1. Innledning. Vergemål Nyhetsbrev nr. 4 til fylkesmennene. Utgitt:

Transkript

1 Vergemål Nyhetsbrev nr. 4 til fylkesmennene Utgitt: Innledning Statens sivilrettsforvaltning (SRF) jobber fortløpende med juridiske tolkningsspørsmål og problemstillinger. Nedenfor har vi samlet en del informasjon vi håper vil være av interesse og til nytte. Vi har også tatt inn ulike spørsmål og problemstillinger som vi mener er av generell interesse. Vi ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Hilsen alle oss i vergemålsavdelingen Postadresse: Postboks 8027 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Grønnegata 52, Hamar. Telefon: Telefaks

2 2. Innhold 1. Innledning Innhold.2 3. Generelt fra SRF... 3 a. Vergemålsavdelingen... 3 b. Klagesaksbehandlingen... 3 c. Årsmelding over vergemålsområdet... 3 d. Film om vergemål for pårørende og ansatte i helsevesenet... 3 e. Sivilombudsmannen behandler klage over godtgjøring til advokatverger Juridiske tolkningsspørsmål og avklaringer... 5 a. Forvaltning hos NAV eller opprettelse av vergemål?... 5 b. Om stadfesting av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt... 6 c. Om godtgjøring til verge for reisetid i forbindelse med vergeoppdraget... 7 d. Sluttregnskap... 7 e. Om bruk av bistandsadvokat som midlertidig verge (setteverge)... 8 f. Godtgjøring til verger i forbindelse med dommeravhør... 9 g. Om håndteringen av politiattester... 9 h. Skattemessige forhold i tilknytning til godtgjøring til alminnelig verge med statlige midler Vedlegg til punkt 4 e om oppnevning av midlertidig verge i forbindelse med dommeravhør

3 3. Generelt fra SRF a. Vergemålsavdelingen Statens sivilrettsforvaltning har tilsatt nye medarbeidere til vergemålsavdelingen. Liv Waage Nielsen Berg tiltrer 1. januar 2015, Josefine H. Jordet tiltrer 19. januar 2015, Silje Solbjør Eliassen og Vibeke Morken tiltrer begge ca. mars. Alle er jurister med erfaring fra fylkesmannsembetene, tre har også erfaring fra vergemålsområdet. I tillegg skal vi rekruttere en IT-forvalter. Stillingen er utlyst, med søknadsfrist 26. januar Kristine Yrke slutter i vergemålsavdelingen 15. januar. Hun flytter til Stavanger og begynner som advokatfullmektig. Christer Holtet Dahlin skal ha seks måneders permisjon fra sin stilling for å arbeide i Justis- og beredskapsdepartementet. b. Klagesaksbehandlingen Statens sivilrettsforvaltning hadde ved utgangen av november 2014 en restanse på 302 klagesaker. Varslet saksbehandlingstid er for tiden fem måneder. I desember har vi imidlertid dessverre måtte sende ny foreløpig melding i en rekke saker fordi vi ikke har fått behandlet saken innen de tidligere varslede fire/fem månedene. Samtlige vedtak fattet i klagesaksbehandlingen i perioden 1. september til 30. november er nå publisert på Lovdata PRO og i ARVE Hjelpesenter. Også samtlige vedtak for desember måned vil publiseres i begynnelsen av januar. For vedtak fattet fra og med januar vil utvalget av publiserte vedtak være begrunnet i følgende utvalgskriterier: - alle vedtak fra og med den 1. til og med den 7. hver måned, - vedtak av prinsipiell karakter - vedtak hvor det var vesentlig tvil om resultatet - vedtak som illustrerer praksisendringer - andre vedtak hvor det gis avklaring av nye forhold eller anførsler som kan være nyttige for leserne å se, herunder forhold som det er begrenset omtale av i de vedtak som allerede ligger i databasen. c. Årsmelding over vergemålsområdet Statens sivilrettsforvaltning skal utarbeide en årsmelding for sin virksomhet der det gis en løpende vurdering av vergemålsområdet, jf. vergemålsforskriften 5. Årsmeldingen skal sendes Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. mars Det ble ikke utarbeidet årsmelding for Denne første årsmeldingen som nå utarbeides vil derfor omfatte oppstarten av vergemålsreformen, i tillegg til en vurdering