INNHOLD. Årsrapport 2010 ANSATTE STYRET: FORSTANDER- SKAPET: Tillitsvalgte og ansatte 2. Hovedtall 3. Leder 4. Styrets beretning 5

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport 2010 INNHOLD Tillitsvalgte og ansatte 2 Hovedtall 3 Leder 4 Styrets beretning 5 Banken og lokalsamfunnet 11 Resultatregnskap 12 Balanse 13 Noter 14 Kontantstrømanalyse 29 Revisjonsberetning 30 Kontrollkomitéens beretning 31 FORSTANDER- SKAPET: Leder Jenny Klinge Nestleder Bergsvein Brøske Anders Karlsen Martinus Grønnes Dordi Kjersti Mogstad Per Gudmund Bøe Ragna Kvendset Tore Megård Nils Inge Aasgård Gunhild R. Angvik Anne Saltrø Polden Ann Grete G. Sæter Palmer Vikan Inger Johanne Iversen Marit Granhus Kringlebotn Janne M. Rimstad Seljebø Margaret Aakvik Vatten Sverre Viken Ruth Marit S. Dannevig Marit Fiske Nes Sverre Fiske Finn Ranes STYRET: Leder: Inger Grete Lundemo Nestleder: Svein Settemsdal Styremedlemmer: Ella Sæter Nils Aakvik Jarle Fiske Brit Jorid Stendahl KONTROLLKOMITÉ: Leder: Endre Seljebø Nestleder: Magnus Snekvik Medlem: Lina Mogstad ANSATTE Allan Troelsen Anne Ma Nyheim Astrid Mogstad Gulla Brit Hansen Brit Jorid Stendahl Brit Marie Blekken Elisabeth Dale Røttereng Evylyn Møst Even Øye Finn Ranes Geir Tore Holter Grete Aarnes Gunnar Grimstad Ingrid Øyen Sponås Jan Jensen Johanne Vattøy Kari Berge Kathrine Wasilewski Kine Bjørseth Kirsti Storvik Hjemgård Kjersti Berset Knut Haugen Lilly Gunn Nyheim Liv Dalsegg Magne Snekvik (vaktmester) Maret Heggset Marit Bergan-Skar Marit Fiske Nes Odrun Gjerstad Ola Krangnes Ole Magnus Løwe P K Øye Randi Røe Megård Ruth Marit Schei Dannevig Svanhild Bævre Sverre Fiske Sverre Viken Tommy Pedersen Tor Faksness Vibeke Langli Marit Haugen (pensjonert 2010) Liv Granhus (pensjonert 2010) Gunn Sande (renhold) Yordanos Tekeste Asfaha (renhold) Styret 2010: Nils Aakvik, Brit Jorid Stendahl, Jarle Fiske, Ella Sæter, Svein Settemsdal og Inger Grete Lundemo 2

3 Hovedtall 2010 Resultat: Netto renteinntekter (mill. kr.) 51,2 49,3 54,3 48,2 43,5 41,8 41,4 42,4 Øvrige driftsinntekter (mill. kr.) 15,2 11,7 12,1 12,4 11,6 9,6 9,5 7,8 Driftskostnader (mill. kr.) 43,8 47,2 43,3 40,0 38,7 31,3 27,8 25,8 Driftsresultat (mill. kr.) 22,7 13,8 23,2 20,6 16,5 20,1 23,2 24,4 Verdipapirer (mill. kr.) 2,9 7,3-4,2-2,1 3,5 3,0 3,4 4,9 Tap og nedskrivninger (mill. kr.) 7,9 5,2 8,3 3,7 0,0 1,8 2,9 3,9 Resultat av ordinær drift før skatt (mill. kr.) 17,6 15,9 10,7 14,8 20,0 21,3 23,7 25,4 Balanse: Utlån brutto inkl. Terra Boligkreditt (mill. kr.) Innskudd fra kunder (mill. kr.) Egenkapital (mill. kr.) Forvaltningskapital (mill. kr.) Nøkkeltall: Rentenetto i % av GFK 1,70% 1,80% 2,14 % 2,21 % 2,45 % 2,78 % 3,14 % 3,76 % Kostnader i % av GFK 1,34% 1,61% 1,60 % 1,72 % 2,04 % 1,93 % 1,94 % 2,11 % Tap i % av brutto utlån 0,40% 0,21% 0,23 % 0,17 % 0,00 % 0,12 % 0,23 % 0,34 % Resultat f.skatt i % av GFK 0,59% 0,58% 0,42 % 0,68 % 1,12 % 1,42 % 1,80 % 2,26 % Kjernekapitaldekning 15,4% 15,8% 14,4 % 14,6 % 15,9 % 16,6 % 17,6 % 18,0 % Egenkapitalavkastning 5,1% 5,0% 2,5 % 4,9 % 8,1 % 8,4 % 10,1 % 11,7 % Innskudd i % av brutto utlån 69,7% 62,7% 65,8 % 68,7 % 73,7 % 71,6 % 77,8 % 86,0 % Vekst: Utlånsvekst inkl. Terra Boligkreditt 7,1% 4,2% 11,6 % 20,0 % 20,8 % 15,6 % 13,8 % 13,0 % Innskuddsvekst 14,6% -2,9% 6,8 % 11,9 % 24,3 % 6,5 % 2,9 % 10,0 % Forvaltningsvekst 12,3% 2,0% 13,0 % 20,7 % 19,9 % 18,9 % 14,6 % 13,3 % Bemanning (årsverk): 38,9 36,0 34,1 33,3 29,6 25,5 25,4 26,7 ENDRINGER PÅ NØKKELTALL Netto renteinntekter økt med 1,9 mill. kroner Driftskostnader redusert med 3,4 mill. kroner Driftsresultatet økt med 8,9 mill. kroner Verdipapirer redusert med 4,4 mill. kroner Tap økt med 4,8 mill. kroner Resultat før skatt økt med 1,7 mill. kroner Brutto utlån økt med 175 mill. kroner (7,1%) Innskudd økt med 222 mill. kroner (14,6%) Egenkapital økt med 13 mill. kroner (5,2%) Forvaltningskapitalen økt med 341 mill. kroner (12,3%) 3

