PÅ LEIT SLUTTRAPPORT UTVIKLINGSARBEID FOR UNGE OG BOLIG

Transkript

1 PÅ LEIT SLUTTRAPPORT UTVIKLINGSARBEID FOR UNGE OG BOLIG

2 1 Sammendrag Samarbeidet På Leit har gjennom sitt virket bidratt til å øke fokuset på bolig for utsatt ungdom. Arbeidet har resultert i flere boliger, bedre virkemiddelbruk og økt kompetanse. Det har gjennom prosjektet vært delt kunnskap, gjennom møter, seminar, lanseringer og konferanser, og det har vært dokumenter, på nett, i hefter, samlinger og eksempelbaser. De fire kommunene har jobbet hard og vist stort engasjement for ungdom og for bolig. Erfaringen i gruppa er at med dyktige og dedikerte mennesker er det mulig både kjapt og godt å skape gode bomiljø for ungdom. Det krever god tverrfaglighet, løsningsvilje, forankring, et positivt utgangspunkt og raushet. 2 Innledning Fire kommuner var invitert av Husbanken region Bodø for å delta i et utviklingsarbeid knyttet til ungdom og bolig. Målsetningen med utviklingsprosjektet var å prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer for å gi gode boopplevelser for ungdom som er i risiko. Deltagende kommuner var Narvik, Lenvik og Hamarøy. Kommunene som ble invitert inn ble valgt ut på bakgrunn av allerede pågående arbeid og aktuelle prosjekter. De utvalgte kommunene representere også bredden av kommunene i Husbankens region, fra store til små og sentrale og desentrale. Gjennom utviklingsarbeid, studieturer og kommunespesifikke prosjekt skulle prosjektgruppa sammen finne gode måter å jobbe med utsatt ungdom og bolig på. Kommunene var leverandøren. Det vil si at selve arbeidet, utviklingen, skulle skje i kommunene. Husbanken region Bodø ledet arbeidet i prosjektet og sto for den operative driften av prosjektet og hadde dermed en sekretariatsfunksjon. Husbanken var initiativtaker til prosjektet og ønsket var å bruke resultatene og funnene i sitt videre arbeid. Det var en klar forventing til alle deltakerkommunene at de bidro med erfaring, kunnskap, kreativitet og noe tid og ressurser. Antall deltakere i prosjektet har variert noe, men det har vært en stamme på ca stykker, inkludert Husbankens deltakere. Det har blitt gjennomført flere samlinger med alle deltakerkommunene, hvor ulike temaer og erfaringer har blitt diskutert. Ansvarlig for gjennomføringen av disse har vært Husbanken. Det ble også gjennomført en felles studietur i mai 2012 til Aberdeen i Skottland. Formålet med studieturen var å observere og studere de internasjonalt anerkjente tiltakene og metodikken til Aberdeen Foyer. Husbanken står for driften av prosjektet og har dekket dette på administrasjonsbudsjettet. Deltakerkommunenes arbeid i kommunen har dekket av kommunens budsjett. For aktiviteter tilknyttes samlinger og reise i prosjektet ble det søkt om kompetansetilskudd på kroner. Narvik kommune, på vegne av de fire kommunene, administrerte tilskuddet og står også som søker. Av tilskuddet er i underkant av kroner benyttet til formålet. 3 På Leit nærmere beskrivelse 3.1 Prosjektorganisering Husbanken har initiert og startet opp prosjektet, og er i så måte prosjektleder.

