annonseinnstikk utgitt av mediaplanet BARNS HELSE når supermamma blir monstermamma - og omvendt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "annonseinnstikk utgitt av mediaplanet BARNS HELSE når supermamma blir monstermamma - og omvendt"

Transkript

1 BARNS HELSE DIN GUIDE TIL FRISKE BARN 7.UTGAVE OKTOBER 2008 når supermamma blir monstermamma - og omvendt Vi vil alle så veldig gjerne være gode foreldre, men vi får det ikke alltid til, sier Vera Micaelsen, som har skrevet en bok som gjør at du skjønner at noen er verre enn deg selv. Foto: kristin lyseggen BARNETS LUNSJ SKAL IKKE VÆRE ET SLANKEMÅLTID Les mer side 4-5 TIPS FOR Å SLIPPE UNNA I SMITTESESONGEN Les mer side 8 STRÅLEFARE MED DECT- BASERTE BABYCALL- SYSTEMER Les mer side 12 DOBBELT SÅ MANGE OVERVEKTIGE ÅTTENDEKLASSINGER Les mer side KREATIV UTFOLDELSE MED SCRAPBOOKING Les mer side 18 6annonSe 6annonSe Nyhet! Spiseklar grøt Les mer på side 3 Barns Helse 7_246x36.indd

2 2 Utfordringer Barns personlige forhold er en privatsak, også når man er en del av fellesskapet i barnehage og skole. Barn har også rett til personvern Synes du det er rimelig å få vite hvilken kontroll, forskning og rapportering som skjer i forhold til barna dine? Synes du det er helt greit at barnet ditt skal gjennom en screening, i barnehage eller skole, uten at du er informert om det? Synes du det er helt greit at læreren til ditt barn kartlegger ditt barns psykiske helse uten at du er gjort kjent med at det skjer? Har barn rett til et personvern? I Kommunal Rapport i mars i år kan vi lese om Klepp kommune som ønsker å igangsette tiltak for barn med psykososiale problemer på et tidlig tidspunkt i livet. For å kunne fange opp barn i risikosonen, vil man gjennomføre en såkalt felles screening hvor barnevern, helsesøster, PPT og fysioterapeut gjennom overvåkning i barnehagen skal kunne avdekke på et tidlig tidspunkt om det er behov for tiltak. Alt skal skje uten at foreldre er informert og uten at foreldre kan reservere sitt barn fra å delta i slik kartlegging. I NRK Norgesglasset kunne vi i høst høre om at alle førsteklassinger i Hamar-skolene skal få kartlagt sin sosiale kompetanse gjennom det første skoleåret for å avdekke avvik med behov for tiltak. Det er mulig å reservere seg fra deltakelse i et slikt program. Men hvilket grunnlag har vi som foreldre til å vurdere om dette er et godt eller dårlig tilbud? Og hvor mange vil tørre å skille seg ut ved å takke nei til et slikt tilbud? Når vi i ettertid får høre fra en av våre fremste barnepsykologer, Magne Raundalen, at han ikke kan se hvordan dette gagner de barna som virkelig trenger det, virker kartleggingen meget betenkelig. På fl ere skoler er det satt i gang en rekke programmer for å imøtekomme stadig større utfordringer knyttet til atferdsproblemer som ødelegger for skolens undervisning. Mest kjent er kanskje programmet PALS. Hvis et fl ertall av foreldre og lærere ved en skole godtar at denne form for program blir implementert, forplikter det alle til å delta. De som da mener at denne oppdragelsesteori ikke er egnet for oppdragelse av eget barn, er nødt til å delta uten rett til å reservere sitt barn fra deltakelse. Programmet skal gjennomføres over en periode på 5 år og legger igjen masse informasjon om det enkelte barns oppførsel og atferd. Sensitive helseopplysninger Etter min vurdering er det svært viktig å legge til rette for mer og bedre helseforskning, men vi kan aldri ofre hensynet til enkeltmenneskers personvern og selvråderett for å oppnå dette målet. Helseopplysninger er så sensitiv og privat informasjon at hensynet til personvernet er spesielt viktig i denne sammenheng. Det er det enkelte menneske, ikke staten, som skal råde over private helseopplysninger. I forbindelse med ny helseforskningslov fremmet Regjeringen et forslag om at det skal være tillatt å forske på barn og unge i alderen år uten foreldrenes samtykke. For meg fremstod det som helt uakseptabelt at foreldre skulle fratas retten, og plikten, til å vurdere om det er til barnets beste å delta i helseforskning eller ikke. Jeg er derfor glad for at regjeringspartiene i Stortinget kom opposisjonen i møte ved å foreslå en hovedregel om at det skal innhentes samtykke fra foreldre som en forutsetning for deltakelse i slik forskning. Barnets rett til konfi densialitet om private opplysninger gjelder selvsagt uavhengig av dette. Jeg er kritisk til den utvikling vi har i samfunnet når det gjelder barn og unges oppvekstvilkår og deres personvern. Barns personlige forhold er en privatsak, også når man er en del av fellesskapet i barnehage og skole. I dag ser vi at det innhentes en uoversiktlig og uoverskuelig mengde med personsensitive data, og det er stor bekymring knyttet til innhenting, forvaltning og lagring av den informasjon som fi nnes. Vi trenger en større kartlegging av ulike forhold knyttet til barns personvern. For meg er det viktig å kjempe for at alle barn får en god og trygg oppvekst som mulig. Like viktig er det å kjempe for at barn og foreldre fortsatt skal ha tillit til barnehagen, skolen, helsestasjonen og barnevernet, og sørge for at personvernet alltid blir ivaretatt på en ordentlig måte i våre største samfunnsinstitusjoner. God helse er mange ganger et samarbeidsprosjekt mellom den enkelte av oss og det samfunnet vi til daglig er en del av. Forutsetningen for et slikt samarbeid er tillit, åpenhet og personvern. Høyre-politiker afshan Rafiq Vi hjelper våre lesere til å lykkes BARNS HELSE 7. utgave oktober 2008 Adm. dir: Ståle Husby Redaksjonssjef: Petter T. Stocke-Nicolaisen Salgssjef: Sigurd gran Produksjonssjef: Bjarne S. Brokke Design: tonje Robertsen Prosjektleder for utgivelsen: My lannefors telefon: e-post: Distribuert med Dagbladet, oktober 2008 trykk: Dagblad-trykk Mediaplanet er Europas fremste leverandør av temaaviser i dags- og næringspresse. Vi produserer både forbruker- og forretningsaviser. telefon: Faks: e-post: Vil du vise hva du er god for? Sjekk karriéremulighetene i Norges mest innovative mediehus. KOMMER 29/10

3 6annonSe 3 6annonSe Jern er viktig for immunforsvaret, lærings- og prestasjonsevnen. Men visste du at ditt barns medfødte jernlager begynner å avta ved seksmånedersalderen? Derfor er alle våre grøter beriket med jern og andre viktige vitaminer og mineraler, også i vår siste nyhet spiseklar grøt. Dette er et lettvint alternativ med fire ulike smaker og i miljøvennlig emballasje. Den er selvfølgelig usukret. Enkel å ta med, klar til servering og perfekt til frokost, som mellommåltid eller som kveldsmat. Nestlé Barnemat. Telefon: , Barns Helse_Gro t_246x365.indd

