HVOR BØR DEN FOREBYGGENDE INNSATSEN STYRKES?

Transkript

1 LØSEMIDDELSKADER : HVOR BØR DEN FOREBYGGENDE INNSATSEN STYRKES? En gjennomgang av meldinger sendt til Arbeidstilsynet Rapport nr Trondheim, desember 2000 Unni Bratt Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling Regionsykehuset i Trondheim 7006 Trondheim Tlf unni.bratt@medisin.ntnu.no ISSN:

2 INNLEDNING Dette er en av tre rapporter fra prosjektet Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes?. Bakgrunnen for prosjektet er at det fortsatt meldes om lag 100 nye pasienter med løsemiddelskade hvert år. Dette skjer til tross for at det fra midten av tallet har vært drevet et omfattende arbeid mot disse skadene. Arbeidsmiljøfondet i Næringslivets Hovedorganisasjon ønsket å vite hvor risikoen for slike skader er største i dagens norske arbeidsliv. For å belyse dette ble to kilder tatt i bruk. For det første ble journalene til løsemiddelpasienter som er meldt til Arbeidstilsynet fra en arbeidsmedisinsk avdeling gjennomgått for å samle eksponeringsopplysninger. Dette er behandlet i Rapport 1 Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes? En gjennomgang av meldinger til Arbeidstilsynet. Den andre kilden var registeret over yrkeshygieniske målinger ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Derfra ble resultatene fra alle målinger av løsemidler hentet ut og vurdert med sikte på å belyse dagens eksponeringssituasjon. Dette er behandlet i Rapport 2 Løsemiddelskader: Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes? Løsemiddeleksponering i Norge på og 1990-tallet fordelt på bransjer og arbeidsoperasjoner. Rapport 3 Jobbeksponeringsmatriser evaluering av løsemiddelskader presenterer en jobbeksponeringsmatrise til bruk ved utredning av løsemiddelpasienter. Eksponeringsvurderingene som gjøres i dag begrenser seg stort sett til å summere antall år pasientene har vært eksponert. Hensikten med dette arbeidet er å muliggjøre en mer presis vurdering av eksponeringen under utredning av pasienter med mulig løsemiddelskade.

3 FORORD LØSEMIDDELSKADER Hvor bør den forebyggende innsatsen styrkes? En gjennomgang av meldinger til Arbeidstilsynet Dette prosjektet er en del av et større arbeidsmedisinsk prosjekt som utgår fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim, med overlege Håkon Lasse Leira som prosjektleder. Den foreliggende rapporten er basert på de siste 100 meldinger med diagnosene encefalopati, nevrasteni og psykoorganisk syndrom som ble sendt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene i 1998 og 1999, hvor eksponering for organiske løsemidler var angitt som årsak. Datainnsamlingen har vært et samarbeid mellom Direktoratet for arbeidstilsynet og landets syv arbeidsmedisinske avdelinger. Medisinsk fagsjef, dr.med. Vemund Digernes, Prosessindustriens landsforening, overlege Axel Wannag, Direktoratet for arbeidstilsynet og yrkeshygieniker, dr. ing. Kristin Svendsen, Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim har vært vår referansegruppe under arbeidet. Takk til alle for verdifulle bidrag. Prosjektet et finansiert av Arbeidsmiljøfondet i Næringslivets Hovedorganisasjon. Trondheim, desember 2000 Unni Bratt Håkon Lasse Leira