3 Prosjektet har vært organisert i en arbeidsgruppe. I arbeidsgruppen har hver kommune deltatt med representanter; 3 fra Narvik og Bodø, 2 fra Lenvik og en fra Hamarøy. Andre aktører har vært invitert inn ved behov, men da kun for å dele informasjon og kunnskap. Intensjonen var å rullere mellom hvor møtet ble avholdt, og dermed også få innblikk i kommunenes arbeid. Det har vært avholdt møter i Bodø, på Hamarøy og i Aberdeen. Husbanken har organisert aktiviteten i gruppa, herunder ordnet møtefasiliteter, skrevet referat og holdt orden i det rent organisatoriske. Deltakerkommunene har i stor grad stått for innholdet. Prosjektet inngikk som en del av det helhetlige utviklingsarbeidet ungdom og bolig som Husbanken region Bodø startet opp ved utgangen av Det var forventet at På Leit skulle gi viktige innspill og erfaringer som i ettertid kan deles med kommuner, samarbeidsaktører og Husbankens oppdragsgiver Kommunal- og regionaldepartementet (nå kommunal og moderniseringsdepartementet). Det er flere andre kommuneprosjekter, med midler fra Husbankens post 78, knyttet opp til På Leit. Disse har gitt nyttig læring og dannet grunnlag for arbeidet i prosjektet. - Booppfølgingsprosjektet, Bodø kommune - Forebygging barn og unge tiltak mot bostedsløshet, Narvik kommune - Helhetlig boligpolitisk planlegging og samhandling, Lenvik kommune (fokuskommune) - Boligsosial utviklingsarena Foyer Bodø, Bodø kommune - Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Vurdering og evaluering av de bosattes kompetanse, Hamarøy kommune 3.2 Marginalisert ungdom De aller fleste unge greier i dag å skaffe seg bolig selv. Likevel er det alt for mange som ikke bor trygt og godt. En rapport fra NIBR rapporten viser et økt antall bostedsløse under 24 år. 1 Forskning viser også at sosial rang går i arv, og at dette blir en negativ spiral som er svært vanskelig å snu 2. På bakgrunn av denne kunnskapen ønsket På Leit å finne løsninger som kan bidra til at unge i sviktsonen/risikoutsatt ungdom har et helhetlig sikkerhetsnett der de fanges opp før det er for sent. I På Leit ble marginalisert ungdom målgruppen. De som ikke klarer å finne og bo i egen bolig har ofte behov for raske, gode og i noen tilfeller omfattende løsninger. Dette kan være for eksempel; barnevernsbarn, barn av enslige forsørgere med tilleggsproblematikk som rus/psykiatri, unge med soningsbakgrunn, unge i skjæringspunktet mellom kultur- og religionsutfordringer unge funksjonshemmde Kommunen er hovedaktør i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og i arbeidet med sosial boligpolitikk i kommunene skal utsatte grupper vektlegges. Ungdom som er i ferd med å ta steget ut i svevet er i stor grad en utsatt gruppe, og både for individet og for samfunnet for øvrig er det viktig at vi sikrer en god og stødig landing. Et trygt bomiljø er avgjørende for å få dette til. Felles for de fire inviterte kommunene er at alle hadde/har stort fokus på barn og unge, og har eller var i ferd med å starte opp prosjekt knyttet til ungdom og bolig. Kommunenes fokus varierte, men en betydelig del av arbeidet som pågikk hadde overføringsverdi til andre. Risikoutsatt og marginaliserte unge har sjelden et sikkerhetsnett gjennom familie og venner som gjør dem rustet til å møte de utfordringene de står ovenfor i den voksne verden. Det betyr at det å møte på Barnefattigdom i Norge. FAFO-rapport.