4 4 Lærer lettest med riktig ernæring Sunt kosthold gir barnet redskap til å være så god som mulig, til å være seg selv, sier Renate Hans Sunt kosthold gir barnet redskap til å være så god som mulig, til å være seg selv. Barna må først og fremst få i seg nok energi, sier ernæringsfysiolog Renate Hansen ved Ullevål universitetssykehus. I tillegg skal de etablere gode vaner til senere i livet. Mette Ryen Lunsjen er ikke noe slankemåltid. Her skal mellom 25 og 30 prosent av dagens energi inntas. Når barna er på skolen, har de ofte liten tid til å spise. Det kan være et problem i seg selv at barna ikke rekker å spise det de får servert. Hansen anbefaler at barna ikke bruker det groveste brødet i sin matpakke. - De aller groveste brødskivene tar lengre tid å tygge, sier hun. - Det er bedre med en mellomgrov, myk variant, så rekker de en ekstra skive. På brødskiva bør det være sunt smør, det vil si en type med mer umettet enn mettet fett, og nok pålegg. - Ikke bare en tynn skive med ost eller skinke, men gjerne flere typer pålegg på samme skive, sier Hansen. Kjøttproduktene bør være så rene som mulig for å unngå for mye mettet fett, men fiskepålegg inneholder mye sunt fett. Variasjon er viktig. Frukt og grønt I tilknytning til skolelunsjen bør barna få i seg frukt og grønnsaker, nok drikke og gjerne en yoghurt. Tre serveringer med et melkeprodukt i løpet av en dag dekker kalsiumbehovet for barn. I løpet av skoledagen bør et barn i aktivitet ha i seg én liter væske. Både melk og juice er bra, mellom måltidene bør barna drikke vann. Kjøle- og varmemuligheter Har barna med seg matpakke til SFO, må vi vurdere hva som holder seg hvis matpakkene ikke kan legges i kjøleskap. Makrell i tomat holder seg i porsjonspakninger. Da smører barna det på selv når maten skal spises. Hele cherrytomater holder seg også. Matboks med kjøleelement kan være et alterna tiv på skoler uten kjølemuligheter. Barna kan gjerne få med seg middagsrester, som pasta, ris, kjøtt og fisk, fra dagen i forveien. Ofte vil ikke barna ha det, eller det finnes ikke oppvarmingsmuligheter på skolen, men en del av middagsrestene kan spises kalde også. Varm variasjon Fordelen med varm mat er at det gir større variasjon i kosten. Det er viktig å spise fet fisk, og den er det oftest naturlig å spise varm. Oppvarmede grønnsaker har lavere tyggemotstand og er enklere å få i seg. - Rå grønnsaker er det få som spiser, sier Hansen. Enkelte matvarer og en del grønn saker gir kroppen lettere tilgang til næringsstoffene når de er oppvarmet. Et eksempel Quaker - Mini Fras Quaker - Mini Fras Quaker -- Mini Mini Fras Fras

5 5 Matpakketips Eksempel for aktiv tiåring: Å Tre tynne skiver mellomgrovt brød med smør med mer umettet enn mettet fett eller lettmajones. Skive 1: Salat, ost, skinke og tomat Skive 2: Makrell i tomat med syltagurk eller annen agurk. Skive 3: Grov og mager leverpostei med rødbeter. Å En liten yoghurt eller melk + en frukt. Melk for barn som vokser Vi husker formaningene fra barndommen: Drikk melk, så blir du sterk og får fine tenner. Dette innprentet de voksne oss, og vi drakk og drakk. Jarle Petterson Foto: Melk.no/Jarle Nyttingnes en, ernæringsfysiolog ved Ullevål universitetssykehus. på dette er tomater, som frigjør en del antioksidanter når de varmes opp. Når barna spiser nok, riktig og variert mat, yter de bedre gjennom skoledagene. - Sunt kosthold gir barnet redskap til å være så god som mulig, til å være seg selv, sier Hansen. Lær om ulike matkulturer Hansen er gjennom et prosjekt tilknyttet stiftelsen Skolematens venner, som jobber for å innføre et gratis, varmt, ernæringsriktig og komplett kosthold i den norske skolen. - Vi vil at barn og ungdom skal få et bedre forhold til mat og kjenne på kroppen at de orker mer når de får riktig næring på ettermiddagen og på skolen, sier daglig leder Liselotte Bjelke i stiftelsen. Både Hansen og Bjelke er engasjert i Snarøya kvinne- og familielag, som har åpnet den første skolerestauranten i Norge. For 35 kroner dagen får elev- foto: Melk.no/ Jarle Nyttingnes ene på Hundsund skole på Snarøya servert et varmt måltid daglig. Bjelke oppfordrer foreldre til å være oppmerksom på hva som serveres rundt omkring i SFO og barnehager. - Det er ofte ikke stor nok variasjon, og barna lærer ikke ulike matkulturer, sier hun. Vi vil at barn og ungdom skal få et bedre forhold til mat og kjenne på kroppen at de orker mer når de får riktig næring på ettermiddagen og på skolen, sier Liselotte Bjelke, daglig leder i stiftelsen Skolematens venner. Melk inneholder ti næringsstoffer som kroppen trenger hver dag, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Ellen Hovland i Opplysningskontoret for Meieriprodukter. At melk er bra for tennene, lærte vi jo, men den inneholder også proteiner, som er svært nyttige for barn i vekst. - Tre porsjoner meieriprodukter om dagen sikrer kalsiuminntaket, sier Hovland. - Et variert kosthold uten meieriprodukter gir bare halvparten av kalsiumet kroppen trenger. En enkel måte å få i seg resten på er for eksempel i form av én brødskive med gulost, et glass melk og et beger med yoghurt. Eller så kan man sjonglere litt, med tre glass melk, for eksempel. Det er jo ikke alle barn som liker ost eller omvendt, sier hun. Men vi kan gi barna for mye melk. - For barn fins det en anbefalt grense på fem seks desiliter om dagen, inkludert yoghurt. Melken inneholder nemlig lite jern, og for stort inntak vil fortrenge andre, jernrike matvarer, som leverpostei, kjøtt og fisk, sier hun, og understreker samtidig D-vitaminets betydning: - En viktig forutsetning for at kroppen skal kunne ta opp en av melkens viktigste komponenter, kalsium, er at vi også gir barna D-vitaminer, som fins i fisk, tran og så videre. Ellen Hovland, klinisk ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for Meieriprodukter Så lenge D-vitaminet er på plass, vil kalsiumet bli fanget opp av kroppen, men de andre næringsstoffene i melken behøver ingen slike hjelpere, forteller Hovland. - Meieriprodukter har forresten seilt opp som hovedkilden for jod. Tradisjonelt var fisk den viktigste kilden, men nå spiser vi ikke lenger nok fisk, sier hun. Unngå smør og helmelk Hovland er også kritisk til at noen barnehager fremdeles gir barna helmelk. - For det første, barn under ett år bør strengt tatt gis morsmelk, ikke kumelk å drikke. Dernest, fra ett år og oppover er det ingen grunn til å drikke helmelk når vi har magre varianter med de samme næringsstoffene. Jeg foreslår å gi barna den samme melken som resten av familien bruker. - Og så vil jeg ikke anbefale å bruke smør til hverdags, men det gjelder de voksne også, avslutter aellen Hovland med et smil. Med tre porsjoner meieriprodukter om dagen er kalsiuminntaket sikret. Velkommen til en spennede leketøyforretning! Med over 60 års erfaring og 350 leverandører kan vi tilby et utvalg du ikke vil finne maken til andre steder, vi har stor bredde både i gyngehester, dukkehus, tråbiler og mye annet, velkommen til en hyggelig handel. Spe-og småbarnsleker Barnebøker Spill og puslespill Treleker Konstruksjonsleker Dukker og utstyr Uteleker Leker for funksjonshemmede Brannbil i metall, kr 895,- Stort rosa kjøkken med kjøleskap, 83*29*90 cm Kr 1998,- (Rød utgave tilgjengelig fra medio november) a/s Riktige leker Haakon 7.s gate 1, 0161 Oslo Tel: Fax: Mandag-fredag , torsdag , lørdag

