Universitetssykehuset Nord-Norge Nr april Kritisk mangel på psykiatere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Universitetssykehuset Nord-Norge Nr 9 25. april 2008. Kritisk mangel på psykiatere"

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr april 2008 Rom for minner Ved hjelp av et spesialinnredet minnerom vekker Kroken sykehjem gamle minner hos eldre med hukommelsestap og demens. Prosjektet har inspirert andre institusjoner til liknende tiltak, forteller to av initiativtakerne, Toril B. Mobakken og Mari Vårtun. SIDE Må stole på gode hjelpere Mads Gilberts akuttavdeling trenger livreddende utstyr, men UNN har ikke råd. Da er det godt at å ha ildsjeler i LHL. Kritisk mangel på psykiatere Klinikksjef Magnus Hald mangler mange spesialister i sin nye klinikk, og har nok av utfordringer å gripe fatt i. Utvider banktilbud UNN Tromsø har like mange besøkende hver dag som det bor i en middels nordnorsk by. Derfor utvider Sparebank1 Nord- Norge og Lars Nymo Trulsen tilbudet her

2 leder Skrikende man Budsjettet gir ikke UNN HF rom for investeringer i Styret ved UNN HF henvender seg nå til Helse Nord RHF. Forutsigbarhet og sykefravær snitt er over 90 prosent av alle medarbeidere i Universitetssykehuset Nord- I Norge på jobb dag ut og dag inn i pasientenes tjeneste. Gjennom dette arbeidet forvalter vi store ressurser på vegne av samfunnet og yter livsviktige tjenester til befolkningen fra vugge til grav. UNN har i 2008 et budsjett på 3,5 milliarder kroner. For disse pengene skapes det enorme verdier for enkeltmennesker 24 timer i døgnet, 7 dager i uka. det daglige er det lett å glemme hvilken fantastisk jobb som gjøres av de vel I medarbeiderne i Harstad, Narvik, Tromsø, Longyearbyen og de distriktspsykiatriske sentrene som utgjør Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Det er alltid en iver etter å gjøre ting enda bedre. Mange strekker seg langt og har en høy arbeidsmoral. Nordlys kunne vi nylig lese om de ansatte ved legevakta i Tromsø som vasser i sykdom, men selv er frisk som en fisk. Sykepleierne på legevakta har et I oppsiktsvekkende lavt sykefravær på bare 2 prosent. Det begrunnes med høy arbeidsmoral samt en faktor som vi aldri skal undervurdere, nemlig et godt arbeidsmiljø. Forsker dr. phil. Lars Andersen ved Institutt for industriell miljøforskning fant i en undersøkelse om «Bedriftsutvikling, stress og fravær» at viktigste årsak til sykefravær hos de undersøkte arbeiderne var lav forutsigbarhet på jobben. Medarbeiderne kan oppleve at de ikke blir informert om saker som berører deres eget arbeidsområde. Vi er inne i en tid med langsiktig utvikling og omstilling i UNN. De tillitsvalgte har påpekt at usikkerhet om framtida og utrygghet knyttet til omstilling, kan føre med seg økt sykefravær. Da er det uhyre viktig at den enkelte leder er bevisst på kommunikasjon og informasjonsdeling. En god dialog mellom arbeidstakere og nærmeste leder er preget av gjensidig respekt, likeverd og forståelse med fokus på løsninger. Gjennom at ledere i hele systemet og deres medarbeidere tar seg tid i en travel hverdag til å snakke sammen, tror jeg mange kan få utløp for frustrasjoner og kanskje svar på noen spørsmål? Det er mye kurativ medisin i en god samtale. Det gjelder så vel på jobb som i privatlivet. Samtidig vil medarbeiderne selv for en gangs skyld stå i fokus en stakket stund. Vi ønsker alle sammen å føle oss ivaretatt og ikke minst bli sett av lederen vår. Tekst: Thomas Schanche Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Manglende midler til investeringer er min største bekymring uttaler direktør Tor Ingebrigtsen i etterkant av styremøtet 15. april. Det ble i 2007 besluttet å investere i nødvendig medisinteknisk utstyr for 40 mill. kroner i år. Det er i tillegg nødvendig å investere for minst 15 mill. kroner for å unngå uforsvarlig driftsavbrudd når gammelt utstyr bryter sammen. Dette er investeringer som det ikke foreligger godkjent investeringsramme for fra Helse Nord. Slik styret ved UNN HF ser det, vil det i fremtiden være behov for årlige investeringer i utstyr i størrelsesorden 100 mill. i dagens kroneverdi. Styret mener derfor det er nødvendig å revurdere prioriteringen av medisinteknisk utstyr i Helse Nords regionale investeringsplan slik at investeringsbehovene blir dekket. Videre Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge HF Direktør Tor Ingebrigtsen anser manglende investeringsmidler som sin største bekymring. 2 leder

