INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
|
|
|
- Aase Larsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
2 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker Komplekse sekvensielle systemer Eksempel påen enkel mikroprosessor INF3430/4430 2
3 Funksjoner (1) Benyttes mye i modeller for simulering Høynivåbeskrivelser for Beregninger type konvertering Funksjoner som har anvendelser for syntese inkluderer Type konvertering Bruk av funksjoner som alternativ til komponent instansiering Overload operatorer og funksjoner Mange nyttige funksjoner definert i standard pakker (packages) IEEE 1076 IEEE 1164 (std_logic_1164) Synopsys biblioteker (støttet av de fleste synteseverktøy) IEEE (Syntese standard) INF3430/4430 3
4 Funksjoner (2) Funksjons beskrivelse Kan bare ha input signaler som parametre Returner kun èn verdi (dette kan være et signal eller en vector) Sekvensiell beskrivelse Kan ikke ha wait statement Kan ikke definere signaler internt Funksjons deklarasjon en funksjon deklareres i den deklarative regionen av en arkitektur eller den deklarative regionen av en process INF3430/4430 4
5 Funksjoner (3) Funksjons deklarasjoner Kan også deklareres i et package/package body par. Et funksjonsbibliotek er bygd opp på denne måten I packagedelen kan man også legge inn: Komponentdeklarasjoner Datatypedefinisjoner Konstanter INF3430/4430 5
6 Operatorer Operatorer defineres på samme måte som funksjoner, men ved: <operatornavn> Operatorer benyttes forskjellig fra funksjoner: INF3430/4430 6
7 Bruk av funksjonsbibliotek Et package/package body par kan være kompilert til work eller til et annet bibliotek. Dette må ha et logisk navn. Vi antar mylib. Det logiske navnet gis i det aktuelle verktøyet og gjenspeiles gjerne i lagerstrukturen til verktøyet INF3430/4430 7
8 Overloading (1) Overloading betyr å definere samme operator, funksjon eller prosedyre for forskjellige datatyper eller blanding av datatyper. De kan være forskjellig antall parametre i de forskjellige overload operatorene, funksjonene eller prosedyrene. VHDL-analyse/syntese programmet skiller de forskjellige overload operatorene, funksjonene eller prosedyrene fra hverandre ved å se på datatypen til de aktuelle parametrene og sammenligner dem med de formelle parametrene. INF3430/4430 8
9 Overloading (2) Det finnes en rekke standard biblioteker med overload operatorer, funksjoner og prosedyrer i IEEE 1164 og IEEE 1164 Package std_logic_1164 Synopsys biblioteker (kompilert til IEEE) Package std_logic_unsigned Package std_logic_signed Package std_logic_arith IEEE Package numeric_std NB! Det er viktig å sjekke ut hva det aktuelle synteseverktøyet støtter. De forskjellige synteseverktøyene kan ha organisert disse bibliotekene forskjellig. Det betyr at man må endre library use clause i VHDL-filen som skal syntetiseres. INF3430/4430 9
10 Prosedyrer Kan returnere flere enn èn verdi Retur skjer via prosedyreparametrene Parametre som skal returneres må være deklarert som mode out eller inout. Kun sekvensiell konstruksjon Kan ha wait statement Størrelser på vektorer defineres av aktuelle parametre Deklareres på samme steder som funksjoner og operatorer INF3430/
11 Nyttige prosedyrer i testbenker Pakken std_textio fra IEEE og std_logic_textio fra Synopsys inneholder en rekke nyttige prosedyrer for å lese fra fil og skrive til fil: Bits og vectorer(som enkeltbit) read write Octalt format oread owrite Hexadesimalt format hread hwrite Disse finnes i en rekke overloadede utgaver INF3430/
