RYTMOS PÅ KLANGSAFARI

Transkript

1 Språkopplæring av flyktningebarn RYTMOS PÅ KLANGSAFARI KORT OM PROSJEKTET Utarbeidet av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Prosjektet er videreutviklet og rettet mot språkopplæring av flyktningebarn og nyankomne, på bakgrunn av et prosjektarbeid utført av Ytrebygda barnehage i Bergen kommune. 1/6

2 RAMMEFAKTORER Tid: Opplegget kan gjennomføres over 8 samlinger eller som et lengre prosjektarbeid FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna møter et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer og utforsker og deltar i kunstog kulturopplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk opplever glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Personalet skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å utvikle varierte uttrykksformer bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen (s.51-52) Kapittel 3: Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Personalet skal anerkjenne og respondere på barnas ulike verbale og non-verbale uttrykk og støtte deres språkutvikling stimulere barns verbale og non-verbale kommunikasjon og legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler (s.23-24) Kapittel 1: Barnehagens verdigrunnlag, Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap (s.9). BAKGRUNN FOR PROSJEKTET I Ytrebygda barnehages prosjekt med «Rytmos på klangsafari» finner vi et utvidet musikkbegrep. Det er liten bruk av tradisjonelle musikkinstrumenter og hovedfokuset er på naturens egne lydkilder (vann, stein, tre, luft). I tillegg vektlegges språkopplæring gjennom enkle musikalske virkemidler. Vi følger barnehagens oppdagelsesferd i naturens musikalske landskap sammen med barnas egen trepinnefigur, Rytmos. Barna, personalet, Rytmos og musikeren Terje Isungset utforsker rare, fine, høye og mørke lyder i vann, tre og stein. I denne beskrivelsen er opplegget tilrettelagt for fremmedspråklige barn, nyankomne og flyktningebarn som ennå ikke behersker norsk språk. 2/6

3 Mange av barnehagens prosjekter er forankret i lyd- og musikkopplevelser, drama, dans, lek og forming. Barnehagens grunnholdning er at musikk virker samlende og skaper tilhørighet på tvers av kulturelle og språklige barrierer. Pedagogisk konsulent i Ytrebygda barnehage, Kjell Inge Øksendal, sier at musikk er en fin inngangsport til å kommunisere med fremmedspråklige barn som ennå ikke behersker norsk. Den nonverbale kommunikasjonen man møter i musikkens univers, gir ifølge Øksendal, disse barna gode felleskapsopplevelser som de kan bygge videre på i mer spesifikk språktrening. Barnehagen erfarte at det etter prosjektet ble lettere å leke og utforske nye områder i musikk og andre fag, og at barna ble mer verbale i sin kommunikasjon. Barna oppdaget også at de kan leke med hverandre på tvers av språkbarrierer og andre forskjeller. MÅL FOR PROSJEKTET Målsettingen med opplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med flyktningeog fremmedspråklige barn i barnehagen inspirasjon til hvordan man kan arbeide med musikk og det nonverbale språket i den første språkopplæringen. Opplegget er også et fint utgangspunkt hvis man bare ønsker at barna skal bli bedre kjent med hverandre og kommunisere uten et felles språk. 3/6

4 FORBEREDELSER Bestem hvor lang tid som kan settes av til opplegget. I Ytrebygda barnehage ble prosjektet gjennomført over ca. fire måneder og man tok seg god tid til å gå i dybden av de ulike oppgavene. Her vil det formidles som et kortere dagsopplegg, men vi anbefaler å lese hele gjennomføringen av prosjektet i læreboken «Kunst, kultur og kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen». Kanskje kan man også i din barnehage gjennomføre dette som et prosjekt over for eksempel et halvt år? Det er sannsynligvis en berikelse om både norske og fremmedspråklige barn deltar sammen i opplegget. Slik kan man lære av hverandre og siden kommunikasjonen primært er nonverbal, viskes en del språklige barrierer ut. GJENNOMFØRING Samling 1 og 2 - introduksjon Samle barna og vekk interesse og nysgjerrighet gjennom å utforske spennende lyder. Musikk baserer seg jo på mange forskjellige lyder, men hva kan lyd egentlig være? La barna blåse i femstemte vannflasker, lek at ballonger spiller tuba, skap vibrasjonslyd med linjal mot pult, blås med papir, gnu fuktige fingre mot tavla. Her er det bare å slippe fantasien løs! Samling 3 og 4 -Jakt på orginale lyder Med nysgjerrigheten vekket drar dere sammen ut i naturen for å jakte på orginale lyd- og klangkilder. Introduser oppdagelsesferden med å bli kjent med Rytmos, en trefigur som personalet sammen med barna kan lage av for eksempel en einerbusk. Spør barna om han kan følge dem på lydferden! Eksempler på lyd- og klangkilder i naturen: Tykke og tynne trepinner som barna samler inn og tar barken av. Kanskje kan de bli til en uro som lager lyd i vinden? Oppsøk vann som lydkilde: La barna fylle glass og stålkjeler med vann eller dra til et vann i nærheten av skolen. Kan vannet ha forskjellige skvulpelyder? Kanskje vil Rytmos bade og lage artige lyder i vannet? Boble- og sprutelyder kan også fenge. Utforsk luftens ulike klangkilder gjennom å lytte til bladenes sus i trærne og lag «hylelyder» med brede gresstrå. 4/6

5 Samling 5 og 6 - Barna lager sin egen musikk Tilbake i barnehagen lærer barna om musikkens grunnelementer (Kontraster): Stillhet lyd, sterkt svakt, lyst mørkt, langsomt hurtig, rytmisk svevende. Ta utgangspunkt i barnas lydopplevelser i naturen. De kan videre lage sine egne instrumenter av materialene de har funnet i naturen og om barnehagen har det tilgjengelig, kan barna også prøve ut instrumenter i tre, skinn og metall. Samling 7 og 8 - Det nonverbale språket i musikken Ha en felles musikksamling hvor barna deles inn i fire grupper hvor de spiller sammen i ulike konstellasjoner. Bruk både egne og barnehagens instrumenter. Legg spesielt vekt på nonverbal kommunikasjon og oppmerksomhetstrening. Tegngivning uten ord (dirigering) og total stillhet (lytting) er her gode stikkord. Barna kan også lære seg tegn på hvordan man starter og avslutter et musikalsk forløp. Rytmos er selvfølgelig med og lytter til barnas musikk. «I dette prosjektet stilte samtlige barn på samme plan, siden musikkens språk er nonverbalt. Humor, undring og klanglig glede var limet som skapte en fellesskapsfølelse i barnegruppen samt la grunnlaget for videre språkstimulering» Kjell Inge Øksendal, Ytrebygda barnehage 5/6

6 FORDYPNING Knytt en profesjonell musiker til prosjektet og planlegg sammen med ham/henne en avsluttende konsert for hele barnehagen eller foreldrene. Kanskje vil musikeren komme med innspill som beriker barnas tilnærming til lyder og til det å lage egen musikk? Vis bilder og spill musikk med vekt på klang, rytme og instrumenter fra andre kulturer enn den norske. Velg eksemplene med tanke på barnas kulturbakgrunn. Kanskje kan noen av barnas foreldre hentes inn som ressurser her? FAGSTOFF Forslag til støttemateriell og ressurser: Hele prosjektbeskrivelsen til «Rytmos på klangsafari» finner du i Kunst og kultursenteret sin ressursbase. Prosjektet er også beskrevet i læreboka Kunst, kultur og kreativitet Kunstfaglig arbeid i barnehagen (Fagbokforlaget 2011, side ). «Veslefrikk Nasjonal satsing på komponering av musikk med barn og unge»: Bergen kommune: «Befo Flerkulturell opplæring» og satsningen «Fra musikk til språk» fokus på musikk og flerspråklig utvikling i barnehagen. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen: «Kulturelt og kunstnarisk mangfald. Eit inspirasjonshefte til bruk i barnehagen og på småtrinnet i skulen» 6/6