Nedre Eiker kommune. - trygghet og samhold Årsrapport 2008

Transkript

1 Nedre Eiker kommune trygghet og samhold Årsrapport

2 Innhold Visjon side 3 Ordførerens kommentar side 4 Rådmannens kommentar side 5 Organisering side 6 Politisk sektor side 8 Året som gikk... side 10 Årsberetningen side 12 Bergen Hallingdal Nedre Eiker Fagernes Trondheim Hønefoss Oslo Ansatte side 22 Innbyggere side 24 Sentraladministrasjonen side 26 Hokksund Drammen Stockholm Kongsberg Haugesund Tønsberg Moss Halden Sandefjord Larvik Kristiansand Oppvekst side 28 Kultur og fritid side 30 Helse og omsorg side 32 Sosiale tjenester og tiltak side 36 Tekniske tjenester side 38 Nedre Eiker kirkelige fellesråd side 42 Layout/design: Chad Stokes Trykk: Eiker Grafisk A/S Foto: Chad Stokes s. 412, 22, 26, 3243, Tore Askim s. 31. Copyright: Nedre Eiker kommune

3 vår visjon Trygghet og samhold Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva og har Øvre Eiker og Drammen som nærmeste naboer. Vår historie er preget av industriens framvekst. I middelalderen hadde vi møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble vi en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt. Dette var starten på en endring fra industri til service og handel. 3

4 ordførerens kommentar Året er det første hele driftsåret for koalisjonen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Budsjettet for, som ble vedtatt 12. desember 2007, innebar store utfordringer for Nedre Eiker. Hovedmålsettingen har vært å tilpasse driften til kommunens inntekstnivå. Som en del av dette ble det på slutten av året bestemt en omorganisering av helse og omsorg fra 21 virksomheter til 8. Dette vil gi positiv virkning i På tross av at virksomhetene og den enkelte medarbeider har lagt ned et stort arbeid for å nå målsettingen, viser det økonomiske resultatet at utfordringene fortsetter inn i Det er et tankekors at mens de statlige inntektene øker betydelig, så opplever kommunene en betydelig inntektssvikt. Med en inntektsoverføring på linje med gjennomsnittet for kommunene i Norge ville Nedre Eiker hatt en økt overføring på ca 90 millioner kroner, og mye kunne vært gjort for dette beløpet. Det er fortsatt en stor utfordring å skape forståelse for dette hos sentrale myndigheter, så Nedre Eiker kommune må forberede seg på trange økonomiske rammer også i årene som kommer. I har vi ikke merket noe særlig til den økonomiske nedturen som har rammet verden, men vi vil se effekter av de i neste år. På tross av en utfordrende økonomi skjer det mye positivt i Nedre Eiker. Kommunen har i løpet av året oppnådd full barnehagedekning. Dette har skjedd i et nært og tett samarbeid mellom kommunale og private aktører. Arbeidet med næringsutvikling fortsetter med stor tyngde. De planer som er skissert for utviklingen av senterområdet i Krokstadelva er svært spennende og vil bety et betydelig løft både for Nedre Eiker og for hele regionen. Samtidig ser vi interessen for utviklingen av Mjøndalen som senterområdet øker. I denne sammenheng er prosjektet rundt utviklingen av stadionområdet særlig spennende. Nedre Eiker kommune har besluttet at alle virksomheter skal sertifiseres i Miljøfyrtårnsertifiseringsordningen. Miljøfyrtårn er en nasjonal ordning rettet mot virksomheter i privat og offentlig sektor. Den første virksomheten ble sertifisert høsten 2007 og flere fulgte etter i. Arbeidet fortsetter i På slutten av året åpnet NAV Nedre Eiker. NAV er et samarbeid mellom kommunen og tidligere trygdeetaten og AETAT. Dette er en av de største forvaltingsreformene i nyere tid. Formålet med denne reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, og med det færre på stønad. Samtidig skal det bli enklere for brukerne, og forvaltningen skal tilpasses brukernes behov. Det blir spennende å følge NAV Nedre Eiker i tiden som kommer. Samarbeidet med vår vennskapskommune Enköping fortsetter på prosjektbasis kommunene i mellom. Som en direkte følge dette prosjektarbeidet er det også innen næringslivet etablert kontakter på tvers av grensen. Enköping har kontakt med en polsk kommune, og denne kommunen ønsket seg også en norsk vennskapskommune. Nedre Eiker kommune har i løpet av året knyttet kontakt med Niepolomice. Dette samarbeidet vil vi videreutvikle på prosjektbasis i årene fremover. I løpet av kom det opp forslag fra politimesteren i Søndre Buskerud om sammenslåinger av lensmannskontorer. Nedre Eiker kommune behandlet forslag om sammenslåing av kontoret i Øvre Eiker, og det var et enstemmig kommunestyre som sa at vi ønsket å opprettholde lensmannskontor i Nedre Eiker. Nedre Eiker kommune deltar aktivt i Drammensregionen og Vestregionen. I tillegg deltar vi i Osloregionen som en del av Vestregionen. Dette arbeidet gir både administrativt nivå og politisk nivå en god anledning til å ta opp saker som er kommuneovergripende og viktige for vår kommune og region. I tillegg deltar kommunen i et prosjekt som heter Buskerudbyen som primært retter seg inn mot transportløsninger og arealdisponeringer langs aksen Lier Kongsberg. Samarbeidet er mellom de fem kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg, samt Buskerud fylke, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket. Rådmannen Christian Vegard Dahl valgte å si opp sin stilling høsten etter 12 år som rådmann. I løpet av første kvartal 2009 vil beslutning om ny rådmann være tatt. Selv om det har vært og fortsatt vil være store utfordringer for Nedre Eiker kommune er det viktig å understreke at ståpåviljen, dugnadsånden og troen på egne krefter fortsatt står høyt i kommunen, både blant de ansatte og innbyggerne for øvrig. Elly Therese Thoresen Ordfører 4

