Grunnloven 200 år Samfunnsviterne 20 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunnloven 200 år Samfunnsviterne 20 år"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Grunnloven 200 år Samfunnsviterne 20 år TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK JUBILEUMSÅRET 2014 Gunn Kvalsvik Jubileumsåret 2014 er godt i gang! Vi skal sjølvsagt fyrst og fremst feire at Grunnlova er 200 år. Dernest skal vi feire at Samfunnsviterne rundar 20. Men det eldste fyrst: Vi ropar tre gongar hurra for lova over lovene, som var moderne og tidsriktig den gongen, og som med berre nokre små justeringar framleis fungerer som eit styrande dokument for landet vårt! Eidsvollbygget har vorte restaurert attende til slik det såg ut for 200 år sidan, og dette er året som fordrar debattar om politikk, verdiar, identitet og ny forsking. Som akademikarar applauderer vi at om lag hundre forskarar har levert inn arbeid som set nytt lys på alt frå kva det var som inspirerte embetsfolket og bøndene på Eidsvoll, korleis forholdet til svenskane var, kva urfolket si rolle var, til språket og korleis kultur og utvikling har påverka fortolking og bruk av lovteksten. Ikkje minst har ein forska på korleis dette med all makt til folket fungerer når vi er så avhengige av EU, og folk i større og større grad vandrar på tvers av grenser. Den statlege TV-kanalen matar oss med informasjon og fellesskapskjensle. Vi kosar oss i stua med programmet Jakten på Norge, benkar oss på Nasjonalteateret for å høyre opplesing av heile Grunnlova, og i aviser og tidsskrift kjem det stadig grunnlovsstoff. I eit anstendig tjukt programmagasin utgitt av myndigheitene kan vi lese om kulturinstitusjonar som inviterer til konsertar, foredrag, dansar og visningar i grunnlovsjubileet sitt namn. Men det er også andre jubileum med tilhøyrande ritual og markeringar som bør nemnast. Store delar av verda har hundreårsmarkering for utbruddet av den fyrste verdskrigen, viktig og stort for oss alle. Det er også hundre år sidan vår kjære visesongar Alf Prøysen vart fødd, og det same gjeld krigshelten Max Manus. Og så er det altså Samfunnsviterne som kan sjå attende på 20 år. Vi tillet oss også eit aldri så lite gledesrop. Som redaktør på det 15. året har eg fått vore tett på utviklinga, prosessane og folka, og kjenner foreininga svært godt. Vi har tjuedobla oss i medlemstal, er den femte største i akademikarfamilien og har blitt ein viktig aktør i fagforeiningsverda. I denne utgåva av Samfunnsviteren kan du blant anna lese om kva nordmenn tenkjer om nasjonal tilknyting, om veksten av kunnskapsnasjonen anno 2014, om grunnlova som symbolverdi og om nasjonsbyggjarane Asjørnsen og Moe. I tillegg har vi snakka med dei som har vore med på å byggje opp foreininga vår. Vi har skrive om oppstarten, veksten, utfordringane og suksessen til foreininga! Hipp, hipp, hurra! Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik Opplag: Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: 07-gruppen Forsidefoto: Illustrasjon Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ mars - ca. uke 12 (mars) 02/ jun - ca. uke 25 (juni) 03/ september - ca. uke 38 (september) 04/ november - ca. uke 48 (desember) Forbehold om endringer MILJØMERKET 07 AURSKOG Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side kr (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 1/1 bakside kr NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / post@samfunnsviterne.no Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD TEMA: Grunnloven 200 år Hallo samfunnsviter 04 Knuts hjørne 05 Å høre til på oljeberget 06 Kunnskap til folket 09 Suverenitet i 2014 betyr å dele - ikke dvele 10 Grunnlova som symbolverdi 12 Hvem var eidsvollmennene? 14 Fra til 5 millioner innbyggere 15 Nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe 16 Da landet ble samlet 20 Sju av åtte mener Grunnloven er svært viktig 23 Samfunnsviteren 20 år 20 år med vind i segla 24 Frem fra glemselen 28 Mary - nøkkelperson i 14 år 28 Aktiv siden midten av 1980-tallet 29 Annet Boktips 11 Ba politikerne om svar 30 Min Ph.D. 31 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 HALLO SAMFUNNSVITER Adelheid Mortensen Huuse har vært hekta på Grunnloven siden hun skrev om den i sin masteroppgave. Hun vet mye om folkeavstemninger, jobber som overingeniør ved UiO og angrer litt på at hun ikke var mer aktiv da jobbene rundt jubileet ble lagt ut. Hvordan preger det deg at vi er inne i et jubileumsår for Grunnloven av 1814? Altfor lite. Men oppmerksomheten rundt jubileet har gjort at den faglige interessen for konstitusjonell teori og grunnlaget for demokratiet igjen har blitt vekket. Så jeg følger med litt, men kunne sikkert vært mer engasjert. Du skrev masteroppgaven din om Grunnloven. Oppgaven min har tittelen Burde bindende folkeavsteminger innføres i det norske politiske system. Den tar utgangspunkt i bruken av rådgivende folkeavstemninger i Norge. Folkeavstemninger er ikke regulert i den norske grunnloven slik det er i en rekke andre land. Samtidig har det blitt brukt, men da som rådgivende. Men hvorfor spørre folket dersom man har tenkt å se bort fra det de sier? Vi har også politiske aktører i Norge som er sterke tilhengere av folkeavstemniger, som eksempelvis FrP, som ønsker det innført i Grunnloven samt ønsker å bruke det oftere. Oppgaven ser litt på hvor demokratisk folkekavstemninger egentlig er. På papiret et det jo den mest demokratiske beslutningsform. Men i virkeligheten blir det gjerne motsatt. For det første er valgdeltakelsen ofte lav, og kun de mest engasjerte deltar. På verdensbasis, og i Norge, blir folkeavstemninger gjerne brukt om spørsmål som er svært betente, splitter de politiske partiene innad eller faller inn under kategorien moralske spørsmål. Folkeavstemninger om moralske spørsmål tenderer til å kunne kalles flertallsdiktatur. Jeg brukte John Rawles A Theory of Justice som utgangspunkt for diskusjon av bruken av folkeavstemninger i denne delen av oppgaven. Det kan også argumenteres for at status quo har en urimelig fordel ved folkeavstemninger. Det er derfor en svært konserverende beslutningsform. Ut fra det jeg vet om folkeavstemninger ble jeg derfor svært overrasket over det klare ja-flertallet til OL i Oslo i fjor. Det var klar tale fra Oslos befolkning. En bieffekt av oppgaveskrivingen var at jeg måtte lese meg gjennom alle grunnlovsendringsforslag og debatter rundt disse som har vært i Stortinget. Det var en veldig stor jobb. Men jeg fikk godt innblikk i hvilke endringer som har vært ønsket opp gjennom tiden og hvor vanskelig det har vært å endre Grunnloven. Ut fra dette er det kanskje litt overraskende hvor lett de siste endringene og grunnlovsrevisjonen har gått. Eksempelvis det å oppheve tokammerordningen i Stortinget og skille mellom kirke og stat, som har vært oppe utallige ganger. Plutselig gikk det gjennom nesten uten debatt utenom innenfor Stortingets vegger. Fortell noe om Grunnloven som folk vanligvis ikke vet. Den norske grunnloven som ble ferdigstilt på Eidsvoll 16. mai 2014 (ja, 16. mai) var kanskje den mest liberale grunnloven i verden på det tidspunket. Blant annet fikk selveiende bønder stemmerett. Men på tross av dette var det bare 6-7 prosent av befolkningen som hadde stemmerett i Christian Frederik blir sett på som en liberal pådriver i Norge våren Han ble likevel eneveldig konge av Danmark i Han begynte arbeidet med en dansk grunnlov først noen år senere, og dette arbeidet ble sluttført etter hans død i 1849, et år etter hans død. Synes du folk flest er nok interessert i Grunnloven? Vi har det så godt og trygt at det behøver vi ikke. Men i krisetider vekkes interessen. Det som hendte 22. juli 2011 burde vekket interessen. Terroristen og hans meningsfeller står i direkte kontrast til de verdiene som er nedfelt i vår grunnlov og som er helt grunnleggende for hvordan vårt demokrati fungerer. Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 Knuts hjørne Furet, værbitt Illustrasjon: Hanne Stenli Hvilket annet land har en strofe med henvisning til været innledningsvis i nasjonalsangen? Og hvilket annet land evner å oppvise samme nasjonalfølelse i befolkningen som det vi ser her nørdst i Grendom? Har det noe med Grunnloven vår å gjøre, begge deler? Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Slik starter Grunnloven vår. I år feirer vi 200-årsjubileet for en konstitusjon som er blant verdens eldste og som har formet oss som nasjon og folk. Derfor er Grunnloven vel verdt å feire. For å ta været først. Landet vårt er delt i klimasoner, værskiller og topografi, noe som gjør landet ganske unikt. Hvis du spør meg hva som er typisk norsk, er svaret mitt været, fordi været har formet oss så til de grader som folk. Vi elsker vårt furete, værbitte land fordi nettopp været, klimaet og naturgeografien har gitt oss våre unike muligheter til å bli et rikt, moderne samfunn. Og der man mange andre steder legger det meste av sin skjebne i Guds hender, har nordmenn i stor grad lagt den i værgudenes hender. På tross av klima, vær, kyst og fjell har altså målet om å være udelelig, verdien av å føle oss som ett folk, av å være i samme båt, stått først. Så til nasjonalfølelsen vår. Holder man med fotballagene Brann, Rosenborg eller Tromsø, unner man ikke motstanderlaget noe godt i denne verden. Men hva når vi kommer til fotball på nasjonalt nivå? Skillene er visket bort. Trollunger, Kanarifugler, Mossekråker, medlemmer av Bataljonen, Stormen eller Menigheden, står side ved side og har ett felles mål: At Norge skal gjøre det bra. Og så har det selvsagt igjen noe med været å gjøre. I en vinternasjon er det vel lite som kan skape så mye entusiasme som når norske skiløpere gjør det bra. Flere jeg kjenner får fremdeles blankt blikk når de snakker om bragdene i Lillehammer-OL, i Trondheims-VM eller Oslo-VM. Nasjonalfølelsen deler vi, og den gjør oss udelelige. Også derfor er Grunnloven vel verdt å feire. Der mange andre land oppviser militærparader og mektige statsledere på nasjonaldagen, feirer vi vår nasjonaldag med barnetog, bunader og hurrarop i daler, på nes og på fjelltopper, - som en årlig markering av at vi nettopp er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Man blir stolt av sånt. Så vil sikkert noen innvende at det vi strengt tatt holder på med, er en manifestasjon av selvgodhet, en dyrking av annerledeshet og en forherligelse av egen fortreffelighet. Og kanskje er det også det. Derfor skal vi være bevisste på å bruke både 200-årsmarkeringen og framtidige markeringer på å vise solidaritet, bidra til fred og forsoning og hjelpe mennesker i nød. Ikke bare fordi vi har råd til det, men fordi vi er moralsk forpliktet til det. Når Grunnloven feires, bør derfor nettopp dette være hovedanliggendet. For slik grunnlovsfedrene våre fant inspirasjon i revolusjoner, uavhengighetskriger, opplysningsfilosofi og Montesquieus maktfordelingsprinsipp, skal vi bidra til at menneskerettigheter settes først, både her hjemme og ute i verden. Også etter 200 år har vi en jobb å gjøre for reell likestilling mellom kjønn, mellom mennesker med ulik seksuell legning, for dem med annen funksjonsevne, for etniske minoriteter eller for annerledes tenkende. Her har vi som samfunnsvitere og humanister særskilte forutsetninger for å bidra. Som dere vil se av forsiden på dette bladet, har Samfunnsviternes et eget jubileum å markere i år. Lenger bak i bladet kan dere lese om beslutningen som ble tatt på årsmøtet i Statsviternes yrkesorganisasjon for 20 år siden, da Samfunnsviternes fagforening ble dannet. Flere av ringrevene fra Samfunnsviternes første år er intervjuet om foreningens utvikling fram mot det den er i dag: en viktig Akademiker-forening med over medlemmer. Gratulerer med 20-årsdagen, og gratulerer med grunnlovsjubileet! Knut Aarbakke, leder i Samfunnsviterne TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 GRUNNLOVEN 200 ÅR Hva er en nasjon og hvem er nasjonens borgere? Å høre til på oljeberget Norge anno 2014 er et flerkulturelt samfunn. I alle fall byene. Her har vi egne bydeler og gater som domineres av fremmedkulturelle lukter og innimellom også adferd. Og ja, og så er det svenskene og polakkene som er nesten like oss. Av Gunn Kvalsvik VI snakker om integrering, ghettofisering, trygderettigheter og kriminalitet. Og så pekes det på rettigheter og plikter. Skole og jobb. Religion og forståelse av kultur. I forbindelse med årets grunnlovsjubileum blir følgende problemstilling aktualisert: Hva er en nasjon, hvem er det som er nasjonens borgere, og hvordan blir man er borger? Gjennom historisk materiale ser vi at svarene varierer gjennom kulturelle epoker. Statsborgerskap eller ikke Vi har snakket med professor i historie, Knut Kjeldstadli, om temaet. Han står bak en rekke bøker og artikler om migrasjon og folk i bevegelse. Han var redaktør av trebindsverket «Norsk innvandringshistorie». Han er forfatter av en innføringsbok i historisk teori og metode, Fortida er ikke hva den en gang var. Gjennom hans forskning og publikasjoner slår han ned på myten om at det er et nytt fenomen at folk vandrer og slår seg ned i andre land enn der de ble født. Folk har til alle tider beveget på seg, og som oftest er det ønske om et bedre liv som har vært beveggrunnen. Så lenge det er jobber som skal fylles, har ikke dette skapt uoverstigelige problemer. Hva en definerer som grunnlag for tilhøre samfunnet, varierer imidlertid. - Hva som skal til for å få statsborgerskap i et land danner i grove trekk to mønster eller integreringsmodeller i europeisk idehistorie. Den franske og politiske fokuserer i hovedsak på å delta i det politiske fellesskapet, å overholde lovene og nødvendige plikter. Den tyske integreringsmodellen, også omtalt som den kulturelle, definerer tilhørighet som et kulturelt fellesskap. Her pekes det på felles språk, historie og i noen varianter av modellen også på avstamning og blodsbånd, forklarer Kjeldstadli. Dersom vi går tilbake til Eidsvoll og 1814 ble ikke integrering og statsborgerskap debattert direkte. Vi kan se konturer til vektlegging av et kulturelt felleskap, men mest i symbolpolitikken, som at en snakket om «gamle Norge» eller valgte betegnelser som «Odelsting». Men det er også spor av tanken om at en kan bli norsk. Dette manifesterer seg blant annet i paragraf 50 i Grunnloven, som krever fem års boplikt for å bli stemmeberettiget og ti år for å selv kunne stille til valg. Vi kan derfor ikke si at eidsvollsmennene, bestående av bønder og embetsmenn, definerte én integreringsmodell. Når loven ikke understreker avstamningen, kan det skyldes at mange av de som stod bak loven var embetsmenn med røtter i Danmark eller de nordtyske hertugdømmene Slesvig og Holstein som Knut Kjeldstadli også lå under den danske kronen. Det falt ikke dem naturlig å definere historie og slektskap som så viktig i nasjonsmedlemskapet, forteller Kjeldstadli. - Etter 1814 har norsk nasjonsoppfatning hatt islett av både en politisk og en kulturell modell. Den dominerende forståelsen i Norge har likevel ligget nærmest den franske nasjonsideen- og integreringsmodellen. Det å bo, bidra og delta er altså viktige markører for statsborgerskap i Norge, fastslår professoren. Fri flyt over grensene I løpet av 1800-tallet økte flyttingen, innen og mellom europeiske land og til Amerika. I siste del av hundreåret var det en liberal periode. I Norge ble passtvangen opphevet i En sa at det høvde seg ikke for en sivilisert stat å kreve pass. Hit til lands kom det mange svensker. I perioden fra Knut Kjeldstadli er en norsk historiker, professor og politiker (SV). Hans hovedarbeidsområder er sosialhistorie, arbeiderhistorie, arbeiderbevegelsens historie, migrasjonshistorie og byhistorie. Han har vært medredaktør for større historieverk som Aschehougs Norgeshistorie og Norsk innvandringshistorie. Han har skrevet den mest brukte innføringsboka i historiefaget på universitetsnivå, Fortida er ikke hva den engang var. Kjeldstadli skal ha flere forelesninger under grunnlovsjubileet, der han blant annet skal snakke om demokrati og statsmedlemskap. Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 GRUNNLOVEN 200 ÅR I forbindelse med årets grunnlovsjubileum blir følgende problemstilling aktualisert: Hva er en nasjon, hvem er det som er nasjonens borgere og hvordan blir en borger? midten av 1850 og fram til første verdenskrig er det beregnet at vi fikk nye innbyggere via Sverige. På samme tid vandret nordmenn til USA. - Det var ingen begrensninger på hvem som fikk komme inn, men de måtte klare seg selv. Fattige utlendinger ble kastet ut. Det eneste som ble konkretisert i Grunnloven, var at jøder ikke hadde tilgang til riket fram til 1851, sier Knut Kjeldstadli. At jødene ikke fikk tilgang var ikke et særnorsk fenomen, selv om den danske kongen i 1814 innvilget jødene alminnelige borgerlige rettigheter. Skepsisen sprang ut av en tanke om at jøder ikke var til å stole på og var opprørske. De hadde en sterk fellesidentitet, ble også sett på som truende, de var en stat i staten, sa en. Svenskene, derimot, ble stort sett fort integrert og fikk sin plass så lenge de jobbet og bidro. Fra folketellinger kan vi se at en kar kunne skrive seg snickare Gustafsson ett år, for så å skifte til snekker Gustavsen. Barn født i Sverige kunne hete Oscar og Sofia, barn født i Norge ble kanskje Birger og Brynhild, forteller Kjeldstadli. Samer og kvener Historieprofessoren forklarer at samene som gruppe ikke er nevnt i loven av 1814 og ble dermed uten stemmerett. Dette kan skyldes at de innkalte fra nord, som kunne snakke samenes sak, ikke nådde frem til Eidsvoll i tide da loven skulle skrives. Uansett, denne glippen ble omgjort i 1821, da reindriftssamene som hadde en flokk, og dermed eiendom, fikk stemmerett. Også kvener kunne få stemmerett, om de eide eller bygslet jord. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 GRUNNLOVEN 200 ÅR - Enda viktigere enn debatten om statsborgerskap var spørsmålet om hvem som skulle ha stemmerett. Denne retten var i hovedsak knyttet til de som hadde eiendom og som derfor ikke var avhengige av andre. En mente at disse kunne se en sak mer uhildet og veie pro et contra. Dessuten, mente en, disse hadde også best innsikt og forstand på statens affærer. Stemmeretten ble ikke utvidet før i 1884, og andelen av folket med stemmerett sank etter Ved valget i 1879 var det bare 1,99 prosent av den totale befolkningen som stemte. Men da er også barn regnet med, sier professoren. Nasjonalromantikken frem til i dag Nasjonalromantikken hevdet at hvert folk hadde en egenart, ja en slags sjel. Ut fra dette var det nærliggende å betone nasjonen som kulturfellesskap. Etter hvert som kulturnasjonalismen styrket seg utover på 1800-tallet kom en til å oppfatte det slik at danskættede, byfolk, som en spydig kalte «heimedanske», ikke egentlig tilhørte nasjonen, forklarer professoren. - Hvordan denne kulturnasjonalismen gav seg utslag her hjemme, finner vi blant annet ved å se på forfatterskapet til Arne Garborg. Han trakk opp et dypt skille mellom det egentlige folket, bøndene, og byfolket, som snakket dansk, sier Knut Kjeldstadli. I dag er verden mye mer sammenvevd. I tillegg til svensker kommer det folk fra nesten hele verden som ønsker å bo her på oljeberget. I tillegg forplikter vi oss til felleshandlinger og holdninger gjennom FN-konvensjoner, og EØS-avtalen gir oss mange regler om både lov og praksis. Enkelte hevder at disse forpliktelsene utfordrer Grunnloven og dets innhold. - Dette er det nok lettere å si noe fornuftig om for en jurist. Å grunnlovsfeste menneskerettighetene kan kanskje gi en garanti mot overgrep, men det kan også innebære en juridifisering der politisk valgte organer mister innflytelse, sier han. 200 år med demokratikamp I februar holdt Kjeldstadli et foredrag i forbindelse med jubileet ved UiO. Tittelen på foredraget var 1814 og 200 års demokratikamp. - Jeg er opptatt av å gjøre folk bevisst på at Grunnloven i seg selv ikke er det som gjør at vi har demokrati her til lands. Verken da eller nå. Grunnloven har først og fremst vært en ramme en kan handle innenfor. Den var ikke demokratisk, om en med det mener et styre av folkeflertallet. Og det var ingenlunde gitt at det skulle komme en demokratisering, dette var ikke noe iboende i loven. Demokratiet har vokst fram utenfor jussens domene, gjennom en lang sosial og politisk kamp. Noen ganger har en måttet kjempe for å beholde framskritt og unngå tilbakeskritt. Slik vil det også være i årene som kommer, understreker han. Kjeldstadli mener at Grunnloven egentlig var mer liberal enn demokratisk. Den la stor vekt på ytringsfriheten, som kunne fremme den opplyste samtale mellom de uavhengige representanter. Men den er taus om organisasjonsretten, som jo er de manges mulighet til å få gjennomslag, som er en rett som tjener dem som ikke har penger eller andre ressurser. Grunnlovsfedrene og generasjonene etter dem så med en skepsis på «folket». Ut av det latinske «populus», folk, kom ordet «pøbel». Nåtidens statsborgerskap Det er lenge siden folk kunne flytte fritt over landegrensene. Markedsøkonomi og oljefunn har gjort landet vårt til verdens rikeste. På samme tid har fremveksten av en velferdsstat, samt folkeflyttinger basert på fattigdom og mulig flytting, gjort at vi som nasjon står overfor utfordringer: Hvem skal kunne få bli medlem av dette samfunnet? Hvilke kriterier skal gjelde for statsborgerskap? - Fremdeles er det den politiske integreringsmodellen som ser ut til å dominere for hva vi tenker på som nasjon- og nasjonalt medlemskap. En skandinavisk Arne Garborg trakk opp et djupt skille mellom det egentlige folket, bøndene, og byfolket som snakket dansk. Her sammen med kona Hulda og sønnen Arne. spørreundersøkelse gjort i forbindelse med markeringen av løsrivelsen i 2005, forteller at 38 prosent av nordmenn mente Stortinget var en viktig markør for deres identitet. En assosierte altså nasjon med politisk demokrati. Dette er en betraktelig større prosentandel enn de som i våre naboland nevnte nasjonalforsamlingene, sier Kjeldstadli. Modell eller ikke modell, debatten om hvem vi er og hvordan vi skal bli er aktuell og spennende. Vi ser at Europa beveger seg, og det er vanskelig å tro at den nåværende modellen vil forbli uforandret framover. Det er derfor betimelig å undre seg over hvordan nasjonalforståelsen eller kanskje nasjonsforståelsene våre - vil være om år. - Vår grunnlovstekst som ble skrevet i 1814, var sterkt påvirket av det som skjedde i Europa, både politisk og idémessig. Det samme var tilfellet før, og det samme ser vi de 200 åra som har gått etter lovteksten ble til. De store skiftene som skjer i Europa nå, er dramatiske. Hvordan fremtiden blir, kan en tenke seg flere scenarier for. Kanskje blir samfunnene mer autoritære, kanskje vil de rike stå for «et elitenes opprør» og lukke pengepungen? Kanskje vil et radikalt demokrati og større sosial likhet styrkes? Uansett, jeg gleder meg til året og mener vi har gode grunner til å feire, avslutter Knut Kjeldstadli. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 GRUNNLOVEN 200 ÅR Kunnskap til folket Kunnskap og gode utdanningsrammer de siste 200 årene har gjort Norge til et kunnskapssamfunn i verdensklasse. Her er historien i korte trekk. Før 1814 Norge fikk sin første skolelov i Denne konsentrerte seg om fagene kristendom, lesing, skriving og regning. I ettertid mener mange at dette var en del av statspietismens organisering av den religiøse staten. Utdanningen foregikk ved at skolemesteren reiste fra gård til gård i omgangsskoler, og oftest var det presten som fungerte som lærer. Da Grunnloven ble underskrevet i 1814 var det få som hadde høyere utdanning i Norge. De som hadde midler til det, sendte sine barn til Danmark eller andre europeiske land. Jusstudiet var det vanligste tallet Utover på 1800-tallet vokste det frem en demokratisk og folkelig ånd. Fremdeles var det presten eller klokkeren som fungerte som lærer, men lærerstanden vokste, og de fikk etterhvert bedre vilkår. I 1827 ble Lov om almueskoler på landet vedtatt. I denne loven ble det stilt krav om faste skoler ved «ethvert Bergværk og ved andre Værker eller Brug, som have 30 faste Arbeidere og derover». seksårig middelskole og treårig gymnas. Skolen løsrives gradvis fra kirken med støtte fra Venstre, og det skapes tanker om enhetsskole. Folkeligheten i offentlige institusjoner og i alle lag av folket særpreger Norge i forhold til resten av Europa. Den politiske perioden I perioden mellom 1880 til 1940 ser en at kirke, skole og målsaken er viktige politiske spørsmål der venstre- og høyresiden sto steilt mot hverandre. Ved innføring av statskirke ble skolen sekularisert. Tanken var at folkedannelse skulle nås ved nye skolelover og skoler på bygdene. Gymnasloven kom i 1897, og 13 år senere ble Volda Gymnas etablert som det første gymnaset på landsbygda. De neste årene ble Kristelig Gymnasium grunnlagt, deretter Voss Landsgymnas som det første landsgymnas. I denne perioden økte statlige bevilgninger til skolene, elevtallet og antall undervisningstimer økte og lærerne