Fagplan: tvangstrøye eller mulighet?

Transkript

1 Fagplan: tvangstrøye eller mulighet? Fagplan: tvangstrøye eller mulighet? Alf Bugge Gjerstad, Bergen kulturskole Malt av 2. klassing på NyKrohnborg skole

2 innhold Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Kapittel 4: Kapittel 5: Kapittel 6: Relevante plantyper Grunnarbeid for utvikling av fagplan Mål og måloppnåelse Bergen kulturskoles fagplan Frihet og rammer Organisering av arbeidet

3 Kapittel 1: Relevante plantyper Plantype Beskrivelse For hvem Tidshorisont Ansvar Stortingsplan/ meldinger Kommunens kulturplaner Rammeplan for kulturskolene Kulturskolens handlingsplan Arbeidsplan Veiledende fagplanmodell Fagplan Undervisningsplan Årsplan/ Semesterplan Meldinger om skole og kultur etc. Fokus i kommunes satsing over en periode Rammer for kulturskolene og de ulike fag. Ansees som veiledende, men er et viktig redskap i politiske og pedagogiske Beskriver hva prosesser som skal satses på i perioder Beskriver lærerens arbeidsinnhold i % bundet/ ubundet- og undervisningstid etc. Kommuner og kulturskoler 4-8 år? Departementene For offentlige og private aktører og brukere Alle kulturskoler Admin., ledelse og lærere i kulturskolen, samt for politisk styre. 4-8 år? Administrasjon i kommunen lager plan som godkjennes av politikerne For eksempel hvert år? For eksempel 2-4 år Lærer og personalansvarlig 1 år Lærer Under utarbeiding i NKR Kulturskolene Ferdig innen 2014? NKR Oppjusteringer Plan inkluderer bl.a. beskrivelse av faget, mål og rammer. Beskriver hvordan det undervises. Større grad av detalj enn fagplan. For lærer: en støtte og påminning Engangsarbeid, om essensielle trekk som grunnlag men krever også for arbeidet. For bruker: skissere årlig evalueringer et hva og hvordan for elev og og justeringer hjem. For politikere: gi forståelse for For innhold. lærere, elever, foresatte og Som fagplan eller politikere. oftere Grunnskolen Oversikt til elever, og høyskolene foreldre og har Årlig planredskap for lærer/ eget dette. ledelse over dag- for- dag arbeid, for kommunikasjon med innhold gjennom året. Lages med elev og hjem, og som et redskap forbehold om endringer. for utvikling av nye gode prosjekt og god undervisning. NKR og medlemmene. Politikere, rektorer og ledelse på skolene Kulturskolen leverer forslag til politikerne, som justerer og vedtar Lærere, fagsjefer, rektor lærere Hvert år/ semester lærere

4 Kapittel 2: Grunnarbeid for utvikling av fagplan: Avklaring om oss selv, vårt arbeid som lærere og ledere. Har vi en identitetskrise? A For meg selv: Vurdere meg selv og søke hva som er viktig for meg, privat og på jobb, også i relasjon til andre, kolleger etc. Vurdere mitt menneskesyn i sammenheng med syn på pedagogikk, kunst og kunstneriske prosesser. Klarere min forståelse av hvem som er en kunstner? (For eksempel: Picasso: Ethvert barn er en kunstner. Problemet er å forbli en kunstner når man vokser opp ) Hvordan legge til rette for at jeg kan leve og arbeide i tråd med mine muligheter, og være nær den jeg egentlig er?

5 Hvordan skiller jeg mellom begrepene kunst og kunstnerisk i min lærerjobb? Se at noe er godt og noe er dårlig eller problematisk av det jeg gjør. Må jeg forsere makeligheten, for å avklare hva jeg gjør og hvordan vi gjør det? Arbeidet vil i mange tilfeller medføre merarbeid: må jeg endre på noe, vektlegge andre ting, velge andre veier, gå flere motbakker? Vurdere ressursballansen og sammenhengen mellom mitt kunstfag og min lærer/ ledergjerning. etc

6 B For grupper eller kolleger: Farer og muligheter ved innføring av ny fagplan: På den ene siden: Fare Mindre mangfold Begrenset individuell frihet Større grad av kontroll, målinger og overstyring Bli vurdert opp i mot de andre. Kvalitet/ kvantitet Avmystifisere kunstfaget gjennom begrepsovergrep og teoretiseringer På den andre siden: Mulighet Fellesskap i prosess, felles mål og forståelse, eller i det minste en avklaret og presisert forskjellig holdning/ motsetning Nye rammer/ definisjoner som nye og gode handlingsrom for den enkelte Større grad av refleksjon i forhold til seg selv, kolleger og undervisning Klargjøring gjennom enklere felles evalueringsarbeid ut fra tydelige plan- og målformuleringer.

7 Kapittel 3: Mål og måloppnåelse. Beskrivelse av mål for kunstfagene (Brit Paulsen: Det skjønne 2003): å ivareta det generelt menneskelige eksistensielle mål mål om selvrespekt mål om sosialt fellesskap mål om å stimulere til læring mål om å formidle kulturarven mål om integrering Pastellstudier, 2. trinn, Åsane i Bergen

8 Kategorisering av måloppnåelse (også ifølge Brit Paulsen) Mål knyttet til Det estetiske Det tematiske Det sosiale Kunnskaper Om uttrykksformer, oppbygging, kunsttradisjoner Om det tematiske innholdet Om seg selv og andre Ferdigheter I formspråk, samspill og virkemidler Reflektere, prioritere og vurdere Kommunikasjon og samarbeid Holdninger Til drama, dans, teater, musikk, bilde, skulptur, diktning Til handlingsvalg og konsekvenser Til individ, gruppe og samfunn

9 Hva er estetisk erkjennelse? Er erkjennelse det egentlige mål for menneskelig liv, og estetisk erkjennelse det egentlige mål for vår virksomhet i kulturskolen?

10 Kunsthøgskolen i Bergen, avd. kunstakademiet: Læringsmål for første semester: Etter første semester skal studentene kunne utføre kunstneriske eksperimenter bruke kunstneriske verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer reflektere over kunstens funksjon og kunstnerens rolle styre egen læringsprosess under veiledning reflektere over sammenhengen mellom kunstnerisk erfaringskunnskap og teoretisk kunnskap

11 Opptakskomitéen [ved Kunsthøyskolen i Bergen, avd. Kunstakademiet] foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes kunstneriske utviklingspotensial. Søkerne blir vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet motivasjon kunstnerisk modenhet refleksjons- og formuleringsevne samt evne til analytisk og konseptuel tenkning

12 Fagplanen vår er delt inn i følgende 6 avsnitt: A: De store, ytre rammer for planarbeid og politiske føringer. FN, nasjonale meldinger og lover, kulturskolens visjon etc. Et bakgrunnsteppe. B: Egendefinerte, overordnede menneskelige mål knyttet til undervisningen. Betraktinger og refleksjoner om hvem vi selv og våre elever er, hvordan og hvorfor vi underviser. C:Beskrivelse av strukturelle rammer. Kortfattet. D:Overordnede faglige mål for alle disipliner. Få avklart vesentlige holdninger og rammer ut i fra lærerstab og ledelse. Arbeide dypere innover i egne/ felles idealer og mål for undervisningen. Floskler og tomme ord er en utfordring her! E: Om vurdering av elever og læring. F: Beskrivelse av disiplinenes innhold. Planens største og mest detaljerte kapittel.

13 Kapittel 5: Frihet og rammer Dersom frihet er et grunnelement for mennesket, hvorfor da så mange rammer? Hvorfor så mange regler og planer? Friheten er dyrebar -så dyrebar at den må rasjoneres. Vladimir Iljitsj Lenin Lengter vi etter grenser? Betyr de trygghet? Det finnes ingen lett vei til frihet noe sted, og mange av oss vil måtte gå gjennom dødsskyggens dal igjen og igjen før vi når våre ønskers fjelltopp. Nelson Mandela Frihet betyr ansvar. Det er grunnen til at de fleste frykter den. Georg Bernard Shaw Hvem setter grensene? Hvem bygger rammene? Hva betyr svaret på dette for utfallet? Fri vilje består i evnen til glad å gøre det, jeg må gøre. Carl Gustav Jung Tåler vi åpenhet? Tåler vi frihet?

14 Plankarakter knyttet til ulike ledelsesnivåer: ideologisk strategisk operativ og selvledelse Åpen plan Åpen målbeskrivelse Muligheter Inkluderende Engasjerende Demokratisk Fleksibel Inspirerer til improvisasjon Skapende Gjøre de riktige tingene Frihet (med glede) Åpen beskrivelse av faginnhold Åpen for det unike Muligheter for timing Ledelsesverktøy for lærer/ skole. Lukket plan Lukket målbeskrivelse Stengsler/ rammer Ekskluderende Passiviserende Autoritær Statisk Ingen bevegelsesfrihet Konserverende/ repeterende Gjøre tingene rett Plikt (uten glede) Beskrivelse knyttet til alder, år etc. Styrker det generelle Alt skal skje til forhåndsbestemt tid Kontrollverktøy: ledelse og politikere

15 Kapittel 6: Organisering av arbeidet Fagsamlinger: felles diskusjoner med alle våre 6-7 lærere i flere omganger, og over flere år. Plangruppe på to lærere og fagsjef la frem forslag til struktur og innhold. Workshop: det reelle arbeidet ble i stor grad foretatt her, på et to dagers helge-arbeidsseminar på privat lærerhytte. Arbeid/ ansvar fordelt. Dekket reise av kulturskolen. Ferdig redigert tekst av fagsjef presenteres lærerne og justeres og godkjennes på fagsamling. Offentliggjøring av fagplanen på kulturskolens nettsider: Årlig vurdering/ evaluering og oppjustering av egen plan.

16 Blomsterstudie, kull. 2.trinnelev, Kjøkkelvik skole, Bergen