LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON. Kadett Frode Jevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON. Kadett Frode Jevne"

Transkript

1 1 LKSK II/2 Modul VI SELVSYNKRONISERING STRUKTURUTFORDRINGER FOR FORSVARETS ORGANISASJON Kadett Frode Jevne Kull 54 Luftkrigsskolen

2 2 Forord Som en del av utdanningen ved Luftkrigsskole II, skal kadettene skrive en hovedoppgave. Denne hovedoppgaven ble skrevet med bakgrunn i fordypningsstudiet mitt organisasjonsutvikling. Temaet i hovedoppgaven er selvsynkronisering og hvilke strukturutfordringer dette medfører for Forsvarets hierarkiske organisasjon. Jeg vil takke min interne veileder Karl Hellemsvik for bistand med utvikle og konkretisere oppgaven. Dette har vært til uvurderlig hjelp. Samtidig vil jeg få rette en takk til Roar Vikvang som gjennom tilbakemeldinger har kommet med gode råd, både hva angår innhold og oppgavens oppbygning. Til slutt, takk til Runar for fruktbare meningsutvekslinger og pauseinnslag.. Trondheim, 15. april 2005 Frode Jevne

3 3 Innholdsfortegnelse: Forord...2 Innholdsfortegnelse:...3 Figurliste Innledning BAKGRUNN PROBLEMSTILLING SELVSYNKRONISERING Organisasjonsteori ORGANISASJON STRUKTURBEGREPET Hierarkisk organisasjonsstruktur KJENNETEGN VED EN HIERARKISK ORGANISASJONSSTRUKTUR HIERARKISKE ORGANISASJONSSTRUKTURER I FORSVARET Det militære gradssystemet Et eksempel på hierarkisk organisering i Forsvaret ADHOCRACY OG ORGANISERING I PROSJEKTER Nettverksbasert forsvar DOMENEMODELLEN INFORMASJONSSAMFUNNET DEFINISJONEN PÅ NETTVERKSBASERT FORSVAR KOMPONENTORGANISERING LÆRESETNINGER INTEROPERABILITET SELVSYNKRONISERING Metode VALGET AV ORGANISASJON SOM STUDERES TILNÆRMING OG PRAKTISK GJENNOMFØRING KRAV TIL UNDERSØKELSEN KILDEKRITIKK OPERASJONALISERING Kommando og kontroll VIKTIGHETEN AV KOMMANDO OG KONTROLL DEFINISJON PÅ KOMMANDO OG KONTROLL SMIDIGHET I KOMMANDO OG KONTROLL...30

4 4 6.4 REAKSJONSEVNE OODA-loop Ulike krav til hurtighet Sentralisert ledelse og desentralisert utøvelse FLEKSIBILITET Usikkerhet Planlegging DELKONKLUSJON Virtuell struktur EDGE-ORGANIZATIONS HIERARKISK OG VIRTUELL STRUKTURERING MULIGHETER OG BEGRENSNINGER Virtuell struktur i FOHK Beslutningsmyndighet i organisasjoner med virtuell struktur ORGANISASJONENS OPPGAVER DELKONKLUSJON Konklusjon Bibliografi LITTERATUR INTERNETT...53

5 5 Figurliste Figur 2.1 Sentrale trekk ved en organisasjon...8 Figur 2.2 Leavitts diamant (basert på Leavitt 1964) med og uten omgivelser...10 Figur 3.1 Hierarkisk organisasjon...12 Figur 3.2 Oppbygning av gradsnivået i Hæren og Luftforsvaret...13 Figur 3.3 Organiseringen av FOHK...14 Figur 3.4 Matriseorganisering med basisorganisasjon og prosjektorganisasjon...15 Figur 4.1 Verdikjeden i NbF...18 Figur 4.2 Læresetningene i NbF...21 Figur 6.1 Luftmaktshjulet...29 Figur 6.2 Handlingssløyfen...32 Figur 6.3 Fleksibilitet gir flere valg i en bestemt situasjon...36 Figur 7.1 Hierarkisk organisasjon og et robust nettverk...41 Figur 7.2 Selvsynkronisering i FOHK...43 Figur 7.3 Flerfunksjonalitet...48