4 det offentlige Norge, gjennom NAV, Husbanken, lege og kommunen framstår som uoverkommelig for mange. De kjenner ikke sine rettigheter, vet ikke hva de har krav på og ikke hva de trenger hjelp til. Dermed blir løsninger som minsker mengden de må forholde seg til viktige. Å jobbe på tvers av sektorer og etater blir dermed avgjørende. I Husbankens arbeid med unge har det blitt tydelig at det er et gap mellom hva Husbanken alene kan bidra med og hva behovet faktisk er. Utfordringen er å finne løsninger som er tilstrekkelig gode, samtidig som de er enkel og tilgjengelig for de det gjelder. For å få til dette må flere velferdsaktører gå sammen for å skape løsningene. 3.3 Mål og strategier Visjonen for prosjektet var å prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer for å gi gode boopplevelser for ungdom som er i risiko. Hovedmålet var å prøve ut nye metoder og tiltak for å hindre bostedsløshet blant unge. Prosjektet skulle ha en særskilt fokus på marginalisert ungdom ungdom som har vansker med å bo, finne bolig eller holde på bolig. På bakgrunn av diskusjonene og samtaler i prosjektgruppen ble følgende mandat vedtatt; Samarbeidsgruppa «På leit - utsatt ungdom og bolig» er sammensatt av et utvalg kommuner. Disse er utvalgt på bakgrunn av behov for arbeid på området, og allerede igangsatt arbeid. Kommunene representerer bredden av kommuner i vår region. Herunder Bodø, Narvik, Lenvik og Hamarøy kommune. Husbanken er fasilitator for samarbeidet, og legger til rette for arbeidet og oppfølging av dette. I samarbeidet skal unge og boligutfordringen settes i fokus. Gruppa skal; - Bidra til å sette fokus på bolig i arbeidet med utsatt ungdom i kommunene - Ha fokus på tverrfaglig samarbeid i kommunene - Skape en arena for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring, og samtidig nyttiggjøre seg arenaer som allerede etablert i kommunene. - Sikre bedre gjennomføring av tiltak rettet mot ungdom i kommunene Forventet resultat var: - Flere boliger til marginalisert ungdom - Erfaringsnotat basert på kompetanse og erfaringer i gruppa - Nye kompetansetilskuddsprosjekt knyttet til ungdom - Gjennomføre en erfaringskonferanse i Kunnskapsdeling, gjennom gode eksempler og metoder. 3.4 Tiltak Tiltakene og aktivitetene knyttet til prosjektet er møteplassene møter, uformell kommunikasjon og studietur. Disse skapte et fundament for videre arbeid i kommunene og bidro også til mye erfaringsutveksling og diskusjoner. Møte 1 - oppstart Bakgrunnen for møte var en invitasjon fra Husbanken til å delta i et utviklingsprosjekt. Husbanken inviterte til møte i Bodø 15. desember Formålet med oppstartsmøtet var å skape en felles plattform og bakgrunn for arbeidet som skulle bidra til felles fokus og felles glød, en felles visjon og for å få innspill på gode grep og strategier.

5 Det som kom fram på oppstartsmøte ble brukt som grunnlag for det videre arbeidet i gruppa når det skulle utformes mål og mandat. Som et ledd i å gi gruppa en felles bakteppe for arbeidet ble det gjennomført et gruppearbeid på slutten av møtet. Temaene som ble berørt var: - et trygt og godt hjem - den gode borger - hvordan møte ungdommer Oppsummeringen fra denne prosessen er vedlagt. Møte 2 planlegging Møte nummer 2 ble også avholdt i Bodø. I motsetning til første møte, som var mer overordnet og omhandlet forankring, var møte 2 mer konkret og diskusjonene dreide seg om å planlegge aktivitetene og arbeidet. Ungdom i svevet (fra Universitet i Nordland) delte kunnskap fra sitt prosjektet og Hamarøy Internasjonale senter presentert sitt arbeid, med særlig vekt på system og rutiner. I tillegg ble det gjennom hele møtet nedtegnet ulike tiltak, behov og utfordringer knyttet til arbeidet videre. For å systematisere denne oppsummeringen er det laget en tabell basert på det som ble skrevet på tavla under møtet, denne ligger vedlagt. Oppsummeringen ble brukt i det videre arbeidet, særlig