3 gel på investeringsmidler ber styret Helse Nord øke UNNs investeringsramme for 2008 med 55 mill. kr. Ber om hjelp Når nødvendig medisinsk utstyr nå bryter sammen er jeg nødt til å gå utover mine fullmakter for å investere i nytt, uttaler direktøren, som får dekning til dette av styret ved UNN HF. Nå sitter vi i en uavklart situasjon, fortsetter direktøren, som har en lang liste med nødvendig utstyr han foreløpig ikke har mulighet til å bestille: Kreftavdelingen trenger nytt strålebehandlingsutstyr som fjerner mindre friskt vev og mer av kreftsvulstene. Operasjonsavdelingen, der alle operasjonsbenkene er utslitte, trenger nytt utstyr. Akuttmedisinsk avdeling trenger gjenopplivningsutstyr. Direktøren uttaler at situasjonen i dag ikke er dramatisk, men at den over tid og med manglende investeringer kan bli det. I likhet med styret ved UNN HF, håper han Helse Nord RHF ser med velvillighet på UNN-styrets henvendelse. Privat hjelp Avdelingsleder for akuttmedisinske tjenester, Mads Gilbert, har siden våren 2006 forgjeves forsøkt å skaffe midler til minst to hjertekompresjonsmaskiner til ca kr hver. I en vidstrakt landsdel er dette utstyret spesielt nødvendig. I spesielle tilfeller kan det ta tre timer eller mer fra en person får hjertestans i Vesterålen til de er på UNN i Tromsø. Det er åpenbart en stor fysisk påkjenning å drive hjertekompresjon i så lang tid. I en ambulanse må ambulansearbeiderne i tillegg utføre jobben uten sikkerhetsbelter, noe som er uforsvarlig. Som alle vet, har «overlevelseskjeden» og «Team UNN» reddet livet til et livløst menneske som hadde kroppstemperatur på utrolige 13,7º C, noe som faktisk er gjeldende verdensrekord. I dette tilfellet og flere andre vellykkete gjenopplivninger av livløse nedkjølte har både to og tre timers full gjenoppliving vært nødvendig i den prehospitale fasen og på sykehuset, fastslår Gilbert. Å sette ansatte og pasienters sikkerhet i fare for bagatellmessige kostnader, viser hvor galt fatt det er med sparepolitikken i helsevesenet. I lille flate Skåne har alle ambulanser slikt automatisk gjenopplivingsutstyr, påpeker Gilbert, som mener det bør være en selvfølge at midlene skaffes til veie på UNN HF. Det er bred enighet om at UNN HF har behov for gjenopplivningsutstyr. LHL redder UNN Av og til trer samfunnets virkelige solstråler fram. LHL i Harstad og omegn har nettopp gitt en av de to livreddende maskinene i gave til UNN. Mads Gilbert er både rørt og glad etter at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) i Harstad og omegn nettopp har bevilget midler til innkjøp av den ene av de to hjertekompresjonsmaskinene Mads Gilbert gir ikke opp kampen for livsnødvendig utstyr. som Akuttmedisinske tjenester på UNN HF mangler til gavn for både Harstad, Narvik og Tromsø-regionen. LHL Harstad og omegn har samlet inn millionbeløp til sykehusutstyr som har blitt gitt Harstad sykehus de siste årene. Per Lien i LHL Harstad og omegn uttaler at det gode samarbeidet mellom sykehuset og mange av dets ansatte er en av årsakene til LHLs store engasjement mot sykehuset. Når det offentlige er i forfall, må andre stille opp, kommenterer Lien som allerede er i gang med å samle inn penger til annet medisinsk utstyr. Vi er utrolig takknemmelige for gaven og vil takke LHL i Harstad og omegn, alle som ga sitt bidrag og spesielt assisterende ambulansesjef i Harstad, Tor Harald Nyheim, som har jobbet hardt for saken. Men vi vil selvfølgelig fortsette kampen for å skaffe minst en maskin til, sier Gilbert, som legger til at det ikke bør være slik at helsepersonell må «gå i gårdan» for å skaffe midler til livsnødvendig medisinsk utstyr. Vi fører hjelpemidler for Vi COLO fører ILEO hjelpemidler UROSTOMI for COLO Vi fører ILEO hjelpemidler UROSTOMI for Vi COLO fører for Fagpersonell ILEO ulike som hjelpemidler UROSTOMI hjelper deg COLO for deg ILEO med urinlekkasje UROSTOMI Fagpersonell som hjelper deg Fagpersonell Samtalerom på som apoteket hjelper deg Fagpersonell Samtalerom på som apoteket hjelper deg Samtalerom Besøk på sykehusavdelingen på apoteket Samtalerom Besøk på sykehusavdelingen Hjemmebesøk på apoteket Besøk på sykehusavdelingen sykepleier Besøk Hjemmebesøk Hjemkjøring på sykehusavdelingen av sykepleier Hjemmebesøketter av sykepleier avtale Hjemmebesøk Hjemkjøring etter Levering pr post av sykepleier avtale Hjemkjøring etter avtale Hjemkjøring Levering pr post etter avtale Levering pr post Levering pr post ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 ÅPENT TELEFON: MANDAG FREDAG TELEFON: ÅPENT MANDAG FREDAG ÅPENT TELEFON: MANDAG FREDAG TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett nyheter 3

4 Fra venstre: Bjørnar Kjeldsen, Carina Dimmen og Turid Berg Mortensen er klare for å forbedre tilbudet av finansielle tjenester på UNN i Tromsø. Banken utvider ved UNN Tilgang til banktjenester har vært en utfordring for ansatte og pasienter UNN i Tromsø. Nå bedres dette betraktelig. Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen SpareBank1 Nord-Norge utvider kapasiteten og åpningstidene ved sitt kontor på UNN i Tromsø. Tidligere har banken kun hatt en ansatt ved kontoret på deltid, som har tilbudt dagligbanktjenester og betalingsformidling. Nå vil det i tillegg komme seks rådgivere som vil rullere to og to ved bankens filial på UNN. Gledelig Det er kjempebra at banken utvider, uttaler avdelingsleder for kjørekontoret, Marit Gonsholt. Hun har ansvaret for pasienttransport og alle utfordringene det fører med seg. I forbindelse med innleggelser, spesielt akutte, er ikke penger og plastkort noe man prioriterer spesielt høyt. SpareBank1 Nord-Norge har vært behjelpelig med å få ut penger i krisetilfeller fra pasienters konti uten legitimasjon og uavhengig av bankforbindelse, uttaler avdelingslederen. Da har vi selvfølgelig måttet legitimere for pasientene, presiserer hun. Når det gjelder hjemsendelse av pasienter som skal reise langt, må vi forsikre oss om at de har penger til egenandeler, mat og liknende. I verste fall kan pengelense pasienter bli liggende ekstra døgn på sykehuset, noe som fører til store utgifter, sier Gonsholt som håper bankens utvidede kapasitet vil lette kjørkontorets arbeid. Også for ansatte Avdelingsleder i SpareBank1 Nord- Norge, Lars Nymo Trulsen, håper også de ansatte ved UNN i Tromsø vil benytte seg av tilbudet som er et prøveprosjekt for å sjekke interessen på UNN. Han tror mange i en hektisk hverdag vil sette pris på å slippe å dra til byen for å ordne med sine finanser. I løpet av en dag, er det like mye folk innom sykehuset det bor i en middels nordnorsk by. De ansatte sier det er mer folk her en på Obs, fortsetter Nymo Trulsen som tror behovet for finansielle tjenester absolutt er til stede. Vi har fått enorm respons fra LO-medlemmer som SpareBank1 Nord-Norge har samarbeid med. Dessuten har det vært etterspurt andre tjenester som skadeforsikring, sparing og personforsikring. Dette tilbyr vi nå gjennom vår nye rådgivere som også formidler kontakt med andre deler av konsernet, uttaler Nymo Trulsen som tror lån, forsikring og banksparing vil bli mest populært i en noe urolig tid for finansverdenen. Avdelingsleder Lars Nymo Trulsen. 4 annonse nyheter

5 fra kr ,- fra kr ,- Traasdahl A/S Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf Åpningstider: ma-fr to lø fra kr ,- fra kr ,- annonse 5

6 Raser mot treårig Ny medisineringsmetode: IntelliDrug er elektronisk styrt medisineringsenhet som nå er under utvikling. Enheten festes i to jeksler i høyre underkjeve og dysene sender ut en dusj av medisin mot innsiden av kinnet bak jekselen. Fordi huden på innsiden av kinnet er svært tynn, går medisinen lett over i blodet. Denne typen medisinering kan være mer effektiv enn medisinering via magen fordi piller og miksturer ofte blir noe ødelagt av magesyre og tarmsaft. Brukeren skal kunne spise og snakke med enheten i munnen. Forskerne bak prosjektet håper å få IntelliDrug på markedet i løpet av tre år. (forskning.no) Helsebåt mellom Alta og Hammerfest: Hurtigbåten mellom Alta og Hammerfest er blitt «helsebåt». Ta med innkallingen og vis den til servicepersonell ombord. Da betaler du kr 120 i egenandel og reisen kan starte. En egen servicemedarbeider passer ekstra godt på Helse Finnmarks pasienter og tilbyr dem gratis aviser, mat og varm drikke om bord. Helsebåten er et samarbeid mellom Helse Finnmark HF, Veolia Transport Nord og Finnmark Fylkeskommune. Båtene etableres som en forsøksordning med varighet fram til 1. juli. Et nytt forslag tar høyde for å øke turnustjenesten for medisinstudenter til tre år. I realiteten øker de studietiden til ni år under det nye forslaget, sier en oppgitt Axel Lupton i NMF. Tekst og foto: Espen Andreassen Sosial- og helsedirektoratet har kommet med et forslag til ny turnusordning for medisinstudenter som vil føre til at tjenesten vil økes fra ett og et halvt år til tre år. Forslaget kom på oppdrag av departementet. Det får Norsk Medisinstudentforening (NMF) til å se rødt. Vi er ikke sjakkbrikker. Dette er et inngrep i våre liv, sier Hanne Sveggen i NMF Tromsø. De endrer spillereglene for oss som er inne i en studiesituasjon og øker i realiteten studietiden til ni år under det nye forslaget, sier Axel Lupton i NMF Tromsø. Vil at ting skal skje Den 8. april ble det arrangert en landsdekkende protest mot forslaget. I Tromsø ble denne holdt i Lysgården i MH-bygget. Per dags dato er turnustjenesten på ett og et halvt år, der ett år skal avtjenes på sykehus mens et halvt år skal avtjenes i distriktet. Under det nye forslaget er det foreslått at ett år skal avtjenes på akuttsykehus, ett i allmennpsykiatri, et halvt år i psykiatri og et halvt valgfritt. Ifølge NMF er det ingen grunn til å tro at en slik ordning inneholder en god nok faglig gjennomgang og begrunnelse. Vi vil at ting skal skje og at studentene skal få turnusplass. Det er bra at det tas initiativ, men vi føler ikke det har blitt tatt hensyn til våre behov i denne rapporten. Jeg ser ikke hvordan forslaget skal kunne forbedre kapasiteten i helsevesenet, sier Lupton. Verneplikt I forslaget søker man innenfor en region, men man kan risikere å måtte flytte på seg Axel Lupton og Hanne Sveggen i Norsk Medisinstudentforening roper et varsko mot forslaget til ny turnusordning. fem ganger. Helse Nord er en stor region, og mange av studentene har familie å ta hensyn til, legger han til. NMF-medlemmene får støtte av professor Toralf Hasvoll. Han går så langt som å sammenlikne forslaget som er blitt lagt frem med den militære verneplikten. Militærtjeneste er en beordring av norske ungdommer. Og nå har de kommet med et forslag der de kan beordre leger hvor de vil i tre år, slår han fast. Det er imidlertid åpenbart at departementet ikke er helt fornøyd med denne rapporten, og det vil nå bli en debatt om hvordan turnustjenesten skal bli, legger han til. Trangere om plassen Hasvoll er imidlertid takknemlig for at spørsmålet om medisinstudentenes turnusordning blir brakt på banen og på dagsordenen, selv om han karakteriserer forslaget som håpløst. Vi sliter med å administrere turnusordningen, i og med at vi ikke har nok 6 nyheter

7 Placeboforskning: Ved universitetet i Tromsø har placeboforskere sett på hvorfor smerten reduseres når forsøkspersonen får en placebopille. De har gjort målinger på hvordan man rent kroppslig reagerer på smerte og kom fram til at det er en spesiell del av nervesystemet som reagerer. Følelse av smerte bidrar til økt aktivering i denne delen. Hjertet begynner å slå fortere og man svetter. Det samme skjer når man blir stresset. Forskerne kom fram til at de økte forventningene til bedring ved behandling, dempet stresset og dermed også smerten. (forskning.no) turnus Trøbbel med å visualisere det som foregår på mikronivå i og utenfor kroppen? Lyst å kose med klamydia - uten smittefare? Hos Akademisk Kvarter finner du alle slags mikrober i uskyldig innpakning. 69,- KLAMYDIA DÅRLIG ÅNDE HVITE BLODLEGEMER EBOLA HJERNECELLE MULTIRESISTENT BAKTERIE MAGESÅR KUGALSKAP SKABB SYFILIS plasser. Vi har også blitt satt under press av EU om harmonisering av turnusordningen mot EU, sier han. Når det gjelder turnusordninger regnes Norge som en del av EU. Markedet er åpent, og i teorien kan hvem som helst i EU søke på turnusplasser i landet og stiller på samme vilkår som de norske. Ifølge Hasvoll vil det med tre års turnusordning føre til enda trangere plass om de drøyt 400 turnusplassene som eksisterer i landet. Det ser ut som om de har prøvd seg på en modell som løser alle problemene og har da i stedet kommet fram til en som ikke lar seg gjennomføre, sier Hasvoll. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: nyheter 7