4 Leder 2010 har vært et år med stor aktivitet i Surnadal Sparebank. Vi har utviklet banken videre i riktig retning og har lagt et meget godt grunnlag for videre positiv utvikling. Foruten ordinær kunderettet bankvirksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, kompetanseutvikling, arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og mye aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken både på kort og på lengre sikt. Som i alle år har vi hatt fokus på kundetilfredshet og på videre positiv utvikling av banken. Vår gode kundebehandling og konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. Det er tilfredsstillende å oppleve at mange av våre bankkunder også har blitt forsikringskunder. De har oppdaget at våre forsikringsprodukter har god kvalitet og er konkurransedyktig i pris. I tillegg ser våre kunder fordelen med å ha gode samtaler med våre dyktige rådgivere, og ha samlet bank og forsikringstjenester på samme plass. Vi har i 2010 brukt mye ressurser på kompetanseutvikling for å bli enda bedre rådgivere for våre kunder. Mange av bankens medarbeidere har gjennom året lagt ned stor innsats med forberedelser og gjennomføring av autorisasjoner for fi nansiell rådgivning og forsikringsrådgivning. Dette arbeidet fortsetter i Sosiale medier har blitt en viktig kanal for å opprettholde kontakt med kunder. Vi har i 2010 etablert oss på Facebook, og det er gledelig å se at vi allerede har fått mange likere eller tilhengere. bank. I tillegg har vi vært pådriver for å etablere ViS Midt-Norge AS som er et selskap som skal bidra små og mellomstore banker i virksomhetsstyring. Vi er opptatt av å bidra til samfunns- og næringsutvikling i regionen, og har også i 2010 bidratt med betydelige midler og ressurser til dette arbeidet. Spesielt vil jeg trekke frem Surnadal Sparebanks store korslag som vi arrangerte for første gang i Det ble en gedigen suksess med et enormt lokalt engasjement og en utrolig interesse. Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2010, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den beste banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å sørge for at våre kunder skal være mest mulig fornøyd med oss. Vi håper at du som kunde også i 2011 vil sette pris på vår service og våre produkter og tjenester! Surnadal 14. februar 2011 Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening. Veksten både innenfor og utenfor lokalmarkedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med kompetente medarbeidere og konkurransedyktige betingelser. Myndigheter, långivere og innskuddskunder følger oss tett og er også opptatt av at banken drives med god lønnsomhet. Allan Troelsen Adm. banksjef Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Vi er organisert som en selveiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt. Vi styrket oss i 2010, med en meget god innskuddsvekst, en moderat utlånsvekst og et driftsresultat som ble godt og vesentlig bedre enn i Vi mener at vi har et godt grunnlag for et enda bedre resultat i Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss som en mellomstor bank i norsk målestokk. Vi er medeier og medlem av sparebankalliansen og fi nanskonsernet Terra Gruppen. I Midt-Norsk Sparebankgruppe har vi et tett samarbeid med de øvrige Terrabankene i Midt-Norge. Vi deltar aktivt, og er i flere sammenhenger en sentral aktør i alliansen. og i samarbeidet. Dette gir oss et utstrakt og nyttig nettverk, blant annet innen kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og felles prosjekter, som igjen bidrar til at vi blir en bedre 4

5 Styrets årsberetning 2010 Surnadal Sparebank har i 2010 oppnådd et resultat før tap og verdipapirer på 22,7 mill. kroner, mot 13,8 mill. kroner i Resultat etter tap før skatt ble på 17,6 mill. kroner, mot 15,9 mill. kroner i Etter skatt ble resultatet på 13.1 mill. kroner som gir en egenkapitalavkastning på 5,1 %. Et godt driftsresultat førte til at bankens resultat før skatt ble bedre enn i 2009, tross reduserte gevinster på verdipapirer og vesentlig økte tap på utlån. Bankens innskudd fra kunder økte med 222 mill. kroner som gir en vekst på 14,6 % og utlån til kunder økte med 3,1 % i bankens balanse og totalt 7,1 % inkludert lån plassert i Terra Boligkreditt. Forvaltningskapitalen var ved årsskiftet mill. kroner. Banken har opprettholdt en solid kjernekapitaldekning i løpet av 2010 og ved utgangen av året var den på 15,4 %. Rammebetingelser og makroøkonomisk utvikling Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av fi nanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige fi nanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 %. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra fi nanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 % i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 %-poeng, til 2 %. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 % ved inngangen til I aksje- og råvaremarkedene har det vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 % i 2010 Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 % i januar i fjor til 1,0 % i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 % i desember i fjor. Kronekursen svekket seg under fi nanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter fi nanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 % fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp fremover. Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for fi nansiell konsolidering. Gjeldbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 %. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Driftsresultat Rentenetto i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital) 4,0% 3,5% 3,0% 2,5% 2,0% ,5%

6 STYRETS BERETNING 2010 Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital) Bokførte tap i % av brutto utlån 2,6% 2,4% 2,2% 2,0% 1,8% 1,6% 1,4% 1,2% ,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Forvaltningskapital (i mill. ) Utlån - brutto (i mill. inkl. Terra Boligkreditt) Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 % i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 % i I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av 6 %, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp fremover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og Regnskapet 2010 Driftsresultat før tap og verdipapir ble på 22,7 mill. kroner mot 13,8 mill kroner i Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 17,6 mill. kroner mot 15,9 mill. kroner i Dette utgjør 0,59 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, som er noe bedre enn i Bankens resultat for regnskapsåret etter skatt ble 13,1 mill. kroner, mot 24,0 mill. kroner i Resultatet i 2009 inkluderer ekstraordinære inntekter som følge av salg av bankbygg. Banken oppnådde vesentlig bedre driftsresultat før verdipapir og tap, som følge av høyere inntekter og reduserte kostnader. Selv med god gevinst på verdipapir i 2010 er gevinsten redusert i forhold til Men selv med betydelig økte tap på utlån blir resultatet før skatt en del bedre enn i Styret er fornøyd med driftsresultatet før verdipapirgevinst og tap, men stort tap på utlån medfører at styret ikke er helt fornøyd med bankens årsresultat. Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 51,2 mill. kroner i 2010, mot 49,3 mill. kroner i Dette utgjør 1,70 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,80 % i Det er en økning i kroner, men nedgang målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital. Nedgangen skyldes i hovedsak økt konkurranse og generelt høye kapitalkostnader, samt en vesentlig refi nansiering av bankens lån i markedet, der lån med kort tid til forfall ble erstattet med mer langsiktige lån. Andre inntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 10,7 mill. kroner i 2009 til 12,4 mill. kroner. Andre driftsinntekter utgjorde 0,9 mill. kroner mot 0,6 mill. kroner i Økningen fra 2009 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter. Kostnader De samlede kostnader for banken ble på 43,8 mill. kroner mot 47,2 mill. kroner i Kostnadene utgjorde 1,34 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 64,0 % av inntektene i 2010, mot henholdsvis 1,61 % og 76,2 % i Kostnadene er vesentlig redusert i 2010 som er et resultat av fokus på å redusere kostnadene og at flere kostnadsreduserende tiltak er gjennomført. Blant annet ble en fi lial lagt ned i oktober. I tillegg har pensjonsreformen ført til at banken måtte tilbakeføre tidligere avsetninger til fremtidige AFP forpliktelser. Verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble positiv med 4,9 mill. kroner, mot 7,3 mill. kroner i Gevinsten skyldes blant annet avkastning på økt verdipapirbeholdning, samt gevinst ved salg av bankens aksjer i BBS, ved overgangen til Nordito. Tap og mislighold Bokførte tap på utlån utgjorde netto 9,9 mill. kroner. Dette er en 6