6 6 Ikke søtt støtt Det lønner seg å holde godteriet til én dag i uka for å redusere mengden sukker barna får i seg, mener informasjonssjef og odontolog Morten Rolstad i Tannlegeforeningen. Regelmessig kosthold, regelmessig tannpuss og tilskudd av fluor gir sunne tenner. Mette Ryen små barn er karies, populært kalt hull i tennene, den viktigste pro- -For blemstillingen i forbindelse med tannhelse, sier informasjonssjef og odontolog Morten Rolstad i Tannlegeforeningen. Han slår gjerne et slag for lørdagsgodteriet. Det er bra å holde godteriet til én dag i uka for å redusere mengden sukker. Drikk vann Sukker fører til hull, og regelmessige måltider gir best helse også for tennene. I tillegg til sukker er det småspising og smådrikking mellom måltidene vi bør unngå. Dette gjelder særlig små barn, som ofte våkner om natten og får litt å drikke av en flaske, sier Rolstad. Rolstad sier det har vært en spennende diskusjon om brystmelk om natten er farlig for tennene eller ikke, og presiserer at tannleger på ingen måte fraråder amming om natten. - Men overdreven bruk ut over vanlig ammeperiode kan gi barna problemer med tannhelsen. Etter vanlig ammeperiode er det kun vann barn bør få å drikke om natten. Ikke brus For de litt større barna er det halvlitersflasken i plast med skrukork som er den største faren. - Den er en stor trussel mot tannhelsen, sier Rolstad. Brusflaskene er lette å ha med seg og drikkes over lang tid. - Det gir en hyppig tilførsel av sukkerholdig og syreholdig drikke. Tannleger er etter hvert blitt stadig mer opptatt av erosjoner, eller syreskader, på tennene. Sure drikker, som fruktjuice, sliter på emaljen og løser den opp slik at tykkelsen ødelegges. Også vanlig fruktspising kan føre til erosjoner. Mest mulig av det vi spiser, bør spises i tilknytning til et måltid, sier Rolstad. All mellommålsspising er en ekstrabelastning for tennene. Fluortilskudd - Fluor er svært anerkjent på verdensbasis og har gjort enormt for tannhelsen, sier Rolstad. Helsedirektoratets anbefaling er at tennene pusses to ganger om dagen med fluortannkrem. Om det er behov for ytterligere tilførsel av fluor, vurderes av tannhelsepersonell i hvert enkelt tilfelle. Tidligere var myndighetene mer rundhåndet med anbefalingene om tilførsel av fluor og mente at alle barn burde få fluortabletter. Forskningen viser at dette ikke er nødvendig, sier Rolstad. De dosene som finnes i norske tannpleieprodukter, holder for de aller fleste, så det er ikke lenger en problemstilling at alle barn bør få fluortabletter. Rollemodeller Det er foreldrene som må innprente barna de gode kostvanene, men det er ikke alltid like lett å lære barna dette om foto: Naomi Bassitt/istockphoto Puss, puss, så får du en suss. Sukker fører til hull, og regelmessige måltider gir best helse også for tennene. I tillegg til sukker er det småspising og smådrikking mellom måltidene vi bør unngå. vi selv ikke har et godt kosthold. Barna ser lett at det ikke er overensstemmelse mellom liv og lære, sier Rolstad. Tygg tyggis Å Det er store fordeler ved å tygge sukkerfri tyggegummi, opplyser Helsedirektoratet. Det er viktig å tygge godt. Å Når vi tygger, øker spyttproduksjonen. Spyttproduksjonen fremmer remineraliseringen. Å Spyttet, eller salvia som det heter på fagspråket, har en viktig funksjon i forhold til kariesforebygging. Et eksempel er når vi har spist noe søtt. Da blir reparasjonstiden kortere hvis vi tygger en sukkerfri tyggegummi etterpå. Vi leverer underholdning og aktiviteter til - fødselsdager - juletrefest - familiedager - karneval - barnehager - bedrifter - events der barna trenger et tilbud + v

7 7 For ung og gammel, olding og pjokk, og penere fruer som hytter med stokk Skjelettet ditt fornyes cirka hvert syvende år. Det er derfor viktig å tilføre kroppen kalsium gjennom hele livet og ikke bare når du vokser. I tillegg til å være den viktigste byggesteinen i skjelettet, er kalsium nødvendig for at nervesystem og muskler skal fungere normalt. Vite mer? Se melkstyrkerkroppen.no Melk styrker kroppen

8 8 Elisabeth Christensen syns det er et problem at mange sender barna i barnehagen mens de ennå er smittebærere. Det er Ingrid (5), Hannah (5), Andreas (5) og Hennie (4 ½) helt enige i. Smittesesongen er her foto: jarle petterson Smittsomme sykdommer hører høsten til, og snart kommer vinteren. Men hvor vanlige er egentlig barnesykdommene? Jarle petterson største problemet vi strir med, er omgangssyke, sier Elisabeth -Det Christensen, som er styrer i Høvik barnehage i Bærum. Og årsaken, mener hun, er primært at barn som har vært syke, sendes for tidlig i retur til barnehagen. - Det jo ikke så vanskelig å forstå. Når barnet ditt er friskt etter noen kjedelige dager hjemme, er det fristende å gå tilbake til barnehagen med én gang, men barna må holdes hjemme én symptomfri dag først, noe som gjelder alle sykdommer. Man bør nok være litt forsiktig her, for omgangssyke, ikke minst, smitter ikke bare de andre barna, men også foreldrene og personalet, fortsetter hun. Ifølge Christensen er det mye snørr og hoste om høsten: - Det er et stort barnehageproblem, men verst for de aller minste, som ennå ikke har vent seg til barnehagens bakterieflora. Men bevares, vi ser jo at snørra renner, fra den minste til den største. Så kravler de jo nærmest oppå hverandre også, da. Smitter før barnet blir sykt At omgangssyke er utbredt i barnehagene, kan overlege Aud K.H. Berstad ved Barneklinikken på Haukeland universitetssykehus bekrefte, men hun lover ingen forebyggende hokus pokusformel: - Siden mange av sykdommene smitter før barnet er blitt sykt, er det jo ikke så helt enkelt, men når det kommer til omgangssyke, er det tre ting som gjelder, både for voksne og barn: Vask hender, vask hender og vask hender. Ikke minst etter toalettbesøk og før måltidene, understreker hun. - Skulle man likevel få omgangssyke, er det beste rådet å sørge for væsketilførsel, i små og hyppige mengder. Pass på at barnet har en regelmessig urinproduksjon, og at den er stor nok. Hvis barnet slutter å tisse, er det et sikkert tegn på dehydrering. Men forkjølelser skal man ikke være engstelig for, mener Berstad: - Husk på at barna tross alt skal igjennom en del infeksjoner, som ledd i immunapparatets skole. For barn under tre år ligger normalen på én forkjølelse i måneden. Det betyr at det alltid er forkjølte barn i barnehagen. Er allmenntilstanden god, ser jeg ingen grunn til å holde barnet hjemme. - Men jeg vil gjerne si noen ord om vaksiner. En del argumenterer for naturlig immunitet foran vaksineimmunitet, men da har en glemt hvor farlige disse sykdommene kan være. Foruten de gamle barnesykdommene, meslinger, kusma og røde hunder, kan difteri, stivkrampe og polio ramme alle aldersgrupper. Vaksine mot alle disse inngår i tilbudet barna får på helsestasjonen, forteller Berstad. - De som er imot vaksiner, har simpelthen ikke fått god nok informasjon. Råd for å unngå smitte Å Ha såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker. Bruk alltid varmt vann og såpe ved håndvask. Å Skyll kniver og skjærebrett hver gang du skjærer opp nye matvarer. Dette er spesielt viktig når utstyr brukt til rått kjøtt og fisk skal brukes til grønnsaker og frukt som ikke skal kokes. Å Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe. Skyll kluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vask den på minst 60 C eller legg den i klor. Bytt klut ofte, gjerne hver dag. Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluten. Kilde: Helsedirektoratet

9 9 ALLE BARNA VAR TRØTTE OG SLAPPE unntatt Jasmin hun tok Minvitamin Det kan godt være at vitamintabletter ser like ut, men det er forskjell. Gjør deg selv og barnet ditt den tjenesten å sjekke om de vitamintablettene som kommer på bordet hver morgen overhode er noe tess. Ellers risikerer du bare å kaste bort pengene på en tablett som ikke har noen effekt. Hvis det virker, skal det kunne påvises Minvitamin spiller med åpne kort. Preparatet inneholder 20 vitaminer og mineraler med høy opptakelighet, til fordel for ditt barns sunnhet. For eksempel får du den patenterte selengjæren, SelenoPrecise, med en dokumentert høy opptakelighet. Du får også ChromoPrecise, den lettopptakelige kromgjæren med den gode effekten. Alt dette kan vi dokumentere -svart på hvitt Vil du vite mer om Minvitamin, og hvorfor nettopp dette preparatet er ditt beste valg, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Tlf.: Pharma Nord er blant Europas ledende produsenter av forebyggende legemidler og kosttilskudd, og produktene selges i over 45 land verden over. I Norge kan produktene kjøpes i apotek, Vita-butikker og helsekostforretninger. NO_Junior_Ad_246x365_1008.indd :32:58

10 10 Superambisjoner som rettesnor Når vi får barn, lærer vi hvor viktig det er å planlegge. Men også at ikke alt kan planlegges. Mette Ryen Vera Micaelsen Å Aktuell med boken Supermamma Monstermamma: Historer om familiekaos og småbarnsliv (2008) Å Trebarnsmor, født 1974, tidligere programleder i NRK og nå langfilmkonsulent ved Norsk filminstitutt Å Forfatter av bøkene "På månen spiser de kameler: Filosofi for barn"(2005) og "1000 ting å gjøre sammen med barn" (2003) Å Fast spaltist i Foreldre og Barn Vera Micaelsen virkelig bråkte og raste da hun var tenåring. Virkelig bråkte. Og smelte med dørene. Da sa moren hennes: - Æ håpe du får jenta. - Moren min går og gleder seg nå, sier Vera Micaelsen, som nå er 33 år og har tre jenter på 10, 9 og 6. Små barn kan være slitsomme, men det roer seg noe ned barnet blir rundt fire år. - Nå merker jeg at pauseroen begynner å avta, og at vi beveger oss inn i en periode med høyere støynivå, sier Vera. De eldste begynner å nærme seg ungdomstid og lukter på friheten. Noe er i gjære, men foreløpig vil de gjerne sitte på fanget. SuperMonster Hva det hele har roet seg ned fra, har Vera skrevet en del om i boken Supermamma Monstermamma. Den er basert på tekster som Vera har skrevet i Foreldre og Barn, og alle tekstene handler om Veras lille familie. - Den kan du lese når du føler deg som en dårlig forelder. Da vil du deg bedre, sier Vera. - Det er en bok som gjør at du skjønner at noen er verre enn deg selv. Takk er en vanlig reaksjon fra andre mødre på boken hennes. Hun tør å ta børen ved å være dårligst, ifølge henne selv, og fremstiller ærlig hvordan det faktisk er å være mor. Det kan være godt å lese at andre skriker til barna sine, da føler vi oss ikke så ille når vi selv gjør det en gang iblant. - Vi vil alle så veldig gjerne være gode foreldre, men vi får det ikke alltid til, sier Vera. Som foreldre havner vi i mange rare situasjoner. Som når babyen på tre uker blir glemt igjen på postkontoret. Eller når barnet ligger og hyler i butikken fordi hun ikke får godteri. Eller når barnet bæsjer i svømmebassenget. Eller når barnet høyt kommenterer fremmede mennesker på toget. Eller når barnet tror at damen i burka er et spøkelse. - Alt går med planlegging, men vi kan rett og slett ikke forutse alt, sier Vera. Vera har skrevet tre bøker ved siden av vanlig jobb. Den tidligere programlederen i NRK er nå langfilmkonsulent i Norsk filminstitutt og en av dem som forvalter de 300 millionene som skal fordeles til spennende filmprosjekter, tilgjengeliggjøring og forvaltning av filmarven. Jobben går ut på å lese manus og prosjekter og vurdere om søkerne skal få utviklingsmidler eller produksjonsmidler eller ikke. - Mest er det ikke, sier Vera. Mesteparten av de søknadene i året ender med avslag. Det skyldes både prioritering og at midlene ikke strekker til. Selv setter Vera fint lite grenser for hva barna skal få lov til å se av film. - Det er ingen sensur hos oss, sier Vera. - Men vi er ganske strenge på leggetiden. Hun tror ikke barna tar skade av å se mye film eller spille mye dataspill. Andre mødre takker Vera Micaelsen. Hun tør å ta børen ved å være dårligst, ifølge henne selv, og fre ikke forutse alt. Familieaktiviteter Veras første bok handlet om tusen ting man kan gjøre sammen med barna. - Jeg er ikke verdens beste forelder, det kan jeg garantere, sier hun. Som andre foreldre opplever Vera at familiemedlemmene gjør mye på hver sin kant, enten det er fotballtrening, turn, å være sammen med venner eller å skrive bøker. Allikevel prioriterer de å spise middag sammen hver dag. Middagen er god og variert, men inneholder lite fisk. Ambisjonene er større. - Det skal være økologisk og sunt og tute omega-3 ut av ørene, sier Vera. - Men maten blir ikke så sprek ettersom jeg ikke synes det er moro å lage mat. I helgene spiser de skikkelig frokost sammen. Peisen står oppfyrt mens Vera tvangsleser for barna. - De liker

11 11 Vidunderlig å lese om andres sinne Lesing gir barn mulighet til å snakke om vanskelige temaer. Mette Ryen egentlig ikke at jeg leser for dem, men jeg tvinger dem til å høre på, sier Vera. Familien har også ofte besøk, drar mye på tur, og har familieråd én gang i uken. Den store overgangen til å ha barn er at tiden blir svært relevant. - Plutselig må vi fulle ut søknader i vårt eget hjem for å avvike fra oppsatt tidsskjema, sier Vera. Hun har også erfart det pussige i hvor viktig søvn er for å være et hyggelig menneske. - Jeg blir helt uberegnelig av mangel på søvn. En skikkelig hissigpropp som gladelig deler ut kjeft og bråk og uhygge rundt meg hvis jeg er trøtt. Derfor har Vera funnet ut hvor fornuftig det er det som sies om bord på flyet. - Ta på deg din egen oksygen- foto: kristin lyseggen mstiller ærlig hvordan det faktisk er å være mor. Vi må være rause med oss selv, sier hun.- Alt går med planlegging, men vi kan rett og slett maske før du hjelper barnet. Ved å hjelpe oss selv først, utsetter vi barna for mindre kjeft. Hvis vi alltid er på felgen, har vi ikke det overskuddet vi trenger til barna. - Vi må ha litt dårlig samvittighet, men vi må av og til huske at vi duger og er ok, sier Vera. - Vi må være rause med oss selv og våre forventninger til hvor gode foreldre vi skal være. Små barn kan ikke lese selv og er helt avhengige av voksne for å kunne møte en tekst. Noen ganger ønsker vi å ta opp noe som er vanskelig for barnet å snakke om, sier universitetslektor Trude Hoel på Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Det å lese en tekst er en kjempefin åpning. I mange barnehager brukes bøker bevisst for å åpne for spesielle temaer, sier Hoel. Et eksempel er bøker om vennskap hvis noen av barna ikke går godt overens, eller skilsmisser, hvis noens foreldre har skilt seg. Da kan barnehagen lese om dette høyt for barna og ta det opp i en generell setting. Det er bøker om alt, sier Hoel. - Men ren filosofering er også en god grunn til å lese for barna. Barn som blir lest for, blir lettere motiverte til å lære seg å lese og skrive selv. De får et bilde på hvordan de kan bruke skriftspråket, sier Hoel. Lesingen styrker ordforrådet og gir barna et mønster for andre måter å bruke språket på enn det de opplever i hverdagen. Mens mange voksne har en tendens til å ønske barnebøker som illustrerer en skjønn og harmonisk barndom, synes mange barn det er vidunderlig å lese om for eksempel andres sinne. Hoel synes det er lurt å sette av tid etterpå til å snakke om boken. Barna har en egen forståelse av hva som er blitt lest, ut fra sitt refleksjonsnivå og sine erfaringer. Barn som blir lest for, blir lettere motiverte til å lære seg å lese og skrive selv, sier universitetslektor Trude Hoel på Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger.

12 12 Vil ha husmorvikarene tilbake Hva skjer om omsorgsgiver blir syk? Er det på tide å gjeninnføre husmorvikarordningen? Ja, mener Norges Kvinne- og Familieforbund, tidligere Norges Husmorforbund. -H foto: David Nigel Owens/istockphoto Powerwatch, en britisk informasjonstjeneste om stråling, forteller at DECT-monitorer plassert på barneværelset vil eksponere barnet for mer pulserende mikrobølgestråling enn ved å bo i nærheten av en mobilmast. Strålefare på barnerommet Nyere forskning viser at DECT-baserte babycall utgjør en fare for barnet, fordi babyenheten fungerer som basestasjonen i et DECT-telefonsystem. Jarle petterson S om med mobiltelefonene er det ennå for tidlig å vise til kjente tilfeller, men la meg understreke at det ikke er noen fare med babycall generelt, forteller Jan Olav Bilet, direktør i Nova. Det er DECT-teknologien (Digital Enhanced Cordless Telecommunications) som er problemet, forteller han, og viser til professor Olle Johansson ved Karolinska Institutet i Stockholm, som blant annet sier at spedbarns celler er meget mottagelige. Han påpeker også at det kun er basestasjonene som utgjør risikoen, ikke den flyttbare enheten. For en DECT-basert babycall er det imidlertid babyenheten som fungerer som basestasjon. Powerwatch, som er en britisk informasjonstjeneste om stråling, forteller at DECT-monitorer plassert på barneværelset vil eksponere barnet for mer pulserende mikrobølgestråling enn ved å bo i nærheten av en mobilmast. Pulserende stråling regnes som skadelig for nervesystemet, og et barn er spesielt sårbart da det absorberer dobbelt så mye stråling per kilo kroppsvekt som en voksen. Ifølge Bilet er også Statens strålevern klar på at DECT-systemer ikke må plasseres i soverom. De forskjellige produsentene har vist stor uvilje mot å gå ut med noe om dette. En av dem forsøkte også å stanse oss da vi advarte mot problemet for halvannet år siden. Nå må jeg selvfølgelig gjenta at det foreløpig ikke foreligger vitenskapelige beviser, men når det gjelder barna våre, syns jeg det er bedre å være føre var enn etter snar. Bilet mener at DECT-teknologien er et perfekt kommunikasjonssystem, men en skandale til babycall. Grunnen til at det fins slike, er at det er en langt større teknisk utfordring å konstruere analoge systemer til en akseptabel pris, som også fungerer tilfredsstillende. Eldbjørg Gunnarson, sentralstyremedlem, Norges Kvinneog Familieforbund vem skal få barna på skolen, ta imot dem om ettermiddagen og få dem i seng om kvelden om omsorgsgiver blir alvorlig syk, spør sentralstyremedlem Eldbjørg Gunnarson, og peker på at det ikke lenger er selvsagt at en familie består av to foreldre. Mange arbeider også spesielle turnuser. Jeg snakket med en sjømannskone som ikke så andre alternativer enn å sende barna i fosterhjem, noe som fortsatt er siste utvei. K&F har arbeidet for husmorvikarordningen siden I sin tid var ordningen en del av det kommunale tilbudet. I dag sier kommunene at de har husmorvikartjeneste, men inkluderer da alt fra et par timers hjemmehjelp, sier hun. For noen år siden ble det fremmet et privat forslag på Stortinget, som resulterte i en undersøkelse som skal avdekke kommunenes tilbud, spesielt i forbindelse med første år etter fødsel. Et godt tilbud er avgjørende, ikke minst for dem med bekkenløsning. Nå må kommunene komme på banen og sørge for en beredskap for barnefamiliene når foreldrene blir syke eller av andre grunner ikke kan ivareta omsorgen for en periode. Dette arbeider vi aktivt for, sier Gunnarson.

13 6ANNONSE 13 6ANNONSE ANNONSEINNSTIKK 7 Moderne, velsmakende og miljøvennlig mat Salget av ferdiglagde middagsretter øker i Norge, viser nye tall. Og det er kvaliteten på maten som er avgjørende for våre valg. Salget av ferdiglagde middagsretter øker i Norge, viser nye tall. Og det er kvaliteten på maten som er avgjørende for våre valg. Ifølge en undersøkelse fra analysebyrået AC Nielsen har ferdige middagsretter økt med hele 23 prosent i løpet av et år. Alle ferdigrettene fra Hälsans Kök er sunne, smak- Ifølge en undersøkelse fra analysebyrået AC Nielsen har ferdige middagsretter økt med hele 23 prosent i løpet av et år. Alle ferdigrettene fra Hälsans Kök er sunne, smakfulle og enkle å tilberede fulle og i panne enkle å tilberede eller ovn. i panne eller ovn. Mange familier vil gjerne kunne kombinere aktive liv med raske, sunne og gode middager. Stadig flere blir opptatt av at maten de spiser, og ikke minst gir sine barn, skal smake godt, være næringsrik og sikker, sier Vidar Kristiansen i Novida, Norge. som representerer Hälsans Kök i Norge. Miljøvennlig mat I det siste har også flere begynt å ta Miljøvennlig mat miljøhensyn når de kjøper mat, sier I det siste har også Kristiansen. flere begynt Vegetarmat er mindre å ta miljøhensyn når ressurskrevende kjøper enn kjøttmat, og gir mat, sier Kristiansen. derfor Vegetarmat mange miljøfordeler. Spiser du vegetarisk gjør du altså en innsats både er mindre ressurskrevende enn for miljøet og for deg selv. kjøttmat, og gir derfor mange miljøfordeler. Spiser du vegetarisk Mindre mettet gjør fett du altså en innsats både for miljøet og for deg selv. Mange familier vil gjerne kunne kombinere aktive liv med raske, sunne og gode middager. Stadig flere blir opptatt av at maten de spiser, og ikke minst gir sine barn, skal smake godt, være næringsrik og sikker, sier Vidar Kristiansen i Novida, som representerer Hälsans Kök i Mindre mettet fett I Norge er det nå over vegetarianere, ifølge en SIFO-undersøkelse. Dette er en I Norge er det nå over vegetarianere, ifølge en SIFO-undersøkelse. Dette er en fordobling på ti år. Vegetarianere finnes i alle slags befolkningsgrupper, i alle landsdeler, aldersgrupper, sosiale grupper, og av begge kjønn. Allikevel er det nok en viss overvekt av kvinner, og yngre mennesker. Men også mange som ikke er vegetarianere ønsker å spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt. I tillegg foretrekker stadig flere å spise mindre fet mat. Spiser du en gourmetburger fra Hälsans Kök fordobling på ti år. Vegetarianere finnes i alle slags befolkningsgrupper, i alle landsdeler, aldersgrupper, sosiale grupper, og av begge kjønn. Allikevel er det nok en viss overvekt av kvinner, og yngre mennesker. Men også mange som ikke er vegetarianere ønsker å spise mindre kjøtt og mer frukt og grønt. I tillegg foretrekker stadig flere å spise mindre fet mat. Spiser advart mot, sier Kristiansen. inneholder den Til kun sju prosent som fett. ønsker Og pølsene å har bare alle redusere 16 prosent fettet fett. så Det er viktig mye å tenke som på mulig, at dette er vegetabilsk fett og ikke mettet fett anbefaler Kristiansen mot, sier å tilberede Kristiansen. Til alle som vi nå oftere blir advart maten som ønsker fra Hälsans å redusere fettet Kök så i mye stekeovn som mulig, anbefaler Kristiansen å tilberede maten fra Hälsans Kök i stekeovn eller mikrobølgeovn som gjør bruk eller mikrobølgeovn som gjør bruk av smør og olje overflødig. av Fremgang smør og for olje verdifulle proteiner overflødig. Holder du deg til en kjøttfattig diett bør du velge rikelig Fremgang med soyaholdige for verdifulle produkter for proteiner å få i deg tilstrekkelig Holder med du deg til en kjøttfattig diett bør du velge rikelig med soyaholdige produkter proteiner. Alle rettene er basert på soya og hveteprotein. I tillegg gir bønner, linser og erter også for å få i deg tilstrekkelig verdifulle proteiner, med proteiner. sier han. Han Alle rettene er opplever basert også at på selv soya barn som og vanligvis hveteprotein. I tillegg skyr gir grønnsaker bønner, som linser pesten, og erter liker også verdifulle pølsene og proteiner, gourmetburgerne sier han. fra Han opplever Hälsans Kök. også at selv barn som vanligvis skyr Matfakta grønnsaker som pesten, liker pølsene Ferdigrettene er basert og på gourmetburgerne soya og hveteprotein. Alle fra Hälsans Kök. råvarene holder meget høykvalitet, behandles på skånsomste vis og fryses raskt ned etter produksjonen. Produk- Matfakta tene fåes kjøpt i helsekost-forretninger og velassorterte dagligvarebutikker. Ferdigrettene er basert på soya og hveteprotein. Alle råvarene holder Hälsens Kök Gormetserie meget består høykvalitet, av seks ulike middagsretter som er klare vis og til bruk: fryses raskt ned etter produksjonen. behandles på skånsomste Vegeschnitzler BBQ-nuggets Produktene fåes kjøpt i helsekost-forretninger og velassorterte Gournetboller Soyapølser dagligvarebutikker. Sesamnuggets For mer informasjon: Novida AS, tlf eller Hälsens Kök Gormetserie består av fem ulike middagsretter som er klare til bruk: Vegeschnitzel med tandoorisaus: Fire porsjoner: 1 pakke Hälsans Kök Gourmet Vegeschnitzel Kontakt 1 grossist: olje Alternativ Mat, tlf: dl ris (fortrinnsvis basmati) 2 dl erter Gourmetburgere Vegeschnitzler Soyapølser Kontakt grossist: Alternativ Mat Tlf Gournetboller Gourmetburgere du en gourmetburger fra Sesamnuggets Hälsans Kök Vegetarisk inneholder festmat: den kun sju prosent fett. Og pølsene har bare 16 prosent fett. Det For mer informasjon: er viktig å tenke Vil du overraske på at familien, Novida skjemme bort AS, deg selv eller Tandoorisaus: dette er vegetabilsk rett og slett servere dine gjester sunn og god vegetarmat 1 1/2 dl yoghurt naturell fett og ikke av mettet høy kvalitet, fett er dette tlf. en oppskrift du bør 77 prøve: 19 2 ss tandoori currypasta som vi nå oftere blir Kok ris og erter som anvist på pakken. Fres strimlet purreløk myk i olje. Bland sammen ingrediensene til sausen. Varm vegeschnitzlene i stekeovn eller stekepanne. Bland ris, purreløk, erter og nøtter forsiktig sammen. Server schnitzlene med saus og risblanding. Vegeschnitzel kan også gjerne serveres

14 14 ekspertene svarer Hva dekker barneforsikringen? Vi forsikrer både biler, hus, innbo, kjæledyr og oss selv, men kun tre av ti barn er forsikret. Er det fordi vi ikke kjenner fordelene? Her svarer eksperter fra forsikringsbransjen på hva du får om du forsikrer barnet ditt, både ved ulykker og sykdom. Bodil Schnitler Nordisk leder personforsikringer, If Pål Borge Produktsjef forsikring, SpareBank 1 Livsforsikring AS Turid Hammer Produktsjef, Gjensidige Hvilke alvorlige sykdommer dekker forsikringen, og hva er utbetalingen? Den aller viktigste sykdomsdekningen i en barneforsikring er medisinsk invaliditet, som er ment å dekke barnets langsiktige behov som følge av tapt funksjonsevne. Denne dekker alle sykdommer med mindre de er listet som unntak i forsikringen. Utbetalingene varierer med medisinsk invaliditetsgrad/uføregrad og valgt forsikringssum. Sykdommer som innebærer 100 prosent medisinsk invaliditet, vil med vår modell trigge 200 prosent erstatning. Vi dekker alle sykdommer som medfører en varig medisinsk invaliditetsgrad. For eksempel diabetes type 1 gir en varig medisinsk invaliditetsgrad på 15 prosent. Forsikringssummen er 30 G. Det betyr at en utbetaling for diabetes type 1 vil komme på kr ,- (=15 prosent av G). På dekningen Utvalgte sykdom dekkes følgende diagnoser: kreft, multippel sklerose, diabetes (insulinavhengig), cystisk fi brose, leddgikt, alvorlig brannskade, ulcerøs kolitt, Morbus Crohn og tverrsnittslammelser. Dekningen gir også utbetaling om barnet har fått utført transplantasjon av hjerte, lunge, nyre, lever, bukspyttkjertel eller benmarg, eller settes på venteliste i Norge for slik transplantasjon. Hvordan dekker forsikringen behandlingsutgifter ved ulykkesskade? Forsikringen dekker behandlingsutgifter inntil 5 prosent av valgt forsikringssum for medisinsk invaliditet. Hvilket betyr at ved forsikringssum 1 MNOK, som er den laveste som tilbys på barneforsikring, vil man ha et tak på ,- kr til behandlingsutgifter for en spesifi kk ulykke. Annonse liggende 246 x 107.qxp :37 Side 1 Erstatning gis ved utgifter som følge av ulykkesskade i den grad utgiftene ikke kan kreves dekket fra annet hold. Erstatningsbeløpet utgjør maksimalt 1 G pr. ulykkestilfelle. Erstatningen tilfaller forsikringstager (foresatte). Forsikringen utbetaler inntil kr (1 G) for følgende behandlingsutgifter: Lege med offentlig driftstilskudd, tannlege, behandling på offentlig sykehus, alternativ behandling foreskrevet av lege, kiropraktor- eller fysioterapibehandling foreskrevet av lege, forbindingsskader, medisiner og proteser foreskrevet av lege eller tannlege, reise til og fra hjemstedet for behandling som angitt ovenfor, behandling på rehabiliterings- eller opptreningssenter med offentlig driftsavtale foreskrevet av lege. Om produktene: Søtet med sukralose 0 gram karbohydrater 90% kostfiber (vingummibamser 66%) 0-1 gram fett. Inneholder kun 1 kcal pr. gram Gir en GI på kun 5 Forhandles kun på apotek Tlf

15 15 anonym e-post Nå kan du også kontakte RUStelefonen på SMS! Send SMS <ditt spørsmål> til i åpningstiden for personlig svar, eller send et av følgende kodeord til og få automatisk svar hele døgnet: ALKOHOL, HASJ, KOKAIN, AMFETAMIN, ECSTASY, LSD, FLEINSOPP, GHB, HEROIN, BENZO, GASSER, LIGHTERGASS, BANANSKALL, KHAT, METAMFETAMIN, FORMFETT, URINPRØVE. Tjenesten koster kr 1,-

16 16 Kosthold og mosjon mot overvekt Overvekten blant norske åttendeklassinger har økt med nesten 50 prosent på syv år. Fedmen er omtrent fordoblet. Redusert aktivitet og forverret kosthold har mye av skylden. Dansk foregangseksempel Å Norge kunne ha litt å lære av danskene, som har et tilbud til overvektige barn i de såkalte "julemærkehjemmene" i Skælsør, Kollund, Hobro og Ølsted. Tilbudet er finansiert gjennom salg av julefrimerker. Å Det fins også flere behandlingssentre i Sverige, blant annet i Huddinge. Å Norske myndigheter har satt døren på gløtt for at norske barn kan få behandling i våre naboland. (Kilde: Overvektige.no) Jarle petterson kan bero på lavt aktivitetsnivå og/eller at bar- -Overvekten net spiser feil, men vi har også en sterk arvelig komponent. Er begge foreldrene overvektige, har barnet 80 prosent risiko for fedme, mens barn av normalvektige foreldre har mindre enn 10 prosent, sier klinisk ernæringsfysiolog Magnhild Pollestad Kolsgaard, som leder Stor & sterk -prosjektet ved Ullevål universitetssykehus. Hun mener at det ikke er nok å følge opp familiene i ett år. I Stor & Sterk -prosjektet foregår oppfølgingen over flere år, men jo tidligere man går inn for å hjelpe, desto bedre. Det er lettere å korrigere overvekten når det gjenstår mye av høydeveksten, og lettere å innarbeide sunne vaner i ung alder. Dobling av åttendeklassinger med overvekt Vi har lite overvektstatistikk i Norge, men undersøkelsen Ungkost sier litt om fjerde- og åttendeklassingene. - I 2000 var 11,5 prosent av åttendeklassingene overvektige, og to prosent led av fedme; dvs. en økning av åttendeklassinger med overvekt på nesten 50 prosent og en tilnærmet fordobling av antallet med fedme fra Blant fjerdeklassingene var de med overvekt i 2000 på cirka 18 prosent og de med fedme på 3,5 prosent, forteller Kolsgaard. - Redusert hverdagsaktivitet og økt skjermtid har nok en viss betydning. For eksempel har inntaket av sukkerholdig drikke sammenheng med overvekt. Fokuset på sukker har bidratt til en nedgang i inntaket, og brusautomatene begynner å forsvinne fra skolene, sier Kolsgaard, som ber foreldrene være gode forbilder. - Ligger man mye på sofaen, kan man heller ikke vente noe annet av barna. - For lite bevegelse - Skal man holde vekten stabil, må man forbruke like mye energi som man inntar gjennom mat og drikke. Får man i seg mer enn man forbruker, går man opp i vekt; får man i seg mindre, går man ned, sier Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i dinkost.no. - Med barn, som trenger ekstra energi og næringsstoffer til vekst, er det ikke like enkelt. Det er ofte vanskelig å vite hva som er nok mat. - Skal man holde vekten stabil, må man forbruke like mye energi som man inntar gjennom mat og må man lære som barn. Dårlige vaner er som kjent vonde å vende senere i livet. - Barn som ikke lær mener Borchsenius. Magnhild Pollestad Kolsgaard, ernæringsfysiolog, Ullevål universitetssykehus Vi får flere overvektige voksne, og siden vi vet at voksnes mat- og mosjonsvaner smitter over på barna, blir det også flere overvektige barn. Det er blitt for lite bevegelse og for mye kjappe matløsninger, og litt for mye fristende, søt og fet mat. - Barn som ikke lærer seg å spise Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog, dinkost.no. grønnsaker som små, kommer sannsynligvis ikke til å spise det som voksne heller. Foreldre som selv er overvektige, må vite at deres barn har en økt risiko for overvekt, både fordi de har arvet foreldrenes gener, og fordi de arver vanene. Overvektige foreldre bør prøve å spise sun- TIPA Awards er den mest ettertraktede prisen innen foto- og bildebransjen i Europa. OSLO: Gratis program til PCen din kan du laste ned fra Barns Helse 7 M25.indd :26:14

17 17 Frukt er godteri! Tall fra Helsedirektoratet viser at norske ettåringers sukkerinntak er mer enn halvert i løpet av de siste åtte årene. Foto: istockphoto drikke, sier cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog i dinkost.no. Men de gode vanene er seg å spise grønnsaker som små, kommer sannsynligvis ikke til å spise det som voksne heller, nere og bevege seg mer, for selv å gå ned i vekt og samtidig hjelpe barna. Foreldre som ikke selv er overvektige, er også med på å forme sine barns spise- og treningsvaner, mener hun. Nye smaker - I mange barnehager får barna alle måltider servert. Da er det viktig at maten er sunn, og mange barnehager kunne nok vært fl inkere til å fokusere på det. Både de og skolene har et ansvar for å lære barna til å prøve nye smaker, slik at de ikke blir for kresne. Mange barn er kresne, men hvis de på en posi- tiv måte lærer å smake på forskjellig mat, vil det kunne bli en positiv opplevelse. Altfor mange serverer pølser og potetstappe, fordi de tror at barna ikke liker annet, men hvordan skal de lære seg å like noe annet om de ikke får prøvd, spør Borchsenius. - Barn er barn, og man kan ikke nekte dem kake når vennene rundt får, men man kan prøve å gjøre bevegelse, turer og annen fysisk aktivitet til en positiv opplevelse. Jo mer barnet beveger seg, jo lettere er det å holde vekten eller gå ned i vekt. Tendensen merkes også hos de eldre, men fremdeles fôrer mange barna med lørdagsgodt og kake til bursdagsfeiring i barnehagen. - I store barnehager blir det ofte mer enn to bursdagsfeiringer i måneden pr. avdeling, men de får jo kake når de kommer hjem også. Da er det bedre med et eventyr enn kaken, sier overlege Charlotte Björk Ingul ved NTNU. - Prøv heller å lese for barna, for det er ikke de som savner kaken. Sats heller på fruktspyd eller smoothies. Eller hva med en skattekiste med ting barna kan velge blant, spør hun, og legger til at norske barn får den evinnelige kaken uansett. - De har jo ikke noe valg. Sosialog helsedirektoratet har lenge anbefalt at man unngår sukkerprodukter, og her i Trondheim har man ikke lenger kaker i barnehagene. I stedet satser de på eventyr, frukt eller grønnsaksfat. Noen ganger disker de opp med tacos eller andre retter, alt etter hva barna ønsker seg, forteller hun, men tilføyer: - Det er egentlig dypt urettferdig å stille samme krav til alle barnehager. Førskoleutdanningen byr på svært begrenset opplæring i ernæringsfysiologi, noe blant annet vi akter å gjøre noe med, med etterutdanning av barnehagepersonell. I Sverige, Finland og Frankrike beregner de forresten nødvendig næringsinntak for de forskjellige aldersgruppene. Jeg skulle ønske vi hadde noe slikt hos oss også. - Når det gjelder frukt og grønt, foreslår vi ½ kg for barn fra seks år og oppover. Min anbefaling er at barna får være med på å plukke ut og selv anrette frukten. Ta med alle mulige grønnsaker, og lag en dressing av naturell yoghurt med basilikum og andre godsaker, foreslår overlegen. - Vi kan hjelpe barnehagene med inspirasjon og motivasjon til å sette frukt og grønt på menyen, forteller Toril Gulbrandsen i Opplysningskontoret for frukt og grønt, som har fått med seg cirka 600 barnehager i MER-kampanjen til nå. - Hittil har det kommet inn flere hundre rapporter fra MER-barnehager, som forteller at kampanjen virker. Barna syns det er gøy med grønnsaker og frukt, og de elsker jo å lage wok eller smoothies, for bare å nevne noe, sier Gulbrandsen. - De viktigste komponentene i frukt og grønt er C-vitamin og antioksidanter, som vi rett og slett ikke finner andre steder. Våre erfaringer viser at barna spiser det som er tigjengelig, og det er viktig at vi oppdrar her, både hjemme og i barnehagen. Foto: FRUkt.no Sats på fruktspyd eller smoothies heller enn kake i bursdagsfeiring i barnehagen, foreslår overlege charlotte Björk ingul ved ntnu. BRANNBIL Med lys, lyd og figur. Bruker 2 X AA batt.(ikke inkl.) BRANNSTASJON Med lys og lyd samt 2 figurer og forskjellige tilbehør. Bruker 2 X AA batt.(ikke inkl.) veil. LEKESETT Med 2 figurer og mye til-behør. Bruker 3 X AAA batt.(ikke inkl.) veil. 459,- 499,- veil. kr. 249,- 499,- 599,- 349,- 299,- AMBULANSE Bilen kan åpnes. 2 figurer inkl. Med lys og lyd. dagbladet_okt2008_ringo_nr2.indd :22:34