av vergemålsområdet i Vergemålsavdelingen har utarbeidet en disposisjon, og innholdet i årsmeldingen vil blant annet bli utarbeidet på bakgrunn av årsrapport for 2013 og 2014 fra fylkesmennene, informasjon fra embetsbesøk og styringsmøter mellom Statens sivilrettsforvaltning og fylkesmennene, statistikk fra ARVE og tilbakemeldinger fra ekstern referansegruppe. Vi har et mål om å begrense særskilte rapporteringer fra fylkesmennene til et minimum, men håper på velvilje dersom vi ser behovet for å innhente ytterligere informasjon. d. Film om vergemål for pårørende og ansatte i helsevesenet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har laget en kort film om vergemål for pårørende og ansatte i helsevesenet. Filmen handler blant annet om hva fylkesmannen 3

4 trenger for å behandle en søknad om å få verge, og hva det forventes at en verge skal kunne gjøre. Filmen tar også opp alternativene til vergemål; fremtidsfullmakt og nærståendes representasjonsrett. Fylkesmannen i Vestfold har vært delaktig i produksjonen og Lars Gustavsen, fagsjef vergemål og Linn Skomsøy Løvlien, rådgiver, er begge medvirkende i filmen. Filmen kan kjøpes hos Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, se Vi vil også undersøke mulighetene for å legge filmen tilgjengelig for publikum på vergemal.no. e. Sivilombudsmannen behandler klage over godtgjøring til advokatverger Sivilombudsmannen har mottatt klager fra et par advokater over SRFs avgjørelse i saker om godtgjøring for vergeoppdrag for en rekke klienter. Sakene gjelder advokater som var oppnevnt av tingretten som hjelpeverge etter tidligere vergemålslov. Etter at ny vergemålslov trådte i kraft ble oppdragene godtgjort med stykkpris etter hovedregelen i vergemålsforskriften 16 om godtgjøring av faste verger. Forskriftens 16 fjerde ledd annet punktum om godtgjøring til advokater ble ikke ansett å komme til anvendelse fordi oppdraget ikke fordret juridisk kompetanse. Hvordan denne bestemmelsen skal praktiseres har vært et omdiskutert spørsmål. SRF vil gi Sivilombudsmannen en redegjørelse for praksis fram til nå og de vurderinger som er gjort, og imøteser Sivilombudsmannens uttalelse. Vi vil gi informasjon når ombudsmannens uttalelse foreligger. 4

5 4. Juridiske tolkningsspørsmål og avklaringer a. Forvaltning hos NAV eller opprettelse av vergemål? Problemstillingen gjelder forholdet mellom NAVs frivillige eller tvungne forvaltning av penger på den ene siden, og vergemål på den andre. Folketrygdloven 22-6 (hjemmel for såkalt tvungen forvaltning) sier at: «Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person eller til et Nav-kontor. Det samme gjelder når en person åpenbart bruker sine trygdeytelser til skade for seg selv eller en person som han eller hun forsørger eller plikter å forsørge. Ytelsen skal disponeres til beste for den som har rett til den. Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på ytelser det er truffet vedtak om etter første ledd. Fylkesmannen skal ha kopi av vedtaket. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at ytelsen i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første ledd hvis forvaltning av ytelsen hører under vergens mandat. Departementet gir forskrifter om utbetaling og forvaltning av ytelser etter denne paragrafen.» Rundskrivet til denne bestemmelsen, som NAV anvender i sin saksbehandling, sier følgende: «Det legges til grunn at bestemmelsen i utgangspunktet bare kan brukes overfor personer som ikke er umyndige eller umyndiggjorte. De sistnevnte vil ha en verge som forvalter økonomien. Vi mener videre at den ikke skal benyttes i de tilfellene der den berettigede har fått oppnevnt en hjelpeverge i medhold av vergemålsloven 90 a. Særlig vil dette gjelde for de tilfellene der hjelpevergen er oppnevnt for å ivareta den trygdedes interesser i sin alminnelighet eller særskilt med hensyn til forvaltning av trygdemidler. Dersom den berettigede har en verge eller hjelpeverge opptrer disse på hans eller hennes vegne, og det er ikke nødvendig med en særskilt hjemmel i folketrygdloven om utbetaling til andre. Et unntak kan tenkes overfor mindreårige over 15 år som i henhold til 33 i vergemålsloven selv kan rå over midler tjent ved egen virksomhet eller som vergen eller andre har latt ham få til egen rådighet. Dersom vedkommende blir tilstått ytelse som skal erstatte tapt arbeidsinntekt som han eller hun selv disponerte, må den mindreårige i utgangspunktet også selv kunne få utbetalt og disponere sin trygdeytelse. Dersom vedkommende ikke anses å være i stand til å forvalte ytelsen til beste for seg selv, kan vergen ta fra ham rådigheten over pengene i medhold av vergemålsloven 33 andre ledd. Men hvis vergen ikke griper inn, kan trygden bestemme at ytelsen skal utbetales til andre, f.eks. sosialkontoret i medhold av 22-6.» I forarbeidene til vergemålsloven sier departementet at reglene om tvungen forvaltning er praktiske og påpeker at det kan være behov for at mindre inngripende former for delvis fratakelse av handleevnen kan skje uten at domstolsbehandling er påkrevet, se ot.prp. nr. 110 ( ) punkt Videre uttaler departementet at tvungen eller frivilling forvaltning normalt ikke skal vedtas når det allerede er opprettet et vergemål for personen. Vedtak om forvaltning av trygdeytelser er imidlertid et mindre inngripende tiltak enn vedtak om vergemål, og bør derfor vurderes først. 5

6 Vi står her overfor to ulike situasjoner: den første er situasjonen hvor personen det gjelder er umyndig, eller umyndiggjort etter gammelt regelverk og der vedkommende allerede har hjelpeverge eller verge. Forholdet vil være det samme om personen er fratatt rettslig handleevne etter nytt regelverk. Da er det naturlig at det i utgangspunktet er vergen/hjelpevergen som tar seg av forvaltningen. Den andre situasjonen, er der en person ikke er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser, men hvor det ikke er oppnevnt en verge eller hjelpeverge. I de sistnevnte tilfellene må vergemålsforvaltningen følge fremgangsmåten i tråd med det minste middels prinsipp, og da slik at det først vurderes frivillig eller tvungen forvaltning deretter opprettelse av vergemål, og i ytterste konsekvens fratakelse av rettslig handleevne, helt eller delvis. b. Om stadfesting av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt I sommer avga Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet en tolkningsuttalelse om hvorvidt nekting av stadfesting av ikrafttredelsen av en fremtidsfullmakt var et enkeltvedtak eller ikke. Dette ble besvart benektende og det ble uttalt at stadfesting først og fremst var å betrakte som en offentlig tjenesteytelse der det offentlige påtar seg å avlaste den private part ved å utføre nærmere definerte kontrollhandlinger. Statens sivilrettsforvaltning ser imidlertid behovet for ytterligere veiledning med tanke på denne stadfestingsfunksjonen etter vergemålsloven 84. Vi vil derfor kommentere følgende angående den egnethetsvurderingen som skal foretas av fullmektigen etter fremtidsfullmakten: Ved stadfestelse av en fremtidsfullmakt skal fylkesmannen jf. vergemålsloven 84 bokstav c ikke stadfeste fremtidsfullmakten om «det er grunn til å anta at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget». Hvordan denne bestemmelsen skal forstås er nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 110 ( ) side 216 i merknaden til 84: «Etter annet ledd bokstav c skal stadfesting ikke skje om det må antas at fullmektigen ikke er egnet for oppdraget. Ettersom fullmaktsgiveren selv har valgt fullmektigen, har fylkesmannen vanligvis ingen grunn til å prøve dette valget nærmere. Dette blir bare aktuelt hvis fylkesmannen, ved innhenting av synspunkter fra pårørende eller på annen måte, blir klar over omstendigheter som kan innebære at fullmektigen ikke vil ivareta fullmaktsgiverens interesser i tråd med fremtidsfullmakten. Det kan for eksempel være at fullmektigen er under vergemål, jf. 79 annet ledd første punktum, at hun eller han tidligere er straffedømt for økonomisk utroskap, eller at det har inntrådt andre begivenheter som gjør at fullmektigen ikke lenger kan anses egnet til oppdraget.» Det er følgelig vesentlig at utgangspunktet for fylkesmannens vurdering i stadfestingssakene er at dette er fullmaktsgivers valg. Valget har fylkesmannen vanligvis ikke grunn til å overprøve som følge av prinsippet om partsautonomi som er det helt grunnleggende trekket ved en fremtidsfullmakt. Den er privat og utarbeidet etter personens eget ønske (om vi ser bort fra noen potensielle bruk av tvang). Det er bare dersom fylkesmannen blir klar over mer graverende forhold, for eksempel at fullmektigen selv er under vergemål, er straffedømt for økonomisk utroskap eller det har inntrådt andre begivenheter som gjør at fullmektigen ikke lenger kan anses egnet til oppdraget at stadfesting kan nektes. Se eksemplene i Ot.prp. nr. 110 ( ) side 216 første spalte i merknaden til 84. For å presisere «andre begivenheter» kan man for eksempel tenke seg at den sønnen eller datteren som var satt inn som fullmektig enten har flyttet utenlands, har blitt alkoholisert eller fått en sykdom som tilsier at vedkommende ikke 6

7 lenger er egnet. Om fullmaktsgiver vet at han eller hennes to barn er i konflikt men barn A likevel er ønsket som fullmektig, så er ikke konflikten mellom søsknene normalt sett en grunn til ikke å stadfeste. Fullmaktsgiver som har kjennskap til denne konflikten, vil normalt ha tatt et informert valg. Eksempelet viser at vurderingen av fullmektigen klart avviker fra den vurderingen fylkesmannen vanligvis foretar ved valg av verge, da det vil være grunn til å være varsom med å oppnevne en person som er i konflikt med sine søsken som verge for en felles forelder. Spørsmålet fylkesmannen må stille seg når det gjelder det å nekte stadfesting på grunn av forhold ved fullmektigen, er om fylkesmannen mener det er nødvendig å gripe inn for å etablere vergemål i stedet. Om man ikke ser grunn til å gripe inn, bør man som oftest stadfeste for å sikre at fullmakten fungerer best mulig. c. Om godtgjøring til verge for reisetid i forbindelse med vergeoppdraget Etter forskrift av 3. desember 1997 nr om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften), dekkes reisetid etter 2. Det er ikke anledning til å anvende bestemmelsen analogisk for godtgjøring til verger for reisetid i forbindelse med oppdraget som verge. Det er her snakk om godtgjøring for selve tiden medgått til reise, ikke dekning av nødvendige utgifter til reisen. Utgiftsdekningen reguleres etter vergemålsforskriften 18 annet ledd. Spørsmålet kan eksemplifiseres med tilfellet der vergen må kjøre en time for å kunne utføre en oppgave som faller inn under vedkommendes mandat. Dersom vergen mottar timegodtgjøring, kan han kreve godtgjøring for denne timen? SRF mener hjemmelen i vergemålsforskriften 16 fjerde ledd om timegodtgjøring også hjemler godtgjøring for slik reisetid. Timegodtgjøringen ytes unntaksvis der oppdragets omfang tilsier det, hvilket kan tenkes å være på grunn av store avstander som krever kjøring til og fra. SRF mener videre at reisetid kan defineres som hørende inn under «vergearbeidet». Timeforbruket må dokumenteres. Fylkesmannen kan og bør i slike tilfeller fastsette en øvre grense for antall timer til reisetid som kan godtgjøres. Det kan være vanskelig å fastsette en slik øvre grense, men det bør legges opp til at reisetid dekkes innenfor rimelighetens grenser. Det kan også åpnes for fornyet vurdering dersom vergen melder at han eller hun er i ferd med å nå den fastsatte grensen. Tilsvarende må gjelde for representantoppdrag. d. Sluttregnskap Vergemålsloven 52 første ledd lyder som følger: «Ved opphør av vergemålet skal fylkesmannen uten unødig opphold sende midlene som har vært forvaltet etter reglene i kapitlet her, til eieren sammen med sluttregnskap». Vi har fått spørsmål om hva som menes med sluttregnskap, og hva fylkesmannen skal sende til eieren av konto der fylkesmannens forvaltning opphører. Vergemålsloven 52 første ledd viderefører vergemålsloven (1927) 87 første ledd som omhandlet opphør av forvaltning ved overformynderiet. Da skulle midlene utbetales sammen med overformynderiets «slutningsregnskap». Slik utbetaling knyttet seg hovedsakelig til midler tilhørende mindreårige. For voksne var bestemmelsen aktuell i de tilfeller hvor vilkårene for vergemål bortfalt slik at vergemålet ble opphevet etter 90 f, eller ved død. Bestemmelsen ble sett i sammenheng med vergemålsloven (1927) 79 som 7

8 omhandlet vergens sluttregnskap til overformynderiet. Overformynderienes praktisering av dette må antas å ha vært sprikende. Vi vet imidlertid at en rekke overformynderier sendte en statusrapport som viste innestående til forvaltning, inn- og utbetalinger og påløpte renter for det siste forvaltningsåret. Det er ikke utarbeidet noen instrukser eller retningslinjer fra sentralt hold, som viser hva som forventes av fylkesmannen med tanke på slikt sluttregnskap. Formålet må imidlertid være å vise til den forvaltningen som har funnet sted hos fylkesmannen og som er knyttet til den kontoen som fylkesmannen har ansvar for forvaltningen av. Personen med verge og vergen skal løpende ha fått tilsendt årsoppgaver for kontoene, jf. finansavtaleloven 25 siste ledd. Årsmeldingen vil imidlertid ikke gjøre rede for transaksjonene. SRF mener derfor det vil være naturlig at fylkesmannen følger opp det som tidligere var praksis ved en rekke overformynderier og som kan skisseres som følger: Ved avslutning av konto som skal utbetales til kontoeier, bør fylkesmannen skrive et brev hvor det fremgår at forvaltningen opphører, hvilket beløp som er innestående på avslutningstidspunktet og hvilken konto beløpet overføres til. Vedlagt dette brevet bør være en kontoutskrift som viser samtlige bevegelser på konto/kontoene for inneværende år, ev. supplert med opplysning om at kontoutskrifter/oversikter for hele forvaltningsperioden kan ettersendes på forespørsel. Slike kontoutskrifter kan hentes ut i Agresso, eventuelt fra ARVE. Vi har meldt inn et ønske til forbedring i ARVE, slik at man ved et enkelt tastetrykk i «Økonomi»-fliken i «Saksarkiv», kan få en kontoutskrift som beskrevet. SRF vil oppdatere instruksen, retningslinjen og veiledningen når det gjelder internkontroll, kontroll av vergeregnskap, forvaltning og revisjon på vergemålsområdet slik at også kravene til «sluttregnskap» fremkommer. e. Om bruk av bistandsadvokat som midlertidig verge (setteverge) Ved dommeravhør av barn der den faste vergen ikke kan opptre på barnets vegne, skal det oppnevnes en midlertidig verge, jf. vergemålsloven 16, jf. 34 andre ledd, jf. 55. Det følger av vergemålsloven 28 første ledd at den som oppnevnes som verge «må være egnet for vervet», og det er opp til fylkesmannen å bestemme om den potensielle vergen er egnet for det enkelte oppdraget. Vi vet at det tidligere mange steder ble ført en praksis hvor bistandsadvokaten ofte ble oppnevnt til å opptre også som midlertidig verge. Vi vet at flere fylkesmenn nå fører en annen praksis. Bakgrunnen for dette er at det å inneha begge rollene er forbundet med flere uheldige konsekvenser, med flere potensielle interessekonflikter. Som eksempel kan nevnes situasjonen hvor vergen under en hovedforhandling både skal ta stilling til erstatning og ev. anke, samt ha muligheten til å velge bistandsadvokat, jf. straffeprosessloven 107 b annet ledd annet punktum. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært i dialog med to dommere og lederen for bistandsadvokatene i Oslo tingrett. Hensikten har vært å få på plass klare, felles retningslinjer. Resultatet av dialogen har så langt resultert i at Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sammen med Oslo tingrett, leder for bistandsadvokatgruppen ved domstolen samt representanter fra Oslo politidistrikt, har utarbeidet et felles mandat for settevergesakene ved dommeravhør. Brevmalen er inntatt på side 12 i dette nyhetsbrevet. SRF stiller seg bak de vurderingene som er gjort knyttet til det å ikke oppnevne samme person som bistandsadvokat og midlertidig verge (setteverge). 8

9 f. Godtgjøring til verger i forbindelse med dommeravhør Vergemålsmyndigheten opplever en sprikende praksis fra tingrettene hva gjelder godtgjøring til midlertidig verge (setteverge) i forbindelse med dommeravhør. Fylkesmannen oppnevner midlertidig verge (setteverge) i forbindelse med dommeravhør og hovedforhandling, jf. forskrift av 2. oktober 1998 nr. 925 om dommeravhør og observasjon 7 tredje ledd, jf. lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) 239. Vergen skal sende kravet for utført oppdrag til tingretten når det er snakk om ivaretakelse av mindreåriges interesser ved dommeravhør og hovedforhandling, jf. straffeprosessloven 128 annet ledd annet punktum, og lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. (vitnegodtgjørelsesloven) 2 og 5. Det vises til SRFs nyhetsbrev nr. 2 av 19. mai 2014 punkt 4 g side 10. Ettersom det er vitnegodtgjørelseslovens satser som skal anvendes, kan fylkesmannen ikke for denne delen av vergeoppdraget inngå avtale med vergen om godtgjøring etter vergemålsforskriften 16. Om godtgjøring gir Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv nr om godtgjøring og utgiftsdekning på s. 29 en anvisning på at en midlertidig verge (setteverge) først skal fremme sitt krav etter vitnegodtgjørelsesloven og de satsene som der gjelder. Det er kost- og reisegodtgjøring, faktiske utlegg og krav på tapt arbeidsfortjeneste som i utgangspunktet kan dekkes etter vitnegodtgjørelsesloven. Studenter, pensjonister, uføre mv. vil som oftest ikke ha lidt noe faktisk tap av arbeidsfortjeneste. I så tilfelle kan vergen fremme godtgjøringskrav overfor fylkesmannen etter timesats for alminnelig eller fast verge, samt krav på alminnelig dekning av nødvendige utgifter etter vergemålslovens bestemmelser. Noen tingretter, i flere ulike fylker, utbetaler ikke vergegodtgjøringer til oppnevnte midlertidige verger (setteverger) i forbindelse med dommeravhør, og avslår med henvisning til vergemålsforskriften 16. Vi ser derfor behov for sentrale retningslinjer og felles rutiner for å øke forståelsen og ensrette praktiseringen av reglene om godtgjøring og utgiftsdekning til midlertidig verge (setteverge) i forbindelse med dommeravhør. Vi mener slike retningslinjer og rutiner bør komme fra Domstolsadministrasjonen til alle landets domstoler. Informasjonen bør også meddeles fylkesmennene. Vi har derfor rettet en anmodning til departementet om å videreformidle dette behovet for retningslinjer og rutiner til Domstolsadministrasjonen. g. Om håndteringen av politiattester I forbindelse med vergeoppnevninger og fremleggelse av politiattest, er det av flere embeter reist spørsmål om håndteringen av politiattester, særlig med tanke på oppbevaring. Det har blitt kommunisert tidligere at vergemålsmyndigheten ikke har hjemmel til å oppbevare politiattester etter oppnevningen av verge er gjennomført, og vi vil her gjenta grunnlaget for dette standpunktet. Utgangspunktet etter politiregisterloven 47 er at «enhver som mottar opplysninger i vandelskontroll som nevnt i 38 til 45 skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger i vandelskontrollen. Brudd på taushetsplikten etter første ledd straffes etter straffeloven 121, dersom mottaker av opplysningene er gjort oppmerksom på at overtredelse kan få slike følger.» 9

10 Det fremgår av politiregisterforskriften 37-2 som er hjemlet i politiregisterloven 69 nr. 12 bokstav d at «Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med annet ledd nr. 2.» I høringsnotatet til politiregisterforskriften har departementet uttalt følgende: «Hvor lenge oppbevaring av politiattesten er nødvendig for formålet med attesten kan det ikke gis noe entydig svar på. Siden krav om politiattest regelmessig er knyttet til ansettelse i en stilling mv. eller utstedelse av en bevilling, er det nærliggende å legge til grunn at attesten kan tilintetgjøres så snart vedkommende er tilsatt eller bevillingen er gitt. Problemer med en slik tilnærming er at både arbeidsgivere og bevillingsgivere kan komme i en situasjon, der man i etterkant må dokumentere om man har foretatt vandelskontrollen [ ]. Hensett til at det ikke er politiattesten (dokumentet) som sådan, men opplysningene på attesten som skal tilintetgjøres er det heller ikke til hjelp at opplysningene overføres til et annet dokument - for så å tilintetgjøre politiattesten. Siden politiet ikke fører en fortegnelse over utstedte politiattester, vil et eventuelt dokumentasjonsbehov heller ikke kunne bli avhjulpet på denne måten [ ]. Departementet finner spørsmålet vanskelig, men heller i retning av at nødvendighetskravet normalt ikke lenger vil være oppfylt etter at ansettelses- eller bevillingsprosessen er avsluttet. Ordlyden i politiregisterloven 37 første ledd støtter en slik forståelse av nødvendighetskravet, idet bruken av politiattest der knyttes til det formål å «utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon». Når det i tillegg sies at politiattest «bare» kan brukes til det formålet, kan det tilsi at politiattester ikke skal kunne oppbevares for å dokumentere at vandelskontrollen ble gjennomført [ ]» På bakgrunn av ovennevnte kan Statens sivilrettsforvaltning ikke se at vergemålsmyndigheten har hjemmel til å oppbevare politiattester frem til vergemålet opphører eller vergeoppdraget er utført. Det vises her til at vergemålsmyndigheten kun er gitt hjemmel til å få fremlagt attest, og benytte opplysningene i egnethetsvurderingen, jf. vergemålsloven 26. Formålet med attesten vil derfor være oppnådd på det tidspunkt hvor fylkesmannen har foretatt denne vurderingen. Fylkesmannen bør derimot ved et internt notat kunne sikre dokumentasjon på at politiattest har vært fremlagt og vurdert, jf. vergemålsloven 55 og 6, jf. 25, jf. 26 og 28. I denne forbindelse minner vi om at det er politiattesten, det vil si innholdet, som skal tilintetgjøres etter nødvendig bruk, ikke bare selve dokumentet. Det er derfor ikke anledning til å kopiere over teksten fra attesten i et eget dokument som oppbevares i stedet for attesten. Til orientering sendte SRF et brev til Riksarkivet 4. desember 2014 hvor det kort ble gjort rede for vergemålsmyndighetens forståelse av regelverket om håndtering av politiattester (som ovenfor), samtidig som det ble orientert om en sprikende praksis pga. manglende retningslinjer om oppbevaring. I brevet ble søkt om kassasjonsvedtak fra Riksarkivet for sletting av politiattester som er innregistrert i vergemålsapplikasjonen. 10

11 h. Skattemessige forhold i tilknytning til godtgjøring til alminnelig verge med statlige midler Etter samlingen til Fagutvalget for økonomi og innkjøp i Tromsø i september, har det kommet en rekke henvendelser angående skattemessige forhold hva gjelder godtgjøring til alminnelige verger som får dekket godtgjøringen av fylkesmannen etter vergemålsforskriften 19. Særlig er det reist spørsmål om forståelsen av skattefritaksgrensen på kr etter samleforskriften om tredjeparters opplysningsplikt Vi ser behovet for en oppdatering av rundskrivet om godtgjøring og utgiftsdekning, og ønsker en samsvarende forståelse av regelverk og håndtering fra både vergemålsmyndigheten, skatteetaten og Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Vi har derfor hatt møtevirksomhet med en representant fra DFØ angående den praktiske håndteringen av utbetaling av godtgjøring til verger og representanter med tanke på innberetning og skattetrekk. Vi har også skrevet et brev til DFØ og Skattedirektoratet som redegjør for vår forståelse av de skattemessige forholdene når fylkesmannen utbetaler godtgjøringen til vergen som lønnsinntekt. Vi viser i denne sammenheng til vårt brev av 5. desember 2014 med referanse 2014/3655 CHD til Fylkesmannen i Troms, som også er gått i kopi til alle landets fylkesmenn. 11

12 Vedlegg til punkt 4 e om oppnevning av midlertidig verge i forbindelse med dommeravhør VEDTAK OM OPPNEVNING AV MIDLERTIDIG VERGE FOR Med dette meddeles at Fylkesmannen i, har truffet følgende vedtak: 1. (...) oppnevnes som midlertidig verge for ( ), jf. lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) 16 andre punktum, jf. 34, jf Vergens oppgave er å ivareta interessene til [ ] i forbindelse med dommeravhør i politidistrikts sak [ ] Oppgaven omfatter også å treffe nødvendige avgjørelser på vegne av barnet under politiets etterforskning, herunder ta stilling til om det skal gis samtykke til fritak fra taushetsplikt og gjennomføring av medisinske undersøkelser. Hvis bistandsadvokat kun er oppnevnt for dommeravhør, skal vergen ta stilling til om det skal begjæres oppnevnt bistandsadvokat under etterforskingen. I utgangspunktet forutsettes det at bistandsadvokat som har gjort tjeneste under dommeravhør, begjæres oppnevnt under den videre etterforskningen. Er vergen oppnevnt for å ivareta flere mindreåriges interesser i saken, forutsettes det at samme bistandsadvokat begjæres oppnevnt med mindre det foreligger motstridende interesser mellom de mindreårige. Begrunnelse I andre tilfeller sender vergen begjæring til tingretten om oppnevning av en bestemt bistandsadvokat. Hvis det ikke foreligger særlige grunner for det skal en av tingrettens faste bistandsadvokater velges. Eventuelt kan vergen be tingretten velge bistandsadvokat. Den umyndiges foreldre er i forbindelse med den nevnte straffesaken inhabile til å ivareta barnets interesser i saken. [ ] har derfor behov for å få oppnevnt midlertidig verge. Oppdraget Den midlertidige vergen har rett til en godtgjøring på 400 kr per time og dekning av nødvendige reiseutgifter etter statens reiseregulativ. Krav om godtgjøring for arbeid som er utført som midlertidig verge i forbindelse med dommeravhøret, sendes med kopi av oppnevningen til tingretten, mens krav om godtgjøring for annet arbeid i forbindelse med oppdraget som midlertidig verge sendes til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det gjøres oppmerksom på at Oslo tingrett ikke dekker reisefravær. Når oppdraget som midlertidige verge er avsluttet, returneres vedtaket til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at oppnevnt verge har taushetsplikt når det gjelder opplysninger vedkommende får kjennskap til som ledd i vergeoppdraget, jf. vergemålsloven 46. Taushetsplikten gelder også etter at oppdraget er avsluttet. Se for øvrig for mer informasjon. 12

13 Klage Fylkesmannens vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning, jf. vergemålsloven 47 og lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 28, jf. 32. Vi ber om at klage sendes på fastsatt skjema til Fylkesmannen i Oslo og Akershus innen 3 uker etter at du mottok dette vedtaket. Klageskjema og en nærmere orientering om klageordningen er vedlagt dette brevet. Med hilsen Vedtaket er godkjent elektronisk av to saksbehandlere. Kopi 13