7 STYRETS BERETNING 2010 økning på hele 4,8 mill. kroner i forhold til De bokførte tapene utgjorde 0,40 % av brutto utlån i 2010, mot 0,21 % i De store bokførte tap knyttes til noen få enkeltengasjement. Totale nedskrivninger på utlån var på 21,0 mill. kroner per , og utgjorde 0,84 % av brutto utlån. Tilsvarende avsetninger i 2009 var 18,9 mill. kroner og 0,78 % av brutto utlån. Av de totale nedskrivninger i 2010 var 10,6 mill. kroner individuelle nedskrivninger og 10,4 mill. kroner nedskrivninger på grupper. Summen av brutto misligholdte engasjement over 90 dager var 31,3 mill. kroner som utgjør 1,25 % av brutto utlån per , mot 15,1 mill. kroner og 0,62 % av brutto utlån ved utgangen av Sum dekket mislighold som er defi nert med andel misligholdte og tapsutsatte lån i forhold til nedskriving av engasjement er på 62,4 % Styret mener at det med de tapsvurderinger som er gjennomført og de nedskrivninger som er foretatt, er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje. Balansen Bankens forvaltningskapital økte med 340 mill. kroner eller 12,3 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2009 var 55 mill. kroner og 2,0 %. Utlån Bankens totale utlån i balansen økte med 75 mill. kroner eller 3,1 % til mill. kroner per Tilsvarende økning i 2009 var 46 mill. kroner og 1,9 %. I tillegg har banken i 2010 plassert lån for 101 mill. kroner i Terra Boligkreditt, og har dermed en totalportefølje i Terra Boligkreditt på 155 mill. kroner. Inkludert Terra Boligkreditt økte bankens utlån med 175 mill. kroner i 2010, som er en økning på 7,1 %. Inkludert Terra Boligkreditt har banken lånt ut mill. kroner. Inkludert Terra Boligkreditt økte utlån til personkunder med 10,1 %, utlån til landbruk økte med 4,1 %, mens lån til øvrig næringsliv ble redusert med 4,9 %. Utlån til personkunder utgjorde 78,1 % av totale utlån ved årsskiftet, mot 76,0 % i Utlån til landbruket utgjorde 6,2 % og øvrig næringsliv 15,7 % Sum garantiansvar er økt til 70,5 mill. kroner, fra 44,1 mill. kroner ved utgangen av Garantiansvaret gjelder i hovedsak kontraktsgarantier, garantier ovenfor Terra Boligkreditt og garantier for valutalån som er tatt opp av våre kunder. Innskudd Bankens totale innskudd fra kunder økte med 222 mill. kroner og 14,6 %, til mill. kroner pr I 2009 var det en reduksjon på 46 mill. kroner og 2,9 %. Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er økt til 69,7 % fra 62,7 % i Styret er meget godt fornøyd med innskuddsutviklingen i Verdipapirer Ved årsskiftet hadde banken sertifi kater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer til en samlet verdi på 236 mill. kroner, mot 191 mill. kroner ved utgangen av Ved utgangen av 2010 hadde banken 137 mill. kroner i rentefond, kombinasjonsfond, anleggsaksjer, omløpsaksjer og aksjefond, mot 37 mill. kroner ved inngangen av året. Av disse var 80,4 mill. kroner i rentefond, 10,0 mill. kroner i kombinasjonsfond, 11,9 mill. kroner i aksjefond, 2,5 mill. kroner i omløpsaksjer, og 32,0 mill. kroner i anleggsaksjer og grunnfondsbevis. Anleggsaksjer og aksjefond er vurdert som aksjer til varig eie. Disponering av overskudd Disponering av overskudd skjer i form av avsetning til sparebankens fond og avsetning til gaver. Årets resultat etter skatt og ekstraordinære inntekter ble på kroner ,-, som styret foreslår blir disponert på følgende måte: Overført til sparebankens fond: Kr ,- Overført til gavefond Kr ,- Overført til gaver: Kr ,- Kapitaldekning og egenkapital Bankens egenkapital vil utgjøre 260,9 mill. kroner etter at årets resultat er disponert. Dette tilsvarer 8,4 % av forvaltningskapitalen, mot 9,0 % året før. Den vektede kjernekapitaldekningsprosenten er på 15,4 % mot 15,8 % i Minstekravet er 8 %. Avkastningen på egenkapitalen etter skatt før ekstraordinære inntekter utgjorde 5,1 % i 2010, mot 5,0 % i God soliditet og inntjening bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko. Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egenkapitalen i årene som kommer. Innskudd (i mill) Kapitaldekning 24% 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10%

8 Risikostyring God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken skal nå sine mål. Risikostyring er følgelig sentralt i den daglige driften og i styrets fokus. Surnadal Sparebanks vedtatte risikopolicy gir en overordnet beskrivelse av prinsipper for risikostyring i banken. Policyen er sammen med dokumentet Policy for styring og kontroll overordnet alt arbeid med risiko i banken. Det skal i tillegg være vedtatt policyer for alle risikoer, blant annet de viktigste enkeltrisikoene; kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I bankens overordnet risikoprofi l heter det at løpende inntjening skal være et resultat av bankens kundeaktiviteter og til en viss grad av fi nansiell risikotagning. Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap i forbindelse med kredittgiving på grunn av at kunden ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Dette er en av de risikoer som kan ha størst økonomiske konsekvenser for banken, og er dermed en av de risikoer banken skal ha mest fokus og oppfølging på. I 2010 har banken forholdsvis stor økning i misligholdte lån og stort tap på utlån. Som følge av dette er det gjennomført flere tiltak for å bedre kredittkvaliteten. De viktigste tiltakene har vært grundig gjennomgang og oppdatering av kredittpolicy, kreditthåndbok, fullmakter og rutiner. I tillegg er det tilført økte ressurser innen kreditt næring. Med de tiltak som er gjennomført anser styret kredittrisikoen til å være lav til middels. Markedsrisikoen er risikoen for at banken får tap på grunn av renteog kursutviklingen i markedet. I bankens policy for markedsrisiko heter det at hensikten med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens, verken på kort eller lang sikt. Styret påser, på grunnlag av rapporter at bankens strategi og retningslinjer for området blir fulgt og er innenfor vedtatt rammer. Styret vurderer bankens markedsrisiko som moderat til middels. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken i en gitt situasjon ikke klarer å refi nansiere seg i tilstrekkelig grad til at banken kan møte sine forpliktelser ved forfall, uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr fi nansiering. Utover innskudd fra kunder er bankens utlån fi nansiert med egenkapital på 261 mill. kroner, langsiktige lån på 232 mill. kroner og gjeld stiftet ved utstedelse av langsiktige obligasjonslån på 840 mill. kroner. I tillegg har banken en trekkrettighet i DnBNOR Bank ASA. Bankens likviditetsstyring gjennomføres i henhold til bankens likviditetspolicy. Likviditetspolicyen blir gjennomgått og revidert årlig av styret. Likviditeten og fundingsituasjonen følges opp daglig og rapporteres til styret månedlig. Dagens situasjon gjør at banken må ha et sterkt fokus på Innskudd. Etterdønninger etter fi nanskrisen og gjeldskrisen i Europa har ført til økte priser på bankenes funding og generelt økt likviditetsrisiko for bankene. Styret vurderer ut fra dette bankens likviditetsrisiko som lav til moderat. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser. Tiltak knyttet til operasjonell risiko skal være basert på en analyse av kostnad og nytte. Styret legger vekt på å ha gode rutiner og systemer for å forebygge og redusere den operasjonelle risikoen i banken. Dette utøves blant annet ved gjennomgang og oppdatering av interne systemer, rutiner, retningslinjer og beredskapsplaner. Internkontrollen som gjennomføres løpende er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen. På bakgrunn av den løpende rapportering av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko i Dermed kan den operasjonelle risiko betegnes som lav ved årsskiftet Våren 2010 hadde Finanstilsynet et rutinemessig stedlig tilsyn i banken og gjennomførte en grundig gjennomgang av hele bankens virksomhet. Etter innspill fra Finanstilsynet er det gjennomført forbedringer i bankens risikostyring. Den endelige rapporten etter det stedlige tilsynet fra Finanstilsynet, var absolutt tilfredsstillende og viser at banken har god styring og kontroll. Risikostyringen sett under ett skal Surnadal Sparebank til enhver tid ha kontroll på de risikoer som fi nnes for banken. I tilfeller der risikoen er større enn det banken aksepterer, skal det straks settes inn tiltak for å redusere denne risikoen. Det skal legges vekt på å ha fokus på de risikoer som har de største konsekvenser. I Surnadal Sparebank aksepteres en lav til moderat risiko totalt for bankens virksomhet. Styret legger stor vekt på å ha en løpende styring og oppfølging av alle risikoer banken er eksponert for. Det er etablert retningslinjer, rammer og fullmakter, samt en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at de overordnede rammer i strategiplanen og risikopolicyen etterleves. Rapporteringsrutinene i banken sørger for at dette blir gjort. Virksomhetsområder og marked Surnadal Sparebank er en selvstendig sparebank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Bankens hovedmålsetning er å opprettholde lokalt eierskap og styring med basis i Indre Nordmøre. Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum, og avdelingskontorer i Halsa, Kristiansund og Trondheim. En fi lial i Surnadal ble lagt ned 1. oktober Strategisk allianse og samarbeidspartnere Surnadal Sparebank eier sammen med 78 andre selvstendige og lokalt forankrede sparebanker, og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag), fi nanskonsernet Terra-Gruppen. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største fi nansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 mrd. kroner. Egenkapitalavkastning i % 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0%

9 Gjennom sine datterselskaper er Terra Gruppen leverandør av sentrale fi nansielle produkter og tjenester innen skadeforsikring, livsforsikring, leasing, fi nansiering, betalingskort, eiendomsmegling, kapitalforvaltning, tjenestepensjon, aksje- og obligasjonshandel, aksjefond og andre spareprodukter. Bankens eierskap og medlemskap i Terra-Gruppen gir banken tilgang til noen av markedets beste bank- og forsikringsprodukter. I tillegg gir det muligheten for gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler og tilbyr Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Surnadal Sparebank er medlem i Midt-Norsk Sparebankgruppe, bestående av 27 sparebanker i Terra-Gruppen AS. Gjennom denne gruppen er det etablert et samarbeid innenfor ulike fagområder, deriblant kompetanseheving og erfaringsutveksling. Surnadal Sparebank er også medeier i selskapet ViS Midt-Norge AS, som tilbyr tjenester innenfor virksomhetsstyring til selvstendige sparebanker. Banken er aksjonær sammen med 20 andre banker. Det lokale næringslivet Samlet sett har styret et inntrykk av at 2010 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal til tross for noen etterdønninger etter fi nanskrisen. Det virker som de fleste bedrifter, både store og små innen alle næringer, har lagt et brukbart år bak seg. En bred og langsiktig satsing på næringsutvikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer. I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen butikk og kjededrift, treforedling/møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Det har i de siste årene vært stor aktivitet i forbindelse med bygging og utvikling av næringseiendommer i kommunen. Denne aktiviteten er redusert utover i 2010 og 2011, men det har til gjengjeld blitt betydelig økt aktivitet i bygging av privatboliger. Bankens datterselskaper og tilknyttede selskaper Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Terra Eiendomsmegling Nordvest AS er et heleid datterselskap med 5 ansatte, hovedkontor i Kristiansund og kontor i bankens lokaler i Surnadal. Selskapet har slitt med sviktende omsetning og dårlige resultater i Selskapet omsatte for 6,2 mill. kroner og fi kk et resultat etter skatt på 0,9 mill kroner i Terra Eiendomsmegling Nordvest AS og Surnadal Sparebank drar nytte av samlokalisering og kjennskap om hverandre sine kunder og markedsområder. Nordmøre Kapital AS Nordmøre Kapital AS er et heleid datterselskap. Selskapet har ingen ansatte og det har ikke vært aktivitet i selskapet i Indre Nordmøre Invest AS Surnadal Sparebank er den største eieren i selskapet med en eierandel på 23 %. Selskapet har 1 ansatt og hovedkontor i Surnadal. Indre Nordmøre Invest AS tilbyr kompetent og aktiv egenkapital til nye og etablerte foretak på Indre Nordmøre. Selskapet har eierinteresser i 6 selskaper. I tillegg har banken en eierandel på mer enn 10 % i følgende selskaper: Profero AS (tidl. Surnadal Utvikling AS) og Trollheimstunnelen AS. Ansatte og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2010 var det 43 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholdspersonale. Det ble i 2010 utført 38,9 årsverk mot 36,0 årsverk i 2009 i banken. I konsernet er det 48 fast ansatte ved utgangen av Det er ansatt 3 nye medarbeidere i banken i løpet av året, mens 2 ansatte har gått av med pensjon. 67 % av de ansatte er kvinner, 33 % er menn. Styret i banken har fokus på å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Sykefraværet for 2010 har vært på 6,3 %, mot 3,2 % i Det er en betydelig økning i langtidssykefraværet i banken. Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt og ikke har bidratt til økningen. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter. Dyktige, motiverte og kompetente medarbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Etter styrets vurdering er bankens virksomhet ikke av en slik art at den forurenser det ytre miljø. Fortsatt drift Styret ser positivt på bankens videre drift, og anser forutsetningene for videre drift og ytterligere utvikling av banken som å være til stede. Framtidsutsiktene På nasjonalt nivå er det forventet ytterligere bedring i konjunkturene i 2011, som igjen vil påvirke sparingen og etterspørselen etter lån i markedet. Et lavt rentenivå som ikke forventes å stige mye, vil være med å bidra til dette. Næringslivet i bankens lokalmarked har hatt blandet utvikling i Vi tror også det i 2011 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det ser ut til at det vil bli lavere investeringer lokalt, enn det vi har opplevd de siste årene, men konjunkturene nasjonalt vil allikevel bidra til en mer positiv utvikling for det lokale næringslivet. I tillegg til at det er stor aktivitet i privat boligbygging, er det fremdeles lav arbeidsledighet og god økonomi. Det forventes å fortsette i Banken er eksponert mot privatkunder i øvrige marked. Dette er hovedsak i byer som Trondheim, Kristiansund og sentrale østland der forventede positive nasjonale konjunkturer vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne. Det har vært en betydelig bedring i volumutvikling både på innskudd og lån i 2010, i forhold til Vi forventer at den positive utviklingen i volum fortsetter og at vi får tilnærmet like stor innskuddsvekst og økt utlånsvekst som i Vi forventer at utlånsveksten i hovedsak vil være innenfor privatmarkedet og mindre utlånsvekst til næringslivet. Ut fra vurdering av bankens låneportefølje forventes det betydelig reduserte tap på utlån i Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum og økt salg av bankens produkter vil inntektene i 2011 øke. I tillegg vil det fortsatt være fokus på kostnader. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken i Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Sentrale fokusområder i 2011 vil være innskuddsvekst, bedre lønnsomhet, bedre salgsresultater, kompetanseheving, virksomhetsstyring og for øvrig fokus på god kvalitet på arbeidet i alle ledd. 9

10 Surnadal Sparebank vil også fremover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling. Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2011 og i årene fremover. Takk Styret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året. Styret ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for innsatsen i Surnadal 31. desember 2010 / 7. februar 2011 Inger Grete Lundemo Styreleder Jarle Fiske Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Brit Jorid Stendahl Ansattevalgt Nils Aakvik Allan Troelsen Adm. banksjef 10

11 Banken og lokalsamfunnet Surnadal Sparebank er med sine 169 år tradisjonsrik, men likevel fremtidsrettet. Vi setter spor etter oss i lokalsamfunnet, både via vanlig sponsorvirksomhet, egne arrangement og bidrag til andres arrangement. Surnadal Sparebanks Næringslivsdag er en viktig møteplass for næringslivsaktører på hele Nordmøre. Næringslivsdagen 2010 samlet mer enn 200 deltakere fra hele regionen. Under arrangementet delte vi ut Surnadal Sparebanks Utviklingspris for 2009 som gikk til Heid Snekvik for hennes innsats med å bygge opp et lokalt reklamebyrå i bygda. Etter hvert er også Landbruksdagen blitt en tradisjon, og tema denne gang var Landbrukets Framtid. Ca 140 deltakere var samlet i Surnadal Kulturhus. Vi har hatt forskjellige treff i regi banken gjennom året: Aksjehandel, Dametreff på Halsa, Kurs for Nettskremte, samling Russen, undervisning for 10. klassetrinnet og avgangsklasse vg. skole, og Grundercamp for å nevne noen. I oktober hadde vi Åpen Bank som var en aktivitet over 4 uker. I denne perioden arrangerte vi Sparebankuke med avduking av statuen Venner, foredrag Aktive Barn med Per Egil Mjaavatn, Trening gir Trivsel med Eldar Rønning og Myntet på deg med Riibe Mynthandel. Avdelingen i Kristiansund hadde Åpen dag med lørdagsåpen bank. Surnadal Sparebanks Store Korslag som gikk av stabelen i oktober er et av våre aller største satsninger gjennom tidene, og det ble en ubetinget suksess. Vi bidro til at to store idrettsanlegg ble realisert: Bankslettå på Søyabanen, og Øye Stadion. Begge anleggene er med å skape enda større aktivitet og attraktivitet for lokalsamfunnet. Mot slutten av året arrangerte vi vår tradisjonelle juletreff, med ca 60 deltakere. Vår store sponsorvirksomhet bidrar til at lag og foreninger innen idrett og kultur kan leve i bygda. Vårsøghelga, Norsk Laksefestival, Stangvikfestivalen, Norsk Vandrefestival, cabbaret, 10.klasseprosjekt og russerevy er noe av det vi støtter i tillegg til de fleste idrettslag og foreninger i vårt nærområde. Et strategisk valg gjorde at vi besluttet å fl ytte fi lialen i Amfi til hovedkontoret på Skei høsten På den måten samles kompetansen under samme tak, noe som vi mener er best både for banken og kunden på sikt. PRODUKTOMRÅDER. Sparing Vi har gjennom året hatt konkurransedyktige rentebetingelser, som har bidratt til en meget god innskuddsvekst i Vårt fokus holdt seg mest på tradisjonelle bankprodukter som fastrenteinnskudd, BSU og vanlig kapitalkonto og ikke minst regelmessig sparing. I 2010 har det vært litt lavere etterspørsel etter fondssparing enn tidligere år, men vi forventer at dette vil ta seg opp igjen i Vi har i 2010 inngått samarbeid med Terra Markets, som bl.a. betyr et nytt og bedre tilbud for våre kunder innenfor aksjehandel på nett, samt tilgang til gode aksjeanalyser. Selvbetjening, kort og betalingsformidling Nettbank, telebank, kort og mobilbank er under stadig utvikling, der ny teknologi skaper forbedringspotensiale ved produktene. Det har det siste året kommet nye versjoner av både hjemmesider og nettbank, som vi håper skal være en positiv opplevelse for våre kunder. Enkelte ganger opplever vi at endringer i første omgang kan skape litt frustrasjon blant noen våre kunder, men etter hvert opplever vi at kundene venner seg til endringene og er fornøyde. Utlån Det har i 2010 vært en jevnt bra etterspørsel etter lån, både fra private kunder og fra næringslivet. Byggelån, boliglån, billån og forbrukslån til konkurransedyktige betingelser gjør at vi er attraktive som bank for våre kunder både gamle og nye. Vår låneportefølje i Terra Boligkreditt har økt betydelig i 2010, og til sammen med bankens egne lån har vi hatt en fi n utvikling i låneetterspørselen. Forsikring På forsikringssiden opplever vi en meget fi n utvikling, med stadig vekst som følge av at flere og flere kunder oppdager våre gode forsikringstilbud gjennom Terra Forsikring. De fi nner ut at det er svært oversiktlig å ha forsikringsavtalene lett tilgjengelig i nettbanken. Vi opplever en stadig økning i andelen av kunder som også velger banken som forsikringsleverandør. Både på skade- og personforsikring har porteføljen vår vokst, og det viser tydelig at vi er konkurransedyktige også innen dette området. Og fl ytting av forsikring er enkelt og kostnadsfritt! - Man trenger ikke å være stor for å være god 11

12 Resultatregnskap 2010 (1000 kr) MORBANK KONSERN NOTE Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 d PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter ANDRE DRIFTSINNTEKTER Lønn mv Lønn 9 b Pensjoner 9 d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Ordinære avskrivninger 5 b Nedskrivninger AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader ANDRE DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 2 i Tap på garantier 2 j TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a Gevinst/tap(-) NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER AN RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT EKSTRAORDINÆRE INNEKTER SKATT PÅ EKSTRAORDINÆRT RESULTAT 10 a RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET OVERFØRINGER OG DISPONERINGER DISPONERINGER Overført til Sparebankens fond 7 a Overført til gavefond Overført til gaver DISPONERT TOTALT 12

13 Balanse 2010 (1000 kr) MORBANK KONSERN EIENDELER KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER OVERTATTE EIENDELER Sertifi kater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifi kater og obligasjoner utstedt av andre SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING Aksjer, andeler og grunnfondsbevis AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Eierinteresser i andre konsernselskaper EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4 e Utsatt skattefordel 10 a Andre immaterielle eiendeler IMMATERIELLE EIENDELER Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer VARIGE DRIFTSMIDLER Andre eiendeler ANDRE EIENDELER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfi nansiering av pensjonsforpliktelser 9 d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c Sertifi kater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e Finansielle derivater Annen gjeld 10 e ANNEN GJELD PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER Pensjonsforpliktelser 9 d Utsatt skatt AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER SUM GJELD EGENKAPITAL Sparebankens fond 7 a Gavefond Udekket tap 7 a OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN Garantier 2 e Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10 c Sum betingede forpliktelser 10 c Surnadal, 31. desember 2010 / 7. februar 2011 Inger Grete Lundemo Styreleder Jarle Fiske Svein Settemsdal Nestleder Ella Sæter Brit Jorid Stendahl Ansattevalgt Nils Aakvik Allan Troelsen Adm. banksjef 13

14 NOTER TIL REGNSKAPET FOR ÅRET 2010 NOTE 1 - GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 A) Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifi kt ikke er angitt noe annet. NOTE 1 B) Konsolidering Konsernregnskapet omfatter sparebanken og to heleide datterselskaper, Terra Eiendomsmegling Nordvest AS som banken kjøpte med virkning fra 2. januar 2004 og Nordmøre Kapital AS som ble stiftet i november Interne transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet blir eliminert. Konsernregnskapet utarbeides etter oppkjøpsmetoden, og det anvendes like regnskapsprinsipper for de selskaper som inngår i konsernet. Alle identifi serbare eiendeler og forpliktelser tas opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Hvis kostpris på aksjene overstiger denne verdien, og det skyldes forventning om framtidig inntjening, er dette ført opp i balansen som goodwill og avskrevet over 5 år. Datterselskap er medtatt i morbankens regnskap etter kostmetoden. Se nærmere omtale i note 4 d g. I noter hvor intet annet er angitt, er morbankens og konsernets regnskap identiske. NOTE 1 C) Valuta Surnadal Sparebank hadde pr en beholdning på kr i utenlandsk valuta. NOTE 1 D) Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter defi neres til å omfatte omsettelige fi nansielle eiendeler og gjeldsposter, samt fi nansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, egenkapitalbevis, aksjefond, sertifi kater og obligasjoner. Det er delt mellom handel (trading) for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer (handelsportefølje), verdipapirer kjøpt til varig eie (anleggsmidler) og ordinære verdipapirer der formålet er å plassere overskuddslikviditet i kortere eller lengre perioder (omløpsmidler). Finansielle derivater er avtaler som inngås med fi nansinstitusjoner om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og verdi av egenkapitalinstrumenter for bestemte perioder. Ved kjøp eller inngåelse av avtaler skilles det mellom handelsportefølje og sikringsportefølje. Handelsportefølje består av fi nansielle instrumenter som er omløpsmidler og hvor intensjonene er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere en eksisterende eller forventet risiko. Det stilles derfor krav om at det er en høy grad av negativ samvariasjon i verdiendring mellom sikringsforretningen og den sikrede post. Sikringsforretninger og effekten av disse blir vurdert og registrert i sammenheng og samsvar med den sikrede post. NOTE 1 E) Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, og utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Forskuddsbetalte inntekter og ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Gebyr inntektsføres løpende, i tråd med Finanstilsynets retningslinjer. NOTE 1 F) Tap/tapsavsetninger virkning av nytt regnskapsprinsipp Surnadal Sparebank har med virkning fra regnskapsført utlån og garantier etter ny forskrift fastsatt Ny forskrift erstatter tapsforskriften fra De regnskapsmessige følgene av overgangen til nytt regnskapsprinsipp er behandlet som virkninger av endret regnskapsprinsipp etter regnskapslovens 4-3 annet ledd. Forskjellen mellom beregnet utgående avsetning etter tapsforskriften av 1991 og beregnede nedskrivninger for verdifall etter den nye forskriften av 2004, er ført direkte mot egenkapitalen. Det er tatt høyde for utsatt skatt med 28 % av beløpet. Se også note 10 a. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 A) Verdsettelser forklaringer og definisjoner Utlån i konsernet er, utenom interne mellomværende, samsvarende med morbanken. Definisjoner Engasjement defi neres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter og provisjoner. Utlån - verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets forskrifter. Hvert halvår skal det legges frem en rapport med risikovurdering av alle engasjementer over 3 mill. kroner, pluss alle engasjement over 1,5 mill. kroner med underdekning over kr Dette for å vurdere det enkelte engasjement samt vurdere nødvendigheten av å foreta en tapsavsetning. Hvert kvartal blir alle misligholdte engasjement og øvrige tapsutsatte engasjement vurdert særskilt med hensyn til tapsavsetning. Det foretas tapsavsetning når det må påregnes at kunden ikke vil være i stand til å innfri sine forpliktelser og det heller ikke kan forventes at pant/annen sikkerhet vil dekke lånet ved en eventuell realisasjon. Banken gir opplysninger om utlån i henhold til endringer i årsregnskapsforskriften for bank m.v. sist endret 18. desember Her skal det gis opplysninger om kredittrisiko, virkelig verdi, resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivninger for tap og spesifi kasjon av periodens endringer i nedskrivninger på utlån. Virkelig verdi og vurdering av verdifall på finansielle eiendeler Det vurderes fortløpende om det kan dokumenteres objektive bevis for at verdien på en fi nansiell eiendel er redusert. Verditap på en fi nansiell eiendel eller gruppe av fi nansielle eiendeler oppstår dersom det eksisterer objektive bevis på verdifall som kan medføre redusert kontantstrøm til betjening av engasjementet. Verdifallet vil være på grunn av en eller flere målbare, pålitelige hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. 14

15 Objektive bevis på verdifall kan være følgende tapshendelser: Vesentlige fi nansielle vanskeligheter hos skyldner Mislighold av kontrakt, som manglende betaling av avdrag og renter Banken innvilger låntaker spesielle betingelser med bakgrunn i økonomiske eller andre grunner knyttet til lånetakers situasjon Sannsynlighet for at skyldner vil inngå gjeldsforhandlinger På grunn av fi nansielle problemer opphører de aktive markedene for den fi nansielle eiendelen Generell målbar usikker fi nansiell fremtid dokumentert, som bl.a. påvirker likviditeten hos skyldnere eller grupper av skyldnere. Misligholdte og tapsutsatte engasjement Banken gjennomgår utlånsporteføljen for identifi sering av kredittrisiko og tapsutsatthet. Vesentlige og spesielt utsatte engasjement gjennomgås kvartalsvis. Banken vurderer først om det eksisterer individuelle objektive bevis på verdifall for en fi nansiell eiendel, deretter om det skal vurderes i en gruppe med samme kredittrisiko. Samlet engasjement fra en kunde regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikter over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag eller renter ikke er betalt 90 dager etter forfall, eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer. Utlån og andre engasjementer som ikke er misligholdte, men hvor kundens økonomiske situasjon gjør det sannsynlig at tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, klassifi seres som tapsutsatt. Individuelle nedskrivninger på utlån Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån etter utlånsforskriften er at det foreligger objektive bevis for verdifall av et utlån. Individuelle nedskrivninger utgjør forskjellen mellom engasjementets bokførte verdi og nåverdien av neddiskontert kontantstrøm basert på effektive renter på tidspunktet det foretas individuell nedskrivning. I utlånsforskriftens 2-2 henvises til at utlån som er tapsutsatte skal vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode som er angitt i IAS 39 punkt 9. Dette er de prinsippene vi følger i våre vurderinger. Nedskrivninger på grupper av utlån I henhold til utlånsforskriftens 2-3 skal det ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til verdireduksjon, historiske tap og debitorenes evne til å betale ved forfall. Banken har med bakgrunn i dette utarbeidet egne retningslinjer for behandling av gruppevise nedskrivninger. Konstaterte tap Tap blir klassifi sert som endelige når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Der det blir vurdert å være en mulighet for at fremtidige endringer kan føre til en forbedring i betalingsevnen eller formuessituasjonen til kunden, legges saken til overvåking. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger, føres til resultat. Overtatt eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har vært stillet som sikkerhet for slike engasjement. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse, eller revurdering av verdi på slike eiendeler, føres som tap/ reduksjon i tap på utlån. Balansen viser en bokført verdi på 2,1 millioner i overtatte eiendeler. Dette er eiendeler banken overtok i NOTE 2 B) Risikoklassifisering av utlån og garantier De av bankens kunder som har lån, kreditter eller garantier skal risikoklassifi seres. I tillegg blir alle store engasjement valgt ut etter spesielle kriterier, vurdert og reklassifi sert minst to ganger årlig. Risikoklassifi seringen blir foretatt av saksbehandler, og er en integrert del av bankens kredittvurdering. Den er også retningsgivende for de fullmakter som hver enkelt saksbehandler tildeles. For næringslivsengasjement blir selskapet klassifi sert med bakgrunn i fi rmaets regnskapstall. Fra siste regnskap legges inn nødvendige tall for å beregne risikoklassen. Økonomi, representert ved kontantstrøm, totalrentabilitet og egenkapitalandel teller 60%. Pantsatte sikkerheter teller 35 % og til slutt foretar saksbehandler en forretningsmessig helhetsvurdering basert på erfaringer og kjennskap til fi rmaet for øvrig som teller 5 %. Til sammen danner dette en akkumulert risikoklasse. Det er foretatt en justering av risikoklassifi seringen av våre BM-kunder. Denne resulterte i at vi endret vektingen slik at økonomi nå teller 70 %, pantsatte sikkerheter teller 20 % og saksbehandlers vurdering av eiere/organisasjon teller 10 %. Disse endringene vil ikke gi noen endringer i den totale porteføljen før eventuelle engasjement blir klassifi sert på nytt, enten ved opplån, eller ved engasjementsgjennomgang/innhenting av regnskap og reklassifi sering. For personkunder vektes økonomi 70 % og verdi av pantsatte sikkerheter 30 %. I det klassifi seringssystemet som gjelder er klassene oppdelt i A, B, C, D og E. A er beste og E er dårligste rangering. I våre oversikter har vi satt at A og B er lav risiko, C er middels (normal) risiko og D og E er høy risiko. Banken har ved prising av sine utlån lagt vekt på risiko. Det tilstrebes en relativ sammenheng mellom risikoklassifi sering og prising av utlån lån med laveste rente har tilsvarende lav risiko. Brutto utlån Garantier Ubenyttede rammelån Individuellle nedskrivn. Risikogruppe Lav Middels Høy Ikke klassifi sert Sum

16 NOTER 2010 Banken hadde i 2010 en utlånsøkning på 3,1 % i egne bøker. Hvis vi tar hensyn til lån plassert i Terra Boligkreditt AS hadde banken en total utlånsøkning i 2010 på 7,1 %. Fordelingen mellom risikogruppene viser en liten reduksjon fra 3,9 % til 3,3 i andel høy risiko, en reduksjon fra 15,4 % til 15,0 % i middels risiko og en økning i lav risiko fra 76,4 % til 81,6 %. Dette vurderes som en positiv utvikling. I tillegg til risikoklassifi sering overvåkes bankens kredittrisiko bl.a. ved misligholdsrapportering og rapportering av restanser. Kredittvurdering og oppfølging av tapsutsatte engasjement er et område som tillegges stor vekt. Nedskrivninger på utlån I forbindelse med endringer i utlånsforskriften som ble fastsatt 21. desember 2004 er det utarbeidet og tatt i bruk nye vurderingskriterier, både når det gjelder gruppevise og individuelle nedskrivninger. Som følge av fi nanskrisen og økning av risikoen for tap som denne kan føre med seg, har banken besluttet å endre prinsippene som legges til grunn for gruppevise nedskrivninger ved å øke satsene. Dette er også videreført i Disse avsetningene beregnes som en andel av de kunder som blir klassifi sert med høy risiko, D og E kunder, og fordeles på de forskjellige næringsgrupper. Bankens tapskostnader for 2010 utgjorde i netto kr ,-. Tilsvarende tall i 2009 var ,-. Misligholdte engasjement ved årsskiftet utgjorde 1,25 % av brutto utlån. Dette betyr en økning da tilsvarende tall for 2009 var 0,62 %. Vi mener å ha god oversikt over den risiko som er knyttet til det enkelte engasjement. Større endringer i risikoprofi l og bankens tapsnivå i årene fremover vil i stor grad være påvirket av ytre begivenheter. Det er ved kredittvurdering og behandling av nye låneengasjement lagt spesiell vekt på en potensiell fremtidig renteøkning. Av andre ytre faktorer som må vektlegges vil være enkeltbransjers konkurransemessige utvikling og de generelle konjunkturer. Om det ikke skjer uforutsigbare endringer i disse faktorer, regner vi ikke med at banken skal påføres tap ut over det vi må regne med i forhold til låneporteføljens størrelse. NOTE 2 C) Utlån og garantier fordelt etter geografi Brutto utlån Garantier Surnadal kommune Møre og Romsdal ellers Norge ellers Utlandet Sum NOTE 2 D) Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Brutto utlån Garantier Ubenyttede rammelån Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fi ske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m Andre Sum Misligholdte engasjem. Tapsutsatte engasjem. Individuelle nedskr Lønnstakere/Pensjonister Jordbruk, skogbruk og fi ske Industri, bergverk og vannforsyning Energiforsyning Bygg og anlegg Varehandel Transport og lagring Overnattings- og servicevirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Tjenesteytende næringer m.m Sum

17 NOTER 2010 NOTE 2 E) Garantiansvar overfor kunder Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Garantier for skatt Annet garantiansvar Av dette kontragarantert av andre banker 0 0 Totalt garantiansvar overfor kunder NOTE 2 F) Misligholdte engasjement og garantier Misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto misligholdt engasjement Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte engasjement NOTE 2 G) Individuelle nedskrivninger på utlån til og fordringer på kunder endring i år 2010 Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden (friskmeldinger)/innbetalinger = Individuelle nedskrivninger Det er ikke foretatt individuelle nedskrivninger på garantier eller utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 H) Nedskrivninger på grupper av garantier og utlån til og fordringer på kunder endring i år Garantier Utlån Totalt 2010 Nedskrivninger på grupper Nye nedskrivninger på grupper i perioden Tilbakeføring av nedskrivninger på grupper i perioden = Nedskrivninger på grupper Det er ikke foretatt nedskrivninger på grupper på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. NOTE 2 I) Årets tapskostnader på utlån til og fordringer på kunder 2010 Periodens netto endring i individuelle nedskrivninger som påvirker periodens tapskostnad Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 22 + Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuelle nedskrivninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for 91 - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 136 = Periodens tapskostnader

18 NOTER 2010 NOTE 2 J) Årets tapskostnader på garantier + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger for 0 = Periodens tapskostnader 0 NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 3 A) Verdsettelse Obligasjoner og sertifi kater deles i to porteføljer, Handelsportefølje og Øvrige omløpspapirer. Handelsporteføljen består av obligasjoner og sertifi kater som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, fortrinnsvis gjennom aktivt kjøp og salg gjennom et aktivt og likvid marked. Obligasjonene blir vurdert til markedsverdi. Øvrige omløpsobligasjoner er ordinær bankportefølje hvor intensjonene om å realisere kortsiktige gevinster på kurssvingninger ikke er fremtredende. Obligasjonene blir verdsatt til den laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Alle bankens obligasjoner og sertifi kater er i NOK og notert på Oslo Børs, og markedsverdi defi neres som børskurs pr Verdifastsettelsen kan avvike fra de offi sielle ligningskursene fastsatt av VPS og Norsk Fondsmeglerforbund. Obligasjonene blir nedskrevet i den grad det er usikkert om obligasjonene blir innfridd (kredittrisiko). NOTE 3 B) Fordeling av verdipapirporteføljen Pålydende Bokført Markeds- Kjøps- Gj.snitt verdi verdi verdi kost eff. rente Handelsportefølje Sum handelsportefølje Øvrige omløpsobligasjoner Stat Fylkeskommuner/Kommuner Selvstendige kommuneforetak Kredittforetak/Banker Industri Sum omløpsmidler Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,0 % Sum sertifikater, obligasjoner m.v ,6 % NOTE 3 C) Ansvarlig lånekapital i andre selskap Ansvarlig lånekapital bokført under obligasjoner Ansvarlig lånekapital bokført under utlån Sum Av dette ansvarlig lånekapital i andre kredittforetak/banker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTE 4 A) Verdsettelse Aksjer, andeler og egenkapitalbevis deles i tre porteføljer; Kortsiktige plasseringer i aksjer, Omløpsmidler og Anleggsmidler. Kortsiktige plasseringer i aksjer består av aksjer m.m. som er omløpsmidler, hvor intensjonen er å realisere gevinster ved kurssvingninger. Aksjene blir vurdert til virkelig verdi og er alle notert på Oslo Børs. Omløpsaksjer består av aksjefond/rentefond, hvor intensjonen ikke først og fremst er å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger. Omløpsaksjene blir vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsaksjer, det vil si aksjer m.m. som er beregnet til varig eie, er vurdert til anskaffelseskost. Nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivning reverseres når grunnlaget for den ikke lenger vurderes å være til stede. Virkelig verdi/markedsverdi av aksjer m.m. defi neres som børskurs på balansedagen. På aksjer som ikke er børsnotert, og der virkelig verdi ikke kan fastsettes med rimelig sikkerhet, er det unnlatt å gi opplysninger om antatt virkelig verdi. 18

19 NOTER 2010 Antall aksjer Pålyd. verdi Bokført verdi Aksjekapital Eierandel Markedsverdi Kortsiktige plasseringer i aksjer * Aker Seafoods ASA Orkla ASA Marine Harvest ASA Petroleum Geo-Services ASA BWG Homes ASA Acergy S.A Statoil Fuel & Retail ASA Statoil ASA Telenor ASA Storebrand ASA Schibsted ASA Yara International ASA BWG Offshore Limited Seadrill Limited Gjensidige Forsikring ASA Powel ASA RomReal Invest Ltd German Property Sum kortsiktige plasseringer Aksjefond/Rentefond (Omløpsaksjer)* Terra Norden Warren Wicklund World Terra Kombinasjon Terra Alpha Terra Likviditet Terra Sparebank Pareto Høyrentefond Banklikviditet Norge Sum omløpsmidler Aksje- Antall Eier- Pålyd. Bokført Markeds- Kjøpskapital aksjer andel verdi verdi verdi kost Varig eie (Anleggsaksjer)* Sparebank Møre, egenkap.bevis* ,03 % Nesset Sparebank, egenkap.bevis ,,37% Klepp Sparebank, egenkap.bevis* ,07 % Hjelmeland Sparebank, egenkap.bevis ,48 % Sparebankmateriell AS ,48 % Trollheimstunnelen AS ,94 % 0 40 Nordito Property AS Kvernberget Vekst AS Profero AS Terra-Gruppen AS ,40 % Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS ,74 % Sunndal Fjellheis AS Eiendomskreditt AS ,30 % Indre Nordmøre Invest AS ,08 % VIS Midt-Norge AS ,76 % Nets Holding AS VISA C-aksjer VISA A-aksjer Kristiansund Sentrum AS Syltøran Kunstgressbane AS ,89 % Sum anleggsmidler Sum aksjer, aksjefond og egenkapitalbevis *) børsnotert 19

20 NOTER 2010 NOTE 4 C) Aksjer til varig eie (anleggsaksjer) Bokført verdi Tilgang Avgang Reklassifi sering (brutto) 0 0 Nedskrivning/reversering av tidligere års nedskrivning 0 42 Bokført verdi NOTE 4 D) Datterselskaper Firma Forretningskontor Stemme/eierandel Selskapets egenkapital Selskapets årsresultat Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Kristiansund 100 % Nordmøre Kapital Kristiansund 100 % NOTE 4 E) Investeringer ført etter kostmetoden Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Nordmøre Kapital AS Totalt IB Aksjekapitalforhøyelse Konsernbidrag UB NOTE 4 F) Informasjon om virksomhetsområder Terra Eiendomsmegling Nordvest AS driver eiendomsmeglervirksomhet på Nordmøre. Nordmøre Kapital AS skal drive formidling av banktjenester og bankprodukter for Surnadal Sparebank. Terra Eiendomsmegling Nordvest AS Nordmøre Kapital AS Driftsinntekter Driftskostnader Finansposter Skattekostnad Årsresultat Eiendeler Gjeld Egenkapital NOTE 4 G) Konserninterne transaksjoner Resultatposter i morselskap Renter og lign. innt. av utlån til og fordringer på kunder Renter og lign. innt. av innskudd fra og gjeld til kunder Administrasjonskostnader - - Balanseposter i morselskap Utlån til og fordringer på kunder (nedbetalingslån) av dette ansvarlig lån til datterselskap - - Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Annen gjeld - konsernbidrag