MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Oppmøte Lunner rådhus Befaring - Vestbygda Sak 52/12 Status i følgende prosjekter: - Barneboliger Harestua - Sagparken Kl Møtet settes Saksbehandling Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi til: Varamedlemmer og alle som mottar saksdokumenter Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/12 Sak 45/12 Sak 46/12 Sak 47/12 Sak 48/12 Sak 49/12 Sak 50/12 Sak 51/12 Sak 52/12 Sak 53/12 Sak 54/12 Referater Formannskapet Årsmelding og regnskap 2011 Tiltak og utbedringer på Lunner Nye ungdomsskole - 2. gangsbehandling Utbyggingsavtale Harestua sentrum - godkjenning av avtale Merknads- og sluttbehandling etter 2. gangs offentlig ettersyn. Plan-ID 08/ gangs offentlig ettersyn. Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Plan-ID Markaloven - Høring av utkast til forskrift om grensejustering i Lunner kommune Offentlig ettersyn. Reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst - del av Løken, gnr.10, bnr.1 84/59 Overtredelsesgebyr etter PBL Del av bolig tatt i bruk uten brukstillatelse og bygging av garasje som ikke er omsøkt. 54/66 Endring av vilkår satt i dispensasjonsvedtak UTV 186/08 av /3 Ileggelse av overtredelsesgebyr etter plan- og bygningslovens 32-8

3 LUNNER KOMMUNE Sak 55/12 23/65 Søknad om unntak fra bestemmelsene i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner. Sak 56/12 Sak 57/12 Sak 58/12 Sak 59/12 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Utgangspunkt for rullering av planen Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hadeland Graveinstruks - offentlig høring Høring av NOU 2012: 6 Arbeidsrettede tiltak

4 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/55-7 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/12 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER FORMANNSKAPET Referatnummer: 20/12 Svar på henvendelse om informasjon UDI 21/12 Fordeling av ekstra skjønnsmidler til psykososial oppfølging etter terrorangrepet /12 Innspill fra Eldrerådet vedrørende fremtidens eldreomsorg i Lunner 23/12 Jernbaneforum Gjøvikbanen - referat fra møte /12 Protokoll fra representantskapsmøte /12 Vedrørende prosjektet veien videre 26/12 Årsrapport 2011 for samarbeidsalliansen Osloregionen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/325-8 Ark.: 210 &14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 3/12 Trepartsorganet /12 Oppvekst- og kulturkomiteen /12 Helse og omsorgskomiteen /12 Komite` for eiendom og infrastruktur /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet / Kommunestyret /12 Formannskapet Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 Lovhjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens innstilling: 1. Årsmelding for 2011, i samsvar med Årsmelding 2011 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Årsberetning for 2011 fra Gavestyret ved Lunner omsorgssenter tas til orientering. 3. Eldrerådets årsmelding for 2011 tas til orientering. 4. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding for 2011 tas til orientering 5. AMU s årsrapport for 2011 tas til orientering 6. Regionrådets årsmelding for 2011 tas til orientering 7. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , disponeres som følger: Funksjon Fond som videreføres Beløp 880 Kommuneplan revisjon Lunner skytterlag Sum Funksjon Bør/må avsetninger (lov, tidligere føringer, utsatte utgifter) Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket tjenestestedene Nødetatsentral Flyktningtjenesten Utgifter knyttet til 22/ Sum Funksjon Forslag til nye avsetninger til disp fond Beløp 880 Kirken - til dekning av opparbeidet underskudd Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 880 Sikring av trafikkfarlig skolevei opprettholdes LOS - utfordring - halvårseffekt Vedlikeholdsfond Til disposisjonsfond - variasjon i frie inntekter Sum Regnskap for 2011 vedtas i samsvar med Årsmelding 2011, kapittel Sluttregnskap prosjekter vedtas i samsvar med Årsmelding 2011, kapittel Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av fond iht. denne tabell på det tidspunkt utgiften oppstår. Funk Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultat Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon 242 Tildelingskontoret Bibliotek Informasjonsforvaltning IKT Økonomi- og personalavd Trivselsgruppa Lunner barneskole Grua skole Harestua skole Lunner ungdomsskole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Lunner omsorgssenter, sykehjemmet Lunner omsorgssenter, hjemmestjenesten Tilrettelagte tjenester Familie og oppvekst Arealforvaltning Sum Side 6

7 Sammendrag: Saken gjelder behandling av årsmelding og regnskap 2011 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk 2011 samt sluttregnskap for prosjekter som er ferdigstilt innen Saksutredning: FAKTA: Kommuneloven: 48. Årsregnskapet og årsberetningen. 1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. 2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. 4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen eller fylkeskommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. 5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen. Side 7

8 77. Kontrollutvalget Denne paragrafs pkt. 4 lyder som følger: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 3. Årsregnskapet Årsregnskapet skal bestå av et driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Driftsregnskapet skal omfatte: 1. Alle løpende inntekter og innbetalinger i året. 2. Løpende inntekter og innbetalinger avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 3. Anvendelsen av midler som nevnt i nr. 1 og 2 i driftsregnskapet, herunder avsetninger av slike midler for anvendelse i senere regnskapsår og til finansiering av investeringer i årets investeringsregnskap. Investeringsregnskapet skal omfatte: 1. Bruk av lånemidler. 2. Inntekter fra salg av anleggsmidler, og inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter, jf. likevel fjerde og femte ledd. 3. Øvrige inntekter og innbetalinger som ikke er løpende. 4. Inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-3 avsatt i tidligere regnskapsår som er anvendt i regnskapsåret. 5. Inntekter i driftsregnskapet anvendt for investeringer i årets investeringsregnskap. 6. Utlån, forskutteringer og tiltak av investeringsmessig karakter dekket inn ved inntekter og innbetalinger som nevnt under nr. 1-5, herunder avsetninger. 7. Øvrige finansieringstransaksjoner knyttet til utlån og forskutteringer. Ved salg av finansielle anleggsmidler, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen eller fylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet kommunen eller fylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen eller fylkeskommunen selger kun en andel av Side 8

9 sine finansielle anleggsmidler i selskapet, skal avkasting på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Bestemmelsen i fjerde ledd kommer til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt fra og med 1. januar Bestemmelsen i fjerde ledd kommer ikke til anvendelse for udisponerte inntekter fra salg av finansielle anleggsmidler foretatt før denne dato. Driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 1 og 2 til denne forskriften og vise regnskapstall på samme detaljeringsnivå som kommunestyret og fylkestinget har brukt i årsbudsjettet. Oppstillingene skal minst vise beløp for vedkommende års regnskap, opprinnelig vedtatt årsbudsjett, regulert årsbudsjett og for sist avlagte årsregnskap. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens og fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Balanseregnskapet skal stilles opp i henhold til vedlegg 3 til denne forskriften. Balanseregnskapet skal minst vise beløp for sist avlagte årsregnskap i tillegg til for årets regnskap. For regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet, jf. tredje ledd nr. 2. VURDERING/DRØFTING: Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk: Det regnskapsmessige mindreforbruket på kr foreslås disponert som følger: 50% overskudd til tjenestestedene I henhold til gjeldende økonomireglement skal 50% av mindreforbruk og 100% av merforbruk etter vurdering tilbakeføres tjenestestedene. Det regnskapsmessige mindreforbruket i 2011 kan til dels tilskrives tjenestestedenes innsparinger gjennom året og til dels lavere aktivitetsnivå etc. Det understrekes at en slik tilførsel av midler ikke skal være en varig økning. Rådmannen foreslår at det netto bevilges kr 2,8 mill av det regnskapsmessige mindreforbruket til formålet fordelt som følger: Side 9

10 Funk Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultat Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon 242 Tildelingskontoret Bibliotek Informasjonsforvaltning IKT Økonomi- og personalavd Trivselsgruppa Lunner barneskole Grua skole Harestua skole Lunner ungdomsskole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Lunner omsorgssenter, sykehjemmet Lunner omsorgssenter, hjemmestjenesten Tilrettelagte tjenester Familie og oppvekst Arealforvaltning Sum Fond som videreføres I årsregnskap 2011 er det foretatt enkelte inntektsføringer av fond hvor tilhørende utgift ikke ennå har påløpt. Dette skyldes regelverk knyttet til regnskapsmessig behandling av budsjettert bruk av fond. Dersom slik bruk av fond ikke tilbakeføres til fond i 2012 vil de tilhørende utgifter ikke være finansiert og kan dermed ikke gjennomføres. Det anbefales derfor videreføring av følgende fondsavsetning: Kommuneplan Det er avsatt totalt kr til kommuneplanrevisjonen. I 2011 er kun kr av disse midlene benyttet. Gjenstående beløp kr Lunner skytterlag I K-sak 3/07 Ny skytebane for Lunner skytterlag behandling av rapport fra ad hocutvalg ble det vedtatt å bevilge kr til formålet fra tilleggsbevilgningskontoen. Det ble i 2007 benyttet kr av disse midlene. Restbeløpet på kr ble bevilget av det regnskapsmessige mindreforbruket i 2008 til bruk i Beløpet ble Side 10

11 heller ikke i 2009 benyttet. Det ble bevilget kr av det regnskapsmessige mindreforbruket til formålet i Gjenstående beløp etter 2011 er kr Utsatte utgifter I årsregnskap 2011 er det budsjetterte utgifter knyttet til aktivitet som er forsinket. Dette bør rebudsjetteres i 2012, da tilhørende utgift kommer. Nødetatsentral Fremdriften i prosjektet er forsinket, og tilhørende utgift utgjør kr Flyktningtjenesten Utgifter i 2012 knyttet til inntekter mottatt i Dette gjelder Flyktninger som er bosatt sent på året. Dette utgjør kr Utgifter knyttet til Kommunen har i 2011 mottatt ekstraordinære skjønnsmidler til dekning av utgifter knyttet til 22 juli. En stor andel av disse utgiftene vil ikke påløpe før i Dette utgjør kr Disposisjonsfond drift Tre alternativer Tre alternativer: A: Økte rammer som tildeling til komiteene, Lunner ungdomsskole samt frie inntekter En andel av overskuddet foreslås avsatt til disposisjonsfond øremerket til disponering gjennom kommunedelplanenes komiteer. kr til Oppvekstkomiteen for å ta tak i små tiltak kr til Omsorg, som en start på folkehelsearbeidet kr til Kultur og Kirkefond kr til Næringskomiteen, til markedsføring etc. kr til Kommuneorganisasjonen/trepart til Lea-n med fokus på strategisk kompetansearbeid kr til Vedlikeholdsfond, for løpende vedlikehold av bygg Lunner ungdomsskole har i regnskap 2011 et mindreforbruk på kr 1,2 mill. Av dette får de tilført 50% gjennom overskuddsdisponering iht. økonomireglementet (se over). Rådmannen foreslår å avsette det resterende av overskuddet for Lunner ungdomsskole, kr , til fond øremerket vedlikehold, inventar og utstyr nye LUS. I budsjett 2012 er det budsjettert med et høyere nivå på frie inntekter enn i KS-modellen. Dette medfører at budsjett per i dag ligger kr 3 mill over forventet inntekt iht. KS-modellen med oppdatert folketall per Erfaringsmessig får kommunen ofte høyere inntekter enn varslet i KS-modellen. Dette er da særlig knyttet til økte skatteinntekter på landsbasis. For å redusere risikoen for merforbruk dersom denne inntektsforventningen ikke slår til, foreslår rådmannen at det resterende av overskuddet, kr , avsettes til disposisjonsfond øremerket variasjoner i frie inntekter. B: Overskuddet overføres disposisjonsfond Side 11

12 Overskuddet overføres til disposisjonsfond i sin helhet, og forvaltes av kommunestyret gjennom tertialrapporteringen og som økt ramme for budsjettprosessen for 2013 C: Til dekning av kjente utfordringer og avsetning til disposisjonsfond kr til dekning av opparbeidet underskudd kirken kr til opprettholdelse av arbeidet for sikring av trafikkfarlig skolevei etc. kr til dekning av utgifter tilsvarende det som er dagens driftsnivå på LOS*. (Gir en utfordring i budsjettet for 2013) kr til vedlikeholdsfond til raskere gjennomføring av vedlikeholdsplanen kr (Resterende) overføres disposisjonsfond for håndtering av usikkerhet på nivå frie inntekter** * Korttidsavdelingen på Los har i 2012 et belegg som ikke samsvarer med bemanningen. Det gir at avdelingen har et behov for ressurser utover det som er budsjettert. Tildelingen gir en økning i bemanningen tilsvarende de brukerne som i dag er på korttidsavdelingen. I 2012 fremstår den som en ordinær langtidsavdeling. Endringen skyldes i hovedsak to forhold, økt omfang av utskrivningsklare fra sykehuset og økt omfang av omsorgsbehov hos våre innbyggere. ** I budsjett 2012 er det budsjettert med et høyere nivå på frie inntekter enn i KS-modellen. Dette medfører at budsjett per i dag ligger kr 3 mill over forventet inntekt iht. KS-modellen med oppdatert folketall per Erfaringsmessig får kommunen ofte høyere inntekter enn varslet i KS-modellen. Dette er da særlig knyttet til økte skatteinntekter på landsbasis. For å redusere risikoen for merforbruk dersom denne inntektsforventningen ikke slår til, foreslår rådmannen at det resterende av overskuddet avsettes til disposisjonsfond øremerket variasjoner i frie inntekter. Øvrig Vedlagt følger Revisjonsberetning for 2011 og Kontrollutvalgets vedtak vedrørende Årsmelding og regnskap. Eldrerådet behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: fremlegges i møtet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: Fremlegges i møtet Arbeidsmiljøutvalget behandlet saken og har kommet med følgende uttalelse: Lunner kommunes årsmelding for 2011 tas til etterretning. Konklusjon med begrunnelse 1. Årsmelding for 2011, i samsvar med Årsmelding 2011 kapittel 1-8, tas til orientering. 2. Årsberetning for 2011 fra Gavestyret ved Lunner omsorgssenter tas til orientering. 3. Eldrerådets årsmelding for 2011 tas til orientering. 4. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes årsmelding for 2011 tas til orientering 5. AMU s årsrapport for 2011 tas til orientering Side 12

13 6. Regionrådets årsmelding for 2011 tas til orientering 7. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , disponeres som følger: Funksjon Fond som videreføres Beløp 880 Kommuneplan revisjon Lunner skytterlag Sum Funksjon Bør/må avsetninger (lov, tidligere føringer, utsatte utgifter) Beløp 880 Avsetning disp fond øremerket tjenestestedene Nødetatsentral Flyktningtjenesten Utgifter knyttet til 22/ Alternativ A Sum Funksjon Forslag til nye avsetninger til disp fond Beløp 880 Vedlikehold, inventar og utstyr nye LUS Oppvekstkomiteen Omsorg - folkehelse Kultur- og kirkefond Næringskomiteen Kommuneorg./3-part - Lea'n Vedlikeholdsfond Variasjon i frie inntekter Alternativ B Sum Funksjon Forslag til nye avsetninger til øremerkede disp fond Beløp 880 Disposisjonsfond Sum Alternativ C Funksjon Forslag til nye avsetninger til øremerkede disp fond Beløp 880 Kirken - til dekning av opparbeidet underskudd Sikring av trafikkfarlig skolevei opprettholdes LOS - utfordring - halvårseffekt Vedlikeholdsfond Til disposisjonsfond - variasjon i frie inntekter Sum Regnskap for 2011 vedtas i samsvar med Årsmelding 2011, kapittel 9-10 Side 13

14 9. Sluttregnskap prosjekter vedtas i samsvar med Årsmelding 2011, kapittel Det delegeres til rådmannen å budsjettere bruk av fond iht. denne tabell på det tidspunkt utgiften oppstår. Funk Budsjettjustering som følge av disponering av årsresultat Beløp Netto bruk av disposisjonsfond tjenestestedene med tilsvarende endring i driftsutgifter på samme funksjon 242 Tildelingskontoret Bibliotek Informasjonsforvaltning IKT Økonomi- og personalavd Trivselsgruppa Lunner barneskole Grua skole Harestua skole Lunner ungdomsskole Eventyrskogen barnehage Gamleskolen barnehage Harestua barnehage Malmgruben barnehage Roa barnehage Kalvsjø barnehage Voksenopplæringen Lunner omsorgssenter, sykehjemmet Lunner omsorgssenter, hjemmestjenesten Tilrettelagte tjenester Familie og oppvekst Arealforvaltning Sum DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Rådmannens årsmelding 2011 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets vedtak vedrørende Årsmelding og regnskap Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 14

15 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/ MØTEBOK Ark.: A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 46/12 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Formannskapet /07 Lunner ungdomsråd /07 Kommunestyret /07 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, Kommunalsjef TILTAK OG UTBEDRINGER PÅ LUNNER NYE UNGDOMSSKOLE - 2. GANGSBEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Tiltak og utbedringer på Lunner ungdomsskole, tidligere Hadeland vgs, avd Roa, igangsettes i henhold til fremlagt detaljprosjekt med en økonomisk ramme på kr 17, 25 mill, i samsvar med kommunestyrevedtak 52/ Ny garasje/kaldtlager bygges med en kostnadsramme på kr 1,587 mill. 3. Pålagte branntekniske tiltak gjennomføres med en kostnadsramme på kr 1,288 mill. 4. Tiltakene finansieres ved øket låneopptak på kr og overføring fra drift av mva-investeringer kr Budsjettjustering vedtas i henhold til tabell: Kontoart Ansvar Tj. Prosjekt Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning Nye LUS - ny garasje/kaldtlager Nye LUS - pålagte branntekniske tiltak Nye LUS - øket låneopptak/bruk av lån Nye LUS - inv mva Nye LUS - inv mva Nye LUS - inv mva Sum Netto 0 Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