6 6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Gjennom politiske føringer og beslutninger tatt av Forsvarssjefen, er det blitt bestemt at nettverksbasert forsvar (NbF) skal innføres i Norge. 1 I boken Introduksjon til Nettverksbasert Forsvar står det at det eksisterer ( )minst to strategiske grunner for at Forsvaret bør overveie å utvikle seg i nettverksbasert retning. 2 Den ene strategiske grunnen er knyttet til den generelle samfunnsutviklingen, der Forsvaret som organisasjon ikke kan unngå å følge den utviklingen som skjer i samfunnet for øvrig. En utvikling som de siste tiårene har gått mer og mer mot et informasjons- og kommunikasjonssamfunn. Gjennom implementering av konsepter basert på NbF, tilpasser Forsvaret seg dette informasjonssamfunnet. 3 Den andre strategiske grunnen er knyttet til arten av fremtidens militære utfordringer. Der legges det vekt på at Forsvarets oppgaver de siste ti årene har blitt flere og flere, samtidig som det er en stor usikkerheten rundt hvilke utfordringer Forsvaret vil møte i fremtiden. Det påstås at innføringen av NbF vil kunne bidra til at Forsvaret i fremtiden opererer effektivt mot denne type utfordringer. 4 Forsvaret har frem til i dag hatt en organisasjonsstruktur som bærer preg av en tydelig hierarkisk oppbygning. Gjennom implementeringen av NbF, er det uttalt at organisasjonsstrukturen vil endres, blant annet gjennom en flatere organisasjonsstruktur. 5, Videre påstås det at denne nye strukturen vil muliggjøre en mer effektiv utnyttelse av organisasjonens totale stridsevne. 6 Samtidig skal strukturen være dynamisk, der oppgavene som til enhver tid skal løses, er styrende for avdelingens organisering. 7 Litteraturen gir imidlertid få svar, og sier lite hva som er organisasjonsmessige utfordringer ved innføring av NbF. En studie av organisasjonsmessige utfordringer for Forsvaret ved innføring av NbF vil være interessant, da det kan være med på å konkretisere om dagens organisasjonsstruktur også vil eksistere i NbF. En slik konkretisering vil være til hjelp når Forsvarets organisasjonsstruktur og NbF skal tilpasse seg hverandre. 1 Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003, s 4. 2 Tjøstheim, Inge; Innset, Bjørn; Haarberg, Johan; Håvoll, Harald: Introduksjon til Nettverksbasert Forsvar, Forsvarets Stabsskole, 2001, s 6. 3 Ibid. 4 Ibid, s 7. 5 Diesen, Sverre: Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring, Norsk Militært Tidsskrift nr 5, 2003, s 7. 6 Ibid. 7 Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003, Sluttrapport delprosjekt: Utnyttelse av arven i realiseringen av et Nettverksbasert Forsvar, 2003, s 12.

7 7 1.2 Problemstilling I oppgaven vil jeg se nærmere på et utvalg organisasjonsmessige utfordringer for Forsvaret i NbF. Jeg vil ta utgangspunkt i den formelle organisasjonsstruktur Forsvaret har i dag, og se på strukturutfordringer organisasjoner står overfor når de skal ha evne til selvsynkronisering. Selvsynkronisering er et sentralt tema i NbF, da det hevdes at selvsynkronisering skal bidra til å øke muligheten for oppdragseffektiviteten. 8 Videre påstås det at selvsynkronisering åpner opp for muligheten til å strukturere organisasjoner på en helt annen måte enn det som frem til i dag har vært tilfelle i Forsvarets organisasjon. Dette gjør det interessant å studere nærmere hvilke viktige utfordringer selvsynkronisering innebærer for den hierarkiske organisasjonsstrukturen. Oppgaven har fått følgende problemstilling: Med utgangspunkt i dagens formelle organisasjonsstruktur: Hvilke viktige strukturutfordringer står Forsvaret overfor med hensyn til selvsynkronisering i NbF? 1.3 Selvsynkronisering Selvsynkronisering betyr at organisasjoner ikke bare har én bestemt struktur. I stedet skal organisasjonen inneha evnen til å endre sin egen struktur, slik at den til enhver tid er tilpasset den type oppdrag som skal løse. En nærmere beskrivelse av selvsynkronisering vil bli gitt i avsnitt Alberts, David S; Hayes, Richard E: Power to the Edge, Department of Defence, 2003, s 108.

8 8 2 Organisasjonsteori 2.1 Organisasjon En organisasjon kan defineres som; Et sosialt system som er bevisst konstruert for å realisere bestemte mål. 9 Definisjonen inneholder tre sentrale begreper: Sosialt; indikerer at det handler om mennesker som samhandler. System; indikerer at gruppen er en avgrenset enhet som utgjør et hele som samarbeider mot felles mål. Systemet (organisasjonen) må likevel forholde seg til omgivelsene da disse er avgjørende for organisasjonenes eksistens (kunder, klienter, brukere, oppdragsgivere, allierte). Mål; indikerer at grunnen til at organisasjonen er opprettet er at man ønsker å oppnå noe med den. Eksempler på sentrale trekk ved en organisasjon er vist i figuren nedenfor. Figur 2.1 Sentrale trekk ved en organisasjon Strukturbegrepet I Ascheoug og Gyldendals Store Norske leksikon, blir struktur definert som; Oppbygning; sammenheng mellom de enkelte ledd i en helhet. 11 Dette er en generell definisjon på ordet struktur, uavhengig hvilken form struktur vi snakker om, for eksempel økonomisk, kjemisk eller geologisk. Struktur beskriver altså hvordan noe er bygd opp, og for å forstå denne oppbygningen 9 Etzioni, Amitai: Moderne organisasjoner, Columbia University, 1964, s Hellemsvik, Karl; Vikvang, Roar: Foredrag i organisasjonsutvikling, Aschehoug og Gyldendals; Store Norske Leksikon - bind 13, Oslo, s 722.

9 9 må man se på mindre deler, eller ledd, av det totale, og hva som er sammenhengen mellom disse delene. Henry Mintzberg (1979) beskriver hvordan enhver organisasjon består av to fundamentalt forskjellige ledd. 12 Den første er knyttet til inndelingen av arbeidskraften i enheter for å løse de oppgaver som skal utføres, mens den andre er knyttet til koordineringen av de ulike oppgavene for å nå målsettingen. Mintzberg definerer organisasjonsstruktur som; Totalsummen av hvordan organisasjonens arbeid er delt inn i klare oppgaver, og dermed vil organisasjonens koordinering bli oppnådd gjennom disse oppgavene. 13 Han utdyper denne definisjonen, ved å si at organisasjonsstruktur omfatter de formelle og delvis formelle midler som organisasjoner benytter for å fordele og koordinere sine oppgaver i den hensikt å etablere stabile atferdsmønstre 14 Ut fra dette ser man at organisasjonsstruktur også omhandler normer og regler, og ikke bare koordinering og jobbutførelse. Man snakker om en formell og en uformell organisasjonsstruktur. Denne oppgaven avgrenses til å studere den formelle delen av organisasjonsstrukturen. Jeg vil likevel kort gjøre rede for den uformelle organisasjonsstrukturen, da det ved studier av organisasjonsstrukturer er viktig å vite at formelle og uformelle strukturer ofte er sammenflettede og vanskelige å skille. 15 Uformelle struktur som kan sies å være uoffisielle forbindelser mellom personer i arbeidsgrupper. Mens formell struktur kan defineres som struktur som er planlagt og som det eksisterer enighet om, 16 er en definisjon på uformell struktur spontane og fleksible bånd mellom medlemmer. Disse båndene styres av følelser og personlige interesser, og er uunnværlige for driften av den formelle delen. 17 Den uformelle strukturen bygger altså i stor grad på uformell kommunikasjon mellom personer, kommunikasjon som går på tvers av den formelle organisasjonsstrukturen. Mintzberg beskriver videre ulike organisasjonsformer og sentrale kjennetegn ved disse. Hans tese er at alle organisasjoner består av fem koordineringsmekanismer, og det er samspillet mellom disse som beskriver prosessene og legger grunnlaget for organisasjonsstrukturen. De fem mekanismene er; gjensidig tilpasning, direkte oppsyn, standardisering av arbeidsprosesser, 12 Mintzberg, Henry: Structure in Fives Designing effective organizations, New Jersey, 1983, s Mintzberg, Henry: The structuring of organizations, New Jersey, 1979, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s Ibid.

10 10 standardisering av produksjon og standardisering av arbeidsevne. 18 Disse skal i følge Mintzberg anses som de mest grunnleggende elementene i en organisasjonsstruktur. Harold J Leavitt har utviklet en modell, kalt Leavitts diamant, som kan benyttes som et utgangspunkt for organisasjonsutvikling. Denne modellen består i utgangspunktet av fire deler; oppgaver, struktur, teknologi og aktører. 19 Modellen kan videreutvikles til å innbefatte en femte dimensjon; omgivelser. 20 Med utgangspunkt i Leavitts diamant ser man at strukturdelen og de andre delene er i et gjensidig avhengighetsforhold. Slik sett må man ved studie av organisasjonsstruktur, ikke bare se på selve strukturen. Også andre forhold enn de rent strukturelle vil påvirke organisasjonens struktur. Figur 2.2 Leavitts diamant (basert på Leavitt 1964) med og uten omgivelser 21 På bakgrunn av dette ser man at strukturbegrepet kan sees som svært omfattende, og ikke bare inneholde faktorer som går på selve strukturen. Som Leavitts diamant indikerer, vil organisasjonsstrukturen påvirke, og bli påvirket av en rekke forhold. Dette er viktig å være klar over for å forstå kompleksiteten i en organisasjonsstruktur. 18 Mintzberg, Henry: Structure in Fives Designing effective organizations, New Jersey, 1983, s Leavitt, Harold J; Dill, William R; Eyring, Henry B: The Organizational World A systematic view of managers and management, Stanford University, 1973, s Nyhlen, Børre: Organisasjonsteori Kritiske analyser og refleksjoner, Bodø, 1996, s Ibid, s 164.

11 11 3 Hierarkisk organisasjonsstruktur 3.1 Kjennetegn ved en hierarkisk organisasjonsstruktur Mintzberg (1979) betegner en av de prinsipielle organisasjonsstrukturene som maskinbyråkratiet. 22 En slik organisasjon er kjennetegnet ved sin sterke hierarkiske oppbygging. Eksempler på en slik organisasjonsform er mange statlige organisasjoner, herunder den militære organisasjon. I maskinbyråkratiet er mellomlederne bindeleddet mellom den strategiske topp og utøverne. Mellomlederne koordinerer aktiviteten til utøverne. Utøvelsen er standardisert rundt arbeidsprosessene og koordineringen krever direkte tilsyn med virksomheten. Dette resulterer i at antallet underlagte ledd som en mellomleder makter å følge opp, er relativt få. Mellomlederen har da et lite kontrollspenn. Dette forholdet fører til at antallet vertikale organisasjonsnivåer øker, og ledelsesformen blir sterkt sentralisert. Regler, prosedyrer og kontroll gjennomsyrer organisasjonen og mellomlederne er gitt avgrenset myndighet i forhold til disse faktorene. Kommunikasjonen er formell og følger hovedsakelig de vertikale linjene. Rent systematisk kan man si at den hierarkiske organisasjonsstrukturen bygger på følgende antakelser: 23 I. Arbeidsoppgavene i organisasjonen kan deles opp i stadig mindre, uavhengige oppgavedeler. II. Man har en enkel hierarkisk struktur der enheter og individer er knyttet til hverandre. III. Et ensartet overordnet/underordnet forhold som utelukker relasjoner mellom enheter og individer på samme nivå. Den overordnede gjøres ansvarlig for det hans underordnede gjør. IV. Hver enhet er klart avgrenset og definert. V. Grensene skiller enheter og personer Disse antakelsene utgjør hovedessensen i en hierarkisk struktur. Det poengteres imidlertid at organisasjoner kan avvike fra denne modellen på et eller flere punkter, men likevel defineres som hierarkisk. 24 Figur 3.1 på neste side viser en generell hierarkisk organisasjon. 22 Mintzberg, Henry: The structuring of organizations, New Jersey, 1979, s Herbst, Philip G: Alternativ til hierarkisk organisasjon, Oslo, 1977, s Ibid.

12 12 Figur 3.1 Hierarkisk organisasjon 25 Hierarki betyr ikke nødvendigvis at noen personer er overordnet andre, men står for et organisatorisk prinsipp av stor betydning. En hierarkisk struktur innebærer at saker kan behandles på et gitt nivå uten at de automatisk får konsekvenser på nivået under. Det fremheves at hierarkiet er en rasjonell håndtering av saker som krever avgjørelse. Et eksempel er valg av representanter til Stortinget, hvor man følger et slikt prinsipp; vi lar noen tale for oss. Videre er hierarkiet et velegnet instrument for maktutøvelse. Den hierarkiske makten kommer av at noen blir underordnet, men samtidig at den tilordner beslutningsretten til noen bestemt. Dette har betegnelsen hierarki som handlekraft. 26 Hierarkiet kan være et eksempel på noe som bidrar til at en organisasjon fungerer effektivt. Vi kan organisere uten hierarkiske strukturer, men med økende størrelse og kompleksiteten på de samlede oppgavene vil hierarkiske strukturer bli mer nødvendige. 27 En ulempe er at denne organisasjonsformen fører til at prosessene blir omstendelige, noe som gjør organisasjonen lite fleksibel. Den hierarkiske organisasjonsformen kan derfor sies å passe best i omgivelser som er relativt enkle og ikke for dynamiske. 3.2 Hierarkiske organisasjonsstrukturer i Forsvaret Det militære gradssystemet Forsvaret er bygd opp gjennom et hierarkisk gradssystem, der menig utgjør den laveste, og general den høyeste militære graden. I fred, krise og krig avgjør gradssystemet hvem som til enhver tid har kommandoen over og ansvaret for personell og oppdrag. Ansvar og kommando øker etter hvert som man får høyere grad. Figur 3.2 på neste side illustrerer den hierarkiske oppbygningen av gradsnivået i Luftforsvaret og Hæren. For enkelhets skyld er det bare illustrert ett generalsnivå. I virkeligheten vil generalsnivået være delt inn i fire grader, der brigader er den 25 Herbst, Philip G: Alternativ til hierarkisk organisasjon, Oslo, 1977, s Nyhlen, Børre: Organisasjonsteori Kritiske analyser og refleksjoner, Bodø, 1996, s Ibid.

13 13 laveste og generalmajor den nest laveste generalsgraden. Så følger generalløytnant, mens general utgjør den høyeste militære graden. Figur 3.2 Oppbygning av gradsnivået i Hæren og Luftforsvaret Dette gradssystemet bør sees i sammenheng med den hierarkiske organisasjonsstrukturen som eksisterer i Forsvaret. Utgangspunktet er at desto høyere opp man befinner seg i forsvarsorganisasjonen, jo høyere militær grad har man. Offiserer i Forsvaret vil kunne få høyere grad som følge av det vi kaller normalopprykk 28, men det endrer ikke det faktum at det i stor grad er den enkeltes plassering i organisasjonen som avgjør hvilken grad han sitter med. Det hierarkiske gradssystemet er med på å danne grunnlaget for hvordan organisasjonen bygges opp, og må derfor tas hensyn til når man skal studere organisasjonsstruktur i Forsvaret Et eksempel på hierarkisk organisering i Forsvaret Sammensetningen mellom den hierarkiske organisasjonen og gradssystemet i Forsvaret er illustrert gjennom organisasjonskartet til Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på neste side. Jeg valgte å benytte denne organisasjonen da det er FOHK som leder de militære avdelingene i 28 Befal i Forsvaret vil etter en viss tid, uansett om de ikke avanserer i organisasjonen, få opprykk i grad. For eksempel vil en fenrik maksimalt inneha denne graden i fem år, før han blir fast løytnant. Normalopprykket gjelder kun opp til kapteins grad. Hvis man ønsker høyere grad enn kaptein, må man søke og bekle stillinger som gir høyere grad.

14 14 Norge. FOHK befinner seg med andre ord øverst i Forsvarets organisasjon, med et operativt fokus. FOHK er den sentrale fellesoperative kommandoen, og hovedkvarteret planlegger og leder Forsvarets operasjoner i fred, krise og krig. Denne kapasiteten gjør FOHK til øverstkommanderendes primære verktøy for å utøve kommando og kontroll over tildelte nasjonale styrker. Øverstkommanderende har også ansvaret for operasjoner i utlandet, og FOHK planlegger, koordinerer og deployerer norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Som en konsekvens av dette er det FOHK som ivaretar den operative kommandoen over Forsvarets innsatsstyrke (FIST). Når det gjelder de styrkene som er avgitt til allierte sjefer i internasjonale oppdrag, beholder hovedkvarteret den administrative kontrollen over disse. 29 Sjef FOHK Generalløytnant Stabssjef Brigader Landkommandør Generalmajor Sjøkommandør Generalmajor Luftkommandør Generalmajor Internstab Stabssjefskontoret Landoperasjonssenter Oberst Sjøoperasjonssenter Oberst Luftoperasjonssenter Oberst J 1/8 Personell- og økonomistab Oberst J 2 Etteretnings- og sikkerhetsstab Oberst J 3 Operasjonsstab Oberst J 4/9 Logistikk- og CIMIC-stab Oberst J 5/7 Plan- og øvingsstab Oberst J 6 Sambandsstab Oberst Figur 3.3 Organiseringen av FOHK 30 Før jeg beveger meg over på teori som omhandler NbF, vil jeg gjøre rede for en organisasjonsform som bygger på mange av de samme organisasjonsprinsippene vi finner i NbF. 3.3 Adhocracy og organisering i prosjekter Den organisasjonsform som er best tilpasset komplekse og dynamiske omgivelser, betegner Mintzberg som The operating adhocracy. 31 I dette begrepet ligger det at organisasjonen etableres på ad-hoc basis for å løse en bestemt oppgave og at fokus for virksomheten er selve problemløsningen. I følge Mintzberg er de essensielle faktorene i en slik organisasjon: Horisontal samhandling Selektiv desentralisering (oppgavens art avgjør graden av desentralisering) Horisontal spesialisering (mindre team med spesialkompetanse til å løse et begrenset sett oppgaver) 29 Informasjonsfolderen Forsvarets Operative Ledelse, webside; 30 Ibid. 31 Mintzberg, Henry: The structuring of organizations, New Jersey, 1979, s 436.

15 15 Organisasjonsformen er basert på størst mulig grad av direkte samhandling mellom den strategiske ledelsen og det nivået som utfører oppgavene. Den baserer seg ikke på omfattende forutgående planlegging av aktiviteten, men er tilpasset for hurtigere beslutningsevne i forhold til endringer i omgivelsene. Videre kjennetegnes organisasjonsformen av å ha en stor grad av fleksibilitet, samt kreative evner. Den strategiske ledelsen er ikke opptatt med å kontrollere organisasjonen, men fokuserer på å håndtere de mellommenneskelige forhold slik at organisasjonen makter å produsere gode resultater. Et typisk eksempel på det Mintzberg betegner som operating adhocracy, er prosjektorganisering. 32 Denne type organisasjon kan være alt fra enkle komiteer som settes sammen for å løse oppgaver av ikke-rutinemessig karakter, til kompliserte store organisasjoner som skal gjennomføre større oppgaver. Oljeutbygging i Nordsjøen kan være et eksempel på en større prosjektorganisasjon. En form for prosjektorganisering er matriseorganisasjon, 33 og kjennetegnes ved at prosjektorganisasjonen blir liggende utenpå den opprinnelige organisasjonen, kalt basisorganisasjonen. 34 Utstyr, kompetanse og kapasiteter avgis fra basisorganisasjonen til prosjektorganisasjonen, der verdi (det som har verdi for kunden, og som han vil betale for) skapes. De ansatte hører til ett sted, men kan hentes ut av den faste basisorganisasjonen til en mer fleksibel prosjektorganisasjon. Her jobber de sammen med ansatte fra andre steder i basisorganisasjonen. Når oppgaven i prosjektet er utført, vender de ansatte tilbake til sin plass i basisorganisasjonen. Figur 3.4 Matriseorganisering med basisorganisasjon og prosjektorganisasjon Mintzberg, Henry: Structure in Fives Designing effective organizations, New Jersey, 1983, s Nyhlen, Børre: Organisasjonsteori Kritiske analyser og refleksjoner, Bodø, 1996, s Ibid, Westhagen, Harald: Prosjektarbeid Utviklings- og endringskompetanse, Oslo, 1991, s 47.

16 16 i Forsvaret kan matriseorganisasjon blant annet være hensiktsmessig å benytte under større øvelser, lik øvelsen Battle Griffin som fant sted vinteren Forsvarets hierarkiske organisasjon kan være basisorganisasjon, og ressurser fra alle tre forsvarsgrener tas ut fra denne organisasjonen og settes inn i en opprettet prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisasjon har ansvaret for gjennomføringen av øvelsen, og når øvelsen er over settes ressursene tilbake i basisorganisasjonen.

17 17 4 Nettverksbasert forsvar 4.1 Domenemodellen For å bedre forstå den virkeligheten som militære styrker skal operere i, kan man dele den inn i tre domener. Disse domenene kalles, det fysiske domenet, informasjonsdomenet og det kognitive domenet. 36 Hvis man benytter denne modellen, ser man at det fysiske domenet er der hvor de fysiske militære operasjoner foregår. Dette kan være angrep, forsvar og manøver av militære styrker. Handlingene som utspilles i dette domenet blir oppdaget og rapportert videre til informasjonsdomenet. I dette domenet skapes informasjon, den manipuleres og deles. Informasjonen går videre fra informasjonsdomenet til det kognitive domenet. Dette domenet, som er det mest abstrakte av de tre, er der hvor menneskers oppfattelse, forståelse, overbevisning og verdier holder til. Dette skapes og endres etter hvert som informasjon kommer inn til den kognitive delen fra informasjonsdomenet. 37 Å vite hvordan de ulike domenene virker sammen er viktig, da det kan hjelpe oss til å forstå hvordan mennesker og organisasjoner oppfatter en stimulus eller handling. Videre hvorfor mennesker reagerer som vi gjør. På den måten kan vi finne mer ut av hvordan vi kan oppnå ønsket atferd. I tillegg til de tre domene, tar Dr Alberts og Hayes (2003) med et fjerde domene. Dette domenet kaller de det sosiale domenet, og er et sett av interaksjon mellom selvstendige styrkeenheter. For eksempel militære styrker fra hær, sjø og luft. 38 I dette domenet foregår mye av den uformelle kommunikasjonen mellom aktører i organisasjonen, og mellom organisasjoner. Figur 4.1 på neste side viser i form av en verdikjede, forholdet mellom læresetningene. Bevegelse fra en læresetning til en annen, innbefatter en reise inn i de fire domenene. 36 Smith, Edward A: Effects Based Operations, Department of Defence, 2002, s Ibid, s Alberts, David S; Hayes, Richard E: Power to the Edge, Department of Defence, 2003, s 113.

