Leders tale til årsmøte i Østfold Bondelag 2011

Transkript

1 Foredrag: Sted: Bjørn Gimming Quality Hotel & Resort, Sarpsborg Tidspunkt: Leders tale til årsmøte i Østfold Bondelag 2011 På mange måter er fjorårets finanskrise fortsatt en av de viktigste faktorene for de overordnede mekanismene som styrer vår hverdag i dag. Gjennom året har vi sett at forhold knyttet til global matproduksjon igjen preger overskriftene oftere og oftere. Aldri tidligere i historien har de globale matprisene vært høyere enn i dag. Dette merkes ikke i det hele tatt av norske forbrukere, men det representerer stor fare for sosial uro og redusert levestandard i mange deler av verden. Høye matpriser var en del av bakgrunnen for revolusjonene i Nord-Afrika den siste tiden. Alt dette gjør meg bare mer og mer sikker på at det vi representerer er fundamentalt viktig for samfunnet vårt og at næringen vår bare blir mer og mer viktig. Noen må ha beina på jorda. Helt fra årsmøtet i Norges Bondelag i juni 2010 har en av de viktigste sakene vært ny melding til Stortinget om mat og landbrukspolitikken. Denne saken har preget arbeidet gjennom 2010 og vil gjøre det langt utover i 2011 også. Årsmøtet fikk besøk av Statsminister Jens Stoltenberg, og en del av dere her i salen hørte det som ble sagt. Det var nok flere med meg som savnet klare signaler fra statsministeren om vår hovedoppgave, nemlig det å produsere mat. Vi fikk høre mye om alt det andre landbruket kan drive med, men vi fikk høre lite om behovet for å øke og styrke matproduksjon i åra som kommer. Tidligere styremedlem i Norges Bondelag, Svein Guldal, oppsummerte kanskje likevel at det viktigste ved besøket var anerkjennelsen han viste oss ved å delta. Det viser også at vi må ha stort fokus på å synliggjøre landbrukets samfunnsbidrag og prioritere politikerkontakt og opplæring høyt. Det handler også om vekke folk flest, noe vi forsøker å oppnå gjennom markeringer ala avisaksjonene de siste åra og stafetten som vi skal sende avgårde litt senere i dag. Det må være et klart krav til våre politikere at landbruket må ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre grupper dersom vi skal kunne gjøre vår jobb. Når det er sagt må også vi i næringa se at det er inntektsmuligheter utover de rent tradisjonelle. Det er muligheter innenfor matspesialiteter og tjenesteproduksjon, men dette fordrer en levende gårdsdrift i bunn. Landbruket i Østfold kan tilby levende bygder og vakre kulturlandskap, mangfoldige og gode matopplevelser. Østfold Bondelag ønsker samarbeid med de andre aktørene innenfor det grønne reiselivet og det tradisjonelle reiselivet for å gjøre Østfold til et enda mer attraktivt reisemål. Østfold Bondelag er sammen med resten av turistnæringa i Østfold i gang med en prosjektsatsing. Målet er økt verdiskaping og

2 lønnsomhet gjennom utvikling av reiselivsprodukter basert på mat, kultur, natur og aktivitetsbaserte opplevelser. Østfold Bondelag fortsetter i år sitt arbeid med Inn på tunet. Vi er opptatt av å samle de som driver innenfor denne næringa allerede, eller som ønsker å vite mer om hva dette er. Østfold Bondelag samarbeider med Fylkesmannens landbruksavdeling på dette området. Gjennom fagsamlinger og nettverksarbeid har vi mål å øke kompetansen og kvaliteten innenfor Inn på tunet næringa i Østfold. Inn på tunet er landbrukets bidrag til å løse mange av storsamfunnets utfordringer. Jordbruksoppgjøret 2010 gav et resultat på 950 mill. kr. Nærmest på sedvanlig vis gikk det flere dager på overtid før staten kunne presentere sitt tilbud. Forhandlingene var krevende, selv om kanskje de hardeste forhandlingene foregikk internt i regjeringen før tilbudet ble presentert. Statens tilbud representerte uholdbare konsekvenser for Østfoldjordbruket og resultatet var også svakt for oss. Det er uakseptabelt at ikke alle produksjoner ser ut til å ha lik rett til inntektsutvikling. Norsk landbruk er basert på en indre aksept om regional produksjonsfordeling. Selv om noen områder har blitt prioritert med hensyn til husdyrproduksjoner må alle ha lik rett til inntekt. Det er ingen tvil om at landbruket i alle deler av Norge er underfinansiert og at det er gjort noen tøffe valg i forhold til fordeling mellom budsjettmidler og markedsinntekter. Jeg mener det er nødvendig for alle, både internt i landbruket og for myndighetene å vurdere hva dette gjør med utviklingen innen de ulike produksjonene. Når svine- og fjørfekjøttproduksjonen gjennom mange år nærmest utelukkende overlates til markedet får det noen konsekvenser jeg ikke føler meg sikker på om er godt nok vurdert. Når det er sagt er det både rom og behov for å ta ut høyere priser i markedet. Kjedemakta i Norge er voldsom, men det er også et spørsmål om samvirke, kanskje særlig Nortura, er godt nok rigget for å gjøre denne jobben. Om en knapp måned legger Matkjedeutvalget frem sin rapport. Vi ser fram til denne rapporten med spenning og ikke så rent lite forventning. Mange av oss blir provosert over at for eksempel en familie gjennom sin kjede kan tjene mer enn bønder. Kjedene prøver å gi inntrykk av at de er på forbrukerens side og at lave matpriser er en fordel. Likevel er jeg overbevist om at maktforholdene i verdikjeden klart favoriserer grossist/detaljistleddet som nå er mer eller mindre fullt integrert i Norge. Et ensidig fokus på billig mat er også en trussel mot innovasjon og investeringer fremover. Vi ser også at kjedene lanserer kopier av kjente produkter fra eksisterende varemerker, til en langt lavere pris. Verdikjeden for mat er som andre kjeder ikke sterkere enn det svakeste ledd. Alle leddene må ha mulighet til å tjene penger, også bonden og vår industri. Den økonomiske situasjonen i næringa er krevende. Behovet for et inntektsløft er stort samtidig som store investeringer skal gjennomføres. Jeg møter forslag om ulike løsninger på dette når jeg snakker med bønder. Priser må opp, budsjettmidlene må økes og innretningen diskuteres. Noen vil øke investeringsvirkemidlene mens andre igjen mener økonomien innen hver produksjon må være så god at både investeringer og inntekt kan finansieres over

3 løpende drift. Alt dette må skje innenfor et politisk handlingsrom, en krevende markedssituasjon med et grensevern som har klare begrensninger i flere produksjoner. Dette er en krevende øvelse både for Østfold Bondelag, men aller mest for bondelaget sentralt. Når det kommer til kroner og øre møter Østfold Bondelag dette konkret gjennom arbeidet med handlingsplan for næringsutvikling hvor vi sammen med partnerskapet legger retningslinjene for bruken av investeringsvirkemidlene innenfor rammen av de sentrale føringene. Jeg tror alle ideelt sett ønsker at næringa skal bære investeringer løpende. Ser vi nærmere på inntektene i jordbruket består de i dag av varierende kombinasjoner av markedsinntekter, budsjettmidler og skattefradrag. Jeg tror vi skal være varsomme med å kritisere at en del av budsjettmidlene brukes til å subsidiere kapitalkostnader i næringa. Det er ikke selvfølgelig at vi får beholde denne potten dersom vi mener det er feil å bruke penger på dette, her skal vi nok tenke litt på hvilke signaler vi sender. Jeg vil heller si det brukes for lite midler til investeringer. Det er et større problem at vi ikke kan tilgodese flere med midler og at noen produksjoner nærmest ekskluderes helt. Her må det gjøres noe med både rammer og retningslinjer. I lys av de siste dagers nyheter må nok konklusjonen være at jordvern er sak for festtalene og ikke om behovet til fremtidige generasjoner. Nå er det gitt klarsignal for omdisponering av store arealer med dyrket mark i Østfold gjennom godkjenningen av fylkesplanen for Østfold. I godkjenningen legger likevel Regjeringen vekt på at målsettingene om reduksjon i omdisponering av dyrka jord. Ansvaret for å følge opp dette hviler på kommunene gjennom kommuneplanene. Jeg vil henstille til lokallaga om å fortsette trykket mot kommunene om å ha stort fokus på jordvern. Det er også viktig å ha fokus på kongstanken i planen om å se utviklingen i et 40 års perspektiv. Regjeringen påpeker også at det ber svakheter i planen mht. fortetting og en mer effektiv bruk av arealene. Jeg mener likevel at dersom hensynet til jordvernet alltid blir en avveining mellom mange forhold, forhold som har et vidt forskjellig tidsperspektiv over seg, og hvor de økonomiske betraktningene på vanlig måte har maks 20 års tidshorisont, er det fullstendig krystallklart at jordvernet er dømt til å tape absolutt alle kamper. På mange måter kan vi nok sette jordvern og oljeleting i samme kategori. Det finnes svært få politikere i Norge, med ambisjoner om makt og håp om å bli gjenvalgt, som vil gjøre vedtak som setter slike hensyn foran. Jeg må vel innrømme at jeg blir litt desillusjonert over så håpløst lite framtidsretta vedtak som er gjort nå. Likevel må vi krumme ryggen og stå på videre. Historien vil gi den endelige dom. Vi kan i alle fall stå med rak rygg. Ledermøte ble i fjor avholdt sammen med Nord-Trøndelag Bondelag. Det ble tre dager med variert innhold, hvor vi fikk diskutert politikk og fag, men ikke minst var det sosiale samværet viktig. Det er både likheter og ulikheter mellom landbruket i Trøndelag og Østfold. Det som kanskje mest skiller oss er landbrukets andel av sysselsettingen i fylkene. Hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i eller i tilknytning til landbruket. Det er en ganske annen situasjon enn for Østfold. Det merkes på den politiske oppslutningen om landbruket.

4 Det er krevende å ha en landbrukspolitikk som favner hele landet, en politikk vi er helt avhengige av. Derfor er det viktig å ha kunnskap om landbruket i ulike deler av landet. Felles ledermøter med andre fylker er viktig for å kunne tilegne seg og vedlikehold slik kunnskap. Selv om vi kan ha ulikt syn på deler av landbrukspolitikken er det mer som samler enn som splitter, og splittelse er det kun vi selv som taper på. Landbrukspolitikken må hegnes om og vi som bønder har et stort ansvar i så måte. Jeg treffer mange politikere gjennom året på ulike nivå, med forskjellig kunnskapsnivå og engasjement. Det er sjelden jeg treffer noen som stiller seg likegyldige til landbruket. Alle har meninger ut fra sine forutsetninger og de følger med på hva vi sier og gjør. Alle vi som driver i næringa har ansvar for hvordan vi fremstår og hvilke signaler vi sender. I alle næringer er det stammespråk og ofte føler vi at spissformuleringer må til for å få fram budskapet. Dette kan imidlertid være et tveegget sverd og ensidig negative beskrivelser av tilstanden i næringa kan virke ødeleggende. Vår utålmodighet - vår virkelighetsbeskrivelse, kan i noen tilfeller virke mot sin hensikt hvis vi gir inntrykk av at ingenting hjelper. Jeg får noen ganger slike tilbakemeldinger i møte med politikere. Det politiske mulighetsrommet kan ofte være vanskelig å bedømme. Vi må likevel klare ha en god følelse med handlingsrommet og klare å utnytte det. Lokallaga har en svært viktig rolle i bondelaget og dere som er tillitsvalgte på lokalplanet er viktige ombud for medlemmene deres. Organisasjonsapparatet vårt gir oss en tilstedeværelse og kapasitet i alle landets kommuner. Det misunner andre organisasjoner oss. Aktivitetsnivået varierer mellom lokallaga. Det er naturlig. Lokallagsarbeidet hviler ofte på noen få og personlig engasjement er viktig. Samtidig endrer oppgavene seg for lokallaga, som de endrer seg på nasjonalt og regionalt nivå, og det kan være krevende. I 2010 satte Norges Bondelag ned et Fornyingsutvalg, som skulle se på måter å fornye og effektivisere bondelaget og bondelagsarbeidet på. Noe av det som ble foreslått er vedtatt og vil settes ut i livet 2011, andre forslag trenger mer utredning og tid til modning dersom de skal gjennomføres. Hovedformålet er at alle deler av organisasjonen skal få utrettet mer med de ressursene vi rår over. Jeg håper dere fortsatt engasjerer dere i hvordan bondelaget skal se ut i framtida. Styret i Østfold Bondelag og undertegnede får lov til å besøke mange lokallag gjennom året. Jeg er imponert over mangfoldet og variasjonen i aktiviteter og arrangement dere gjennomfører. Dere kan være stolte av det arbeidet dere legger ned. Det er viktig for medlemmene deres. Det er også et høyt nivå på det arbeidet som legges ned i høringer og innspill fra dere. Takk skal dere ha for det! Senere i dag skal et lag få en ekstra påskjønnelse som Årets Lokallag. Dette laget har utmerket seg gjennom mange år, men vi får vente litt med å røpe hvem det er. Østfold Bondelag har fulgt opp arbeidet med Fylkeskommunen i Tema har vært reiseliv, KLR-midler, innspill til jordbruksforhandlingene og vannforvaltning. Vi har også

5 prioritert kunnskapsoppbygging av fylkespolitikere bl.a. gjennom en fagtur for SNMkomiteen i sommer. Østfold Bondelag har også et godt samarbeid med Fylkesmannens landbruksavdeling. Våre roller i Østfoldlandbruket er veldig forskjellige. FMLA skal se til at statens politikk på landbruksområdet gjennomføres. Vår rolle er som bøndenes fremste ombud. Det kan nok noen ganger kanskje føles som heft for FMLA, men på mange områder er det en forutsetning at landbrukets organisasjoner skal tas med i prosessen når ordninger utformes. Jeg mener det er viktig at bondelaget tar skikkelig tak i disse prosessene og at Fylkesmannen faktisk involverer oss. Det er tross alt våre penger det handler om. Rovdyrsituasjon er klart forverret i løpet av det siste året og konfliktnivået er økende. Dette er svært beklagelig og ansvaret hviler på politikerne. Det kan ikke herske noen tvil om at det viktigste tiltaket for å redusere konfliktnivået er å redusere bestanden av rovdyra og ulven i særdeleshet. Østfold Bondelag har arbeidet gjennom hele året med rovdyrsaken og saken har høy prioritet. Vi har et godt samarbeid med de andre grunneierorganisasjonene i fylket og kontakten opp mot sentrale politikere vil jeg også betegne som god. Rovdyrsaken har vært prioritert i all kontakt vi har hatt med sentrale politikere. Sammen med skogeierne, sau og geit, småbrukerlaget og jeger og fisk ble vi enige om et felles opprop om behovet for en ny rovviltpolitikk. Oppropet ble overlevert representant for regjeringen i fjor høst. Det var også en opplevelse å få delta i rovdyrdemonstrasjonen i Oslo rett før jul sammen med folk fra hele landet. Det er ingen tvil om at bygde-norge står sammen om kravet om en ny rovdyrpolitikk. Jeg har tro på at vi i løpet av ikke så lang tid vil få et nytt rovdyrforlik i Stortinget som i større grad enn det forrige tar hensyn til de som får føle konsekvensene av å ha store rovdyr tett innpå seg. Nå gjelder det at våre politikere står løpet ut. I 2010 ble forvaltningsplanene for første planfase av vanndirektivet godkjent av regjeringen. I Østfold gjaldt det MORSA, Haldenvassdraget og Enningdalsvassdraget. Arbeidet og forvaltningsplanene fikk i hovedsak gode skussmål av departementet, men de påpekte at det var ting som kunne vært gjort bedre. Svakheter som ble trukket fram var: - Mangelfulle kostnadsberegninger - Effekter og kostnader som ikke kan knyttes til ansvarlig tiltakshaver - Allerede gjennomførte tiltak burde vært beskrevet Det er mange som har synspunkter på hva andre bør gjøre og det pekes ofte på landbruket når tiltak foreslås. I godkjenningen av forvaltningsplanene ble det slått fast at sektormyndighetenes handlingsrom ikke kan innskrenkes og sektormyndighetene kan gjøre andre vurderinger enn det det legges opp til i forvaltningsplanene. Vannforvaltningsplanene kan heller ikke føringer for Regjeringen og Stortingets budsjettprosesser. Jeg forutsetter på linje med Regjeringen at disse forholdene blir bedre ivaretatt i neste planfase og i arbeidet som nå har startet opp i de øvrige vannområdene. Når det er sagt er det viktig at vi i landbruket følger opp vannmiljøarbeidet også fremover på en god måte.

6 Samfunnets fokus på området er ikke blitt mindre og landbruket må rydde i eget hus. De gode løsningene tror jeg vi får til dersom vi får til et godt samarbeid om gjennomføring av tiltak med sektormyndighetene. Samarbeidet er i hovedsak bra selv om vi ser ulikt på en del forhold, særlig knyttet til bruk av juridiske virkemidler. For å øke måloppnåelsen og øke innsatsen i de nye vannområdene er det viktig at Staten følger opp med mer midler til tiltaksgjennomføring. Det er også behov for mer midler til overvåkning og til å øke kunnskapsnivået om jordsmonn, klimaets betydning, erosjon i bekke- og elveløp samt frigjøring av næringsstoffer fra sedimenter. Dette bør i hovedsak gjøres over andre budsjetter enn jordbruksavtalen. Til sist en stor takk til de ansatte for deres store innsats. Vi er veldig heldige i Østfold Bondelag som har ansatte som viser en interesse og innsats som går mye lenger enn noen form for arbeidsinstruks krever. Innenfor begrensede ressurser får dere gjort veldig mye, men jeg vil rette en advarende finger, dels til dere selv, dels til oss tillitsvalgte på lokal og fylkesplan. Ikke brenn lyset i begge ender. Til dere i lokallaga: husk på at de ansatte strekker seg langt i å bistå dere. Bistand til lokallaga er bare en av mange oppgaver fylkeskontoret har. Jeg mener Østfoldkontoret løser dette på en god måte innenfor instruksen fra generalsekretæren. Det å være leder i Østfold Bondelag er for meg en viktig jobb som jeg legger ned mye tid og energi på, samtidig som jeg opplever at det er en svært givende jobb. Ikke minst kontakten med dere tillitsvalgte i lokallaga og ellers i bondelaget og andre jeg treffer i kraft av vervet. Avslutningsvis vil jeg få takke alle tillitsvalgte i Østfold Bondelag for godt samarbeid i året som er gått. Det er ikke lite dette styret har deltatt på, det viser terminlista tydelig. En særlig takk til dere i styret. Fra mitt ståsted synes jeg vi har vært et godt team. Vi har ulike kunnskapsbase, ulike erfaringer og ulike ståsted. Dette tror jeg er en klar fordel som i sum gjør oss i stand til å håndtere svært varierte oppgaver