16 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sak 52/11, den 16. juni 2011, å bevilge 17,25 millioner kroner til istandsetting av Handeland videregående skole, avd Roa (heretter Roa VGS), til Lunner ungdomsskole, arealet er ca 3400 kvm. Det er tidligere bevilget kr ,- til kjøp av møbler til vestibylen. Prosjektgruppen sitt arbeid har bestått av å gå grundig i gjennom skisseprosjektet som ble fremlagt kommunestyret den 15. juni 2011, for å kvalitetssikre alle deler av prosjektet. Det har i dette arbeidet blitt avdekket forhold som ikke var kjent i skisseprosjektet. Det vil gjøres tiltak både utomhus og innvendig for å sette den videregående skolen i en slik stand at den kan ta i mot og huse en ungdomsskole. Det er spesielt de praktisk-estetiske fagene som medfører noe mer omfattende ombygging og utbedringer. Utomhus istandsettes det areal for kunstgressbane og asfaltbane for ballspill. Rådhuset vil også få sin parkering rehabilitert. Innvendig kan man se at bygget har vært i aktiv bruk i 25 år. Slitasjen er stor enkelte steder, spesielt gulvbelegg og veggoverflater. Rehabiliteringen vil bestå av å reparere skader i veggene, flikk-male og sveise hull i gulvbeleggene. Noen få rom vil få helt nytt gulvbelegg og/eller bli fullmalt. Skolen vil bli koblet opp med fiber og får trådløst nettverk som vil dekke hele skolen. Det gjøres i tillegg en rekke tiltak innen for elektro, ventilasjon, varme, sanitær og brannteknikk, slik at bygget oppfyller forskrifter og krav. Det ble i løpet av detaljprosjektet avdekket avvik på brannforskriften. Det har vært engasjert rådgivende-ingeniør brannteknikk som har avdekket flere forhold som man ikke var klar over da skisseprosjektet ble fremlagt. Avvikene vil bli lukket i løpet av rehabiliteringsprosessen. I kommunestyrets vedtak 16. juni 2011 ble enkelte utbedringer utelatt. En av disse var et nytt lagertilbygg. Prosjektgruppen har gjennom detaljprosjektet sett at behovet ikke var godt nok belyst, og mener det er nødvendig å få på plass en garasje/kaldtlager, på ca 100 kvm, som skal romme en viktig del av skolens undervisningsmateriale. Den økonomiske rammen er satt til: SUM I tillegg vil det være nødvendig å finne løsning for følgende: Ny garasje/kaldtlager Branntetting, detektering, seksjonering, mm Side 16

17 Saksutredning: INNLEDNING Kommunestyret vedtok i sak 52/11, den 16. juni 2011, å bevilge 17,25 millioner kroner til istandsetting av Handeland videregående skole, avd Roa (heretter Roa VGS), til Lunner ungdomsskole. Det er tidligere bevilget kr ,- til kjøp av møbler til vestibylen. Kopi av møteprotokoll: SAK 52/11 Ark.: A20 Arkivsaksnr.: 07/750 Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vgs (nye lunner ungdomsskole) VEDTAK: Punkt 1 Tiltak og utbedringer på Lunner nye ungdomsskole gjøres som eget prosjekt med en ramme på 17,25 mill Punkt 2 Tiltak, utbedringer og etterbruk på Frøystad må fremmes som egen sak. BEHANDLING OG AVSTEMMING: Sp fremmet følgende vedtaksforslag: Kommunestyrets vedtak 45/8 oppheves. Det utarbeides grunnlag for å fremme en ny sak til kommunestyret der det kan vedtas en strategi for de områder som omfattes av det gamle vedtaket, ungdomsskolestruktur, voksenopplæring og bibliotek. I tillegg til dette skal også tilrettelagte tjenester og plasseringen av disse innarbeides i strategivedtaket. Ap, SV og Sp fremmet følgende vedtaksforslag: Punkt 1 Tiltak og utbedringer på Lunner nye ungdomsskole gjøres som eget prosjekt med en ramme på 17,25 mill Punkt 2 Tiltak, utbedringer og etterbruk på Frøystad må fremmes som egen sak. Sps vedtaksforslag falt med 18 stemmer mot 3 stemmer. Ap, SV og Sps vedtaksforslag satt opp mot rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannen vedtok å sette ned en prosjektgruppe til detaljprosjektering, som nå legger frem sitt arbeid til 2. gangsbehandling. Prosjektgruppen har bestått av: Hilde Hanssen Erstad, rektor Lunner ungdomsskole Elin Strand, inspektør, Lunner ungdomsskole Nils Magnus Næss, verneombud Thomas Østerhus, IKT-koordinator Marianne Strømmen, Utdanningsforbundet Atle Holmstykket, prosjekteringsingeniør, Eiendom og infrastrukur Jan Woie, skolefaglig rådgiver Idun Eid, kommunalsjef Det har blitt gjennomført 11 prosjektgruppemøter, flere befaringer på Roa VGS og særmøter med andre involverte i og utenfor kommunen. Prosjektgruppen sitt arbeid har bestått i å gå grundig i gjennom skisseprosjektet som ble fremlagt kommunestyret den 15. juni 2011, for å kvalitetssikre alle deler av prosjektet. Det har i dette arbeidet blitt avdekket forhold som ikke var kjent eller godt nok belyst i skisseprosjektet, men som denne saksutredningen vil komme nærmere inn på. Side 17

18 LUNNER NYE UNGDOMSSKOLE Bygget Lunner kommune kjøpte Roa VGS (3400 kvm) i Roa VGS ble tatt i bruk i 1987 og er en videregående skole med yrkesfaglig retning. Skolen må derfor på enkelte områder bygges om for å kunne dekke de behovene en ungdomsskole har for spesialrom og klasserom. Lunner kommune tar også over lokalene som Folketannhelsa i Oppland har leid på skolen. Bygget er 25 år gammelt og har vært aktivt i bruk. Slitasjen er stor enkelte steder, spesielt gulvbelegg og vegg. Rehabiliteringen vil bestå av å reparere skader i veggene, flikk-male og sveise hull i gulvbeleggene. Noen få rom vil få helt nytt gulvbelegg og/eller bli fullmalt. Skolen vil bli koblet opp med fiber, og får trådløst nettverk i de aller fleste områder av skolen. De praktisk-estetiske fagene på ungdomsskolen trenger lokaler og tilrettelegging som er annerledes enn i den videregående skole. Lokalene til mat og helse og kunst og håndverk blir derfor satt i stand for å kunne nå målene i lærerplanen. Det samme gjelder mediateket. Dette medfører ombygginger og omlegging av tekniske infrastruktur for å kunne ivareta dagens behov og tekniske krav. Metallsløyden har behov for å kunne ta inn motorer, små traktorer, mopeder og annet. Det etableres derfor egen tilgang til dette rommet. Både tresløyd og metallsløyd må ha egne avsug for å ivareta elevenes og ansattes HMS-krav. Lokalene til skoletannlegen har egen inngang og består av flere mindre rom, og er dermed godt egnet for elever som har behov som spesiell tilrettelegging i små grupper eller én til én. Rommene har i dag en teknisk infrastruktur som må saneres før ungdomsskolen kan ta disse i bruk. Skolens bygningskropp legger godt til rette for å samle elevene etter klassetrinn. 8.trinn skal holde til i enden av sørfløyen i 1. etasje, hvor det er egen inngang. Tre rom bygges om for å dekke behovet for tre klasserom samt grupperom. 9. og 10. trinn legges til 2. etasje, hvor det kun gjøres mindre tilpasninger slik at disse trinnene får sine klasserom og grupperom her. I denne etasjen ligger naturfagrommet til den videregående skolen som ungdomsskolen kan ta over slik som det er. 9. og 10. trinn vil ha inngang gjennom vestibylen eller fra det sørøstlige hjørnet av skolegården. Arbeidsrommene til de ansatte og skolens administrasjon vil ligge i de samme lokalene som i dag. Personalrommet flyttes og etableres i tilknytting til disse lokalene, mens mediatektet tar over det gamle personalrommet. Bakgrunnen for flyttingen er at dagens personalrom på Roa VGS er for lite i forhold til antall ansatte på Lunner ungdomsskole og noe nedslitt, samt at det har vært viktig å samle de praktiske fagene. Lunner ungdomsskole har i dag avtale med Oppland fylkeskommune om undervisning av elever som er under fylkeskommunens ansvar. Disse elevene har som oftest særskilt tilrettelagt undervisning, og vil ha egne rom i tilknytning til den praktisk-estetiske avdelingen. Det etableres et bibliotek på skolen og det er satt av kr ,- til innkjøp av bøker. Dette vil ikke kunne fungere som et fullgodt skolebibliotek, men må sees i sammenheng med at skolen fortsatt vil benytte folkebiblioteket på Frøystad. Hvordan den videre satsingen på skolebiblioteket vil bli, kommer an på konklusjonene i utredningen av ny bibliotekstruktur. Hvis biblioteket skulle forsvinne fra Roa, vil Lunner ungdomsskole bli nødt til å bygge opp et fullverdig skolebibliotek over tid. Side 18

19 Skolen vil med disse utbedringene har kapasitet til tre paralleller på alle trinn, 270 elever. Brannteknikk Roa VGS hadde 7. juli 2011 et branntilsyn ved skolen. I brevet til Oppland fylkeskommune skrives det følgende: AVVIK: Manglende dokumentasjon av bygningstekniske løsninger Avvik fra: Forebyggendeforskriften 2-1 Kommentarer: Vi stiller oss spørrende til om bygningsmassen er bygget og utstyr i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Det foreligger ikke dokumentasjon som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger. Det må utarbeides en brannteknisk- risikoanalyse/tilstandsrapport, som dokumenterer byggets helhetlige branntekniske løsninger. Dette må utarbeides av en kvalifisert rådgiver. Prosjektet har derfor hatt med seg brannteknisk rådgiver som har kommet med flere anbefalinger for å bedre brannsikkerheten ved skolen slik skolen oppfyller brannforskriften. Trappeløp skal ha egen brannseksjonering. Dette betyr at det må settes inn doble dører mellom vestibyle og trapp til 2. etasje/kjeller. Nye doble dører mot idrettshall pga brannkrav. Loftene må detekteres (montere brannvarslere). Endre plassering og etablere flere brannslanger. Det må settes inn flere ledelys og markeringslys, gamle må byttes ut. Det må branntettes mellom alle seksjoneringer og ut mot korridorer. Utvidelse av brannsentralen, og etablering av branntavle ved vindfang. Ventilasjon, varme og sanitær Dagens avtrekksystem i lokalene til mat og helse må rengjøres og bygges om for å fungere optimalt i den ombygde avdelingen. Øvrige rom på skolen innreguleres på nytt der volum blir endret og samtlige ventilasjonsfiltre skiftes før skolen tas i bruk. Dagens oppvarming foregår ved elektriske panelovner. Disse funksjonstestes og skadede ovner skiftes ut, automatikk og styring av energiforbruk med nattsenking videreføres og forsøkes optimalisert. Sanitæranlegget berøres i liten grad, med unntak av noen nye håndvasker. Elektro Det er avdekket manglefull merking av kurser og manglende dokumentasjon av tilsyn og utbedringer av det elektriske anlegget. Prosjektet har derfor bedt elektroinstallatøren om å gå igjennom bygget å sette det i forsvarlig stand, slik at det kan fylles ut samsvarserklæring på det elektriske anlegget i bygget. Dette betyr at installatøren går god for at det gamle elektriske anlegget er i tråd med de krav og forskrifter som gjaldt ved byggets ferdigstillelse og at nye installasjoner gjøres etter gjeldene forskrifter (FEL). Alle tavlene og fordelingene vil bli gjennomgått og satt i forskriftsmessig stand. Nødvendig dokumentasjon vil bli fremlagt. Elektro vil også gå igjennom datakabling, markerings- og ledelyssystemet, brannalarmanlegg, innbruddsalarm, adgangskontroll, utvendig belysning, jordingsforbindelser og automatikktavler for ventilasjonssystem og gjøre nødvendige utbedringer, slik at dette er i forsvarlig stand. Side 19

20 Utomhusanlegg På dette området viste skisseprosjektet seg å være mangelfullt utredet. Prisoverslagene som var oppgitt, var ikke tilstrekkelige i forhold til mengden arbeidet som var foreslått. Prosjektet har derfor valgt å sende ut tilbudsgrunnlaget på utomhusarbeidet med opsjoner på en rekke tiltak, slik at kontraheringen kan imøtekomme den økonomiske rammen som er satt. Tilbudsåpning er 23. mai. Det betyr at formannskapet vil få muntlig orientering om nøyaktig hva som kan tas med i prosjektet, eventuelt legges til, eller holdes utenfor i møtet den 24. mai. En ungdomsskole har behov for mer aktivitetsareal enn en videregående skole. Det foreslås å opparbeide en 26 x 42 m kunstgressbane med ballfangernett på østsiden av bygget. På vestsiden vil det etableres en asfaltbane på 30 x 62 m, med oppmerking til volleyball, basket og håndball. Denne asfaltbanen vil kunne islegges på vinteren og har også belysning. Skolen har behov for å etablere et søppelskur samt en enkel kjøreveg frem til ytterdøren ved metallsløyden. For å unngå unødvendig og uønsket trafikk på denne siden av skolen, vil det settes opp en automatisk vegbom ved nedkjøringen på vestsiden. Skisseprosjektet viste et nytt opparbeidet grøntareal mellom skolen og gamle rv 4. Prosjektet mener at det ikke vil være realistisk å kunne få realisert dette innenfor rammen på 17, 55 mill, men har tatt det med som en opsjon i tilbudsgrunnlaget. Skisseprosjektet viste et prisoverslag på å utbedre og utvidet parkeringsarealene rundt rådhuset. Det viser seg at det vil være vanskelig å kunne både rehabilitere eksisterende areal og å utvide til flere parkeringsplasser. Prosjektet har derfor valgt å legge inn i kalkylen en prisantydning på å rehabilitere eksisterende areal. Utvidelsen ligger som egen opsjon i tilbudsgrunnlaget. Utøya-minnesmerke Etableringen av dette minnesmerket vil være en del av utomhusarbeidet ved skolen. Siden dette dekkes av andre midler, tas ikke disse kostnadene med i denne kostnadsoversikten. Side 20

21 ØKONOMISK OVERSIKT Rehabiliteringen av Roa VGS utføres av både egne ansatte, firmaer som kommunen har rammeavtaler med og gjennom tilbudskonkurranse i DOFFIN. Alle prisene inkl mva, generelle kostnader og reserver. Romfunksjon Pris Praktisk-estetiske fag Mediatek og bibliotek Undervisningsrom Undervisning, særskilte behov Administrasjon Vestibyle, inkl møbler (300 ) Utomhus skole Parkeringsareal rådhus Tekniske areal/ventilasjon/heis Flytteprosess SUM NYE FORHOLD Garasje/kaldtlager I kommunestyrets vedtak 16. juni 2011 ble enkelte utbedringer utelatt. En av disse var et nytt lagertilbygg. Prosjektgruppen har gjennom detaljprosjektet kommet frem til at det er sterkt ønskelig å få på plass en garasje/kaldtlager, på ca 100 kvm, som skal romme en viktig del av skolens undervisningsmateriale. Lunner ungdomsskole har i dag 4 små traktorer med hver sin henger, 7 mopeder og 1 motorsykkel. Traktorene med henger gjør det mulig å gjennomføre alternative undervisningsopplegg for noen av elevene med individuell opplæringsplan (IOP), der traktorene brukes til snømåking, feiing, gruskjøring, og mange andre små og større oppdrag. Disse traktorene er med på å gjøre elevenes skolehverdag mer meningsfylt. I tillegg tilbyr ungdomsskolen mopedføreropplæring, som er et viktig og populært tiltak for elevene. Dette har ungdomsskolen gjort siden kravet om mopedførerbevis ble innført. Skolen har også et stort antall stoler og bord som benyttes ved større arrangement i skolens regi. Alt dette utstyret trenger et forsvarlig lager, en garasje, i umiddelbar nærhet til skolen, slik at utstyret lett kan benyttes i løpet av skoledagen. Det finnes ikke noe utvendig lager eller garasje ved Roa VGS som kan dekke dette behovet, og det er ikke hensiktmessig at dette utstyret lagres annet sted i kommunen, siden det er aktivt i bruk. Garasjen er foreslått plassert på vestsiden av skolen, i forlengelsen av idrettshallen. Ny garasje/kaldtlager Branntekniske forhold Som tidligere beskrevet er det avdekket en rekke branntekniske forhold ved Roa VGS som må utbedres og som man ikke var klar over i skisseprosjektet. Branntetting, detektering, seksjonering, mm Side 21

22 FREMDRIFT Prosjektet er allerede i full gang med det videre arbeidet. Avtale med byggeleder for prosjektet er inngått. En overordnet fremdriftsplan videre blir slik: Juni 2012 Juli 2012 August-nov 2012 Desember Ca 7. januar 2013 Oppstart utomhusarbeid Starte opp arbeider i lokalene til mat og helse Ferie Videre arbeid med utomhus I gangsetting tiltak og utbedringer innvendig i bygget Flytting Første skoledag på Lunner Nye ungdomsskole Selve flytteprosessen vil bli organisert som et eget delprosjekt i det videre arbeidet med tiltak og utbedringer på Roa VGS. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 22

23 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 143 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 47/12 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn UTBYGGINGSAVTALE HARESTUA SENTRUM - GODKJENNING AV AVTALE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune godkjennes. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

24 Saksutredning: FAKTA: Det vises til kommunestyrets sak 17/11 hvor det ble vedtatt retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler for Harestua sentrum. Med utgangspunkt i disse retningslinjene er det inngått utbyggingsavtale mellom Oppland fylkeskommune, Lunner Almenning, Jernbaneverket og Lunner kommune som avklarer ansvar for opparbeidelse og kostnadsfordeling mellom partene når det gjelder ny adkomstveg fra FV16 til nytt Harestua stoppested. Kommunestyret la dette avtaleforslaget ut til offentlig ettersyn i møte sak 47/11. Det ble delegert myndighet til rådmannen for å inngå avtalen. Rådmannen har framforhandlet forslag til utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune som danner grunnlag for utbygging av området Harestua sentrum gnr./bnr. 116/2 med flere. Ordfører har deltatt i disse møtene som observatør. Det aktuelle området tilsvarer områdereguleringsplanen for Harestua sentrum. Denne utbyggingsavtalen skal behandles forut for den saken. Noen kommentarer til framlagt utbyggingsavtale: Nødvendige kapasitetsøkninger: Det kan være hensiktsmessig at en hensyntar behov for framtidige kapasitetsøkninger på infrastrukur i og utenfor området knyttet til utviklingen av Sagparken. Dersom det skjer skal utbygger dekke de kostnader som forholdsmessig er tilknyttet dette utviklingsprosjektet. Lunner Almenning kan velge å ikke gjøre dette. Det Side 24

25 innebærer imidlertid at de selv må bære kostnadene med kapasitetsutvidelser på et seinere tidspunkt. Omlegging av Elvefaret: Det er planlagt omlegging av Elvefaret fra ny FV16 til Harestua stoppested. Den nye veistrekningen er 403 meter. Den er mer hensiktsmessig i forhold til trafikk til Harestua stoppested, og den frigjør arealer hvor kommunen skal erverve grunn til ny barnehage. Det vises til egen sak vedr.områdereguleringen hvor arealdisponeringer vises. Denne veien skal, i likhet med ny FV16, gis et bymessig preg. Lunner Almenning yter der et bidrag på kr ,-. De øvrige kostnadene er anslagsvis i underkant av11 mill. kroner inkl. mva. Omlegging av veier i området medfører også at en skifter ut en del gammel infrastruktur samtidig med veibyggingen. Kostnader til dette faller innenfor selvkostområdet og kommer i tillegg. Grunn til offentlige formål: Det er avtalt at Lunner kommune skal kjøpe arealer for å etablere idrettshall, barnehage, aktivitetpark og parkeringsplass mellom Sagparken og Harestua skole (for mer presis beskrivelse se områdereguleringen). Dette er avtalt til en pris på kr 100,- pr. m 2. Dette beløper seg til kr ,-. Dersom OGR1 reguleres til offentlig formål økes beløpet med kr ,-. Kostnader til infrastruktur i dette området er ikke beregnet og kommer i tillegg. Klemmaparken: Lunner Almenning og kommunen skal i fellesskap komme fram til en ønsket utforming. Kommunens økonomiske bidrag til opparbeidingen begrenser seg til kr ,-. Offentlige formål: Når det gjelder etablering av offentlige tilbud som barnehage, aktivitetspark, parkeringsarealer i tilknytning til barnehage og idrettshall har dette ingen direkte sammenheng med utbyggingsavtalen. Disse kostnadene er også bare delvis beregnet. Idrettshallen ligger pr. i dag inne i planverket med kr ,- i Dette inkluderer spillemidler og mva. Barnehage er lagt inn i planverket med kr ,- i 2013 og kr ,- i Opparbeiding av parkeringsplass og aktivitetspark er ikke budsjettert. Samarbeid om mva-refusjon: Når kommunen og utbygger er enige om at utbygger skal utføre og bekoste anlegg som så overdras til kommunal drift, kan det avtales at utbygger får den refusjon som kommunen ville fått. Dette tilsvarer praksis i andre utbygginger. Det er viktig at kommunens kostnader knyttet til utvikling av Harestua sentrum og kommunal tjenesteproduksjon i området blir innarbeidet i det 4-årige planverket. Ovenfor er det konkret pekt på følgende: Tiltak Beløp Merknad Omlegging elvefaret ,- Inkl. mva (2014) Kjøp av grunn til offentlig formål ,- Dersom OGR1 ikke blir regulert til offentlig formål blir beløpet kr ,- lavere. (2013) Bidrag Klemmaparken ,- (2015) Side 25

26 I tillegg kommer prosjekter som ikke har direkte sammenheng med utbyggingsavtalen. Tiltak Beløp Merknad Idrettshall ,- Inkl. spillemidler og mva. ( 2012) Barnehage ,- Beløpet fordelt i budsjettet på 2013 og 2014 Parkeringsarealer mellom idrettshall og ,- Beløpet er stipulert og inkl. mva barnehage Aktivitetspark, ikke beregnet Infrastruktur og opparbeiding av de offentlige områder, ikke beregnet Ny infrastruktur som legges i forbindelse med opparbeiding av ny adkomstveg Harestua stoppested Kommunalt forseringsbidrag til ny adkomstveg Harestua stoppested ,- Dette vil bli budsjettert ved budsjettjusteringer pr. 1. tertial ,- Dette er nedfelt i utbyggingsavtale mellom Oppland fylkeskommune, Jernbaneverket, Lunner Almenning og Lunner kommune. (2012) Dette viser en kommunal prioritering og vilje til å understøtte utviklingen av et sentrum på Harestua og Sagparken. Forslag til utbyggingsavtale har på vår hjemmeside vært ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 20. mars. Det er ikke kommet inn merknader til framforhandlet forslag til utbyggingsavtale. Konklusjon: Rådmannens innstilling: Vedlagte utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune godkjennes. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: - Forslag til Utbyggingsavtale mellom Lunner Almenning og Lunner kommune, arkiv 11/ Retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler for Harestua sentrum - Kommunestyrets sak 17/11 vedr. Retningslinjer for bruk av utbyggingsavtaler Harestua sentrum Øvrige dokument: - Utbyggingsavtale mellom Oppland fylkeskommune, Lunner Almenning, Jernbaneverket og Lunner kommune veddr. Ny adkomstveg Harestua stoppested Side 26

27 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Almenning Eiendom og Infrastruktur Arealforvaltning Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27

28 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 08/ MØTEBOK Ark.: PLAN 08/1379 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/12 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget /11 Kommunestyret /10 Kommunestyret /09 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN. PLAN-ID 08/1379 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven og Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune områdereguleringsplan for Harestua sentrum hvor jordet på eiendommen 79/1 i sin helhet ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, bolig/forretning/kontor (BFK4). Følgende endringer gjøres i plankart og -bestemmelser: Plankartet og -bestemmelsene: f_gr2 stopper vest for dam og grøntarealet videre vestover legges inn som del av f_bk1 f_bk1 og f_bk2 slås sammen og betegnes f_bk1 o_bt1 legges inn som del av f_bk1, og bestemmelsene som omhandler o_bt1, fjernes Det legges inn krav til grøntkorridor/turveg øst-vest gjennom f_bk1 i bestemmelsene 3. f_bk3 navnes f_bk2 f_bt2 endres til f_bt Planbeskrivelsen endres tilsvarende. Siden det foreligger innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland til bruk av BKF4 til byggeformål, er ikke denne delen av planen rettskraftig. Saken går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Vedtaket av planen, med unntak av de delene som omhandler BFK4, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

29 Sammendrag: Forslag til områdereguleringsplan for Harestua sentrum har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn i tre alternativer, og innkomne merknader skal behandles og planen sluttbehandles. Det er kommet inn 11merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Oppland har fremmet innsigelse til del av planen. Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar de deler av planen som det ikke er knyttet innsigelse til, med visse endringer, og at ønsket bruk av jorde på eiendommen 79/1 er kombinert byggeformål bolig/forretning/kontor. Denne delen av saken går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland, da det foreligger innsigelse til bruk av jordet til byggeformål. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn for saken Nedlagt sagbruksvirksomhet kombinert med ønske om et tettere og mer helhetlig sentrum på Harestua og behov for framtidig boligutvikling uten konflikt med jordvernet, har resultert i forslaget til områdereguleringsplan for Harestua sentrum som Lunner Almenning i samarbeid med Lunner kommune har utarbeidet. Planforslaget har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn i tre alternativer. Nedenfor vises planområdet slik det i dag framstår i gjeldende kommuneplan og som ortofoto. Forskjellene i de tre alternativene i høringsdokumentet ligger i bruk av jorde på eiendommen 79/1: Alternativ 1 viser jordet regulert til bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor. Dette begrunnes med høg utnytting i sentrumsområde nær kollektivknutepunkt (RPR for samordnet areal- og transportplanlegging), oppfylling av StorOsloavtalen (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen) og lokal jordvernstrategi hvor de mer sammenhengende og fruktbare jordbruksarealene i nordbygda skal spares i størst mulig grad. Alternativ 2 viser jordet regulert til bebyggelse og anlegg, underformål offentlig tjenesteyting. Dette begrunnes med framtidig behov for bl.a. ny barneskole på Harestua Side 29

30 alternativt annen offentlig tjenesteyting som en følge av kommunens målsetting om befolkningsvekst på personer i kommende 12-års-periode. Alternativ 3 viser jordet delt i to hvor vestre del opprettholdes som landbruks-, natur- og friluftsområde og østre del reguleres til bebyggelse og anlegg, underformål bolig/forretning/kontor. Dette begrunnes med kombinerte hensyn til både sentrumsutvikling/høg utnytting og hensynet til hjemmelshaver som ønsker å sikre seg mot å få sentrumsområdet for tett inn på tunet på eiendommen. Nedenfor vises utsnitt av plankartet med de tre ulike alternativene for bruk av eiendommen 79/1. Alternativ 1. Bolig/forretning/kontor Alternativ 2. Offentlig tjenesteyting Alternativ 3. Delt løsning med LNF-formål og bolig/forretning/kontor Side 30

31 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse ble avholdt i juni Planoppstart ble varslet i mai Utvidelse av planområdet ble varslet i januar Planforslaget ble drøftet i regionalt planforum i januar Folkemøter og idedugnad er avholdt. Planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn første gang i kommunestyremøtet 16. juni 2011 (KS-sak 46/11) og andre gang i kommunestyremøtet 30. september 2011 (KS sak 65/11). Planforslaget har ligget ute til 2. gangs offentlig ettersyn i perioden 1. februar 20. mars. Viktige høringsforslag ved 2. gangs offentlig ettersyn er: Nye Elvefaret med kryss og gang-/sykkelveg/fortau er ferdig detaljregulert LN1, jordet på eiendommen 79/1, vises med 3 alternativer for utnyttelse Adkomst til BK1 er fjernet fra nord Gang-/sykkelveg er lagt om lengst nord i Pipervegen i forbindelse med reguleringsplanen for Harestua stoppested, og del av denne kommer innenfor planområdet lengst øst i BK3 2. INNKOMNE MERKNADER MED VURDERING Det er kommet inn 11 merknader. Nedenfor følger sammendrag av hvert innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Jens Arne Ohren datert Ønsker å vite hvordan vegsystemet i øvre del av Furumo 4 tenkes. Ber om kart og forklaring. Administrasjonens kommentar: Viser til vårt brev til Ohren datert hvor vi bla skriver: Ny trase for Elvefaret kommer inn på dagens trase for Elvefaret rett sør for krysset med Haukåsen. Eksisterende fortau langs dagens Elvefaret nord for krysset med Haukåsen beholdes uendret. Dagens fortau mellom Haukåsen og Steinbrøttet legges inntil ny veg (dvs. i en bue mot øst ut fra eiendommen 173/345, for øvrig beholdes fortauet slik det ligger i dag). Arealet mellom fortau og eiendomsgrensene benevnes annen veggrunn teknisk areal (o_avt1), og innehar bla frisiktsoner for å sikre trafikksikkerheten i kryssene. Frisiktsoner ligger også inne i gjeldende reguleringsplan for området (Furumo IV). Vi henviser her til planbestemmelsene pkt. 7.1 frisiktsoner hvor det står følgende: I frisiktsoner som er vist på plankartet skal det være frisikt 0,5 m over tilstøtende vegbane. Bygg, anlegg eller vegetasjon som kan hindre sikten er ikke tillatt. På østsiden av ny veg blir det gang-/sykkelveg sørfra og fram til krysset med vegen til Furumo holdeplass. Vegen til Furumo holdeplass foreslås endret til gangveg. Nedenfor vises utsnitt av planforslaget med detaljreguleringen av nye Elvefaret Side 31

32 . 2.2 Fra Jernbaneverket datert Henviser til egen plan for nye Harestua stasjon og understreker viktigheten av høy utnytting/tett utvikling nær jernbanens stasjoner i tråd med RPR for samordnet arealog transportplanlegging. De kommenterer alternativet med todelt arealformål LNF/BFK for jordet på 79/1 som lite gunstig i forhold til nevnte RPR. Administrasjonens kommentar: Enig. 2.3 Fra HadelandEnergiNett AS datert Etterlyser informasjon om strømnettet som ligger innafor planområdet i plandokumentene. Mener det bør framkomme i planen at flytting av ledningsnettet får økonomiske konsekvenser for utbygger. Administrasjonens kommentar: Grunneier har vært i kontakt med Nettselskapet. 2.4 Fra Jens Arne Ohren og Gjertrud Widme datert Områdereguleringsplanen synes å være lagt ut med 2 ulike utforminger av øvre del av Elvefaret. Administrasjonens kommentar: Nye Elvefaret som ligger i høringsforslaget er detaljregulert med utgangspunkt i prinsippskissen vedtatt i kommunestyret sak 65/11. Her er også satt som premiss at alle inngrep skal skje øst for dagens fortau i Elvefaret. Kun en utforming er følgelig vist. Forhold ved opprinnelig løsning som ikke er del av høringen (brevets pkt.2), kommenteres derfor ikke videre. Side 32

33 2. Kun gangveg ut i Elvefaret fra område BK1 innebærer at vegutformingen fra BK1 ikke er løst. Frykter veg lagt i grøntområdet avsatt mellom BK1 og BK2 fordi det her er vanskelig terreng, og mener eneste løsning for adkomst fra BK1 er opprinnelig forslag via vegen til Furumo stasjon. Administrasjonens kommentar: Detaljreguleringen vil ta hånd om internvegnettet i planen heri adkomst til BK1 fra sør. Endringen vil spare Elvefaret for mye trafikk og samtidig redusere trafikkbelastningen totalt innen planområdet. 3. Elvefaret har vesentlig mer trafikk enn det som var forutsatt da vi for ca. 30 år siden bygde hus her. Trafikken vil øke ytterligere i framtida. Elvefaret går unødig nær bebyggelsen. Mye støyforurensing som er til sterk sjenanse for beboerne. KU angir støynivå på over 55 dba. 4. Den foreslåtte vegtraseen går der trafostolpen for høyspentledningen står. Unødvendig med kostbar flytting av denne. Administrasjonens kommentar: Denne planen legger ikke opp til økning av trafikk i Elvefaret. Vegen er nå trukket noe lenger vekk fra bebyggelsen i nedre del av Elvefaret. Flytting av adkomst til BK1 vekk fra Elvefaret vil dempe trafikken i Elvefaret. Almenningen har kommet med innspill om boligområder langs Gjøvikbanen nordover fra Furumo. Dette vil, dersom det blir realisert, bidra til økt trafikk i Elvefaret i framtiden. Flytting av trafo er tiltakshaver klar over. 5. Ohren mener hans endringsforslag til trase for Elvefaret har følgende fordeler: Vesentlig større avstand fra bebyggelsen i nedre del av Furumo 4. Redusert støy og mindre sjenanse. Bedre vegutforming og enklere kjøremønster ved at alle sideveger går rett inn på Elvefaret. Bedre kryssutforming ved at krysset mellom Elvefaret og Haukåsen/vegen fra BK1 skilles i avstand. Bedre trafikksikkerhet ved at veg fra BK1 får god oversikt oppover og nedover. Tilsvarende for Haukåsen og Steinbrøttet. Bedre gangvegsystem ved at nåværende Elvefaret blir gangveg fra Røsslyngen og til Steinbrøttet. Klemmaparken vil framstå større ved at Elvefaret føres over Klemma lenger oppe i eksisterende kulvert i vegen fra Furumo stasjon. To kryssinger av Klemma hvorav en skjer i eksisterende kryssing og en i ny kryssing. Liste over de (90 stk) som har sluttet seg til denne løsningen, er tidligere sendt kommunen. De ønsker følgende: Elvefaret legges på andre siden av Klemma til minimum dit hvor vegen fra Furumo stasjon kommer inn på Elvefaret. Støyvollen i Elvefaret ved Jens Arne Ohren og Gjertrud Widme beholdes urørt. Vegutforming skjer i hovedsak i hht. plan utarbeidet av Jens Arne Ohren. Administrasjonens kommentar: Side 33

34 Vegen flyttes noe lenger østover. Ytterligere flytting østover vil bli betydelig mer kostbart grunnet bla stigende terreng, lengre strekning med ny veg, nye kryssløsninger, mer komplisert kryssing av vassdraget (Klemma og Monsrudbekken) og tap av utbyggingsareal. Bekkemøtet mellom Klemma og Monsrudbekken blir også ødelagt. Naturlig at støy/sjenanse reduseres med økende avstand til veg. Høringsforslaget har tilsvarende god vegutforming som gir oversiktlig kjøremønster. Krysset med Haukåsen blir mer oversiktlig grunnet utretting av Elvefaret og fjerning av vegen til Furumo stasjon. Betydelig bedret trafikksikkerhet grunnet ovennevnte. Dagens fortau langs Elvefaret beholdes og ny gang-/sykkelveg langs Elvefarets østside anlegges fra den nye fylkesvegen og opp til dagens veg til Furumo stasjon som omklassifiseres til gangveg videre opp til stasjonen. Klemmaparken vil framstå stor nok. Den skal driftes av kommunen. To kryssløsninger framfor en medfører en stor merkostnad. Hensynet til vannmiljø og biologisk mangfold tilsier færrest mulig inngrep i vassdrag/vassdragsnaturen. Støyvollen beholdes, men må muligens friseres grunnet frisiktsoner (trafikksikkerhet) som også ligger inne i gjeldende reguleringsplan for Furumo 4. Fra Lunner kommune, teknisk drift datert Minner om at offentlig pumpestasjon tidligere var avmerket innenfor BFK2, og at slik infrastruktur må det avsettes areal til innenfor BFK2. Administrasjonens kommentar: Ivaretas i detaljreguleringen. 2.5 Fra Arne Øystein Lunner datert Bekrefter at grunneier opprettholder sitt innspill angående jordet (79/1) dvs. alternativ 3, delt løsning BFK4/LN1. Uttrykker undring over kommunens alternativ 2,offentlig formål, og er sterkt uenig i dette og vil stoppe sin deltakelse om en positiv utvikling for framtida på Harestua hvis dette blir vedtatt. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 2.6 Fra Oppland fylkeskommune datert Viktig å utnytte arealene best mulig for en god sentrumsutvikling og ser det ikke som hensiktsmessig å avsette et mindre areal til landbruk jf. alt.3 både i forhold til arronderingen av det gjenstående landbruksarealet samt av hensyn til sentrumsbebyggelsen som ligger inntil. Landbruksdrift kan være konfliktfylt i forhold til bla bokvalitet, og bør ligge adskilt fra boligbebyggelse og annen sentrumsbebyggelse. Viser videre til tidligere uttalelser der de har påpekt viktigheten av helhetlig planlegging og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som ser på sammenhengende grøntarealer, møteplasser og strukturen på bygningsmassen/kvartalene samt adkomsveger, interne veger og gang- og sykkelvegsystemer. Det vil i større grad sikre attraktive fellesarealer og uteområder som igjen gjør det attraktivt for næring å etablere seg og for folk å bosette seg. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Side 34

35 Det er stilt krav om at detaljreguleringen av de ulike områdene skal samordnes når det gjelder disse elementene. 2.7 Fra Marius Nygaard datert Harestuas rolle som knutepunkt for brukere av Marka må underbygges av oversiktlige og godt dimensjonerte traseer for gående, syklende og skiløpere. Traseene bør være staket ut når den nye stasjonen tas i bruk. 2. Viktig med korte og rasjonelle forbindelser mellom hovedfunksjonene skole, idrettshall/barnehage og sentrum. Ønsker annen arrondering av barnehage, parkering og idrettshall for å sikre dette. 3. Vegen til stasjonen bør ha gatekarakter langs nordre del av sentrumsområdet (BFK1). 4. Øvre og nedre grense for %BYA må forankres i studier av aktuelle utbyggingsmønstre. 5. Å kreve forretnings/kontorvirksomhet i alle førsteetasjer er for unyansert, og kan vise seg å være urealistisk ( 3.6.5). 6. Detaljerte krav til byggutforming og materialbruk bør tas ut av reguleringsbestemmelsene og håndteres i separate planer og veiledninger. 7. Kravene til parkeringsdekning bør gjennomgås og mykes opp/reduseres. Administrasjonens kommentar: 1. Eksisterende skiløypetrase fra Øståsen og stasjonsområdet via skolen og over til Veståsen (Nordmarka) er ivaretatt i planen. Tilsvarende er det naturlig å benytte Pipervegen ned til Harestuvannet sør for planområdet. Internt i planområdet er det sikret gjennomgående gang-/sykkelveger, turveg eller fortau både øst-vest og nordsør. 2. Det er sikret gode traseer for gående/syklende mellom skolen og sentrum via idrettshall og barnehage. Plasseringen av areal til idrettshall, barnehage og parkering, er gjort med tanke på både å få en rasjonell bruk av felles parkeringsplass, for å sikre lett adkomst fra skole og for å ivareta andre interesser rundt planområdet bla. hestevirksomheten i vest og beboerne i Steinbrøttet nord for planområdet. 3. Bymessig utforming av vegen til stasjonen er sikret i reguleringsbestemmelsene for Harestua stoppested. 4. Øvre og nedre grense for %BYA skal sikre en god sentrumsutvikling og høg utnytting nær stasjonen. Nivået er satt ut fra erfaringer fra sammenlignbare tettsteder. 5. Det er ikke satt krav om forretning/kontor i bygningenes førsteetasjer. 6. Det er stilt krav om at fasadene skal domineres av tre. Dette, for å sikre et uttrykk som harmonerer med dagens og tidligere tiders bebyggelse på Harestua. Øvrige detaljer vedr. byggutforming, skal ivaretas i forbindelse med detaljregulering av områdene. 7. Kravene til parkeringsdekning i sentrum er satt for å sikre nødvendig plass til et minimum av biler, dette for å legge til rette for minst mulig biltrafikk i sentrum. 2.8 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Endring siden første gangs offentlig ettersyn vedr. disponeringen av dyrka marka på 79/1 innafor planområdet. Tre alternative planforslag for bruken av jordet vises sammen med en konsekvensutredning som viser virkningene av de tre forslagene for landbrukseiendommen. Alternativene 1 og 2 medfører at hele jordet omdisponeres mens alternativ 3 innebærer en deling av jordet slik at det opprettholdes 8,4 dekar dyrka mark til jordbruk. Viser til skjerpede jordvernkrav fra sentrale myndigheter (St.meld.nr.26( ), St.meld.nr.9( ) og felles brev fra MD og LMD datert ). Side 35

36 Aksepterte omdisponering av 3,2 daa av dette jordet ifbm reguleringsplan for Harestua stoppested under forutsetning av at tilgrensende jordbruksareal kunne utnyttes optimalt inn mot ny gang- og sykkelveg. Ytterligere omdisponering slik alle 3 alternativene legger opp til, er både i strid med overordnet plan og fylkesmannens forutsetninger for å akseptere omdisponering av 3,2 daa i reguleringsplanen for Harestua stoppested. Registrerer at landbrukskontoret mener hensynet til jordvernet til en viss grad bør vike av hensyn til sentrumsutviklingen som er en samfunnsinteresse av stor vekt. Mener Harestua sentrum kan utvikles uten å ta jordet i bruk. Savner en begrunnelse/vurdering av behovet for å omdisponere dyrkamarka utover at arealet har en sentral beliggenhet i forhold til arealene på sagtomta. Har innsigelse til alle alternativene for omdisponering av jordet. 2 Hadde sett at det ble stilt krav om energiløsninger i andre deler av planområdet ut over minimumskravene gitt i TEK10 og ikke bare innenfor offentlig område. 3 Positivt med bestemmelse om at fasademateriale skal domineres av tre i alle bygg. 4 Positivt at vassdragsinngrep må være godkjent ihht vannressurslov og lakse- og innlandsfiskelov. 5 Bør få inn en bestemmelse med krav om å opprettholde kantvegetasjon langs elva. 6 Savner mer konkrete føringer når det gjelder universell utforming. Dette kan bidra til å unngå fordyrende tilleggsløsninger ved gjennomføring av planene. 7 Savner krav om at en viss andel boenheter skal tilrettelegges for økt tilgjengelighet. 8 Planforslaget er i tråd med overordna føringer for samordna areal- og transportplanlegging. 9 Planforslaget inneholder gjennomtenkte løsninger for grøntstruktur samt gang- og sykkelveger. Administrasjonens kommentar: 1. Et tett sentrumsområde tilknyttet et kommunikasjonsknutepunkt krever en helhetlig og stram oppbygging hvor fasader og innfallsporter til sentrum inviterer inn. Vi har gjennom planprosessen i økende grad sett hvor feil det blir med en innfallsport til sentrum dominert av jordbruk ut mot Hadelandsvegen som tidvis støyer og støver ned sentrum (tromling i vårvind og tresking/halmkutting i høstvind) og nyttes på tvers av all annen bruk av områdene her. Kommunens omfattende satsing på Harestua som framtidig boområde med både eneboliger, tett sentrumsbebyggelse, skole, idrettshall m.m., gjøres for å spare landbruksområdene nord i bygda og slik ivareta jordvernet på best mulig måte. Alternativet for kommunen er å legge nye bolig- og næringsområder mer perifert i forhold til sentrum. Dette støtter ikke opp under nasjonale forventninger om samordnet areal- og transportplanlegging. Hadelandsvegen er et naturlig skille mellom det framtidige sentrumsområdet og jordbruksområdene for øvrig på Harestua. Landbrukskontoret har uttalt aksept for denne omdisponeringen forutsatt at jordvernet forvaltes strengt på vestsiden av fylkesvegen. Kommunen har fastsatt målsetting om å planlegge for en befolkningsvekst på 5000 innbyggere i kommende 12-års-periode, min. 1,5 % vekst pr. år. Kommunen og Hadelandsregionen har forpliktet seg til å ta sin andel av befolkningsveksten i Osloregionen gjennom StorOslo-avtalen av januar 2008 (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen). Avtalen innebærer at noe Side 36

37 av befolkningsveksten i Oslo-området skal legges til Hadeland, og kommunestyret har pekt spesielt på Harestua med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkt og nytt sentrumsområde, som lokalitet for å oppfylle disse forpliktelsene. Både Jernbaneverket og Oppland Fylkeskommune påpeker viktigheten av høg utnytting i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkt og sentrumsfasiliteter jf. RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og understreker viktigheten av at hele jordet på 79/1 inngår i sentrumsutviklingen. Planforslaget gir høg samfunnsnytte ved at det oppfyller nasjonale forventninger om klima- og energigevinst og helsegevinst i tillegg til kollektivtransport og sykkelstrategi/infrastruktur, og letter presset på de mer sammenhengende landbruksområdene nord i bygda. 2. Det er stilt krav som legger til rette for dette jf. bestemmelsene 2.4: I alle bygg på 500m2 eller over settes krav om at minimum 60 % av energiforsyningen skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. I mindre bygg er kravet 40%. 3. Ingen 4. Ingen 5. Det er satt krav om utarbeiding av en skjøtselsplan for Klemmaparken. Hensikten med denne er bla å angi hvor det skal opparbeides/beholdes kantvegetasjon og hvor det skal anlegges turveg, bade- og oppholdsarealer. 6. Vil bli ivaretatt i detaljreguleringen. Detaljreguleringen av boligområdene skal sees i sammenheng, nettopp for å ivareta bla universell utforming, tilsvarende skal detaljreguleringen for sentrumsområdene sees i sammenheng. 7. Vil bli ivaretatt i detaljreguleringen jf. pkt. 6 ovenfor. 8. Ingen 9. Ingen 2.9 Fra Linda Lien datert : Kulderas fra elva og lave vintertemperaturer tilsvarende som ved bensinstasjonen, kaldeste stedet på Harestua, gjør planlagt barnehagetomt dårlig egnet. Ber om at barnehagen legges høgere i terrenget, opp mot stasjonen nær lysløype og natur med gode solforhold. Administrasjonens kommentar: Dette er et godt alternativ for en ny barnehage når BK1, BK2 og arealer videre nordover bebygges. Barnehagetomta i Elvefaret skal bygges raskt for å fylle behovet fra eksisterende bebyggelse og er ment å skulle bli en barnehage på størrelse med Eventyrskogen barnehage. Denne har en plassering som er egnet i forhold til brukerne i nærmiljøet og på Haneknemoen. Barnehagen vil ha stor nytte av å ligge nær skole, idrettshall og lignende, og det er avsatt et stort område for barnehagen med tilhørende grøntområder rundt. Det er sikret gangvegforbindelse mot jernbanestasjonen/marka, mot skolen og mot sentrum. Ved å plassere bebyggelsen bevisst i forhold til dominerende vindretning, kan utemiljøet bli bra. Tomta vil ha gode solforhold siden en del trær må hugges som en konsekvens av etablering av barnehagebygg, idrettshall og tilhørende parkerings- og lekearealer. Kommunen vil også raskt måtte se seg om etter ytterligere arealer for barnehager for å dekke behovet i en planlagt, økende befolkning. Vi vil da se på muligheter for lokaliseringer andre steder på Harestua og det er naturlig at den lokaliseringsdebatten kommer i kommuneplansammenheng. Side 37

38 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune områdereguleringsplan for Harestua sentrum hvor jordet på eiendommen 79/1 i sin helhet ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, bolig/forretning/kontor (BFK4). Følgende endringer gjøres i plankart og -bestemmelser: Plankartet og -bestemmelsene: f_gr2 stopper vest for dam og grøntarealet videre vestover legges inn som del av f_bk1 f_bk1 og f_bk2 slås sammen og betegnes f_bk1 o_bt1 legges inn som del av f_bk1, og bestemmelsene som omhandler o_bt1, fjernes Det legges inn krav til grøntkorridor/turveg øst-vest gjennom f_bk1 i bestemmelsene 3. f_bk3 navnes f_bk2 f_bt2 endres til f_bt Planbeskrivelsen endres tilsvarende. Siden det foreligger innsigelse fra Fylkesmannen i Oppland til bruk av BKF4 til byggeformål, er ikke denne delen av planen rettskraftig. Saken går til mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Vedtaket av planen, med unntak av de delene som omhandler BFK4, kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 11 høringsuttalelser. Øvrige dokument: Forhåndskonferanse - Sagtomta - Lunner almenning Utarbeidelse av reguleringsplan for Harestua sentrum Møtereferat fra møte med Jernbaneverket og Lunner almenning Reguleringsplan for Sagtomta og Harestua stasjon Adresseliste for reguleringsplan for Harestua sentrum - Sagtomta Forslag til planprogram Rapport - kartlegging av forurenset grunn Planprogram Harestua Planprogram for reguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland. Høring - NVEs merknader - Kopi av brev til Lunner almenning Polutsalg på Harestua 116/2 Vedr. Planprogram - Harestua sentrum Kopi av brev til Lunner Almenning Uttalelse til kunngjøring om igangsetting av reguleringsarbeid - Harestua sentrum, Lunner kommune - Kopi av brev til Cowi AS Planprogram for reguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland. Jernbaneverkets merknader - Kopi av brev til Lunner almenning Planprogram for Harestua sentrum - Høringsuttalelse med kommentar Side 38

39 Uttalelse til planpgrogram og reguleringsplan for Harestua sentrum i Lunner kommune Uttalelse til igangsetting av reguleringsarbeid og forslag til planprogram, reguleringsplan for Harestua sentrum, Lunner kommune, forhold til kulturminner - Kopi av brev til Cowi AS Oversendelse av rapport fra befaring og foreløpig uttalelse reguleringsplan for Harestua sentrum - Kopi av brev til Cowi AS Planprogran Harestua sentrum, rettet i hht. kommunestyrets vedtak Oversender materiale i forhold til Harestua Sentrum Oversender revidert møtereferat Møtereferat fra regionalt planforum 11. januar Områderegulering for Harestua sentrum og reguleringsplan for Harestua stasjon Ingen merknader til varsel om utvidelse av planområdet for Harestua sentrum Utkast reguleringsplan Forslag boligbebyggelse av og tabelloversikt antall boenheter med mer Omlegging av Elvefaret - kommentarer Fjerning av uthus/garasje Kopi av brev til Ottar Bergsli Områderegulering for Harestua sentrum Ønsker og meninger om planer for ny barnehage Planbeskrivelse av konsekvensutredning Områdereguleringsplan for Harestua sentrum (Sagparken) innspill Oversendelse av dokumentasjon Følgebrev - 2. gangs offentlig ettersyn Plan-ID 08/ gangs offentlig ettersyn Områdereguleringsplan Harestua. Feil dato for høringsfrist og feil hovedplankart Plan-ID 08/1379 Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - offentlig ettersyn Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - høringsuttalelse og klage på veiutforming Lunner kommune - Reguleringsplan for Harestua sentrum - Høring Innspill til reguleringsplanen for Harestua sentrum. Merknader ved offentlig ettersyn - Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - Lunner kommune, Oppland Uttalelse til offentlig ettersyn av områderegulering i Harestua sentrum, Lunner kommune Reguleringsplan for Harestua sentrum (Sagparken) Offentlig ettersyn Forespørsel om møte vedr. diverse problemstillinger - Harestua Innspill til forslag om ny barnehage på Harestua Uttalelse vedrørende Harestua sentrum Vedrørende områdereguleringsplan Harestua sentrum - Ønsker endring i planen som foreligger Uttalelse til offentlig ettersyn av områderegulering i Harestua sentrum, Lunner kommune _4_0 Merknad til områderegulering Harestua Høringsuttalelse og klage på veiutforming for områdereguleringsplan for Harestua sentrum Reguleringsplan for Harestua sentrum - merknader ved offentlig ettersyn Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - Offentlig ettersyn Plan-ID 08/1379 Innspill vedrørende områdereguleringsplan for Harestua sentrum. Områdereguleringsplan for Harestua sentrum - kommentarer Viser til brev av og vedlegger på nytt liste over underskrifter og ønsker svar på brev av /1 - Konsekvensutredning Svar - Om høringsuttalelse og klage på veiutforming Plan-ID 08/1379 Områdereguleringsplan for Sagtomta Svar - Områdereguleringsplan for Sagtomta Plan-ID 08/1379 Side 39

40 Anmodning om omdisponering av område LN1 79/1 Innspill/uttalelse til 2-gangs offentlig ettersyn - Harestua sentrum - Forslag om alternativ utnyttelse Reguleringsplan sentrumsplan for Harestua - Uttalelse Områdereguleringsplan for Sagtomta - Om høringsuttalelse og klage på veiutforming Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15-17, 2770 JAREN Oppland fylkeskommune, Serviceboks, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Jernbaneverket, Postboks 4350, 2308 HAMAR NVE Region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Naturvernforbundet i Oppland v/ole Morten Fossli, Pb 368, 2602 LILLEHAMMER Naturvernforbundet i Gran og Lunner v/bjørn Berge, Postboks 99, 2716 HARESTUA Skiforeningen, Kongeveien 5, 0787 OSLO Oslo og omland friluftsråd, Postboks 8896 Youngstorget, 0028 OSLO Harestua IL v/svein Krakk, Hadelandsvegen 818, 2743 HARESTUA Thorstensen Nina, Harestumoen 4, 2743 HARESTUA Thorstensen Morten Viggo, Harestumoen 4, 2743 HARESTUA Bergsli Ottar, Harestumoen 2, 2743 HARESTUA Lunner Arne Øystein, Elvefaret 2 A, 2743 HARESTUA Bjerknes Jan Arild, Steinbrøttet 14 A, 2743 HARESTUA Sande Bente, Steinbrøttet 12, 2743 HARESTUA Granberg Jan Egil, Steinbrøttet 12, 2743 HARESTUA Evje Kari Hvalshagen, Steinbrøttet 10, 2743 HARESTUA Evje Espen, Steinbrøttet 10, 2743 HARESTUA Snellingen Sigurd, Steinbrøttet 8, 2743 HARESTUA Refvik Reidulf Gunnar, Steinbrøttet 6, 2743 HARESTUA Johannessen Mari Ann, Steinbrøttet 4, 2743 HARESTUA Buan Stein, Steinbrøttet 2, 2743 HARESTUA Lunner Boligstiftelse, Sandsveien 1, 2740 ROA Widme Gjertrud, Haukåsen 2, 2743 HARESTUA Ohren Jens Arne, Haukåsen 2, 2743 HARESTUA Kjørven Brita Iversen, Piperveien 23, 2743 HARESTUA Kjørven Ragnar, Piperveien 23, 2743 HARESTUA Amundsen Liv Marit, Piperveien 21, 2743 HARESTUA Amundsen Stig, Piperveien 21, 2743 HARESTUA Aarsund Elisabeth, Piperveien 21, 2743 HARESTUA Nygård Bjørg, Piperveien 19, 2743 HARESTUA Sæthereng Bernhard, Furumoterrasse 2 A, 2743 HARESTUA Sæthereng Unni Grethe, Furumoterrasse 2 B, 2743 HARESTUA Rogneby Bjørn, Piperveien 15, 2743 HARESTUA Timenes Anne Marie, Piperveien 13, 2743 HARESTUA Berge Nina Merete Johnsen, Piperveien 11, 2743 HARESTUA Berge Bjørn, Piperveien 11, 2743 HARESTUA Grønvold Mikal, Moreneveien 61, 2743 HARESTUA Grønvold Randi, Moreneveien 61, 2743 HARESTUA Opazo Daniel David, Piperveien 18, 2743 HARESTUA Tangen Anne Marie, Piperveien 18, 2743 HARESTUA Side 40

41 Nilsen Gunnar Holth, Sandungskalven, 890 OSLO Hansen Linda, Piperveien 14, 2743 HARESTUA Dørum Tove Haakenstad, Hadelandsvegen 827, 2743 HARESTUA Haakenstad Greta og Gudmund, Harestuvolden, 2743 HARESTUA Norske Shell As, Postboks 40, 4098 TANANGER Harestua Servise As, Postboks 1397 Vika, 114 OSLO Telenor Eiendom Holding As, Snarøyveien 30, 1331 FORNEBU Heggen Finn Håkon, Moreneveien 64, 2743 HARESTUA Lunner Almenning,, 2743 HARESTUA Hms Eiendom As, Postboks 13, 2716 HARESTUA Kolstad Berit, Hadelandsvegen 859, 2743 HARESTUA Kolstad Arne Henrik, Hadelandsvegen 859, 2743 HARESTUA Fardal Odd Oliver, Hadelandsvegen 859, 2743 HARESTUA Fardal Betsy, Hadelandsvegen 859, 2743 HARESTUA Hegglund Liv, Hadelandsvegen 859, 2743 HARESTUA Eldrerådet,, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne,, Repr. for barn og unge,, Eva B. Lindseth, Røsslyngen 2, 2743 HARESTUA Stein Arnfinn Østbråten, Haukåsen 1, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41

42 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 49/12 Formannskapet /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /09 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget /07 Utviklingsutvalget /10 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /07 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN. REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE KJEVLINGEN PLAN-ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen ut til nytt offentlig ettersyn med følgende endringer i planen: Plankartet: Bekken fra Karussputten legges inn med hensynssone bevaring naturmiljø (560). Planbestemmelsene: 2.1 Fredag blir skytefri dag hele året. Teksten rettes opp i henhold til det. 3.1 Nytt avsnitt tilføyes: Ved ombygging skal pistolbanen få støydempet standplass med minst 1,5m frambygg og båsvegger for hver skytter. Ny 5.2 Forurensing. Det stilles krav om utarbeiding av tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Planen skal godkjennes av Lunner kommune. Planbeskrivelsen: Kap.4 rettes opp når det gjelder støyisolering av pistolbanen, skytetider og hensynssone. Kap.5.1. Ny setning tilføyes: Naturmangfoldloven 8-12 gjelder innenfor planområdet. Kap.5.4 endres og suppleres. Nytt avsnitt tilføyes: Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

43 tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk. Kap.5.7. Nytt avsnitt tilføyes: Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider. Skolefritidsordningen kan oppleve å høre skyting mellom kl. 16 og 17. Dersom dette skulle oppleves negativt, anbefales det at uteaktivitet legges til østre del av skoleområdet som ligger utenfor gul støysone. Side 43

44 Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for skytebanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i april Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde innsigelser til planforslaget. Lunner kommune stadfestet reguleringsplanen ( UU- vedtak 64/10 datert ) uten å ta innsigelsene fra FM og FK til følge, og ba om meklingsmøte. Mekling ble gjennomført hvor Fylkesmannen trakk sin innsigelse på visse vilkår. Fylkeskommunens innsigelse ble opprettholdt. Kommunestyret stadfestet planforslaget med endringer som følge av mekling i sitt vedtak 91/10 datert , og oversendte planen til Miljøverndepartementet(MD) for endelig avgjørelse. MD avgjorde saken i sitt brev datert Departementet vedtok at saken kunne egengodkjennes i kommunen forutsatt ytterligere oppfylt støyveileder og forebygging av forurensing til bekk. Kommunestyret vedtok i sak 15/12 at endring av plan skulle gjøres i henhold til MD s krav, før egengodkjenning. Planmøte med Fylkesmannen ble avholdt for å avklare vilkår for egengodkjenning. Nytt offentlig ettersyn og egengodkjenning av rettet plan skal nå gjennomføres. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner skytterlags bane på Kjevlingen har eksistert i sin nåværende form siden Lunner skytterlags avtale med grunneierne til skytebanen gikk ut i Lunner kommunestyre vedtok reguleringsplan for golfbane i mai 2006 (K-sak 31/06). Et Ad-hoc utvalg ble nedsatt av Utviklingsutvalget i januar 2006 med mandat å foreslå ny lokalisering av skytebane. Utvalget var sammensatt av politikere, skytterlaget, landbrukskontoret, almenningen og grunneierlaget.14 nye alternativer samt samlokalisering med regionale baner ble vurdert. Konklusjonen ble å videreføre anlegget slik det ligger i dag. Kommunestyret vedtok i sak 5/07 Ad-hoc utvalgets rapport med konklusjon om permanent løsning med nåværende lokalisering og anbefaling av omregulering av området fra golf til skytebane. Utviklingsutvalget vedtok i sak 28/08 og 21/9 (bygge- og deleforbud) aksept for videreføring av eksisterende bruk og anbefalte at reguleringsplanen for golf ble opphevet gjennom nødvendig prosess. Planoppstart for skytebane på Kjevlingen ble varslet med brev datert og avisannonser med frist for uttalelse Det ble varslet innsigelse fra Fylkesmannen i brev datert dersom planen medførte varig omdisponering av dyrka mark. Fylkeskommunens svar på oppstartsvarsel, brev datert , hadde ingen varsler om innsigelse eller merknader vedr. de forhold som senere ble framsatt som innsigelser under offentlig ettersyn. Side 44

45 Forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen ble ( UU-sak 25/10) lagt ut til offentlig ettersyn Fylkesmannen fremmet innsigelse vedr. jordvern, driftsmessige ulemper for jordbruket og mangler ved ROS-analysen når det gjalt risiko ved jordbruksdrift. Fylkeskommunen fremmet innsigelse til lokalisering da de ønsket regionale løsninger og innsigelse av hensyn til kryssende interesser/nabokonflikter. Mekling ble foretatt av Fylkesmannen Fylkesmannen frafalt sine innsigelser forutsatt justert planformål og justerte bestemmelser. Fylkeskommunen møtte uten mandat til å mekle, og opprettholdt dermed sine innsigelser. Planen ble oversendt for endelig avgjørelse i Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementets vedtak i brev datert gjengis under: Kommunestyret vedtok at planen skulle endres i tråd med Miljøverndepartementets vedtak (sak 15/12) før egengodkjenning. Skytterlaget har kommet med innspill til endringer i tråd med Miljøverndepartementets krav i brev datert Justert planforslag legges nå ut til offentlig ettersyn. For ytterligere bakgrunnsinformasjon i saken vises det til Kommunestyrets vedtak i sak 91/10 datert Nedenfor vises plankartet slik det ble rettet opp etter avsluttet mekling. Side 45

46 Skyteanlegget på Kjevlingen består i dag av: 100 meters riflebane med faste skiver 300 meters riflebane med faste skiver 100 meters riflebane for skyting på løpende elg 25 meter pistolbane Planforslaget innebærer: Bygge om 300m-banen til 200m (vil redusere arealkravet med 1/3) Støydempe banen Gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak som sterkt begrenser fareområdet. Fastsatte skytetider Utbedret avkjørsel Mulighet for utvidelse av skytterhuset 1.2 Formell prosess og medvirkning Forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen legges ut på nytt offentlig ettersyn som rettet utgave i henhold til Miljøverndepartementets vedtak og på bakgrunn av kommunestyrets vedtak i sak 15/12 som lyder slik: Lunner kommune ønsker å opprettholde en skytebane ved Kjevlingen, jf. KS-sak 91/10, og muliggjøre for oppgradering av denne til en moderne skytebane. Med bakgrunn i Miljøverndepartementets vedtak datert 12. januar 2012 vil kommunen, i samråd med Fylkesmannen, gjøre følgende endringer i reguleringsplanen før denne kan egengodkjennes: Planen endres slik at T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, ivaretas enda bedre. Planen endres slik at forurensing av bekken som renner gjennom området unngås. Side 46

47 Lunner kommune vil starte arbeidet med å oppheve reguleringsplan for Lunner golfbane plan-id ) og vurdere om restarealet skal tilbakeføres til LNF-formål i kommuneplanens arealdel. 2. VURDERINGER 2.1 Merknader og vurderinger Det er siden siste planbehandling i kommunestyret i desember 2010 (sak 91/10) innkommet merknader til saken, vesentlig som følge av innsigelsesprosessen. Disse følger vedlagt saken og er kort referert og kommentert her. Fra Fylkesmannen i Oppland, datert : Krav om overvåking og prøvetaking av bekk i forhold til tungmetallforurensing, bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Krav til oppbygging av kulefang og program for håndtering av forurensa masser bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Blir hensyntatt. Fra Klima- og forurensingsdirektoratet, datert : Savner en vurdering av mulighetene for å redusere støyulempene ytterligere ved å stramme inn på skytetidene. Behov for et undersøkelsesprogram som forebygger tungmetall-forurensing til bekk. Administrasjonens kommentar: Blir hensyntatt. Fra Rieber Prosjekt AS, datert : Skytterlaget foreslår å kutte fredag som skytedag. Skytterlaget foreslår å støydempe pistolbanen Skytterlaget ønsker ikke et varig måleprogram for tungmetallforurensing, men aksepterer dette dersom programmet kan avsluttes et år etter at banen er etablert eller et år etter at tungmetallnivået i bekken er under et visst nivå. Skytterlaget aksepterer at det tas inn i reguleringsbestemmelsene krav om plan for håndtering av forurensede masser. Administrasjonens kommentar: Innarbeides i forslag til planbestemmelser. Fra Advokatfirma Rødseth Wisth, datert : Krever plan framlagt for grunneier vedr. rydding og opphør. Administrasjonens kommentar: Ingen 2.2 Nytt planforslag Forslaget til reguleringsendringer som nå skal høres: Støy: En ukedag, fredag, tas ut av bestemmelsene. Det betyr at banen skal være stengt hver fredag. Side 47

48 Ytterligere støydemping av banen ved at standplass til pistolbanen oppgraderes, medfører at kun en bolig blir liggende innenfor rød støysone for pistobanen mens ca. 10 boliger og hytter blir liggende i gul støysone. Forurensing: Tiltaksplan innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Denne skal bla inneholde: hvordan evt. forurensa masser ved oppgraving av kulefang, skal ivaretas, krav til hvordan nytt kulefang skal bygges opp og prøvetaking av bekk under oppgraving og etter, fram til tilfredsstillende verdier oppnås. 2.3 Konsekvenser av planforslaget Det vises til K-sak 91/10 for helhetlig oversikt over konsekvensene. Her suppleres det kun med de endringer som følger av Miljøverndepartementets vedtak. Naturmangfoldlovens føre-var prinsipper 8-12 gjelder innenfor planområdet. Støy Ytterligere bedring for nærmiljøet da pistolbanen støyisoleres og en ukedag tas ut av planen for skytetider, dvs. fredag blir skytefri dag. Forurensing Det stilles krav om overvåkingsprogram for tungmetallforurensing til bekk og plan for håndtering av forurensede masser i forbindelse med både fjerning og anlegg av kulefang. Støykartet under viser støysonene etter ombygging. Stipla linjer viser støykartet for pistolbanen hvor en bolig blir igjen i rød sone. Side 48

49 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for skytebane på Kjevlingen ut til nytt offentlig ettersyn med følgende endringer i planen: Plankartet: Bekken fra Karussputten legges inn med hensynssone bevaring naturmiljø (560). Planbestemmelsene: 2.1 Fredag blir skytefri dag hele året. Teksten rettes opp i henhold til det. 3.1 Nytt avsnitt tilføyes: Ved ombygging skal pistolbanen få støydempet standplass med minst 1,5m frambygg og båsvegger for hver skytter. Ny 5.2 Forurensing. Det stilles krav om utarbeiding av tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Planen skal godkjennes av Lunner kommune. Planbeskrivelsen: Kap.4 rettes opp når det gjelder støyisolering av pistolbanen, skytetider og hensynssone. Kap.5.1. Nytt avsnitt tilføyes: Naturmangfoldlovens føre-var prinsipper 8-12, gjelder innenfor planområdet. Kap.5.4 endres og suppleres. Nytt avsnitt tilføyes: Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk. Kap.5.7. Nytt avsnitt tilføyes: Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider. Skolefritidsordningen kan oppleve å høre skyting mellom kl. 16 og 17. Dersom dette skulle oppleves negativt, anbefales det at uteaktivitet legges til østre del av skoleområdet som ligger utenfor gul støysone. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: K-sak 91/10 datert Forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen fra Rieber Prosjekt og Lunner kommune Rettet plankart Rettet planbestemmelser Fra Miljøverndepartementet datert Fra Fylkesmannen i Oppland datert Fra Klima- og forurensingsdirektoratet datert Fra Advokatfirma Rødseth Wisth datert Fra Rieber Prosjekt datert Øvrige dokument: Representanter med stemmerett i ad-hoc utvalget Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane under ombygging av Frøystad Ny skytebane for Lunner skytterlag Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Skytebaneutvalg Ber om innsyn i fremdriftsplanen Side 49

50 Ny skytebane for Lunner skytterlag Utredning av nåværende skytebanelokalisering Referat fra møte vedr golfnanen/skytebanen Brev av m.m. Ny skytebane for Lunner skytterlag Møte angående omregulering fra golf til skytebane Referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Korrigert referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering av skytebane ved Kjevlingen Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud Lunner skytterlags bane Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding rapport Rieber Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om skytebane vs golfbane UTGÅR ILT Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand UTGÅR RDS Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan Referat forhåndskonferanse - skytebane for Lunner skytterlag Angående enkeltpunkter i referat fra Forhåndskonferanse Ny skytebane for Lunner skytterlag Referatet er godkjent og mottatt Naboliste for varsling - reguleringsplan Skytebane Skytebane ved Kjevlingen i Lunner Melding om igangsetting av rteguleringsplanarbeid Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og deleforbud Reguleringsplan for Kjevlingen - skytebane Feil mottakere i postlisten Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Igangsetting av reguleringsplanarbeid Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Reguleringsplan for skytebane i Lunner Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig ettersyn Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2 Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Merknader til planforslaget Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen - Utsatt frist Side 50

51 Merknader til planforslaget Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Offentlig ettersyn FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Lunner kommune Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Varsel om innsigelse Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Behandling i Fylkesutvalget 10 august Innsigelse Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Forespørsel om meklingsmøte Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte UTGÅR RDS Referat fra meklingsmøte Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandling Plan-ID 05/1875 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Skytebanesaken i Lunner Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Miljøverndepartementet Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i Miljøverndepartementet Plan-ID Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen i Lunner kommune - Oversendelse til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse - Kopi av brev til Klima- og forurensningsdir. Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane Vedrørende forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane Kommentarer på brev fra Lunner Skytterlag Vedrørende Kjevlingen skytebane Kjevlingen skytebane - Ønsker følgende omfang frem til endelig opphør Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Innkalling til innsigelsesbefaring Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen Innkalling til innsigelsesbefaring Retur ang. reguleringsplan for skytebane Kjevlingen Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til innsigelsesbefaring Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Innkalling til innsigelsesbefaring 9.september. Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - Vurdering etter naturmangfoldloven Kopi av brev til Miljløverndepartementet Uttalelse vedr reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune Innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Kjevlingen skytebane - Støy og forurensning Vedrørende Kjevlingen skytebane Side 51

52 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Vilkår og egengodkjenning Plan-ID Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen 43, 2730 LUNNER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C, 1410 KOLBOTN Hans Morten Hammerud, Maristugutua 32, 2730 LUNNER Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A, 2743 HARESTUA Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen 18, 1396 BILLINGSTAD Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A, 2730 Lunner Anders Andersen Persson, Grindvollinna 223, 2730 Lunner Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C, 1482 Nittedal Karl Bernhard Bjune, Kirkevegen 11, 2819 Gjøvik Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 Lunner Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna 222, 2720 Grindvoll Unni Lund, Kurlandstien 8A, 1052 Oslo. Sten Einar Lunder, Kjørkevegen 131, 2730 Lunner. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 52

53 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Ark.: 142 L27 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/12 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MARKALOVEN - HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM GRENSEJUSTERING I LUNNER KOMMUNE Lovhjemmel: Markaloven 2. Rådmannens innstilling: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

54 Sammendrag: Markagrensa i Lunner har ligget uendret siden 1987 da Bislingen og industriområdet ved Stryken ble tatt ut av Marka. Markaloven trådte i kraft 1. september Miljøverndepartementet (MD) inviterte til infomøte vedr. oppstart av arbeidet med endelig stadfestelse av markagrensa og åpnet for en uformell høring av markagrensa før formell høringsprosess. Kommunestyret ga innspill i denne uformelle høringsrunden, jf. sak 39/10, Miljøverndepartementet inviterte Lunner kommune til møte vedr. kommunens innspill. Lunner kommune skal nå uttale seg til Miljøverndepartementets forslag til grensejustering/ marka-grense som nå er på offentlig/formell høring. Høringsdokumentet tar ikke hensyn til Lunner kommunes innspill fra den uformelle høringsrunden jf sak 39/10. Saksutredning: 1. FAKTA Lunner kommune har gjennom årene uttalt seg til Miljøverndepartementets høringer vedr. Markagrensa ved å be om grensejustering for noen områder kommunen ønsker å forvalte på ordinært vis etter plan- og bygningsloven. Rikspolitisk retningslinjer om midlertidig markagrense og høring til markaloven er de siste i denne rekka forut for gjeldende høring. Solobservatoriet, Monsrud, Harestuvannet-Strykenenga og pukkverket på Stryken er områder kommunen har bedt om at blir tatt ut av Marka gjentatte ganger. Kartet til høyre viser markagrensa i Lunner kommune. Her ser en tydelig hvor smalt arealet på Harestua er, og hvordan bebyggelsen allerede i dag fyller opp arealet utenfor markagrensa (se pila). Nytt siden tidligere markahøringer er at Lunner kommune sammen med Lunner Almenning har satt i gang arbeid med å etablere en ny by på Harestua med sentrumsfasiliteter, næringsarealer, tett boligbebyggelse og idrettshall/barnehage. Midt i denne byen har Jernbaneverket igangsatt bygging av nytt stoppested på Gjøvikbanen. Nytt er også dokumentet Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen datert januar 2008 hvor Hadelandsregionen ligger inne som en ytre kjerne for nødvendig befolkningsøkning og næringsetablering i Osloregionen. Lunner kommunestyre har forpliktet seg til å ta sin del av befolkningsveksten i Osloregionen jf. K-sak 111/07. Side 54

55 Nytt er også Miljøverndepartementets Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon hvor klima- og energimål, areal- og transportmål og helsemål setter store krav til rasjonalisering med arealressurser, høyere arealutnyttelse og gjenbruk av arealer. Nytt er også vedtatte mål og strategier for kommuneplanens samfunnsdel hvor kommunen forplikter seg til: Aktivt å understøtte realiseringen av tettstedet Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen. (Nord i kommunen skal kulturlandskap, jordvern og naturverdier hensyntas i større grad.) Klima- og energimål skal nås gjennom økt bruk og bedret tilbud innen kollektivtransport Næringsutvikling som fremmer Harestua som bo- og næringsområde for Osloregionen Kommunestyret uttalte seg til forarbeidene med en grensejusteringsforskrift etter markaloven 2 i møtet (sak 39/10). I tillegg til å be om at bl.a. Solobservatoriet, Monsrud, Harestustranda, Strykenenga og pukkverket tas ut, anmodet kommunen også om at markagrensa på Harestua ble flyttet opp til Lunner almennings skogsbilvegnett på ca. kote 400 av hensyn til denne nye Harestua-byen og satsingen på Harestua som boregion for Osloregionen. Høringsdokumentet til ny grensejusteringsforskrift viser at Miljøverndepartementet ikke har tatt hensyn til kommunens anmodninger, bortsett fra en ubetydelig justering på eiendommen Nedre Sørli i Vestbygda. Grunnet ovennevnte strategier og nasjonale forventninger, positiv innstilling fra Fylkesmannen i Oppland og begrunnelser fra departementet i høringsdokumentet som administrasjonen mener er feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale- og regionale forhold, vil kommunen på nytt fremme grensejustering for tre av områdene, dog med betydelig reduserte arealstørrelser. Nedenfor vises kommunestyrets vedtak i sak 39/10 den samt administrasjonens begrunnelse i samme sak for å grensejustere i Harestulia, ved Monsrud og på Stryken: Vedtak: Det vises til Miljøverndepartementets varslede arbeid med grensejusteringsforskrift høsten 2010 jf. Markalovens 1 og 2. Lunner kommune annmoder om grensejustering på Stryken ved Hadeland Pukkverk i tråd med brev fra Norskog datert , på Nedre Sørli og ved Svartbekken i Vestbygda, langs Harestuvannet der grensa bes flyttet til vestgrensa for ny rv. 4 og i Harestulia der grensa bes flyttet opp til almenningens skogsbilvegnett som ligger på ca. 400moh. Kommunen annmoder også om at Solobservatoriet tas ut av Marka og at utfartsparkeringen ved Mylla dam gis utvidelsesmuligheter ved å trekke grensa mot sørvest. Lunner kommune anmoder om at tunet på Snellingen gnr.75/ bnr.1 og 6, ca. 20daa, tas ut av Marka grunnet behov for omfattende vedlikehold av gamle kulturhistoriske bygninger. Side 55

56 Lunner kommune oppfatter at grensejusteringsforslagene ved Hadeland Pukkverk, langs rv 4 og ved Solobservatoriet er å regne som justeringer av teknisk karakter for å unnta eksisterende installasjoner fra Marka, jf. Brev fra MD til Bærum kommune datert Begrunnelser: Nye Harestua stasjon rom for tettstedsutvikling rundt kollektivknutepunkt. Markagrensa ligger svært nær inntil Gjøvikbanens østside på strekningen mellom Harestua stasjon og dagens Furumo stasjon. Lunner kommune ber om en grensejustering her. Kommentar: Markagrensa ligger så nær dagens Furumo stasjon at det i forbindelse med anleggsfase for etablering av ny stasjon på Harestua, herunder behov for midlertidige veger og deponier, lett kan bli konflikt med markagrensa her. Da dette blir et sentralt kollektivknutepunkt er det særlig viktig å ikke låse for utvikling øst for jernbanen, men sørge for areal tilgjengelig for utvikling av tettstedet også i østvest retning for slik å redusere behovet for bilbruk og sikre gangavstand til skole og kollektivtransport. Dette er i tråd med sentrale retningslinjer jf. RPR for ATP. Ytterligere utvikling nord-sør som i dag, vil øke bilbruken i området betydelig fordi avstanden til skole og kollektivtransport blir for stor. Det foreligger konkrete planer om nytt Harestua senter med anlegg for sport, ny boligbebyggelse og service/næring på almenningens sagtomt mellom skolen og dagens senter. For å konsentrere tettstedet rundt det planlagte senter-området og sentralstasjon, er det som nevnt vesentlig at arealene øst for jernbanen ikke låses med markagrensa. Det er i Lunner vedtatt at 80 % av befolkningsveksten skal skje på Grua og Harestua. Det er svært viktig for kommunen å kunne utvikle boligområder rundt kollektivknutepunkter i tråd med RPR for ATP. Monsrud ligger så vidt innafor Marka Kommentar: Det er viktig å justere grensa slik at mindre eiendommer som i dag så vidt ligger innafor Marka, justeres ut av Marka. Dette for å sikre smidighet i forhold til utvikling av disse eiendommene i framtiden. Hadeland pukkverk ligger i ytterkant av Marka Kommentar: Grunnen i området er svært godt egnet for formålet. Det er høy kvalitet på massene som utvinnes. Beliggenheten er ideell for slik virksomhet fordi det ikke finnes boligområder eller annen virksomhet som sjeneres av støv og støy i nærområdet. Anleggets beliggenhet med høge åser rundt demper støy effektivt og hindrer ulemper for friluftsliv og naturopplevelse i Marka. Anlegget ligger sentralt plassert inntil rv 4 noe som er vesentlig for å minimere Transportavstander og unngå belastning på lokalt vegnett. Det er svært viktig å sikre framtidig drift av Hadeland pukkverk i form av tilstrekkelige utvidelsesmuligheter. Forslaget må kunne defineres som en grensejustering for å unnta fra Marka et tungt teknisk inngrep som ikke er en naturlig aktivitet i Marka. Side 56

57 2. DEPARTEMENTETS HØRINGSFORSLAG - FORSKRIFT GRENSEJUSTERING Nedenfor oppsummerer administrasjonen høringsteksten og Miljøverndepartementets (MD) begrunnelse for ikke (bortsett fra Nedre Sørli) å imøtekomme kommunens behov for grensejustering jf. K-sak 39/10. Hvorvidt Fylkesmannen i Oppland (FM) er enig med kommunen, er også referert. 2.1 Harestuvannet/Harestustranda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal, stor verdi for nærfriluftslivet FM er positiv til kommunens forslag. 2.2 Harestua øst/harestulia MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Unødvendig å gjennomføre større endringer i markagrensa i dag for å ta høyde for boligutviklingsbehov som ligger svært langt fram i tid. Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka. I strid med markaloven å ta områder ut for å utføre tiltak som ville vært omfattet av bygge- og anleggsforbudet i loven. FM mener det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon og viser til planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. 2.3 Hadeland pukkverk, Stryken MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: For stort areal. Utvidelse av eksisterende steinbrudd vil være i strid med intensjonen i markaloven 2. FM mener en begrenset justering av grensa i form av utvidelse mot nord bør kunne aksepteres. 2.4 Utfartsparkering Svartbekken i Vestbygda MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.5 Utfartsparkeringsplass Mylla dam MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Tiltaket vil kunne tillates innenfor Marka. FM mener tiltaket kan gjennomføres innenfor marka. 2.6 Solobservatoriet MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. Markaloven er ikke til hinder for videre bruk og vedlikehold av Solobservatoriet. MD vil bemerke at det innenfor Markas grenser er en rekke bygninger, installasjoner og anlegg, og ikke alle støtter opp under de formål markaloven skal ivareta. Det er likevel forutsatt at også slike virksomheter og anlegg skal kunne leve videre innenfor Marka. Side 57

58 Når det gjelder kommunens ønske om omfattende rehabilitering i årene framover som vil kunne forårsake eventuelle tiltak, vil departementet påpeke at eventuell oppstart av planarbeid krever tillatelse fra departementet etter markaloven 6. Tillatelse kan gis til planlegging for tiltak som er i samsvar med lovens formål eller som omfattes av unntakene i 7. I den grad eventuelle aktuelle tiltak ikke krever ny reguleringsplan, men tiltaket enten ikke omfattes av eksisterende plan eller eksisterende plan ikke er i samsvar med markaloven, vil tiltaket kreve dispensasjon etter markaloven 15. FM mener det ikke er hjemmel til å ta arealet ut av marka da forslaget vil gjøre at det dannes en øy. 2.7 Monsrud MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut områder av Marka for boligbygging som ellers ville være forbudt etter markaloven. Departementet vil i tillegg bemerke at kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud vil medføre at det dannes en liten øy rett på innsiden av markagrensen. FM er positiv til en grensejustering her slik at eiendommen Monsrud inkludert hytter blir liggende utenfor marka. 2.8 Nedre Sørli i Vestbygda MD tar kommunens forslag til følge. Årsak: Grunnet forslagets beskjedne størrelse og at forslaget ikke vil ha negative konsekvenser for de hensyn markaloven skal ivareta, samt for å gi grensen lokal legitimitet, foreslår departementet at grensen justeres i tråd med kommunens forslag. FM er positiv til grensejustering. 2.9 Snellingen MD tar ikke kommunens forslag til følge. Årsak: Ikke hjemmel fordi forslaget vil medføre at det dannes en øy i Marka. FM er negativ til grensejustering av samme grunn Andre forslag til grensejustering Privatpersoner og organisasjoner har kommet med innspill, i hovedsak gjelder dette større utvidelser. Slike forslag vil bli vurdert seinere Mylla To personer har kommet med innspill om å flytte markagrensa fra strandsonen langs nordbredden av Mylla til sørenden av vannet. Lunner kommune ser ingen stor nytte av forslaget. MD støtter ikke dette forslaget. Årsak: Departementet kan ikke se grunner for å ta ut det foreslåtte området. FM støtter kommunens syn. 3. VURDERING/DRØFTING Lunner kommune beklager generelt den manglende imøtekommelse kommunen er vist for å bidra til at markagrensa legges slik at lokale myndigheter gis nødvendig handlingsrom på sentrale steder i bygda, samtidig som hensynet til friluftslivet ivaretas. Lunner kommune opplever at kommunen som lokal arealforvalter ikke blir tiltrodd det ansvaret det er å forvalte arealer hvor friluftslivshensyn skal veie tungt. Konsekvensen av denne forvaltningspraksisen er risiko for manglende lokal forankring og legitimitet for den endelig fastsatte Markagrensa og at kommunen ikke får mulighet til å oppfylle regionale forpliktelser som samordnet areal- Side 58

59 og transportstrategi for Osloregionen, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forvaltning av arealer innafor Marka medfører erfaringsmessig mer krevende og kostbar saksbehandling da tiltakene må behandles etter markaloven før ordinær behandling etter planog bygningsloven. Dette er et faktum som påvirker kommunens saksbehandlingstid totalt sett. For større bebygde og trafikkerte områder som hyttefeltet ved Stryken og Harestustranda, hvor trafikksikkerhet og hensynet til friluftslivet skal balanseres og ivaretas på en god måte, hadde kommunen vært tjent med å holde utenfor Markagrensa av ressursmessige årsaker. Hensynet til markalovens verdier ville blitt ivaretatt uansett om grensa lå her eller der. 3.1 Lunner kommunes høringsforslag Lunner kommune mener departementets begrunnelse for ikke å imøtekomme kommunens anmodning om grensejustering spesielt i Harestulia og ved Monsrud, er direkte feil og/eller viser manglende kunnskap om lokale og regionale forhold/avtaler. I tillegg mener kommunen at departementet har et nasjonalt ansvar for å sørge for at eksisterende pukkverk med særlig slitesterke mineralforekomster gis arealressurser som sikrer en langsiktig drift i henhold til departementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (rasjonell arealbruk, klima- og miljøhensyn m.m). Kommunen vil derfor be om ny vurdering av grensejustering på disse tre stedene. Begrunnelse for dette følger i 3.1.1, og Harestulia: Så langt tilbake som til forslag til kommunedelplan for Marka i 1991 ba Lunner kommune om at Øståsen i sin helhet ble holdt utenfor Marka og at grensa ble lagt til ny rv.4 på vestsiden av Harestuvannet. Dette bl.a. grunnet kommunens ønske om tettstedsutvikling på Harestua. Siden den gang har Harestua som tettsted utviklet seg raskt og kommunestyret vedtok som ny målsetting i kommuneplanens samfunnsdel å jobbe for en befolkningsvekst i Lunner på kommende 12 års periode. Videre at det skal utvikles et tettsted med sentrumsfasiliteter på Harestua. StorOslo-avtalen OSLOregionen av januar 2008 (samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen), baserer seg på at Hadelandsregionen skal ta sin del av den framtidige veksten i regionen. Denne avtalen har Lunner kommunestyre sluttet seg til, og kommunestyret har pekt på Harestua med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunkt og nytt sentrumsområde, som lokalitet for å oppfylle disse forpliktelsene. Av ovennevnte grunner er kommunen, sammen med grunneier, i ferd med å utvikle en ny by på Harestua, i området hvor Jernbaneverket nå bygger nytt stoppested på Gjøvikbanen. Her vil reguleringsplanen trolig bli vedtatt denne våren. Den omfatter tett boligbebyggelse, sentrumsbebyggelse med torg/møteplasser, forretning/kontor, idrettshall, barnehage m.m. Harestulia ned mot nytt stasjonsområde ligger vestvendt, sentrumsnært og svært godt egnet for boligutvikling. I Harestulia vil det være gangavstand til skole, idrettsanlegg, offentlig kommunikasjon og i nær framtid, til sentrumsfasiliteter (RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, ). Alternative framtidige utbyggingsområder vil måtte legges nord eller sør for dagens byggesone på Harestua, noe som medfører at bilbruken vil øke da det ikke blir gangavstand til Side 59

60 skole, holdeplass og sentrum. Dette støtter ikke oppunder rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Arealer i Harestulia øst for ny stasjon vil være aktuelle for utbygging allerede innenfor en 10- års periode, etter at reguleringsplanen for sentrumsområdet er realisert, og før arealer lenger nord eller sør, og som ikke får gangavstand til skole, stasjon m.m. Det er ikke snakk om om svært lang tid slik MD skriver. Med stor befolkningsvekst skal det legges til rette for omfattende bolig- og infrastrukturtiltak på Harestua de nærmeste årene. Og det er et uttalt mål at Hadelandskommunene skal bidra til å ta sin andel av befolkningsveksten i Oslo. Fylkesmannen skriver følgende i sin vurdering av kommunens innspill: Fylkesmannen mener imidlertid det er grunn til å vurdere en grensejustering i området omkring nye Harestua stasjon (nåværende Furumo stasjon). Her er det planer om ny stasjon som vil bli et viktig kollektivknutepunkt, samt planer for sentrumsutvikling med boliger og næringsarealer på den gamle sagtomta vest for jernbanelinja. På østsida ligger markagrensa svært nær Gjøvikbanen. Nærhet og lett tilgjengelighet til Marka fra Harestua er et gode som fortsatt må sikres. Samtidig ser vi at det er samfunnsmessige og miljømessige argumenter for å gi rom for en viss konsentrert tettstedutvikling i tilknytning til det nye kollektivknutepunktet, og at det derfor bør vurderes å flytte markagrensa noe østover. Slik markagrensa nå går, vil ev. ny bebyggelse mellom jernbanelinja og markagrensa, måtte legges nordover ved Viubråtan eller sørover mot Monsrud, noe som gir et langt mindre konsentrert utbyggingsmønster. Nedenfor vises kommunens forslag til grensejustering i Harestulia som er sentrert direkte til nytt sentrum og nytt stoppested. Forslaget er redusert til å omfatte 178 dekar (se lilla linje) Sentralt lokalisert til nytt stoppested og nytt sentrum for å sikre gangavstand til daglige behov i sentrum. slik MD skriver. Her ligger gammel ytterkant av Marka i dag. Her dannes skriver. Monsrud ligger rett innafor flytting vil kun være en justering av Kommunen mener MD må ha misforstått beliggenhet med gjeldende begrunnelse Monsrud Her er det ikke snakk om ny boligbebyggelse bebyggelse i ingen øy slik MD grensa i dag og grensa her. både formål og Fylkesmannen er Side 60

61 positiv til tiltaket. Til venstre vises kommunens forslag til grensejustering ved Monsrud. Nedenfor gjengis del av Fylkesmannens vurdering av kommunens forslag: Forslaget omfatter 16 dekar grensejustering helt i forskriftsgrensa for å unnta eksisterende bebyggelse, se kartutsnitt over Hadeland pukkverk på Stryken Departementet begrunner sitt avslag om ikke å grensejustere her ved at det er i strid med intensjonen i markaloven 2 å ta ut et område for utvidelse av eksisterende steinbrudd. Lunner kommune mener departementet her som i øvrige vurderinger etter markaloven må vurdere den helhetlige samfunnsnytten i sin forvaltning av markaloven i forhold til de øvrige retningslinjer og bestemmelser som gjelder for vår samfunnsplanlegging som Miljøverndepartementet er øverste myndighet for, og som kommuner og fylkeskommuner er pålagt å følge. Vi sikter her til både RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, Samordnet areal- og transportstrategi for OsloRegionen, begge nevnt tidligere, og ikke minst til Miljøverndepartementets eget forventningsdokument Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av juni 2011 hvor det siteres: En aktiv kommunal og regional planlegging kan også bidra til å redusere klimagass-utslippene. Hvis vi sørger for at boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og andre trafikknutepunkter, vil behovet for biltransport bli mindre. Slik kan vi få reduserte bilkøer, mindre luftforurensing og lavere utslipp av klimagasser. Maksimal utnytting av et areal med mineralressurser som bidrar til reduserte klimautslipp fordi de er svært slitesterke og slik medfører at asfaltdekket på vegnettet får svært lang levetid og som ligger svært sentralt i forhold til kundegruppen, er i overensstemmelse med nasjonale forventninger både i forhold til klima og miljø, helse og en rekke andre forhold. Fylkesmannen skriver bl.a. følgende om kommunens innspill: Side 61

62 Kommunen annmoder om å unnta et område på ca. 34 dekar i nord, se skravert areal på kartskisse over. 4. KONKLUSJON: Lunner kommune beklager at kommunens behov for justering av markagrensa ikke er blitt hensyntatt jf. departementets høringsforslag og K-sak 39/10. Lunner kommune ber om at Markagrensa justeres i Harestulia og ved Monsrud. Førstnevnte for å bidra til å oppfylle kommunens vedtak om tilslutning til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen og for å oppfylle RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, og sistnevnte for å legge eksisterende bebyggelse som i dag ligger i ytterkant av Marka, utenfor marka. Lunner kommune ber også om at Markagrensa justeres ved Hadeland pukkverk på Stryken for å sikre langsiktig drift av en mineralforekomst av nasjonal verdi og slik bidra til å oppfylle nasjonale mål om reduserte utslipp av klimagasser og redusert bruk av energi. En slik imøtekommelse fra Miljøverndepartementet er viktig for å bidra til å legitimere og respektere markagrensa lokalt og for å vise at Miljøverndepartementet tar samfunnsansvar for vedtatte strategier for befolkningsutvikling i Osloregionen og Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging. DOKUMENT I SAKEN: Side 62

63 Vedlagt: Høringsdokumentet (dok.nr.34) K-sak 39/10 Brev fra Fylkesmannen i Oppland datert Øvrige dokument: Innspill til Markagrensa Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Kommentar vedrørende endring av markagrensen for Lunner kommune Vedrørende markagrensen Svar - Vedrørende markagrensen Innspill til justering av Markagrensen Innspill til reguleringsplan markagrensa Markagrensen - Vurdering av behov for grensejustering Markagrensen - Vurdering av behov for grensejustering Justering av markagrensa - uttalelse Innspill markagrense Markaloven - markagrensen Markagrense Markagrensen i Lunner - innspill ang Monsrud gård Innspill til justering av markagrense Innspill til Justering av markagrensen Innspill til justering av markagrense Markaloven - Behov for grensejustering i Lunner kommune Justering av markagrensen Markaloven - Markagrensa i Lunner. Vurdering av behov for grensejustering. Innspill til justering av markagrense - vurdering av behov for grensejusteringer Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Justering av markagrensen i Lunner Kommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Invitasjon til informasjonsmøte om grensejusteringer i Marka Adresseliste Markaloven - markagrensen i Lunner, vurdering av behov for grensejustering Kommunestyrets vedtak i saksnr 39/10 - begrunnelse og arealer Markaloven - Grensejusteringer - Vurdering av forslag fra Naturvernforbundet Anmodning om justering av markagrensen i Lunner kommune - Fylkesmannens merknader Markaloven - forslag om grensejusteringer - vurdering etter naturmangfoldloven Høring av utkast til forskrift om justering av markagrensen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ivar Western, Korsrudlinna 705, 2720 GRINDVOLL Ole Grumstad, Korsrudlinna 631, 2720 GRINDVOLL Storebrands fond for ansatte, Postboks 1380 Vika, 0114 OSLO Alf Wirstad, Kjørkevegen 124, 2730 LUNNER Halvor Molden, Korsrudlinna 103, 2730 LUNNER Marita Bryn Bene, Gabelsgate 19, 0272 OSLO Dag Hodne, Munkerudvollen 19 a, 1165 OSLO Jon Are Hodne, Maria Dehlis vei 21 c, 1084 OSLO Svein Olav Østby, Kastanjeveien 15 b, 0487 OSLO Hans Olav Molden, Tosokroken 2, 3520 JEVNAKER Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 LUNNER Side 63

64 Mona Sæther, Bygdøylund 57, 0286 OSLO Peter Paaske, Madserud Alle 33, 0274 OSLO Grete og Bjørn Evensen, Pareliusveien 1 d, 1177 OSLO Lene Li Drageland, Gartnerveien 17 a, 1356 BEKKESTUA Kristin Lionæs, Pans vei 8, 0139 OSLO Karin C Matheson Seem, Risalleen 35b, 0776 OSLO Sverre Erichsen, Colletts gate 5, 0169 OSLO Steinar Mylsbråten, Myllavegen 550, 2742 GRUA Elin Bakke, Nylendvegen 8, 2318 HAMAR Unni Bakke, Ole Bulls gate 10, 2318 HAMAR Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2a, 2743 HARESTUA Solveig Sissel Westnes, Daniel Walstads vei 24, 0493 OSLO Britt Skau, Bølerlia 71, 0691 OSLO Jarle Skau, Haugerudveien 86, 0674 OSLO Olaf Ballangrud, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Kjell Erik Skau, Vollavegen 484, 2740 ROA Alyce Lovey Zimmer Lande, Måkeveien 50, 0139 OSLO Marianne Zimmer, Tennisveien 30, 0777 OSLO Halvard Lunder, Bjørgevegen 11, 2730 LUNNER Pål Lunder, Nedre Frøislievegen 8, 2740 ROA Oddvar Bratholt, Einar Aass vei 52, 3046 DRAMMEN Leif og Turid Hoff, Kjelsåsveien 53 c, 0488 OSLO Sissel Nygaard, Gangstuveien 8a, 0952 OSLO Lars Haug, Grimelundshaugen 16, 0374 OSLO Morten Haug, Drammensveien 110 f, 0273 OSLO Erlend Johansen, Neptuns vei 2c, 3150 TOLVSRØD Helge Waal, Husebygrenda 9 c, 0378 OSLO Berit Waal, Friis gate 6, 0187 OSLO Just Bing Ebbesen, Solveien 124 a, 1170 OSLO Ingeborg/Steinar Wiese/Mediaas, Borgenveien 12, 0370 OSLO Carl Otto Løvenskiold, Lommedalsveien 174, 1353 BÆRUMS VÆRK Anne Margrete Bækken, Sørlivegen 66, 2743 HARESTUA Lunner Almenning,, 2743 HARESTUA Region Øst Statens Vegvesen, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER Diderik Løvenskiold, Prinsessealleen 38, 0276 OSLO Gran Almenning, Postboks 38, 2711 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 64

65 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Ark.: PLAN 10/1978 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 51/12 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger OFFENTLIG ETTERSYN. REGULERINGSPLAN FOR GRINDVOLL SENTRUM ØST - DEL AV LØKEN, GNR.10, BNR.1 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelser: Til 1: Lek fjernes, frisiktsone tilføyes. Til 3: Det er ikke tillatt med rom over 1.etg., fjernes. Til 4 Veg: Ansvar for drift og vedlikehold påhviler eiendommene innen planområdet, endres til: Ansvar for opparbeiding, drift og vedlikehold fordeles slik: V1 felles for alle boligeiendommene innen planområdet. V2 felles for 10/58, 10/59, 10/67. V3 felles for de tre nye boligeiendommene. Planbeskrivelse: Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet : Her tilføyes gnr/bnr på de tre eksisterende boligene (10/58, 10/59 og 10/67). Planstatus og reguleringsplan : Her tilføyes at arealene er regulert til bolig. Nye avsnitt under Planforslaget : Naturmangfoldloven Det er gjort en vurdering av konsekvensene av planforslaget i forhold til hensynene som skal ivaretas i naturmangfoldloven Arealet planforslaget inkluderer er tidligere vurdert i Lunner kommunes kartlegging av biologisk mangfold som ble sluttført i 2005, og området ble den gang ikke vurdert til å inneha verdifullt biologisk mangfold. Konsekvensutredning Behovet for konsekvensutredning er vurdert. De forhold som ville være aktuelle er naturmiljø, skogbruk samt risiko og sårbarhet. Disse forhold er tilstrekkelig ivaretatt i planen. Naturmiljøet i planområdet er vurdert tidligere, og det er ikke funnet sjeldne og sårbare arter. En dragehodekartlegging i området nylig, ga heller ikke indikasjoner på særlige verdier. Skogbruksverdien av området, kollen som ligger inneklemt mellom Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

66 eksisterende boliger og veger, ansees ikke å ha slik verdi at den rammer skogbrukseiendommen negativt når denne blir bebygget. Planforslaget påvirker heller ikke driftsforholdene for øvrige jord- og skogbruksarealer på eiendommen. Bygninger skal ha røstet tak, med maks gesimshøyde 8m, endres til 7,5m. Side 66

67 Sammendrag: Oppstart av reguleringsplan ble varslet Planen legger til rette for tre nye boligtomter sentralt på Gr Det kom innspill fra regionale myndigheter og to naboeiendommer. Rådmannen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA Plankonsulent Bjørn Leifsen AS har på vegne av grunneier Egil Vildmyren, sendt inn forslag til reguleringsplan for del av eiendommen gnr 10,bnr 1 og 10 på Grindvoll. Planforslaget ligger innenfor gjeldende reguleringsplan for Grindvoll (plan 49), hvor arealet i dag er regulert til byggeområde, landbruksområde og fareområde. Planforslaget omfatter gnr.10, bnr.1 og 10 med påstående skog og veg, samt tre eksisterende eneboliger, gnr/bnr 10/58, 10/59 og 10/67. Høyspentlinja er lagt om og berører ikke planforslaget. Planforslaget omfatter 3 nye boligtomter, adkomstveg til disse samt eksisterende boliger og adkomstveg. Det er også avsatt areal til lek/opphold (grønnstruktur) og til fortau langs Grindvollgata. Ovenfor vises utsnitt av gjeldende reguleringsplan for Grindvoll. Nedenfor vises forslag til plankart for området. Side 67

68 2. VURDERING/DRØFTING: Planforslaget omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Lunner kommune har tidlig i planprosessen avklart med tiltakshaver at konsekvensutredning ikke er nødvendig bl.a. grunnet følgende: Planforslaget erstatter del av gjeldende reguleringsplan for Grindvoll (plan 49). Planområdet har tidligere vært vurdert av biolog i forbindelse med Lunner kommunes kartlegging, uten at det er funnet sjeldne eller sårbare arter eller naturtyper. Skogbruksinteressene i planen er kollen som defineres som skogsmark (ikke dyrkbart areal). Jordbruksareal i umiddelbar nærhet av planområdet, ligger adskilt fra nye boligtomter i planområdet med grønnstruktur og offentlige veger imellom. En vurdering av dette og forholdet til naturmangfoldloven tilføyes innledningsvis i planbeskrivelsen. Universell utforming: Bebyggelse og utearealer skal så langt det er mulig utformes etter prinsippene om UU. Dette ivaretas videre i byggesaksbehandlingen. Barn og unge: Tiltakshaver informerer om at området ikke har vært benyttet til lek/uteopphold av barn i nærmiljøet. Store boligtomter i forhold til utnyttelsesgrad og areal til grønnstruktur ivaretar hensynet til barn og unge. Støy: Del av planområdet ligger innafor gul støysone langs fv3. Dette ivaretas videre i byggesaksbehandlingen. Risiko- og sårbarhet: Tiltakshaver har vurdert risiko og sårbarhet. Inngjerding ved bratt terreng og radonforebyggende tiltak anbefales. Dette sikres i reguleringsbestemmelsene. Side 68

69 Adkomstveger: Ansvar for bygging og vedlikehold av veger i planområdet må avklares i planen og framgå av reguleringsbestemmelsene. 2.1 Innkomne innspill fra oppstartsfasen Nedenfor følger sammendrag av merknader og tiltakshavers kommentar. Administrasjonens kommentarer tilføyes der det er behov. Oppland Fylkeskommune, brev datert : - Tilrettelegging av kollektivtransport langs Fv3 må inn i det videre planarbeidet. - Hensyn til barn og unges oppvekstvilkår skal vektlegges - Det skal tas hensyn til universell utforming. Konkretiseres i bestemmelsene. - En må være oppmerksom på mulig stråling fra høyspent, også fra kabler. - Området er befart mht automatisk fredede kulturminner, så ny befaring nå er ikke nødvendig. Kommentar: - Dette er ivaretatt i eksisterende plan. Har ikke sett noen grunn til å endre denne mht kollektivtilrettelegging. - Areaer egnet til lek er vist i planen - UU er ivaretatt i planforslaget - Stråling fra høyspentkabler er neppe et problem her. Administrasjonens kommentar: Busslomme ligger inne i gjeldende plan utenfor forslag til ny plan. UU ivaretas i byggesaksbehandlingen Statens vegvesen, brev datert : - Ber om 15m byggegrense til Fv3. - Avkjørsel må legges til den kommunale veien (Grindvollgata). - Anbefaler at planen for gang-/sykkelvei langs Grindvollgata opprettholdes. - Anbefaler at det reguleres holdeplass for buss, selv om dette allerede er regulert i gjeldende plan. Kommentar: - Innspill er imøtekommet. - Skjønner ikke hvorfor en skal regulere holdeplass som allerede inngår i gjeldende plan. Administrasjonens kommentar: Alle forhold er ivaretatt. Fylkesmannen i Oppland, brev av Mener at planen må vurderes mht konsekvensutredning, da dette er en detaljplan som ikke er i tråd med kommuneplanen. - Tilgrensende områder i vest er registrert som naturbeitemark med verdi «viktig» (B) for biologisk mangfold. (Beitemarksopper inkl 6 rødlistearter). Ber om en vurdering om det er tilsvarende naturverdier i planområdet. Naturfoldlovens prinsipper skal legges til grunn. - Vurdering av planforslaget etter prinsippene i Naturfoldlovens 8-12 skal inngå i planbeskrivelsen. - Ønsker at også følgende tema ivaretas: Universell utforming Side 69

70 Trafikk Infrastruktur Barn og unges interesser (lek og trafikksikkerhet) Bomiljø mht miljørettet helsevern Klimatilpasning mht korttidsnedbørsmengder Radon Kommentar: - Mht behovet for konsekvensutredning mener vi at det ikke er nødvendig. Grunnene til dette er flere. o Det kan ikke være lovens intensjoner at en for et så lite område med kun 3 tomter, beliggende inntil annen bebyggelse skal være nødvendig å kjøre store, omfattende prosesser i hht denne forskriften. o Selv om et naboområde har verneverdige planter/vekster, er det svært lite trolig at forholdene er de samme her slik at krav til KU kan begrunnes i hensynet til miljø. Samfunnsmessig har tiltaket få eller ingen negative virkninger. o Det er kommunen som er planmyndighet der saken gjelder detaljregulering som innebærer endring av kommuneplanen, så vi håper at den ikke anser tiltaket så kontroversielt at de vil kreve KU. - Det påpekte området med naturbeitemark har en helt annen bonitet og topografi enn planområdet. Dette er en liten kolle uten at det er blitt brukt som beite. Planområdet har derfor biologisk sett andre forutsetninger for slike spesielle arter. Vi anser det derfor ikke nødvendig med spesialistundersøkelser av området. - De øvrige punktene er omtalt i planen, bortsett fra hensynet til korttidsnedbørsmengder. Dette fordi området ligger på en kolle. Administrasjonens kommentar: Planbeskrivelsen suppleres med en vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 og behovet for KU. Geir Hermansen og Bodil Roen, brev datert : - Er nabo i syd, der de nye tomtene er tenkt lagt inntil. - Viser til egen utskillingssak i år 2000, der de fikk utskilt tomt mot at husene ikke ble lagt for langt frem på kollen og at vegetasjonen ble ivaretatt. Påpeker at vegetasjonen ble fjernet i Lagt ved dokumentasjon av egen delingssak samt kommunens merknadsbehandling til kommuneplanen for Påpeker forskjellsbehandling dersom det fradeles ytterligere tomter på kollen. Bemerker at «Dersom dette skulle skje vil vi vurdere aktuelle tiltak». Kommentar: - Naturlig at de ikke vil ha naboer. Denne utbyggingen tar hensyn til vegetasjon på kantene av kollen. - Noe usikker på hva de mener med at de vil vurdere aktuelle tiltak.. Grindvoll Vel v/christoffer Sjøgren. Diverse mailer. - Er positive til planene om nye tomter. - Positive til at det planlegges gang-/sykkelvei, men påpeker at det er bygg der den planlegges, som Sjøgren selv eier (gnr 10/28). Men de vurderer å fjerne den uansett. 3. KONKLUSJON Side 70

71 I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Planbestemmelser: Til 1: Lek fjernes, frisiktsone tilføyes. Til 3: Det er ikke tillatt med rom over 1.etg., fjernes. Til 4 Veg: Ansvar for drift og vedlikehold påhviler eiendommene innen planområdet, endres til: Ansvar for opparbeiding, drift og vedlikehold fordeles slik: V1 felles for alle boligeiendommene innen planområdet. V2 felles for 10/58, 10/59, 10/67. V3 felles for de tre nye boligeiendommene. Planbeskrivelse: Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet : Her tilføyes gnr/bnr på de tre eksisterende boligene (10/58, 10/59 og 10/67). Planstatus og reguleringsplan : Her tilføyes at arealene er regulert til bolig. Nye avsnitt under Planforslaget : Naturmangfoldloven Det er gjort en vurdering av konsekvensene av planforslaget i forhold til hensynene som skal ivaretas i naturmangfoldloven Arealet planforslaget inkluderer er tidligere vurdert i Lunner kommunes kartlegging av biologisk mangfold som ble sluttført i 2005, og området ble den gang ikke vurdert til å inneha verdifullt biologisk mangfold. Konsekvensutredning Behovet for konsekvensutredning er vurdert. De forhold som ville være aktuelle er naturmiljø, skogbruk samt risiko og sårbarhet. Disse forhold er tilstrekkelig ivaretatt i planen. Naturmiljøet i planområdet er vurdert tidligere, og det er ikke funnet sjeldne og sårbare arter. En dragehodekartlegging i området nylig, ga heller ikke indikasjoner på særlige verdier. Skogbruksverdien av området, kollen som ligger inneklemt mellom eksisterende boliger og veger, ansees ikke å ha slik verdi at den rammer skogbrukseiendommen negativt når denne blir bebygget. Planforslaget påvirker heller ikke driftsforholdene for øvrige jord- og skogbruksarealer på eiendommen. Bygninger skal ha røstet tak, med maks gesimshøyde 8m, endres til 7,5m. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbeskrivelse Plankart Reguleringsbestemmelser ROS-sjekkliste Øvrige dokument: Side 71

72 Reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst - del av Løken, gnr.10, bnr.1 Forhåndskonferanse Oppstartsvarsel - Igangsetting av reguleringsarbeid for 10/1,10, 58, 59 og 67 - Grindvoll Vedrørende reguleringsplan for Grindvoll sentrum øst - del av Løken, gnr.10, bnr.1 - varsel om oppstart Kopi av brev til COWI AS Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for 10/1,10, 58, 59 og 60 - Grindvoll Kopi av brev til Cowi AS Plankart Planbeskrivelse Planbestemmelser Spørsmål i forbindelse med plansak Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS, Vågårdsveien 210, 3516 HØNEFOSS Egil Vildmyren, Løkengutua 26, 2720 GRINDVOLL Tor Erik Østrem, Grindvollgata 21, 2720 GRINDVOLL Kari Løvland, Rugdeveien 17, 0778 OSLO Pål Jørgen Løvland, Telavåggata 6, 0564 OSLO Elisabeth Finseth, Grindvollgata 32, 2720 GRINDVOLL Willy Pedersen, Grindvollgata 32, 2720 GRINDVOLL Ketil Øyen, Nedre Dahls vei 8, 3511 HØNEFOSS Tonje Strand Øyen, Myre, Ulvengutua 113, 2720 GRINDVOLL Ingeborg Blyverket, Ulvengutua 107, 2720 GRINDVOLL Stevje Carlsen, Grindvollgata 29, 2720 GRINDVOLL Halvor Western, Grindvollgata 23, 2720 GRINDVOLL Grindvoll Vel,, 2720 GRINDVOLL Målfrid Krisitin og Øivind Mediaas, Nedre Silkestrå 7, 0375 OSLO Hilde Kari Waterud, Grindvollgata 19, 2720 GRINDVOLL Linda Merethe Hvattum, Edvardsentoppen, Grindvollgata 14a, 2720 GRINDVOLL Geir Ballangrud Hermansen, Grindvollgata 12, 2720 GRINDVOLL Bodil Svinning Roen, Grindvollgata 12, 2720 GRINDVOLL Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19, 2770 JAREN Line Mette Hammer, Morells vei 25G, 0487 OSLO Tom Roger Hammer, Anton Schjøths gate 18, 0454 OSLO Eva Marianne Western, Korsrudlinna 763, 2720 GRINDVOLL Rolf Hjalmar Svendsen, Ulvengutua 97, 2720 GRINDVOLL Willy Andersen, Lunde. Grindvollinna 546, 2720 GRINDVOLL Oppland Fylkeskommune,, Fylkesmannen i Oppland,, Statens vegvesen,, Hadeland energi,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 72

73 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: GNR 84/59 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 52/12 Formannskapet /12 Formannskapet / Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 84/59 OVERTREDELSESGEBYR ETTER PBL DEL AV BOLIG TATT I BRUK UTEN BRUKSTILLATELSE OG BYGGING AV GARASJE SOM IKKE ER OMSØKT. Lovhjemmel: Plan og Bygningsloven 1-9 jfr. Forvaltningslovens kap IV. Klageadgang: JA Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og bygningsloven ledd bokstav a) og b) ilegges tiltakshaver overtredelsesgebyr for etablering av garasje uten at det forelå tillatelse fra kommunen, plassering av garasje i strid med byggegrenser fastsatt i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda og for å ta i bruk del av bolig uten at det forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Lunner kommune ser svært alvorlig på at bygg tas i bruk uten at det foreligger tillatelse for det og at bygg bygges uten at de er omsøkt og i tillegg plasseres i strid med gjeldende reguleringsplan. De søknader som er mottatt og tillatelser som er gitt er entydige. Nivået på gebyret settes til kr , jfr. SAK ledd bokstav a) nr. 2 og bokstav b) nr. 1. Gebyret og nivået på det begrunnes i at: Det er svært alvorlig at boliger tas i bruk uten at midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest foreligger Garasjebygget er enkelt, men samtidig i direkte strid med gjeldende plan og er avhengig av dispensasjonstillatelse eller planendring. Gebyret er rettet mot privatperson og ikke foretak. Det er Lunner kommune som har oppdaget ulovligheten. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. IV, innen tre 3 - uker fra underretning om vedtak. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

74 Sammendrag: Lunner kommune ga tillatelse til bygging av bolig på 84/59 i delegert sak UTV 128/03, datert Kommunen har senere oppdaget at store deler av bygget er tatt i bruk uten at det forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. I tillegg er det bygd garasje som ikke er omsøkt, og denne er plassert i strid med regulerte byggelinjer. Kommunen ser svært alvorlig på overtredelsene og rådmannen mener at det må ilegges overtredelsesgebyr på alt kr ,- for de ulovlige forholdene. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Eiendommen 84/59, Hasskaubakken 24, ligger innenfor reguleringsplan for Nordseth-Vestbygda. Lunner kommune ga igangsettingstillatelse for nybygg enebolig med sokkeletasje og uinnredet 2. etasje den (delegert sak UTV 128/03). Det er ikke gitt byggetillatelse for garasje. Kartet høyre viser eiendommens lokalisering i kommunen. Kartet nedenfor viser eiendommen 84/59 med de bygninger som står der i dag. Pilen viser garasje som ikke er omsøkt. Kort oppsummert er deler av boligbygg tatt i bruk uten at det forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest og garasje bygd uten tillatelse. Denne saken omhandler ileggelse av overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven. 1.2 Sakshistorikk Kommunen igangsettingstillatelse i sak UTV 128/03, datert lyder: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 93 gis igangsettingstillatelse for: nybygg, enebolig, på gnr/bnr 84/59, på følgende vilkår: Side 74

75 Byggesøknaden, tegninger og byggetillatelsen skal alltid være til stede på byggeplassen. Ansvarlig foretak for utførelsen av tiltaket godkjennes herved. I innkjøring fra offentlig veg nedlegges 200 mm tykkveggede rør. Vilkår i fradelingstillatelsen må være oppfylt. Bygningen, eller del av den, må ikke tas i bruk uten at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt, jfr. pbl 99. Bygningen, eller del av den, må ikke tas i bruk til annet formål enn det denne tillatelsen forutsetter, jfr. pbl 93. Før arbeidet starter, skal kommunal tilknytningsavgift og byggegebyr være betalt. Alt byggearbeid må utføres etter plan- og bygningsloven. Lunner kommune mottok anmodning om midlertidig brukstillatelse på eiendommen datert den Den ga Lunner kommune midlertidig brukstillatelse for sokkelleiligheten: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 99 gis midlertidig brukstillatelse for ovennevnte tiltak. Midlertidig brukstillatelse gis for: Underetasje. Brukstillatelsen gis på grunnlag av anmodning om midlertidig brukstillatelse og kontrollerklæringer med mottatt I følge kontrollerklæring fra ansvarlig kontrollerende er det registrert følgende gjenstående arbeider: Første og andre etasje. Gjennstående arbeider skal være utført innen Ny sluttkontroll skal utføres og kontrollerklæring skal sendes kommunen før det kan gis ferdigattest. Lunner kommune tilskrev ansvarlig søker Tømrermester Jørgen Evje og eier av eiendommen 84/59 i Hasskaubakken 24 Jørgen Evje, den Brevet gjaldt manglende anmodning om ferdigattest samt etterspørsel om garasje som ikke så ut til å være omsøkt. I samme brev varslet Lunner kommune ileggelse av overtredelsesgebyr etter 32-8 samt tvangsmulkt etter 32-2 for manglende oppfølging av vilkår satt i midlertidig brukstillatelse av : Lunner kommune kan ikke se at disse arbeidene er blitt fulgt opp av ansvarlig søker og varsler med dette overtredelsesgebyr ihht. PBL 32-8 bokstav b: Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt utfører, lar utføre, bruke eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse. Overtredelsesgebyr inntil kr (pr. forhold) kan ilegges der selve bruken er ulovlig, mens tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overenstemmelse med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Lunner kommune har grunn til å tro at boligens hovedplan er tatt i bruk. Lunner kommune kan også bekrefte at det er kommet til ytterligere et bygg på eiendommen i perioden Bygget er registrert ferdigstilt før mai 2010, se flyfoto. I tillegg varsles også: Side 75

76 Varsel om pålegg, retting av ulovlig tiltak: Lunner kommune forhåndsvarsler i medhold av plan- og bygningsloven 32-2 at kommunen vurderer å pålegge hjemmelshaver av 84/59 Tormod Evje om retting av forhold som ikke tidligere er omsøkt på eiendommen. Videre at tvangsmulkt pålydende kr ,- vil løpe pr. dag fra og fram til forholdet er rettet. Frist for å avgi uttalelse til varselet er 3 uker fra d.d dvs. frist for uttalelse innen Vi gjør oppmerksom på at dersom det ikke er av interesse å avgi en uttalelse vil vedtak fattes uten unødig opphold. FOTO DOKUMENTASJON: April 2004, før oppstart av garasjebygging April 2007, garasje påbegynt Mai 2010, garasje fullført Som tilbakemelding på brevet av mottok Lunner kommune anmodning om ferdigattest for hele boligbygget den fra Tømrermester Jørgen Evje og søknad om tillatelse for garasje fra ansvarlig søker, Sverre Hagen, samme dag. Begge er mottatt innen fristen Det er derfor ikke grunnlag for ileggelse av tvangsmulkt. Side 76

77 Lunner kommune anbefalte deretter tiltakshaver å endre søknadsformen, fra søknad med ansvar til søknad uten ansvar samtidig med at vi ber om ytterligere opplysninger. Kommunen mottok revidert søknad den og ytterligere opplysninger den (datert ), blant annet kvittering for at nabovarsling er foretatt. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser for plassering av garasje mottar kommunen den Tilbakemelding på forhåndsvarslet fra Tormod Evje, tiltakshaver datert Utsnittet er fra vedlegg av og som det henvises til i brevet av samme dato. Brev som forklaring til naboer i forbindelse med nabovarsling foretatt : Side 77

78 1.4 Planstatus og rettslig grunnlag Eiendommen 84/59 ligger i regulert område innenfor reguleringsplan for Nordseth Vestbygda. Området er avsatt til byggeområde boliger. Tiltaket er ikke i tråd med reguleringsplanen når det gjelder garasjens plassering i byggelinje mot veg. Tillatelse til bygging av bolig på eiendommen ble gitt i sak UTV 128/03. Til høyre ses utsnitt av gjeldende reguleringsplan med de bygg som nå er oppført. 1.5 Ulovligheter og overtredelsesgebyrer Plan- og bygningsloven 32-1, 1.ledd, pålegger kommunen å forfølge ulovligheter. Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om å avstå fra å forfølge overtredelser av mindre betydning er ikke enkeltvedtak. Plikten til å forfølge ulovlige forhold rekker ikke så langt at kommunen plikter å reagere med overtredelsesgebyr. Det følger av plan- og bygningsloven 32-8 hvor det heter at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr. Dersom det er konstatert overtredelse og også at skyldkravet er oppfylt, foreligger vilkårene for å ilegge overtredelsesgebyr. Dersom kommunen likevel velger å ikke ilegge gebyr, må det treffes en beslutning om dette. Beslutter kommunen å i ikke gebyrlegge en overtredelse som ikke anses som av mindre betydning, vil beslutningen være et enkeltvedtak som skal begrunnes og som kan påklages av de som har rettslig klageinteresse. Forutsetningen for å unnlate å ilegge gebyr bør være at det i den konkrete saken framstår som en dårlig løsning, enten på grunn av særlige forhold knyttet til personen eller saken. Det skal ikke bero på utenforliggende hensyn hvem som blir gebyrbelagt og hvem som slipper. Kommunen plikter å følge en ensartet praksis slik at det ikke framstår som tilfeldig om det reageres. Plan- og bygningsloven av 2008 åpner i 32-8 for at det kan gis overtredelsesgebyr til de som utfører eller lar utføre tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne loven. Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Saksbehandlingsforskriftens 16-1a gir mulighet til å gi inntil kr ,- i gebyr til foretak, der tiltaket for øvrig i det vesentligste er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Der tiltaket ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven kan gebyret settes til kr ,-. Privatpersoner kan ilegges halve gebyret. 2. VURDERING/DRØFTING 2.1 Overtredelsesgebyrer Et overtredelsesgebyr er en reaksjon som kan brukes for små og vanlige brudd på regelverket. Ileggelse av overtredelsesgebyr er opp til kommunens frie skjønn og kan ikke overprøves ved en eventuell klage. Derimot kan grunnlaget for og størrelsen på gebyret fullt ut overprøves ved en eventuell klage. I denne saken skal Lunner kommune vurdere tre forskjellige overtredelser knyttet til eiendommen: Deler av bolig tatt i bruk uten at brukstillatelse er gitt (gjelder for hovedplan og loft, det var kun underetasje som hadde brukstillatelse i tiltaket) Side 78

79 Garasje som er oppført uten tillatelse Garasje som er oppført i strid med reguleringsplan, utenfor tomtens byggelinje. Det er plan- og bygningslovens 32-8 bokstav b) som legges til grunn i de to første tilfellene: Den som utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse. I tillegg til dette er plasseringen av garasjen i strid med 32-8 bokstav d): - Bruker eller lar bruke byggverk eller del a byggverk eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, vedtak eller plan. Garasjens plassering er utenfor regulert byggelinje mot veg (Hasskaubakken) og er således i strid med vedtatt reguleringsplan for Nordseth Vestbygda og er avhengig av et positivt dispensasjonsvedtak for å kunne bli rettet. Situasjonskart som viser skissert garasjeplassering ihht. Søknad om bygging av bolig i sak UTV 128/03. Her er ikke garasjen i strid med byggelinjen. I søknad om bygging av bolig på eiendommen 84/59 er det entydig opplyst at det skal oppføres frittliggende bygning og det er aktivt krysset av for at det er bolig som skal bygges, mens det ikke er krysset av i naborubrikken som omhandler garasje. Tillatelsen omhandler entydig nybygg bolig. Garasje er ikke nevnt. Videre er det i søknaden krysset av for at eiendommen ligger i regulert strøk. Dette betyr at søker er kjent med at det foreligger reguleringsplan og at teksten det vises til i tilbakemelding fra tiltakshaver om overtredelsesgebyr om bygging av garasjer i byggegrense dermed er irrelevant for saken. Teksten henviser til uregulerte strøk. Overtredelsesgebyrets størrelse er regulert i byggesaksforskriften (SAK) som følger: SAK 16-1bokstav b nr. 1) Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der selve bruken er ulovlig, mens tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. SAK 16-1 bokstav a nr. 2): Overtredelsesgebyr inntil kr kan ilegges der det mangler tillatelse, og tiltaket i tillegg ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med lov, forskrift, plan og eventuelle vedtekter. Hvis det er aktuelt med en etterfølgende tillatelse vil denne kunne forutsette Side 79

80 rettingspålegg eller dispensasjon, godtatt plassering i forhold til nabogrense etter pbl tredje ledd eller lignende. Overtredelsesgebyrets størrelse kan da bli som følger: Overtredelse etter SAK 16-1 bokstav b nr. 1, Del av bolig tatt i bruk uten at brukstillatelse er gitt Garasje bygget uten at den er omsøkt Overtredelsesgebyr etter SAK 16-1 bokstav a nr. 1, Garasje som er oppført i strid med plan Til sammen kr Lunner kommune har da hjemmel til å vedta et overtredelsesgebyr på inntil kr ref. SAK 16-1, bokstav a nr. 2 og b nr.1 da dette gebyret retter seg mot privatperson. 2.2 Dispensasjon for å bygge garasje i strid med regulert byggelinje Tiltakshaver har den fremmet en dispensasjonssøknad for bygging av garasje i strid med regulert byggelinje. Dispensasjonssøknaden må behandles på ordinært vis etter plan- og bygningslovens kap. 19. Behandlingsgebyret for dette er ihht. gjeldende gebyrregulativ pr på kr i tillegg til byggesaksgebyret for mindre tiltak på bebygd eiendom jfr litra a) med kr KONKLUSJON Med hjemmel i plan og bygningsloven ledd bokstav a) og b) ilegges tiltakshaver overtredelsesgebyr for etablering av garasje uten at det forelå tillatelse fra kommunen, plassering av garasje i strid med byggegrenser fastsatt i reguleringsplan for Nordseth- Vestbygda og for å ta i bruk del av bolig uten at det forelå midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Lunner kommune ser svært alvorlig på at bygg tas i bruk uten at det foreligger Side 80

81 tillatelse for det og at bygg bygges uten at de er omsøkt og i tillegg plasseres i strid med gjeldende reguleringsplan. De søknader som er mottatt og tillatelser som er gitt er entydige. Nivået på gebyret settes til kr , jfr. SAK ledd bokstav a) nr. 2 og bokstav b) nr. 1. Gebyret og nivået på det begrunnes i at: Det er svært alvorlig at boliger tas i bruk uten at midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest foreligger Garasjebygget er enkelt, men samtidig i direkte strid med gjeldende plan og er avhengig av dispensasjonstillatelse eller planendring. Gebyret er rettet mot privatperson og ikke foretak. Det er Lunner kommune som har oppdaget ulovligheten. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 84/59 - Søknad om tillatelse til tiltak - Bygging av garasje 84/59 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Bygging av garasje Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Tormod Evje, Hasskaubakken 24, 2743 HARESTUA Ingeniør S. Hagen, Postboks 26, 2714 JAREN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 81

82 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/ Ark.: GNR 54/66 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 23/12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, Byggesaksbehandler 54/66 ENDRING AV VILKÅR SATT I DISPENSASJONSVEDTAK UTV 186/08 AV Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Lunner kommune endrer vilkår satt i dispensasjonstillatelse UTV 186/08 av og erstatter kravet om å bygge minimum 19,5m fra midtre fase på høgspentlinjen til minimum 10,1m. Endringen begrunnes med at Hadeland EnergiNett AS har lagt fram en beregning på at magnetfeltet 6m unna nærmeste fasen er på 0,015 T og at høgspentlinjen vil bli lagt i bakken i løpet av en 5-års-periode. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

83 Sammendrag: Det ønskes bygd nærmere høyspentlinje enn det som er fastsatt som vilkår i et tidligere dispensasjonsvedtak der avstanden reduseres fra 19,5m til 10,1m fra midtre fase (ledning). Kommunen er innstilt på å imøtekomme ønsket med bakgrunn i at Hadeland EnergiNett AS har lagt fram en beregning som viser at magnetfeltet har en lavere verdi enn det som skal være forbundet med helsefare. Samtidig som det er gitt opplysninger om at høyspenten vil bli lagt i bakken om ca 5 år. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad om å bygge enebolig på eksisterende ubebygd eiendom 54/66 i Maurtvedtgutua. Tiltakshaver er Nina Stokke Blisten og Ørjan Rogneby Elverud. Saken dreier seg om bygging av bolig nærmere høgspentlinje enn det som er satt som vilkår i tidligere dispensasjonstillatelse for eiendommen, dvs redusere avstanden fra 19,5m til 10,1m. Pilen på kartet til nede til venstre viser eiendommens lokalisering i Lunner kommune, mens kartet til høyre markerer eiendommen med grå skravur med kommuneplankartet som bakgrunn Planstatus og tidligere vedtak 54/66 ligger i landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanens arealdel for Lunner Det er tidligere, i delegert vedtak UTV 186/08 av , innvilget søknad om dispensasjon fra planen for bruk av eiendommen til boligformål. Dispensasjonen ble gitt bl.a. på vilkår av boligbygget skulle ligge minimum 19,5m fra midtre fase på en 22kV høgspentlinje som krysser eiendommen. Vilkåret ble satt med bakgrunn i at kommunen har generelle regler om å ikke tillate boliger nærmere høgspentlinjer med dette spenningsnivået enn 30m. Regelen er satt med bakgrunn i forebygging av helse i forhold til påvirkning fra elektromagnetisk stråling. Side 83