12 Komplekse sekvensielle systemer Vanlig å dele opp et sekvensielt system i to deler: Datapath Controller Datapath gir strukturen og virkemåten til systemet, mens Kontrolleren kontrollerer virkemåten og timingen til datapath operasjonene Start alltid med å tegne datapath fordi da er det gitt hva som skal kontrolleres INF3430/
13 Eksempel: En enkel mikroprosessor (1) En program i en mikroprossor består av en rekke assemblyinstruksjoner. For eksempel kan man ha følgende c-kode: a=b+c; som kompileres til assemblyinstruksjonene: LOAD b ADD c STORE a En assemblyinstruksjon består av en operasjonskode og en operand. Operanden tilsvarer en adresse INF3430/
14 Eksempel: En enkel mikroprosessor (2) I vårt eksempel tenker vi oss en 8-bits instruksjon med en operasjonskode på 3 bit og en operand på 5. Det betyr at vi kan ha 8 forskjellige operasjonskoder og 32 adresser Assemblyprogrammet over oversettes til følgende maskinkode: LOAD b ADD c STORE a INF3430/
15 Eksempel: En enkel mikroprosessor (3) Vår mikroprosessor støtter direct mode adressering Det betyr at data som skal opereres på må tas fra adressen gitt av operanden For eksempel vil ikke mikroprosessoren vår støtte instruksjoner av typen LOAD b ADD 5 STORE Her er ADD 5 eksempel på immediate mode adressering. Det betyr at instruksjonen opererer direkte på operanden. Direct og immediate mode instruksjoner krever forskjellig datapath og er å betrakte som vidt forskjellige instruksjoner. INF3430/
16 Eksempel: En enkel mikroprosessor (4) INF3430/
17 Eksempel: En enkel mikroprosessor (5) PC-Program Counter Inneholder adressen til neste instruksjon IR-Instruction Register Inneholder operasjonskoden av instruksjonen og er input til SEQUENCER Tilstandsmaskin som dekoder operasjonskoden og lager kontrollsignaler til det enkelte delene av mikroprosessoren RAM Inneholder instruksjoner og data MDR og MAR er synkroniseringsregistre til RAM (som er asynkron i dette tilfellet) ALU-Arithmetic Logic Unit Utfører aritmetiske/logiske operasjoner Mikroprosessorens hjerne ACC -Accumulator Lagrer resultat av en ALU operasjon INF3430/
18 Eksempel: En enkel mikroprosessor (6) INF3430/
19 Eksempel: En enkel mikroprosessor (7) Instruksjoner LOAD STORE ADD SUB BNE INF3430/
20 Eksempel: En enkel mikroprosessor (8) INF3430/
21 Eksempel: En enkel mikroprosessor (9) INF3430/
22 Eksempel: En enkel mikroprosessor (10) Pakken cpu_defs INF3430/
23 Eksempel: En enkel mikroprosessor (11) Dersom mikroprosessoren skal syntetiseres må operasjonskoden konvertereres til std_logic_vector eller lignende Typekonverteringsfunksjonene op2slv og slv2op INF3430/
24 Eksempel: En enkel mikroprosessor (12) INF3430/
25 Eksempel: En enkel mikroprosessor (13) Eksempel på et program lagret i RAM INF3430/
26 Eksempel: En enkel mikroprosessor (14) INF3430/
27 Eksempel: En enkel mikroprosessor (15) Bruk av list -vindu til å se på kun endringer til et signal View=>Debug Windows=>List INF3430/
28 Eksempel: En enkel mikroprosessor (16) Bruk av memory vindu View=>Debug Windows=>Memory INF3430/
29 INF3430/
INF3430/4430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer 2005-10-26 Agenda Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard
INF3430. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
INF3430/4431. Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer
INF3430/4431 Funksjoner og prosedyrer Standardbiblioteker Komplekse sekvensielle systemer Innhold Funksjoner og operatorer Prosedyrer Begrepet overload Biblioteker Package/package body Standard biblioteker
Agenda Funksjoner og prosedyrer. Funksjoner
Aga Funksjoner og prosedyrer Funksjoner Operatorer Standard funksjoner/operatorer Overloading Package og Package body Operator inferencing Prosedyrer Side 1 Funksjoner(1) Benyttes mye i modeller for simulering
INF3430. VHDL byggeblokker og testbenker forts.
INF343 VHDL byggeblokker og testbenker forts. Innhold Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker for kombinatoriske kretser Stimuli Sammenligning
Kombinatorisk og synkron logikk. Kapittel 4
Kombinatorisk og synkron logikk Kapittel 4 Eksempel; FIFO First-In-First-Out Eksempelet i boka er en noe redusert fifo (mangler empty flag, full flag osv.), men har de viktigste elementene Denne FIFOen
INF3430/4430. Kombinatoriske og sekvensielle byggeblokker implementert i VHDL :57
INF3430/4430 Kombinatoriske og sekvensielle byggeblokker implementert i VHDL 26.09.2005 20:57 Agenda Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker
INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker forts.
INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker forts. Innhold Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker for kombinatoriske kretser Stimuli
INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker forts.
INF343/4431 VHDL byggeblokker og testbenker forts. Innhold IEEE 1164 std_logic Configurations Kombinatoriske kretser forts. Concurrent(dataflow) beskrivelser Beskrivelser ved bruk av process Testbenker
Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:
Sekvensiell logikk De fleste digitale systemer har også minneelementer (f.eks flipflopper) i tillegg til kombinatorisk logikk, og kalles da sekvensiell logikk Output i en sekvensiell krets er avhengig
Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5
Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5 1) Sette opp tilstandsdiagram Tradisjonell konstruksjonsmetode 2) Sette opp tilstandstabell ut fra tilstandsdiagrammet Nåværende tilstand (PS) og input Neste tilstand
INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker
INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
Store design. Kapittel 6
Store design Kapittel 6 Hierarki hvorfor bruke det Dele opp designet i håndterbare designenheter. Fokusere på mindre, håndterbare enheter vil føre til færre feil og raskere debugging av feil. Verifisere
INF3430. VHDL byggeblokker og testbenker
INF3430 VHDL byggeblokker og Innhold Entity/architecture Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic /std_logic
Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskinvaredelen av INF 3: oversikt og innhold () Boolsk algebra: Regning med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk:
INF3430/4430. Grunnleggende VHDL. 11-Sep-06
INF3430/4430 Grunnleggende VHDL 11-Sep-06 Agenda Entity/architecture Strukturelle design (netlist) Generics Configurations Operatorer-Operator presedence Datatyper Bit / IEEE1164 Std_ulogic /std_logic
INF 3430/4430. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4430 Simuleringsmetodikk 02.11.2005 Agenda Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Verifikasjon av syntetisert/plassert design mot RTL-kode Fil-operasjoner
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:
INF 3430/4431. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4431 Simuleringsmetodikk Innhold Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Fil-operasjoner Eksempel på SRAM modell og simulering av lesing fra denne INF3430/4431
INF 3430/4430. Simuleringsmetodikk
INF 3430/4430 Simuleringsmetodikk Innhold Event driven simulation Simulering av VHDL-modeller Selvtestende testbenker Fil-operasjoner Eksempel på SRAM modell og simulering av lesing fra denne INF3430 Side
Entities and architectures. Kapittel 3
Entities and architectures Kapittel 3 VHDL program Én fil Entities and architectures Entity declaration og architecture body Analogi til en IC: Entiteten beskriver interfacet til omgivelsen (pakkens tilkoblingspinner)
INF3430/4430. Grunnleggende VHDL
INF3430/4430 Grunnleggende VHDL 26.09.2005 20.57 Agenda Entity/architecture Strukturelle design (netlist) Generics Configurations Operatorer-Operator presedence Datatyper Bit / IEEE1164 Std_ulogic /std_logic
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
INF3430/4431 Høsten Laboppgave 2 VHDL-programmering Funksjoner og prosedyrer/bibliotek Styring av sjusegmenter
INF343/443 Høsten 2 Laboppgave 2 VHDL-programmering Funksjoner og prosedyrer/bibliotek Styring av sjusegmenter Innledning. Målene med denne laboppgaven er å lære om subprogrammer og biblioteker i VHDL
INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk
INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3
Hvorfor lære om maskinvare*?