ble skolerte. Dette innledet til gullalderen i skolehistorien bare avbrutt av annen verdenskrig. Etter andre verdenskrig var fokuset først og fremst på antall skolepliktige år. I Folkeskolelovene av 1959 stod det obligatorisk sjuårig skolegang, mens det allerede i 1960 ble innført en læreplan for forsøk med niårig skole. De siste 35 årene Det moderne samfunnets behov for kompetanse har styrt utviklingen innen utdanning de siste tiårene. Reformer, målkrav og læreplaner har som overordna mål om å gjøre oss i stand til å møte kunnskapssamfunnet. I 1974 kom Mønsterplanen av 1974, tre år senere Mønsterplanen av 1987, og i 1994 kom Reform 94, som gav lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Med innføringen av Reform 97 og ny læreplan, ble grunnskolen tiårig. Og til slutt, i 2006, ble Kunnskapsløftet innført, med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Reformens hovedanliggende er styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag. Kilde: Wikipedia.no Rundt midten av århundret skjedde det mye. Vi fikk Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne samtidig som Ole Vig driver folkeopplysning i Norge. I 1860 kom Fastskoleloven, som var den første store reformloven om skolen etter Faste skoler ble nå den regulære ordningen, et stort hamskifte som virkelig gav skolen et løft. I historien nevnes Christopher Bruun som arvtakeren som fortsatte arbeidet etter Ole Vig. Ti år senere, i 1869, kommer Lov om offentlige skoler. Med denne innføres TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 Grunnloven 200 ÅR Suverenitet i 2014 betyr å dele - ikke dvele Feiringen av Grunnlovens tohundreårsjubileum gir grunn til refleksjon. Den har utvilsomt tjent oss vel, slik Kongen la vekt på i sin nyttårstale. Vi kan være stolte av at den var moderne i sin tid, basert på og inspirert av utviklingen rundt oss. Men i dag er deler av den forbigått av utviklingen landene rundt oss har stått for. Tekst: Paal Frisvold Suverenitetsprinsippet er ett område. Paragraf 93 tillater Stortinget å overføre suverenitet til utenlandske organer på avgrensede områder. To hundre år senere har ordene overføre suverenitet en annen betydning enn da Grunnloven ble nedfelt. Slik verden er i dag, bør vi heller begynne å snakke om å dele suverenitet. Det er dette EU-samarbeidet nå gjør på områder som ikke lenger kan reguleres, kontrolleres eller temmes av ett land alene. Det er årsaken til at man har gått sammen om å etablere felles myndigheter for å kunne takle felles utfordringer. folk utviklingen rundt oss. Det ble i stedet gjort i form av en hemmeligholdt intens debatt rundt regjeringsbordet. Jeg har ofte tatt til orde for at den nye regjeringen bør endre sitt syn på grunnloven for ikke å stikke kjepper i hjulene for Norges deltakelse i viktige nye EUorganene på områder som finans, energi og telekom. Men jeg har tatt grundig feil. Ved å være tro mot 1814-forståelsen vil regjeringen måtte gå den lange veien til Stortinget, med all den saksbehandling, offentlig debatt og diskusjon det vil medføre. Vi vil kunne få en bred debatt om betydning og forståelse av suverenitetsbegrepet anno 2014, og en folkelig forankring som kan slå fast at paragraf 93 er gått ut på dato. Artikkelen er også publisert på paalfrisvold.blogg.no. Paal Frisvold har mastergrad i internasjonal politikk fra Paul H. Nitze School of Advanced International Studies ved Johns Hopkins University. Han er tidligere leder i Europabevegelsen i Norge , har sittet i EFTA-sekretariatet og arbeider i dag for miljøstiftelsen Bellona i Brussel, og er arbeidende styreleder i Bellona Europa. Se bare på luftfarten, hvor EU-samarbeidet har tatt over det tidligere europeiske organet Joint Aviation Authority og dannet European Aviation Safety Authority, EASA. Dette organet har fått myndighet til å definere sikkerhetsbestemmelser, inspisere og sjekke luftfartsselskaper og myndigheter for å påse at gjeldene regler håndheves. Det har også myndighet til å bøtelegge flyselskaper som ikke følger reglene, og svarteliste de som er farlige, rettigheter kun Norges lover hadde. Etter årelang tautrekning landet den forrige regjeringen på at Norge kunne delta i EASA uten å gå til Stortinget for å be om tre fjerdedels flertall med to tredjedeler av representantene tilstede, selv om vi ikke har stemmerett i det nye tilsynet. Slik unngikk den å formidle til Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 BØKER OM GRUNNLOVEN Det norske paradoks «Det norske paradoks» tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret, og hvordan denne tilknytningen påvirker forutsetningene for et konstitusjonelt demokrati. I et år vi markerer jubileet for Grunnloven må vi også se på dens status opp mot avtalene med EU. Selv om Norge ikke er EU-medlem, er vi like fullt tilsluttet EUs stadig mer omfattende indre marked og tilliggende områder, så vel som grensekontroll og deler av forsvarssamarbeidet. Hvordan kan dette skje når et flertall av den norske befolkningen i folkeavstemningen i 1994 stemte mot norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen i 1994? Jo mer EU integreres og demokratiseres, dess mer vil det norske demokratiet måtte lene seg på EU for legitimitet. Boka diskuterer hva demokrati innebærer i en verden som er preget av økende globalisering, «europeisering» og rettsliggjøring. Er Norges EU-tilknytning i det hele tatt forenlig med demokratiske prinsipper. Forlag: Universitetsforlaget NY GRUNNLOV Den norske grunnlova blei laga for nesten to hundre år sidan av ein gjeng ureinslige menn på seminar på Eidsvoll. Are Kalvø meinte han måtte kunne gjere ein betre jobb, og reiste ut i landet for å lage ei ny grunnlov, som bygger på det folk i dag meiner. Resultatet blei ei ny og sjølvsagt mykje betre grunnlov, men òg ein tv-serie som dokumenterer arbeidet, som blir vist på NRK i år med tittelen Riksforsamlinga. Boka inneheld den nye grunnlova, historia om korleis grunnlova blei til, men òg mange ulike slags forsøk - nokre av dei direkte tøvete - på å finne ut kva folk i dag eigentlig meiner om til dømes likskap, demokrati, monarki, religion og ytringsfridom. Forlag: Samlaget I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Det handler om herskap og tjenere, bønder og adelsmenn, unge prinser og en gammel konge, og ikke minst om hvordan eidsvollsmennene klarte å lage loven over alle lover i løpet av et par måneder. Augue, viverra augue Augue, viverra augue Atle Næss forteller slik at vi kan se det hele levende for oss det som skjedde på Eidsvoll i 1814 og det som ble bakgrunnen for demokratiet i Norge. Stemningsfulle illustrasjoner, spennende bilder og tøff design bidrar til å løfte historien fram fra en støvete fortid. Denne boka et «must» for alle som vil forberede seg på Grunnlovsjubileet Den er skrevet for barn og unge, men vil også bli gitt som gave til alle nye stortingsrepresentanter høsten Forlag: Gyldendal TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

12 grunnloven 200 ÅR Lova som er meir enn juss og historie: Grunnlova som symbolverdi Over 100 forskarar fekk æra av å delta på Noregs forskingsråd sitt prosjekt kring grunnlovsjubileet. Mykje av midla gjekk, kanskje ikkje så overraskande, til historikarar og juristar. Eitt av unntaka var eit prosjekt som såg på symbolverdien av Grunnlova. Av Gunn Kvalsvik Grunnloven 1814 har en særlig sentral plass i nasjonens felles bevissthet. Så godt som alle nordmenn sier at de kjenner til grunnloven, og ni av ti mener den er svært viktig. Den oppfattes som grunnlaget for vårt demokrati og for landets suverenitet og frihet. Grunnloven er også med og gir nordmenn en følelse av trygghet. Orda ovanfor er henta frå eit banner som var hengt opp utanfor auditoriet på Operaen, der Noregs forskingsråd opna jubileumsåret i byrjinga av januar. Teksten er henta frå forskingsprosjektet til Olaf Aagedal, religionssosiolog og ein av personane bak forskingsprosjektet Grunnlova som symbolverdi. Aagedal, som har si sosiologigrad datert 1974 frå Universitetet i Oslo, har sidan tidleg på 1990-talet vore oppteken av nasjonale symbol. I 1998 var han med i eit prosjekt som blant anna samanlikna dei nordiske landa sitt forhold til identitet og nasjon. - Vi sat allereie på mykje spanande data då vi fekk delta i grunnlovsforskinga, og det å kunne gjere eit liknande prosjekt 15 år seinare gjorde at vi også kunne