5 rådmannens kommentar Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Den gir en beskrivelse av utviklingen i kommunens mest sentrale aktiviteter og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet. Årsrapporten inneholder først en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater på overordnet nivå. Deretter følger rammeområdenes rapporter med hovedfokus på mål og resultater i forhold til de tjenestene disse yter. For fikk Nedre Eiker kommune et regnskapsmessig underskudd på 30,9 millioner kroner med driftinntekter på 959,4 millioner kroner. driftsresultat ble et underskudd på 38,7 millioner kroner. Alle frie driftsfond ble brukt til å dekke deler av underskuddet, slik at det nå ikke finnes frie fondsmidler. Nedre Eiker kommune har hatt en meget stram økonomi de senere årene og dette ble ytterligere forsterket i. Samtidig er det høye forventninger til kvaliteten på og omfanget av kommunens tjenester. Derfor har flere av virksomhetene spesielt innenfor Helse og omsorg hatt store problemer med å nå målsettingen om budsjettbalanse for. Likevel berømmer rådmannen virksomhetene for god budsjettstyring og økonomirapportering gjennom året. Rådmannen ønsker også å fremheve den gjennomgående gode innsatsen blant medarbeidere og ledere for utførelsen av tjenestene i. Kommunen har en bekymringsfull utvikling i sykefraværet. Fra 2007 økte sykefraværet fra et nivå på 9,4 % til et nivå på 10,3 % i. Rådmannen forventer en reduksjon i sykefraværet for 2009, fordi kommunen skal delta i Kvalitetskommuneprosjektet som blant annet har fokus på sykefravær. Nedre Eiker kommune har i året som har gått hatt spesielt fokus på følgende områder: arbeidet med å oppnå full barnehagedekning (som ble oppnådd) miljøsertifisering av kommunens virksomheter kommuneplanarbeidet og samfunnsutviklingen utvikling av bo og næringsområder kultursatsing oppstart nye omsorgs og barneboliger Nedre Eiker kommune står ovenfor store og spennende utfordringer i tida framover. Det skal gjennomføres omfattende investeringer i bl.a. infrastruktur, omsorg, skolebygg og sentrumsutvikling. Samtidig har kommunen fortsatt en betydelig utfordring å tilpasse aktivitetsnivå med de driftsrammer kommunen har til rådighet, spesielt innenfor Helse og omsorg. Mjøndalen, 31. mars 2009 Bengt Nystrøm Rådmann (konst.) 5