18 18 Figur 4.1 Verdikjeden i NbF 39 Som det kommer frem av modellen, foregår en stor del av operabiliteten 40 i det sosiale domenet, som ligger både i informasjonsdomenet og det kognitive domenet. Det sosiale domenet blir derfor svært viktig, og i dette domenet foregår også det Dr Alberts beskriver som magien i NbF. 41 Det er det skraverte området i figuren, som ligger mellom faktorene; samarbeid, felles situasjonsbilde og selvsynkronisering. Ved å oppnå en grad av felles situasjonsbilde, og gjennom samarbeid fjerne hindringene for selvsynkronisering, er tanken at man skal få en dramatisk forbedring av oppdragseffektiviteten. 4.2 Informasjonssamfunnet For å forstå hvorfor NbF-konseptet står sentralt blant annet i utviklingen av det norske Forsvaret, må man også ha en forståelse for det samfunnet vi lever i informasjonssamfunnet. I boken Network Centric Warfare kommer forfatterne med følgende utsagn: Network Centric Warfare is the best term developed to date to describe the way we will organize and fight in the Information Age. 42 Uansett om denne påstanden er riktig eller ikke, retter den fokuset på noe essensielt, nemlig at informasjon står sentralt i dagens samfunn. Alberts og Hayes (2003) påstår at informasjon er makt. 43 Informasjon vil være viktig i NbF, noe som kommer tydelig frem i læresetningene til konseptet. Der har informasjon fått en sentral plass. Informasjon og bruken av denne kan samles 39 Foredrag av Dr Alberts, David S:NCW, Power to the Edge and Beyond, Washington, Uttrykket beskrives nærmere i avsnitt Foredrag av Dr Alberts, David S:NCW, Power to the Edge and Beyond, Washington, Alberts, David S; Garstka, John J; Stein, Fredrick P: Network Centric Warfare - Developing and Leveraging Information Superiority, Department of Defence, 1999, s Alberts, David S; Hayes, Richard E: Power to the Edge, Department of Defence, 2003, s 72.

19 19 i et ord; informasjonsoverlegenhet. Til syvende og sist er det dette vi i Forsvaret ønsker å oppnå gjennom bruken av informasjon. Informasjonsoverlegenhet kan i militær sammenheng defineres som; En tilstand som oppnås når en konkurransepreget fordel springer ut fra evnen til å utnytte en overlegen informasjonsposisjon. 44 I militære operasjoner oppnås en slik informasjonsoverlegenhet blant annet gjennom informasjonsoperasjoner. Denne type operasjoner går ut på å beskytte vår evne til å samle inn, behandle og spre en uavbrutt strøm av informasjon. Samtidig som vi svekker en motstanders evne til å gjøre det samme. 45 Kommersielle organisasjoner leder på mange måter an i bruken av konsepter som i stor grad er tilpasset informasjonssamfunnet. 46 NbF-konseptet bygger i stor grad på erfaringer kommersielle organisasjoner har gjort seg, i sin søken etter å tilpasse seg dagens informasjonssamfunn. 4.3 Definisjonen på nettverksbasert forsvar Det amerikanske uttrykket Network Centric Warfare (NCW), på norsk oversatt til NbF, prøver å beskrive hvordan militære styrker vil organiseres og kjempe i informasjonsalderen. 47 Forsvarsdepartementet i USA, Department of Defence (DoD), definerer NCW som et operasjonskonsept som gjør deg i stand til å oppnå informasjonsoverlegenhet. Som en følge av denne informasjonsoverlegenheten skal stridsevnen til de militære styrkene øke. 48 Dette gjøres gjennom et nettverk av effektorer 49, sensorer 50 og beslutningselementer 51, der målet er å oppnå følgende: delt situasjonsbilde, raskere kommandolinjer, økt operasjonstempo, økt effekt av egne operasjoner, større overlevelsesevne og en grad av selvsynkronisering Alberts, David S; Hayes, Richard E: Power to the Edge, Department of Defence, 2003, s Alberts, David S; Garstka, John J; Stein, Fredrick P: Network Centric Warfare - Developing and Leveraging Information Superiority, Department of Defence, 1999, s Ibid, s Ibid, s Ibid. 49 I stedet for våpen eller ildkraft, snakker man om effektorer. Effektorer kan være basert på tradisjonell ild, men dreier seg i stigende grad også om effekt i det elektromagnetiske spektrum det vi kjenner som elektronisk krigføring. 50 Sensor kan defineres som et instrument som registrerer omgivelsene (Aschehoug og Gyldendals; Lille Norske Leksikon). Et eksempel på en sensor er radaren. 51 Der man tidligere snakket om ledelseselementer, bruker man nå i stedet betegnelsen beslutningselementer. Dette er i først rekke offiserer på alle nivåer i organisasjonen som tar beslutninger. 52 Alberts, David S; Garstka, John J; Stein, Fredrick P: Network Centric Warfare - Developing and Leveraging Information Superiority, Department of Defence, 1999, s 2.