8 Viktig dialog for rusfrie Sosialtjenesten og rusmisbrukere var nylig samlet for å utveksle erfaringer og ideer, som kan gi et bedre tilbud for de som vil slutte å ruse seg. Tekst og foto: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen Inspirasjonsdagen som ble arrangert 16. april, kom i stand gjennom et samarbeid mellom LAR-brukernes organisasjon MARBORG, Tromsø Kommune og LARINord. Invitasjoner ble sendt til sosialtjenesten i alle kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. I invitasjonen ble alle oppfordret til å ta med seg de viktigste ekspertene: LAR-brukerne. Responsen var større en noen turte håpe på. 80 påmeldte var samlet i fyrhuset på Åsgård. Inspirasjonsdagen fokuserte på brukermedvirkning og rehabilitering. Målet var å forbedre behandlingstilbudet ute i kommunene. Ekspertråd Etter innledende fordrag, ble deltagerne delt inn i mindre grupper for å diskutere problematikk i forhold til rehabilitering. Eksperten i gruppen som Pingvinen fikk snakke med var Stein Arne Pedersen fra Tromsø. Han ruset seg mer eller mindre konstant fra 11-års alderen til han var i begynnelsen av 40-årene. Men nå er Pedersen rusfri og har vært tilknyttet LAR siden desember 07. Dette takker han MARBORGs Kafé X i Tromsø for. Kafeen har ikke bare vært et pusterom for ham i tøffe perioder. Den har også vært arbeidsplassen hans siden desember. Nettverksbygging Noe av det vanskeligste for en rusmisbruker er å få innpass i andre miljøer enn rusmiljøet. I rusmiljøet har man en viss respekt og status blant andre misbrukere. Når man er i en rehabiliteringsfase, føler man at man «mister» statusen blant de man tidligere har ansett som sine venner, uttaler Pedersen, som berømmer de ansatte på Kafé X for at han bokstavelig talt kom inn i varmen i et rusfritt miljø. Han har også fått uvurderlig støtte fra familien sin som på ny har klart å få tillit til han, noe mange misbrukere sliter med. Folk som er i en misbrukersituasjon sliter på omgivelsene rundt seg. Familiene rundt misbrukerne blir som oftest skuffet gang etter gang av brutte løfter, uttaler Pedersen. Fra resten av gruppen blir det tilføyd at mange rusmisbrukere også er barn av rusmisbrukere. Utfordringen er å snu den onde sirkelen slik at ikke problemene går i arv. Dette er en utfordring som også involverer andre deler av samfunnet, som barnevernstjenesten og skolene. Det å gjenopprette tidligere positive nettverk kan være avgjørende for om en rusmisbruker klarer å komme seg gjennom rehabiliteringen. Nå føler Pedersen at han blir sett opp til blant de som enda ikke har klart å komme ut av misbruket. Han er stolt over å kunne gå gjennom sentrum uten å takke ja til dårlige tilbud. Arbeidstrening Resten av gruppen har liknende erfaringer med viktigheten av å gjenoppbygge nettverk. De har ofte fått høre fra folk som er under rehabilitering, at føler seg i et «ingenmannsland». Men de fleste er enige i at tidligere rusmisbrukere er mindre stigmatiserte i dag sammenlignet med for år siden. Likevel er ofte vanskelig for mange å komme inn i arbeidslivet, noe alle mener er avgjørende for en fullstendig rehabilitering av rusmisbrukere. En arbeidsplass er ikke bare kilde til fast inntekt og faste rutiner. Det er også en arena man bygger et sosialt nettverk rundt. Pedersen har sett hvor vanskelig det kan være å komme inn i arbeidslivet og hvor verdifullt det kan være å få innpass. En tidligere misbruker jeg kjenner fikk en jobb han fungerte godt i. Når arbeidsgiveren fikk høre at han var tidligere rusmisbruker, fikk han sparken på dagen. Selv tilskriver han jobben han har skaffet seg på Kafé X, mesteparten av årsaken til at han i dag er nykter. Jeg var ikke vant til å omgås nyktre folk og det var en voldsom påkjenning å gå rundt alene. Det å forholde seg strenge arbeidsgivere og åttetimersdager virket også overveldende. Derfor var det så fantastisk å få en jobb som var så fleksibel. Med folk rundt meg som visste litt om hva jeg gikk igjennom, fortsetter Pedersen. I dag er tar Pedersen også andre arbeidsoppdrag, samtidig som han er vaktmester der han bor. Han legger til at mange tidligere ansatte på Kafé X nå er ute i fast jobb. Resten av gruppa LAR- gruppa inviterte til inspirasjonsdag. Fra venstre: Asbjørn Larsen, Jorunn Lorentsen, Wenche Løken, Dag Bergheim, Wibecke Årst og Vidar Haavik. 8 nyheter

9 dager foreslår at man kan starte en ordning, der tidligere misbrukere får tilbud om få med seg en fagperson som kan veilede arbeidsgivere i forbindelse med ansettelser. Dette for å forhindre fordommer, samt informere om ulike arbeidsmarkedstiltak fra det offentlige. Gettofisering Pedersen er også kritisk til at kommunene plasserer rusmisbrukere i det han kaller «gettoer»: Sosialboliger med høy tetthet av rusmisbrukere og andre ressursvake grupper. Der er det utrolig vanskelig å si nei til dårlige tilbud når man er i en rehabiliteringssituasjon. Spesielt når man hele tiden blir oppsøkt av naboer som også er misbrukere, fortsetter Pedersen. Selv har han vært heldig med å skaffe seg bolig i et område som ikke er rusbelastet. Rusmisbrukere kjører sjelden bil og har oftest mindre bevegelsesradius enn de fleste. Det at Pedersen derfor ikke har blitt oppsøkt av andre misbrukere, ser han derfor på som en av nøklene til å holde seg nykter. Han får støtte rundt bordet for sine tanker rundt misbrukergettofisering. Det blir antydet at man bør invitere politikere og byråkrater til neste inspirasjonsdag. Kafé X har hjulpet mange tidligere rusmisbrukere ut i arbeid. Ta turen til Tromsø! Velkommen til Elisabethsenteret Er du hjerte- eller lungesyk? Ønsker du å forebygge? Ta turen innom oss for nærmere informasjon om våre ulike tilbud. Vi har flotte hotell-, konferanserom og kafé med byens tøffeste utsikt. Telefon: elisabethsenteret@lhl.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Stein Arne Pedersen er glad han ble tatt inn i varmen på Kafé X. Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: post@nnov.no / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss nyheter 9