6 politisk organisering Kommunestyre Ordfører Politisk sekretariat H1: Utvalg for Sentraladm, Tekniske tjenester og Planutvalg H2: Utvalg for Helse og sosial H3: Utvalg for Oppvekst og kultur Formannskap Partssammensatt utvalg FOLKEVALGT LEDELSE Ordfører Elly Therese Thoresen (H) Varaordfører Knut Gjerde (Frp) Kaare Fredriksen (Frp) Turid S. Thomassen (Krf) Torkel R. Karlsen (Frp) Elly Th. Thoresen (H) Knut Gjerde (Frp) 6

7 administrativ organisering Rådmann Christian Vegard Dahl Personalseksjonen Marit Fredheim Økonomiseksjonen Liv B. Østberg Politisk sekretariat Eva Dammyr Etat Oppvekst og kultur Bengt Nystrøm Etat Tekniske tjenester Øystein Følstad Etat Helse og omsorg Øydis Jahren Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen skole Killingrud skole Eknes skole Sagstedbrua skole Voksenopplæringen Kulturskolen Grinde barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Kultur og fritid Pedagogisk psykologisk tjeneste Bygningsdrift og vedlikehold Renhold, kjøkken og kantine Kommunalteknikk drift Samfunnsutvikling Bestiller kommunalteknikk Kommunale bygg og eiendommer Sosiale tjenester/nav Solberg opplæringssenter Spesialtjenester barn og unge Familiehuset Alarmsentral/Legevakt Legetjenesten Psykiatritjenesten/Helsesjef Bestillerteam Solberglia 1. etg Solberglia 2. etg Spinnerisletta Bråta aktivitetssenter Bråta institusjon Bråta boliger eldre Bråta boliger demente Evjeløkka Flisa omsorg Eknes/Langrand bofellesskap Haglund/Nedbergkollveien Industrigata/Sentrum Natttjenesten 7

8 politisk sektor I ble det avholdt åtte politikerdager samt et heldagsmøte for kommunestyret der budsjett for 2009 ble behandlet. Formannskapet har i tillegg til ordinære møter hatt ett arbeidsmøte over to dager samt deltatt på generalforsamling i Vestregionen og årsmøte i Rådet for Drammensregionen. Kommunestyret avholdt heldagsbefaring den 18. juni. Folkevalgte har vært representert i følgende styrings/prosjektgrupper: Opprettelse av NAVkontor i Nedre Eiker Aktørorientert miljøforvaltning Prosjekt flomsikring Nedre Eiker Styringsgruppe utbedring Veiavangen Jubileumskomite kommunens 125 års jubileum i 2010 Omdømmeprosjektet Pensjonsutvalget Oversikt over antall møter og saker behandlet i utvalgene. Utvalg Antall møter Antall saker Kommunestyret Utvalg for Sentraladministrasjonen og tekniske tjenester. Planutvalget Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet Partssammensatt utvalg Kontrollutvalget Klagenemnda Klagenemnd helse Flerkulturelt råd Nedre Eiker Interpellasjoner

9 politisk ledelse Elly Therese Thoresen Ordfører Knut Gjerde Varaordfører Kaare Fredriksen Leder Utvalg for Sentraladministrasjonen og Tekniske tjenester Turid S. Thomassen Leder Utvalg for Helse og omsorg Torkel R. Karlsen Leder Utvalg for Oppvekst og kultur Stein Lier Hansen Leder Kontrollutvlaget 9

10 ...året som gikk Evjeløkka Evjeløkka avlastning og bofellesskap åpnet i februar og er nå i full drift. Boligen har 6 plasser i bofellesskapet til fastboende over 18 år og 5 plasser for barn. Barneboligen har tre plasser hvor kun den ene er tatt i bruk. Et barn flyttet inn i oktober, de to andre plassene står ledige. har vært et spennende og utfordrende år hvor fokus har vært å etablere et godt bo og avlastningstilbud. Det er stor trivsel både blant beboere, pårørende og ansatte. NAV Nedre Eiker NAV Nedre Eiker ble etablert 1. desember, med innvandrertjenesten og sosialkontoret fra kommunen, samt trygdekontor og arbeid fra staten. Kontoret hadde høytidelig åpning 9. desember med statssekretær, fylkesmann, ordfører, rådmann, ansatte og innbudte gjester tilstede. Visjon: Vi gir mennesker muligheter sammen ser vi mulighetene og skaper handling! Kontoret ble opprettet i nye lokaler i Arbeidergata 34. Dette har betydd en omfattende flytteprosess for ca 50 ansatte. Etableringen av kontoret har vært en krevende prosess på flere områder. Tre ulike kulturer skal nå smelte sammen og leve opp til en felles visjon. Rekruttering og kompetanseheving har vært en stor utfordring samtidig som det har vært et mål å opprettholde en god servicefunksjon til brukerne av kontoret. Miljøfyrtårn Prosjekt Verneombud og det ytre miljø har kommet et langt skritt videre i. Prosjektet er et delprosjekt i programmet Livskraftige kommuner. Alle verneombud og virksomhetsledere har gjennomført 40timers HMSkurs, som tilsvarer Stiftelsen Miljøfyrtårns konsulentkurs. Hensikten har vært å sikre at miljøvern får en bred forankring blant kommunens ansatte, og at vi feier for egen dør før vi stimulerer til miljøriktig atferd hos innbyggerne. Ved utgangen av året har fem kommunale virksomheter blitt sertifisert som miljøfyrtårn, mens fire virksomheter har sendt sine miljøanalyser til sertifisør. Ytterligere åtte virksomheter er i innspurten med analysene. De øvrige virksomhetene vil starte opp i

11 Konkurranseutsetting renhold I forbindelse med budsjettbehandlingen for, vedtok kommunestyret at deler av renholdet i kommunen skal legges ut på anbud. Senere bestemte formannskapet at dette skal gjelde Mjøndalen skole, Hatten barnehage og rådhusets hovedbygning, der renholderressursen totalt utgjør ca. 4,5 årsverk i dag. Forarbeidet til anbudsutlysingen er kjørt som et eget prosjekt med utstrakt medvirkning fra de berørte brukerne. Gjennom hele den omfattende prosessen har vi samarbeidet tett med et konsulentfirma som har spesialkompetanse innen renhold. Firmaet har også utarbeidet konkurransegrunnlaget. Det har hele tiden vært en forutsetning at kommunens virksomhet Renhold, kjøkken og kantine skal levere eget anbud i konkurransen. Den nye renholdsordningen skal være operativ fra 1. august Samarbeidsprosjekt lønn Våren ble det fremmet sak til kommunestyrene i Øvre Eiker, Lier og Nedre Eiker om å slå sammen lønningskontorene i de tre kommunene. Både Lier og Nedre Eiker fattet bindende vedtak om en slik sammenslåing, mens Øvre Eiker vedtok å gå inn i et prosjekt med sammenslåing som målsetting. Det var enighet om at kontoret skulle plasseres i Nedre Eiker kommune. På høsten ble det engasjert en prosjektleder for å drive arbeidet fremover i tett dialog med ansatte, ledere og tillitsvalgte. Målsetting var å få et felles kontor etablert i løpet av 2009, etter at Øvre Eiker kommune hadde fattet bindende vedtak. Det nye lønningskontoret skal etableres i Evjehuset hvor det ble ledig plass etter at sosialkontoret flyttet over til det nye NAVkontoret. Et forslag til samarbeidsavtale utarbeides og fremmes for kommunestyrene før sammenslåing finner sted. Det vil bli ansatt leder for det nye kontoret, og målsettingen er innflytting ca 1. mai Full barnehagedekning! ble året der alle som hadde søkt barnehageplass i Nedre Eiker fikk tilbud. Ved hovedopptak sto 220 barn på venteliste. Ved utgangen av året var antallet 0! Til sammen økte antallet plasser med 336 i løpet av. Følgende barnehager ble etablert/utvidet: Stenberghaugen barnehage 72 plasser (kommunal drift) Bakkefaret barnehage 122 plasser (privat) Solbergmoen barnehage 90 plasser (privat) Vassenga barnehage utvidet med tre avdelinger 52 plasser (kommunal) Buskerud park Planleggingen av Krokstad sentrumsområde/ Buskerud park har pågått med fullt trykk gjennom hele året. Reguleringsplanforslaget ble førstegangsbehandlet i Planutvalget 2. desember. Planforslaget ble lagt ut til offentlig høring ved årsskiftet /2009. Forslaget inneholder blant annet: handel, annen næringsaktivitet, kultur, badeland, boliger samt flomsikring, gang og sykkelveger, trafikkomlegginger og friarealer i forbindelse med opparbeiding av elvebredden. Kort sagt et helhetlig stedsutviklingsprosjekt der en stor del av sentrale Krokstadelva vil fremstå som en helt ny bydel. I hele prosjektperioden har samarbeidet mellom kommunen og Steen & Strøm/ Storebrand vært meget godt. Prosjektet, som er det største i Nedre Eikers historie, vil representere et løft for innbyggerne og næringslivet både i Nedre Eiker kommune og i regionen. 11

12 årsberetningen INNLEDNING I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God Kommunal sskikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. DRIFTSREGNSKAP Resultat 1) Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat på 38,7 (1,03) millioner kroner. Det var budsjettert med et negativt netto driftsresultat i størrelsesorden 4,2 (4,0) millioner kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger utgjør regnskapsmessig underskudd ( ) kroner. På grunn av økte renteutgifter, sviktende skatteinngang og betydelige utfordringer med å holde budsjettrammen innenfor enkelte rammeområder, anslo rådmannen senhøstes at kommunen ville få et underskudd for året i størrelsesorden millioner kroner. Strykninger i henhold til strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftens 9 er gjennomført. Samlede driftsinntekter i var 959,4 millioner kroner. Dette er en økning på 69,5 millioner eller 7,8 % fra 2007 og 26,9 millioner kroner høyere enn budsjettert for. Frie disponible inntekter var på 671,7 millioner kroner, en økning på 44,1 millioner eller 7 % fra 2007 men 3,3 millioner lavere enn budsjettert for. Skatteinngangen ble på 392,5 millioner kroner, en økning på 13,3 millioner eller 3,5 % fra Nedre Eiker hadde budsjettert med en skatteinngang på 403,3 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 10,8 millioner kroner. Samlet skattevekst for kommunene ble på 5,9 % i. Rammetilskuddet ble på 211 millioner kroner, en økning på 19 millioner eller 9,8 % fra Nedre Eiker hadde budsjettert med 205,2 millioner kroner i rammetilskudd og fikk dermed en merinntekt på 5,8 milloner kroner. Andre generelle statstilskudd er mottatt med 68,3 millioner kroner, dvs. 1,8 millioner mer enn budsjettert. Statstilskuddene omfatter i hovedsak tilskudd til barnehager med 54 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd til rus, psykiatri, helse og idrett. 1) Tall i parantes viser tall for 2007 Samlede driftsutgifter i var 980,7 millioner kroner. Dette er en økning på 93,7 millioner eller 10,5 % fra 2007 og 59,3 millioner høyere enn budsjettert for. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes dels ikkebudsjettert bruk av sykepengeinntekter og dels merforbruk lønn Helse og omsorg. Finanstransaksjoner finansutgifter i var 60,3 millioner kroner, en økning på 16,2 millioner eller 36,7 % fra 2007 og 2,2 millioner høyere enn budsjettert for. Avdragsutgiftene var på 24,7 millioner kroner, en økning på 1,4 millioner fra 2007 som er 0,7 millioner lavere enn budsjettert for. Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens 50 nr. 7. Renteutgiftene ble 46,9 millioner kroner, en økning på 15,9 millioner fra Renteutgiftene ble 4,9 millioner kroner høyere enn budsjettert, noe som skyldes flere renteoppganger i første halvår. Utbytte og renteinntekter var på 11,1 millioner kroner, en økning på 1,1 millioner fra 2007 og 1,8 millioner høyere enn budsjettert. Nedre Eiker kommune har mottatt 1,4 millioner kroner i utbytte fra EB Nett og 2,3 millioner kroner i inntekt fra gjeldsbrevkraft ved Mykstufoss kraftverk. 12

13 Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 3,8 millioner kroner. Faktisk avsetning ble 5,2 millioner, 1,4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes at øremerkede midler ikke ble brukt opp i og derfor er overført til neste år. Avsetning til ubundne fond var budsjettert med 0,2 millioner kroner. Faktisk avsetning ble 0 pga underskudd. Bruk av ubundne fond ble bokført med 2,6 tmillioner kroner i. Ubundne driftsfond er nå bokført med 0. Bruk av bundne avsetninger ble bokført med 11,6 millioner kroner, 1 million høyere enn budsjettert sresultat Driftsregnskap Budsjett Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftresultat Finanstransaksjoner Motpost avskrivninger driftsresultat Bruk av midler fra tidligere år Avsatt til kommende år Sum anvendelse av netto driftsresultat sresultat 1) ) Forklaring til regnskapsresultat: = overskudd + = underskudd 13

14 årsberetningen Til fordeling drift (se regnskapsskjema 1A Drift) Det er i regnskapet fordelt 650 millioner kroner til driften i. Budsjettet var på 621 millioner og det er dermed fordelt 29 millioner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Oppvekst 36 % Helse og omsorg 41 % Sentraladministrasjon 5 % Tekniske tjenester 8 % Kirke 1 % Sosiale tjenester/tiltak 6 % Kultur og fritid 2 % KOSTRA KOSTRAtallene skiller seg fra tallene i regnskapsskjema 1BDrift fordi KOSTRA er strukturert på en annen måte enn Nedre Eiker kommunes rammeområder. driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter Adm. styring, fellesutg. Barnehage Grunnskoleopplæring Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Kultur og fritid Annet Nedre Eiker ,50 % 2,00 % 36,70 % 4,40 % 31,10 % 6,10 % 4,20 % 3,90 % 1,10 % Nedre Eiker ,60 % 2,80 % 33,80 % 4,30 % 33,60 % 5,90 % 4,00 % 3,80 % 4,20 % Nedre Eiker ,70 % 2,60 % 32,90 % 4,40 % 34,10 % 5,80 % 4,30 % 3,40 % 3,80 % Nedre Eiker 9,10 % 2,20 % 31,60 % 4,60 % 35,10 % 5,80 % 4,60 % 3,80 % 3,20 % Kommune Gruppe 13 8,50 % 3,10 % 30,30 % 4,30 % 35,90 % 5,80 % 3,50 % 4,70 % 4,70 % Landet 9,50 % 3,00 % 29,50 % 4,20 % 34,20 % 5,20 % 3,40 % 4,40 % 7,50 % 14

15 sskjema 1A Drift , , , ,52 Budsjett (endr) , , , ,00 Budsjett , , , , , , , ,30 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån finansinntekter/utgifter , , , , , , , , , , , , , , , ,37 Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger avsetninger 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,87 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , , , , , , , , , ,82 smessig merforbruk , ,82 sskjema 1B Drift Budsjett (endr) Budsjett Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Sosiale tjenester og tiltak Kultur Kirke Tekniske tjenester Kommuneskogen Hermansenteret Formannskapets disposisjonskonto Sum fordelt 15

16 årsberetningen Investeringsregnskapet Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 82,5 millioner kroner i. Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 1,1 millioner og salg av anleggsmidler med 4,9 millioner. Resten av investeringene er lånefinansiert. Av store prosjekt kan nevnes (beløp i kroner): Vassenga barnehage Oppgradering SFO Steinberg IKTinvesteringer HågenstadHerstrøm, sanering avløp Veiavangen skole utbygging Dam Ulevann IKTundervisning Budsjetterte investeringer var på 130,9 millioner kroner. Mange prosjekt ligger etter planen på grunn av kapasitetsproblemer i egen organisasjon, mens andre er satt på vent på grunn av eksterne aktører. Noen vann og avløpsprosjekter er holdt igjen for å unngå økning i vann og avløpsgebyrene. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I ble det innhentet 15 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Inntekt fra salg av anleggsmidler var budsjettert til 18,2 millioner kroner. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes manglende (utsatte) salgsinntekter og refusjoner. Den største manglende inntektsposten er salg av Veiatun, 13 millioner kroner se note 23. Ved årets slutt sto 1,7 millioner kroner udekket i investeringsregnskapet. Dette er egenkapitalinnskudd KLP som må dekkes inn i

17 sskjema 2A Investering Budsjett (endr) Budsjett 2007 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov , , , , , , , , , , , , , , , , , ,87 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,07 Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering , , , , , , , , , ,87 Udekket* , ,00 *) Egenkapitalinnskudd KLP sskjema 2B Investering Budsjett (endr) Budsjett 2007 Sentraladministrasjon Oppvekst Helse og omsorg Kultur og fritid Kirke Tekniske tjenester Kommuneskogene Sum

18 årsberetningen BALANSEN Innledning Balansen viser forholdet mellom kommunens bokførte eiendeler på den ene siden og summen av gjeld og egenkapital på den andre siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og finansielle balanse. Eiendeler Sum eiendeler økte med 84,3 millioner til millioner fra 2007 til. Pensjonsmidlene økte med 92,9 millioner og aksjer/ andeler økte med 1,8 millioner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr. Noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld. Gjeld Langsiktig gjeld: lån økte med 66,9 millioner til 847,4 millioner kroner fra 2007 til. Pensjonsforpliktelser økte med 85,3 millioner og ved utgangen av året har kommunen pensjonsforpliktelser på 993,1 millioner kroner. BALANSE EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Pensjonsforpliktelser Langsiktige lån Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler

19 Arbeidskapital og likviditet Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på 56,6 millioner kroner, og en reduksjon i arbeidskapitalen på 34,3 millioner fra 2007 til. Likviditetsgrad Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,37 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år er 151,1 millioner kroner. Omløpsmidler er på 207,7 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 77,3 millioner kroner og bankinnskudd 98,7 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 31,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke mest likvid slik vi vurderer det. Likviditetsgrad 1 blir 1,16 om premieavviket utelates fra beregningene. En så lav tlikviditetsgrad betyr at kommunen tidvis er på grensen til å måtte trekke på kassakreditten i banken. Likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse,bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,65, som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville ikke dette vært mulig. ØKONOMISK STILLING Nedre Eiker kommune er en vekstkommune. Det betyr at etterspørselen etter bl.a. barnehager, skoler, omsorgstjenester og nødvendig infrastruktur øker. Samtidig er Nedre Eiker en minsteinntektskommune med en meget stram økonomi. Virksomhetene har hatt svært trange budsjettrammer, og mange virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefaler at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette. I ble netto driftresultat et merforbruk på 38,7 millioner kroner. Akkumulert underskudd pr 31. desember var 31,4 millioner kroner inkl. underskudd avløp på 4,9 millioner kroner. Ved årets utløp er det ingen midler til disposisjon på frie driftsfond. Likviditeten er under anbefalt nivå og stadig synkende. Likviditetsgrad 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, Likviditetsgrad 1 1,53 1,99 1,52 1,81 1,57 1,37 Likviditetsgrad 2 1,00 0,57 0,86 1,19 0,92 0,65 19

20 årsberetningen Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker kommune har flere ganger tatt opp spørsmålet vedrørende elementene i inntektssystemet. Vi er en minsteinntektskommune og har lave inntekter målt pr. innbygger. KOSTRA tall for viser at Nedre Eiker ligger (2 630) kroner under gjennomsnittet for Buskerud og kroner under landsgjennomsnittet i frie inntekter pr. innbygger. Frie inntekter pr. innb. Nedre Eiker Buskerud Landsgjennomsnitt Nedre Eiker hadde i ,1 % av landsgjennomsnittet. I år har denne andelen falt til 83,9 % Samlet skatt inntektsutjevning Sum Pr. innbygger Asker Lier Drammen Kongsberg Øvre Eiker Nedre Eiker Av kommunene i Buskerud er Nedre Eiker den som ligger lavest når det gjelder skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet. For lå Nedre Eiker på 83,1 % mens Øvre Eiker lå på 90,5 %, Drammen på 101,8 % og Lier på 112,2 %. Rente og avdragsutvikling For ble det budsjettert med en lånerente på 5,75 %. Ved inngangen av var Norges Banks styringsrente 5,25 %. I april og juni ble rente hevet med 0,25 pkt og nådde toppunktet 5,75 % i september. I løpet av årets siste måneder ble renten satt ned flere ganger. Ved utgangen av året var styringsrenten 3 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån ble i 5,73 %, med hhv 6,59 % for flytende rente og 4,55 % for fast rente. Avdrag er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL 50 nr. 7. I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Rente og avdragsutvikling Avdrag Renter