Avgjørelse varemerker

Transkript

1 Onsagers AS Postboks 1813 Vika 0123 OSLO Oslo, Deres ref.: T29626NO00/ASR Søknadsnr: (oppgi ved svar) Søker: Stabburet AS Fullmektig: Onsagers AS Klagefrist: Avgjørelse varemerker Patentstyret har truffet følgende: AVGJØRELSE Stabburet AS, Kolbotn, med Onsagers AS, Oslo, som fullmektig, leverte den 18. april 2013 inn søknad til Patentstyret om registrering av den nedenfor gjengitte avbildningen som varemerke. Merket ble søkt registrert for følgende varer: Klasse 30: Pizzaer. Sandakerveien 64, Oslo Postboks 8160 Dep, 0033 OSLO Infosenter: post@patentstyret.no patentstyret.no Org. nr.: MVA

2 Under saksbehandlingen ble det anført som registreringshindrende at avbildningen dels fremstår som varebeskrivende, dels fremstår som generelt manglende det for registrering nødvendige varemerkerettslig særpreg, jf. bestemmelsene i varemerkeloven 14 første og annet ledd. Med hensyn til søkers anførsler og argumenter vises det hovedsakelig til sakens dokumenter. Patentstyrets vurderinger: Spørsmålet i denne saken er om det søkte merket må nektes registrert fordi det ikke er egnet til å skille søkerens varer fra andres i den alminnelige omsetning, jf. bestemmelsen i varemerkeloven 14 første ledd annet punktum, og/eller om registrering må nektes fordi merket også beskriver kvaliteter, egenskaper o.l. ved de aktuelle varene, jf. bestemmelsen i varemerkeloven 14 andre ledd bokstav a. Det søkte merket og den umiddelbare vurderingen av det Merket som søkes registrert er et rent figurmerke, og består av et utsnitt av et fargefotografi som i all hovedsak bare gjengir en bit av en ferdigstekt pizza. Det aktuelle pizzastykket er utformet for å ligne et stilisert hjerte, og har en topping (fyll) av ost, strimlet skinke og små røde paprikabiter med terningform. Siden avbildningen av pizzabiten søkes registrert som kjennetegn for varen «pizzaer» i klasse 30, så beskriver dermed merket eller er i hvert fall svært velegnet til å beskrive en bestemt variant eller en konkret versjon av den aktuelle varen «pizza». Se varemerkeloven 14 annet ledd bokstav a. Vår vurdering er at avbildningen (fargefotografiet) av det hjerteformede pizzastykket fremstår som så enkel og alminnelig, og som så klart produktbeskrivende, at alminnelige forbrukere ikke vil oppfatte selve avbildningen som et entydig og klart signal om at de aktuelle varene bildet tenkes benyttet som kjennetegn for, har en særskilt eller bestemt kommersiell opprinnelse. Se i denne forbindelse eksempelvis EU-domstolens avgjørelse i sak nr. C-37/03 P, BioID, avsnitt 27. Merket oppfyller dermed heller ikke vilkåret om særpreg i varemerkeloven 14 første ledd annet punktum. Formgivning av matprodukter Særlig utforming og dekorering av matprodukter er svært vanlig typisk for varer som pasta, kjeks, godterier, konfektsjokolade, osv. Det kjøpende publikum er svært vant til at mange typer matvarer gis bestemte former, utsmykkes med ulike mønstre, osv. uten at dette tillegges andre betydninger enn nettopp å være estetisk motiverte. Spesielle og kunstferdige former på matvarer vil derfor i all hovedsak oppfattes som utsmykning. Mange matprodukter er også særskilt formgitt med tanke på bruk i forbindelse med særlige begivenheter og festlige anledninger, hvor det er et stort (eller ihvertfall ikke et uvesentlig) poeng at produktene både skal være vakre å se på og være fristende å sette tennene i. Det skal derfor svært mye til før utformingen av et matprodukt i seg selv vil oppfattes som som Side 2 av 8

