Kragerø Sparebank. Offentliggjøring av. finansiell informasjon. Basel II - Pilar 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kragerø Sparebank. Offentliggjøring av. finansiell informasjon. Basel II - Pilar 3"

Transkript

1 Kragerø Sparebank Offentliggjøring av finansiell informasjon 2011 Basel II - Pilar 3

2 Innholdsfortegnelse 1 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling Basel ii nye kapitaldekningsregler Konsolidering Finansiell utvikling Risiko og kapitalstyring Innledning Organisering og ansvar Overordnede risikostyringsprosesser og felles rammeverk Rapportering til styret ICAAP prosessen Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi Overordnet mål for risiko og risikovilje Fastsettelse av kapitalmål Forutsetninger som ligger til grunn for kapitalkravsberegning Beregning av kapitalkrav i henhold til Pilar Ansvarlig Kapital og oppsummering regulatoriske krav Kredittrisiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav) Operasjonell risiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Kapitalbehov (Regulatorisk minimumskrav) Vurdering av kapitalbehov pilar Oppsummering Operasjonell risiko Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Markedsrisiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Likviditetsrisiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Renterisiko utenfor handelsporteføljen Strategisk risiko og forretningsrisiko Risikovilje og eksponering Styring og kontroll Side 2 av 24

3 1 ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STRATEGISK UTVIKLING Kragerø Sparebank er en lokal selvstendig sparebank med hoveddrift i Kragerø. Banken skal være en lokal sparebank, og har ingen avdelingskontorer. Ved utgangen av 2011 var bankens forvaltningskapital på 2,782 milliarder kroner. Kragerø Sparebank sysselsetter 35 personer. Banken er tilsluttet Terra-Gruppen. Sparebanken Kragerø er en selveiende institusjon og har ikke eiere med avkastningskrav. Styringsinstruksen og sammensetningen av bankens styringsorganer avviker derfor fra aksjeselskap. Styret er svært opptatt av at banken, som en lokal sparebank, skal ha gode økonomiske resultater, ta samfunnsansvar og virke til lokalsamfunnets beste. Dette kommer til uttrykk både i bankens prissetting, og ved at banken i stor grad bidrar med midler både via gaveutdeling og sponsoravtaler i lokalsamfunnet. Som beskrevet over er banken lokalisert i Kragerø og har Kragerø som hovedmarkedsområde samt andre som har tilknytning til Kragerø. Bankens forretningsområder er delt mellom personkunder og bedriftskunder, og banken ønsker å være en medspiller innenfor lokalt næringsliv. Alle bankens ansatte har arbeidssted i Kragerø. Figuren nedenfor viser bankens organisering. Figur 1 Organisasjonskart Adm. banksjef Jon Guste-Pedersen Betalingsformidlingsansvarlig Roger Randahl Markedsansvarlig Morten Skjævestad Leder Bedriftsmarked Kredittsjef Gjertrud Sannes Grimsrud Leder Personmarked Salgssjef Siw Mediaas Økonomi/drift Tove Fodnes Side 3 av 24

4 Kompleksitet 2 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Figur 2 Pilarene i Basel II regelverket Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital Kreditt- Markeds- Operasjonell risiko risiko risiko Pilar 2: Aktivt tilsyn og ICAAP Pilar 3: Markedsdisiplin Standardmetode Avansert internratingmetode Sjablongmetode Standardmetode Basis metode Grunnleggende internratingmetode Internmodellmetode Avansert metode Individuelt fastsatt kapitalmål basert på evaluering av risikoeksponering, risikostyring og eksterne faktorer. Aktivt tilsyn. Krav til offentliggjøring av finansiell Informasjon om risiko og kapital Figur 2 gir oversikt over metoder og krav i Basel II. Kragerø Sparebank benytter en modell utviklet av Terra Vis As for å beregne minstekrav til kapital. Pilar 1 Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 prosent, men enkelte endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Banken skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til bankens risikoprofil og ha en strategi for å opprettholde målsatt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankens interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. Side 4 av 24

5 Pilar 3 Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2 gjennom krav til økt markedsdisiplin. Krav til offentliggjøring av informasjon gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring er spesielt viktig når aktører i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. 3 KONSOLIDERING Bankens Pilar 3 rapportering og ICAAP- prosess omfatter kun Kragerø Sparebank. Banken har en eierandel i Telemarksmegleren AS og KSB Eiendom As. Styret vurderer risiko og kapitalbehov knyttet til denne virksomheten som uvesentlig i forhold til bankens egen risiko. Kragerø Sparebank eier 51 prosent av aksjekapitalen Telemarksmegleren AS og 100 prosent av aksjekapitalen KSB Eiendom AS.. Med referanse til regnskapsloven ledd ble regnskapet til Telemarksmegleren og KSB- Eiendom ikke konsolidert inn bankens årsregnskap for 2011, da styret vurderte regnskapet som uvesentlig i forhold til bankens regnskap. Bankens ansvarlige revisor har dessuten konferert med Kredittilsynet og fått medhold i resonnementet om at engasjementet i Telemarksmegleren AS er så pass beskjedent at det ikke er nødvendig å foreta konsolidering. Pr var bankens egenkapital på 338,1 millioner kroner. Bankens overskudd etter skatt var på 20,6 millioner kroner. Tilsvarende var resultat etter skatt i Telemarksmegleren AS på 2,18 millioner kroner. Årsregnskapet for 2011 i KSB Eiendom AS viser er ordinært resultat på kr ,- 4 FINANSIELL UTVIKLING Lavere innskuddsvekst enn utlånsvekst gjennom mange år har medført et ikke ubetydelig behov for å hente inn penger via obligasjonsmarkedet. I 2008 bedret likviditetssituasjonen seg betydelig, og dette har vedvart både i 2010 og Kragerø Sparebank har for tiden en god likviditetssituasjon.pr har banken kr i obligasjonsgjeld. Kragerø Sparebank har pr. i dag en solid langsiktig finansiering, og herunder god løpende likviditet. Den finansielle risikoen er dermed godt ivaretatt. På sikt er imidlertid Kragerø Sparebank svært avhengig av at det er mulig å hente inn likviditet i markedet, slik at banken kan greie å holde en økonomisk fornuftig utvikling både når det gjelder vekst og inntjening i forhold til å bli betraktet som kredittverdig Rentenettoen ble i 2011 kr. 56,4 mill mot kr. 55,5 mill i I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital har den imidlertid økt fra 1,85 prosent pr til 2,02 prosent pr I 2011 har Kragerø Sparebank en regnskapsmessig gevinst på 6,8 millioner på verdipapirer. Styret er av den oppfatning at det ikke er kredittrisiko av vesentlig betydning knyttet til bankens plasseringer i porteføljen av obligasjoner og andre rentebærende papirer. Netto tap på utlån og garantier er på 5,1 millioner kroner. Styret anser som akseptabelt. Tapene er i all vesentlighet knyttet til økninger i spesifiserte næringslivsengasjement, og er i hovedsak en konsekvens av finanskrisen som oppstod i Bankens resultat for regnskapsåret 2011 viser et overskudd etter skatt på 20,6 millioner, mot 20,2 millioner i Styret vurderer bankens underliggende driftsresultat, dvs. resultat uten verdipapirer, som tilfredsstillende. Side 5 av 24