4 SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver resultatene fra en undersøkelse som ble utført ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim, i samarbeid med Direktoratet for arbeidstilsynet og samtlige arbeidsmedisinske avdelinger i landet. Undersøkelsen er basert på de siste 100 meldinger med diagnosene encefalopati, nevrasteni og psykoorganisk syndrom som ble sendt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene, og hvor organiske løsemidler var angitt som årsak. Data er hentet fra sykejournalen. Målsetting med undersøkelsen var å beskrive den typiske løsemiddelpasienten på 1990-tallet, kartlegge hvilke bransjer som er registrert i dagens meldestatistikk og på grunnlag av dette vurdere hvor den forebyggende innsatsen i dagens næringsliv bør styrkes. Løsemiddelpasienten fra 1990-tallet er ikke vesentlig annerledes enn løsemiddelpasienten var på 1980-tallet. Han er mann, er 53 år gammel og har en gjennomsnittlig eksponeringstid for løsemidler på ca 25 år. Han har arbeidet innenfor bransjer som overflatebehandling, sprøytelakkering (bil, møbel, mekanisk industri) og GUP-industrien. Bransjer hvor arbeidsoperasjoner med sprøyting av løsemiddelholdige produkter er fortsatt de mest risikable og bør fortsatt være gjenstand for forbyggende arbeid. Arbeidstilsynets statistikk over løsemiddelskader er basert på et meldesystem hvor melding skal skje på mistanke. Det viste seg at antallet varige skader ikke var fullt så høyt som statistikken tydet på, men antallet er fortsatt bekymringsfullt. Bruk av sykejournaler fra ulike avdelinger som kilde for å beskrive dagens yrkesmessig eksponering har begrenset verdi.

5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...2 FORORD...3 SAMMENDRAG...4 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN MÅLSETTING MED PROSJEKTET MATERIALE OG METODE MATERIALE METODE RESULTATER ALDER OG KJØNN HENVISENDE INSTANS YRKE OG BRANSJE EKSPONERING ARBEID/TRYGDESITUASJONEN VED UTREDNINGSTIDSPUNKTET DISKUSJON MATERIALE OG METODE RESULTATER ALDER YRKE OG BRANSJE EKSPONERINGSTID ARBEIDS- OG TRYGDESITUASJONEN PÅ UTREDNINGSTIDSPUNKTET MELDING TIL ARBEIDSTILSYNET DIAGNOSEN EKSPONERINGSVURDERINGEN EKSPONERINGSTID ETTER KONKLUSJON REFERANSER...13 VEDLEGG...14 RESULTATER FOR 99 PERSONER I DET TOTALE MATERIALET...14

6 1. BAKGRUNN På tross av en betydelig forebyggende innsats mot løsemiddelskader siden midten på tallet meldes det fortsatt mange nye tilfeller til Arbeidstilsynet hvert år. I perioden ble det i gjennomsnitt meldt ca 100 tilfeller pr. år. Et mindretall av disse representerer akutte skader. Den overveiende andelen, i 1998 var det 97 tilfeller, blir registrert som kroniske skader. Utredninger på grunn av mistenkt løsemiddelskade utgjør stadig den største andelen av henvisninger til de arbeidsmedisinske poliklinikkene. Det er i dag begrenset kunnskap om hvilke næringer og bransjer pasientene kommer fra. Vår kliniske erfaring er at mange bransjer er representert, og at arbeid som innbefatter sprøyting av løsemiddelholdige produkter er spesielt utsatt. Prosjektet ble igangsatt for å finne ut om Arbeidstilsynets register over yrkessykdommer kunne gi indikasjoner om hvilke eksponeringssituasjoner som i dag er mest risikable. 1.1 Målsetting med prosjektet Ved å foreta en systematisk gjennomgang av meldte tilfeller av løsemiddelskade ønsket vi å: Beskrive løsemiddelpasienten på 1990-tallet Kartlegge hvilke bransjer/næringer som er representert i meldestatistikken Beskrive den aktuelle løsemiddeleksponering i dagens næringsliv Vurdere hvor den forebyggende innsatsen bør styrkes 2. MATERIALE OG METODE 2.1 Materiale Vi tok utgangspunkt i de siste 100 meldingene med diagnosene encefalopati, nevrasteni eller psykoorganisk syndrom i Arbeidstilsynets register over yrkessykdommer (meldeskjema 154 b/c) som ble meldt av lege ved en av landets syv arbeidsmedisinske avdelinger, og hvor eksponering for organiske løsemidler var angitt som årsak. Disse utgjorde ca 50% av denne typen meldinger. Meldinger som var sendt av annen lege ble ikke tatt med på grunn av reduserte muligheter til å finne fram til eksponeringsopplysninger. 2.2 Metode Direktoratet for arbeidstilsynet sendte hver avdeling en oversikt over de angitte pasientene som den respektive avdeling hadde meldt. Deretter sendte avdelingene en redigert sykejournal i anonymisert form med eksponeringsopplysninger til arbeidsmedisinsk avdeling RiT. Vi har ikke hatt tilgang til meldeskjemaene. Registreringen ble gjennomført ved hjelp av et på forhånd utarbeidet skjema, som avdelingene hadde fått mulighet til å kommentere. Registreringsskjemaet ble evaluert etter utprøving på 10 journaler (vedlegg 1). Skjemaet omfattet følgende tema:

7 Bakgrunnsopplysninger (alder, kjønn, henvisningsinstans etc) Yrkesanamnese for løsemiddeleksponerte yrker Løsemiddeleksponering Annet 3. RESULTATER Disse resultatene omhandler de personene hvor avdelingene konkluderte med at det forelå en helt eller delvis arbeidsbetinget encefalopati, nevrasteni eller psykoorganisk syndrom. Dette utgjorde 65 personer. Fordelingen mellom de tre diagnosegruppene er ikke kjent, da vi ikke har hatt tilgang til meldeskjemaene. Resultatene for hele materialet er vist i vedlegg Alder og kjønn Aldersfordelingen for 65 personer er vist i tabell 1. Dette er beregnet alder pr. år Gjennomsnittsalderen er 53 år, den samme som i det samlete materialet (se vedlegg 2). Alderspredningen var fra 33 til 85 år. Det var 63 % som var eldre enn 50 år. Det var en kvinne og 64 menn i denne gruppa. Tabell 1. Aldersfordeling for 65 personer med bekreftet diagnose som ble meldt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene i årene 1998 og 1999 Aldersgrupper år år år år >70 år Antall Henvisende instans Av de 65 personene var 33 personer henvist fra primærhelsetjenesten, 13 personer fra trygdekontoret og åtte fra bedriftshelsetjenesten. Det var åtte personer som var henvist fra praktiserende spesialist eller sykehusavdeling. I tre tilfeller vet vi ikke hvem som har henvist til arbeidsmedisinsk utredning. 3.3 Yrke og bransje Det var 13 personer (20%) som hadde sprøytelakkert i bilbransjen, møbel/trebransjen eller i annen industri. I tillegg var 11 personer (16,9%) plaststøpere i GUP-bransjen og 9 personer (13,8%) arbeidet med overflatebehandling knyttet til offshorebransjen. Totalt var det ca 50% som hadde arbeidet med sprøyting av løsemiddelholdige produkter (tabell 2). Det var 12 personer (18,5%) som var malere og syv personer (10,8%) arbeidet i trykkeribransjen. De resterende personene hadde arbeidet i andre yrker (diversegruppa).

8 Tabell 2. Yrkestilhørighet for 65 personer med bekreftet diagnose som ble meldt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene i årene 1998 og 1999 Yrkesgruppe/bransje Antall Prosent N=65 Sprøytelakkerere ( bil, tre, industri) 13 (20%) Malere 12 (18,5%) Plaststøpere i GUP-industrien 11 (16,9%) Overflatebehandlere 9 (13,8%) Trykkere 7 (10,8%) Diverse 13 (20%) Tabell 3. Gjennomsnittsalder og eksponeringstid (år) hos overflatebehandlere, sprøytelakkere, plaststøpere (GUP-bransjen), malere og trykkere som alle har fått diagnosen bekreftet ved en av de arbeidsmedisinske avdelingene Overflate- Sprøyte- Plaststøpere behandlere lakkerere (GUP-ind) Malere Trykkere N = 9 N = 13 N = 11 N = 12 N = 7 Alder, gj.snitt 50 år 53 år 51 år 60 år 52 år Alder, spredning år år år år år Eksponering, gj.snitt 21 år 27 år 20 år 30 år 27 år Eksponering, spredning 6 37 år år 8 32 år 7 48 år år Eksponert etter 1990 Ja Nei Gjennomsnitt etter ,5 år 6 år 5 år 5,5 år 6,5 år Spredning 2 8 år 3 8 år 1 9 år 3 8 år 4 9 år Overflatebehandlerne arbeidet alle innen offshorebransjen. Sprøytelakkererne arbeidet innenfor flere bransjer (bil/ møbel/trebransjen og mekanisk industri). Det var naturlig å slå sammen sprøytelakkererne i en gruppe på grunn av sammenlignbar eksponering ut fra arbeidsoppgaver. Overflatebehandlerne, sprøytelakkererne og plaststøperne var i gjennomsnitt 10 år yngre enn malerne, og overflatebehandlerne og plaststøperne hadde 10 års kortere eksponeringstid enn malerne i gjennomsnitt.

9 3.4 Eksponering Den gjennomsnittlige eksponeringstiden for løsemidler var 25 år, med en spredning fra seks til 48 år (medianen var 24 år). Det var ca. 70 % (47 personer) som hadde arbeidet i yrker med løsemiddeleksponering etter Eksponering etter 1990 varierte fra ett til ni år, med et gjennomsnitt på seks år. Det var ingen vesentlige forskjeller mellom gruppa med bekreftet diagnose og det totale materiale med hensyn til alder, kjønn, eksponeringstid og eksponering etter Yrkesfordelingen var også noenlunde lik (se vedlegg 2). 3.5 Arbeid/trygdesituasjonen ved utredningstidspunktet Arbeids- og trygdesituasjonen på det tidspunkt hvor personen var til utredning ved en av de arbeidsmedisinske avdelingene er vist i tabell 4. Det var 18 personer som var i arbeid, noen av disse var helt eller delvis sykmeldt, men regnet med å komme i arbeid igjen etter at utredningen var ferdig. Det var 23 personer som mottok sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger og som hadde gjort det i flere år. I gruppa var det 17 uførepensjonister og en alderspensjonist. Det var seks personer som var arbeidsledige eller mottok sosialhjelp. Tabell 4. Arbeids og trygdesituasjonen på utredningstidspunktet både for gruppa med bekreftet diagnose (N=65) og for det totale materiale (N=97) Bekreftet diagnose Totalt materiale Arbeid/trygde- N = 65 N = 99 situasjon Antall Prosent Antall Prosent I arbeid 18 28% 26 27% Sykmeldt/attføring 23 35% 42 43% Uførepensjon 17 26% 21 22% Annet 7 11% 8 8% 4. DISKUSJON 4.1 Materiale og metode Av de 100 meldingene som var utgangspunktet for undersøkelsen, måtte en melding utgå fordi journalen ikke var tilgjengelig. Samlet materiale ble 99 journaler. Meldeskjema 154b/csom sendes til Arbeidstilsynet ved mistanke om yrkesbetinget sykdom er i utgangspunktet tenkt brukt til annet formål enn vårt. Bruk av data til annet formål enn det de er tenkt til ved innsamlingen, er ikke alltid like fruktbart. Taushetsplikt og manglende opplysninger begrenser

10 i tillegg verdien av de foreliggende data, uten at det er noen grunn til å tro at resultater og konklusjon ville ha blitt annerledes dersom opplysninger om for eksempel fordelingen mellom Arbeidstilsynets diagnoser eller andre mer detaljerte sykdomsopplysninger hadde vært tilgjengelige. 4.2 Resultater Alder Vi har ikke tilgang til fødselsdato på alle pasientene. I journalen kan pasienten være omtalt som en 48 år gammel mann eller en 51 år gammel kvinne. Dette er alderen ved første konsultasjon, og noen ganger var denne konsultasjonen i Det framgår ikke av journalen når melding ble sendt til Arbeidstilsynet, men sannsynligvis ble dette gjort i 1998 og Vi har derfor valgt å oppgi beregnet alder i år Det kan bety at den riktige alderen ved meldetidspunktet egentlig er et eller to år lavere enn angitt Yrke og bransje Fra vår kliniske hverdag har vi inntrykk av at arbeid som innbefatter sprøyting med løsemiddelholdige produkter er spesielt utsatt. Dette ble bekreftet gjennom undersøkelsen. Det var ca. 50% som arbeidet med forskjellige former for sprøyting, enten som plaststøpere i GUP-bransjen eller sprøytelakkerere innfor bil, møbel/tre og annen industri herunder offshore. Yrkesfordelingen har ikke endret seg vesentlig de siste 15 årene, da disse yrkene var dominerende også i 1985 (2) Eksponeringstid Den gjennomsnittlige eksponeringstiden målt i antall år for hele denne gruppa var 25 år, med en spredning fra seks til 48 år. Det er sjelden at en eksponeringstid mindre enn 10 år blir ansett som tilstrekkelig til å forårsake en encefalopati, men i spesielle tilfeller vil nok det kunne skje. I denne gruppa var det fire personer som hadde en eksponeringstid som var mindre enn ti år. I alle fire tilfellene ble yrkesmessig eksponering for løsemidler vurdert som en medvirkende årsak til hjerneskaden. Det var i underkant av 30% som ikke hadde vært eksponert etter Av de som hadde vært i eksponert arbeid etter 1990, hadde de fleste også mange års eksponering før Sammenlignet med gjennomsnittlig eksponeringstid for personer med kronisk skade i 1985, var eksponeringstiden tre til fire år kortere nå (2). Dette kan skyldes at dagens diagnosegrupper ikke er identiske med begrepet kronisk skade som ble brukt i 1985, og at vi har slått sammen tre forskjellige diagnoser som kan bli vurdert ulikt når det gjelder krav til eksponering Arbeids- og trygdesituasjonen på utredningstidspunktet Ca 61 % av de 65 personene som fikk bekreftet en løsemiddelbetinget hjerneskade var sykmeldt eller under attføring (og noen hadde vært det i flere år) eller uførepensjonert. Til sammenligning var det 65% i det totale materialet som var i en tilsvarende arbeids- og trygdesituasjon. Dette kan tyde på at utredning ved arbeidsmedisinsk avdeling kommer sent i sykdomsprosessen og har liten eller ingen betydning med henblikk på å vurdere alternative

11 løsninger for fortsatt yrkesaktivitet. Utredningen blir et ledd i prosessen om godkjenning som yrkessykdom og krav om erstatning etter folketrygdloven og lov om yrkesskadeforsikring. 4.3 Melding til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljølovens 22 pålegger lege å sende melding (meldeskjema 154b/c) til Arbeidstilsynet dersom legen antar at pasientens sykdom skyldes arbeidssituasjonen. Loven sier ingenting om når i sykdomsforløpet eller utredningsprosessen en slik melding skal sendes. Det er ulik praksis ved landets arbeidsmedisinske avdelinger med hensyn til når en 154b/cmelding blir sendt til Arbeidstilsynet. Melding til Arbeidstilsynet blir sendt når eksponeringsvurdering og medisinsk utredning er ferdig og konklusjon foreligger Melding blir sendt når eksponeringsvurderingen konkluderer med at eksponeringen er tilstrekkelig til å kunne gi økt risiko for utvikling av encefalopati uten at den medisinske utredningen er ferdig Melding blir sendt til Arbeidstilsynet med utgangspunkt i henvisningsgrunn (mistanke om løsemiddelskade melding sendes), uten at verken eksponeringsvurdering eller medisinsk utredning er gjort. Dersom alle avdelingene hadde sendt melding til Arbeidstilsynet først når eksponeringsvurdering, medisinsk utredning og konklusjon var ferdig, ville 16 av 99 meldinger ikke blitt sendt. Hvorvidt man skal vente med å sende melding til Arbeidstilsynet til den medisinske utredningen er ferdig kan diskuteres. Dersom man skal vente til konklusjon foreligger vil man få en riktigere statistikk, men dette bør veies opp mot ulempene ved lang ventetid, utredningstid og hensynet til pasientens eventuelle rettigheter og forebygging. Antall meldinger fra de arbeidsmedisinske avdelingene varierer fra år til år. Ca 100 meldinger i løpet av en toårsperiode gir i snitt ca 50 meldinger pr. år. Arbeidstilsynet mottar ca 100 meldinger pr. år med løsemiddelbetinget hjerneskade, og det er ikke sikkert at meldingene fra de arbeidsmedisinske avdelingene er representative for alle meldingene. Hvor de andre meldingene kommer fra, hvor gamle disse pasientene er, om disse meldingene blir sendt på et tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet er ukjent. Vi vet heller ikke i hvilken grad disse pasientene kommer til arbeidsmedisinsk utredning på et senere tidspunkt. 4.4 Diagnosen Prosjektet har ikke hatt noe mål om å overprøve diagnosen. Imidlertid har avdelingene selv konkludert med at det i 16 tilfeller ikke foreligger noen yrkesbetinget encefalopati, nevrasteni eller psykoorganisk syndrom, men melding til Arbeidstilsynet er likevel sendt. Det kan ikke utelukkes at registreringen i Arbeidstilsynet avviker fra meldende leges oppgitte diagnose. Arbeidstilsynet bruker egen diagnoseliste, og retningslinjene for registreringen er at meldingen skal registreres ut fra det som passer best i henhold til et gitt sett kriterier (personlig meddelelse). Det er ingen etterkontroll av de enkelte meldingene.

12 4.5 Eksponeringsvurderingen Ut fra sykejournalen var det ikke mulig å finne fram til noen annen fellesnevner for kvantitativ eksponering enn antall år i løsemiddeleksponert arbeid. Journalene var skrevet av lege og ikke alle avdelinger syntes å bruke yrkeshygienikere i pasientutredningene. Den kvalitative beskrivelsen av eksponeringen var stort sett av typen betydelig, moderat, beskjeden og tilstrekkelig. Det kunne synes som om det forelå ulik vurdering fra tilfelle til tilfelle basert på holdning/kunnskap hos den enkelte lege, og på hva som var gjengs oppfatning ved den enkelte avdelingen. (En eksponering ble vurdert som moderat ved en avdeling, mens en øyensynlig likt beskrevet eksponering ble vurdert som betydelig ved en annen avdeling.) 4.6 Eksponeringstid etter 1990 Det framkom ikke i alle journaler om vedkommende pasient hadde vært i eksponert arbeid etter Av de som hadde vært utsatt for yrkesmessig løsemiddeleksponering etter 1990, hadde alle også flere år med løsemiddeleksponering før Det framgikk ikke av journalen om lege hadde vurdert om eksponeringen etter 1990 hadde bidratt vesentlig til løsemiddelskaden. Det var ikke mange opplysninger om særegen eksponering etter I de tilfellene det forekom var det løsemidler som toluen (høye konsentrasjoner målt av yrkeshygieniker), perkloretylen, isopropanol og lynol som var omtalt. Generelt var eksponering og arbeidsoppgaver fra gamle dager beskrevet mer omfattende enn eksponeringen på 1990-tallet. Det kan synes som om man har tatt det for gitt at eksponeringen etter 1990 har vært vesentlig meget lavere. 5. KONKLUSJON Løsemiddelpasienten fra 1990-tallet er ikke vesentlig annerledes enn løsemiddelpasienten var på 1980-tallet. Han er mann, ca 53 år gammel og har en gjennomsnittlig eksponeringstid for løsemidler på ca 25 år. Han har arbeidet innenfor bransjer som overflatebehandling, sprøytelakkering (bil, møbel, industri) og GUP-industrien. Bransjer hvor arbeidsoperasjoner med sprøyting av løsemiddelholdige produkter inngår er fortsatt de mest risikable og bør fortsatt være gjenstand for forebyggende arbeid. Arbeidstilsynets statistikk over løsemiddelskader er basert på et meldesystem hvor melding skal skje på mistanke. På grunn av ulik praksis for når i utredningsprosessen en melding sendes til Arbeidstilsynet, viser det seg at antallet varige skader ikke er så høyt som angitt. Det kan ikke utelukkes at registreringen i Arbeidstilsynet avviker fra meldende leges oppgitte diagnose. Det var 27 personer som ikke hadde vært eksponert etter 1990, og som er meldt til Arbeidstilsynet så sent som i 1998 eller At denne statistikken over løsemiddelskader likevel er anvendelige som utgangspunkt for forebyggende tiltak i dagens næringsliv skyldes at funnene støtter opp om vår kliniske erfaring om at arbeid som innbefatter sprøyting av løsemiddelholdige produkter er spesielt utsatt. Likefullt er det klart at bruk av sykejournaler fra ulike avdelinger som kilde for å beskrive dagens yrkesmessig eksponering har begrenset verdi.

13 6. REFERANSER 1. Årsrapport Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet, Leira HL, Gimse R, Hestnes A, Saksvik PØ. Løsemiddelskader i Trøndelag. Tidsskri Nor Lægeforen nr.3, 1987; 107: Gamle JF. Low-level hydrocarbon solvent exposure and neurobehavioural effects. Occup Med 2000; 50:

14 Vedlegg RESULTATER FOR 99 PERSONER I DET TOTALE MATERIALET Alder og kjønn Aldersfordelingen er vist i tabell 1. Gjennomsnittsalderen i materialet var 53 år, med en spredning fra 30 til 85 år. Det var 65% av personene som var eldre enn 50 år. Det var to kvinner og 97 menn i gruppa. Tabell 1. Aldersfordeling for 99 personer med mistenkt løsemiddelskade som ble meldt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene i årene 1998 og 1999 Aldersgrupper år år år år > 70 år Antall Diagnose I 58 tilfeller konkluderer avdelingene med at det foreligger en encefalopati, nevrasteni eller et psykoorganisk syndrom. Fordelingen mellom de ulike diagnosene er ikke kjent. I 16 tilfeller har avdelingene selv konkludert med at det ikke foreligger en yrkesbetinget løsemiddelskade. For syv av tilfellene kan det være et både/og. I 18 av tilfellene kjenner vi ikke avdelingenes konklusjon. Henvisende instans Det var 38 pasienter som var henvist fra primærhelsetjenesten, 19 pasienter fra trygdekontoret og 13 pasienter var henvist fra bedriftshelsetjenesten. Et fåtall pasienter var henvist fra privatpraktiserende spesialist eller sykehusavdeling. I 18 tilfeller var henvisende instans ukjent. Yrke og bransje Det var 26 personer (26,3%) som ble klassifisert som sprøytelakkerere. Disse arbeidet innenfor bilbransjen, tre/møbelbransjen og i industrien. I tillegg var 10 personer overflatebehandlere knyttet til offshorebransjen. Det var 16 personer som var malere, mens det var henholdsvis 11 og 12 personer som var plaststøpere i GUP-bransjen og trykkere. De resterende 24 personene hadde jobbet i forskjellige andre yrker (Diversegruppen).

15 Tabell 2. Yrkestilhørighet for de 99 personene som ble meldt til Arbeidstilsynet fra de arbeidsmedisinske avdelingene i årene 1998 og 1999 Yrkesgruppe Antall Prosent N=99 Sprøytelakkerere (bil, tre, industri) 26 (26,3%) Malere 16 (16%) Trykkere 12 (12%) Plaststøpere i GUP-bransjen 11 (11%) Overflatebehandlere 10 (10%) Andre 24 (24,2% Overflatebehandlerne arbeidet alle innen offshorebransjen. Sprøytelakkererne arbeidet innenfor flere bransjer ( bil/møbel/trebransjen og annen industri). Det var naturlig å slå sammen sprøytelakkererne i en gruppe på grunn av sammenlignbar eksponering ut fra arbeidsoppgaver. Antall år med eksponering Personene i undersøkelsesgruppa hadde en gjennomsnittlig eksponeringstid for løsemidler på 24 år, med en spredning fra fem til 48 år. (Medianen for antall år med eksponering var 23 år). Eksponering etter 1990 Det var 71 personer som hadde vært eksponert etter 1990 med en spredning fra ett til ni år. Gjennomsnittet var seks år. Det var 28 personer (28%) som ikke hadde vært eksponert etter Tidligere sykdommer/annen sykdom Det er ikke mange journaler hvor tidligere eller andre sykdommer blir forklaringen på det aktuelle sykdomsbilde som encefalopati, nevrasteni eller psykoorganisk syndrom. I noen tilfeller blir depresjon eller lignende trukket inn i konklusjonen, men om depresjonen er årsak til eller virkning av løsemiddelskaden er ikke entydig. Arbeids/ og trygdesituasjonen på utredningstidspunktet På utredningstidspunktet var det 27 personer som var i arbeid, noen av disse var delvis eller helt sykmeldt, men regnet med å komme seg i arbeid igjen etter at utredningen var ferdig. Det var 42 personer som mottok sykepenger, rehabiliteringspenger eller attføringspenger og som hadde gjort dette i flere år. Det var 22 uførepensjonister i undersøkelsesgruppa og en alderspensjonist. Det var åtte personer som var arbeidsledige/mottok sosialhjelp.