med tanke på hvilken fokus prosjektgruppa skulle ha, og «hjemmeleksa» til deltakerne. Denne oppsummeringen ligger vedlagt. Møte 3 læring Husbanken arrangerte våren 2012 en studietur for arbeidsgruppa. Målet med turen var å vurdere de tiltakene som er etablert i Aberdeen Foyer, og effekten av disse. Vi ønsket å se på overføringsverdien til egne kommuner. Et sentralt fokus var helhet. Underveis på turen ble det gjennomført diskusjoner omkring helhetlig botilbud for utsatt ungdom, og det ble lagt vekt på mulighet og tid til interne diskusjoner gjennom hele studieturen Studieturen la også til rette for kompetanseheving og kunnskapsoverføring mellom deltakerne, og ga nyttig engasjement og inspirasjon som deltakerne fikk med seg hjem. Aberdeen Foyer ble etablert i 1995, og er en frivillig organisasjon som jobber for å forebygge og hindre bostedsløshet og arbeidsledighet hos ungdom. Kjernevirksomheten består i å gi tilbud om bolig (med ulik grad av støtte) for ungdom som er eller står i fare for å bli bostedsløs. I tillegg tilbys en rekke tilbud innen utdanning, arbeid, helse og fritid. Foyers metode anerkjenner at bostedløshet ikke bare handler om å tilby en bolig, men at det også er nødvendig å ta tak i de underliggende årsakene og bidra til at ungdommene får og beholder en jobb. Foyer jobber med ungdommene for å utvikle enkeltpersonenes talent, og å åpne opp for muligheter, gi interessante og spennende tilbud/programmer som skal skape faktisk og varig endring i ungdommens liv. Den langsiktige målsetninger er at ungdommen skal gjøre seg selv i stand til å ta det neste steget frem mot et selvstendig liv. Med dette som bakteppe ønsket gruppa innspill på og læring om hvordan man koordinere tilbud bedre, gjennomfører individtilpasset oppfølgning og setter fokus på bolig som et fundament for varig livsmestring, etter inspirasjon fra Aberdeen Foyer. Oppsummert mente gruppa at de viktigste suksessfaktorene til Aberdeen Foyer var; - Bolig først - Samhandling - Skreddersøm tilpasset hver enkelt ungdom

6 - Klare forventninger og krav Rapport fra studieturen ligger vedlagt. Møte 4 utveksling Møte på Hamarøy oktober 2012, med fokus på befaring av Hamarøy internasjonale senter og kunnskap om hamarøymodellen. Dag 1 ble i hovedsak benyttet til presentasjon av; - Hamarøy kommune - Hamarøy internasjonale senter - Presentasjon fra en bosatt enslig mindreårig flyktning - Besøk i en bolig hvor en ungdom er bosatt - Befaring i boliger bygd etter OPS modellen Gode diskusjoner/erfaringsoverføring knytte til de konkrete eksemplene på Hamarøy, samt overførbare eksempler fra de andre kommunene og Aberdeen Foyer. Blant annet diskuterte gruppa; Størrelse på boligene Husleienivå Holdninger/ verdighet Hva trenger ungdom? Bostøtte/ kommunal bostøtte Viktig å møte unge med de riktige holdningene, og la dem beholde sin verdighet Hva er «godt nok»? Hva er et realistisk nivå For å bryte den sosiale arven er det viktig å møte unge med de riktige holdningene, og understøtte riktige holdninger og skape gode og verdige bosituasjoner. Hvilken kvalitet skal man legge seg på? De større kommunene åsignaliserer at boligene ikke bør være så store, og at man ikke skal legge seg på «for god standard». Husbankens krav versus ungdoms behov for mindre enheter Depositum mulighet for dette? Vanskelig for mange, HiS gir depositumet til ungdommen. Dette gir mulighet til å etablere startkap. for resten av boligkarrieren. Gjengsleie Garantier Store differanser knyttet til kommunenes størrelse Hva er de «riktige» holdeningene? Dag to lå fokuset på «På leit», og de gode løsningene gruppa er på jakt på. Gruppa var inne i en fase hvor det var viktig å nærme seg et ferdig «produkt». Et av produktene gruppa skulle etablere er «Erfarings- og eksempelhefte knyttet til bosetting av unge på leit». For å komme nærmere dette var det lagt opp til gruppe- og plenumsdiskusjoner. Referatet er vedlagt.

7 Det ble også bestemt at rapporten fra Aberdeen Foyer skulle ferdigstilles og at denne skulle være ferdig trykt i løpet av slutten av På bakgrunn av møte i Hamarøy ble gruppa enige om en ramme for eksempelheftet. Innen utgangen av 2012 skulle Husbanken komme med bestilling på oppdrag som skal inn i erfaringsnotatet. Møte 5 - evaluering I oktober 2014 ble det gjennomført et avsluttende møte med fokus på evaluering. Alle kommunene deltok. Dagen startet med besøk på Foyer Bodø. Tiltaket ble presentert og det ble satt av god tid til omvisning. Andre del av møtet ble viet til evaluering og tilbakemeldinger. En del dokumenter ble også lagt frem for gjennomlesning. Før møte ble alle kommunene bedt om å beskrive og evaluere egen deltakelse i nettverket. Disse beskrivelsene danner grunnlaget for et erfaringsnotat, som ligger vedlagt. Evaluering blir redegjort for under. 3.5 Resultat Generelle betraktninger Prosjektgruppa opplevde i 2012, etter en svært aktiv periode med studietur og stor aktivitet i kommunene, at vi mistet noe av trykket. Det ble en «pause» som varte til sommeren Dette baserte seg på en rekke uheldige omstendigheter, og var i stor grad personrelatert. Sentrale personer forsvant ut av samarbeidsgruppa via permisjon, pensjon, overgang til andre stillinger og ansvar, og dødsfall. Dette satt naturlig nok sitt preg på de gjenværende og på arbeidet, noe som gjorde at progresjonen stoppet opp og avslutningen tok noe lengre tid enn forventet. Høsten 2014 ble det gjennomført et siste avsluttende møte med oppsummering og evaluering. Mål 1 Bidra til å sette fokus på bolig i arbeidet med utsatt ungdom i kommunene Hamarøy kommune har gitt tilbakemelding på at selv om de hadde stort fokus på boligfremskaffelse før de ble med På Leit, har deltakelse gitt økt fokus på bolig. Kommunen mener at den store boligetableringen i kommunene ville skjedd uten På Leit, men at deltagelse i nettverket har gjort tilbudene bedre. Særlig peker de på at det er nødvendig å ha god kjennskap til virkemidlene og hvordan disse kan tas i bruk og kombineres. Lenvik rapportere at gjennom nettverket har de fått større fokus på bolig i tilknytning til bolig, og at dette blant annet kommer til syne i kommunes planstrategi og i den boligpolitiske handlingsplanen. I Narvik kommune har det vært gjort et prosjekt som har både kartlagt og foreslått tiltak for å skape økt bevissthet rundt bolig som sosial tjeneste. Kommunen har også utviklet et «pipeline»-prosjekt en strømlinjeformet tilnærming til tilbud og tiltak til utsatt ungdom hvor boligen er en av grunnpilarene. Narvik har også jobbe med leie-til-eie-problematikk og har fått 17 husstander over i egen eid bolig. Gjennom dialog med Husbanken og arbeidet i På Leit har Narvik kommune kommet i en posisjon hvor de har god kompetanse og gjennomføringskraft på området. I Narvik har boligkontoret også etter hvert fått en betydelig plass i utviklingsarbeidet, noe som i praksis viser hvor nært knyttet fokuset på bolig er i arbeidet med ungdom. Størst endring er det hos Bodø kommune. I kombinasjon med andre prosjekter og partnerskapsavtalen ser vi et betydelig økt fokus på boligsosiale spørsmål.

8 Som et resultat av arbeidet i På Leit ble også Husbanken, region Bodø ansvarlig for å gjennomføre og produsere en nasjonal eksempelsamling for kommuner og andre som jobber med vanskeligstilt ungdom. Samlingen ligger vedlagt. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kommunene er det grunn til å anta at bolig har fått større fokus i arbeidet med utsatt ungdom. Vi har hatt flere diskusjoner hvorvidt det er behov for særskilte boliger for ungdom, hvordan vi forholder oss ungdom i overganger og tiltak for at ungdommer skal mestre det å bo bedre. Kommunene inkludere i større grad boligaspektet i arbeid med unge og det er utarbeidet mye god dokumentasjon på området. Mål 2 Ha fokus på tverrfaglig samarbeid i kommunene Utgangspunktet for samarbeidet var at noen ungdommer trenger ekstra hjelp for å klare hverdagen. Hjelpen krever ofte at flere samarbeider. Med dette som bakteppe ble det lagt vekt på å fremme gode metoder og ideer som stimulerte til godt tverrfaglig samarbeid i kommunene. Fra kommunene er erfaringen at arbeidet i gruppa har bidratt til mer tverrfaglig samarbeid. I Hamarøy er det nå kommet opp boliger med flere ulike beboere. Både «ordinære» boliger, boliger til elever og boliger til enslige mindreårige flyktninger er samlokalisert. Dette skaper gode synergieffekter og også en mer tverrfaglig tilnærming. I Bodø kommune skal Foyer Bodø gi et tverrfaglig tilbud til ungdommene som søker seg inn. Samarbeidet blant etatene vil bli utslagsgivende for suksessen til Foyer. Foreløpig er det for tidlig å si noe om erfaringene. Narvik kommune hadde da På Leit startet akkurat gått i gang med et utviklingsprosjekt finansiert av Husbanken. Dette prosjektet, «Unge, bolig og boevne», hadde fokus på tverrfaglighet. Erfaringene fra dette prosjektet ble delt i nettverket og utfordringer og løsningen ble også diskutert. Resultatet «Pipline» er også et metodisk verktøy med målsetning om å styrke det tverrfaglige arbeidet slik at det offentlige fremstår mer helhetlig og «enklere» for ungdommen. I gruppa ble det også etterstrebet tverrfaglighet, og det var et ønske at hver kommune skulle bidra med det de allerede var gode på. Det førte til en arena hvor personer med ulik fagbakgrunn møttes. Det var utfordrende og både interessant og spennende. Det ga ulik perspektiv og ønske om fokus. Det var ikke alltid forståelse for hverandres utfordringer og prioriteringer. Ikke alle prestasjoner var like aktuelle for alle deltakeren. Likevel, alle møtte med samme ønske gode boliger for ungdom. Og alle møtte med respekt for hverandres fagbakgrunn. Ulikheten gjorde at deltakerne måtte tenkte litt utenfor boksen, og gjorde at det både ble stilt spørsmål og ga svar rundt valg, refleksjoner og løsninger. Det har vært lærerikt for alle. Mål 3 Skape en arena for erfaringsutveksling og kunnskapsoverføring, og samtidig nyttiggjøre seg arenaer som allerede etablert i kommunene. Gjennom samarbeidet mellom kommunene har det også blitt skapt gode relasjoner mellom kommunene og for eksempel Bodø kommune har vært på besøk og befaring på Hamarøy på eget initiativ. Det at de ulike personene i gruppa fikk en ansikt og en person i de andre kommunen har gjort det lettere å ta kontakt og be om tips og råd. Dette er selvklart en effekt som er begrenset til de som deltok, men er likevel et verdifull resultat av prosjektet. Gruppa hadde som ambisjon å besøke alle kommunene. Dette klarte vi ikke. Det ble krevende med tanke på ressursbruk, og det var heller ikke alle kommunene som hadde fysiske bygg/prosjekt som vi

9 var avhengig av å besøke. Alle kommunene har derimot presentert sine prosjektene og delt kunnskap og erfaringer fra disse i arbeidsgruppa. For å sikre kunnskapsoverførsel også til andre kommuner ble læringen og kunnskapen er dokumentert i et erfaringsnotat. Alle kommunene ble bedt av Husbanken om å dele erfaringen. Det ble utarbeidet en mal for hvordan dette arbeidet skulle leveres inn og på hvilke prosjekt/fagfelt det var ønskelig at kommunene så særskilt på. Erfaringsnotatet er vedlagt rapporten. Oppsummert er tilbakemeldingene fra kommunene at arbeidet har vært nyttig. Særlig Bodø kommune melder tilbake at deltagelse i På Leit var avgjørende for å lykkes med eks Foyer Bodø. Gjennom studieturen til Aberdeen har det kommet to konkrete tiltak. Foyer Bodø og «Pipeline» til Narvik. Begge kommunene forteller at mye av arbeidet og tankene rundt tiltakene eksiterte allerede før turen, men at med studieturen og de diskusjoner og den kunnskap som ble utviklet der fikk de en direkte «kick start». De kom hjem med fornyet energi og startet arbeidet med tiltakene. Mål 4 Sikre bedre gjennomføring av tiltak rettet mot ungdom i kommunene Knyttet til dette målet er det vesentligste resultatet av prosjektet, økt fokus på unge i kommunene, både i de deltakende kommunene og gjennom «Ikke bare bolig» som brukes ut mot en rekke kommuner for øvrig. Fokus er også løftet internt i Husbanken. Gjennom dette fokuset har man også sett at kommunene har kommet i gang med tiltak, og planlegger tiltak. Det endelig resultat og effekten er enda ikke helt klar. Endringsarbeid med ungdom tar tid og resultatene vil først vise seg etter flere år. Det er derfor gledelig å se at flere av kommunene fortsatt holder trykket oppe og stadig både beskriver og forsker/rapportere på prosjekt. Eks har Bodø kommune startet opp et nytt prosjekt som skal se på oppfølgingen av ungdommene i Foyer. På kort sikt kan vi allerede nå konstatere at prosjektet har bidratt til; 1. Flere boliger til marginalisert ungdom (Foyer Bodø og tiltak på Hamarøy) 2. Erfaringsdeling i flere ledd (nettverket, «Ikke bare bolig», samt alle kompetansetilskuddsprosjektene) 3. Kunnskapsdeling gjennom nettverk, dokumentasjon av ulike iverksatte tiltak osv 4.0 Avslutning/konklusjon/anbefalinger Opprettelsen av et slik interkommunalt nettverk vil aldri i seg selv skape endring. Men deltakelse i prosjektet gjennom diskusjoner, ny læring og en spørrende holdning kan bidra til å stake ut veien. Men da er man avhengige av dedikerte deltakerne. Det fikk i vi dette prosjektet, og Husbankens intensjon om kunnskapsdeling og utvikling er langt på vei oppnådd. Et sidespor til dette prosjektet er også heftet «Ikke bare bolig» som er en konkret eksempelsamling som viser gode eksempler knyttet til bosetting av unge fra hele Norge. I dette heftet omtales flere av de deltakende tiltakene i «På Leit». Dette er vi godt fornøyd med. Vårt arbeid videre vil være preget av å videreutvikle og dele den kunnskapen som er etablert gjennom dette samarbeidet. Vi følger de etablerte tiltakene videre, fortsetter det gode samarbeidet med de ulike kommunene og deler kunnskapen om de ulike tiltakene der anledningen byr seg. Forventet resultat var Flere boliger til marginalisert ungdom Erfaringsnotat basert på kompetanse og erfaringer i gruppa Gjennomført i Bodø og Hamarøy Gjennomført I tillegg har det nasjonale eksempelheftet «Ikke

10 Nye kompetasnetilskuddsprosjekt knyttet til ungdom Gjennomføre en erfaringskonferanse i 2014 Kunnskapsdeling, gjennom gode eksempler og metoder. bare bolig» blitt produsert og distribuert Hamarøy fikk tilsagn på et prosjekt i sluttfasen til På Leit. Bodø kommune har fått ytterligere tilsagn for å evaluere og følge opp Foyer Rana kommune har fått tilsagn for å se på etablering av Foyer Rana Eksempelsamlingen Ikke bare bolig Innlegg og foredrag på konferanser Fremheving av gode eksempler på husbanken.no Gitt resultatene som var ønsket da arbeidet startet opp er konklusjonen at det er god måloppnåelse. Videre kan man også lese mer om de konkrete tiltakene og prosjektene som har vært gjennomført og som har mottatt kompetansetilskudd i sluttrapportene deres. De finnes her; - Bodø kommune booppfølgingsprosjektet - Hamarøy kommune Boligpolitisk plan og veileder - Narvik kommune Unge, bolig og boevne Husbanken er av den oppfatning at kommunene samlet sett har gjort mye bra. Noe av erfaringen med dette nettverket er at det til tider har vært for personavhengig. Både Lenvik og Narvik har fått erfart dette. Det er viktig lærdom å ta med seg videre. Samtidig fungerte også nettverket nettopp på grunn av personene som deltok. Å balansere mellom disse to momentene engasjerte deltakere og fare for frafall av nøkkelpersoner er krevende. Vår erfaring er at med god skriftlig dokumentasjon underveis kan man gjøre eventuelle utskiftinger lettere. Personene som deltar i nettverket bør være flinke fagfolk som er opptatt av temaet. Vår erfaring var at det ikke gjør noe om det er flere ulike fagretninger representert, så lenge engasjementet for ungdom var tilstede. Dette ga gode diskusjoner i brytningene mellom fagfeltene. På Leit lykkes med sitt arbeid fordi vi hadde dedikerte, engasjerte deltakere. Som en av deltakerne sa på evalueringen «det handler om å komme i flytsonen». Når vi har spurt kommunene hva som var viktig for at nettverket var nyttig er det et aspekt som går igjen energi, begeistring og engasjement. For Husbanken er det vanskelig å si hvorfor vi klarte å skape dette felles engasjementet. Oppriktig interesse og engasjement for ungdom, ønske om endring og kommuner som var utålmodige er noe av forklaringen. Felles mål er en annen viktig årsak. Nettverket bruke en del tid i de to første møtene på å skape en felles forståelse for hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjøre det. At hele gruppa var med på å definere mål og arbeidsmetode var avgjørende for felleskapstanken. Å ta seg tid til forankring - også i nettverket ikke bare i ungdomsarbeidet er veldig viktig. Videre vil vi anbefale å holde antall deltakere i gruppe på en minimum. Totalt besto gruppa av deltakere. Det var et godt antall. Det var mange nok til at vi hadde samlet sett mye kunnskap i rommet, men også få nok til at vi holdt en uformell, ærlig og konstruktiv dialog.

11 Vi ser også at ved neste korsvei kan det være lurt å ha med kommuner som allerede er i gang med prosjekter. Dette gir en plattform for deltagelse, og grunnlag for diskusjoner. Det behøver ikke være ferdige prosjekt, men vi tror det er hensiktsmessig at deltakerne kommer inn med noe som kan diskuteres. I På Leits tilfelle var erfaringen at de kommunene som hadde spesifikke prosjekt de jobbet med kom best ut av samarbeidet. De kunne relatere kunnskap og erfaring til noe konkret. Til slutt er vi også fornøyde med å se at et av kriteriene for å lykkes i arbeidet med å bosette disse gruppene er det avgjørende at virkemidlene brukes i sammenheng og at man finner gode løsninger. Dette viser seg i flere av tiltakene hvor både lån, tilskudd og bostøtte har vært vesentlige virkemidler. Nettverksarbeid er både krevende og gøy. Utgangspunktet er kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Vi tror at dette har vi fått til godt. Dedikerte deltakere som har vært ærlige og engasjerte har bidratt til å gi nettverket substans og hensikt. Gruppa har et ønske om at nettverket skal leve videre. Dette blir i på bakgrunn av et initiativ i gruppa. Husbankens «På Leit» avsluttes som prosjekt. Husbanken har imidlertid fortsatt en stor interesse både i tematikken, og i oppfølgingen av de ulike tiltakene i kommunene og vil på bakgrunn av dette følge med et evt videre nettverk som deltaker.

12 5.0 Referanser (litteraturliste) Barnefattigdom i Norge. FAFO-rapport Vedlegg o Vedlegg 1 oppsummering oppstartsmøte o Vedlegg 2 oppsummering møte 2 o Vedlegg 3 rapport studietur o Vedlegg 4 oppsummering møte 3 o Vedlegg 5 erfaringsnotat o Vedlegg 6 Eksempelsamling Ikke bare bolig