18 18 Scrapbooking gir barna anledning til å utfolde seg vkreativt med bilder. Inspirerende lek med bilder Folk begynner å oppdage at barnefoto kan være så mye mer enn rett-opp-og-ned-portretter. Nå begynner fotografene å merke pågang fra foreldre som ønsker det lille ekstra. Jarle petterson Mange involverer også barna i kreativ utfoldelse med bilder - for eksempel scrapbooking. - Ja, det er moro når barna får boltre seg fritt under fotoseansen, så er det også da vi får de beste resultatene, sier Lillian Hjellum hos Fotografene Lillian & Lena. - Det er stor forskjell på å fotogra- fere voksne og barn. Vi voksne har forestillinger om hva som forventes av portretter, mens barna boltrer seg fritt. Tenk så morsomme bilder det blir av et barn som klapper seg på maven og ler - eller som har på seg altfor store sjøstøvler. - Men at barna må smile på bildene, er jeg ikke enig i. Vi ønsker å lage en fin dokumentar om barnet, uten bevisst posering, fortsetter hun, og gir råd til dem som vil prøve seg selv: - Når man fotograferer småbarn, er det altfor mange som tar for store utsnitt. Gå tett på og få nære bilder. Mer barn, mindre sofa! Lek med bilder har vært en viktig del av Lillian Hjellums liv siden barneskolen. Siden sjette klasse har Når man fotograferer småbarn, er det altfor mange som tar for store utsnitt. Gå tett på og få nære bilder. Mer barn, mindre sofa! Lillian Hjellum, Fotografene, Lillian & Lena foto: jarle petterson hun satt bilder i album - og blir aldri ferdig. Atter andre sverger til kunstferdig scrapbooking, og stadig flere involverer barna. - Vi ser spesielt at piker fra treårsalderen har egne scrappesaker. Det begynner gjerne med at de får noen mindre vellykkede bilder å leke med, til de får dreis på tingene, forteller Siv Andersen, butikksjef i Steffens, og scrapputvalget for barn blir stadig bedre: - Det fins giftfrie stempelputer for barn og mønsterpapir med barnemotiver. Og mønstersakser som ikke er farlige for barn, for bare å nevne noe. - Vi ser ofte at folk har barn med på kurs, men nå holder vi også egne kurs for barn, ja, til og med barneselskaper med foto i fokus, sier hun. Kreativitet som verktøy Kreativitet er nøkkelen til å vokse, også i andre skolefag, mener førstelektor Synneva Heradstveit, som i flere år har vært med på å utdanne førskolelærere ved Høgskolen i Bergen. Hun mener at både foreldre, barnehager og skoler har et ansvar for barnas kreativitet. - Jeg har vært opptatt av at førskolelærerstudentene skal ha et verktøy å bruke i forbindelse med de estetiske fagene. Ved å finne frem til det lekne i seg selv, har de noe å spille på i forhold til barn. Jeg oppfordrer studentene til å gå tilbake til egen barndom, til minner og erfaringer, og bruke dette i det pedagogiske arbeidet, og farger er en viktig innfallsvinkel, sier hun. Heradstveits fag er billedkunst. Hun er overbevist om at barn gjennom kunstopplevelser, ved å lære og se, får mulighet til å entre en stor verden. - Som barn er vi åpne og mottagelige. Etter hvert som vi vokser til, glemmer vi lett det kreative. Vi stiller strengere krav til oss selv, blir for selvkritiske. Barn og ungdom som blir kreativt stimulert, får en viktig ballast med seg. Det bør både foreldre og lærere legge seg på sinne. En bør ta seg tid til å gå ut og se på stjernehimmelen en gang iblant, sier Heradstveit, og tilføyer: - Jeg er veldig begeistret for kunstteoretikeren Betty Edwards, som har utviklet en metode som går ut på at man tegner i blinde eller maler det man ser i tankene. Ved å tegne i blinde, eller uten å se på arket, får en tilgang til sin egen billedbank. GAVEN SOM GLEDER KALENDER Bestselger! FREMKALL BILDER! NYHET! Finnes i både fotokvalitet og trykk kvalitet. BESTILL ENKELT PÅ fotoknudsen.no Fra kun kr1,- FINN FREM 13 AV DINE BESTE BILDER OG LAG EN MÅNEDSKALENDER - en gave som gleder gjennom hele året! SCRAPBOOK KALENDER 2009 Fremkall bilder og la barna eller deg selv klippe og lime sin egen kalender. kr 99,- Passer for bilder i 10x13/15 og 15x15 cm Perfekt gave! BESTILL ENKELT PÅ fotoknudsen.no

19 19 Tema: Høstkvelder Klipp og lim digitalt Mange er vi som har tusenvis av bilder liggende på harddisken, i skuffen eller fremdeles i kameraet. Ta frem bildene! Ved hjelp av enkel programvare kan alle klippe og lime digitalt - La kreativiteten få utfolde seg i høstmørket. Rediger og skriv ut bildene hjemme og lag et personlig album. Adobe Photoshop Elements 7.0 Fortell engasjerende historier med profesjonelt utformede utklippsbok, og bildealbumlayouter og flotte interaktive webgallerier. Kr 949,- Vi har utstyret som lar deg utfolde din kreativitet Canon EOS 450D med 18-55mm objektiv EOS450D forener eksepsjonell ytelse og brukervennlighet i et lett og ergonomisk kamerahus. Forevige verden med 12,2 megapikslers CMOS-sensor og de aller siste Canon-teknol- ogiene. Kr 5.195,- Apple MacBook Ny design. Nye funksjoner. Ny teknologi. Fremtiden er her nå! Bestill nye MacBook og vær blandt de første som får! Apple MacBook GHz 160GB/2GB Kr ,- Wacom Bamboo A6 Tegnebrett for hjemmebruk. Canon Pixma MP970 Skann de gamle negativene, kopier og skriv ut bildene dine med denne multifunksjonsskriveren. Canon Pixma ip4600 Enkelt å lage naturlige og holdbare utskrifter, med ekstra funksjonalitet som tosidig utskrift og utskrift på CD/DVD. Canon Selphy ES3 SELPHY ES3 er kompakt, kreativ og morsom og skriver ut bilder med fotolabkvalitet direkte fra minnekort og digitale kameraer. Kr 995,- Kr2.295,-295 Kr 899,- Kr 1.795,- Du finner oss rett bak Glasmagasinet i Oslo, og på FotoVideo Møllergata 10, 0179 Oslo Tlf: Fax: Epost:

20 20 Innerst mot hjertet ligger Janus Det skal være gøy å bruke ull, enten barnet er ute eller inne. Dette er utgangspunktet for vår designkolleksjon for barn. Janus Prinsesseull og Prinseull, de populære kolleksjonene til jenter og gutter, kommer i jakke, bukse, trøyer, pologenser, longs, tunika med glitter og mye annet gøy. Alt er i den kjente Janus-ullen. Prinsesseull og Prinseull egner seg like godt som myke lekeplagg inne som under ytter plagg ute. Kolleksjonene er laget i fineste, kløfri 100% merinoull og i 100% merino ullfrotté. Ull kan absorbere inntil 30% av sin egen vekt i fuktighet uten at den kjennes våt. Merinoullen inneholder mye luft og har derfor svært gode temperaturregulerende egenskaper. Stadig flere blir oppmerksomme på ullens suverene egenskaper. Ull egner seg ekstra godt for den som veksler mellom å bevege seg og sitte stille. Akkurat slik som barn gjør. Janusfabrikken AS, N-5267 Espeland, Norway - Phone: Fax:

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) 5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) Lillestrøm 9 mai. 2012 Toril Gulbrandsen Prosjektleder, 5 om dagen-barnehage OFG er en nøytral stiftelse med offentlige

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

5-åringer. Barn og vekt

5-åringer. Barn og vekt 5-åringer Barn og vekt Den skal tidlig krøkes... Stadig flere barn blir overvektige. Årsakene er i de fleste tilfeller for mye mat og for lite mosjon. Har man et barn som legger lett på seg er det ekstra

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Navn: with Timon and Pumbaa:

Navn: with Timon and Pumbaa: Skjema for håndvask Timon og Pumbaa har lært at for å bli kvitt bakterier, må du vaske hendene med såpe og varmt vann i minst 20 sekunder. Vask hendene i det du tror er 20 sekunder. Få noen til ta tiden

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer

Detaljer

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune Presentasjon av Skolehelsetjenesten i Haugesund Kommune Hvem er vi? 4 helsesøstre, 3 fysioterapeuter, 2 ergoterapeuter og lege. Skolehelsestjenesten er en fortsettelse av det forebyggende helsetilbudet

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge

Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på

TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på Varenr: 68690/30.000/2008 TINE Forbrukersenter Ønsker du tips på oppskrifter eller har spørsmål om TINE-produkter, kontakt oss på E-post: tfs@tine.no LITAGO skal være godt, gi energi, være enkelt og raskt

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Veien til 5 om dagen

Veien til 5 om dagen Veien til 5 om dagen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap.

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21

Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer