Steinkjer fagskole. Kvalitetsrapport Steinkjer fagskole

Transkript

1 Kvalitetsrapport 216 Steinkjer fagskole 1

2 Innhold 1. Innledning Inngangsfaktorer for ledelsens gjennomgåelse Revisjoner Meldingssystem Effektvurdering av iverksatte tiltak Målinger av kvantitative mål og prestasjoner Kvantitative indikatorer Antall søkere Gjennomføringsgrad Karakterstatistikk Studentenes samlede vurdering av utdanningen Studentenes evaluering av fag etter hvert semester Studentenes evaluering av studietilbudet Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Sensorenes vurdering av utdanningen Vurdering av utdanningen fra tidligere studenter og arbeidsgivere Evaluering/tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole Intervju studenter Evaluering/tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere Tabell oppsummering/beslutninger Endringer i fagskolen Ressursbehov... 2 Vedlegg

3 1. Innledning Steinkjer fagskole skal gi utdanning og studietilbud med høy kvalitet, og som er i kontinuerlig utvikling og forbedring. Kvalitetsstyring (KS) og internkontrollsystem (IK-system) skal fungere som et styringsverktøy for skolens ledelse på alle nivå, og som et forbedringsverktøy for våre ansatte og studenter. Vi vil bestrebe å utvikle eierskap til IK ved skolen. Steinkjer fagskole skal som IA-bedrift følge opp de målsettinger som ligger i IA-avtalen, knyttet til redusert fravær, ansatte med redusert funksjonsevne og seniorpolitikk. Ved Steinkjer fagskole skal internkontrollsystemet (IK-systemet) bidra til at vi: - Følger opp og dekker myndighetskrav - Dokumenterer kvalitet - Kvalitets sikrer arbeidsprosesser - Har et verktøy til systematisk forbedringsarbeid Kvalitetssikringssystemet som Steinkjer fagskole benytter er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen-nokut og er oppbygd etter de rapporteringer som etterspørres. Rapporteringen er også i samsvar med kvalitetsdokumentet for fagskolene i Nord-Trøndelag. I rutiner som inngår i kvalitetssystemet henter skolen inn tilbakemeldinger fra studenter, lærere og eksterne interessenter. Alle tilbakemeldinger drøftes på fellesmøter med de ansatte og ledelsen ved skoleårets slutt. Evalueringen er den viktigste delen av kvalitetsprosessen, for å utvikle fagskolen er førsteprioritet. Den transparentet evalueringen som foregår på skolen analyseres, og etter de tilbakemeldinger som fremkommer iverksettes korrigerende tiltak for å forbedre skolen. Med grunnlag kvalitetsmeldingen 215 er følgende tiltak iverksatt ved Steinkjer fagskole: - For en kvalitetssikring av prosedyrer ved tilbakemelding til studenter er «System for evaluering og bruk av forbedringsmelding av innleveringer/arbeidskrav» et vedlegg.1 i studieplan. - Oppstartprosjektet for studenter i 1.klasse gjennomføres i emne elektriske systemer og kommunikasjon med et nytt element, elektronisk blogg. 3

4 - Ved samarbeidet mellom Steinkjer og Hadsel fagskole er samlingsplanene planlagt med en felles uke for klassene ved begge skolene. Dette for en bedre mulighet til bruk av eksterne forelesere. - Romsituasjonen ved Steinkjer fagskole er endret. Fagskole har fått sin identitet med et eget område. Dette med 1 klasserom, 2 auditorier, samling areal, sanitæranlegg og lærerarbeidsplasser. Det etter omorganisering ved Steinkjer vgs. og bevilgningen av fagskolestyret for innkjøp av inventar. - Gjennomføring av nettbasert utdanning krever IKT-verktøy for faglærere ved leksjoner og veiledning av studenter på samling og på nett. Bevilgning av fagskolestyret for oppgradering av arbeidsmaskiner til faglærer og Smart/Interaktive tavler i klasserom. Steinkjer og Hadsel fagskole samarbeider som kjent meget nært om tilbudet innen elektrofordypning elkraft. Dette tilbudet er nettbasert med tillegg av faste samlinger. Her er nettplattformen utviklet for å gi utfyllende informasjon til studenter og andre interessenter. Steinkjer fagskole har også en egen hjemmeside for å bedre studenters muligheter for orientere seg om utdanningen. Undervisningen foregår på undervisningsplattformen It`s learning. Tilgang til nettplattformen styres av Nordland fylkeskommune. Vi er 2 fagskoler med egne styrer, men vi kjøper lærerkrefter av hverandre, samt at vi gjennomfører samlinger i fellesskap. Studentene fordeles mellom skolene (er tilknyttet en av skolene), men de samme faglærere underviser i sine fag ved begge studiestedene. Samlinger gjennomføres på begge skolene med tidsmessig forskyving. Stort sett alle våre studenter er i jobb og mange jobber turnus/rotasjon. Vår organisering gjør at studentene kan velge hvor de vil møte på samling, ut fra hva som passer best for dem. Det nære samarbeidet er grunnen til at vi trekker inn begge skolene i deler av vår evaluering/årsmelding. 1.1 Inngangsfaktorer for ledelsens gjennomgåelse Revisjoner Det har ikke vært gjennomført interne eller eksterne revisjoner i 216. For 217 bør skolen lage et program for interne revisjoner. 4

5 1.1.2 Meldingssystem Det er ikke registrert avviksmeldinger i 216. Det lave antallet meldinger kan tyde på at meldingssystemets funksjon og plass i den kontinuerlige forbedringen av studietilbudet ikke er godt nok kjent blant studenter, ansatte og eksterne interessenter og bør få sterkere fokus i Effektvurdering av iverksatte tiltak For å forbedre gjennomføringsgraden har vi siden 213 innført egne oppstartrutiner. Dette for å forberede studentene ved at vi ringer opp alle studenter i forkant av første samling for å kartlegge om nødvendig informasjon om studiet er mottatt. Gjennom samtale avdekkes om de ikke hadde tenkt å møte ved oppstart, selv om de har svart ja til studieplassen. Ved frafall gis plassen til studenter på venteliste. Dette sikrer maksimal oppfylling. Registrert frafall har vist seg å synke etter denne endringen. Vi har i tillegg innført mer gruppearbeid. Hensikten med dette er å sikre at studenten oppretter et godt klasse og læringsmiljø sammen med de øvrige studentene ved samarbeid. Noe som bidrar til en økt forpliktelse ved samarbeid, samt å skape et tryggere læringsmiljø. Etter oppstart høsten 216 og fram til nyttår har vi hatt et frafall på kun 3 studenter. Enkelte lærere har prøvd ut teknologi med «streaming» av undervisningsøkter utenom samlinger. Denne teknologien har vært et tiltak som øker læringsutbytte, og tilbakemeldingene fra studentene er klart positive Målinger av kvantitative mål og prestasjoner Det har vært gjennomført målinger i henhold til Kvalitetshåndboka som viser: - Søking - Oppfylling av plasser - Gjennomføringsgrad - Produksjonsmål/karakternivå - Studentenes tilfredshet med studietilbudet - Undervisningspersonalets vurdering av studietilbudet - Sensorenes vurdering av studietilbudet - Eksterne interessenters vurdering av studietilbudet 5

6 2. Kvantitative indikatorer 2.1 Antall søkere 216 Begge skolene gjør sine fellesinntak via Vigo, som har medført en forenkling av skolenes arbeid med inntak av studenter. Steinkjer- og Hadsel fagskole har de siste årene hatt en jevnt god og stigende søking. For 216 hadde vi 229 søkere (19 for Hadsel og 12 for Steinkjer). Av disse fikk 6 tilbud om studieplass. Dette er i samsvar med det antall studieplasser som vi har godkjenning for (3 studenter ved Steinkjer og 3 ved Hadsel fagskole). Den 2. juni overtok skolene selv inntaket og ved endringer ble ledige studieplasser tilbudt studenter på ventelisten. På våre første samlinger startet 6 studenter. Antall søkere ved Steinkjer fagskole: - Antall søkere totalt og pr. fagretning/fordypning 12 - Antall søkere med fagskolen som 1. ønske totalt og pr. fordypning 6 - Antall søkere med fagbrev Søkernes med godkjent praksis 12 - Antall inntatt totalt 3 - Antall inntatt pr. fagretning/fordypning 3 Studentenes tilhørighet ble fordelt mellom studiested Steinkjer og Hadsel på følgende måte. Steinkjer Fagskole har 3 studenter fra følgende fylker: - Nord Trøndelag: 19 studenter - Sør-Trøndelag: 6 studenter - Nordland: 1 student - Møre og Romsdal: 4 studenter Hadsel Fagskole har 3 studenter fra følgende fylker: - Nordland: 24 studenter - Troms: 3 studenter - Nord-Trøndelag: 1 student - Sør-Trøndelag: 1 student - Møre og Romsdal: 1 student 6

7 Målsetting Søkingen til utdanningen skal være stabil eller økende over år. Kommentar Søkertall ved Steinkjer fagskole er økende over år. Årets søknad er noe høyere enn for 215. Målsetting Alle inntatte skal ha fagbrev og praksis. Kommentar Alle våre studenter har bakgrunn som fagutdannet med fagbrev og derfor nådde vi også vår målsetting på dette området. På grunn av at alle har fagbrev og er i jobb, så oppfyller vi også vår målsetting om praksis etter fagbrev. 2.2 Gjennomføringsgrad Antall gjennomført for 216 (Antall uteksaminert): - Antall gjennomført med vitnemål/antall inntatt for samme gruppe Antall gjennomført med vitnemål pr. fordypning/antall inntatt for samme gruppe. 41 Målsetting Over 9 % samlet for heltid. Over 7 % samlet for deltid. Kommentar Vårt studie er desentralisert og fordeler seg over 3 år. Våren 216 gikk 41 studenter opp til prosjekteksamen og alle besto denne. Disse var studenter som startet studiet høsten 213 og ved dette tidspunktet startet 54 studenter. Det totalt frafall for dette årskullet har vært på 13 studenter som gir et frafall på 24%. Vi har i vårt KS system satte en målsetting på 7% for deltidsstudenter. Målsettingen ved denne gjennomføringsgrad er oppfylt. Frafallsprosenten kan i utgangspunktet se høy ut, men når vi vet at det største frafallet er i løpet av første år, så mener vi at dette tross alt er akseptable tall. Årsakene til avbrudd er sykdom eller endret arbeidssituasjon Vi har også studenter som melder om manglende kapasitet eller at de ikke ønsker om å gjennomføre utdanningen. 7

8 Vi ønsker å sammenligne oss med andre tilbydere av desentralisert/nettbasert utdanning, men har ikke datagrunnlag på dette. Vi ønsker derfor å innhente dette ved neste års gjennomgang. Tiltak Som nevnt innledningsvis er våre egne oppstartrutiner med å forbedre gjennomføringsgraden. Samt å sikre at studenten oppretter et godt klasse og læringsmiljø sammen med de øvrige studentene ved samarbeid. Noe som bidrar til en økt forpliktelse ved samarbeid og skaper et tryggere læringsmiljø. Vi mener de iverksatte tiltak gir ønskede resultat, for etter oppstart med nye studenter i 216, så har kun 3 studenter sluttet. Vi håper at denne tendensen vedvarer og at frafallsprosent holdes gjennom hele studiet. 2.3 Karakterstatistikk Karakterstatistikk for studieåret for eksamen og emner totalt. All karakterstatistikk er oppsummert i vedlegg 1. Del 1 inneholder alle karakterer som ble satt i løpet av skoleåret Del 2 inneholder karakterstatistikk for avgangsstudentene våren 216. Her er alle karakterer i perioden H-213 V-216 tatt med (karakterer etter endt studium). Målsetting Karaktergjennomsnitt på C eller bedre. Dette gjelder for hvert studieår og etter endt studium. Kommentar I KS systemet har vi en målsetting på et karaktersnitt på C etter hvert studieår og etter endt studium. Hovedsakelig oppfyller vi denne målsettingen, men vi ser at karakterene går noe ned i fag som trekkes ut til eksamen. Vi mener at studentene har for liten erfaring med å arbeide under tidspress, og de klarer derfor ikke å prestere på tilsvarende måte som de gjør under studieåret. I år har vi også analysert karakteren for avgangsstudentene (karakterene for den enkelte gjennom alle tre årene.). Ved en statistikk over en treårsperiode er vi klart innenfor målsettingen. 8

9 Tiltak Ved skolen vil et arbeid med å skape en større sammenheng mellom fagene bidra til å gjennomføre flere prøver individuelt for studentene. Dette for å vurdere sluttkompetansen i hvert emne. Disse prøvene kan gjøres i eksamensform, som en prøveeksamen. Dette vil skape flere øvings moment i emnene og kunne gi et bedre grunnlag for å trygge studenten individuelt til en eksamen. 2.4 Studentenes samlede vurdering av utdanningen I KS systemet har vi beskrevet 4 evalueringsmetoder for studentenes vurdering av utdanningstilbudet. Dette er: Studentenes evaluering av fag etter hvert semester Studentenes evaluering av studietilbudet etter 1. skoleår Studentenes evaluering av studietilbudet etter 2. skoleår Studentenes evaluering av studietilbudet etter endt studium Vi har gjennomført evalueringene elektronisk på It`s-learning og en oppsummering/ sammenfatning gjennomgås på et fellesmøte med lærere og faglig ledelse i mai/juni hvert år. Fellesmøtet foreslår aktuelle tiltak på bakgrunn av evalueringen. For tiltaksplan se tabell oppsummering/evaluering i punkt 2.8 Målsetting På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen vår er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre Studentenes evaluering av fag etter hvert semester Alle faglærere gjennomfører en underveis vurdering og en avsluttende vurdering i hvert fag. Kommentar Hver faglærer bruker evalueringen for å utvikle sitt fag. Disse evalueringene bruker vi også til den generelle vurderingen for å utvikle samarbeid mellom fag, framdrift, planarbeid osv. Selvevalueringen er meget transparent. Den psykiske belastningen dette kan være for våre lærere er viktig for en leder og se. 9