20 Komponentorganisering I Forsvarets hierarkisk oppbygde organisasjon bruker man terminologien plattformsentrisk forsvar. Dette innebærer at hver forsvarsgren og spesifikke enheter disponerer bestemte våpenplattformer og sensorer. Disse igjen ledes av den enkelte forsvarsgrens K2-prosesser. 53 I NbF snakker man ikke lenger om denne type organisering, men i stedet innføres terminologien komponentorganisering. Dette innebærer at effektorer, sensorer og beslutningselementer blir integrert i et felles nettverk. Disse gjøres tilgjengelig for alle enheter som er tilknyttet dette nettet. Basert på hvilket oppdrag som skal løses, kan man velge hvilke effektorer, sensorer og beslutningselementer som skal benyttes. 54 Som Diesen skriver i artikkelen Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring, vil organisasjonen som en følge av komponentorganiseringen ikke lenger ha en fast struktur. I stedet blir organisasjonen en dynamisk kombinasjon av effektorer, sensorer og beslutningselementer som stadig veksler ut fra hvilken type oppdrag som skal løses. 55 For eksempel vil ikke et jagerfly, som i et tilfelle er en effektor, 56 kun bli styrt av beslutningselementer fra Luftforsvaret. Gjennom komponentorganisering kan flyet også bli ledet av beslutningselementer fra Hæren og Sjøforsvaret, hvis dette ut fra situasjonen er mest hensiktsmessig. Det hevdes derfor at komponentorganisering vil bidra til å fjerne de organisatoriske skillene mellom forsvarsgrenene Læresetninger Den første læresetningen i NbF går ut på at det må eksistere en robust nettverksstyrke. 58 Eksistensen av en slik styrke vil kunne forbedre informasjonsdelingen mellom selvstendige enheter som deltar i operasjonen. Informasjon blir gjennom nettverket gjort tilgjengelig på strategisk, operativt og taktisk nivå. Gjennom informasjonsdelingen hevdes det at man kan oppnå en økt situasjonsbevissthet hos de deltakende enhetene. Situasjonsbevissthet betyr at enhetene som er tilknyttet nettet, har en klar oversikt over den situasjonen de befinner seg. Dette innebærer også at enhetene på bakgrunn av tilgjengelig informasjon må se konsekvensene av den situasjonen de befinner seg i, samtidig som de er klar over hvilke muligheter situasjonen gir. 53 Alberts, David S; Garstka, John J; Stein, Fredrick P: Network Centric Warfare - Developing and Leveraging Information Superiority, Department of Defence, 1999, s Ibid, s Diesen, Sverre: Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring, Norsk Militært Tidsskrift nr 5, 2003, s I NbF vil enheter ikke nødvendigvis bare være enten effektorer, sensorer eller beslutningselementer. De kan være alle tre ting på en gang, såkalt flerfunksjonalitet. Se avsnitt 7.3 for en nærmere beskrivelse. 57 Diesen, Sverre: Forsvarets konsept for nettverkssentrisk krigføring, Norsk Militært Tidsskrift nr 5, 2003, s Alberts, David S; Hayes, Richard E: Power to the Edge, Department of Defence, 2003, s 107.

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren: Eksamen sos 2018 Organisasjonsteori h16 Svar på to av de tre oppgavene. 1. Ledelse Forklar hva som menes med ledelse, og gjør rede for ulike innfallsvinkler for å studere ledelse. Drøft deretter forholdet

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ]

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ] 30.10.2012 ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s. 38-39] Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan angis for den. Den er ofte tverrfaglig.

Detaljer

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI

F F I - F O K U S 4. Fra plattform til nettverk. Illustrasjon: Jan Olav Langseth, FFI F F I - F O K U S F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t n o v e m b e r 2 0 0 3 4 Fra plattform til nettverk Illustrasjon:

Detaljer

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret Innhold Målsettingen med felles, integrert forvaltningssystem Hovedleveranser

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser: Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Drivere og utfordringer i nettverk

Drivere og utfordringer i nettverk Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

TIØ4258 Innovasjon og organisasjonsstruktur II Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU

TIØ4258 Innovasjon og organisasjonsstruktur II Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 1 TIØ4258 Innovasjon og organisasjonsstruktur II Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 2 Ch. 6: Designing Organizational Structure: Specialization and Coordination Funksjonell struktur Et organisasjonsdesign

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret

Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret FSJ fastsetter Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i

Detaljer

Oppgave 1 - Multiple choice

Oppgave 1 - Multiple choice Eksamen i ORG-104 Oppgave 1 - Multiple choice 1. B 2. C 3. C 4. A 5. B 6. C 7. C 8. C 9. B 10. C 11. C 12. A 13. A 14. B 15. A 16. A 17. A 18. A 19. B 20. A Oppgave 2b I oppgaven nedenfor har jeg valgt

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016 Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet

Detaljer

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING «MANAGING THE UNEXPECTED» - OM Å TRENE FOR Å LEDE NÅR DET UVENTEDE SKJER Handelshøyskolen BI; Thorvald Hærem Agenda Hvorfor for simuleringsbasert trening Pedagogisk

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Rapportskriving. En rettledning.

Rapportskriving. En rettledning. Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD. Partnerforum 11. juni 2010

Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD. Partnerforum 11. juni 2010 Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD Partnerforum 11. juni 2010 Hovedpunkter Hvorfor bruke testverktøy i rekruttering? Hva er OPQ og hvorfor valgte

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring

Fra innkjøpsstrategi til handling et rammeverk som sikrer effektiv og vellykket gjennomføring Mange organisasjoner opplever i dag et gap mellom strategiske innkjøpsmål og operativ handling. Det gjennomføres en rekke initiativer; herunder kategoristyring, leverandørhåndtering og effektivitet i innkjøpsprosessene

Detaljer

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Fra teori til praksis. Helga Bognø Fra teori til praksis Helga Bognø - Må lære av arbeidslivet Forskningsminister Tora Aasland (SV): Det har vært for stor avstand mellom teori og praksis ved studiene. Studier ved høgskoler og universitet

Detaljer

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11

Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Strategi: Hvordan lage noe mer enn bare planer? Bergen Næringsråd, Kjapt & Nyttig 6.4.11 Bakgrunn vårt tjenestespekter STRATEGI LØSNING LEDERSKAP OG GJENNOMFØRING Strategiske analyser og kartlegging av

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Voksnes læring motivasjon og motstand

Voksnes læring motivasjon og motstand Voksnes læring motivasjon og motstand Tjøme, 17.09.2013 Lis Karin Andersen, Vox Endres i topp-/bunntekst Voksnes behov i læringssituasjonen Å bruke (nytteperspektiv) Se relevans (mening) Se sammenhenger

Detaljer

Fra individuell til organisatorisk læring. Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen

Fra individuell til organisatorisk læring. Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen Fra individuell til organisatorisk læring Innledning til gruppearbeid Årsmøte Orkdal/Øy-regionen Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 22.05.2014 Disposisjon Kollektive prosesser,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b. HANDELSHØYSKOLEN E K S A M E N Emnekode: ORG 104 Emnenavn: Organisasjon og ledelse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside: 7 Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker

Detaljer

Velkommen til sertifisering i persolog personprofiler

Velkommen til sertifisering i persolog personprofiler Velkommen til sertifisering i persolog personprofiler Frigjør potensialet få bedre konkurranseevne Ved å bli sertifisert trener, har du tilgang til en verktøykasse med svært effektive verktøy for blant

Detaljer

Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle.

Utgangspunkt 1: Et velfungerende samfunn inneholder nødvendig mangfold, er sammensatt og variert nok til å inkludere alle. 1984 1984 Utgangspunkt Boligvekstutvalget Skulle fremme kortsiktige og langsiktige forslag til tiltak som vil bidra til økt boligbygging med kvalitet Det er samtidig en erkjennelse om at Boligbygging er

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG)

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Fagplan for Bachelor i militære studier Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i logistikk og ressursstyring (LOG) Innhold INNLEDNING...2 2 LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER...2

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Organisasjonstruktur

Organisasjonstruktur Organisasjonstruktur Tradisjonell og virtuell organisering Hvordan bygge opp en effektiv organisasjonsstruktur? En lærebok om tradisjonell og virtuell organisering, med vektlegging av gruppeorganisering

Detaljer

Veiledning Scheins konsultasjonsmodell

Veiledning Scheins konsultasjonsmodell Veiledning Scheins konsultasjonsmodell Nettverksseminar 08.11.10 Dagunn Onsaker Moum, Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Kilde: Valstad, Stein Jonny (1997): Prosesskonsultasjon; i Marnburg, Einar

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Kompetanse og Verdier

Kompetanse og Verdier Kompetanse og Verdier 0..0 :6 Kompetanse og Verdier. Svarlogg 0 0 0 0 0.0.9 0.0.0 0.0. 0..0 0..0 0..0 0..0 Antall respondenter: 7 (7 unike). Fra e-postinvitasjoner: 7 (0 inviterte). Fra andre distribusjonsmetoder:

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Sjefens Intensjon som et mønster innen kommando og kontroll. Skrevet av: Morten Hafsten Kull 54 Luftkrigsskolen 2005-APRIL 1 1 Innledning...2 1.1 BAKGRUNN...2 1.2 HENSIKT...3

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram

Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Fornuft og følelser om utviklingen av Eni Norges HMS kulturprogram Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i foredraget Innledning Hvorfor har Eni Norge behov for et HMS kultur program HMS-kultur

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Hovedoppgave. LKSK II/2 Modul VI. Strukturmessige utfordringer for FIST/L-Helikopter ved overgangen til et Nettverksbasert forsvar

Hovedoppgave. LKSK II/2 Modul VI. Strukturmessige utfordringer for FIST/L-Helikopter ved overgangen til et Nettverksbasert forsvar Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Strukturmessige utfordringer for FIST/L-Helikopter ved overgangen til et Nettverksbasert forsvar Skrevet av kadett Fred Andersen Kull 54 Luftkrigsskolen April 2005 Forord

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Kandidat 8041 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ORG110, forside Sammensatt Automatisk poengsum Levert 2 ORG110, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer Samhandling Innspill til refleksjon Svein Hammer 2012 svein.hammer@gmail.com Et organisatorisk forspill Dere representerer ulike ansvarsområder, styringsnivå m.m. Der dere jobber antar jeg vi finner: Et

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2016 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av inntil 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om?

Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skoleledelse i innovativt arbeid: Hva handler det om? Skolen i digital utvikling, 2015 Kirsten Foshaug Vennebo k.f.vennebo@ils.uio.no School leadership in innovative work. Places and spaces Begrepene ledelse

Detaljer

Prosjektarbeid og oppgaveskriving

Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjektarbeid og oppgaveskriving Prosjekt Definisjon og historisk utvikling Prosjekt typer Arbeidsmetodikk Oppgave skriving Tema: Forskjellen mellom åpne og lukkede prosjekter. Hvordan teorien behandle

Detaljer