10 Petö for viderekomm Hvorfor skal man slutte med Petöbehandling når man blir voksen? Helse Nord utvider nå tilbudet. Tekst: Thomas Schanche Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Lunsjen på Haugenstykket avsluttes med Queens «We will Rock you» til taktfast klapping fra CP-pasientene og behandlerne (condoctoure). Selv måltidene inngår i behandlingsopplegget til de ungarske Petö-condoctourene som har blitt leid inn fra Petö Instituttet i Budapest. Som eneste regionale helseforetak, har Helse Nord vedtatt å tilby Petö-behandling. Behandlingsopplegget går over tre uker, to ganger i året. Hver enkelt deltaker har individuelle mestringsmål som blir evaluert etter oppholdet på Haugenstykket. Så langt virker resultatene veldig lovende. Uvurderlig Jeg tror ikke sønnen min ville vært her i dag uten Petö, sier Inger Lill Enoksen. Sønnen Markus Enoksen holdt nesten på å drukne da han var liten, med hjerneskade og CP som resultat. Familien var de første fra Norge som reiste til Ungarn for å få Petöbehandling og trening. Resultatene var oppsiktsvekkende, sier mamma Enoksen. Hun følte at behandlingen ga gutten hennes en mulighet til å påvirke egen hverdag og fremgang. Jeg er veldig glad for at Helse Nord har utvidet Petö- tilbudet til å gjelde eldre aldersgrupper, sier hun og skryter også av det gode samholdet blant foreldrene til pasientene. Selvhjulpne Målet er at hver enkelt i gruppen skal bli mest mulig selvhjulpen, sier leder for Ambulant Rehabilitering, Per Wilhelmsen. Oppholdet her skal tilrettelegge for det man på dårlig ungarsk kaller: activity daily living (ADL), eller aktiviteter Jeg tror ikke sønnen min ville vært her i dag uten Petö, sier Inger Lill Enoksen. i dagliglivet som dusjing, påkledning, forflytting og spising. Pasientene har svært ulike funksjonsnivå, så opplegget er individuelt tilrettelagt. Men når man observerer gruppen i arbeid, er det åpenbart at det er en motiverende gruppeeffekt når de gjør øvelser sammen. Rommet fylles av sang og klapping hver gang de gjør nye øvelser. Helhetlig Dette er en helhetlig behandlingsopplegg med fokus på det fysiske, pedagogiske og ergonomiske, fortsetter Wilhelmsen. Den fysiske treningen kan virke tøff. Men pasientene får samme positive «endorfinkick» som alle andre når man presser seg fysisk, forklarer Wilhelmsen. Pedagogikken foregår på engelsk, som pasientene stadig forbedrer seg i, selv om de allerede behersker språket veldig godt. Knallhard trening og sang er hverdagen på Haugenstykket. 10 nyheter

11 ende De ergonomiske hjelpemidlene er effektive men overraskende enkle, legger Wilhelmsen til. Stolene har spesielt høy rygg og er formet som ribbevegger slik at man lettere kan hjelpe seg selv til å sitte ned og reise seg opp. Lette ribbevegger brukes som gåstoler for å holde balansen. Imponerende kompetanse Selv om eldste pasientene er dyktige i engelsk, er språk og kommunikasjon en utfordring når vi skal leie inn fagfolk fra Ungarn, uttaler Wilhelmsen som fokuserer på å hente inn personer med best mulig språkkompetanse og kunnskap om norske forhold. Sammen med seksjonens lege og sekretær er Wilhelmsen alene om å arrangere samlingene, noe som er problematisk når man i tillegg skal lede en avdeling. En til to fagstillinger med terapeuter er foreslått opprettet gjennom kronikersatsningen til Helse Nord slik at avviklingen skal gå lettere, samtidig som pasientene kan få Leder for Ambulent Rehabilitering, Per Wilhelmsen, lar seg inspirere av pasientene. bedre oppfølging utenom samlingene. Wilhelmsen er svært imponert over den fagkunnskapen de ungarske conductourene besitter. De har en enorm kunnskap om nevrologi. De klarer også å kommunisere sine observasjoner til norske fagfolk på en utmerket måte. De har rett og slett en helhetlig forståelse av pasientene, hvordan de har det og hvordan de kan utvikle seg, mener Wilhelmsen som ser at andre pasientgrupper kan ha nytte av Petö-behandling. Slagpasienter, parkinsonpasienter og MS-pasienter tror jeg vil ha godt utbytte av behandlingen i fremtiden. Wilhelmsen lar seg også personlig inspirere av å observere behandlingen. Når de sliter, står på og det gjør vondt, så synger de! Også måltidene inngår i treningen på Haugenstykket. nyheter 11

12 reportasje Tekst: Thomas Schanche Foto: Rune Stoltz Bertinussen 12 reportasje

13 Rom for gamle minner prosent av pasienter på sykehjem har større eller mindre grad av hukommelsessvikt, og mange er demente. Et rom som dette kan øke livskvaliteten deres. reportajse 13