Litt om maskinvare Hvorfor lære om maskinvare*? Hovedoppgaven til et OS er å styre maskinvare Må ha grunnleggende kjennskap til maskinvare for å forstå hvordan OS fungerer Skal bare se på grunnleggende
Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?
![Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?](/thumbs/91/107633004.jpg "Prosessoren. Bakgrunnen Innhold LMC. Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene?")
Prosessoren Bakgrunnen Innhold LMC Hva inneholder den? Hvordan utføres instruksjonene? Assemblerkode Oppsummering instruksjonene [Englander kap 6] Lagdelingen av en datamaskin Internett Lokalnett (LAN)
INF2270. Datamaskin Arkitektur
INF2270 Datamaskin Arkitektur Hovedpunkter Von Neumann Arkitektur ALU Minne SRAM DRAM RAM Terminologi RAM Signaler Register Register overføringsspråk Von Neumann Arkitektur John von Neumann publiserte
VHDL En kjapp introduksjon VHDL. Oversikt. VHDL versus C(++)/Java
Oversikt VHDL En kjapp introduksjon Definisjoner Designparadigmer Generell VHDL-struktur Dataflow -beskrivelse Structural -beskrivelse Behaviour -beskrivelse Objekter /datatyper Operatorer Tips for syntese
Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007. Stein Krogdahl, Ifi UiO
Kodegenerering del 3: Tilleggsnotat fra AHU Samt litt om class-filer og byte-kode INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO ASU, kap 9.5: Vi generer kode for én og én basal blokk Da er det lett å holde orden
hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.
Oppbygging av RAM Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon (lese- eller skrive-operasjon). 9.. INF Antall bit som kan
Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen
Dagens temaer Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen Register Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Forelesning 5. Diverse komponenter/større system
Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall
INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner
INF3340/4340 Synkrone design Tilstandsmaskiner 18.09.2007 Agenda Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 8/5-2012, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 13 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
Litt om Javas class-filer og byte-kode
Litt om Javas class-filer og byte-kode INF 5110, 11/5-2010, Stein Krogdahl (Dessverre litt få figurer) Disse formatene ble planlagt fra start som en del av hele Java-ideen Bt Byte-koden gir portabilitet
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode)
Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse (og litt om C# sin CIL-kode) Disse foilene er pensum INF 5110, 30/4-2013, Stein Krogdahl Byte-koden for Java og.nett (C#) kan leses her: http://en.wikipedia.org/wiki/java_bytecode_instruction_listings
Dagens tema. Mer MIPS maskinkode. Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt
Dagens tema Mer MIPS maskinkode (P&H: 4.4 + 3.6 + 3.3 + A.6 + A.10) Maske-operasjoner Skift-operasjoner Lesing og skriving Pseudo-instruksjoner Mer om funksjonskall Registeroversikt Ark 1 av 16 Forelesning
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse. INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl
NOTAT (pensum!) Javas klasse-filer, byte-kode og utførelse Dessverre litt få figurer INF 5110, 10/5-2011, Stein Krogdahl Oversikt over Javas class-filer og byte-kode Disse formatene ble planlagt fra start
INF 3430/4430. Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi
INF 3430/4430 Viktige momenter i syntese og for valg av teknologi 17.10.2007 Agenda RTL syntese Constraints Pipelining Syntese for FPGA Behavorial syntese INF3430/4430 Side 2 RTL/ Behavorial syntese RTL
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 16. mai, 2014 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) Se på detaljene i hvorfor
INF3340. Tilstandsmaskiner
INF3340 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner ASM tilstandsdiagrammer Syntese av ASM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430-Tilstandsmaskiner
Pensumoversikt - kodegenerering. Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006. Hvordan er instruksjonene i en virkelig CPU? Arne Maus, Ifi UiO
Pensumoversikt - kodegenerering Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 v2006 Arne Maus, Ifi UiO 8.1 Bruk av mellomkode 8.2 Basale teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for referanser til datastrukturer (ikke
Kapittel 4: Microarchitecture level
1 Kapittel 4: Microarchitecture level 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kva er og Kva gjer Realisera Instruction Level Architecture (ISA) 4 Nivå 2: Instruksjonssetarkitektur (ISA) Instruksjonssettark.
Dagens temaer. Intern hukommelse (1) Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (2) Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)
Maskvaredelen av INF 3: oversikt og nhold () Boolsk algebra: Regng med og, og AND, OR og NOT Analyse og design av logiske kretser: AND, OR og NOT som byggeblokker Hukommelse og sekvensiell logikk: Konstruksjon
Kapittel 1 En oversikt over C-språket
Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske
INF3430 Høsten ChipScope PRO - En kort innføring
INF3430 Høsten 2008 ChipScope PRO - En kort innføring Innhold Innledning... 3 Generering av Chipscope kjerner... 4 Generering av ICON (Integrated Controller) modul... 4 Generering av ILA (Integrated Logic
Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and
Dagens temaer! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture! Enkoder/demultiplekser (avslutte fra forrige gang)! Kort repetisjon 2-komplements form! Binær addisjon/subtraksjon!
Overordnet maskinarkitektur. Maskinarkitektur zoomet inn. I CPU: Kontrollenheten (CU) IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9
IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 11/9 Hittil: sett på representasjon av informasjon og manipulering av bits i kretser Idag: hever oss til nivået over og ser på hvordan program kjører i maskinen
Oppsummering av digitalteknikkdelen
Oppsummering av digitalteknikkdelen! Følgende hovedtemaer er gjennomgått! Boolsk Algebra! von Neuman-arkitektur! Oppbygging av CPU! Pipelining! Cache! Virtuelt minne! Interne busser 09.05. INF 1070 1 Boolsk
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 Vår2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Tirsdag 8. mai: Vanlig forelesning Torsdag 10. mai: Ikke forelesning Tirsdag 15. mai: Vanlig forelesning (siste?)
INF3340/4431. Tilstandsmaskiner
INF3340/4431 Tilstandsmaskiner Innhold Tilstandsmaskiner Mealy og Moore maskiner SM tilstandsdiagrammer Syntese av SM diagrammer Tilstandskoding Implementasjon ved bruk av VHDL Eksempler INF3430/4431 -
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Kapittel 4: Microarchitecture level Nivå mellom Under Instruction Level Architecture (ISA) Over Digital logic
Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer Fra Kort Organisering Register kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture om hurtigminne (RAM) av CPU: von Neuman-modellen Transfer Language (RTL) Instruksjonseksekvering Pipelining
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF april, 2008
Kap. 8 del 1 kodegenerering INF5110 22. april, 2008 Stein Krogdahl, Ifi UiO Forelesninger framover: Torsdag 24 april: Ikke forelesning Tirsdag 29. april: Vanlig forelesning Torsdag 1. mai: Fridag Tirsdag
Datamaskinens virkemåte
Geir Ove Rosvold 6. januar 26 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Resymé: I denne leksjonen ser vi på den grunnleggende virkemåten til en datamaskin. Vi ser på de forskjellige delene - blant annet
INF3430/4431. Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA
INF3430/4431 Introduksjon til VHDL Spartan starterkit Spartan-3 FPGA Agenda Hva skal vi gjøre i INF3430/4431? VDHL simulering/syntese Place & Route til FPGA Prøve ut design i ekte hardware Hvorfor VHDL
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)
Dagems temaer! ra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture! Kort om hurtigminne (RAM)! Organisering av CPU: von Neuman-modellen! Register Transfer Language (RTL)! Instruksjonseksekvering! Pipelining
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Data.data Stakk %EAX %ECX %EDX %EBP %ESP Prosessor Kode Minne.text Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning Knut Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and Akershus University College of Applied
Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Hovedkortet Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Hovedkortet Grovt sett inneholder et hovedkort En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
Programmeringsspråket C Del 2
Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 8/25/10 inf1060
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 Dagens forelesing Kapittel 1 Datamaskinsystem Kapittel 2 start 3 Gunnar Fakta Datamaskingruppa Biologisk inspirerte system: Unconvential Computing Machines
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008. Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2008 Gunnar Tufte 2 I dag Kva er inni 8051, P4 og UltraSparc Digital logic level (start kapitel 3) VIKTIG MELDING Alle som har brukt NTNU-passord for AoC pålogging må skifte
Programmeringsspråket C Del 2
Et eksempel Programmeringsspråket C Del 2 Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no inf1060 1 inf1060 2 Forklaring:
Oppgave 1 En 4-input Xilinx LUT med innhold 9009 (hex) realiserer en: A xor-xor-or B xor-xor-nand C xor-xor-nor D xor-xor-and E xor-xor-xor
Oppgave 1 En 4-input Xilinx LU med innhold 9009 (hex) realiserer en: Oppgave 2 PGA-teknologi A xor-xor-or B xor-xor-nand C xor-xor-nor D xor-xor-and E xor-xor-xor A orbindslinjer mellom LU er har vanligvis
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015
Oppgaver til kodegenerering etc. INF-5110, 12. mai, 2015 Oppgave 1: Vi skal se på koden generert av TA-instruksjonene til høyre i figur 9.10 i det utdelte notatet, side 539 a) (repetisjon fra forelesningene)
Programmeringsspråket C Del 2
Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005
UNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 Eksamensdag: Fredag 3. desember Tid for eksamen: kl. 14:30-18:30 (4 timer). Oppgavesettet er på side(r) 7 sider
Innhold. Oppgave 1 Oversettelse (vekt 15%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 147 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2001 Tid for eksamen: 9.00 15.00 Oppgavesettet er på 10 sider. Vedlegg: Tillatte
Hjemmeeksamen 2 i INF3110/4110
Hjemmeeksamen 2 i INF3110/4110 Innleveringsfrist: onsdag 19. november kl. 1400 Innlevering Besvarelsen av oppgave 2,3,4 og 5 skal leveres skriftlig på papir i IFI-ekspedisjonen. Merk denne med navn, kurskode,
INF225 høsten 2003 Prosjekt del 4: kodegenerering
INF225 høsten 2003 Prosjekt del 4: kodegenerering Thomas Ågotnes 19. november 2003 1 Introduksjon I denne delen av prosjektet skal C- -parseren fra del 3 utvides til å generere maskinkode. Maskinkoden
Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler
Oppgave 2 Maskinkode (vekt 12%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 29. mai 2 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte
Forelesning Adresseringsmodi Kap 5.4
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 21.11 Adresseringsmodi Kap 5.4 Dagens tema Adresseringsmodi (5.4) Hva? Gjennomgang av 6 forskjellige modi Bruk av stakk Eksempler Repetisjon: Instruksjonsformat
TDT DESEMBER, 2009, 09:00 13:00
Norwegian University of Science and Technology Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering The Department of Computer and Information Science TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte
1 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs 2011 Gunnar Tufte 2 Kapittel 4: Microarchitecture level 3 Ny Arkitektur: IJVM 4 Instruksjonsett Stack basert 5 Mikroprogramm 0001010010000000000000111 001111000000010000001000
Del 1 En oversikt over C-programmering
Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av
TELE2010A Digital Systemkonstruksjon
TELE2010A Digital Systemkonstruksjon Øving 3/2015 Del 1, Teller: Husk å arbeide i det lokale arbeidsområdet på disken. Kopier filene til serveren når dere er ferdig for å kunne bruke dem neste gang. max_tall
Versjon2.0/ ChipScope PRO - En kort innføring
Versjon2.0/29.09.2013 ChipScope PRO - En kort innføring Innhold Innledning...3 Generering av Chipscope kjerner...4 Generering av ICON (Integrated Controller) modul...6 Generering av ILA (Integrated Logic
Eivind Gard Lund. 24. Mars 2009 Foilene bygger på 2009 utgaven av Andreas Svendsen
Eivind Gard Lund 24. Mars 2009 Foilene bygger på 2009 utgaven av Andreas Svendsen Informasjon Semantikksjekk Kodegenerering Oblig 2 tilgjengelig på kurssiden Bygger på deres oblig 1 kode. Det er lagt ut
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)
SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.) Første forelesning: 7.1 Datapaths and operations 7.2 Register Transfer operations 7.3 Microoperations (atitm., logic, shift) 7.4 MUX-based transfer 7.5 Bus-based transfer
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for teknologi Eksamensdato: 3. desember 2010 Program for elektro- og datateknikk Varighet: Emnekode: Emnenavn: 5 timer EDT304T Digital Systemkonstruksjon Studiepoeng:
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk
ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk Forelesning 9: Instruksjonsettarkitektur 3 Knut H. Nygaard / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art and Design Oslo and
Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering
Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om
Oppgave 1 Oversettelse (total vekt 20%)
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 47 Program- og maskinvare Eksamensdag: 27. mai 998 Tid for eksamen: 9. 5. Oppgavesettet er på 8 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler:
Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall
4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.
Parallellitet når tema pensum 27/4 felles hukommelse 9.2 9.3 4/5 store parallelle maskiner 9.4 9.6 in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1 Tema for denne forelesningen: kraftigere enn én prosessor
Intel Core i7. Omid Mirmotahari 4
INF2270 Pipeline Hovedpunkter Oppsummering av én-sykel implementasjon Forbedring av én-sykel designet Introduksjon til pipelining Oppbygning av datapath med pipelining Intel Core i7 Omid Mirmotahari 4
INF3430. Fasit eksamen Høst 2009. Oppgave 1 6. Oppgave A B C D E 1 X X 2 X 3 X X 4 X X 5 X X 6 X
INF3430. Fasit eksamen Høst 2009. Oppgave 1 6. Oppgave A B C D E 1 X X 2 X 3 X X 4 X X 5 X X 6 X INF3430 Eksamen H09 VHDL besvarelse Oppgave 7: signal_values INF3430 - H09 1 INF3430 Eksamen H09 VHDL besvarelse
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»):
Oppbygningen av en datamaskin Det viktigste i en moderne datamaskin er hovedkortet («motherboard»): Grovt sett inneholder det En prosessor Minne (for både program og data) Klokke Kontrollere for periferutstyr.
Bakgrunnen for INF2100. Velkommen til INF2100. Prosjektet. Hva gjør en kompilator?
Kursopplegg Velkommen til INF2100 Bakgrunnen Bakgrunnen for INF2100 Jeg er Dag Langmyhr (dag@ifi.uio.no). Dagens tema: Hva går kurset ut på? Bakgrunn for kurset Hvordan gjennomføres kurset? Hvordan får
Obligatorisk Innlevering 2
Obligatorisk Innlevering 2 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2017 Frist 07.05.2017 23:59 Dette er den andre av to oppgaver våren 2017. Den bygger videre på det som er gjort i den første innleveringen.
Dagens tema. Datamaskinenes historie. De første moderne datamaskiner. Løsning. Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.
Dagens tema Dagens tema Charles Babbage Datamaskinenes historie maskinen Litt datamaskinhistorie Registre og lagre Instruksjoner kode kode Menneskene har alltid prøvd å lage maskiner for å løse sine problemer.