fange opp endringar. Det gjorde prosjektet ekstra interessant, forklarar han. 90 prosent av oss feirar 17. mai Symbolverdi har med kjensler å gjere. Aagedal og teamet hans brukte både fleire inngangar og variablar for å ha nok informasjon til å forstå dette. - Vi har stilt spørsmål kring folks kunnskap om lova, kome med påstandar, og ikkje minst har vi sett på oppslutninga kring 17. maifeiringa. Heile 90 prosent av Noregs befolkning stiller opp. Vi har også spurt om folk sine kjensler for dagen, og svara her er overveldande positive, forklarar Aagedal. Sosiologen fortel at han, som mange andre, har lurt på om folk verkeleg feirar grunnlova den 17. mai. Kan det vere at 17. mai eigentleg berre er ein vårfest med pølser og bjørkegreiner? Desse tankane vart gjort til skamme i forskingsmaterialet. Nesten alle dei spurde svarte at ein av grunnane til at dei syntest det var stas med 17. mai, var at dei feira Grunnlova og fridomen. - Eg har også lese og høyrt ein del av talane som vert framført på grunnlovsdagen, både dei som skuleborna held, og dei som blir haldne av vaksne 17. maitalarar. Det er overraskande mange som snakkar om kvifor vi feirar dagen og mange gjer særleg menneskeverdet i lova relevant for notida i teksten sin, forklarar sosiologen. For alle til alle tider Eit anna interessant spørsmål forskaren stilte, var kor vidt nordmenn som kjem frå framande og ikkje-vestlege kulturar, opplever feiringa som ekskluderande. Her utvida dei studiet med materiale frå 1998 og sat dermed på eit breiare materiale. Resultatet dei kom fram til, var klart signifikant; like mange av våre nye landsmenn deltek på 17. maifesten som vanlege nordmenn, og representasjonen er også nesten like stor i festkomiteane. - Trass lang tradisjon, bunadar, songar og flagg: mange framandkulturelle nordmenn hevdar at 17. mai er den mest unorske feiringa vi har. Det handlar nok om at vi feirar i det offentlege rom og har ein fest som lett famnar alle. I tillegg er feiringa ofte knytt opp mot skulane, og borna får både kunnskap og lyst til å Nasjonale symboler i Skandinavia Rapporten presenterer hovedresultatene fra en omfattende spørreundersøkelse gjennomført i Norge, Sverige og Danmark i I rapporten sammenliknes resultater på tvers av land og over tid. I 1998 gjennomførte forskerne en liknende studie. Følgende tendenser registreres: - Nasjonaldagen feires av stadig flere i Sverige, mens oppslutningen ellers er stabil - I alle tre land blir stadig flere rørt når de synger nasjonalsangen - Nordmenn deltar oftere enn andre i den offentlige del av nasjonaldagsfeiringen - Nordmenn mener oftere enn andre at kirkene har en plass i nasjonaldagsfeiringen - Svenskene er mest liberale til bruk av flagget i ulike sammenhenger - Danskene er mest skeptiske til at innvandrere bruker flagget - 8 av 10 i alle tre land kjenner til en eller flere av Grunnlovens paragrafer Side 12 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

13 GRUNNLOVEN 200 ÅR delta derifrå, seier han. Aagedal fortel at vi likar å tru at måten vi feirar grunnlova på, har vore nesten den same sidan vi fekk lova. Dette stemmer sjølvsagt ikkje. Både form og innhald har endra seg etter omgjevnadane og historiske hendingar. Først var det eit borgartog, så kom gutane sitt flaggtog i Først i 1889 kom jentene med, og vi fekk det som vi i dag kallar barnetog. - I mellomkrigstida var mange arbeidarar opptekne av å bruke dagen til å markere motstand mot bedriftseigarar. Under andre verdskrig prøvde okkupantane å bruke dagen for å markere seg og fylle han med sitt innhald, noko som ikkje fungerte. Derimot fekk 17. mai ein enorm oppsving då krigen tok slutt. Vi og dei andre At Grunnlova og grunnlovsdagen er viktige symbol, viser kjenslene som byrja å vekse fram frå midten av 1970-talet, då fleire framandarbeidarar kom til landet. Fyrst kom vaksne menn frå Tyrkia, Pakistan og land i Nord-Afrika. Dei deltok i liten grad i den norske 17. maifeiringa. Med familieinnvandring og ei aukande mengd innvandrarar i norske skuleklasser oppstod det ei konflikt. Ein av dei fyrste skulane som opplevde dette, var Sagene skule, som før 17. mai 1983 fekk rasistiske trugslar. Lærarane på skulen protesterte mot dei rasistiske ytringane. Dette førte til at toppolitikarane frå Stortinget og regjeringa stilte som brystvern for minoritetselevane i 17. maitoget. - Uroa kring kven som har rett til å delta på grunnlovsdagen, er igjen knytt til nasjonal identitet. Grunnlova er symbolet på oss sjølve. Det same skjer når andre landsflagg kjem inn i toget. Kva gjer vi då? Det handlar om kven vi er og kven vi ikkje er. At så mange ynskjer å delta, fortel om at mange samlar seg kring symbolinnhaldet i lova, understrekar symbolforskaren. Innhald versus kjensle Aagedal understrekar at det er få som kjenner teksten og dei ulike paragrafane i Grunnlova. Språket er gamalt, og delar av lova er kanskje også utdatert. I ei ny kommentarutgåve til Grunnlova heiter det at sjølve grunnlovsteksten er lite opplysande for gjeldande statsskikk, at praksis dels har utfylt og dels har sett avgjersler til side, og at han er skriven i eit alderdommeleg språk som ofte er vanskeleg å forstå, forklarar Aagedal. - Når Grunnlova blir opplevd som så viktig, er det neppe fordi lovteksten er folkelesing, men fordi han blir oppfatta som eit grunnlag for nasjonen og demokratiet, og dermed som ein gjenstand for tillit og respekt. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 13

14 grunnloven 200 ÅR - Grunnlova er noko mykje meir enn ein lovtekst. Ho er eit av dei viktigaste nasjonale symbola våre og blir årleg feira på grunnlovsdagen den 17. mai. Grunnlova 1814 er eit skrift som mange stader er sett i glas og ramme og er hengt på veggen i heimar, på skular og i kommunehus som eit nasjonalt symbol, seier han. Nordmenn versus Norden Medan 17. mai desidert er den dagen i året vi er på vårt norskaste, har svenskane og danskane sin identitet meir knytt til andre dagar enn grunnlovsfeiring. For svenskane er truleg midtsumarfesten den svenskaste dagen. - Det er ikkje det at naboane våre ikkje set pris på grunnlova si. Dei er berre ikkje så opptekne av ho som oss, og dei feirar ho heller ikkje. Dette kjem særleg fram i materialet vårt frå Der ser vi også at svenskane dei siste åra har feira grunnlovsdagen sin i større grad enn dei gjorde i Dette har noko å gjere med at 6. juni har blitt offisiell fridag og er slått saman med dagen dei nye borgarane skal feirast, seier sosiologen, og legg til: - I forskinga frå 1998 kjem det fram at nordmenn i større grad enn svenskar og danskar knyter identiteten sin til parlamentet. Dette har kanskje noko å gjere med at vi tenkjer identiteten vår i større grad opp til politikk og Grunnlova. Held nasjonssymbolet også i framtida? Grunnlova er den viktigaste nasjonale identitetsmarkøren vår. Det er grunn til å feire at lova framleis er så viktig, sjølv 200 år etter at ho vart skriven. Stortingsgruppa som har stått for programmet for jubileumsåret, inviterer til arrangement over heile landet, med breidde både kulturelt og innhaldsmessig. Årets 17. maifeiring kjem om mogeleg til å nå nye høgder, og kanskje kjem vi alle til å blitt litt klokare på kva Grunnlova er og kva ho tyder. Men, altså, vi lever i ei verd i endring. Vi må innrette oss til internasjonale lover, og vi lever stadig tettare på EU. Det store spørsmålet er om Grunnlova klarar å stå imot og halde på plassen sin som symbol. - Ja, eg trur vel det. To av spørsmåla våre var kor vidt Grunnlova skal underordne seg EU-lovene og menneskerettane dersom dei kjem i konflikt med Grunnlova. Eit fleirtal meinte at menneskerettane måtte gå framfor Grunnlova, medan berre 5 prosent meinte at EU sine lover og reglar var viktigare. Dette viser at Grunnlova aktualiserer spørsmål om suvereniteten vår og forholdet vårt til omverda. Dette kan folk ha oppfatningar om sjølv om dei ikkje veit så mykje om det juridiske innhaldet i Grunnlova. Husk at som symbol har lova ein verdi som er på sida av sjølve innhaldet. Vi snakkar om Grunnlova si ånd og om det som folk flest kjenner til; borgarrettane våre og om fridom og suverenitet. Dette vert neppe utdaterte tema med det fyrste, avsluttar Olaf Aagedal. Hvem var eidsvollmennene? 