6 Tabell 1 Utvikling resultatregnskap Resultat i % av gj.sn. forv.kap. Resultatregnskap: Renteinntekter og lignende inntekter ,45 % 4,23 % Rentekostnader og lignende kostnader ,42 % 2,38 % Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ,03 % 1,85 % Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ,08 % 0,06 % Provisjonsinntekter og andre inntekter fra banktjenester ,52 % 0,46 % Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester ,13 % 0,11 % Netto gevinst/tap av verdipapirer og valuta ,25 % 0,31 % Andre driftsinntekter ,01 % 0,01 % Netto andre driftsinntekter ,73 % 0,74 % Sum netto driftsinntekter ,76 % 2,59 % Lønn og generelle administrasjonskostnader ,29 % 0,98 % Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler ,04 % 0,04 % Andre driftskostnader ,19 % 0,13 % Sum driftskostnader ,52 % 1,15 % Driftsresultat før tap ,25 % 1,45 % Tap på utlån ,18 % 0,53 % Nedskr./reversering av nedskr. og gevinst/tap på verdipap. som er anleggsm ,00 % -0,03 % Resultat før skattekostnad ,07 % 0,95 % Skatt på ordinært resultat ,32 % 0,27 % Resultat av ordinær drift etter skatt ,75 % 0,68 % Ved utgangen av 2011 var driftskostnader i prosent av forvaltningskapitalen på 1,52 prosent. Driftskostnader i prosent av inntekter eksklusive verdipapirer var på 59,57 prosent. Antall ansatte har vært stabil de siste årene. Ved utgangen av 2011 var det totalt 35 ansatte. Tabell 2 viser utvikling i driftskostnader, målt ved ulike forhold. Tabell 2 Utvikling driftskostnader Driftskostnader i % av forvaltningskapital 1,52 % 1,19 % 1,29 % 1,21 % Driftskostnader i % av inntekter ekskl. verdipapirer 59,57 % 50,57 % 61,51 % 55,90 % Styret har valgt å ha moderat markedsrisiko på bankens likviditetsreserver og verdipapirer. Styrets hensikt med bankens eksponering i markedsrisiko er å sikre en sunn og langsiktig utvikling, og god avkastning uten at banken utsettes for risiko som truer dens eksistens verken på kort eller lang sikt. Banken skal derfor ha en moderat eksponering mot markedsrisiko i form av åpne posisjoner som følge av inn- og utlånsaktiviteten og/eller posisjoner i ulike typer finansielle instrumenter. Formålet med eksponeringen er å oppnå mer avkastning, men eksponeringen skal skje innenfor moderate rammer. Bankens forvaltning av verdipapirer er satt bort til Terra Forvaltning. Kragerø Sparebank har i hovedsak provisjonsinntekter fra bankgebyrer, fra salg av forsikringstjenester og fra formidling av lån til Terra Boligkreditt. Det er ikke solgt sammensatte spareprodukter i Side 6 av 24

7 Tabell 3 viser bankens utvikling i kapitaldekning fra Kapitaldekning og kjernekapitaldekning var ved utgangen av 2011 på henholdsvis 19,53 prosent. Lovens minimumskrav for kapitaldekning er 8 prosent. Tabell 3 Utvikling i soliditet Kapitaldekning 19,53 % 19,71 % 16,01 % 14,19 % Kjernekapitaldekning 19,53 % 19,71 % 16,01 % 14,19 % Egenkapital/ brutto utlån 15,11 % 14,57 % 12,62 % 11,29 % 5 RISIKO OG KAPITALSTYRING 5.1 Innledning I tråd med bankens policy for risikostyring har styret en løpende vurdering av interne prosesser og rutiner for kartlegging og overvåkning av de risikofaktorer som banken er eksponert for. ICAAP er et viktig ledd i dette arbeidet. 5.2 Organisering og ansvar Et godt internt kontrollmiljø forutsetter forankring i hele organisasjonen; fra den enkelte medarbeider til bankens ledelse. Det overordnede ansvar for risikostyring har økonomisjef, men banksjef har overordnet ansvar for riskikontroll på likviditetsstyring. Dette sikrer nødvendig forankring i bankens ledelse. For videre å sikre et godt internt kontrollmiljø er det viktig med forankring i organisasjonen. Bankens ledelse har gjennom intern kontrollarbeidet benyttet mye tid på dette. Det er særlig lagt vekt på utforming og forankring av bankens etiske regler og verdigrunnlag i bankens risikostrategidokumenter. Side 7 av 24

8 Banken har etablert følgende overordnede policy og intern fordeling for styring og kontroll: Figur 3 Styrings- og kontrollstrukturer Policy for overordnet styring og kontroll Risikopolicy Policy for kredittrisiko Policy for markedsrisiko Policy for likviditetsrisiko Policy for operasjonell risiko Beslutter rammer Styret Sørge for gjennomføring Adm. banksjef Forretnings områder Kontroll -Risikorapport - Brudd på rammer Risiko kontroll (uavhengig av leder for risikotakning) Bankens risikostyring skal skje i form av en prosess med klar rollefordeling. Styret har det overordnede ansvaret for bankens risikostyring. Styret skal beslutte bankens risikoprofil og vedta rammer og overordnede retningslinjer for risikostyringen. Styret skal overvåke administrasjonen og sikre seg at retningslinjer blir fulgt og at eksponeringen holdes innenfor vedtatte rammer. Side 8 av 24

9 Administrerende banksjef og ledere med ansvar for risikotagning har en utøvende rolle, og skal sørge for etterlevelse av de beslutninger styret har fattet. Dette innebærer blant annet et ansvar for å iverksette nødvendige tiltak som sikrer slik etterlevelse. Risikokontrollfunksjonen skal kontrollere etterlevelsen av styrets beslutninger og utarbeide rapporter til ledelsen og styret. 5.3 Overordnede risikostyringsprosesser og felles rammeverk Bankens løpende inntjening skal være et resultat av bankens kundeaktiviteter og til en viss grad av finansiell risikotagning. Banken skal ha lav likviditetsrisiko og moderat markedsrisiko. Kredittrisikoen skal være på linje med gjennomsnittet for mindre norske sparebanker. Når det gjelder operasjonell risiko skal virksomheten innrettes slik at man alltid unngår store tap. For øvrig må tiltak knyttet til operasjonell risiko være basert på en analyse av kostnad og nytte. Banken skal minst en gang i året ha en systematisk gjennomgang av alle vesentlige risikoer i banken (risikomatrisen). Gjennomgangen skal munne ut i en risikoanalyse (eget dokument) som omhandler de mest vesentlige risikoene og som samtidig gir en samlet vurdering av bankens risikosituasjon. Risikoanalysen skal forelegges styret for behandling. Figur 4 viser hvordan bankens risikostyringsprosess i framtida skal knyttes til bankens arbeid med strategi og budsjetter. Risikostyring omfatter i denne sammenheng kvartalsvise risikorapporter, intern kontroll- og IKT rapportering og kapitalplanlegging. Som det fremgår av figuren skjer hovedvekten av arbeidet på høsten, selv om det for hvert kvartal skjer risikorapportering. I hovedtrekk er prosessen som følger: Figur 4 Bankens planleggingsprosess Planleggingshjulet Strategi, policies, budsjett og handlingsplaner til styret IK og IKT rapport til styret Årsresultat ICAAP beregning og finansiell planlegging Implementering av strategier Budsjett til styret Risikorapport 3. kvartal 3. kvartal Forstanderskapsmøte Årsregnskap 1. kvartal Strategi til styret Risikorapport 1. kvartal Risikorapport 2. kvartal Policydokument til styret Revidering av strategier og policies Start strategiarbeid Revidering av budsjett 1. halvår Budsjett, strategi og IK Risiko / ICAAP Regnskap / Kvartalsrapport Side 9 av 24

10 I første kvartal arbeider bankens ledelse med implementering og forankring av vedtatte strategier og handlingsplan for året, i den grad de kan implementeres i løpet av ett kvartal. I andre kvartal revideres hovedelementene i strategi og budsjett. Markedet er i rask endring og det kan være viktig å fange opp forhold som er av strategisk karakter. I tredje kvartal starter bankens strategi og budsjettarbeid. Parallelt med dette arbeidet vil styret også benytte modellverktøyet for finansiell kapitalplanlegging og ICAAP beregning. På denne måten er det konsistens mellom strategi, budsjett og kapitalbinding for de ulike risikofaktorer. Fellesbetegnelse for finansiell kapitalplanlegging og ICAAP beregning er Risikobudsjettering. I fjerde kvartal vedtar styret strategi og budsjett. I prosessen med strategi og budsjett involveres ulike nivå i organisasjonen for å få en bred diskusjon om vei valg, samtidig som vurderinger og beslutninger forankres. Utover dette foreligger en rekke sentrale rutiner, detaljerte arbeidsbeskrivelser, instrukser med videre som skal sikre at styrets risikostrategier gjennomføres i praksis. Arbeidet med å etablere gode prosesser og rutinebeskrivelser er en omfattende og krevende prosess som må ivaretas til enhver tid. Viktig tiltak innenfor styring og kontroll er derfor å sikre prosesser som bidrar til minimum årlig revisjon av rutiner, samt løpende forbedringer basert på negative hendelser og erfaringer gjennom året Rapportering til styret Styret har månedlige møter, med unntak av juli. Styret utarbeider hvert år en møteplan med saker som skal behandles på de ulike styremøtene. Møter som behandler kvartalsregnskap har spesiell fokus på risiko. På alle møter blir styret orientert om utvikling i viktige nøkkeltall. Avdelingslederne og betalingsformidlingsansvarlig skal hvert år rapportere til adm. banksjef hvordan de enkelte kontroller er gjennomført i forhold til det forutsatte kontrollopplegg. Grunnlaget for denne rapporten er dokumentasjon fra egne kontroller. Med grunnlag i dette dokumentet rapporterer banksjef videre til styret om status i henhold til bankens internkontroll på årlig basis. Rapportbekreftelse fra ansvarlig revisor sendes sammen med banksjefens rapport til styrebehandling i desember måned hvert år ICAAP prosessen ICAAP prosessen inngår som en vesentlig prosess i banken. ICAAP prosessen tar utgangspunkt i budsjetter og prognoser som utarbeides årlig. Budsjetter og prognoser på 3 års basis utarbeides av administrasjonen og fremlegges for styret. Basert på budsjett og prognose som representerer forventet utvikling i selskapet, foretar banksjefen i samarbeid med avdelingslederne beregninger av kapitalbehov. Banksjef og avdelingslederne foretar utover dette stresstester basert på hva som vil være rimelige worst case scenario for banken. Prosess i styret innebærer en gjennomgang og diskusjon om viktige forutsetninger i ICAAP analysen, herunder; vesentlige forutsetninger i budsjett og 3 års prognose vurdering av om stresstester er relevante og tilstrekkelig konservative til å dekke en worst case situasjon vurdering av kapitalnivå, dvs. hvor mye kapital banke bør ha, herunder hvor stor buffer styret finner forsvarlig Det utarbeides ICAAP rapport som oppsummerer ICAAP arbeidet for banken. Styret behandler endelig ICAAP rapport herunder viktige forutsetninger i ICAAP analysen, som; oppdaterte forutsetninger for budsjett og prognose (vesentlige endringer fra foreløpig ICAAP tas hensyn til i endelig ICAAP slik at denne gir ett mest mulig realistisk bilde på tidspunkt for analysen) Side 10 av 24

11 foretatte stresstester evaluering av kapitalmål endelig totalvurdering av risiko, styring og kontroll og kapitalbehov Størrelse på ansvarlig kapital og kjernekapital vurderes og fastsettes av styret. 5.4 Overordnede økonomiske hovedmål og kapitalstrategi Overordnet mål for risiko og risikovilje I arbeidet med utforming av bankens risikopolicy har det vært lagt vekt på kartlegging og fastsetting av bankens risikotoleranse. Risiko er et produkt av konsekvens (utfall som medfører tap) og sannsynlighet for utfallet. Risikotoleransen uttrykker evne og vilje til å akseptere risikoen. I tråd med bankens forretningsgrunnlag og egenart skal det kun tas risiko på virksomhetsområder som banken kan forvente å oppnå en rimelig avkastning i forhold til risiko, og som er en naturlig del av bankens forretningsgrunnlag. Andre risikoer skal om mulig avvikles eller reduseres. Styret i banken har vedtatt følgende risikotoleranse: Tabell 1 Målsatt risikotoleranse Type risiko Risikoprofil Kredittrisiko Moderat Likviditetsrisiko Lav Markedsrisiko Moderat -egenkapitalinstrumenter Lav - renteinstrumenter Moderat - valutainstrumenter Lav Operasjonell risiko Moderat Øvrige risikoer Lav Risikotoleransen revideres årlig av ekstern revisor eller annen ekstern part med tilstrekkelig faglig kompetanse. Det utarbeides en rapport etter gjennomgangen som skal styrebehandles Fastsettelse av kapitalmål Kragerø Sparebank er en selvstendig sparebank uten tradisjonelle eiere slik som aksjonærer eller grunnfondsbeviseiere. I bankens strategi har styret derfor ikke eksplisitt uttrykt et avkastningsmål på egenkapitalen, slik som det er vanlig for børsnoterte selskaper. Imidlertid er styret av den oppfatning at det er viktig å ha en tilstrekkelig inntjening på bankens kapital for å opprettholde en god soliditet over tid for å møte potensielle tap og ha rom for økonomisk vekst. Et annet økonomisk hovedmål er å ha en sunn og solid forretningsdrift slik at man evner å sikre selvstendighet for dermed å kunne betjene bankens lokalemarkedsområder på en tilfredsstillende måte. Banken har som mål å ha en kapitaldekning som tilsvarer en uoffisiell BBB rating. Kragerø Sparebank har en målsatt kjernekapitaldekning på 15 prosent. Banken oppnådde pr en kjernekapitaldekning på 19,53 prosent. Side 11 av 24

12 5.5 Forutsetninger som ligger til grunn for kapitalkravsberegning Banken benytter standardmetoden for å beregne kredittrisiko og enkel metode (basismetode) for å beregne operasjonell risiko. Styret er kjent med at enkelte risikoer er vanskelig å fange opp ved bruk av enkle modeller. Dette gjelder blant annet motpartrisiko og restrisiko. Den stresstest som benyttes legger til grunn at alle hendelsene inntreffer med en gang. Dette er en streng antagelse, da det er rimelig å anta at ikke alle hendelsene inntreffer samtidig (perfekt korrelerte). Valg av enkle modeller i beregning av kapitalbehovet vil kunne medføre et høyere kapitalkrav enn avanserte modeller som benytter porteføljeteori. Styret vurderer det slik at motpartrisiko og restrisiko er ivaretatt på en forsvarlig måte i årets ICAAP. Kapitalkravsforskriften 31-5 gir fritak fra krav om beregning av markedsrisiko dersom handelsporteføljen i selskapet vanligvis ikke er større enn fem prosent. Dette medfører at banken ikke har beregnet markedsrisiko i Pilar I. For vurdering av markedsrisiko vises det til kapittel BEREGNING AV KAPITALKRAV I HENHOLD TIL PILAR 1 Banken har valgt standardmetoden for beregning av kapitalkrav til kredittrisiko og basismetoden for beregning av operasjonell risiko. (bankens handelsportefølje er av en slik størrelse at banken derfor ikke beregner markedsrisiko i henhold til Pilar I) Dette innebærer at beregningen av kapitalkrav for disse risikoer følger kapitalkravsforskriftens kategorier og vektingsregler. Regelverket etter kapitalkravsforskriften, Basel II, innebærer følgende vektingsregler av vesentlig betydning for kredittrisikoen i banken; Lån med pant i bolig innenfor 80 prosent av forsvarlig verdi gis risikovekt 35 prosent. Øvrige lån, vekter 100 prosent såfremt de ikke tilfredsstiller kravene til massemarkedsengasjementer Små og diversifiserte engasjementer, såkalte massemarkedsengasjementer, gis redusert vekting fra 100 prosent til 75 prosent. Fordringer mot institusjoner og pengemarkedsfond vekter 20 prosent, mens resterende hovedsakelig vekter 100 prosent. Beregning av kapital for operasjonell risiko etter basismetoden innebærer et kapitalkrav fastsatt i forhold til selskapets rentenetto og andre inntekter. Vurdering av operasjonell risiko baseres på erfarte hendelser, hendelser i bransjen og iboende risikoer. Ansvarlig Kapital og oppsummering regulatoriske krav Oppstillingen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og beregningsgrunnlaget Tabell 2 Ansvarlig kapital Ansvarlig kapital Kjernekapital: Sparebankens Fond Gavefond Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Immaterielle eiendeler og utsatt skattefordel Sum kjernekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum fradrag Netto ansvarlig kapital Side 12 av 24

13 Eksponeringskategori Balanseposter Ikke-balanseposter Beregnings-grunnlag Kapitalkrav Stater Lokale regional myndigheter Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Massemarked Pantsikkerhet eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinn Andeler verdipapirfond Øvrige engasjementer Sum eksponeringer Operasjonell risiko Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Nedskrivninger som ikke kan medregnes i ansvarlig kapital Sum beregningsgrunnlag/kapitalkrav Kapitaldekning 19,53 % 19,71 % Kjernekapitaldekning 19,53 % 19,71 % Reglene for beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital ble endret i nytt regelverk i Basel II fra Benyttede trekkrettigheter skal nå medtas i beregningen og det er etablert et eget krav for operasjonell risiko. Videre er lån med pantesikkerhet innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag risikovektet med 35 % mot 50 % risikovekt etter de gamle reglene i Basel I. Tabell 5 viser oppbygningen av ansvarlig kapital i Kragerø Sparebank. Banken hadde per en kjernekapitaldekning lik kapitaldekning på 19,53 prosent mot 19,71 prosent året før. Tabellen viser videre bankens totale eksponering innenfor ulike engasjementskategorier samt kapitalkrav. Eksponeringen omfatter både balanseførte og poster utenfor balansen. Kragerø Sparebank har ca 62 prosent av sin kreditteksponering (brutto) i engasjementstypen pantsikkerhet eiendom. Forfalte engasjementer utgjør 1,4 prosent av samlet kreditteksponering. I forhold til risikovekting (kapitalkrav iht til PilarI), utgjør Pantesikkerhet i eiendom 57,7 prosent mens øvrige engasjementer utgjør 15,1 prosent. Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko. Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko beregnes basert på basismetoden, hvor beregningsgrunnlaget er gitt ved 15 pst av gjennomsnittlig inntekt siste tre år multiplisert med 12, Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor banken. Kredittrisiko vedrører alle fordringer på kunder/motparter, utlån, kreditter, garantier og ledige kredittrammer. Kredittrisiko avhenger av blant annet fordringens størrelse, tid til forfall, sannsynlighet for mislighold og eventuelle sikkerheters verdi. Kredittap kan også oppstå som følge av operasjonelle feil. Side 13 av 24

14 6.1.1 Risikovilje og eksponering Kredittrisiko er bankens vesentligste risiko og består hovedsakelig av utlån til privat- og bedriftsmarkedet. Bedriftsmarkedet er i all hovedsak klassifisert i eksponeringskategori; Pantesikkerhet Eiendom, Foretak og Øvrige engasjementer i figur 5 nedenfor. Kredittrisiko styres gjennom bankens kredittstrategi. Kredittrisikoen skal være på linje med gjennomsnittet for mindre norske sparebanker. Banken skal skriftlig dokumentere strategien for aktiviteten i utlånsmarkedet. Det skal utarbeides en strategi som skal behandles av styret, minst engang pr år. Det er utarbeidet en kreditthåndbok som dekker hele kredittprosessen, fra det kommer en søknad til sikkerhet er etablert og lånet er diskontert. Banken har etablert en risikoprofil knyttet til investeringer i verdipapirer. Banken ønsker en moderat avkastning på sine verdipapirer, og bankens forvaltning av verdipapirer er satt bort til Terra Forvaltning for å oppnå best mulig kvalitet i håndteringen og best mulig avkastning. Kredittrisiko knyttet til plasseringer skal gjennomføres i følgende finansielle instrumenter: rentebærende instrumenter, ansvarlige lån og fondsobligasjoner fra banker, aksjer, fonds og grunnfondsbevis, og andeler i verdipapirfond regulert av verdipapirfondsloven. Det kan også investeres i derivater; fremtidige renteavtaler, renteswapper og valutaswapper. Figur 5 Sammensetning brutto utlån Personkunder Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Utlån til personkunder utgjorde 1,59 milliarder kroner ved utgangen av Utlån til bedrifter utgjorde 0,64 milliarder. Figur 5 viser brutto utlån ved utgangen av 2011 fordelt på personkunder og bedriftskunder, hvor bedriftskundene igjen er splittet opp mellom bransjer. Av figuren ser vi at Kragerø Sparebank har 72,0 prosent av utlån til personkunder og 28,0 prosent til bedriftskunder. Bankens risikopolicy utdyper at maks 30 prosent av bankens utlånsportefølje skal være til bedriftsmarkedet. Innenfor bedriftsmarkedet utgjør lån til eiendomsdrift en vesentlig andel. Tallene inkluderer ikke boliglån gjennom Terra Boligkreditt. Ved utgangen av 2011 var utlån gjennom Terra Boligkreditt på 595 millioner kroner. Tabell 6: Utviking i engasjementsbeløp fordelt på geografiske områder: Geografisk fordeling Utlån Garantier ') Utlån Garantier ') Kragerø % % % % Resten av Telemark % % % % Oslo/Akershus % % % % Resten av landet % % % % Personer bosatt i utlandet % 0 0 % % 0 0 % Sum % % % % Side 14 av 24

15 *) Under fordeling av garantier er garantier til Terra Boligkreditt inkludert i sin helhet under Kragerø. Ingen av bankens utlån eller garantier anses ytet til spesielle geografiske risikoutsatte områder. Banken prioriterer sitt geografiske nærområde, men kan yte kreditt til personkunder over hele landet. Tabell 7: Balanse fordelt etter løpetid Alle tall i kr.1000 Inntil 1 mnd. 1-3 mnd. 3 mnd.- 1 år 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertifikater Aksjer Øvrige eiendeler Sum eiendelsposter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld ved utstedelse av verdipapir Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renter av ikke balanseførte finansielle derivater Netto likviditetseksponering Sum Tabell 8: Risikofordelt utlånsportefølje pr Ubenyttede Individuelle Personmarkedet Brutto utlån trekkrettigheter Garantier nedskrivninger Lav risiko Middels risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Ubenyttede Individuelle Bedriftsmarkedet Brutto utlån trekkrettigheter Garantier nedskrivninger Lav risiko Middels risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Side 15 av 24

16 Tabell 9: Utvikling i misligholdte og nedskrevne engasjementer: Misligholdte engasjement Alle tall i kr Brutto misligholdte lån Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte lån Tapsutsatte engasjement Alle tall i kr Brutto tapsutsatte lån Individuelle nedskrivninger Netto tapsutsatte lån Tabell 10: Spesifikasjon over periodens bokførte tap Alle tall i kr Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i nedskrivninger på grupper av utlån Periodens konstaterte tap det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap Årets tapskostnad I resultatregnskapet består tap på utlån og garantier av konstaterte tap etter fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. Det er utarbeidet retningslinjer for håndtering av tap på utlån og garantier i henhold til Kredittilsynets utlånsforskrift av 21. desember 2004 og etter reglene for god regnskapskikk. Lån og finansiell leasing er regnskapsmessig behandlet i henhold til Kredittilsynets forskrift FOR nr 1740: Forskrift om regnskapmessig behandling av utlån og garantier i finansinstitusjoner ( Utlånsforskriften av 2004 ), og regnskapsføres til amortisert kost etter effektiv rentes metode. Utlån er vurdert til nominelle verdier med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån der det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall har påløpt. Misligholdte lån defineres som misligholdt når forsinket betaling er mer enn 90 dager og forsinkelsen ikke skyldes tilfeldige forhold hos kunden. Tapsutsatte lån er ikke nødvendigvis misligholdt, men kundens økonomiske situasjon og verdien av sikkerhetene innebærer fare for tap. Lån som er fullt nedskrevet som følge av at tap er konstatert, fjernes fra balanseoppstillingen og inngår ikke i brutto utlån. Dersom det foreligger objektive indikasjoner på at et tap ved verdifall, har påløpt, måles tapet som differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte framtidige kontantstrømmene (eksklusiv framtidige kredittap som ikke har påløpt), diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente (dvs. den effektive renten beregnet ved førstegangsinnregning). Tapsbeløpet innregnes i resultatet. Friskmelding av misligholdte engasjement skjer etter individuelle vurderinger som tilsier at engasjementet ikke lenger vurderes som tapsutsatt. Side 16 av 24

17 Nedskrivninger for kredittap er foretatt på individuelle utlån, samt at det i tillegg er foretatt gruppenedskrivninger. Konstaterte tap og inngang på tidligere konstaterte tap føres over resultat etter hvert som de oppstår. Konstaterte tap på utlån er tap som regnes som endelige. Når et misligholdt engasjement vurderes som umulig å inndrive, konkursbehandling er avsluttet eller insolvens er konstatert, og eventuelle sikkerheter er realisert eller overtatt, bokføres tapet som konstatert Styring og kontroll Banken anser kredittrisikoen som å være en av fire viktige risikoområder i banken. Organisering av kredittområdet, rutiner, fullmakter og systemer skal legge til rette for en effektiv kredittprosess, samtidig som man ivaretar behovet for sikker saksbehandling. Assisterende banksjef har et særlig fagansvar for kredittsaker, og har operativt ansvar for at bankens eksponering ligger innenfor fastsatte rammer. Sentrale forutsetninger for å redusere kredittrisiko er god kredittvurdering av kunden samt gode rutiner, systemer og verktøy på kredittgiving og en tett oppfølging av låneengasjementene. Kredittbeslutninger skal bygge på vurderinger av kundens betjeningsevne, vilje og sikkerhet. De vurderinger som er gjort, og grunnlaget for disse, skal være dokumentert skriftlig og følge en fastsatt mal. Det er utarbeidet en kreditthåndbok, som dekker hele kredittprosessen fra det kommer en søknad, til sikkerhet er etablert og lånet er diskontert. Kreditthåndboken skal inneholde bankens retningslinjer for kredittfaglige vurderinger av ulike typer kunder. Alle medarbeidere i banken med ansvar for kreditthåndtering skal ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Nye medarbeidere skal gis god opplæring i bankens rutiner og systemer for kredittbehandling. Medarbeidere med kontrolloppgaver skal også inneha tilstrekkelig faglig kompetanse. Leder BM- Kredittsjef er fagansvarlig for kredittomrade. I henhold til Kragerø Sparebanks kredittstrategi skal banken ha en strukturert porteføljeovervåkning. Formålet med denne overvåkningen er både å avdekke forhold av strategisk betydning og for å komme tidlig i gang med prosessen knyttet til problemengasjement. Følgende porteføljeovervåkning skal gjennomgås av styret i banken: Tapsavsetning pr.kvartall. Alle engasjementer over 10 millioner kvartalsvis.. I kreditthåndbøkene står det beskrevet prosesser om hvordan bankens skal håndtere misslighold og andre tapsutsatte engasjement slik at bankens tap blir minst mulig. Bankens utlånsportefølje er delt mellom personmarkedet og næringsmarkedet, hvor næringsmarkedet ikke skal overstige mer en 30 prosent av det samlede utlånet. Det er utarbeidet egne krav og rammer til utlån i begge markedene. Banken kan plassere lån med pant i bolig inntil 60 prosent i Terra Boligkreditt. Ved utgangen av 2011 hadde banken plassert 595 millioner kroner i Terra Boligkreditt. Nye lån kan legges i Terra Boligkreditt. Styret vurderer at kvaliteten på egen balanse per i dag ikke er svekket ved at deler av den porteføljen som ligger innenfor 60 prosent sikkerhetsstillelse, er flyttet over til Terra Boligkreditt. Porteføljen på egen balanse vil imidlertid over tid kunne endre karakter da en mindre andel av lån innenfor 60 prosent ligger i egen balanse, mot en økende andel av lån utover 60 prosent. Dette vil i liten grad påvirke bankens kapitaldekning, men i noen grad kunne føre til en økende rentenetto da banken kan prise inn noe høyere risiko i porteføljen. Det er styrets og administrasjonenes målsetting å benytte TBK i størst mulig utstrekning framover. Side 17 av 24

18 6.1.3 Kapitalbehov (Regulatoriske minimumskrav) Det er ikke identifisert behov for ytterligere kapitalbehov for å ta høyde for kredittrisiko utover de krav som følger av forskriften, med unntak av konsentrasjonsrisiko som er omtalt i Operasjonell risiko Banken har valgt basismetoden for beregning av kapitalkrav. I basismetoden er beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapital gitt ved 15 prosent av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12,5, jf i kapitalkravsforskriften Risikovilje og eksponering Banken skal ha en moderat risikoprofil når det gjelder operasjonell risiko, men er eksponert for betydelig iboende operasjonell risiko gjennom sin virksomhet. Bankens operasjonelle risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendelser, samt juridisk risiko. Banken skal innrettes slik at man alltid unngår store tap. For øvrig må tiltak knyttet til operasjonell risiko være basert på en analyse av kostnad og nytte Styring og kontroll I likhet med de fleste andre operasjonelle risikoer banken eksponeres for er dette daglige utfordringer som så vel ledelsen som de øvrige ledere i banken må være seg bevisst. Styret mottar derfor internkontrollrapport årlig. I denne rapporteringen må ledere på alle nivåer vurdere avdelingens og medarbeidernes status i forhold til å møte operasjonelle risikoer. Internkontrollforskriften setter krav om årlig rapportering. Bankens retningslinjer for håndtering av operasjonell risiko er implementert i egne retningslinjer for hendelsesrapportering og et standard skjema som benyttes til rapportering av aktuelle hendelser. Policyen er ment å være et verktøy for vurdering av bankens risikoer på et overordnet nivå i tilegg til å gi en oversikt over hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt på de ulike områdene. Bankens retningslinjer er inndelt i følgende kategorier: Internt bedrageri Ekstern bedrageri Ansettelsesvilkår, sikkerhet på arbeidsplassen Kunder, produkter og forretningspraksis Skade på fysiske eiendeler og avbrudd i drift og /eller systemer Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling Retningslinjer og rutiner gjennomgås jevnlig med relevant personale. Gjennom de tiltak som er iverksatt og den overvåkning som gjennomføres anser banken at den har god kontroll på de operasjonelle risiko den utsettes for. Overordnet styring og kontroll av risiko er beskrevet i kapittel Kapitalbehov (Regulatoriskminimumskrav) Kragerø Sparebank benytter seg av Basismetoden for beregning av kapitalkravet på operasjonell risiko. Kapitalkravet er beregnet til 12,0 millioner kroner. Side 18 av 24

19 7 VURDERING AV KAPITALBEHOV PILAR Oppsummering Kapitalbehov er vurdert på bakgrunn av samlet eksponering og selskapets styring og kontroll med risikoen. Det er utført stresstester for å sikre at bankens kapital er robust nok til å håndtere en stressituasjon. Figur 5 Prosess for vurdering av kapitalbehov Eksponering Stresstest Styring & kontroll Kapitalbehov I kapitlene nedenfor er det redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av Pilar 1 - minimumskrav til ansvarlig kapital, samt en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markeds- og operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregninger som er gitt. 7.2 Operasjonell risiko Det er foretatt kvantitative vurderinger over tap i verste fall i banken, og den operasjonelle risiko etter ICAAP beregningen vurderes å være tilfredsstillende. Det vil likevel være iboende begrensninger som gjør at operasjonelle hendelser kan og vil oppstå. 7.3 Kredittrisiko Usikkerheten rundt kredittap og konsekvensene av økte kredittap utgjør en vesentlig risiko for banken. Det er på denne bakgrunn foretatt vurderinger og analyser av bankens tap i verste fall. En naturlig og rimelig konsekvens av økte kredittap vil være at banken strammer inn på kredittretningslinjene og øker kravene til kundens betjeningsevne for å gi finansiering. Det vurderes ikke som relevant å gjennomføre stresstest basert på at banken i en situasjon med ekstraordinære tap også har høy vekst. Økte kredittap vil antakelig over litt tid bidra til redusert utlånsportefølje. Banken vil imidlertid ha eksponering for kredittrisikoen i utlån og tilbud som er avgitt. 7.4 Konsentrasjonsrisiko Risikovilje og eksponering Konsentrasjonsrisiko er risiko for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder; enkelte bransjer; geografiske områder; sikkerheter med samme risikoegenskaper (for eksempel priser), motparter i interbankoperasjoner eller handel med finansielle derivater. Kapital allokert til konsentrasjonsrisiko er i første rekke knyttet til virksomheter som fremkommer på rapport over store engasjementer, lokale bedrifter og eksponering i konjunkturutsatte bransjer. Banken har to store utlånsengasjementer til bedriftsmarkedet. Tap på konsentrasjonsrisiko er som redegjort for over tatt hensyn til i tapsavsetningene. Side 19 av 24

