Rapport fra akustikkma ling Hana skole, Aulaen Sandnes i Rogaland

Transkript

1 Rapport fra akustikkma ling Hana skole, Aulaen Sandnes i Rogaland Rogaland musikkråd, rapport dato: Amfi sett fra sal Hana skole i Sandnes kommune, Rogaland fylke, ble tatt i bruk Skolen er en barneskole og har i dag 359 elever fordelt på 14 klasser på 7 trinn. Hana skolekorps ble stiftet i 1968 og er nå skolekorps for 4 skolekretser, Aspervika, Hana, Vatne og Øygard. Korpset er et janitsjarkorps med rundt 50 medlemmer, fordelt på hovedkorpset, juniorkorpset og aspiranter. I tillegg har korpset en drilltropp på rundt 30 drillere. Hovedkorpset øver i Aulaen en kveld i uken. Juniorkorpset øver i SFO-avdelingen samtidig med hovedkorpset. ROGALAND MUSIKKRÅD Trondheimsveien 50 E 2007 Kjeller - Tlf akershus@musikk.no -

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 5 Volum og romstørrelse... 5 Etterklangstid... 5 Bakgrunnsstøy... 5 Andre relevante forhold... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnstøy... 9 Konklusjon Sammenfatning av måledata Konklusjon VEDLEGG Bilder Om akustikkrapportene fra musikkrådene Om målingene Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Måledata Tegninger av rommet og måleposisjoner Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR

3 SAMMENDRAG Rogaland musikkråd har på oppdrag fra Sandnes kommune v/kultur målt de akustiske forholdene i aulaen ved Hana skole. Hensikten med målingene har vært å få en beskrivelse av rommets tilstand sett i forholde til Hana skolekorps sin bruk av salen. Hensikten har videre vært å se beskrivelse av rommets akustiske tilstand i forbindelse med kommunens arbeid for å utarbeide en kommunal kulturarenaplan. Rommets volum er på 3900 m 3, Men på grunn av rommets fysiske plassering og tilkomstkorridorer, så er det akustiske volumet noe større. Bakgrunnsstøyen i rommet er 29 dba, noe som er tilfredsstillende. I rommet skolens kjøleskap for melk plassert. Dette har en meget høy og sjenerende lyd. I målesituasjonen var dette skrudd av. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at rommet har potensiale både som som øverom og konsertlokale for skolekorps, men at det er behov for akustiske tiltak for at det skal fungere tilfredsstillende. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,48 sekunder. Dette er i øvre nivå for etterklangstid for øvelokale for lydsterk musikk. Etterklangstiden i diskantområdet er i målesituasjonen lang, noe som gjør at klangen i rommet kan virke noe hard. Etterklangstiden må reduseres, spesielt i diskantregisteret. Midt i rommet er det et tykt portier som kan heves og senkes. Dette var i målesituasjonen senket til 2,8 meter over golvet. Erfaringsmessig vil slike tepper ha en gunstig effekt for demping av etterklangstid i diskantområdet. Det anbefales å gjøre en ny måling av etterklangstiden både når teppet er helt nedsenket og helt hevet. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR Side 3 av 16

4 BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Rogaland musikkråd har på oppdrag fra Sandnes kommune v/kultur målt de akustiske forholdene i aulaen ved Hana skole. Hensikten med målingene har vært å få en beskrivelse av rommets tilstand sett i forhold til Hana skolekorps sin bruk av salen. Hensikten har videre vært å se beskrivelse av rommets akustiske tilstand i forbindelse med kommunens arbeid for å utarbeide en kommunal kulturarenaplan. Bruksområde for rommet Bruksområdet for rommet til musikkformål er hovedsakelig knyttet til storsamlinger for skolen, til forestillinger med den kulturelle skolesekken og som øvelokale for skolens korps. Hana skolekorps består av et hovedkorps på 30 musikanter, et juniorkorps på 10 musikanter og 10 aspiranter. I tillegg en drillgruppe på 30 drillere. Hovedkorpset bruker aulaen til øvelse en kveld i uken, 3 timer. Samtidig øver juniorkorpset i SFO-avdelingen. Ettersom aulaen ikke er avskjermet fra skolens øvrige rom med dører, så er det mye lydgjennomgang mellom aulaen og SFO-avdelingen. Salen har også en scene som var gjenlukket ved målingene. Ifølge opplysninger fra skolen brukes den bare unntaksvis til formålet ettersom avstanden mellom amfi og scene blir uhensiktsmessig stor. Scenes brukes i dag mest til klasseundervisning, fortrinnsvis i data og musikk. I skoletid brukes aulaen som aktivitetsplass i skolens midttime. Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR

5 Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kavet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et rom på ca m³, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være mellom 1,2 og 1,7 sekunder for øving for akustisk lydsterk musikk. Forholdet skal ligge innen det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 db i rom for musikkøving fr lydsterk musikk. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Akustikkrapport NMR Side 5 av 16

6 Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Hana skole, Aulaen 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling Faktor T / T m 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Frekvens, f (Hz) Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR

7 RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr Måledato Oppdragsgiver Sandnes kommune/kultur Utarbeidet av Rolv H. Stokka Sign Kontrollert av Jon Egil Henriksen Sign Godkjent av Jon G. Olsen Sign Kommune, fylke Hus, rom Type bruk Publikumskapasitet Hovedbruksformål Sandnes, Rogaland Hana skole, Aulaen allrom Konserter sist år Allrom som brukes til storsamlinger for skolens elever, PCundervisning, teaterframsyninger og konserter med den kulturelle skolesekken. Volum 3900 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 31,0 x 13,9 x 8,5 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Stort rektangulært rom med scene som var gjenlukket med vegg. Nedsenket parti foran scenen, mest som en orkestergrav å regne. Dette partiet er laget i tre. Amfiet har en høydeforskjell på 6 meter og en dybde på 5,4 m. På platået over amfiet står skolens bibliotek i reoler. På hver av langsidene er det gangvei, det ene som hengende galleri. Midt i rommet henger et nedsenkbart tykt teppe. Under lydprøvene var dette delvis medsenket, 2,8 meter over golv. Overflate / konstruksjon Veggene er i vekslende betong og teglstein. Amfi og grav i tre. Tak er i all hovedsak i bølgeblikk med underliggende kanaler for lufteanlegg. Tak over grav er i tre. Sceneveggen er i tre. Det er ingen hjørner i salen ettersom det er krorridoframføringsmuligheter fra alle hjørner. Midt i salen henger et tykt teppe som kan heves og senkes med mekanisk heiseanordning. Golvet er malt betong. Etterklangstid, tom sal 1,48 sek Bassfaktor 1 0,66 Bassfaktor 2 0,70 Bakgrunnsstøy 29 dba Kommentar til etterklangstid Det nedsenkbare teppet hadde en posisjon 2,8 meter over golvet. Dersom teppet hadde vært helt nedsenket, så ville muligens dette kunne redusere etterklangstiden i diskantområdet noe. Kommentar til bakgrunnsstøy Kommentarer vedr målingen Det er plassert er kjøleskap for melk i rommet. Dette kobler seg inn med jevne mellomrom og har en meget sjenerende støy. Prøvene ble tatt mens kjøleskapet var utkoblet. Ved utskifting av kjøleskap til nyere modell anbefales det å anskaffe et nytt med betydelig lavere støynivå. Langs vegger og i grav var det plassert et antall PC-er. Enkelte av disse var påskrudd. 3 bordtennisbord sto på hovedgolvet like ved grav og et mini fotballspill ved scenevegg. For øvrig var rommet ryddig. Akustikkrapport NMR Side 7 av 16

8 Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens Etterklang 1,06 1,03 1,09 1,14 1,08 1,07 1,06 1,13 1,14 1,22 1,39 1,57 1,76 1,81 1,82 1,84 1,72 1,57 1,36 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR

9 Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR Side 9 av 16

10 Konklusjon Sammenfatning av måledata Det er noe spredning i etterklangstiden mellom målepunktene i bassområdet opp til 500 Hz, men samler seg etter dette. Gjennomsnittlig etterklangstid er 1,48 sek. Kurven utvikler seg fra 1,1 sek i bassområdet og stiger etter dette til 1,8 sek mellom 1kHz og 2kHz for så å synke til 1,4 sek ved 4kHz. Bakgrunnsstøyen viste i gjennomsnitt et måletall på 29dB. Konklusjon Rommets volum, på over m³, er i øvre område for rom som kan brukes som øverom for korps. NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkformål. Rommets form er spesiell, med total lengde på 31 meter og bredde på 13,9 meter og med amfi. Dette er lite gunstig sett i forhold til anbefalinger om et forhold mellom lengde og bredde på 1,6:1. Et fullt nedsenkbart tykt teppe midt i rommet vil kunne ha den effekten at forholdet mellom lengde og bredde optimaliseres noe. Gjennomsnittlig etterklangstiden er på 1,48 sek. Dette er i øvre del av anbefalt nivå. Etterklangstiden i bassområdet er tilfredsstillende, men ettersom etterklangstiden i diskantområdet er helt oppe i 1,8 sek mellom 1kHz og 2 khz, så anbefales det at etterklangstiden i diskantområdet senkes. Selv om etterklangstiden varierer en del fra målepunkt til målepunkt i bassområdet og er for høyt i diskantområdet, så har rommet et potensiale til å fungere tilfredsstillende som øverom for store korps. Rommet har også potensiale som konsertlokale for lydsterke grupper. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy i rommet er 29dB. Dette er tilfredsstillende. Det er plassert et kjøleskap for melk i rommet som hyppig kobler seg inn. Dette skapet har en høy og sjenerende lyd. Det bør vurderes å anskaffe et nytt skap med langt lavere støynivå alternativt å plasseres skapet i et annet rom. Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR

11 VEDLEGG Bilder Sal sett fra topp amfi Øvre galleri Akustikkrapport NMR Side 11 av 16

12 Sal sett fra scenekant Mot tildekket sceneåpning Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR

13 Amfidetalj Takdetalj Akustikkrapport NMR Side 13 av 16

14 Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Rommets mange funksjoner og bærer preg av dette. Langs vegger og i grav var det plassert et antall PC-er. Enkelte av disse var påskrudd. 3 bordtennisbord sto på hovedgolvet like ved fordypning/grav og et mini fotballspill ved scenevegg. Dette er utstyr som brukes i forbindelse med skolens midttime. For øvrig var rommet ryddig. Måledata og figurer Målt luftfuktighet ved målingene: 34 %. Målt temperatur ved målingene: 19,9 grader. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR

15 Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR Side 15 av 16

16 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no msf@musikk.no