112 menn holdt sitt første møte i Rikssalen i Eidsvollsbygningen 11. april mai skiltes de med et Enig og tro til Dovre faller!. Gjennom de seks ukene imellom hadde de langt fra vært enige, men de hadde samlet seg om en grunnlov og skapt en ny, selvstendig stat. De utgjorde vår første folkevalgte nasjonalforsamling hvem var de? Valgene til Riksforsamlingen foregikk indirekte. I hvert sogn ble det valgt valgmenn. Disse møttes så til valgforsamling for sin krets, der utsendingene til Eidsvoll ble valgt. Landdistriktene valgte amtvis (fylkesvis), mens kjøpstedene (byene) valgte representanter for seg. Hær og marine valgte også sine egne representanter. Representantene kom fra alle deler av landet unntatt Nord-Norge, der det ikke ble tid til å gjennomføre hele valgprosessen. Det var en ung forsamling: Gjennomsnittsalderen var under 42 år, og den yngste, løytnant Thomas Konow, var en unggutt på 17. Riksforsamlingen gjenspeilte de store og lett synlige sosiale forskjellene i det norske samfunnet. Embetsmennene dominerte forsamlingen med sine jurister, prester og offiserer. Private næringsdrivende var svakt representert. Bare 16 representanter hørte til denne gruppen, mest kjøpmenn og brukseiere. Handelsborgerskapet hadde opplevd gylne tider på slutten av 1700-tallet, men var inne i en dyp økonomisk krise nettopp i årene rundt av utsendingene til Eidsvoll var bønder, et demokratisk trekk ved den norske grunnlovsforsamlingen sammenliknet med tilsvarende forsamlinger ellers i verden på denne tida. De fleste deltok lite i debattene i Riksforsamlingen, men stemmene deres telte like mye som alle andres. Kilde: grunnloven2014.no Side 14 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

15 GRUNNLOVEN 200 ÅR Fra til 5 millioner innbyggere 19. mars 2012 rundet Norge 5 millioner innbyggere. I 1814 var vi Les de historiske fakta om befolkningsutviklingen fra 1735 og frem til i dag. I 1735 var Norges folkemengde vel innbyggere. Den gang tok det hele 88 år før folkemengden, i 1822, rundet 1 million. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år. I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i 2012 passerte vi fem millioner innbyggere. Årsaker Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede. For antall fødte og døde finnes årlige tall tilbake til For utvandrede finnes tall fra 1821, mens for antall innvandrede finnes det først tall fra Tallene for antall fødte og døde per innbyggere - altså fødsels- og dødsraten - har beveget seg på samme måte i Norge som i en rekke andre land. Fra 1735 til 1813 var raten både for fødte og døde høy, og de krysset hverandre i alt ni ganger. Det vil si at det var flere som døde enn som ble født. Dette er dermed demografiske katastrofeår. De aller verste årene var imidlertid fra 1741 til 1743, da hele 5 prosent av befolkningen døde av sult og epidemier. I den første utviklingsfasen mot 5 millioner var befolkningsveksten altså lav. Fall i dødelighet Fra 1814 til om lag 1935 falt dødsraten i Norge fra 20 til 10 promille, og siden da har den blitt liggende på dette nivået. Fødselsraten, derimot, lå omkring det samme nivået - 30 fødsler per innbyggere - fra 1735 til 1900, før den falt raskt til om lag det halve, altså 15 promille. Deretter steg den igjen, for så å falle til mellom 12 og 14 fødsler per innbyggere etter I denne fasen var befolkningsveksten høy, og det førte til både utvandring og urbanisering. I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake. Om man ser den andre utviklingsfasen mot 5 millioner under ett, var imidlertid befolkningsveksten kraftig. Fall i fødselsraten Ifølge Gunnar Jahns undersøkelse fra 1920 om barnetall i ekteskap som hadde vart i 20 år eller mer, lå barnetallet det året på mellom 6 og 7. Men etter hvert som de fleste fødsler førte til barn som levde opp, skapte dette et press på familien, og de samlede fruktbarhetstall begynte derfor å falle fra 4,5 barn omkring år 1900 til under 2 barn i Fallet i fruktbarhet var imidlertid ikke en ønsket utvikling fra myndighetenes side. I 1885 ble et nummer av avisen Sosialdemokraten beslaglagt fordi utgaven inneholdt en artikkel som hevdet at det ikke var usedelig å hindre befruktning i det ekteskapelige samlivet. Et forbud mot annonsering og salg av preventiver ble vedtatt av Stortinget i begynnelsen av 1890-årene, og senere tatt inn i straffeloven av den såkalte molboparagrafen. Likevel, ser man på fallet i fødselsraten og det samlede fruktbarhetstallet, er det nesten ikke mulig å tenke seg hvor massivt og effektivt denne loven må ha blitt brutt. Lav fødsel og lav dødsrate Siden 1975 har døds- og fødselsraten igjen ligget nær hverandre, men i motsetning til perioden før 1814, befinner begge rater seg nå på et lavt nivå. Det skulle tilsi en lav befolkningsvekst. Etter 1980 har fødselsoverskuddet ligget mellom og per år. Ser man bort fra inn- og utvandring tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million. Den demografiske overgangen En overgang fra høye til lave fødsels- og dødelighetstall er et mønster som lar seg observere i de fleste europeiske land og som kalles den demografiske overgangen. Perioden mellom de høye og lave ratene var preget av befolkningsvekst, utvandring og urbanisering. Befolkningsveksten skjedde ved at dødeligheten falt først, og at det deretter tok lang tid før fødselsraten gikk ned. Årsaken til dette er antagelig at dødeligheten reagerer raskere på endringer enn fødselstallene. Innvandring skaper en fortsatt vekst Årsaken til at folkeveksten i Norge har fortsatt på samme nivå, til tross for den lave fødselsraten, er innvandringen. Etter 1975 har inn- og utvandring spilt en like stor - og til dels større - rolle for folkemengdens bevegelse enn det antall fødte og døde har. Det betyr at Norge i dag befinner seg i en helt annet demografisk situasjon enn det landet gjorde i perioden , og i perioden Norge har utviklet seg fra å være et utvandringsland til å bli et innvandringsland. En ny demografisk overgang? De siste ti årene har det blitt hevdet at flere land har beveget seg inn i en ny demografisk overgang. Denne overgangen er kjennetegnet av at det samlede fødselstallet - altså det antall barn en kvinne føder i løpet av sine reproduktive år - er under 2,1, som er det antall barn som er nødvendig for at befolkningen skal holde seg konstant. De fleste regner med at tendensen fremover vil bli at det samlede fødselstallet vil bli liggende under reproduksjonsnivået. Dette skjer ikke bare i Nord-Europa, men i hele Europa samt en rekke land i resten av verden. Det betyr at befolkningsvekst bare kan skje gjennom innvandring, og at befolkningens levealder stadig øker. Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner. Kilde: SSB.no TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 15

16 GRUNNLOVEN 200 ÅR Nasjonsbyggerne Asbjørnsen og Moe 200-årsjubilantene Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe gjorde begge betydelige innsatser for det nye Norge, men det var et av mange sideprosjekt som virkelig ble stående i den norske kulturen. Tekst: Truls Gjefsen Generasjonen som ble født om lag samtidig med Grunnloven, hadde helt andre muligheter enn tidligere generasjoner. I løpet av deres levetid skulle u-landet Norge utvikle seg til en moderne europeisk stat. En konsekvens var at de unge ble mer geografisk og sosialt mobile. Glassmestersønnen Asbjørnsen og odelsgutten Moe begynte på universitetet, til da et privilegium for embetsmannssønner. De fant sammen på artiumskurset. Asbjørnsen lyktes dårlig med studiene; hans naturinteresse var lite verdsatt i en institusjon som i hovedsak utdannet prester. Moe fant seg derimot vel til rette på teologistudiet. Hovedinteressen var likevel diktning og estetikk. Inspirert av Adam Oehlenschläger var han en fullblods romantiker med drømmer om en nordisk gullalder i en fjern fortid. Asbjørnsen livnærte seg som huslærer på Romerike og leste flittig på fritiden. En dag lånte han med seg brødrene Grimms eventyrverk fra universitetsbiblioteket. en seriøs misjon. Han motsatte seg derfor vennens planer om umiddelbar publikasjon av det materialet de hadde. Her skulle det gjøres et skikkelig, vitenskapelig arbeid. Tungt arbeidt og motstand Veien fram til den første publikasjonen ble lang, mest fordi ingen av dem hadde råd til å gjøre samlerarbeidet til noe fulltidsarbeid. Det var også vanskelig å finne en forlegger for slikt «Ammestuesnak». Da hjalp det at de på universitetet hadde fått en fot innenfor i kretsen som skulle bli landets kulturelite. Når eventyrene først kom på trykk og gjorde umiddelbar lykke, var det med Johan Sebastian Welhaven og Peter Andreas Munch som gudfedre. Blant de kondisjonerte var det flere som kunne styre seg for slik grovskap. Camilla Collett var forferdet over at Asbjørnsen og Moe skrev «Kurompe» og ikke «Kohale». De hadde forsøksvis skrevet opp eventyrene på dansk, men informantenes uttrykksmåte og dialekt satte nødvendigvis preg på oppskriften. Likevel valgte de å trykke eventyrene fra de beste fortellerne med påfallende få endringer fra oppskriftene. De så at den norske uttrykksmåten var nødvendig for at eventyrene skulle virke autentiske. Typisk var dobbelt bestemmelse og etterstilt pronomen, som «den blaae Hesten hans». At forklarende ledd skyves utover i setningen, ble mer og mer brukt, så «igjen den gamle Kjærring» blir rettet til «den gamle Kjærringen igjen». Uttrykk som «hvorfor hun troede» blir byttet med «derfor troede hun» og «paa nogen Maade» med «paa noget Sæt og Vis». Slik ble muntlige, norske uttrykk en naturlig del av skriftspråket. Og siden det uttalte formålet var å formidle en norsk folkekultur, måtte de bruke norske ord for en norsk virkelighet, slike som foss istedenfor vandfald, grind for lee og stabbur for stolpebod. Iblant måtte de ta stilling til ulike dialektord; skulle det for eksempel hete rysen som i Telemark, eller troll? Valgene de tok, satte varig preg på norsk språk. På samme måte kom uttrykk fra eventyrene til å ta en selvsagt plass i dagligtalen, slik som «Per og Pål», «Soria Moria», «kjerringa mot strømmen». «god dag mann, økseskaft» og «sjuende far i huset». Når Asbjørnsen og Moe Moe var mest opptatt av kunsteventyr, men lot seg overtale til å lese Grimm og ble frelst. For ham smeltet nå tre kjære forestillinger sammen: den romantiske ideen om den lykkelige barndom, Grimms teori om at eventyrene stammer fra den eldste germanske mytologien, og den kristne lengselen etter paradiset. Gullalderlengselen var fellesnevneren. Gjennom spredningen av eventyrbøkene fikk Norge én, enhetlig eventyrtradisjon, som igjen spilte en stor rolle for nasjonsbyggingen. At Asbjørnsen og Moe forsterket det «nasjonale» i flere av eventyrene, bidro til dette. Samarbeidet starter Da Asbjørnsen og Moe våren 1837 avtalte å samle norske eventyr, var motivasjonen ganske ulik. Asbjørnsen øynet et marked i den gryende interessen for det nasjonale og en mulighet for å tjene en sårt tiltrengt slant. For Moe var det altså valgte å bruke Askeladden istedenfor det utbredte, men litt ufine navnet Oskefisen, skapte de et begrep som skulle få en helt særegen klang og betydning for nordmenn. Side 16 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

17 GRUNNLOVEN 200 ÅR Den mer og mer bevisste fornorskingen av språket viste seg som det rette grepet. Det danske språket gjorde eventyrene tilgjengelige og akseptable for det lesende publikummet. Den norske uttrykksmåten og de særnorske ordene var en avgjørende impuls til at nordmenn så smått begynte å uttrykke seg norsk, også i skrift. Dette var viktig for den språklige nasjonsbyggingen: Språket skulle være felles, og det skulle være ulikt nabospråkene eller uttrykke den norske folkesjelen, som det het. Hadde Asbjørnsen og Moe valgt å gjengi eventyrene på dialekt, ville disse aldri hatt denne funksjonen. Norsk nasjonalromantikk Brått var Asbjørnsen og Moe sentrum i den norske nasjonalromantikken og fikk både publikum og statlige stipendier. Dermed kunne de reise lenger for å samle, og Gudbrandsdalen, Telemark og Setesdal ble innlemmet i eventyrverket. Turene til Vestlandet ga imidlertid mest materiale til arkivene; samlerne syntes ikke tradisjonen der var «norsk» nok. Som ideologen av de to var Moe overbevist om at nordmenn hadde én folketradisjon som så igjen hadde forfalt i større eller mindre grad i ulike deler av folket. Dermed måtte de ta utgangspunkt i de beste fortellerne og restaurere de dårligere gjengivelsene til det som var antatt å være en opprinnelig, norsk standard. Gjennom spredningen av eventyrbøkene fikk da også Norge én, enhetlig eventyrtradisjon, som igjen spilte en stor rolle for nasjonsbyggingen. At Asbjørnsen og Moe Moderniseringsprosjektet forsterket det «nasjonale» i flere av eventyrene, bidro til dette. Mange tradisjonsskriftartikler om praktiske emner gjennom Asbjørnsen hadde masseprodusert tidsbærere brukte dessuten eventyrbøkene til hele perioden med eventyrsamling. Ut fra å utvide og forbedre sitt eget repertoar i behovet for å tjene penger hadde han tatt tiårene som fulgte, så også den muntlige på seg arbeidet som folkeopplyser: Ny tradisjonen faktisk ble mer ensartet. Det kunnskap fra kontinentet ble viderebefordret augue til et folk på terskelen til det Augue, viverra augue Moe mente var «norsk», ble det norske. Augue, viverra store Samarbeidet om eventyrene varte i femten år og munnet ut i en stor samling med et langt, vitenskapelig forord av Moe. Det var muliggjort av at den unge, norske staten hadde gjort ham til verdens første statsstipendiat i folkeminne i Det frigjorde ham fra det krevende arbeidet som norsk- og kristendomslærer på Krigsskolen i Christiania. Dette hadde ikke bare bremset på eventyrutgivelsene, men også på planene om en folkevisesamling og ikke minst karrieren som dikter. Han var lite fornøyd med at utgivelsen Digte fra 1849 var den eneste han hadde fått fra seg. På den annen side kom dikt som Det lysned i Skoven, Sætergjentens Søndag og Fanitullen til å bli norske klassikere. moderniseringsprosjektet. Med dette penset han seg også inn på det som skulle bli hans felt, biologien. Han skrev det første norske læreverket i naturfag for grunnskolen i åtte bind. Han samlet dyr til universitetets samlinger og gjorde skjellsettende havbunnsundersøkelser langs norskekysten og i Middelhavet. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 17

18 grunnloven 200 ÅR Der Moe aldri fikk gjort noe skikkelig med folkevisene, tok den produktive Asbjørnsen tak i sitt felt, sagnene. Han erkjente at sagnene ikke kunne stå på egne bein på samme måte som eventyrene, men var knyttet til en bestemt tid, et sted og miljø. Han valgte derfor å skape litterære rammer for sagnene. Slik kunne han iscenesette situasjoner der sagnene kunne vært fortalt og tilsynelatende hørte hjemme. Han kunne til og med gjengi replikker på dialekt og slik tøye tålegrensen til den lesende eliten ytterligere. I alt 90 sagn ble publisert på denne måten i de to samlingene med «huldreeventyr» som kom ut i 1845 og Med sine naturog folkelivsskildringer var disse svært populære i samtiden og inspirerte flere av neste generasjons diktere. Moe blir prest Inn i 1850-årene stilnet den nasjonalromantiske bølgen. Nå gjaldt det å bygge nasjonen i en mer konkret forstand. Moe fikk ikke fornyet sitt stipend for folkelivsstudier. Han ville gifte seg, og da holdt det ikke med en status som halvstudert eventyrsamler. Han fullførte prestestudiet og flyttet med sin tilkomne til sitt første kall som kapellan i Krødsherad, Sigdal og Eggedal. Alle tanker om å fortsette å samle folkeminne forsvant snart, så oppslukt som han ble av arbeidet. Han fikk til gjengjeld en nærmest legendarisk status som streng, men folkekjær bygdeprest. Inspirert av naturen der skrev han også de kjente, forkynnende diktene «Ungbirken» og «Den gamle Mester». Asbjørnsen engasjerte seg i moderniseringen av Norge.Han fortsatte å skrive folkeopplysende artikler, der han blant annet introduserte Darwin for norske lesere. Som en samlende skikkelse på tvers av frontene mellom embetsmannskirken og pietistbevegelsen ble han nærmest sparket oppover i det kirkelige hierarkiet, til å bli sokneprest og prost i Drammen og Vestre Aker for så å ende som biskop i Kristiansand. Her skulle han holde styr på en viltvoksende frikirkebevegelse i skarp opposisjon til statskirken. I møtet med pietistene, som aldri tilgav ham at han hadde utgitt hedenske eventyr, utviklet han en mildere og mer folkelig form for forkynnelse. Han brukte bilder fra dagliglivet og et språk som alle kunne forstå. Slik ble han en foregangsmann for en mer moderne presterolle i Den norske kirke. Sviktende helse gjorde imidlertid årene som biskop tunge for Moe, og han måtte søke avskjed etter seks år. Få måneder senere, i mars 1882, døde han. Asbjørnsens større prosjekt Der den konservative og åndelig orienterte Moe nok følte avstand til samfunnsutviklingen, engasjerte Asbjørnsen seg i moderniseringen av Norge. Han fortsatte å skrive folkeopplysende artikler, der han blant annet introduserte Darwin for norske lesere. Han skrev lærebøker i skogdrift, myrdyrking og torvdrift. Den beryktede kokeboka Fornuftigt Madstel var et forsøk på å bringe ny, vitenskapelig kunnskap inn i folks hverdagsstell. 46 år gammel fullførte han omsider en høyere utdanning, ved et forstakademi i Tyskland. Resten av yrkeskarrieren arbeidet han som forstmann, hovedsakelig i Trøndelag, siden som torvdirektør. Han fortsatte å samle eventyr. I utga han nye, utvidete utgaver av eventyrsamlingen, der også upublisert materiale fra Moe kom med. Den siste, store innsatsen for eventyrene var en illustrert utgave av eventyr for barn. Hans vennskap med flere av de fremste samtidskunstnerne resulterte i et unikt bokverk som for all tid har påvirket nordmenns oppfatning av natur og troll, eventyrkonger og askeladder. De siste årene innledet Asbjørnsen et samarbeid med Moes sønn Moltke, som skulle bli den ledende folkeminneforskeren i neste generasjon. Denne fikk klar instruks om å fortsette fornorskingen av språket i nye utgaver av eventyrene. I motsetning til fader Moe hadde nemlig Asbjørnsen i alle år arbeidet bevisst for å gjøre skriftspråket norskere, og ikke bare i eventyrene. I lærebøkene om skogsdrift og myrdyrking samarbeidet han med Ivar Aasen om å finne gode, norske ord. Det danske mose ble erstattet med langt mer beskrivende ord som moldmyr, torvmyr, grasmyr, blautmyr, hengemyr og gorrmyr. I skogboka kom for oss selvsagte ord som jordsmonn og rotvelte for første gang på trykk. I kokeboka prøvde Asbjørnsen å erstatte franske lånord, men det slo ikke igjennom. Så vi sier fortsatt koteletter og saus framfor ribbebiter og duppe. Men potet tok til gjengjeld raskt over for det danske kartoffel, også i skrift. Mens Moe sloss for statskirken, var Asbjørnsen en feiret person til sin død i 1885, først og fremst på grunn av den illustrerte utgaven av eventyrene. I de politisk turbulente tidene var det bare ett sted i Kristiania der høyre- og venstrefolk kunne møtes i fordragelighet, ble det sagt. Hjemme hos Asbjørnsen vanket det god mat, skåltaler og erotiske eventyr. Tolv av disse oversatte han til tysk og ga ut i et internasjonalt folkloretidsskrift i Det var nok noen ord i disse oppskriftene som også kunne gjort det norske språket mer fargerikt, om de hadde kommet nordmennene for øye Truls Gjefsen er lektor og forfatter. Han arbeider ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule og underviser samfunnsfag, historie og norsk. Han har skrevet fire forfatterbiografier, blant annet om Asbjørnsen og Moe. Deltakere under valgvake i Bodø. Foto: Lars Røed Hansen. Side 18 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

19 2014 Statsviterkonferansen Norsk statsvitenskapelig forening i samarbeid med Samfunnsviterne Demokrati Kommunereform Syria / Utviklingspolitikk Samordning / Forvaltning Parlamentarisme / Suverenitet Lobbyvirksomhet / Ekspertvelde Stortingsvalget 2013 / Europa mai Ingeniørenes Hus Møtesenter Kronprinsensgate 17, Oslo For program og påmelding, se TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 19

20 grunnloven 200 ÅR Fra nesten autonome stiftamt til en nasjon: Da landet ble samlet Det luktet vondt i salen på Eidsvoll i midten av mai for 200 år siden. Vasking, tannpuss og hygiene var mindre viktig på den tiden, særlig blant bøndene. Seks uker med intens jobbing var snart i mål, loven hadde funnet sin form og de kunne reise hjemover. Av Gunn Kvalsvik De 112 valgte utsendingene hadde ankommet Eidsvoll seks uker tidligere, nærmere bestemt den 10. april embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder. Det heter seg at 25 kom fra byene, 54 fra bygdene og 33 fra hær og flåte. Aldersmessig var den eldste rundt 70 år, mens den yngste knapt var 17. Mer detaljerte verk forteller navn, tittel og tilhørighet på de som deltok. Mange av diskusjonene som foregikk, er gjenfortalt, og vi vet også ganske mye om hvem som var mest aktive, hvilke synspunkt og interesser som ble fremført og hvem som inntok en mer passiv rolle under disse hektiske ukene. Det som ikke er så kjent, er hvordan utvelgelsesprosessen foregikk, hvilke maktstrukturer som dominerte i regionene og ikke minst hvordan de ulike delene av landet opplevde seg selv som en del av en større enhet. Bakteppet og embetsmennene Under eneveldet, før 1814, var landet vårt inndelt i fire regioner - som i tillegg til å ha ulike næringsstrukturer, hadde en viss territoriell autonomi. Regionene, eller stiftamtene, bar navnene Trondheim, Bergenhus, Kristiansand og Akershus. De ble innført allerede i 1661 og var den fungerende politiske strukturen gjennom 1700-tallet, og en kan derfor anta at de var etablert og hadde fått en innarbeidet form i Hvert av stiftamtene ble styrt direkte fra hovedstaden København. Norge ble administrert av embetsmenn med stiftamtsmannen som øverste leder i hvert sitt stift. For det geistlige området fungerte biskopene som overordnet i stiftet. De fire regionene hadde sine hovedsteder, stiftsbyer, i henholdsvis Trondheim, Bergen, Kristiansand og Kristiania. Hvert stiftamt var igjen delt inn i flere amt, med en amtmann som øverste embetsmann, mens bispedømmet var inndelt i flere prestegjeld. Embetsstanden bestod av jurister, prester og offiserer som for det meste hadde dansk utdannelse og snakket dansk med norsk uttale. De hadde ofte dansk- eller tyskklingende slektsnavn og latinartium som fellesnevner. I antall var de få, og en antar at med familie utgjorde standen rundt én prosent av den totale befolkningen. I fravær av adel og kongemakt, som styrte de fleste andre europeiske land, hadde embetsmennene stor makt. Både før, under og etter 1814 hadde de stor bestemmelsesradius. Derfor betegnes vårt politiske system i perioden mellom 1814 og 1884 som «Embetsmannsstaten». Dette var altså de store linjene som danner bakteppet. Så tilbake til fokus Grunnloven og 1814, sett fra regionenes ståsted. Fra fire til én For å forstå hvordan regionene, eller stiftamtene, agerte i perioden rundt 1814, har vi snakket med professor Ida Bull ved NTNU. Hun leder et forskningsteam på syv som blant annet har forsket på hvordan medbestemmelsen i stiftsbyene fungerte, hvordan bygdene rundt opplevde endringene, effekten av nye økonomiske strukturer samt prosessen rundt oppbyggingen av Norges bank. - Målet har vært å se på 1814 fra regionenes ståsted. Altså å se hva eidsvollsmennene hadde med seg av erfaringer da de møttes. I prosjektet har vi prøvd å belyse hvordan regionene påvirket det som skjedde sentralt, hvilke maktkamper som ble kjempet, embetsmennenes-, kirkens- og bøndenes rolle og hvordan forflyttingen til et felles maktorgan, Stortinget, skapte nye strukturer, forteller prosjektleder Ida Bull. Forskningsteamet har funnet sine kilder og materiale i gammelt arkivmateriale fra offentlige myndigheter i by og bygd, fra privat korrespondanse, fra Norges bank, fra tollregnskaper og mye mer. I denne artikkelen kan vi ikke ta for oss på langt nær alt Bull og hennes team har funnet ut. Det blir et kort blikk på regionenes autonomi, eidsvollskandidatvalgene, hvordan enkelte kandidater nektet å reise, kampen om flagget og etableringen av Norges bank. Fire hovedsteder Regionenes relative uavhengighet innenfor eneveldet innebar at stiftsbyene politisk og administrativt fungerte som hovedsteder innenfor regionen og som bindeledd til rikshovedstaden Køben- Side 20 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget:

17. mai - tidslinje. Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: Mål for elevene: Slik skal du bruke undervisningsopplegget: 17. mai - tidslinje Målet for undervisningsopplegget er at elevene skal: - få en forståelse av Norges historie knyttet opp mot hvorfor vi feirer 17. mai - lære noen sentrale begreper knyttet til vår styreform

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Motivasjon i en travel hverdag!

Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon i en travel hverdag! Motivasjon Dei 2 viktigste motivasjonsfaktorer; Tilhørighet og anerkjennelse Derfor viktig at vi har det bra når vi er mesteparten av vårt liv på jobb Hva er arbeidsglede?

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer