Traumeinformert hjelp: Ungdommers erfaringer fra møte med skole og politi etter massakren 22. juli Åse Langballe, Seniorforsker

Transkript

1 Traumeinformert hjelp: Ungdommers erfaringer fra møte med skole og politi etter massakren 22. juli 2011 Åse Langballe, Seniorforsker 1

2 22. Juli 2011 Bombingen av regjeringskvartalet 8 drept, 9 hardt skadet, og minst 200 lettere skadet Skytingen på Utøya 69 drept, 33 fysisk skadet (skutt) 2

3

4 4

5 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Terrorprogrammet ved NKVTS Regjerings-kvartalet Utøya: Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya Befolkningen Rettsprosessen Skole 5

6 Publikasjoner Jakobsen, K. K., Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2016). Traumaexposed young victims: possibilities and constraints for providing trauma support within the investigative interview. Psychology, Crime and Law. doi: / x Besøk NKVTS.no for mer informasjon Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2016). I couldn t tell such things to others : Trauma-exposed youth and the investigative interview. Police Practice & Research. doi: / Langballe, Å., & Schultz, J. H. (2016). Elever utsatt for vold og seksuelle overgrep samtalen som redskap for å oppdage og hjelpe. I K. E. Mevik, O. G. Lillevik & O. Edvardsen (Red.) Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger (s ). Gyldendal Akademisk. Røkholt, E. G., Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Negotiating a new day: Parents contributions to supporting students school functioning after exposure to trauma. Psychology Research and Behavior Management, 9, doi: /prbm.s97229 Schultz, J. H., & Langballe, Å. (2016). Læringssamtalen læreren som ressurs for traumatiserte elever. I C. Øverlien, M. I. Hauge & J. H. Schultz (Red.) Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. (s ). Universitetsforlaget. 6

7 Publikasjoner Schultz, J. H., Langballe, Å., & Raundalen, M. (2014). Explaining the unexplainable: designing a national strategy on classroom communication concerning the 22 July terror attack in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 5(22758). Besøk NKVTS.no for mer informasjon Nilsen, L. G., Langballe, Å., & Dyb, G. (2016). «Men hva er det egentlig ment for?» Voldsoffererstatning til de overlevende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2016). Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in European Journal of Psychotraumatology, 7. doi: /ejpt.v Jørgensen, B. F., Skarstein, D., & Schultz, J. H. (2015). Trying to understand the extreme: school children s narratives of the mass killings in Norway July 22, Psychology Research and Behavior Management, 2015(8), doi: /prbm.s73685 Strandbu, A., & Schultz, J. H. (2015). Undervisning om kriser og katastrofer. Et pedagogisk mulighetsrom?. Barn, 33(2),

8 Psykisk helse fire måneder etter terrorangrepet 50% av ungdommene og 25 % av foreldrene hadde symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD 70% av ungdommene og 40% av foreldrene var plaget av ett eller flere symptomer på angst eller depresjon Sorg var vanlig: ¾ av de som hadde vært på Utøya hadde mistet en nær venn, kjæreste eller et familiemedlem i terrorangrepet (Dyb et al., 2014) 8

9 Klar for skolestart? «Rett før skolestart var jeg i den siste begravelsen. Det var sterkt det var bestekameraten min. Jeg hadde ikke rukket å tenke på skolen. Det var helt fjernt for meg. Og akkurat på den tiden hadde jeg skikkelige søvnproblemer. Jeg kom liksom aldri i seng og jeg klarte i hvert fall ikke å stå opp til vanlig tid. Jeg var konstant utkjørt. Å tenke at jeg nå plutselig skulle være seriøs på skolen det var helt fjernt» 9

10 Klar for avhør? «Jeg stolte ikke på politiet, så det var jo greit, de ringte meg opp og sa: «vi er politiet, du skal ha politiavhør da og da. Og du kan ta med deg en person, vil du det?» Jeg bare, jeg pleier ikke ha med meg en person noe sted, jeg, så jeg sa «nei, det går sikkert fint». Så tenkte jeg på det, også skjønte jeg ingen ting. Så ringte jeg mamma og sa: «mamma, jeg skal i politiavhør i morra, jeg skjønner ingen ting av dette her» 10

11 Trauma informed Child serving systems The National Child Traumatic Stress Network (NCTSN) Det dreier seg om at hjelpeinstanser som gir tilbud til traumatiserte barn har innlemmet et traume-informert perspektiv i sine tiltak. Målet med dette er å bedre kvaliteten på omsorgen til traumeutsatte barn Betegnelsen «Instanser som gir tilbud til barn» omfatter helse, sosialtjeneste, utdanning, utrykningspersonell og rettslige systemer Selv om disse instansene trenger ulik traumekunnskap, og er forskjellige med henblikk på ansvar for å møte barnas behov, er målet at alle instansene skal ha adekvate tilbud og tilby den beste standard for omsorg (Ko et al., 2008) 11

12 Traumeinformerte systemer innebærer: En helhetlig tenkning Tverrfaglig kunnskap fra ulike disipliner Hjelperne trenes opp til å oppdage og gjenkjenne symptomer, slik at rett hjelp kan settes inn (Horowitz et al., 2001) 12

13 Umiddelbar krisehjelp Five Essential Elements of Immediate and Mid-Term Mass Trauma Intervention: Empirical Evidence Stevan E. Hobfoll, et al., A sense of safety - Calming - A sense of self- and community efficacy - Connectedness - Hope

14 Umiddelbar krisehjelp: Skole Gjenopprette struktur, rutiner og et normalt hverdagsliv så raskt som mulig både hjemme og på skolen. School is typically the first service agency to resume operations after an emergency and to become a primary source of community support. Teachers can provide much of the intervention needed to stabilize the situation. School is probably the most important community and social arena for pupils. (Brymer et al., 2009)

15 Umiddelbar krisehjelp: Politiavhør Deltakelse i egne rettsprosesser innebærer høy risiko for å opprettholde og forsterke traumer (tap av kontroll), rettssystemet kan trigge post traumatiske stressreaksjoner. (Herman, 2003) Deltagelse i rettslige prosesser kan føre til mulige helsemessige fordeler for ofrene. Blant annet kan det gi en følelse av å kunne beskytte andre, oppnå anerkjennelse for hva de har blitt utsatt for og gjenopprette tillit til samfunnet. (Clute, 1993; Kilpatric and Otto, 1987) 15

16 Tilbake til skolen Erfaringer fra de tre første skoleårene

17 Skolemyndighetenes strategi og forberedelser Indirekte berørte elever: Gjenreise elevenes trygghet: et nasjonalt pedagogisk oppdrag Infoskriv / detaljerte anbefalinger / pressekonferanse Direkte berørte elever: Ivaretas av lokale kriseteam og helsetjeneste Nasjonale samlinger for berørte skoler Gjennomgang av oppl.loven; karakterer & fravær «Skolene skal strekke seg langt for å ivareta berørte elever» (kontaktperson) 17

18 Opplever du at din trivsel på skolen har endret seg i forhold til forrige skoleår? N=245 Skolestart 45% 30% 25% Verre Uendret Bedre 18

19 Opplever du at din trivsel på skolen har endret seg i forhold til forrige skoleår? N=245 Skolestart Endt skoleår 55% 45% 30% 25% 25% 20% Verre Uendret Bedre 19

20 Opplever du at dine skoleprestasjoner er påvirket negativt av det du opplevde 22 juli? Skolestart 1.skoleår 3.skoleår 70% Verre - til dels - høy/meget høy grad 20

21 Opplever du at dine skoleprestasjoner er påvirket negativt av det du opplevde 22 juli? Skolestart 1.skoleår 3.skoleår 70% 60% Verre - til dels - høy/meget høy grad 21

22 Opplever du at dine skoleprestasjoner er påvirket negativt av det du opplevde 22 juli? Skolestart 1.skoleår 3.skoleår 70% 60% 56% Verre - til dels - høy/meget høy grad 22

23 Endringer i skolekarakterer N=64 School performance after experiencing trauma: A longitudinal study of school functioning in survivors of the utøya shootings in 2011 (Frugård Strøm, Schultz, Wentzel-Larsen & Dyb, 2016). Karakterene til elevene som overlevde Utøya var lavere året etter hendelsen sammenliknet med året før hendelsen, og lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Karakterene forbedret seg det siste året på videregående, to år etter hendelsen. Funnene viser hvor viktig det er å holde traumeeksponerte elever i skolen, samt å bidra med støtte over tid. 23

24 Foreldrenes hjelp og støtte i det første skoleåret Negotiating a new day Parents contributions to supporting students school functioning after exposure to Trauma (Grelland Røkholt, Schultz & Langballe, 2016). Fortell hvordan det forrige skoleåret var for din datter/sønn på godt og vondt. Jeg tenker særlig i forhold til opplevelsene fra 22 juli Intervjuene ble gjennomført 14 til 15 mnd. etter 22. juli 87 foreldre til 63 elever: 6 elever hadde begge foreldrene intervjuet 24

25 Etablering av en ny normalitet: nye funksjonelle rutiner Vi var på en del møter med ulike fagfolk som fortalte oss at vi måtte komme tilbake til gamle hverdagsrutiner så raskt som mulig. Og nærmest late som om ingen ting hadde skjedd. Men det var ikke det som var poenget: vi måtte få på plass ett eller annet som fungerte. Vi måtte få ham opp om morgenen og få noe meningsfylt ut av dagen. Når du har en sønn som ikke lenger er mentalt klar for å lære noe som helst da handler det om å gå seg en tur, ta med hunden, bare gjør noe hva som helst. 25

26 Endringer i relasjoner Det er en konstant balansegang mellom å blande meg litt inn og å ta helt over styringen, eller å bare la henne opponere mot moren sin. Hva er god hjelp nå? Jeg synes det er vanskelig å vite. Hun skulle flytte ut i en leilighet sammen med ei venninne og gledet seg til det. Vi hjalp henne å flytte. Men det gikk ikke. Etter tre dager flyttet hun hjem igjen. Vi pleide å ha en tenåring i huset, men vi fikk tilbake et barn. 26

27 Skole-hjem samarbeid: + / - De støttet oss og sønnen vår på alle mulige måter. Dersom de ikke hadde hjulpet oss ville vi helt klart hatt det mye verre. Jeg tror at dersom skolen ikke hadde blitt presset av psykologen vår og andre virkelig presset til å vise mer forståelse, ta hensyn og tilpasse opplæringen så ville datteren min ikke klart å gjennomføre skoleåret. Det ble jo et helt annerledes skoleår for henne. Jeg spurte skolen om hvilken type tilpassinger de kunne tilby og anbefale. De hadde ingen forslag. 27

28 Hvor lenge vil dette vare? Det var veldig vanskelig at vi ikke hadde noen anelse om konsekvensene. Vi trodde det kom til å gi seg etter en tid at han skulle klare å konsentrere seg igjen. Vi hadde en avtale med skolen om tilrettelegging i matte. Vi trodde det skulle være nok. Det var det ikke. 28

29 Konklusjoner: foreldrenes opplevelser av første skoleår Det første skoleåret beskrives som en ensom kamp. Foreldrene mottok generelle råd, men blir stående alene i prosessen med å oversette rådene til praktiske tiltak Ungdommene er i liten grad i stand til å gjenopprette et vanlig hverdagsliv og skolefungering: 20% oppgir at skole- hjem samarbeidet er krevende og oppleves som en belastning 20% er i åpen konflikt med skolen Majoriteten av de resterende 60% forteller om et «ok» skolehjem samarbeid, men ofte uten noen forventninger til skolen. 29

30 Politiavhør 30

31 Terroristen var kledd i politiuniform Mange var utrygge da politiet kom på Utøya for å redde dem Det ble et tema at ungdommene ikke skulle møte uniformert politi da de kom til avhør 31

32 Motstridende perspektiver? Avhør av traumatiserte Traume perspektiv Ikke gjøre vondt verre Naturlig tilheling Sosial støtte Juridisk perspektiv Oppklare saken Avhør raskt etter hendelsen Detaljerte spørsmål Objektivt Prinsipper for traume intervensjon: ikke oppmuntre alvorlig traumatiserte personer til å snakke om sine opplevelser (beskrive følelser) i den umiddelbare perioden etter hendelsen (ca en måned etter). Hvis de ikke selv tar initiativ til det. (Brewin, 2001) 32

33 Viktige faktorer for å minimere stress i en samtalesituasjon Sosial støtte Følelse av kontroll Få fortelle på sitt eget vis Etablere en meningsfylt narrativ Kunne kontrollere eller begrense eksponering av tidligere erfaringer (Coen et al., 2006 a) 33

34 I couldn t tell such things to others : Traumaexposed youth and the investigative interview (Langballe & Schultz, 2016). Spørsmål: Hva er ungdommens erfaringer fra å gjennomgå politiavhør Hvilke faktorer kan ha ført til positive opplevelser eller til ekstra belastninger? Utvalg: 320 overlevende som hadde deltatt i politiavhør. Alder gjennomsnittlig 19 år (den yngste var 13 år). Metode: Åpent spørsmål: Erfaringer fra politiavhøret Lukkede spørsmål: Politiets fremgangsmåter, reaksjoner under og etter avhøret og opplevd mening med avhøret 34

35 N= 324 Opplevelser etter å ha deltatt i avhøret Ikke i det hele tatt I liten grad Til dels I stor grad I meget stor grad Opplevd å bli lyttet til og forstått (n=323) 1.2% (4) 3,1% (10) 7,3% (24) 40,2% (130) 48% (155) Opplevd avhøret som belastende (n=322) 37,5% (121) 35% (113) 17,5% (55) 7,8% (25) 2,5% (8) Opplevd avhøret som nyttig (n=324) 14,5% (47) 20,6% (67) 30% (97) 21,6% (70) 13,2% (43) Sterke følelsesmessige reaksjoner under avhøret (n=323) 57,3% (185) 25,3% (82) 12,7% (41) 2,8% (9) 1,8% (6) Reaksjoner dagene etter avhøret (n=321) 65,4% (210) 20,5% (66) 7,8% (25) 4,7% (15) 1,5% (5)

36 De kvalitative funnene De følte seg forpliktet til å delta Mange hadde gruet seg- det var bedre enn de hadde forventet Opplevelse av kontroll var en vesentlig faktor Det var OK ; ikke spesielt bra og ikke spesielt dårlig å delta Positivt (bra) Opplevd kontroll Positivt og belastende Opplevd delvis kontroll Negativt (belastende) Ikke opplevd kontroll 36

37 Hvor de var i sin tilhelingsprosess Hvordan de opplevde kommunikasjonen med avhøreren Hvordan de opplevde mening 37

38 Hvor de er i sin tilhelingsprosess Godt å fortelle Opplevd kontroll Godt og belastende Opplevd delvis kontroll Belastende å fortelle Ikke opplevd kontroll Bearbeidet narrativ Delvis bearbeidet narrativ Ubearbeidet narrativ For meg gikk det veldig fint, siden jeg er åpen med å fortelle historien min. Jeg Godt å fortelle til politiet Opplevd kontroll over situasjonen fortalte politiet mer enn jeg behøvde. Det var veldig godt å få det ut. Det er fælt å si det, men det var en lettelse å fortelle alle detaljene, som hvordan blodet sprutet ut. Sånne ting som man ikke får sagt til folk på en måte Altså, jeg begynner å få det litt på avstand. Så på mange måter blir det lettere og lettere å snakke om det som skjedde. Jeg hadde fortalt historien så mange ganger til andre folk, og det var jo litt på rams. Det var før eh han begynte å snakke om hva jeg følte at jeg brøt sammen. ( ) da huska jeg alt så mye mer. Det var ikke lenge siden Utøya, så alt ble bragt opp igjen. Jeg ble deprimert igjen i flere dager. Det var virkelig alt for tidlig å gå inn i sånne detaljer. Det var tungt. ( ) Jeg liker ikke å snakke om det.. 38

39 Hvordan de opplever kommunikasjonen i avhøret Godt å fortelle Opplevd kontroll Godt og belastende Opplevd delvis kontroll Belastende å fortelle Ikke opplevd kontroll Profesjonelt og empatisk Profesjonelt men utfordrende Uprofesjonelt og insensitivt De tok meg seriøst, og jeg fikk den tiden jeg trengte, politifolkene hadde satt av hele dagen til meg, så jeg kunne bruke så lang tid jeg trengte. Jeg fikk fortelle fritt. Jeg har hatt god kontakt og det har vært en god tone. Så det var det å sitte der og prate med henne og sånt noe, så syntes jeg det var faktisk godt å prate der. Det var ikke noen gamle lærerinner, for å si det sånn. Hun kunne det hun gjorde. Politiet gjorde jobben sin. De spurte om det de trengte å vite. Det var veldig slitsomt og varte lenge, men det var bra gjennomført. Det var en trygg og grei setting. Noen av spørsmålene var ubehagelige, sånn som hvor mange lik du så, beskriv klesdrakten hans og hvordan han holdt skytevåpenet og sån t. Men det var ikke så ille. Jeg vil ikke gjøre det igjen, men det var greit på en måte. Jeg følte de tvang meg til å snakke om det. Det var forferdelig, for det ble veldig virkelig når det ble så detaljert som politiet ville ha det. Og når det kom oppfølgingsspørsmål som jeg ikke i det hele tatt var forberedt på da var avhørsteknikken veldig, veldig grusom. 39

40 Hvordan avhøret gir mening Godt å fortelle Opplevd kontroll Godt og belastende Opplevd delvis kontroll Belastende å fortelle Ikke opplevd kontroll Meningsfylt aktivitet for seg selv og samfunnet Jeg hadde forberedt meg mentalt, vel de trenger informasjonen, og hvis jeg kan hjelpe dem, så er det fint. Jeg følte at det ble veldig bra, det hjalp meg å være med, å bidra med noe da Det føltes som veldig positivt og bra. Man måtte spesifisere noen detaljer, fikk liksom rydda litt opp i hodet Meningsfylt aktivitet for samfunnet Det var jo å fortelle hva man hadde opplevd og alle detaljer. På en måte så var det jo, kall det ubehagelig, men samtidig så var det noe med at muligheten til å være med å oppklare ting da, og bidra hvis man kan det. De trenger informasjon, og hvis jeg kan hjelpe dem, så er det bra. Da er jeg villig til liksom å gjøre det. Meningsløs aktivitet for seg selv og samfunnet På en måte så hadde jeg ikke lyst. Jeg vet ikke hvor langt fram de kom av å ha et sånt avhør av meg. Kanskje de da vet hva som har skjedd med meg og sånt, og det var alt, ikke noe mer. Han har gjort de største skadene, så jeg kan ikke gjøre noe mer, han kan liksom ikke få større straff selv om han har drept 10 eller 80 40

41 Konklusjon: For de fleste var det greit å delta i politiavhør Følgende faktorer ser ut til å være betydningsfulle for at avhørene av ungdommen som hadde overlevd terroren på Utøya ikke skulle gjøre vondt verre, og kunne bidra til tilheling: At de var i en prosess av bearbeiding av traumene de var utsatt for At de var forberedt til avhøret At de fikk fortelle fritt, i sitt eget tempo At de opplevde å bli lyttet til av en trygg avhører At de opplevde det meningsfylt å delta At de håndterte følelsesmessige og fysiske reaksjoner som oppsto underveis i avhøret At de opplevde å mestre og kunne svare godt for seg 41

42 Konklusjon (forts): Et mindretall hadde negative erfaringer fra å delta i politiavhøret Deltakelse førte til ekstra belastninger 42

43 Trauma-exposed young victims: Providing trauma support within the investigative interview (Kepinska Jacobsen, Langballe & Schultz, 2016). Spørsmål: Hvordan forstår avhørerne rollen sin når de avhører traumatisert ungdom? Hvordan beskriver de forholdet mellom å gi støtte og å etterforske? Utvalg: 17 politiavhørere som hadde gjennomført 19 avhør De yngste overlevende, de mest eksponerte, høy skåre på PTSD (alder ca 16 år) Metode: Semistrukturert intervjuer og video-observasjon av avhørene 43

44 De var sikre på rollen sin Metode-drevne refleksjoner Betegner seg som informasjons-innhentere forsøker å leve opp til et krav om å gjennomføre objektive avhør Innen dette rammeverket ønsker de å være medfølende og støttende, de beskriver seg som medmennesker: Jeg tenker litt enkelt, jeg. Men jeg må være medmenneske, men jeg sitter ikke og holder rundt dem og klapper på dem og sånn. Det er ikke på det nivået. Men jeg hører på dem, da er folk fornøyde, stort sett. 44

45 Opplevede begrensninger for å gi støtte Krav om en upartisk (objektiv) avhører Jeg føler noen ganger, kanskje at når hun har fortalt sånn og sånn, så sitter jeg der helt uttrykksløs. Jeg sitter jo bare og tar inn informasjon, og sitter der helt Men jeg synes liksom det er jobben min, på en måte. Mangel på traumekunnskap- usikre på hvordan ordlegge seg, hvor direkte de kan spørre og hvordan ungdommen vil reagere Jeg følte jeg måtte stille en del spørsmål etterpå. Så tenkte jeg: ( ) skal jeg spørre så direkte? 45

46 Begrensninger (forts) Usikkerhet med hensyn til hvordan de kan gi støtte: Nå husker jeg veldig godt, når jeg hører det her nå, at hun flere ganger gjennom avhøret forteller om steder der hun har dårlig samvittighet; hun så at de falt ned fra klippene. Og jeg husker at jeg flere ganger under avhøret satt og tenkte at jeg hadde så lyst til å følge opp. Jeg hadde så lyst til å si: Vet du hva, det kan du ikke noe for. Jeg hadde så lyst til å si noe, hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle si, så jeg valgte å ikke si noe i det hele tatt. Det husker jeg når jeg hører dette her nå. 46

47 Tre typer støtte i politiavhøret som er relatert til avhørets faser og det tematiske innholdet: Indirekte støtte Latent støtte Direkte støtte Samtalen dreier seg ikke direkte om hendelsen Samtalen dreier seg om hendelsen Samtalen dreier seg om hendelsen Før, i starten av- og etter avhøret Ungdommen forteller fritt Avhøreren stiller oppklarende spørsmål Gi informasjon om avhøret Spørre hvordan de har det og om de får tilstrekkelig hjelp Gi informasjon om traumereaksjoner Svare på spørsmål Gi informasjon om rettssaken Lytte, gi tid La vedkommende fortelle uten avbrytelser Respondere når vedkommende uttrykker følelser når han/hun snakker om traumet 47

48 Oppsummering Imøtekommelse av kravet om en objektiv etterforskning og rettferdig rettergang er utvetydig: Et uttrykt dilemma med hensyn til å støtte ungdommen under avhøret Flere erfarer at de er mer passive enn hva de ønsker; altså at de gir for lite støtte Flere uttrykker at de ikke vet hvordan de skal gi støtte Tre ulike løsninger: Støtte når selve avhøret er over Andre kan ta seg av å støtte (bistandsadvokaten) Støtte ved å vise respekt og å lytte 48

49 Ungdommens erfaringer fra å vitne i rettssaken Turning the witness stand into a speaker s platform (Laugerud, S. & Langballe, Å., 2017) 45 ungdommer som var på Utøya ble innkalt til å vitne i rettssaken Oslo tingrett gjorde mange spesielle forberedelser 33 overlevende fra Utøya svarte på våre forskningsspørsmål om hvordan de opplevde å vitne i retten 49

50 Noen resultater Det var viktig for ungdommen å vitne i retten: Jeg ønsket å vitne fordi jeg hadde viktig informasjon til retten (..). Det var viktig for meg å vitne både fordi jeg ønsket å bidra ( ) og fordi jeg ønsket å konfrontere gjerningsmannen. Det har noe med å være part i en konflikt å gjøre jeg føler det i hvert fall slik. Når du har blitt utsatt på noen måte bør du ha anledning til å forklare eller fremsette ditt syn på saken. Det behøver ikke være veldig emosjonelt, bare få opplyse om hva jeg opplever som fakta 50

51 Noen resultater forts. Gjerningsmannen skulle ikke få vite at han hadde lykkes i å skade dem: Jeg ønsket ikke at han skulle tenke at han hadde lyktes med sin plan hver gang han hørte at vi strevde. Så hvorfor skulle jeg fortelle at jeg hadde problemer med å sove om natten, om å gå til en psykolog eller psykoterapeut? 51

52 Noen resultater forts. Rettssakens formelle kontekst førte både til usikkerhet og en følelse av kontroll: Først skal du gå opp til vitneboksen foran alle andre. Så skal du si navnet ditt. Så er du redd for å si noe feil i møtet med dommeren; og jeg visste ikke, vet du, er det forventet at jeg skal si «ærede dommer» til dommeren? Han sto der med håndjern, og plutselig forsto jeg at det var jeg som hadde makt over ham. Han var ikke lenger en trussel 52

53 Konklusjoner Oslo tingrett hadde i stor grad lykkes med å forberede og tilrettelegge rettssaken slik at ungdommen som vitnet opplevde at de mestret oppgaven det var å vitne Kontakten med bistandsadvokaten var viktig for dem, de opplevde at de kunne fremme sine behov og rettigheter Den formelle konteksten i rettssalen var både et hinder og en fordel Til tross for at de hadde blitt forberedt, kunne mange trengt mer konkret informasjon gjennom direkte dialog med bistandsadvokaten/ tingrettens aktører mer tilpasset informasjon 53

54 Rett hjelp til rett tid Traumeinformerte systemer? 54

55 Skolens rolle i møte med traumatiserte elever Skolefungering påvirkes av traumatisk stress på kort og lang sikt Skoletrivsel og sosial fungering Skoleprestasjoner Læringssamtalen: Samtale mellom lærer elev Adresserer traumespesifikke forhold: konsekvenser for det enkelte fag Tilrettelegginger: Organisatorisk / Pedagogisk / Psykososialt

56 Politiets og rettsvesenets rolle og handlingskompetanse Hvordan skape mening i det meningsløse? Vektlegge forberedelser av den enkelte Mer traume kunnskap Tydeliggjøre empati-begrepet i avhørsmetodikken Mer tilpassede og fleksible fremgangsmåter 56

57 Statens barnehus - et norsk eksempel på traumeinformert praksis Et tverrfaglig, samlokalisert tiltak for barn og voksne psykisk utviklingshemmede som er utsatt for vold og seksuelle overgrep Tilrettelagte avhør, rettsmedisinsk undersøkelse, rådgivning, behandling Fagfolk skal komme til den som er utsatt Et helhetlig og oversiktlig tilbud Unngå risiko for ekstra belastninger Forskning og kompetanseheving 57

58 Takk for oppmerksomheten