Workshop Bærum: Notelesing/notekyndinghet
|
|
- Toralf Endresen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Workshop Bærum: Notelesing/notekyndinghet Slide 1: Tittel Presentere meg selv I hørelærefaget jobber vi mye med det som jeg kaller notekyndighet, noe som blant annet innebærer å kunne lese og skrive noter. Min hørelærefaglige bakgrunn vil derfor ligge til grunn for denne workshopen. Slide 2: Plan for dagen Jeg vil innlede kort med å snakke litt rundt notelesing og notekyndighet: Hva ønsker vi å oppnå gjennom noteopplæring? Hva må til for å være en god noteleser? Fins det metodikk fra språk/leseopplæring som er overførbart til noteopplæring? Deretter vil jeg gå inn på konkrete metoder for noteopplæring. Jeg vil dele denne økten i to; i den ene delen skal vi se på metoder for å lære melodilesing, i den andre skal vi se på metoder for å lære å avkode rytmer. Jeg mener at enhver lærer best gjennom egne erfaringer. Derfor ønsker jeg å demonstrere de ulike metodene for dere, heller enn å forelese om dem. Noen av metodene er sikkert kjente for enkelte, men jeg håper å kunne bidra med inspirasjon, nyttige tips, og kanskje noe ny kunnskap rundt notelesing. Jeg ønsker gjerne at dere deltar aktivt underveis, både i innledninga og i det praktiske arbeidet senere. Spørsmål og innspill er velkomment.
2 Slide 3: Hva er notelesing? Notelesing definerer jeg her som det å være istand til å avkode et notebilde, og lage en indre auditiv representasjon av det-altså å kunne forestille seg notebildet som indre lyd. Notelesing er også å kunne reprodusere en indre auditiv forestilling av musikk; både ved å kunne synge den, spille den og notere den. Det er altså snakk om en tosidig prosess, som består av en reseptiv del og en produktiv del. Målet med noteopplæring, sett i en instrumentalopplæringskontekst, må være både å utvikle evne til å forestille seg et notebilde som indre lyd, og å utvikle ferdigheter i å overføre den indre forestillingen av musikk så nøyaktig som mulig til lyd på instrumentet. Når jeg møter studentene i høyere utdanning, opplever jeg relativt ofte at notene først og fremst brukes som en motorisk instruks. Notene viser hvilke grep eller tangenter som skal trykkes ned, og i mange tilfeller finner ikke den auditive forestillingen sted. Faktisk er det mange studenter som ikke engang er klar over at de er i besittelse av en slik musikalsk forestillingsevne. Jeg mener at det er viktig at instrumentalopplæring har som et av sine mål å la eleven oppdage sin indre musikalske forestillingsevne, styrke den, og gjennom noteopplæringa trene opp forbindelsen mellom noteskrift og denne indre forestillingsevnen. Slik kan notelesing være en tretrinnsprosess som starter med et visuelt inntrykk, og som går via produksjon av en indre lydlig forestilling til en mer bevisst produksjon, eller gjengiving, av musikk på instrumentet. Slide 4: Hva må til for å være en god noteleser
3 Hva må til for å være en god noteleser? (Vis slide) Vis igjennom de ulike punktene. Notelesing er altså en svært kompleks prosess. Den foregår i flere dimensjoner: Man skal både lese tonehøyder, rytmiske figurer, og gjerne også kunne forholde seg til harmonikk- dersom målet er å lage en komplett forestilling av et lydbilde. Notelesing krever musikkteoretiske kunnskaper, det krever tonalitets- taktarts- og pulsfølelse, en godt utviklet indre forestillingsevne, Godt opptrente instrumentalmotoriske ferdigheter, med mer. Språk- og leseopplæring og notelesing Det er forsket forholdsvis lite på notelesing, i alle fall om man sammenligner det med all den forskning som er gjort på språk- og leseopplæring. Den mest kjente forskningen som er gjort på feltet ser nettopp på paralleller mellom alminnelig leseopplæring og noteleseopplæring. Jeg vil i denne sammenhengen nevne psykolog og forsker John Sloboda og hørelærepedagog og min kollega i Tromsø Hilde Blix, som begge har publisert forskning i feltet, og som kanskje kan være av interesse å lese. Jeg vil, med utgangspukt i disse to forskernes publikasjoner, si noe om hvordan metodikk fra leseopplæring også kan brukes i noteopplæring. Slide 5: Chunking Når man leser, avkoder øyet hele ord, og ofte også hele ordsammenstillinger. Om vi skulle stave oss igjennom en tekst,
4 bokstav for bokstav, ville lesinga være enormt tidkrevende. Det samme gjelder i lesing av musikk. Vi letter dermed leseprosessen for elevene våre dersom vi hjelper dem med å lære seg å gjenkjenne vanlige rytmiske, harmoniske og melodiske strukturer heller enn enkeltelementer, både auditivt og ved lesing. Med trening og erfaring vil eleven kunne bygge opp et eget leksikon av vanlige musikalske strukturer. Disse vil bidra til det å kunne lese musikk flytende. Å lagre musikalsk informasjon i form av helhetlige strukturer, letter også memoreringsprosessen. Sammenstilling av musikalske elementer til helhetlige strukturer betegnes gjerne som chunking, og er mye omtalt i dagens debatt rundt noteopplæring, memorering og lytteteknikker. Slide 6: Top down/bottom up I leseopplæringen snakker man gjerne om analytiske og syntetiske metoder, eller top-down og bottom up-metodikk. I top down-metodikk tar man utgangspunkt i helheter, som siden brytes ned i mindre og mindre detaljer. Man går altså fra helhet til detalj. I bottom up-metoder gjør man det motsatte: man bygger det som skal læres opp, bit for bit. Når bildet er komplett, danner det en meningsbærende helhet. Bottom up-metodikk er gjerne svært systematisk, og bidrar til at mottakeren ikke har hull i kunnskapsbasen sin. Kritikk mot slik metodikk går på at helhetsforståelsen av det man skal lære kommer på et sent tidspunkt i prosessen. Man risikerer at detaljfokuset kommer i veien for en god forståelse av helheten. I top down-metodikk er det enklere for den som skal lære å se sammenheng, og dermed vil forståelsen for det som skal læres kunne
5 være større. Forståelse og kontekstualisering kan også være en sterk bidragsyter til å skape engasjement og motivasjon. En ulempe med denne metodikken, er at den ofte er tidkrevende. Det er naturligvis viktig at det jobbes i så mange lag, at eleven også blir kjent med nødvendige detaljer med det fenomenet som skal læres. Det fins ulike meninger om hvilken metodikk som er best når det kommer til noteopplæring. Om man ser i instrumentalopplæringsbøker, finner man ofte eksempler på bottom up-metodikk, mitt inntrykk er at top down-metoder er sjeldnere brukt i slikt materiale. Dette gir seg eksempelvis uttrykk i rytmelæringsmetoder, der eleven gjerne får instruks i hvor langt de skal telle når de spiller en gitt noteverdi, fremfor at de først får noteverdien introdusert som en del av en musikalsk, helhetlig kontekst. Jeg har selv tro på fordelene av en top down-basert noteopplæringsmetodikk. Gjennom å presentere (for eksempel) rytmefigurer som musikalske helheter, introdusert i musikalsk kontekst, blir rytmefiguren fra første stund et musikalsk element med karakter og betoning, og ikke en matematisk konstruksjon. Eksempler på top down-metodikk følger senere. Slide 7: Å snakke før man leser En forutsetning i alminnelig lese- og skriveopplæring er at elevene kan snakke når leseopplæringen starter, at de kjenner til alminnelige språkfunksjoner. Lesing og skriving er da kun en formalisering av et allerede kjent språk. Ideelt sett burde det være slik i musikkopplæring også; å lære å lese noter burde dreie seg om å bli
6 kjent med navn og symboler for et språk eleven allerede er fortrolig med. Det fins eksempler på metodikk som bygger på denne filosofien, et eksempel er Suzukimetoden, der eleven først tilegner seg et morsmål av musikk gjennom gehørspill, før musikken senere formaliseres gjennom noteskrift. Men hva når kravet til notelesning kommer så tidlig i elevenes musikalske opplæringsprosess at de ikke rekker å opparbeide seg nok funksjonell kunnskap om musikkspråket, og tilstrekkelige ferdigheter på instrumentet, før de må lære å lese noter? Det forventes gjerne at musikanter skal være svært notekyndige i det de starter i skolekorpsets hovedkorps, for å ta det som eksempel. Musikantene starter gjerne i hovedkorpset i starten av sitt tredje spilleår, noe som betyr at noteopplæringen må starte nærmest fra første stund dersom eleven skal ha god nok kjennskap til notesystemet til å være notekyndig innen den tid. For å gjøre elevene i stand til å delta i notebaserte samspillsituasjoner etter så kort tid med instrumentet, har jeg som saxofonlærer selv opplevd å måtte ty til raske løsninger fremfor løsninger som tar tid, men som jeg mente ville være bedre for elevens musikalske utvikling. En slik rask løsning kan være å knytte tonehøyder direkte til motoriske impulser (som det å gripe riktig på instrumentet), istedenfor å gå veien gjennom produksjon av indre forestilling av notebildet. Dette er ingen ideell måte å lære å lese noter på, da notene bør være en musikalsk informasjon snarere enn en motorisk instruks. Jeg har ingen gode løsninger på dette problemet, annet enn at det kan hjelpe å sette fokus på det. Slide 8: Sing, sing, sing
7 I vanlig leseopplæring er etablering av en indre lesestemme sentralt. For å utvikle av denne, er høytlesing en vanlig metode. Ved at barnet bruker sin egne fysiske stemme til å lese, dannes også den indre lesestemmen: de fleste hører et avtrykk av sin egen fysiske stemme når de leser innenat. I lesing av musikk er det nærliggende å tro at det samme prinsippet gjelder. Ved å synge høyt når man leser noter, bidrar man til å etablere en lesestemme som kan brukes når målet er å lage indre forestillinger av musikk. Hvert år har jeg ferske førsteårsstudenter i hørelære. Vi pleier å starte undervisningen med at de utforsker sin indre sangstemme. Mange studenter forteller at de hører sin egen stemme når de forestiller seg en enkel sang. En del studenter forteller at de hører hovedinstrumentet sitt. Hva studenten hører inni seg, kan kanskje bero på hvor tidlig de lærte seg å spille, på om de har sunget mye, og på om instrumentalopplæringen var gehørbasert eller ei. Om lesestemmen er et avtrykk av den fysiske stemmen eller et avtrykk av klangen i instrumentet, er ikke vesentlig i denne sammenhengen. Det viktigste er at det faktisk fins en indre lesestemme. Men når man vet at det å synge bidrar til opprettelsen av indre lesestemme, og dermed til å kunne lage indre auditive forestillinger av notebilder, er det ingen tvil om at sang er et effektivt redskap i forbindelse med å lære å lese noter. Slide 9: Må man skrive?
8 I forbindelse med noteopplæring er det mye fokusert på notelesing, mindre fokusert på noteskriving. Det å reprodusere musikk i form av noteskrift kan være et effektivt middel for å bli en bedre noteleser. Når eleven skriver, må hun ta i bruk musikkteoretisk kunnskap, og kunnskap rundt symboler, struktur og formelementer må bevisstgjøres. Dette har positiv effekt på lesing, og forskning viser nettopp at elever som skriver underveis i noteopplæringsprosessen, lærer noter raskere og grundigere enn de som ikke gjør det. Det fins mange måter å skrive på, og i starten kan det å skrive melodikurver, grafisk partitur og liksomnotasjon av rytmer, være tilstrekkelig. Etter hvert vil det være naturlig å ta i bruk konvensjonell notenotasjon. Slide 10: Automatisering For at kunnskap skal kunne brukes, må den internaliseres og automatiseres. Forståelse alene er ikke nok. Mengdetrening er derfor et viktig element også i noteopplæring. Ved å automatisere lesingen, vil eleven få overskudd til noe annet som er svært viktig i lesing av musikk: Den musikalske fortolkningsprosessen som har med frasering, uttrykk, klang, med mer å gjøre.
Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i Musikk 5. klasse 2015-16
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan saksofon. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan saksofon Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for saksofon Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan messing. Lærer: Erlend Ruud
Kvæfjord kulturskole Fagplan messing Lærer: Erlend Ruud Kvæfjord kulturskole Fagplan for messing Instrumenter: Kornett, Trompet, Valthorn,Althorn, Trombone, Baryton, Tuba Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan klarinett. Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth
Kvæfjord kulturskole Fagplan klarinett Lærer: Maja-Lisa P Sandlien Halseth Kvæfjord kulturskole Fagplan for klarinett Innledning 1. Innhold 1.1. Begynneropplæring 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i musikk 5. klasse
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerDette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.
Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 1.-2. TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juli 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og sanglek Læringsstrategier/metode:
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale
DetaljerOm Stavanger kulturskole
Læreplan messing Om Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er en offentlig skole som skal gi undervisningstilbud fortrinnsvis til aldersgruppen 0-19 år bosatt i Stavanger kommune. Som elev ved Stavanger
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerMetodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018
Metodikk Musikanten og læring Dirigentnettverk Sør Birgitte Grong, april 2018 «Lett kribling i magen. Store øyne som lyser forventningsfullt. Små fingre som glir over instrumentet, og spede og ukjente
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk 2015-2106
Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff
DetaljerLæreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mdd5-01 Formål Utøvende kompetanse er nødvendig for et
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerOrd Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.
Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan piano. Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund
Kvæfjord kulturskole Fagplan piano Lærer: Karoline Leiros/ Per Martin Grenlund Kvæfjord kulturskole Fagplan for piano/kirkeorgel Innledning 1. Innhold 1.1. Arbeidsmåter 1.2. Nybegynnere (fra 7-8 år) 1.3.
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett)
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for rytmisk slagverk (trommesett) Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur 1.4. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
DetaljerÅrsplan. Musikk Trinn 7. Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Halvdel av klassen. Kunne høre om toner går opp eller ned
Årsplan Musikk Trinn 7 Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-38 Halvdel av klassen Musisere Kunne høre om toner går opp eller ned Beherske enkelt melodispill eter gehør og enkle harmoniske
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for klarinett
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for klarinett Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
Detaljervirvel 1 info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever www.nmg.
info til foresatte av Lage Thune Myrberget SLAGKRAFTIG OG TREFFSIKKER første 1/2år nybegynnerbøker for virvelelever virvel 1 første halvår du kan hjelpe Virvel er en slagverkskole som vil lære barn og
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerBli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Lære forskjell på rytme og puls lytte til musikk og kunne forskjellen mellom rytme og puls.
Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærere: Torp, Olsen Hovedområde Tidsbruk Kompetansemål Beskrivelse Pensum Vurdering Ansvarlig Lytte 5 uker Bruke ens Bli kjent ulike navnleker med vekt på rytme og puls. Kap
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerHovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerLærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug
Lærerveiledning Rytmeleker Utarbeidet av Therese Johannesen og Birgit Lillemoen, Frydenhaug 1 Innholdsoversikt Side Hva er RytmeLeker? 3 Forutsetninger 3 Hvordan er det lurt/gunstig å bruke materialet
DetaljerÅ bli kjent med matematikk gjennom litteratur
Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerMuntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018
Muntlighet i begynneropplæringen Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Utgangspunktet Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen 2017) En bok om å starte opp med norskfaget
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerLæreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVeiledning til stykke nr. 2: «Bjørnevals»
Veiledning til stykke nr. 2: «Bjørnevals» Kortfattet veiledning: 1. I tilfelle det ikke står en skjerm i minst A4 størrelse til rådighet, burde elevstemmen skrives ut via AirPrint på et A4 ark ved å trykke
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerEksamen. 29. november MDD3002 Lyding/ Lytting. Programområde: Musikk, dans, drama. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29. november 2016 MDD3002 Lyding/ Lytting Programområde: Musikk, dans, drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerJeg kan lese og sangleker og danser. Jeg kan noen tradisjonelle norske barnesanger. tekster. Jeg kan bruke fantasier og lage et skuespill.
Fag: Musikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.klasse Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35 40 Sang, -delta i leker med et sanger variert repertoar av utenat
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale
DetaljerVelkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavangerkulturskole.no
Fagplan orkester Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning og anledning til å møte ulike kunstformer og kultuttrykk.
DetaljerFAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER GENERELL DEL
FAGPLAN FOR MESSINGBLÅSEINSTRUMENTER Innledning Fagplan for messingblåseinstrumenter består av to hoveddeler. Den generelle delen beskriver forhold som danner plattform for all messingundervisning i kulturskolen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerLokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2
Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2 TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Folkemusikk Lære om: Høy Middels Lav måloppnåelse Hverdagsmusikk (bruksmusikk) Dans måloppnåelse Høy måloppnåelse
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerLæreplan musikkterapi Hammerfest kommune
Læreplan musikkterapi Hammerfest kommune Utarbeidet av: Torgeir Bitnes Faglærer i musikk /musikkterapeut Hammerfest kommune Nivå på deltakelse: Mål: Sang/stemme og instrumentferdigheter Musikk og bevegelse
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMusisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte
Musisere og lytte ARTIKKEL SIST ENDRET: 03.08.2016 Hovedområder Musisere Lytte Aktuelle kompetansemål etter 10.årstrinn: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerFAGPLAN FOR SLAGVERK
FAGPLAN FOR SLAGVERK 1. INNHOLD 1.1. Arbeidsmåter og øving 1.2. Aktuell litteratur 1.3. Formidling; konserter, forestillinger og arrangement 2. MÅL OG LÆRINGSAKTIVITETER 2.1. Begynnernivå 2.2. Mellom/viderekommet
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for tuba Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter 1.3. Repertoar 1.4. Læringsaktiviteter og øving 1.5. Formidling; konserter og forestillinger
DetaljerVurdering i musikkfaget
Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående
DetaljerFagplan i musikk. Faglærar:Aud Trinn: 7. Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering:
Fagplan i musikk Faglærar:Aud Trinn: 7. Veke/ periode August Kompetansemål K06 Tema og innhald Kompetanse-/Læringsmål for undervisninga Musisering: beherske noen norske danser og danser fra andre land
DetaljerUNDERVISNING PÅ SPOR 1. og alfabetiseringsmodulen
UNDERVISNING PÅ SPOR 1 og alfabetiseringsmodulen Vi blir til det som omverdenen definerer oss som. Og når du da forteller folk: «Du er en ressurs», så blir de en ressurs. Det er egentlig utrolig enkelt.»
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerKvæfjord kulturskole. Fagplan slagverk. Lærer: Erik Fossen Nilsen
Kvæfjord kulturskole Fagplan slagverk Lærer: Erik Fossen Nilsen Kvæfjord kulturskole Fagplan for slagverk Innledning 1. Innhold 1.1. Begynnerundervisning 1.2. Arbeidsmåter og øving 1.3. Aktuell litteratur
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerÅrsplan musikk, 10.trinn 16/17
Årsplan musikk, 10.trinn 16/17 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) 34-39 HEL KLASSE Øve inn og framføre et Jeg kjenner innholdet i Avklare forventninger
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
Detaljer