10 Tiltak Tilbakemeldingskultur må være fremtredende i en slik utdanning som her tilbys. Vi videreutvikler vurderingspraksisen som fremmer studentenes læring. Lærere forklarer studentene kriteriene som de vurderes etter og videreutvikler arbeidsmåter som verktøy for å gjøre det lettere for studentene å følge progresjon i fagene. Her legger lærerne til rette for samarbeid kollegabasert veiledning som skaper en felles praksis ved dette arbeidet. For en utvikling av den enkelte vil tiltak gjennom utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler og ulike tiltak som hospiteringsordning og kurs komme den enkelte til gode. Tiltak skal føre til forbedringer. De igangsatte tiltakene følges opp av fagskoleleder eller administrativ leder Studentenes evaluering av studietilbudet Ved våre undersøkelser av studietilbudet vil det være flere fellesnevner ved de ulike årsklasser som er aktuelle ved vårt kvalitetsarbeid. Dette gjør at vår samlede vurderinger er gjeldende for 1, 2 og 3-års evaluering fra studentene. Målsetting På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen vår er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Kommentar Resultatene på alle disse evalueringene viser at vi når denne målsettingen, men varierer selvsagt noe fra student til student, og ved gjennomgang av disse har vi forsøkt å trekke ut de viktigste momentene. Tiltak Deltakere på fellesmøtet foretok en oppsummering og følgende tiltaksplan som er vedtatt på fellesmøte våren Fortsette arbeidet med opptak og «streaming» av undervisning på samlinger - Utvide bruken av kortere undervisningstemaer som legges på nett. - Prøve ut sanntidsundervisning hvor studentene følger dette «live». - Utarbeide en oppsummering til studentene på evalueringen - Utarbeide begrunnelser for: - Valg av dataprogrammer/nettressurser innen temaene tegning og dokumentasjon, kommunikasjonsfaget (digital presentasjon). 1

11 - Utarbeide begrunnelse for valg av lærebøker/materiell - Utarbeide begrunnelse for emnet elektroniske systemer - Følge opp arbeidet med «bli en bedre lærer». Flere lærere deler emner og deltar aktivt med påhør av hverandre. Samarbeid mellom lærerne. - Utarbeiding av nytt valgbart emne som iverksettes fra høsten Utarbeide innholdet i hovedprosjekt. - Innføre nytt system for underveisvurdering. 2.5 Undervisningspersonalets vurdering av utdanningen Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som er fast tilknyttet fagskolen. Målsetting På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen vår er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Kommentar Ut fra disse resultatene foreslår fellesmøtet følgende tiltak: Gjennomføre internkursing for å skape en tverrfaglig forståelse Gjennomføre utdanning innen nettpedagogikk som gir formell kompetanse. Resultatene for øvrig viser at vi når målsettingen. Tiltak For tiltaksplan se tabell oppsummering/evaluering i punkt Sensorenes vurdering av utdanningen Sensorene skal gi en egen skriftlig vurdering av eksamensoppgaven, eksamensavviklingen, skolens infrastruktur. Gjeldende vil være sensor sin samlede vurdering av kvaliteten på studietilbudet. Målsetting På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen vår er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre om sensorene mener at eksamen er i forhold til studieplan og at kandidatenes besvarelser står i forhold til sensorenes forventning. 11

12 Kommentar Tilbakemeldinger som er gitt av sensorer er at relevans og vanskelighetsgrad er ivaretatt. Oppgavene har et arbeidsomfanget som er riktig på en eksamen. Oppgavene er logisk oppbygd ved at det gjøres en planlegging og produksjonsdel der dokumentasjonen er en fortsettelse av øvrige oppgaver. Sensur fra sensorer er i samsvar. Vi har et gjennomsnitt som er bedre enn 3 på en skala fra 1-5. Tiltak Ved eksamen har noen stryk, og noen av disse klager på sensureringen. Ved ny sensur ser vi ved enkelte tilfeller at noen av får medhold og bestått. Ut fra dette ønsker vi å undersøke om vi har korrekt nivå på sensureringen. Våre eksterne sensorer har gitt tilbakemeldinger på at relevans og vanskelighetsgrad er ivaretatt. Så da ønsker vi å sammenligne oss med andre fagskoler, og vi vil derfor ta initiativ til utveksling av eksamensoppgaver, vurderinger med mer slik at vi kan få sammenlignet alt fra oppgaver, arbeidsmengde og vurderinger. 2.7 Vurdering av utdanningen fra tidligere studenter og arbeidsgivere Dette gjøres ved 2 evalueringer: Evaluering/ tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole Evaluering/ tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere Målsetting På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsettingen vår er å få et gjennomsnitt på 3 eller bedre Evaluering/tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole Evalueringene sendes på epost til den adressen vi hadde lagret ved avslutning på studiene. Her er det en utfordring å få svar på de evalueringer vi sender ut. Vi sendte ut spørreskjema til 4 studenter og fikk svar fra 16. Dette er noe mindre enn det vi kunne ønsket. Kommentar Studentene melder om en personlig utviklings som gir god faglig tyngde og gode lederegenskaper ved planlegging og oppfølging. Det er her noen få som sier at arbeidsgiverne ikke verdsetter deres nye kompetanse. 12

13 Selv om svarprosenten er lav, så mener vi at vi kan trekke den konklusjon at studentene er fornøyd med vårt utdanningstilbud. Målsettingen er et skår på 3 eller bedre og evalueringen viser at vi når dette med god margin. Tiltak Ved start av utdanningen har studentene ulik bakgrunn ved ulike arbeidsprofesjoner innen elektrofag. Studie må ved sin gjennomføring tydeliggjøre sitt læringsutbytte til studenter og ledere ved den bredde som studie skaper. Dette vil gjøre at ervervet kompetanse, kan og muliggjøres ved nye arbeidsoppdrag eller annen arbeidsgiver Intervju studenter For å utfylle denne evalueringen har vi i år valg å gjennomføre intervju med to studenter som gikk ut våren 212. Hensikten med dette er å få tilbakemelding på relevansen i utdanningen sette på lengre sikt enn ett år. Vi kontaktet da en mann og en dame (kjønnsnøytralt). Tilbakemeldingene fra disse er veldig klare på at fagskoleutdanningen har vært meget nyttig for disse to. Begge to er nå i lederjobber, den ene i samme bedrift (som da studiet ble gjennomført), mens den andre hadde skiftet arbeidsgiver. En hadde gjennomført installatørprøven, mens begge to hadde tatt tilleggsutdanning inne energiøkonomisering/energirådgiving. Begge sier at innholdet i utdanningen var relevant for det de jobber med, og mener at vår gjennomføringsmodell er god. (2-årig utdanning over 3-år). De mener også at balansen mellom samlinger og egenarbeid var god, og anbefaler at vi fortsetter med dette Evaluering/tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere Ved evaluering fra arbeidsgivere, har vi sendte ut undersøkelser til over 8 bedrifter og har mottatt svar fra 24 bedrifter. Målsettingen Målsettingen er at uteksaminerte fagskoleingeniører og arbeidsgivere uttrykker at utdanningen er av god kvalitet og gir godt tilsvar på arbeidslivets behov. 13

14 Kommentar Ved evalueringen av besvarelsene er det et tydelig fokus fra bedriftene at fagskolen må skape et bedre grunnlaget ved: - Prosjektledelse i sammenheng med økonomi. - Det «grønne skifte» ved fornybar energi. - Bruk av digitale verktøy for beregning og dokumentasjon er ensbetydende som arbeidsform - Synliggjøring av sammenhengen mellom teori og praksis. Ved evalueringen er det et snitt på 3 eller bedre og på de tilbakemeldinger vi har fått ser vi at vi målsettingen er nådd. Tiltak For prosjektledelse er dette er ivaretatt ved oppstart av vårt nye valgbare emne «fagrettet bedriftsutvikling og kvalitetssikring» fra høsten 216. Dette skaper det grunnlaget som en leder må innbefatte ved planlegging/prosjektering, vurdering av bemanning ved kompetanse og antall, kontrakter og oppfølging ved gjennomføring og avslutting for en resultat rettet økonomi ved prosjekt. For tiltaksplan se tabell oppsummering/evaluering i punkt

15 2.8 Tabell oppsummering/beslutninger Evaluert delområder Indikasjoner Forslag til forbedringer Konklusjon Ansvarlig. Dato for gjennomføring Internrevisjoner Det har ikke vært gjennomført interne eller eksterne revisjoner i 216. Ingen For 217 bør skolen lage et program for interne revisjoner. Det utarbeides og gjennomføres intern-revisjoner på begge studie-steder. Kvalitetsleder Program: Meldingssystem Skolen har et etablert aviks- /forbedrings-meldingsystem som studenter og ansatte har fått opplæring i. Det er ikke registrert avviksmeldinger eller forbedringsmeldinger i 216. Økt fokus på bruk av, og forståelse av betydningen av tilbakemeldinger for å løpende forbedre kvaliteten på studiet. Det settes av tid til opplæring ved oppstart hver høst. Fagligleder Antall søkere God Ingen 2.1 Oppfylling av plasser Skolen tilbyr plasser, og har et mål om 5-55 studenter pr. 1. oktober. Alle med fagbrev og praksis. God, 1% høsten 216 Alle har fagbrev Ingen 2.2 Gjennomføringsgrad Skolen har et mål om gjennomføringsprosent på 7. Faktisk frafalls-prosent er på 24. Gjennomførings kontrolleres med sammenlignbare studier. Fagligleder

16 Evaluert delområder Indikasjoner Forslag til forbedringer Konklusjon Ansvarlig. Dato for gjennomføring 2.3 Karakterstatistikk Mål for karaktergjennomsnitt er satt til C eller bedre. Samlet sett er alle karaktersnitt på C eller bedre. Det har vist seg at eksamenskarakterer avviker noe fra emnekarakterer, og at klage på eksamen ofte medfører endring av karakteren. Lage et opplegg for harmonisering av evaluering av besvarelser mellom faglærere, sensorer og klagesensur. Fagligleder initierer et arbeid for å harmonisere evalueringene. Fagligleder Studentenes tilfredshet med studietilbudet Hver vår gjennomfører vi en felles evaluering for alle klasser/studenter. På alle disse evalueringene har vi en skala fra 1 til 5 og hvor 5 er best. Målsetting er et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Fellesmøtet foreslår aktuelle tiltak på bakgrunn av evalueringen. Gjennomgang av alle studentevalueringer gjøres på fellesmøte mellom ledelse og faglærere. Ved vurdering av skår på skalaen fra 1 til 5, når vi klart målsettingen på et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Men det gis en del kommentarer som det også er viktig å vurdere. Der det er sammenfallende tilbakemeldinger har fellesmøtet foreslått tiltak. Disse er oppsummert i kolonnen forslag til -Fortsette arbeidet med opptak og streaming av undervisning på samlinger -Utvide bruken av kortere undervisningstemaer som legges på nett. -Prøve ut sanntids-undervisning hvor studentene følger dette «live». -Utarbeide en oppsummering til studentene på evalueringen (klart august/september) -Utarbeide begrunnelser for: Valg av dataprogrammer/nettressurser innen temaene tegning og dokumentasjon, kommunikasjonsfaget (digital presentasjon). -Utarbeide begrunnelse for valg av 16 -Utstyr for streaming er innkjøpt og nødvendig opplæring vil gjennomføres. -Utarbeidelse av begrunnelser for fag, dataprogrammer og valg av lærebøker skal gjennomføres. -Skal ha fokus på lærerutvikling Internkurs skal gjennomføres. Etterutdanning i nettpedagogikk skal gjennomføres innen en 2 års periode. -Utarbeidelse av nytt valgbart emne og nytt innhold i hovedprosjekt Faglig leder Faglig leder Faglig leder Faglig leder Avklare tilbyder og oppstart innen Er gjennomført (Utført høsten 216)

17 forbedringer. lærebøker/materiell -Utarbeide begrunnelse for emnet elektroniske systemer -Følge opp arbeidet med «bli en bedre lærer». Flere lærere deler emner og deltar aktivt med påhør av hverandre. -Samarbeid mellom lærerne. -Utarbeiding av nytt valgbart emne som iverksettes fra høsten Utarbeide innholdet i hovedprosjekt (endringer i omfang etter ny læreplan) Innføre nytt system for underveisvurdering. 2.5 Undervisningspersonalets vurdering av studietilbudet Det ble foretatt en evaluering blant undervisningspersonalet som er fast tilknyttet fagskolen etter avslutning av forrige skoleår 216. Svarene på undersøkelsen viser klart at vi når målsettingen. -Internkursing for å sikre tverrfaglig forståelse. -Få på plass og gjennomføre en felles skolering i nettpedagogikk. Gjennomført Også her har vi brukt samme skala og målsetting som for studentevalueringen: gjennomsnitt på 3 eller bedre. 17

18 Evaluert delområder Indikasjoner Forslag til forbedringer Konklusjon Ansvarlig. Dato for gjennomføring 2.6 Sensorenes vurdering av studietilbudet Tilbakemelding fra sensorer gir oss en retningslinje på om eksamensoppgaver er i samsvar med læreplaner og om nivået i oppgavene er tilstrekkelig. Målsetting: gjennomsnitt på 3 eller bedre. 2.7 Eksterne interessenters vurdering av studietilbudet Her har vi to typer evaluering: Evaluering/ tilbakemelding fra studenter året etter avsluttet fagskole og evaluering/ tilbakemelding fra studentenes arbeidsgivere. Ut fra de tilbakemeldinger som er gitt, mener sensorene at dette er ivaretatt. Vi har et gjennomsnitt som er bedre enn 3 på en skala fra 1-5. Vi kan trekke den konklusjon at studentene er fornøyd med vårt utdanningstilbud. Evalueringen viser at vi når målsettingen med god margin. Ingen Ingen Målsetting: På begge disse er målsettingen et gjennomsnitt på 3 eller bedre. Denne evalueringen har vi i år valg å gjennomføre intervju med to studenter som gikk ut våren 212. Det er noen få som sier at arbeidsgiverne ikke verdsetter kompetansehevingen. Tilbakemeldingene fra disse er veldig klare på at fagskoleutdanningen har vært meget nyttig. Begge to er nå i lederjobber, den ene i samme bedrift (som da studiet ble gjennomført), mens den andre 18

19 hadde skiftet arbeidsgiver. De sier begge to at innholdet i utdanningen var relevant for det de jobber med. Det framkommer også at balansen mellom samlinger og egenarbeid var god, og anbefaler at vi fortsetter med dette. Noen arbeidsgivere ønsket at studentene skal ha tilleggskompetanse om: Tilbakemelding fra arbeidsgivere - Prosjektledelse og dokumentasjon og en del spesifikk programvare - Energiverk- mer spissing mot denne sektoren - Økonomi og økonomiforståelse Vi har ivaretatt dette gjennom nytt valgbart emne. Her får vi inn en styrking av prosjektleder kompetansen, samt en spissing mot elverksbransjen. Vi har også fått inn mer økonomi og økonomiforståelse i prosjektsammenheng. Ivaretatt gjennom endring av innholdet i valgbart emne. - Fokus på det «grønne skiftet» - Sammenheng mellom teori og praksis Fagskolen har i flere år deltatt på bransjens IEE-konferanse for oppdatering innen bransje utvikling og det «grønne skiftet». Ivaretatt Samarbeid ved fagskolen skal skape en felles lab lokasjon for av fagskoler med elektrotilbud. 19