3 et særlig varekjennetegn. På disse områder vil det altså normalt kreves noe helt ekstraordinært med hensyn til form og/eller innarbeidelse. Den aktuelle stiliserte hjerteformen er videre en av verdens hyppigst benyttede mønstre for utforming eller ornamentering av en lang rekke ulike kommersielle matprodukter så vel i form av halvfabrikata som ferdigprodukter. Dette gjelder særlig for varer i kategoriene konfektyrer, sukkertøy, sjokolade, konfekt, bakervarer, kaker, kjeks, paier, pizzaer, osv. Ved søk via eksempelvis Google med søkeordkombinasjonene "food product" og "heart shaped", kommer det opp mengder av treff på kommersielle nettsteder hvor det tilbys en rekke matprodukter med hjerteform. Hjerteformen benyttes også i utstrakt grad som hovedform på slike varers emballasje og annet "vareutstyr". Ved Google -søk med søkeordkombinasjonen "pizza" og "heart shaped", o.l. kommer det opp mengder av treff på kommersielle nettsteder for pizza-produsenter og pizza-restauranter, hovedsakelig i utlandet, hvor det fremgår at det er nokså vanlig å tilby hele pizzaer og pizza-paier med hjerteform særlig i forbindelse med (St.) Valentinsdagen. Også i norsk mattradisjon generelt er hjerteformen et svært velbrukt "mønster" eller "mal" for en rekke matprodukter. Supplert med nordmenns utbredt reisevirksomhet, med god tilgang til både norske og utenlandske inspirasjonskokebøker og mattidsskrifter, må det være tålelig klart at større deler av den voksne befolkning i Norge i lengre tid har vært klar over, at hjerteformen er vanlig benyttet også for pizzaer og pizza-paier. Det fremstår da ikke som egnet til å vekke oppmerksomhet eller skape noe undring hos forbrukeren/sluttbrukeren, at et hjerteformet pizzastykke opptrer på emballasjen til en pizza eller et pizzalignende produkt. Det skal særskilt bemerkes at det forekommer enkelte andre merkantile kontekster hvor hjerteformede figurer må anses å inneholde eller bære med seg et relevant egenskaps- og formålsbeskrivende budskap. For det første er figurer utformet som et "hjerte" i utstrakt grad benyttet for å signalere at matprodukter innehar særlige egenskaper, nemlig som et symbol med betydningen "bra for hjertet", "bra for helsa", "sunn", "et sunt valg for hjertet". Ved Google-søk med stikkordene "heart", "healthy" og "symbol", kommer det opp mengder av treff på logoer og symboler hvor dette blir godt illustrert. Se følgende link til Google pictures med bilder av hjertehelsesymboler: &sa=x&ei=uenmu8lidoq_ygoj04kqaw&ved=0cbsqsaq&biw=1050&bih=834. For det annet kan den aktuelle avbildningen, og lignende avbildninger, like gjerne oppfattes som informasjonsbærende på annen måte, nemlig ved visuelt å signalisere at pizzaen passer for ulike situasjoner eller anledninger eller generelt fremtre som en smaksindikator, eksempelvis at «dette er en pizza du vil elske», «dette er pizzaen vi elsker», «dette vil bli din favorittpizza» eller at dette er «kjærestepizzaen». Et delikat bildet kan med andre ord fremstå som en rosende angivelse av kvaliteten og smaken til produktet altså nærmest fremstå eller fungere akkurat som et «salgsfremmende utsagn». Basert på ovenstående gjennomgang og betraktninger kan vi ikke se at den aktuelle avbildning som utgjør merket i nærværende besitter noe iboende særpreg overhodet. Vi finner dessuten avbildningen varebeskrivende i flere ulike relasjoner. Utgangspunkt i nærværende sak er derfor at merket klart ikke oppfyller det generelle registreringsvilkåret som er oppstilt i varemerkelovens 14 første ledd annet punktum, og at merket dessuten klart rammes av registreringsforbudet som er oppstilt i varemerkeloven 14 annet ledd bokstav a. Side 3 av 8

4 Friholdelsesbehovet bruk og innarbeidelse Det foreligger i fortsettelsen av at avbildningen vil oppfattes eller må anses som varebeskrivende, også et i utgangspunktet meget sterkt friholdelsesbehov for denne konkrete måten å avbilde et produkt eller en del av et produkt på. Det å belegge et slikt ordinært bilde av et helt alminnelig og dagligdags produkt med enerett for en enkelt næringsdrivende, vil etter vår oppfatning (kunne) medføre en urimelig begrensning av andre næringsdrivendes handlefrihet med hensyn til relevant og legitim markedsføring av de samme eller lignende produkter. Andre markedsaktører må som utgangspunkt fritt kunne bruke et tilsvarende bilde i markedsføringen av sine varer. Videre må det anses å foreligge et klart behov hos disse andre markedsaktører for å kunne velge den samme eller tilsvarende topping på sine pizzaer, og å kunne markedsføre også dette. Det foreligger med andre ord et klart friholdelsesbehov både for pizzaers ytre form og deres topping. Vi kommer nærmere inn på dette litt senere. Fullmektigen viser til Annen avd. sak nr. 7272, SAFE, hvor det uttales at friholdelsesbehovet ikke er en selvstendig registreringshindring, og at det ikke er Patentstyrets oppgave å vurdere konsekvensene av en registrerings rekkevidde. Det er i en lang rekke avgjørelser fra EU-domstolen fastslått, at hovedformålet med forbudet mot å registrere varebeskrivende merker, nettopp er den allmenne interesse i å friholde dem slik at alle skal kunne benytte dem, se eksempelvis dom av 23. oktober 2003 i sak nr. C- 191/01 P, DOUBLEMINT, avsnitt 31 og 32. Vårt poeng er at dersom det merket som søkes registrert i hovedsak fremtrer som en ordinær avbildning av et vanlig produkt, og som i vanlig produktmarkedsføring vil ha en i hovedsak varebeskrivende funksjon, så er dette et moment som klart vil være relevant og også vil kunne få stor betydning ved den konkrete helhetsvurderingen. For en i utgangspunktet klart beskrivende avbildningen gjør et sterkt bakenforliggende friholdelsesbehov seg gjeldende. Den generelle betydningen av dette vil være at det i utgangspunktet må kreves en sterkere og mer kvalifisert form for innarbeidelse av en slik avbildning, enn om avbildningen ligger nærmere grensen for et iboende særpreg. Se i denne forbindelse uttalelsene om friholdelsesbehovet i EUdomstolens avgjørelse i sak nr. C-104/01, Libertel, i avsnitt 55 og i selve kjennelsens punkt 2, hvor det ble fremhevet at det foreligger en allmenn interesse i "ikke utilbørlig å begrense tilfanget av farger for andre næringsdrivende". Saken gjald riktignok en søknad om registrering av en ren farge som varemerke, men tilsvarende synspunkt vil ha full gyldighet for eksempelvis helt alminnelige måter å fremheve produkter i reklame og utenpå en vares ytre emballasje / innpakning. For å kunne få registrert et fotografisk bilde av en del av et ferdig matprodukt som et særlig varekjennetegn, må det dermed kunne kreves at søker viser til og kan dokumentere en massiv innarbeidelse, hvor resultatet må være at bortimot hele den aktuelle omsetningskretsen, som omfatter alle vanlige norske matkonsumenter, vil oppfatte avbildningen som et klart og tydelig signal om at det produkt som avbildningen er knyttet opp mot, har en bestemt kommersiell opprinnelse. Selve avbildningen av det aktuelle pizzastykket må med andre ord ha fått en «sekundærbetydning» som i all hovedsak overskygger avbildningens opprinnelige helt klare varebeskrivende karakter. Se i denne forbindelse uttalelsene om innarbeidelse av beskrivende merker hos Lassen/Stenvik, Kjennetegnsrett, 3. utg. 2011, nederst på s. 243 og sidene 246 til 249. Etter vår mening er dette vilkåret om massiv og entydig innarbeidelse klarligvis ikke oppfylt i denne saken. Selv om ikke uvesentlige deler av den relevante omsetningskretsen gjenkjenner mange pizzaer på markedet ut fra toppingen alene, er det ikke dermed sagt at produsentene bør få noen enerett til hverken å produsere eller gjengi disse pizzavariantenes utseende (topping). En Side 4 av 8

5 monopolisering av et alminnelig et bilde av et pizzastykke med topping mener vi i praksis vil medføre en utilbørlig form for innskrenkning av andre markedsaktørers naturlige frie handlingsrom, i den forstand at det vil skape uklarhet med hensyn til hvordan disse andre aktører for fremtiden skal kunne komponere og presentere egne nye pizza-varianter på en hensiktsmessig og lovlig måte i reklame og på vareemballasje, herunder pizzaer eller pizzastykker med hjerteform og med lignende toppinger (fyll). Når det gjelder fullmektigens argumentasjon om at selve pizzastykket må vurderes som en sammensatt helhet, vil vi bare ytterligere få understreke at det aktuelle bildet av et pizzastykke tilsynelatende aldri har blitt brukt alene, og heller aldri på en slik måte at det fremheves og fremstår som klart at avbildningen av pizzastykket er, og også skal oppfattes som, et særlig og enerettsbelagt varekjennetegn som tilhører søkeren. Hovedpoenget med en pizzaemballasjes visuelle design, som for alle andre matprodukters emballasje, er å være tiltalende og lokke kunden til å velge nettopp denne pizzaen fremfor andre pizzaer. Emballasjefronten vil derfor nødvendigvis måtte inneholde produktopplysninger og gjerne også noe informasjon om opprinnelse, og gjerne satt opp på en estetisk tiltalende og "kjøpsovertalende" måte. For pizzaemballasjers vedkommende inneholder frontene (lokket) gjerne et større og beskrivende bilde av en lekker ferdigstekt og "rykende varm" pizza, enten hel eller med et utskåret stykke, slik at den potensielle kunden skal få det beste inntrykk av hvilken vare han kjøper og denne varens ingredienser og kvaliteter. Søker har dokumentert at han opp gjennom årene har benyttet avbildningen av pizzastykket i ulike sammenhenger på emballasje og i reklame hvor avbildningen av pizzastykket fremstår som ett av flere element i en større helhet. Frontene på de aktuelle pizzaemballasjene fullmektigen viser til er blitt komponert ved sammenstilling av ulike bakgrunner og bakgrunnsfarger, hvor det i tillegg er satt inn ulike rammer, faner og bånd i ulike farger og fasong, som dels har inneholdt rent beskrivende og rosende tekster, herunder oppfordringer, tips og sesongbetonte hilsener som "God Jul" o.l. Men tydeligvis er ingen pizzaer tidligere omsatt i emballasje, og ingen pizzaer synes heller på annen måte tidligere å være markedsført, uten at også ordet "Grandiosa", som er det varemerket eller produktnavnet som pizzaen markedsføres og er kjent under, er tydelig gjengitt på emballasjen eller på annen måte særlig fremhevet i reklamen. Også søkers samarbeidspartneres eller underleverandørers registrerte varemerker ("Jarlsberg"-ost) har vært gjengitt og fremhevet på emballasje og i reklame. Det har således gjennomgående (alltid) vært gjengitt ett klart distinktivt og "tradisjonelt" kjennetegnselement på emballasjen, og i ulike typer reklame for den aktuelle frossenpizzaen, nemlig produktnavnet "Grandiosa". Produktnavnet har enten forekommet i logoutforming eller som rent ordmerke, og alltid med større typer enn den øvrige tekst, og/eller alltid med stor forbokstav, for å gjøre det klart for omverdenen at det her er tale om et produkt som markedsføres under et eget navn eller varemerke. Dokumentasjon viser med andre ord at produktnavnet og varemerket "Grandiosa" fremstår som det klare hovedelementet, og at de øvrige designelementer på forsidene av de tidligere (historiske) pizzaemballasjene altså de ovenfor omtalte grafiske bakgrunnselementer, varebeskrivende ord og uttrykk, underleverandørers varemerker, øvrige opplysninger og varebeskrivende produktbilder fremstår som klart underordnede og relativt uvesentlige. Det er altså produktnavnet "Grandiosa" som fremstår som det naturlige, og etter vår oppfatning også det eneste, varekjennetegnselement på nevnte emballasjefronter. "Grandiosa"-pizzaen har gjennom meget høye omsetningstall i en årrekke gradvis opparbeidet seg en posisjon som et av landets klart sterkeste merkevarenavn. Og som en følge av denne sterke innarbeidelsen av "Grandiosa" som produktnavn for pizza i den norske befolknings bevissthet, vil produktnavnet nødvendigvis ta hovedrollen i så vel generell markedsføring som i den alminnelige omsetning. Produktnavnet «Grandiosa» vil Side 5 av 8

6 med andre ord fullstendig overskygge de øvrige grafiske og typografiske elementer i reklame og på vareemballasjen. Fordi varemerket «Grandiosa» som nevnt gjerne opptrer i kombinasjon med direkte varebeskrivende tekstelementer, som eksempelvis "kjøttdeig og løk", «4X ost», «X-tra allt», «pizza rulle» og «glutenfri», og varebeskrivende bilder o.l., vil merkenavnet enn tydeligere bli fremhevet som nettopp det klare og vel også det eneste element det er naturlig for publikum å oppfatte som varekjennetegn. Produktnavnet "Grandiosa" har, slik vi ser det, alltid vært den produktbenevnelsen forbrukerne opp gjennom årene har måttet forholde seg til i den alminnelige omsetningssituasjon. Det tenkes her på alt fra reklame i ulike medier til den rent muntlig kommunikasjon mellom forbrukere og mellom forbrukere og butikkpersonale. Og dette hovedinntrykket, at det må være navnet "Grandiosa" som har festet seg i kundenes bevissthet som det eneste naturlige varekjennetegnet for det aktuelle pizza-produkt, må nok kunne sies å være en direkte følge av at emballasjedesignen visuelt alltid har fremhevet og skjøvet ordet «Grandiosa» i forgrunnen. I den innleverte dokumentasjonen er det altså intet som støtter at Stabburet AS, og/eller foretakets eventuelle rettsforgjengere, har brukt bildet av pizzabiten i markedsførings- eller salgssammenheng på en slik måte at det fremstår som klart at avbildningen alene er egnet til å formidle signaler til omverdenen om at et pizza-produkt har en bestemt kommersiell opprinnelse. Så vidt vi vet har Stabburet AS aldri produsert eller omsatt pizzaer eller pizzastykker utformet som tradisjonelt stiliserte hjerter av den typen som fremgår på den innleverte avbildningen. Det dokumenterte salgsvolum er med andre ord ikke direkte knyttet opp mot markedsføring og omsetning av et produkt som har den aktuelle hjerteform. Og hjerteformen kan dermed uansett ikke anses innarbeidet som det tredimensjonale produktet (eller produktdelen) som den innleverte fotografiske fargeavbildningen faktisk gjengir. Stabburet AS har så vidt vi vet aldri tidligere, på noe stadium i generell markedsføring rettet mot forbrukere, eller utenpå emballasjen i den alminnelige omsetning av pizzaer, brukt det aktuelle bildet av pizzastykket alene, og ei heller på noen måte fremhevet at det aktuelle utskårne / utstansede pizzastykket er et særlig kjennetegn som foretaket har en enerett til. Stabburet AS har utad overfor publikum eller konkurrenter eksempelvis aldri presentert avbildningen av pizzastykket sammen med en klar og entydig tekst, eller ved annen type merking eksempelvis sammen med en tydelig gjengivelse av enerettssymbolet "TM" gjort det klart at man selv ser på dette bildet som et kjennetegn som man har en enerett til. Pizzastykket har alltid blitt vist sammen med den pizzaen den er skåret ut av, ulike andre grafiske elementer, og alltid sammen med den sterkt fremhevede teksten "GRANDIOSA". Fremhevingen av utformingen av et utskåret pizzastykket på emballasjen og i annen reklame fremstår med andre ord mer som en sideordnet «markedsførings- eller reklamegimmik» enn som et bevisst valg, hvor den bakenforliggende hensikten er å bygge opp en merkevare rundt den aktuelle pizza-bitens hjerteform. Antall solgte pizzaer og markedsføringsbudsjetter i 100-millionersklassen er selvsagt imponerende og et argument av relativt stor generell vekt. Men det synes som om den dokumenterte markedsføringsaktiviteten i all hovedsak er knyttet opp mot innarbeidelse av produktnavnet «Grandiosa», enten alene eller sammen med andre grafiske elementer i annonser i dagspressen, på reklamebannere og postere, i TV- og radioreklame, samt på vareemballasjen. Den aktuelle pizzabiten har med andre ord aldri vært brukt eller forsøkt fremhevet som et særlig eller selvstendig kjennetegn eller kjennetegnselement. Det vises i denne forbindelse til uttalelsene Patentstyrets Annen avdelings avgjørelse av 18. juni 2001 i sak nr. 7075, Heinz ketchupflaske, særlig de tre siste avsnitt før slutningen. Side 6 av 8

7 Det skal videre bemerkes at Stabburet AS produserer og omsetter ytterligere smaks- og toppingvarianter av "Grandiosa"-pizzaen. På emballasjen til disse andre pizza-varianter brukes også avbildninger av pizzaer med en utskåret pizzabit med den aktuelle hjerteformen, men da med helt andre toppinger (fyll). Således foreligger det «ikke direkte» bruk av den aktuelle avbildningen på emballasjen til eller i annonser for så vidt gjelder disse andre topping-variantene av "Grandiosa"-pizzaen. Markedsundersøkelser og hva de viser Når det gjelder resultatene fra markedsundersøkelsen utført av Opinion Perduco i juni 2013 vil vi hevde basert på den foreviste avbildningen og de stilte spørsmål at det ikke uten videre kan konkluderes med at 70% av omsetningskretsen oppfatter det konkrete hjerteformede pizzastykket som et varekjennetegn. Resultatene kan etter vår mening like gjerne tolkes i den retning at deltagerne i undersøkelsen som har fått bildet presentert, kjenner igjen produktet som en bit av en pizza som selges under varemerket "GRANDIOSA" ut fra toppingen alene. Det er faktisk nokså lett å gjenkjenne eller identifisere de fleste større norske produsenter av ferdigpizzaer basert på deres respektive pizzaers topping både ut fra selve produktets utseende og ut fra produktbilder utenpå vareemballasjen. Det er ikke slik at man ut fra spørsmålsstillingen i den aktuelle undersøkelsen kan konkludere med at det (bare) er den aktuelle hjerteformen som skaper en gjenkjennelseseffekt. Undersøkelsen sier ingen ting om denne antydede distinksjon mellom den aktuelle topping og hjerteformen eller om kombinasjonseffekten av disse elementer. Uansett vil vi mene at fyllet (toppingen) er det mest dominerende element i merkebildet, og ikke hjerteformen på pizzastykket. Det skal i tillegg bemerkes at når det, som her, er spørsmål om å innvilge en søknad om enerett til en i utgangspunktet ren avbildning av et produkt, med en utforming som er vanlig for en hel rekke ulike matprodukter, herunder pizzaer, så vil vi hevde at det må være et krav at bortimot hele den aktuelle omsetningskretsen i Norge må oppfatte den konkrete avbildningen som et entydig signal om kommersiell opprinnelse. Følgelig ville selv en dokumentert gjenkjennelsesgrad på 70% på langt nær være tilstrekkelig for å begrunne en registrering av bildet i nærværende sak som varemerke for en enkelt næringsdrivende. Avbildningen anses med andre ord ikke dokumentert brukt på en slik måte og i en slik utstrekning at bildet i det relevante kjøpende publikums bevissthet klart og entydig vil oppfattes som et særkjennetegn for en bestemt næringsdrivende. Og avbildningen kan dermed ikke registreres som varemerke for søker, jf. bestemmelsen i varemerkeloven 14 tredje ledd siste punktum. Den tidligere inngitte søknad nr Når det gjelder fullmektigens henvisning til og uttalelse om den tidligere inngitte søknad nr en svart/hvitt og speilvendt versjon av det samme fotografiet som utgjør merket i nærværende sak vil vi kort bemerke at vi ikke tillegger uttalelsene i korrespondansen i den nevnte tidligere søknad avgjørende vekt ved behandlingen av nærværende søknad. Nærværende søknad er med andre ord vurdert på selvstendig grunnlag, basert kun på den dokumentasjon og den argumentasjon som er innsendt i tilknytning til den foreliggende sak. Side 7 av 8

8 Søknad nr Konklusjon: Patentstyret har etter en helhetsvurdering kommet til at det innleverte merket (et fargefotografi av en pizzabit) kun beskriver utseendet og ingrediensene til de aktuelle varene i klasse 30, og at merket også mangler det nødvendige særpreg for de aktuelle varene i klasse 30, jf. varemerkeloven 14 andre ledd bokstav a og varemerkeloven 14 første ledd. Merket må dermed nektes registrert. Beslutning: Det søkte merket nektes registrert. Oluf Grytting Wie Knut Andreas Bostad 1 Avgjørelsen kan skriftlig påklages til Klagenemnda for industrielle rettigheter. Klagefrist: Klage må være innkommet til Patentstyret innen to måneder etter den dato avgjørelsen ble sendt til klageren. Se varemerkeloven 49 og 50. Vedrørende innlevering og innbetaling, se forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (av dato 1. april 2014). Side 8 av 8