Arild Engebretsen Statens vegvesen FOR 2011-10-28 nr 1053: Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen 1. Formål og virkeområde 2. Definisjoner 3. Trafikksikkerhetsmessig

Detaljer

Vegseksjonen Stavanger

Vegseksjonen Stavanger Vinterdagene 2014 Forsterket vinterdrift på gang og sykkelveger Vegseksjonen Stavanger Eivind Stangeland Historie 1103 Stavanger 2006-2011 innføring av barveistrategi på gjennomgående sykkelruter i Stavanger,

Detaljer

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER

VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER VINTERVEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KOMMUNALE VEGER OG PLASSER Definisjon på kommunale veger og plasser: Veg Busslommer med og uten leskur Gang- og sykkelveg (gangbane) Fortau Snuplasser Andre plasser (eksempel

Detaljer

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019

Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Orientering om ny driftskontrakt for vei og trafikkarealer 01.10.2014 01.10.2019 Formannskapet 14.10.2014 Tema: Kort orientering om gammel funksjonskontrakt Ny driftskontrakt rammer og prinsipper Forholdet

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold. Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 31. oktober 2012 på Lillehammer Jon Berg, Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Foto: Ivar Jon Tunheim

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER ANBUDSBESKRIVELSE VINTERDRIFT KOMMUNALE VEIER BLEIKVASSLI M/OMEGN SESONGENE 2015/2016 TIL OG MED 2018/2019 MED MULIGHETER FOR FORLENGELSE TO SESONGER 1. Innbydelse til

Detaljer

Vinterdriftsklasser i kontrakten

Vinterdriftsklasser i kontrakten Drammen kommune, Vei, Natur, Idrett Side 1 Endring av D2I-95-2 gjelder endringer sendt tilbyderne gjennom endringsmelding nr 2 datert 5.3 2014. Tilsvarende endringer i veilengder er gjort i prosess 95

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Statens vegvesen Region Midt A3-1 A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidets art og omfang...1 2 Entrepriseform og kontraktstype... 2 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister... 2 4 Avvik i kontraktens

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge

Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger. Vedlikehold av grusveger Grusvegnettet i Norge Kurs i drift og vedlikehold 19.nov. 2015, Thon hotell Prinsen, Trondheim Jan Erik Dahlhaug/I.Horvli Statens vegvesen Region midt Grusvegnettet i Norge Vegtilstand Krav til grusveger Klimatilpassning Utfordringer

Detaljer

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017: Tverrsnitt Rv 834 med g/s-veg file://n:\teknisk\komtek\prosjekt\09-9608_hovedvannverk Nordsida\Planleggin... Page 1 of 1 08.07.2010 Hei - viser til møter! Husker ikke hva vi avtalte angående tilbakemelding

Detaljer

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01

Statens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01 Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse

Detaljer

Møre og Romsdal 13.11.2013 Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R

Møre og Romsdal 13.11.2013 Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R Viltforvaltersamling Møre og Romsdal Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R Vegavdelingen i Møre og Romsdal Statens vegvesen region midt Presentasjonstittel endres i "Topptekst og bunntekst" i

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39, bru 15-2251 Gjemnessundbrua - Ledeskovler. Tilbudsnummer: 2011 / 025427

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: E39, bru 15-2251 Gjemnessundbrua - Ledeskovler. Tilbudsnummer: 2011 / 025427 Statens vegvesen Region midt A - E389, bru 5-225 Gjemnessundbrua - Ledeskovler A Forside og innholdsliste 2--2 Konkurransegrunnlag Prosjekt: E39, bru 5-225 Gjemnessundbrua - Ledeskovler Tilbudsnummer:

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark

Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark Kriterier for tiltak på øvrige fylkesveger i Telemark Forslag til retningslinjer for når vedlikeholdstiltak skal gjennomføres og hvilke tiltak som skal gjennomføres på øvrige fylkesveger i Telemark April

Detaljer

D1 Spesielle tilbudsregler

D1 Spesielle tilbudsregler D1 Spesielle tilbudsregler D1 Spesielle tilbudsregler Side 1 av 5 Innholdsliste 1 Krav til tilbyders kvalifikasjoner...3 2 Planer som skal vedlegges tilbudet...3 3 Krav til egenkapital...3 4 Krav til arbeidsfellesskap...4

Detaljer

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Revidert håndbok 017 Veg- og. Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Revidert håndbok 017 Veg- og gateutforming g Randi Eggen Statens vegvesen Vegdirektoratet Status ny vegnormal Forslag til ny normal er klar til å sendes på høring så snart Samferdselsdepartementet avklarer

Detaljer

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker-20120713 Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: 2012-07-13 Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Håndbok 140 Konsekvensanalyser EFFEKT 6 Interreg Drift og vedlikehold av lavtrafikkerte veger Teknologidagene, Trondheim 14. oktober 2010 Anders Straume,

Detaljer

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER TILBUDSBESKRIVELSE

HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER TILBUDSBESKRIVELSE HEMNES KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER TILBUDSBESKRIVELSE Kantslått kommunale veier Hemnes kommune2012 TILBUDSINNBYDELSE På vegne av Hemnes kommune innbys det herved til tilbud på brøyting av Brøyterode Bleikvassli

Detaljer

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon

Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord Flekkefjord trafikkstasjon Tilbudskonferanse Driftskontrakt 1002 Flekkefjord 2013-2018 Flekkefjord trafikkstasjon 2012-12-11 Tilbudskonferanse Innledning med presentasjon Viktige endringer i årets kontraktsmal Gjennomgang av denne

Detaljer

Møtereferat klassifisering og ansvarsdeling på fylkesvegnettet - Orienteringsmøte med Østre Toten kommune

Møtereferat klassifisering og ansvarsdeling på fylkesvegnettet - Orienteringsmøte med Østre Toten kommune Møtereferat klassifisering og ansvarsdeling på fylkesvegnettet - Orienteringsmøte med Østre Toten kommune Møtested: Rådhuset på Lena Møtedato: 01.12.16 Tid: 0900-1100 Møteleder: Geir Hestetræet Referent:

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Driftskontrakter innhold og oppfølging 17. April 2012 i Steinkjer Hågen Ven Foto: Ivar Jon Tunheim 2 3 4 Kort historisk tilbakeblikk! 1995

Detaljer

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014

Statens vegvesen Region sør 0804 Nedre Telemark sør 2009-2014 Side E1 Struktur på kravspesifikasjonen Beskrivelsen av drifts- og vedlikeholdsoppgavene med tilhørende standard for drift og vedlikehold er innenfor hver prosess i den prosessvise kravspesifikasjonen

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens vei -

Detaljer

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking 2010-12-03 Retningslinjer Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking Innhold 1.0 Generelt...3 1.1 Innledning...3 1.2 Gyldighet...3 1.3 Definisjoner

Detaljer

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden

Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Standardkrav på gang- og sykkelveger og fortau i Norden Knut Magne Reitan, Siv.ing Reitan AS Foto: Henriette Busterud, Statens vegvesen Innhold Bakgrunn Spørreundersøkelse Foto: Lars Christensen, Statens

Detaljer

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse Senioring. Tommy Bones Statens vegvesen Region midt Vidkon befaring Rapportering Rapportering Trafikksikkerhetsrevisjo n Trafikksikkerhetsinspeksjo n Sykkelveginspeksjoner

Detaljer

Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling

Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling Kommunevegdagene 2011 Arbeidsvarsling Birger Andre Schjølberg & Geir Magne Lorentsen Tromsø 24. mai 2011 ARBEID PÅ VEG Arbeidsvarsling og sikring av arbeidsstedet Felles arbeidsvarslingsregime/pr aktisering

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen

Statens vegvesen. Gravetillatelse G-2015-094 - fv. 49 Klyvevegen - for graving langs vegen Statens vegvesen Skagerak Nett As Postboks 80 3901 PORSGRUNN Karl-Fredrik Skalleberg Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Vidar André Løkkemoen

Detaljer

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider

02.04.2014. Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift. Brøytehastighet. Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Vinterdrift Brøyting - snørydding strøing andre vinterarbeider Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Brøyting legger grunnlaget for god vinterdrift Viktig for godt

Detaljer

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen

Detaljer

Alstahaug kommune. Konkurransegrunnlag Tilbud på innleie av maskiner/utstyr og Mannskap. for levering til Alstahaug kommune. Saksnummer:14/1207

Alstahaug kommune. Konkurransegrunnlag Tilbud på innleie av maskiner/utstyr og Mannskap. for levering til Alstahaug kommune. Saksnummer:14/1207 Alstahaug kommune Konkurransegrunnlag Tilbud på innleie av maskiner/utstyr og Mannskap. for levering til Alstahaug kommune Saksnummer:14/1207 1 OPPDRAGET OG ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER... 3 1.1 Om Oppdragsgiver...

Detaljer

Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201101).

Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201101). Prosjekt: 529686_Klæbu-Ståggåvegen_201101 Side 1 Kapittel: Denne beskrivelsen er beskrevet etter digital versjon av NS3420 utg. 4 (201101). Prosjekt: 529686_Klæbu-Ståggåvegen_201101 Side 01-1 Kapittel:

Detaljer

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning Skilt Voss og Hardanger 2011 Side E.0.1 Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr.

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

H A S V I K K O M M U N E

H A S V I K K O M M U N E H A S V I K K O M M U N E TILBUD PÅ BRØYTING PÅ STEDET BREIVIK 15.10.11. 15.05.16. INNHOLDSFORTEGNELSE BREIVIK... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 T I L B U D S I N N B Y D E L S E... 3 T I L B U D S B E S K

Detaljer

Bymiljøetaten i Oslo. Vårt mål er å skape en trygg, vakker, miljøvennlig og sporty by!

Bymiljøetaten i Oslo. Vårt mål er å skape en trygg, vakker, miljøvennlig og sporty by! i Oslo Opprettet i 2011 da etatene for idrett, friluft, trafikk og samferdsel ble slått sammen, i tillegg til deler av etatene for enøk, næring, helse og velferd. Målet var å samle kommunens miljøkompetanse

Detaljer

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA AUGUST 2012 WETO EIENDOM NORGE AS RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks

Detaljer

Driftskontrakt elektriske anlegg

Driftskontrakt elektriske anlegg Statens vegvesen Region øst A0-1 A0 Forside og innholdsliste 2016-10-01 Driftskontrakt elektriske anlegg Konkurransegrunnlaget kap. A E 2017-09-01 2022-08-31 Saksnr: 16/80154 Statens vegvesen Region øst

Detaljer

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi Kurs i Vegteknologi Trondheim 3. november 2016 Vann og drenering 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold

Detaljer

Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen

Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen Sammendrag: Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen Forfattere: Peter Christensen Arild Ragnøy Oslo 2006, 56 sider Bakgrunn

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Forsterket midtoppmerking i Norge

Forsterket midtoppmerking i Norge Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005

Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING)

KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) KRAVSPESIFIKASJON REPARASJON AV VEIDEKKE(ASFALTERING) Oslo kommune, v/vann- og avløpsetaten(vav) ønsker å inngå rammeavtale med entreprenør om reparasjon av veidekke og bærelag etter gravearbeider i kommunens

Detaljer

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016 Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»

Detaljer

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen

Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Historier om læring fra dybdeanalysearbeidet i Statens vegvesen Accilearn, Stavanger 15. februar 2010 Ann Karin Midtgaard, Samfunnsseksjonen, Veg- og transportavdelingen Region sør Ulykkesanalysearbeidet

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Fartsmodell for næringslivets transporter

Fartsmodell for næringslivets transporter Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2 Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Endringsliste 0602 Ringerike , pr

Endringsliste 0602 Ringerike , pr Endringsliste 0602 Ringerike 2013 2018, pr 11.12.2012 0602 D1 Prosesser som skal slettes Prosesser på Riks g/s veg og Fylkes g/s veg Buskerud som skal slettes, da objektene på disse prosessene ligger inne

Detaljer

1 Tilbudsopplysninger

1 Tilbudsopplysninger E6 Vinterbro Klemetsrud G 1 1 Tilbudsopplysninger Følgende dokumenter ligger til grunn for tilbudet Komplett konkurransegrunnlag som utsendt av byggherren (dokumentoversikt i slutten av kap A) Eventuelle

Detaljer

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader

Detaljer

Statens vegvesen. Referat Tid: Referent: Sigurd Wiberg

Statens vegvesen. Referat Tid: Referent: Sigurd Wiberg Statens vegvesen Referat Dato: 20.04.2012 Tid: 13.00-14.30 Referent: Sigurd Wiberg Saksbehandler/innvalgsnr: Sigurd Wiberg - 37076990 Vår dato: 20.04.2012 Vår referanse: 2012/021536-002 Referat fra tilbudskonferanse

Detaljer