14 Det er utrolig hva som blir hentet frem av minner. Lill-Anita Larsen. 14 reportasje

15 Gammelt utstyr som boremaskin, kværn og strykejern, får minnene frem. Tidligere var det vanlige at man realitetsorienterte demente. Dersom de daglig spurte etter sine avdøde foreldre eller ektefeller, fortalte man dem sannheten. Dette resulterte i en evig sorg. I dag går man mer forsiktig frem, med såkalt reminensbehandling, i kontakten med demente. Man utfordrer de demente til å minnes livet før kom til sykehjemmet. Minner fra barndom og tidlig voksenliv huskes best. Minnerommet på Kroken Sykehjem er et prosjekt for få dette til. For kroner har de innredet et rom i samme stil som da beboerne var unge. Pengene holdt også til en fin lunsj med noen beboerne, som plutselig tok frem galante bordmanerer fra den gamle verden. Endelig kontakt Jeg har snakket med min mor! Det har jeg ikke gjort på flere år, uttalte en av de pårørende til de ansatte etter at hun hadde tatt med sin mor til minnerommet. Berit Fagerthun, Lill-Anita Larsen, Mari Vårtun og Toril Mobakken viser stolt frem prosjektet de har fått i stand med enkle midler og god hjelp fra pårørende og bruktbutikker. Men de presiserer at minnerommet ikke er en kur for demens. Det er ment å heve livskvaliteten til de demente i øyeblikket. Beboerne kan legge ut i det brede og vide om detaljer de ser rundt seg, for så å glemme at de har vært i rommet kort tid senere. Forberedelser Vi må gjøre forberedelser før vi setter i gang med å «trigge» minnet til beboerne, sier Berit Fagertun. Hver enkelt beboer har fått nedskrevet sin livshistorie av pårørende, som vi setter oss inn i for å ikke treffe ømme punkt. Det ville vært kjedelig om vi spurte om barn til barnløse, legger Mobakken til. Det er utrolig hva som blir hentet frem av minner, fortsetter Lill-Anita Larsen. Med et er de markante individer med ulike livshistorier å fortelle. Plutselig er de gårdskoner, byfruer, butikkdamer og håndverkere. Vi har fått detaljerte beskrivelser av hvordan man håndterte den gamle boremaskinen vi har. I TVstua snakker de ikke sammen, men her er de rike og fattige, fra byen og fra landet. De er individer, sier Larsen. Inspirasjon Prosjektet på Kroken sykehjem har inspirert mange andre institusjoner til å lage liknende rom. Gjennom konferanser, som vårkonferansen som nylig ble arrangert i Tromsø, deles gode ideer for å øke livskvaliteten til pasienter og beboere ved ulike institusjoner. Vårtun er blitt inspirert av audioterapi, mens Fagerthun leker med tanken om å tilby aromaterapi. De humrer ved tanken på hva frisinnede og kravstore sekstiåttere vil kunne kreve i fremtiden, men er åpen for innspill. De gir også gjerne råd om organisering og ikke minst finansiering av liknende prosjekt ved andre institusjoner. Torill Mobakken og Mari Vårtun tar med beboerne på spennende tilbakeblikk i livet. reportajse 15

16 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Feiret fire forskning Jubileene til forskningsvirksomhetene på UNN ble markert ved populærvitenskapelige foredrag. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I anledning av at Klinisk Forskningssenter (KFS), Metodeenheten og Kreftforskningsenheten fyller henholdsvis 5, 10 og 15 år, samt at Forskningsposten fylte 15 år i fjor, ble det arrangert åpen fagdag i auditoriet UNN. Nødvendig, men ikke tilstrekkelig Blant foredragsholderne er Bjørn Oddvar Eriksen, tidligere leder ved KFS. Han gjennomgår forskningen ved UNN fra 2000 og 2005, og konkluderer med at det ikke er mulig å påvise at forskningen har økt i kvalitet eller kvantitet i perioden. Samtidig peker han på at det tar tid å bygge opp et forskningstøtteapparatet, og at støtteapparatet ved UNN er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Kompetanseutvikling «En utviklingshistorie, fra noviser til eksperter» er tittelen på foredraget til Elin Evensen, seksjonsleder ved Forskningsposten. Hun tar tilhørerne i auditoriet helt tilbake til 1992, da Forskningsposten ble bygd opp etter den amerikanske modellen «General Clinical Research Center». Evensen forteller at oppstartsperioden var preget av entu- Får ikke stenge i Narvik Universitetssykehuset Nord-Norge HF hadde planlagt å holde fødeavdelingen i Narvik stengt i fem uker sommeren Helse Nord RHF ber UNN om å holde avdelingen åpen likevel. siasme for forskning, lærevilje og mye «learning by doing». Forskningsposten bistår forskere ved sykehuset, universitetet og Helse Nord RHF i forskningsprosjekter. I de to siste årene har Forskningsposten med sine 14 ansatte, opplevd en markant aktivitetsøkning, og er nå fullbooket med forskningsprosjekter til Utviklinga har gått i positiv retning. Vi har utviklet tjenestetilbudet og kompetansen vår. Nå kan vi vise til doktorgrader og publikasjoner, sier Evensen. Kontor for klinisk k r e f t f o r s k n i n g Trond Flægstad, ved Kontor for Klinisk Kreftforskning (KKKF), snakker om kontorets aktiviteter og erfaringer. Han forteller at kontoret har deltatt i ca. 150 studier, alt fra små lokale undersøkelser til større internasjonale studier. Stipendiat Nina Helbekkmo går så nærmere inn på VING-studien, en lungekreftrelatert studie som ble Det er ikke en ønskelig situasjon at fødeavdelingen stenges i deler av sommeren. Etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet og UNN, har vi ut fra en totalvurdering av situasjonen bedt UNN om å søke å holde fødeavdelingen i Narvik åpen i hele sommer. Dersom dette av bemanningsmessige eller andre grunner ikke kan gjennomføres på en faglig tilfredsstillende måte skal stengeperioden reduseres til et minimum, og ikke overstige tre uker, sier administrerende direktør Lars H. Vorland i Helse Nord RHF. Ca. 25 fødsler UNN hadde planlagt sommerstengning i fem uker ved Føde-/gyn. avdelingen, seksjon UNN Narvik. Dette vil medføre at cirka 25 gravide må føde i Harstad eller Tromsø i denne perioden. Planen Helse Nord-direktør Lars Vorland sier at UNN Narviks fødeavdeling skal være åpen i hele sommer. Hvis det ikke lar seg gjøre av bemanningsmessige årsaker kan avdelingen stenge i maks tre uker. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) er lagt ut fra tidligere års erfaringer med å skaffe kvalifiserte vikarer under ferieavvikling. Målsettingen har vært å sikre en hensiktsmessig og faglig god drift i hele helseforetaket, og redusere ulempene med stedvis redusert tilgjengelighet i denne perioden. Helse Nord RHF vurderte sommerstengningen av fødeavdelingen til å være godt planlagt og faglig fullt ut forsvarlig i henhold til sørge for ansvaret. Uheldig prosess Selv om det fortsatt er tid til å planlegge ferieavviklingen hadde det vært ønskelig at denne saken hadde vært avklart på et tidligere tidspunkt slik at vi hadde unngått de prosesser som har gått den siste tiden. Det har ikke vært bra verken for de fødende, ansatte ved UNN Narvik eller de som har ansvar for å planlegge driften, understreker adm. direktør i Helse Nord RHF Lars H. Vorland. Fire små, men viktige, jubileum dannet grunnlag fo 16 nært & nyttig