20 2.8.1 Endringer i fagskolen. Fagskoleutvikling er et av områdene som har vært diskutert mye dette skoleåret. Sammenslåing av Sør- og Nord-Trøndelag til en fylkeskommune ( ) vil få virkninger på Steinkjer fagskole. Steinkjer fagskole sin målsetting som studiested er å fortsette avtalen ved samarbeidet mellom Hadsel -og Steinkjer fagskole. Fagskolen står foran en omlegging av ledelsesstruktur som omfatter hele Trøndelag fylkeskommune, og tidspunktet for endringer av ledelsessystemet for kvalitet er derfor ikke riktig. En endring av dagens system og rutiner må komme som et resultat av en samlet vurdering etter at ny struktur er fastsatt og har fått satt seg i organisasjonen Ressursbehov Steinkjer og Hadsel fagskole samarbeider om tilbudet innen elektro med fordypning elkraft. På grunn av samarbeidet, har vi samlet tilstrekkelige ressurser. Vi ser utfordringer ved oppgaver innen rapportering og studentoppfølging og vil derfor vil øke ressursen tilknyttet fagskoleleder. Det vil også være behov for å opprette bredde kompetanse innen ledelse og administrasjon ved realkompetanse vurdering og eksamens gjennomføring. Når dette er på plass, vil vi ha styrket arbeidet med dokumentasjon, og oppfølging av alle studenter. Dette vil gjøre oss mindre sårbar, og vi kan styrke det utadrettede arbeidet ved samarbeid med andre fagskoler og øke arbeidet mot næringsliv/bransjetilknytning. Lærerressurser er bra for inneværende skoleår, men vi har behov for nyansettelser framover. Vi leier nå inn en pensjonert lærer i delstilling og kjøper undervisningstjenester ved deler av et emne. Totalt vil dette være et ressursbehov ved en stilling 1% som vi må erstatte ved årsskiftet 217/218. Av erfaring vet vi at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte personer. Ved samarbeidet med Hadsel fagskole vil rekruttering og fagbehov skje på en eller begge plasser og dette er også en styrke for oss. Vi jobber også sammen med alle fagskolene i Trøndelag for å få på plass felles laboratorier innen elektro. Målet er å få inn utstyr som kan benyttes av fagskoler med elektrotilbud, samt innkjøp av simulatorer som også kan benyttes av studenter på desentraliserte tilbud. Kostnadsrammene for dette er ikke avklart, og det er usikkert om vi 2

21 klarer å gjennomføre innen dagens økonomiske rammer. Dette må vi komme tilbake til på et senere tidspunkt. Ved Steinkjer fagskole tenker vi å videreutvikle samarbeidet med programområdet helse- og oppvekst innen velferdsteknologi. Samarbeid med andre fagskolesteder om tilbud vil bli viktig og samarbeid med de ulike fagskolene i Trøndelag vil bli aktuelt. Der det bør utarbeides samme felles formelle samarbeidsavtaler med bedrifter i fremtidige Trøndelag. Steinkjer fagskole skal bygge på oppnådde resultater, forskning, undersøkelser, erfaringer og diskusjoner med studentene. Samt bygge teamarbeid, faglig utviklingsarbeid, samt ledersamarbeid. I tillegg er det viktig av vi som ledere støtter arbeidet med å videreutvikle pedagogiske metoder som er rettet mot vår nettbaserte utdanning. Steinkjer Faglig leder Steinkjer fagskole Administrativ leder Steinkjer fagskole 21

22 Vedlegg Statistikk avsluttende vurdering del 1 - Resultater avsluttende vurdering skoleåret Statistikk avsluttende vurdering del 2 - Resultater for avgangsklassen våren Alle karakterer i perioden Høst Vår

23 Vedlegg 1 Del 1 Resultater avsluttende vurdering skoleåret Emne 1 Realfaglig redskap TE3A (Ny plan) 1fp Karakter Hadsel Steinkjer A 1 5 B 14 1 C 9 7 D 1 E F Sum Emne 1 Realfaglig redskap TE3A (Ny plan) 1fp Hadsel Steinkjer Emne 1 Kommunikasjon 81TE3A og 77TE3A (Gammel plan) 12fp Karakter Hadsel Steinkjer A B 7 2 C 11 2 D 1 E F Sum Emne 1 Kommunikasjon 81TE3A og 77TE3A (Gammel plan) 12fp Hadsel Steinkjer

24 Emne 4 Elektriske systemer TED (Ny plan) 2fp Karakter Hadsel Steinkjer A 2 4 B 2 16 C 2 3 D E F Sum Emne 4 Elektriske systemer TED (Ny plan) 2fp Hadsel Steinkjer Emne 3 LØM TXA (Ny plan) 1fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D E 1 F Sum Emne 3 LØM TXA (Ny plan) 1fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen

25 Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D 6 1 E F Sum Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Sum Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Hadsel Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Eksamen Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Steinkjer Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Eksamen Emne 5 Elektroniske systemer TEE (ny plan) 1fp Karakter Hadsel Steinkjer A 1 B 8 9 C D 2 E F Sum Emne 5 Elektroniske systemer TEE (ny plan) 1fp Hadsel Steinkjer

26 Emne 7 Energiproduksjon og distribusjon- automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Karakter Hadsel Steinkjer A 2 B C 2 12 D 1 E 1 F Sum Emne 7 Energiproduksjon og distribusjonautomatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Hadsel Steinkjer Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H og 77TE3H (Gammel plan) 24fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A 2 B C D E 2 F Sum Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H og 77TE3H (Gammel plan) 24fp 5 Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen

27 Emne 9 Hovedprosjekt 81TE3I og 77TE3I (Gammel plan) 6fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D E F Sum Emne 9 Hovedprosjekt 81TE3I og 77TE3I (Gammel plan) 6fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen Emne 1 Valgfag 81TE3J og 77TE3J (Gammel plan) 6fp Karakter Hadsel Steinkjer A 1 B C 9 D 1 1 E F Sum Emne 1 Valgfag 81TE3J og 77TE3J (Gammel plan) 6fp Hadsel Steinkjer

28 FTV81A Forberedelse til installatørprøven FTV81C Energi og stasjonsanlegg Karakter Hadsel Steinkjer Karakter Hadsel Steinkjer A A 1 B 12 6 B 11 8 C 3 7 C 1 5 D 2 6 D 2 E 2 E F F Sum Sum FTV81A Forberedelse til installatørprøven FTV81C Energi og stasjonsanlegg Hadsel Steinkjer Hadsel Steinkjer Kontinuasjons eksamen Modul 7 Energiproduksjon og distribusjon- automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Karakter Hadsel Steinkjer A B C Dato D 1 1,5 E 1 1 F 1 Sum 1 2,5 Kontinuasjons eksamen Modul 7 Energiproduksjon og distribusjon- automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Hadsel Steinkjer

29 Kontinuasjons eksamen Modul 7 Energiproduksjon og distribusjon- automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Karakter Hadsel Steinkjer A B C 1 D 1 E Dato ,5 F 2 2 Sum 3 1 1,5 1,5 Kontinuasjons eksamen Modul 7 Energiproduksjon og distribusjon- automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Hadsel Steinkjer Kontinuasjons eksamen Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H (Gammel plan) 24fp Karakter Hadsel Dato A B C D 1 E F Sum 1 1,2 1,8,6,4,2 Hadsel Kontinuasjons eksamen Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H (Gammel plan) 24fp

30 Del 2 Resultater for avgangsklassen våren 216. Alle karakterer i perioden Høst Vår 216 Emne 1 Kommunikasjon 81TE3A og 77TE3A (Gammel plan) 12fp Karakter Hadsel Steinkjer A B 7 2 C 11 2 D 1 E F Sum Emne 1 Kommunikasjon 81TE3A og 77TE3A (Gammel plan) 12fp Hadsel Steinkjer Emne 2 Realfaglig redskap 81TE3B og 77TE3B (Gammel plan) 1fp Karakter Hadsel Steinkjer A 1 1 B 1 7 C 7 12 D 2 E 1 F Sum Emne 2 Realfaglig redskap 81TE3B og 77TE3B (Gammel plan) 1fp Hadsel Steinkjer

31 Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D 6 1 E F Sum Emne 3 LØM 81TE3C og 77TE3C (Gammel plan) 14fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen Emne 4 Elektroteknikk og elektroniske systemer 81TE3D og 77TE3D (Gammel plan) 15fp Karakter Hadsel Steinkjer A 3 2 B C D 3 E 1 F 8 realkomp 1 6 Sum Emne 4 Elektroteknikk og elektroniske systemer 81TE3D og 77TE3D (Gammel plan) 15fp 2 realkomp Hadsel Steinkjer

32 Emne 5 Nettverkskommunikasjon 81TE3E og 77TE3E (Gammel plan) 4fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D E F Sum Emne 5 Nettverkskommunikasjon 81TE3E og 77TE3E (Gammel plan) 4fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen Emne 6 Tegning og dokumentasjon og måleteknikk 81TE3F og 77TE3F (Gammel plan) 9fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A 1 1 B C D 1 E 2 F 15 realkomp 1 Sum Emne 6 Tegning og dokumentasjon og måleteknikk 81TE3F og 77TE3F (Gammel plan) 9fp realkomp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen

33 Emne 7 Energi prod. Og distrib./ automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Karakter Hadsel Steinkjer A 2 B C 2 12 D 1 E 1 F Sum Emne 7 Energi prod. Og distrib./ automatiserte anlegg 81TE3G og 77TE3G (Gammel plan) 16fp Hadsel Steinkjer Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H og 77TE3H (Gammel plan) 24fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A 2 B C D F E Sum Emne 8 Elektriske installasjoner og Elektriske maskiner og omformere 81TE3H og 77TE3H (Gammel plan) 24fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen

34 Emne 9 Hovedprosjekt 81TE3I og 77TE3I (Gammel plan) 6fp Karakter Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen A B C D E F Sum Emne 9 Hovedprosjekt 81TE3I og 77TE3I (Gammel plan) 6fp Hadsel Eksamen Steinkjer Eksamen Emne 1 Valgfag 81TE3J og 77TE3J (Gammel plan) 6fp Karakter Hadsel Steinkjer A 1 B C 9 D 1 1 E F Sum Emne 1 Valgfag 81TE3J og 77TE3J (Gammel plan) 6fp Hadsel Steinkjer