20 Tabell 3 viser store engasjementer som overstiger 10 prosent av bankens ansvarlige kapital pr I tillegg har banken strategiske investering i Terra-Gruppen, samt plassering av innskuddsmidler i DnB NOR. Kundenavn er anonymisert av konfidensielle hensyn. Tabell 3: Store engasjementer: Sum Beløp > 10% av Kunde engasjement ansvarlig kapital Sikkerhet Styring og kontroll Banken har som overordnet målsetning å innrette bankens kredittportefølje med en godt diversifisert portefølje både relatert til engasjementsstørrelser og ved bruk av risikoklassifiseringssystemet. Banken har etablert rutiner for rapportering av store engasjementer til ledelse og styre. Rapportering skjer kvartalsvis. Banksjef samt leder for bedriftsmarkedet har en tett oppfølging av store engasjementer. 7.5 Markedsrisiko Risikovilje og eksponering Markedsrisiko i banken relaterer seg hovedsakelig til investeringer i finansielle instrumenter. Banken hadde ved utgangen av 2011; 275,0 millioner kroner plassert i obligasjoner og sertifikater, en aksjeportefølje på 40,0 millioner, hvorav 19,0 millioner er en strategisk investering i Terra Gruppen AS, og 137,0 millioner i rentefond. For renter og rentefond er det gitt rammer i form av maksimal rentedurasjon på 1, og med lav kredittrisiko. Porteføljen av rentefond, sertifikater og obligasjoner er en del av bankens likviditetsreserver, og skal derfor ha lav markedsrisiko. Markedsverdien av bankens samlede beholdning av obligasjoner og sertifikater utstedt av andre samt andeler i verdipapirfond som investerer i obligasjoner og sertifikater, skal utgjøre minst 6% og maks 20% av bankens forvaltningskapital til enhver tid. Denne porteføljen forvaltes av profesjonelle forvaltere med definerte risikorammer og forvaltermandat. Bankens egne eiendommer (lokaler) hadde en bokført verdi ved utgangen av 2011 på 7,2 millioner kroner i tillegg til en firmahytte med en bokført verdi på 1,6 millioner. Banken anser markedsrisikoen for egne eiendommer som lav. Banken er i tillegg eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko som oppstår på grunn av ulik rentebinding på eiendeler og gjeld. Denne risiko behandles særskilt Styring og kontroll Banken har overlatt forvaltningen til en ekstern forvalter, Terra Forvaltning, som skal forvalte midlene i samsvar med bankens Investeringspolicy og forvaltermandat. Styret har som mål at overvåkning av utviklingen skal skje løpende både på konsolidert basis og for delporteføljer. Følgende informasjon skal rapporteres til styret på månedlig basis: Renterisiko i kroner for hovedgrupper av poster på og utenom balansen og samlet for banken. Side 20 av 24

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Kragerø Sparebank. Offentliggjøring av. finansiell informasjon. Basel II - Pilar 3

Kragerø Sparebank. Offentliggjøring av. finansiell informasjon. Basel II - Pilar 3 Kragerø Sparebank Offentliggjøring av finansiell informasjon 2009 Basel II - Pilar 3 Innholdsfortegnelse 1 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling... 3 2 Basel ii nye kapitaldekningsregler... 4 3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2010 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2010 et driftsresultat før skatt på NOK 14,045 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 29,0 millioner (47,6) Rentenetto: 65,5 millioner (63,2) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 19,9 millioner (14,6) Rentenetto: 30,9 millioner (27,4) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2012 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2012 2012 2011 2011 kr.1000 GFK kr.1000 GFK kr.1000 GFK Renteinntekter og lignende inntekter 32.170 4,64 30.432 4,22 123.905 4,45 Rentekostnader

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 18,2 millioner (19,4) Rentenetto: 32,3 millioner (30,9) tilsvarende 1,46 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 49,8 millioner (69,9) Rentenetto: 99,4 millioner (97,0) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 3. kvartal Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 30.9.2012 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og urolige

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 47,6 millioner (46,7) Rentenetto: 63,2 millioner (56,3) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 69,9 millioner (68,3) Rentenetto: 97,0 millioner (87,0) tilsvarende 1,52 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 3.6.219 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 218) Resultat før skatt: 49,4 millioner (29,) Rentenetto: 69,5 millioner (65,5) tilsvarende 1,5 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 46,7 millioner (57,6) Rentenetto: 56,3 millioner (59,0) tilsvarende 1,44 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 68,3 millioner (73,8) Rentenetto: 87,0 millioner (88,1) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank Side 1 Kvartalsrapport pr. 30.9.2013 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2013 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2013 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2013 et driftsresultat før skatt på NOK 7,049 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferk rav 56,4 Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 65,5

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 30.09.2007 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.09.2007 Resultatregnskapet Ved utgangen av 3. kvartal 2007 viste driftsresultatet 40,3 mill. kroner før tap og skatt. Dette tilsvarte 1,38 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014

Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014 Jernbanepersonalets sparebank 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport pr. 30.9.2014 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og urolige markeder, i tillegg

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2013 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2013 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2013 et driftsresultat før skatt på NOK 28,342 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 43,3

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 1. kvartal 18,5

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 30.06.2012 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2012 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2012 - Driftsresultat før tap, 41,2 mill. kr (35,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 770 mill. kr (5 864 mill.

Detaljer

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt

1. Halvår. DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 2013 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2013 Resultatregnskapet viser et overskudd etter skatt på 8,3 millioner kroner (4,8 millioner kroner).

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport.

Kvartalsrapport. 31.03.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2013 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 17,2 mill. kr (13,3 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.09.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 3. kvartal viser en økning på 0,4 millioner (3,4 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT PR

REGNSKAPSRAPPORT PR 30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2013

Delårsrapport 1. kvartal 2013 Delårsrapport 1. kvartal 2013 Resultat For 1. kvartal så er bankens resultat før tap på 3,8 mill. Dette er 2,7 mill. lavere enn samme periode i fjor. Andre tall pr 1. kvartal er listet under. Rentenetto

Detaljer

Kvartalsrapport Q1. Orkdal Sparebank

Kvartalsrapport Q1. Orkdal Sparebank 2012 Kvartalsrapport Q1 Orkdal Sparebank 31.03.2012 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kvartal 2013. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 2. kvartal 2013. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 30.6.2013 Markedsforhold Markedet er generelt preget av den internasjonale markedssituasjonen med usikkerhet og urolige

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2013 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 1,7 mill (22,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. 1,1 mill av økningen skyldes at renteavkastningen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2013 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2013 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer