E134 Morgedal - Høydalsmo Naturmangfold i deponiområder

Transkript

1 E134 Morgedal - Høydalsmo Naturmangfold i deponiområder Miljøfaglig Utredning, notat Dato:

2 Notat Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Satens vegvesen region sør Prosjektansvarlig: Geir Frode Langelo Rambøll Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad MFU Kontaktperson hos oppdragsgiver: Turid Marie Leikvoll Referanse: Fjeldstad, H. & Langelo G.F E134 Morgedal-Høydalsmo. Naturmangfold i deponiområder Miljøfaglig Utredning notat ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning As har i samarbeid med Rambøll gjennomført naturtypekartlegging i næremere spesiefiserte deponiområder i forbindelse med utvidelse/omlegging av E134 på strekningen Morgedal-Høydalsmo i Kviteseid og Tokke kommuner. Kartleggingen resulterte i funn av 2 nye naturtypelokaliteter samt oppdatering av kunnskap om fiskefaunaer i berørte bekker. 2

3 Innhold 1 INNLEDNING UNDERSØKTE OMRÅDER FOREKOMST AV RØDLISTEARTER VURDERING AV VERDI KILDER VEDLEGG - NATURTYPEBESKRIVELSER Innledning Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Rambøll gjennomført en kartlegging av naturtyper i nærmere definerte områder for massedeponier i forbindelse med omlegging av E134 på strekningene Morgedal-Mostøyl og Mostøyl-Høydalsmo. Alle områdene er vurdert med hensyn på naturtyper i henhold til DN- håndbok 13 og i tillegg er det gjennomført prøvefiske (el-fiske ) i noen bekker samt tatt bunndyrprøver. Kartleggingen ble gjennomført oktober 2015 av Helge Fjeldstad og Geir Frode Langelo i klart pent høstvær med noen minusgrader om morgenen. Registreringsforholdene var likevel ikke ideelle som følge av frosten som vanskeliggjorde registreringer av karplanter. Figur 1 Elfiske ved område 2 på strekningen Morgedal-Mostøyl

4 Figur 2 Kart over undersøkte lokaliteter på strekningen. Nummerering fra 1-9 er strekningen MorgedalMostøyl og nummerering er strekningen Mostøyl- Høydalsmo. 4

5 2 Undersøkte områder Område 1 på strekningen Morgedal- Mostøyl Figur 3 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Tilførselsvegen er lagt i en kantsone til dyrkamark ned til bekken der den følger en ung gråorskog før den krysser bekken og passerer gjennom et ungt plantet granskogbestand. Ingen spesielle verdier er registrert på strekningen. Avbøtende tiltak: Etabler bru over bekken uten inngrep i vannstrengen. Område 2a på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 4 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Deponiområdet heller mot nord og en bekk renner gjennom i østre del. I området vokser det en relativt ung blandingsskog med lauv og gran. Ned mot vegen i nordvest er det et mer åpent parti dominert av mjødurt og dette kan være en suksesjon av gammel kulturmark. En liten løe er oppført innenfor arealet. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. 5

6 Bekken ble prøvefisket med negativt resultat. Bunnsubstratet består av stein og blokk. Kulvert under veg er i dag et vandringshinder for fisk nedenfra. Det er ingen vann/tjern oppstrøms i bekken, og bekken er trolig ikke årssikker. Vi konkluderer derfor med at det med stor sannsynlighet ikke lever fisk i denne bekken ovenfor dagens veg. Avbøtende tiltak: Om bekken viser seg å være årssikker, bør kulvert under vegen utbedres slik at denne ikke er til hinder for oppgang av fisk. Under deponeringsperioden vil en kunne risikere stor avrenning av partikulært materiale som kan slamme ned rogn eller oppvekstområder for fiskelarver i hovedvassdraget nedenfor. Partikler fra sprengstein og sprengstoffrester kan føre til akutt dødelighet av fisk. Et mulig avbøtende tiltak kan være å legge bekken i rør under anleggsperioden, og åpne den igjen når deponeringen er ferdig. Det ble tatt bunndyrprøver i bekken. Prøven ble tatt som standard sparkeprøve etter NS-EN ISO 10870:2012, og analysert av UNI Miljø, Bergen. ASPT-indeksen ble beregnet til 6,6, God økologisk tilstand. Område 2b på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 5. Viser elvestrekning som skal omlegges. Denne elvestrekningen er ikke befart, men i forbindelse med område 1 ble elva befart like nedenfor. Av flyfoto ser en at bekken er litt raskere med mer stryk og oppstikkende sten. Like ovenfor blir elva brattere med fosser som trolig utgjør vandringshinder. Fra befaringen i område 1 vet en at elva brukes som gyteområde for fisk fra vannet nedenfor, da det ble observert mye gyteklar fisk der. Med raske stryk og grovt substrat er elva trolig lite egnet som gyteområde her, men som oppvekstområde har den trolig en viktig funksjon. En vil anta at de viktigste gyteområdene er nede ved område 1. En kunne ivareta områdets betydning som ev gyte- og oppvekstområde ved å legge ut passende substrat og utforme elva slik at dens form og topografi har variasjoner som tilrettelegger for disse funksjonene. Selve anleggsarbeidene kan påføre fisken skader og muligens også slamme ned rogn og gjemmesteder for fiskelarver ved at partikulært materiale strømmer ned over vassdraget og legger seg på bunnen og dekker til bunnsubstratene. Anleggsarbeidene bør derfor utføres slik at tilrenningen av slam blir så lite som mulig, og over et så lite tidsrom som mulig. 6

7 Område 3 på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 6 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Deponiområdet er forholdsvis flatt. Vestre deler består for en stor del av middelaldrende granskog med sumppartier. Østre del er mer uthogd langs en noe gjengrodd skogsbilveg/driftsveg. Vannet Løken som ligger nord for deponiområdet har vannkantsomfunn av typen elvesnelle-starrsump som er aktuelle som verdifulle naturtyper. Avbøtende tiltak: Bevar kantsonen mot vannet. Kantsonen bør være 10-15m bred målt fra myrkanten som omkranser vannet. Område 4 på strekningen Morgedal- Mostøyl Figur 7 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Deponiområdet er forholdsvis flatt og består av dyrka mark. I vestre deler vokser en blåbærgranskog med noe lauvtrær. En bekk passerer området i vest og her ble det observert mye ørret på 7

8 gytevandring under feltbefaringen. Dette er nok en viktig gytebekk for Breivatn. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Etabler bru over bekken uten inngrep i vannstrengen. Så langt som mulig bør en hindre avrenning av store mengder partikulært materiale, da spesielt partikler fra sprengstein. Område 5 på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 8 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre Deponiområde nr 5 er en grøftet myr som strekker seg inn mot en liten myrputt. Myra er hovedsakelig fattig, men i øst er det rikere partier der det bl.a. kommer inn noe gulstarr, for øvrig blåtopp, myrklegg, tepperot og bjønnskjegg. Bevergnag ble registrert på lauvtrær i området. Østre del av myra har mye yngre døde grangadder. Dette kan være resultat av midlertidig oppdemming fra bever. En bekk passerer området i sør. Lengre opp i denne bekken ble det registrert ørret (område 7). Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Det må ikke etableres vandringshindre i bekken i forbindelse med utfylling. En kantsone på om lag 10 m mot hovedvassdraget i vest bør bevares for å hindre avrenning fra fyllingen. Et mulig avbøtende tiltak kan være å legge bekken som krysser deponiområdet i rør under anleggsperioden, og åpne den igjen når deponeringen er ferdig. Område 6 på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 9 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre 8

9 Deponiområde nr 6 er en myr som ligger inn mot en bekk i øst. Myra er hovedsakelig fattig, men det finnes sparsomt noe gulstarr, for øvrig arter som blåtopp, myrklegg, tepperot, flaskestarr, stjernestarr, sveltstarr og bjønnskjegg. Spredt i myrkanten står noe gran, furu og bjørk. Også denne myra har mye yngre døde grangadder. Dette kan være resultat av midlertidig oppdemming fra bever. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Det må ikke etableres vandringshindre i bekken i forbindelse med utfylling. En kantsone på om lag 10 m mot hovedvassdraget i vest bør bevares for å hindre avrenning fra fyllingen. Område 7 på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 10 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre I område 7 er det planlagt at bekken skal legges om på grunn av vegutvidelse. Bekken renner fra en ovenforliggende fattig/intermediær myr med arter som blåtopp, bjønnskjegg, sveltstarr, tepperot og stjernestarr. Skogen er en ordinær blåbærgranskog. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. I bekken ble det registrert ørret på gytevandring. Her ble det også tatt bunndyrprøve. Avbøtende tiltak: Nytt bekkeløp må etableres uten vandringshindre. Fordel om bekken etableres med kurver og får varierende bunnforhold med noen store steiner kombinert med grus for å ta vare på gytemuligheter for ørret. Det ble tatt bunndyrprøver i bekken. Prøven ble tatt som standard sparkeprøve etter NS-EN ISO 10870:2012, og analysert av UNI Miljø, Bergen. ASPT-indeksen ble beregnet til 6,6, God økologisk tilstand. Område 8 på strekningen Morgedal - Mostøyl 9 Figur 11 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre

10 Deponiområde 8 er en utvidelse av et eksisterende deponi som ligger i sør. Området er en intermediær myr med enkelte rikere partier mot bekken som delvis går gjennom området. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Etablere sedimentasjonsdam for å hindre avrenning av partikler fra deponiet. Område 9 på strekningen Morgedal-Mostøyl Figur 12 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre Deponiområde 9 ligger inntil eksisterende veg. Området har preg av å være forstyrret mark med kraftig oppslag av selje, gråor, gran og furu. Kan være et gammelt deponiområde/anleggsområde. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Ingen spesielle Område 1 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 13 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre Område 1 ble undersøkt på grunn av utvidelse av vegen mot elva. Vegen ligger her på en fylling mot sør. Ved befaring ble det registrert en artsrik vegkant av lokal verdi C på store deler av denne strekningen (engpreget erstatningsbiotop, se lokalitet Vassberg i vedlegg). 10

11 Avbøtende tiltak: Om vegbredden skal utvides og lokaliteten bevares er vel trolig eneste mulighet å gjøre utvidelsen på andre siden. Alternativt kan stedegne og ikke for grove masser, ev ta vare på det gamle toppdekket, og legge dette ut igjen. Det er imidlertid usikkert om vegkantlokaliteten lar seg gjenetablere på denne måten. Område 2 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 14 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre Deponiområde 2 er en intermediær myr på nedsiden av E134 dominert av trådstarr og oppslag av bjørk og gran i kantene. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Generelt er deponier på myr uheldig sett i et klimaperspektiv, da vekten av deponiet vil klemme vannet ut, og forråtnelse av myrjorda vil starte. En generell anbefaling er derfor når myr skal brukes, så bør det være i områder der det er mulig å deponere store volum i forhold til myrarealet. Område 3 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 15 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre Deponiområde 3 er også en intermediær myr på oversiden av E134 dominert av trådstarr. Av andre arter inngår bjønnskjegg, flaskestarr, tepperot, stjernestarr og sveltstarr. I laggen av myra i nord ble det registrert en ubestemt orkidé samt spredt med noe gulstarr. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. 11

12 Avbøtende tiltak: Generelt er deponier på myr uheldig sett i et klimaperspektiv, da vekten av deponiet vil klemme vannet ut, og forråtnelse av myrjorda vil starte. En generell anbefaling er derfor når myr skal brukes, så bør det være i områder der det er mulig å deponere store volum i forhold til myrarealet. Område 4 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 16 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre, her med rødlistearten nebbstarr (NT). Deler av deponiområde 4 er rikmyr som ligger helt i sør mot åskanten. Lokaliteten er avgrenset som en verdifull naturtypelokalitet med verdi Viktig B. På lokaliteten ble trolig rødlistearten nebbstarr c.f. (NT) registrert i tillegg til jåblom, harerug, gulstarr, trillingsiv, fjelltistel, tvebostarr, breimyrull og tepperot. Bare østre del av myra er avgrenset, vestre deler er fattigere. Forøvrig består området av relativt ung blåbær/bærlynggranskog og noe fattigere sumpskog. Avbøtende tiltak: Ta rikmyra ut av planene som aktuelt deponiområde. Område 5 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 17 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Deponiområde 5 er en grøftet fattig til intermediær myr dominert av blåtopp. Skogen omkring er en blåbærgranskog uten spesielle verdier. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. 12

13 Avbøtende tiltak: Generelt er deponier på myr uheldig sett i et klimaperspektiv, da vekten av deponiet vil klemme vannet ut, og forråtnelse av myrjorda vil starte. En generell anbefaling er derfor når myr skal brukes, så bør det være i områder der det er mulig å deponere store volum i forhold til myrarealet. Område 6 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 18 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre. Deponiområde 6 er et tidligere beite som strekker seg inn mot en liten oppdemt pytt i vest. Beitet er gjengrodd og er ikke lenger i bruk. Sølvbunke dominerer men med innslag av naturengplanter som marikåpe sp, småengkall, enghumleblom, hundegras, og tveskjeggvronika. Stedvis oppslag av gran. I pytten i vest vokser hesterumpe, linmjølke, mannasøtgras, mjødurt og flikvårmose. En liten bekk passerer gjennom området. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Tiltak mot avrenning. Etablere en 10 m kantsone mot hovedvassdraget. Område 7 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo Figur 19 Plankart over området til venstre og foto fra området til høyre, her med gubbeskjegg (NT). 13

14 Deponiområde 7 er en liten intermediær myr som ligger mellom eksisterende E134 og en eldre gjengrodd veg på nordsida. Myra domineres av blåtopp med tillegg av arter som stjernestarr, sennegras og torvmoser. På en gran i østsiden av myra ble rødlistearten gubbeskjegg (NT) registrert (UTM WGS84 32N ). I øst kommer det ned en bekk og omkring denne inngår noe høgstaudeskog med gran, gråor og bjørk. Ved innløpet til myra vokser noe gulstarr. Ingen verdifulle naturtyper ble registrert. Avbøtende tiltak: Tiltak mot avrenning. Figur 20 Forekomst av gubbeskjegg på gran i myrkanten 3 Forekomst av rødlistearter Artskart (Artsdatabanken 2015) viser at det er bare 4 funn av rødlistearter i nærområdet til E134 på den aktuelle strekningen. Gjennom kartleggingen oktober 2015 ble 2 nye rødlistearter registrert gubbeskjegg (NT) og trolig nebbstarr c.f. (NT). Sistenevnte er i tilfelle ny for både Tokke kommune og Telemark fylke. Tabell 1 Kjente forekomster av rødlistede arter av karplanter, sopp, lav og moser i utredningsområdet. Bare uthevede arter ble registrert under feltkartlegging i oktober 2015, og det er kún disse som vil eventuelt bli berørt av utbyggingen. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus Forekomst Karplanter Søstermarihand Dactylorhiza sambucina VU 1 funn NØ for Høydalsmo kirke Hvitkurle Pseudorchis albida 1 funn NØ for Høydalsmo kirke Nebbstarr c.f. *) Carex lepidocarpa NT Flere ex på rikmyr ved Nilsstøyl Lav Kort trollskjegg Bryoria bicolor NT 2 funn NØ for Høydalsmo, 1939 Trollsotbeger Cyphelium karelicum EN 1 funn ved Olavstaultjern Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT Ett funn, Skotbukti v Høydalsmo SUM 6 arter 14

15 *) Antatt nebbstarr 4 Vurdering av verdi Innenfor utredningsområdet er det påvist 2 naturtyper som tilfredsstiller kravene som Miljødirektoratet har for naturtyper. Dette er en rikmyr av regional verdi (B) og en engpreget erstatningsbiotop artsrik vegkant med lokal verdi C. Tabell 2 Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi KU 1 Rikmyr Nilsstøyl Feltarbeid 2015 Liten Middels Stor 2 Erstatningsbiotop Vassberg Feltarbeid 2015 Liten Middels Stor 5 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning 2000a. Viltkartlegging. DN-ha ndbok 11. Revidert s. Direktoratet for naturforvaltning 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN- ha ndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-ha ndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealisprosjektet. Internett: Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Statens vegvesen Region sør 2015a. Plankart for E134 på strekningen Morgedal Mostøyl Statens vegvesen Region sør 2015b. Plankart for E134 på strekningen Modtøyl - Høydalsmo 15

16 6 Vedlegg - Naturtypebeskrivelser 1 Nilsstøyl Posisjon (UTM32N): Naturtype(r): Rikmyr Utforming(er): Rikmyr Verdi DN: B Verdi HB13: Middels - stor Siste feltsjekk: Helge Fjeldstad, Geir Frode Langelo Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den 19.10,15 på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med kartlegging for Statens vegvesen i aktuelle deponiområder for utvidelse av E134 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Nilsstøyl om lag 2km øst for Høydalsmo kirke. Den omfatter en myr som ligger inntil en nordvendt liside. Lokaliteten er omgitt av ung granskog i sør, øst og nord, og diffust avgrenset mot en fattigere myrtype i vest. Berggrunnen består av metabasalt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om en rikmyr i mellomboreal sone. Myra er rikest mot utløpet og laggen i øst. Artsmangfold: Av arter ble det registrert nebbstarr c.f. (NT), jåblom, trillingsiv, harerug, tepperot, fjelltistel, tvebostarr, breimyrull, mjødurt og gulstarr. Bruk, tilstand og påvirkning: Myra er intakt uten grøfting. En kraftlinje er trukket i luftspenn over myra. Del av helhetlig landskap: Det er registrert få rikmyrer i området. Begrunnelse for verdisetting: I henhold til faktaark for naturtypen fra 2014 skal intakte lokaliteter med velutviklet rikmyr under skoggrensen få verdi som viktig (B) når arealet ikke overstiger 50 daa. Arealet på lokaliteten er ca 18 daa. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området ligge i fred. Hydrologien må ikke endres. Området må ikke fylles ut. 2 Vassberg Posisjon (UTM32N): Naturtype(r): Engpreget erstatningsbiotop Utforming(er): Veg- og jernbanekant Verdi DN: C Verdi HB13: Middels - stor Siste feltsjekk: Helge Fjeldstad, Geir Frode Langelo Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Helge Fjeldstad den 19.10,15 på bakgrunn av feltarbeide i forbindelse med kartlegging for Statens vegvesen i aktuelle deponiområder for utvidelse av E134 på strekningen Mostøyl-Høydalsmo. 16

17 Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger langs E134 Ves Vassberg rett vest for Mostøyl. Den omfatter en artsrik vegkant langs E134. Vegkanten heller mot sør og den er avgrenset av vegen i nord og blokkmark/steinmark ned mot elvebredden i sør. Sentralt er det et parti der vegkanten er svak med begrenset artsinventar, dette området er likevel tatt med da vegkanten blir mer artsrik igjen i vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det dreier seg om en engpreget erstatningsbiotop av typen veg- og jernbanekant. Artsmangfold: Av arter ble det registrert markjordbær, smalkjempe, rødknapp, ryllik, blåkoll, prestekrage, prikkperikum og gjeldkarve. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er intakt, og vedlikeholdes gjennom kantslått. Del av helhetlig landskap: Det er registrert få artsrike vegkanter i området Begrunnelse for verdisetting: I henhold til faktaark for naturtypen fra mai 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på rødlistearter og habitatspesialister, og middels vekt tilstand og hevd og stor vekt på størrelse (>5daa). Dette medfører at verdien settes til lokalt viktig -C. Det antas at det er minst 15 habitatspesifikke arter på lokaliteten men ugunstig tidspunkt på året vanskeliggjorde registreringene. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å skjøtte området som nå med kantslått. Figur 21 Kart over områdene Nilsstøyl (tv) og Vassberg (th) 17

18

19 Prosjekt: Morgedal? Dato: Høst 2015 TEI: Kviteseid kommune Antall bunndyr i roteprøve Stasjon: Rambøl St. 2 St. 7 Mostøl Rødlistevurderin Oligochaeta 14 2 Ikke vurdert på rødlisten mange arter i Norge Acari Ikke vurdert på rødlisten mange arter i Norge Ephemeroptera *** Baetis rhodani LC Livskraftig *** Nigrobaetis niger 6 LC Livskraftig *** Centroptilum luteolum 1 LC Livskraftig Plecoptera Amphinemura sulcicollis 1 2 LC Livskraftig Leuctra hippopus 2 26 LC Livskraftig Leuctra nigra 6 LC Livskraftig Brachyptera risi 28 5 LC Livskraftig Protonemura meyeri 1 LC Livskraftig Nemoura cinerea 13 1 LC Livskraftig Siphonoperla burmeisteri 3 LC Livskraftig ** Diura nanseni 10 LC Livskraftig ** Isoperla grammatica 3 LC Livskraftig Trichoptera Rhyacophila nubila 4 LC Livskraftig Limnephilidae indet. 1 3 Plectrocnemia conspersa 2 LC Livskraftig Polycentropodidae indet. ** Sericostoma personatum 1 1 LC Livskraftig ** Philopotamus montanus 2 LC Livskraftig Polycentropus flavomaculatus 2 LC Livskraftig Chironomidae 20 5 Svært vanlig gruppe i ferskvann, men tidkrevende å artsbestemme. Rødlistevurderinger mangler for de om lag 600 norske artene Ceratopogonidae 2 1 Vanlig gruppe, men tidkrevende å artsbestemme. Rødlistevurderinger mangler for de om lag 75 artene som er registrert i Norge. Simuliidae Vanlig gruppe i rennende vann, men tidkrevende å artsbestemme. Rødlistevurderinger mangler for de om lag 50 norske artene Tipuloidea Limonidae indet. 1 1 Dicranota sp. 1 2 Mange arter innen slekten. Rødlistevurdering mangler, eller de er LC-Livskraftig (ingen rødlistet) Diptera Psychodidae indet 1 Empididae indet. 7 Coleoptera Elmis aenea 1 LC Livskraftig Oulimnius tuberculatus 1 Rødlistevurdering mangler Elodes sp. 18 Flere arter innen slekten. Rødlistevurdering mangler, eller de er LC-Livskraftig (ingen rødlistet) ASPT 6,65 6,65 Status GOD GOD Sandlund OT, Pedersen A, editors(2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppen Vannportalen.