17 Tips oss! / pingvinen@krysspress.no sjubileum Sameline Grimsgaard, leder for Klinisk Forskningssenter, anser jakten på en nobelpris til Tromsø som noe urealistisk. r en fagdag i forskningens tegn. gjennomført ved hjelp av Klinisk Forskningssenter. Urealistisk nobelpris Nåværende leder for KFS, Sameline Grimsgaard, ser i sitt foredrag på muligheten for å hente en nobelpris i medisin til Tromsø. Hovedsakelig grunnet mangel på tid og finansieringsmidler, anser Grimsgaard jakten på en nobelpris som i beste fall et høyrisikoprosjekt. Jeg tror vi må sette oss litt andre mål, sier hun. Videre snakker Grimsgaard om hva som må til for å oppnå suksess innenfor klinisk forskning og veien videre for forskningssenteret. Jeg tenker som så at KFS skal være en lagspiller, bistå med veileding, initiere prosjekter og bidra til å profilere forskningen ved UNN, sier hun. Grimsgaard avslutter foredraget sitt med et sitat av Mary Lasker: «If you think research is expensive, try disease». Seksjonsleder Elin Evensen ved Forskningsposten tok tilhørerne med tilbake til 1992 da Forskningsposten ble bygd opp. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) er et forsknings- og kompetansesenter som skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. NST skal arbeide for at telemedisin og e-helse tas i bruk. NST har status som nasjonalt kompetansesenter for telemedisin og er underlagt Helse Nord RHF, organisert som en avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø. I 2002 ble NST utnevnt som det første samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon, WHO. 2 doktorgradsstipendiatstillinger snt innen IKT-baserte skreddersydde helsefremmende intervensjoner Besøk NSTs nettside for mer informasjon, Søknad vedlagt CV, kopi av vitnemål, karakterutskrifter, samt publiserte arbeider og/eller masteroppgave sendes inn via Søknadsfrist: 2. juni 2008 nært & nyttig 17

18 Former fremtiden Klinikksjef Magnus P. Hald leder en avdeling med mange forskjellige lokaliteter. Vi må finne en god måte å organisere oss på, sier den ferske klinikksjefen. Hald er sjef for Klinikk for allmennpsykiatri og Distriktspsykiatriske senter (DPS). Selv har han foreløpig kontor på Åsgård, mens DPS`ene er lokalisert til Storslett, Harstad, Narvik, Sjøvegan, Silsand og Åsgård. Hald har nå vært på reise for å møte lederne ved de forskjellige DPS`ene. Jeg er nødt til å treffe alle lederne for å bli kjent med dem. I denne klinikken betyr det at jeg må reise litt, fastslår Hald. En klarere identitet Stor avstand mellom de ulike DPS` ene byr ikke bare på geografiske utfordringer, skal man tro Hald. Den nye klinikksjefen har vært på rundreise for å bli kjent med DPS'ene. Fra venstre er det Morten Eliassen (Leder for Sør-Troms psykiatrisk senter), Jørn Grønvold (Leder for BUP) og Magnus Hald. (Foto: Jan Frode Kjensli) Det har vært mange forskjellige lokale tradisjoner ved de ulike senterne, og ulike måter å gjøre ting på. Dette har tidligere skapt forskjeller. Jeg er opptatt av at klinikken skal bli mer helhetlig. Samtidig som det er viktig å ivareta den fagligheten som er utviklet i de ulike avdelingene, er det viktig at klinikken får en tydelig identitet. Arbeidet med dette er noe vi må gjøre sammen i klinikken og i nært samarbeid med våre brukere og samarbeidsparnere. Vi streber etter en organisasjon med et best mulig pasientforløp, med godt samarbeid på tvers av geografiske skiller. Det ligger en del føringer fra LUO-prosjektet på hvordan vi skal gjøre dette, men det er også viktig at vi diskuterer løsninger internt. Distriktene lokker ikke Det som har vært omkvedet i helse-norge i alle år, rekruttering til distriktene, er naturligvis en relevant utfordring for klinikken. Personalet er ujevnt fordelt, med mange ansatte i forhold til innbyggertallet enkelte steder. Det er ubesatte stillinger for psykiatere ved alle DPS`ene, og Hald vedgår at dette er et stort problem. Vi har en kritisk mangel på psykiatere. Men det er også behov for spesialistutdannete psykologer, sosionomer og sykepleiere. Det er ikke lett å få spesialister til distriktene. Fagmiljøene oppleves ofte som for små. Dessuten kan man ikke bare lokke med god lønn, spesialistene bør jo ha en interesse for å bo i distriktene utover det rent økonomiske aspektet. Må utdannes lokalt Problemet med bemanning kan altså ikke løses med økonomiske incentiver alene. Hald mener det er feil å angripe problemet gjennom å hente spesialister fra andre deler av landet. Vi må ha gode rammer for utdanning lokalt, og kan ikke basere kompetansen fra innflyttede spesialister. I denne sammenhengen er det viktig å integrere mulighetene for forskning og fagutvikling i sykehusene på en bedre måte enn i dag. Bredt samarbeid Og mens distriktene venter på økt rekruttering, skal klinikken samkjøre krefter og kompetanse for å utvikle fremtidens klinikk. Dette skal gjøres i samarbeid med brukere og samarbeidspartnere. Vi skal ha en god dialog og samarbeid med primærhelsetjenesten og andre klinikker på UNN. Samtidig er det viktig at brukerne får være med i denne prosessen, og ikke minst at de vil være med. Det er brukerne som har grundigst innsikt i hvordan klinikken oppleves, og det må tjenesteyterne være bevisste på, påpeker Magnus Hald. Skånsom gave til nyfødte i Harstad Sanitetsforeningene i harstadområdet og kreative ansatte ved UNN Harstad har gjort møtet med verden mer skånsom for de nyfødte. Les denne glade historien fra virkeligheten: I flere år har vi ønsket oss en bilirubinmåler (BiliChek eller TcB måler ), slik at vi kunne slippe å stikke nyfødte unødvendig. Selv syntes jeg det var trasig hver gang vi stakk et barn som vi heller kunne brukt BiliChek på. Men aldri var det penger nok. Det ble rett og slett ikke prioritert. Dyrt I 2005 fikk vi noen midler til disposisjon fra Sanititesforeningen i Harstad. Da hentet vi inn et kostnadsoverslag på en bilirubinmåler, men det var dessverre bare en fjerdedel av beløpet. For disse pengene ble det da kjøpt inn to gode stoler, et lite bord og krakker til ammerommet. Disse er flittig i bruk, og vi setter stor pris på denne gaven. Gjentatte ganger prøvde vi å finne måter på å få tak i midler til innkjøp av et slikt apparat. I 2006 prøvde vi å søke på et legat på internett. Men uten resultat. I januar 2007 hospiterte jeg på Rikshospitalet, og på sykehuset i Asker og Bærum. Der fikk jeg igjen se hvor skånsomt, og lett, det var å måle gulsott hos nyfødte uten å måtte stikke dem i hælen. Etter hjemkomsten prøvde Katrine og jeg De nyfødte ved fødeavdelingen på UNN Harstad slipper nå ubehagelige stikk i hælen når bilirubin skal måles. (Foto: Guri Ivarhus Næss, Harstad Tidende) igjen å finne ut hvordan vi skulle få midler til en BiliChek. Spleiselag Det vi ikke hadde tenkt på tidligere, var at vi har jo ikke bare pasienter fra Harstad, men her føder også mange fra 18 nært & nyttig

19 s klinikk Senter for psykisk helse Sør-Troms. (Foto: Jan Frode Kjensli) fakta Distriktspsykiatriske sentre DPS Nord-Troms, Storslett. Senteret har følgende enheter: voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, dagenhet og døgnenhet med seks behandlingsplasser DPS Sør-Troms, Harstad. Senteret har følgende enheter: voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, dagenhet og døgnenhet DPS Ofoten, Narvik/Ankenesstrand. Senteret har følgende enheter: voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, dagenhet og døgnenhet DPS Midt-Troms, Silsand. Senteret har følgende enheter: voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og døgnenhet DPS Midt-Troms, Sjøvegan: voksenpsykiatrisk poliklinikk, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og en seksjon for dagbehandling Ved disse sentrene, samt allmenpsykiatrisk avdeling og psykiatrisk senter for Tromsø og omegn på Åsgård, jobber det rundt 600 personer. Kirkegt Tromsø - Tlf E G E T V E R K S T E D - G R A V E R I N G Sykehusapotek med utvidet kompetanse og sortiment innen sykepleieartikler områder rundt omkring Harstad. Da fikk vi ideen, at vi kunne søke om penger fra flere Sanitetsforeninger. Vi ble ganske overrasket, da vi fant ut hvor mange det fantes rundt omkring Harstad. På våren 2007 sendte vi ut 22 brev til forskjellige Sanitetsforeninger. Vi regnet ut dersom alle ga 2000 kroner kunne vi kjøpe inn apparatet som kostet kroner. Spenningen var stor før vi fikk de første svarene. Og overraskelsen var enda større når vi fikk slik positiv respons. Etter hvert fikk vi svar fra 12 Sanitetsforeninger som støttet oss med ulike beløp. Det var Bresja-, Ytre Andørja-, Gausvik og Haukebø-, Kvæfjord-, Sandsøy-, Grov-, Hårvik-, Tovik-, Boltås-, Gangsås og Kanebogen-, Å og Ånstad-, Fjelldal og Ramstad-, Harstad og Trondernes Sanitetsforening. Så i september kunne vi endelig sette i gang og bestille BiliChek. På grunn av endringer i dollarkursen var prisen redusert til kroner. Og endelig i desember kunne vi ta i bruk apparatet. Det er enkelt i bruk, men som med all ny apparatur må vi bli kjent med det for å kunne utnytte det mest mulig. Fortsatt må vi stikke noen barn, men det er mange som vi bare kontrollerer med BiliChek. Flere gaver Etter å ha betalt regningen hadde vi kroner til overs. Fra Sanitetsforeningene kom det klar beskjed om at de ikke skulle ha noen penger igjen. Vi skulle kjøpe noe vi hadde bruk for i avdelingen. Så det vi håper nå er at beløpet dekker et innkjøp av en elektronisk barnevekt, og en elektrisk brystpumpe. En kjempetakk til Sanitetsforeningene i Harstad-området. Astrid Iversen (barnepleier) og Katrine Lamo, UNN Harstad Stomiutstyr Sårbehandlingsprodukter Inkontinensutstyr og kateter Støtte- og kompresjonsstrømper Vi gir råd og veiledning på apoteket eller på sykehusavdelingen ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis a vis Narvesen, eller på nett nært & nyttig 19

20 SPILLEPERIODE: 16. APRIL MAI SPILLEPERIODE: 17. APRIL MAI Billetter i salg nå! / tlf: SCENE VEST 20 nært & nyttig

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG

MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Asbjørn Larsen - RIO Vidar Hårvik - MARBORG 1 Hvem er MARBORG for. Stiftet 1. juni 2004 Brukerorganisasjon på rusfeltet

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS

Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS Historien om hvordan ruskonsulenten kom til SUS AV ASSISTERENDE AVDELINGS SYKEPLEIER SUSANNAH SKJØLINGSTAD & AVDELINGS SYKEPLEIER GRITH RAARUP OBSERVASJONS OG BEHANDLINGS AVDELING OBA Starten 2004 startet

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer