Verdifull for kunder og lokalsamfunn. prestasjonsvillig engasjert kunnskapsrik

Transkript

1 Årsrapport

2 VISJON Verdifull for kunder og lokalsamfunn VERDIER prestasjonsvillig engasjert kunnskapsrik Forsidebilde: Frank S. Andeassen :: Layout og grafisk design: Hipp Hurra! -

3 Positive utsikter Det er flere grunner til å være optimist for oss her i Harstad-regionen ved inngangen til Til tross for at diskusjonen i riksmedia om lokalisering av nasjonal kampflybase for det meste har dreid seg om Bodø eller Ørland, har Jardar Jensen og noen gode hjelpere i Ofoten og Sør-Troms jobbet utrettelig for Evenes som alternativ. Når nå hovedbasen etter all sannsynlighet lander på Ørland, virker det som om forsvarsministeren har preferanser for Evenes som fremskutt base. Ifølge media vil det bety at 6 til 12 jagerfly stasjoneres på Evenes, med ca. 100 direkte arbeidsplasser. Ifølge erfaringstall vil ringvirkningene av 1 forsvarsarbeidsplass bety 2 sivile. Vi snakker altså om en effekt på ca 300 arbeidsplasser. Signaleffekten av å lykkes i en sak hvor Ofoten- og Sør-Troms regionene har stått skulder ved skulder er stor. De planlagte massive veiutbyggingene mot Ofoten og Vesterålen bidrar også til å knytte oss som bor i Hålogalandsregionen tettere sammen, og legger også til rette for å styrke Evenes som knutepunkt innenfor sivil flytrafikk. Et større trafikkgrunnlag er en svært viktig faktor for å oppnå en helt nødvendig bedring av rutetilbudet til og fra Evenes. Spesielt er et bedre tilbud internt i Nord-Norge og mot Trondheim sterkt etterspurt av næringslivet, og en forutsetning for å øke Hålogalandsregionenes attraktivitet. Det ser også ut til å blåse en positiv vind for vår region i spørsmålet om lokalisering av driftsorganisasjon for Luva. Her har Harstad lyktes med å få store deler av det øvrige Nord-Norge med på et felles krav om at det må bli Harstad. Lokaliseringen av driftsorganisasjonen er en selskapsbeslutning. Signalene fra Statoil synes å være at man vil tillegge de politiske signalene stor vekt. Luvas driftsorganisasjon antydes å gi direkte arbeidsplasser. Hvis Harstad får Luva, ser man konturene av et femte driftsmiljø i Norge for Statoil. Et driftsmiljø lokalisert til Harstad innebærer at beslutningsmyndighet flyttes nordover, noe som vil være positivt for hele landsdelen. I dag er det nordligste lokalisert på Stjørdal. I tillegg har man ett miljø i Stavanger og to i Bergen. Litt lengre fram i tid skal også driftsorganisasjonene for de nye funnene i Barentshavet, Havis og Skrugard, besluttes. Dersom vi får Luva burde utgangspunktet for å få disse hit være det aller beste. Alle tre nevnte felt er funnet av letemiljøet i Harstad og prosjektorganisasjonen for Skrugard er lokalisert til Harstad. Det samlede potensialet for alle tre driftsorganisasjonene er flere hundre direkte arbeidsplasser. I tillegg kommer ringvirkninger, bl.a innenfor leverandørindustrien. Oljeserviceselskapet Aibel er allerede etablert med ca 50 ansatte i byen og har signalisert at kontoret skal utvides til ca 150 medarbeidere i løpet av 2 år. Flere andre selskaper skal også være i vurderingsfaser knyttet til eventuell etablering i Harstad. Kommunestyret i Harstad sa til slutt ja til vegpakken. I forhold til det mulighetsområdet man ser for Harstadregionen var beslutningen et svært viktig signal om at vi er beredt til å ta noen ulemper med å tilrettelegge for vekst og utvikling. Vi viser på denne måten at byen er beredt til å tåle smerten ved å vokse. Alt har sin pris, også vitaliseringen av regionen. Noen av småbyens gleder utfordres. Vi må tåle økt trafikk og bompenger. Arealer må avgis til næringsformål og boligbygging. Det er ikke til å unngå at noen blir direkte negativt berørt av utviklingen, og dette må naturligvis ivaretas på en så hensynsfull måte som mulig. Men negativitet knyttet til voksesmerter må aldri overskygge at vi tilbake kan få en by og en region med stor attraktivitet for unge, velutdannede mennesker. Spennende jobber og en region med positive mennesker gir bolyst og økt tilflytting! Som lokalbank er Harstad Sparebank sitt skjebnefellesskap med byen og regionen totalt. Utviklingen vi ser konturene av nå er naturligvis svært godt nytt også for byens egen bank! Harstad, 16. februar 2012 Tore Karlsen, banksjef Årsrapport leder 3

4 Harstad Sparebanks Idrettsprisen 2011 Karoline Steffensen Idrettsprisen for 2011 tildeles KAROLINE STEFFENSEN for å være en lovende svømmer med prestasjoner på topp nasjonalt nivå i ungdomsmesterskap og junior-nm. Fagjuryen har bestått av: Knut P. Bjørklund, Troms Idrettskrets, Bård Michaelsen, Harstad Tidende og Frank Kulseng, Harstad Sparebank. Fagjuryens begrunnelse: Karoline Steffensen er en ung talentfull svømmer som i løpet av kort tid har gjort seg bemerket i svømmemiljøet. Hun er lagt merke til på kretsplan, men også regionalt og nasjonalt. Hun innehar nå alle kretsrekorder, men sikter høyere og lengre enn det. I år har hun tatt 2 gull og 1 sølv i norgesmesterskap for ungdom. En enda større prestasjon er det at hun har tatt 1 sølv og 1 bronse i junior-nm, i konkurranse med 3-4 år eldre utøvere. Karoline har fortsatt tiden foran seg. Det er fagjuryens håp at hun skal kunne finne muligheter til å videreutvikle seg i landsdelen, i og med et toppidrettsmiljø, og med tidsmessige gode svømmeanlegg for trening og konkurranser. Harstad Tidenes lesere har gjennom et stort engasjement opptrådt som folkejury. I skarp konkurranse med andre nominerte kandidater har Karoline fått flest stemmer. En slik folkelig avstemming skal legge føringer for fagjuryen som tar den endelige avgjørelse. Fagjuryens oppgave er å se enda bredere og enda dypere på de ulike kandidatene med et kritisk sportlig blikk. Dette skal gjøres i forhold til kandidatens prestasjoner, men også i forhold til idrettsprisens statuetter og bestemmelser. Blant andre gode og verdige kandidater til idrettsprisen 2011 har fagjuryen et enstemmig sammenfallende syn med folkejuryen / Harstad Tidenes lesere. Harstad Sparebanks Kulturpris 2010 Audun Iversen Juryens begrunnelse: Årets prisvinner utøver sin kunst på en måte som gjør at han regnes som en av verdens beste utøvere innenfor sitt fag. (Siden han selv er svært opptatt av fotball, kan det passe å si at han utøver sitt fag på absolutt Champions League nivå!) Årets prismottaker ble for alvor kjent i norsk musikkliv da han vant Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i Da hadde han studert ved Musikkhøgskolen i Oslo, senere ved Operaakademiet i København. Han har også hatt studieopphold i Leipzig, og har etablert seg som en av sin tids fremste barytoner med oppdrag over hele verden. Prisvinneren startet sin kunstneriske karriere forholdsvis seint. Han var 22 år da han for alvor startet arbeidet med å bli kunstner. Men han utviklet sitt talent utrolig raskt og er i dag en meget etterspurt aktør innenfor sitt fag. Han var selvfølgelig en av hovedattraksjonene da Den Norske Operas nybygg ble innviet i Bjørvika, og han kommer nå direkte fra London og opptredener ved Covent Garden. Til tross for at verdensscenen er blitt hans arena, er tilknytninga til Harstad svært sterk. Han holder bestandig fram natur, folk og miljø i hjembyen, og hans opptredener i Harstad trekker alltid fulle hus. Særlig minneverdig de senere årene er Nyttårskonserten med Divisjonsmusikken i 2009 og Operagallaen under Festspillene i Nord-Norge i Prisvinneren var årets festspillprofil i fjor. Juryen ønsker også å nevne at begge hans foreldre har spilt en viktig rolle i byens og regionens musikkliv i mange år. Fagjuryen uttrykker håp om at idrettsprisen er med på å starte en idrettskarriere for Karoline som kan vare i mange år fremover. Foto: Øyvind Askevold Kaarbø, Harstad Tidende 4

5 Verdifull for kunder og lokalsamfunn Harstad Sparebank er opptatt av å støtte nærmiljøet og er en aktiv medspiller for lag og foreninger. Årlige deler banken ut midler for å støtte opp om kultur og idrettskativiteter i regionen. Bildene viser noen av de aktiviteter der vi har deltatt i Hadsel Røde Kors fikk støtte av Vesterålen Sparebank til å kjøpe skredsøkere. foto: Svein-Henry Wedding, Bladet Vesterålen Harstad Sparebank sponser Toppidrettssatsing v/ Heggen vgs foto: Liv Hege Heill, Hålogland avis Vesterålen Sparebank støtter Sortland Friidrett. foto: Inger Merete Elven, Bladet Vesterålen Åpning av Terra Eiendomsmegling foto: Harstad Sparebank Årsrapport gavar og sponsoring 5

6 Styrets Årsberetning for 2011 Harstad Sparebank hadde i 2011 et resultat før skatt på kr 28,5 mill., mot kr 43,3 mill. i Resultatreduksjonen skyldes at banken i 2010 hadde flere positive engangseffekter, blant annet knyttet til verdiøkning på obligasjonsbeholdning, salg av eiendom, inngang på tap samt inntektsføringer knyttet til overgang til ny AFP-ordning. Resultatet fra den ordinære bankdrift var på samme nivå som for Innskuddsveksten har vært på 10,0 %, og innskuddsdekningen pr er på 100,2 %. Utlånsøkningen, inkludert bankens portefølje i Terra Boligkreditt AS, har vært på 7,0 %. 1. Konjunkturtendenser i Norge og utlandet 1.1. Internasjonal og norsk økonomi Fjoråret var usedvanlig begivenhetsrikt med mange små og store hendelser. Internasjonalt fikk vi i årets første uker starten på den arabiske vår hvor etablerte regimer ble styrtet en etter en. Senere fikk vi det tragiske jordskjelvet i Japan med resulterende tsunami og atomulykke. Våren var også preget av fornyet uro knyttet til europeiske lands kredittverdighet, en uro som toppet seg i ukene før jul, og som fortsetter. Av forhold som ligger utenfor vår kontroll er det også lyspunkter. Den økonomiske veksten i fattige fremvoksende land, med Kina i spissen, var uventet sterk og det var ingen europeiske land eller større europeiske banker som gikk over ende. Norge gjorde et nytt stort kjempefunn i Nordsjøen og oljeprisene steg gjennom året. Det norske arbeidsmarkedet viste en gradvis bedring gjennom året. Sysselsettingen i offentlig sektor fortsatte, men gledelig nok steg også den private sysselsettingen. Tilgangen på arbeidskraft var imidlertid også god og ledigheten holdt seg noenlunde stabil. Norges Bank forespeilet nordmenn en serie rentehevinger etter at de satte opp sin signalrente på forsommeren. Uroen ute og økonomisk nøkternhet fra nordmenn flest holdt imidlertid videre renteøkninger i sjakk, før Norges Bank ble tvunget til å kutte rentene med så mye som et halvt prosentpoeng ved årets siste rentemøte. Kredittveksten var moderat gjennom året. For Oslo Børs ble dessverre fjoråret en nedtur. Dette til tross for både lavere renter og stigende oljepris. Med fjorårets skuffelse friskt i minne, kan vi bare slå fast at børsen sjelden har vært så attraktivt priset som den var ved utgangen av Regional økonomi Nordnorsk økonomi har siste kalenderår samlet sett hatt en god utvikling til tross for den internasjonale usikkerheten. Det er imidlertid grunn til å anta at den økonomiske situasjonen i Europa ikke vil gå upåvirket hen i nær fremtid og da spesielt for nordnorsk eksportnæring. Petroleumsnæringen er gjennom høy leteaktivitet og positive funn inne i en svært god trend. Det vil være en utfordring for regionen å tilrettelegge og skape tilfredsstillende lokale ringvirkninger. Stabilt lav arbeidsledighet og et lavt rentenivå er som tidligere år de to vesentlige faktorer som påvirker privatøkonomien i positiv retning. Det er knyttet optimisme om økt sysselsetting i petroleumsnæringen i Harstad den nærmeste perioden. I løpet av kommende år blir det tatt viktige beslutninger om Luva. Luva er et stort gassfunn rundt 300 kilometer sørvest for Lofoten. Skal driftsorganisasjonen med over 100 arbeidsplasser legges til Harstad, Bodø eller Stjørdal? En lokalisering til Harstad kan trekke store leverandørbedrifter nordover. Ny industri kan også skapes og nordnorske leverandører kan lettere få sjanse til å kjempe om oppdrag. I tillegg kan lønnsomme oljefunn i 2011 og 2012 på Skrugard og Havis i Barentshavet, ca 200 km fra Ingøya i Måsøy kommune, medføre ytterligere 100 nye arbeidsplasser for Statoil sin avdeling i byen. Infrastruktur og næringsareal er viktig for enhver by sin utvikling. Kommunestyret i Harstad har sagt sitt endelige ja til vegprosjektet Harstadpakken. Pakken legger opp til at 6

7 Bilde viser fra venstre: Styrets leder: Ole T. Andreassen; Ansattes representant: Ragna-Solveig Simonsen; Banksjef: Tore Karlsen; Styrets nestleder: Rudi M. Christensen; Styremedlem: Bente Fotland; Styremedlem: Astrid Mathiassen Foto: linn eva sæther veinettet i Harstad skal bli sikrere, få bedre kapasitet, bidra til et bedre miljø og utviklingsmuligheter i sentrum samt bedre vilkårene for gående, syklende og kollektivtransport. Det er forventet at prosjektet starter opp i Harstadpakken er også et utgangspunkt for videre utvikling av næringsarealer ved blant annet Sjøkanten Senter og Stangnesbasen. Det er viktig at kommunen har fattet et positivt vedtak som skal bidra til å legge forholdene til rette for nyetableringer og gjøre byen attraktiv for private og næringsliv. Det var ved utgangen av 2011 en arbeidsledighet på 2,6 % av samlet arbeidsstyrke i Troms fylke personer i yrkesaktiv alder var registrert ledig ved utgangen av året. Tilsvarende tall for Nordland fylke var henholdsvis 2,7 % og I Harstad var arbeidsledigheten noe lavere enn for fylket samlet sett med 1,7 % av samlet arbeidsstyrke. For landet som helhet var antall registrerte arbeidsledige på 2,4 %. Norge forventes å passere 5 millioner innbyggere våren Vi var ved inngangen til 4. kvartal 2011 over 4,973 millioner landsmenn. Veksten siste kalenderår er på ca innbyggere. Innflytting fra utlandet utgjør 70 % av veksten mens resterende 30 % er fødselsoverskudd. I Hålogalandsregionen bor det samlet personer. Ved utgangen av 2010 var tilsvarende personer. Det var i 2011 en nettobefolkningsvekst i Nordland og Troms på personer. Som tidligere år er den vesentligste delen av veksten i Bodø og Tromsø. Den økte sentraliseringen ser ut til ytterligere å vedvare. I Harstad og Sortland var det bosatt henholdsvis og personer ved utgangen av Det er en marginal økning i befolkningstilveksten i begge byene i forhold til Reiselivsnæringen opplevde vekst i Nord-Norge i de geografiske områdende der den økonomiske aktiviteten har vært størst. I 2012 er det byer som Tromsø, Bodø og Hammerfest som bekrefter trenden. Veksten i turisttrafikken kommer fra landene Tyskland, Italia, Finland og Sverige. Fjorårets TV-happening Hurtigruten minutt for minutt ga Nord-Norge og vårt fremste reiselivsprodukt et løft. De påfølgende ukene etter programmet økte bookingen med 60 % i forhold til tilsvarende periode året før. Antall gjestedøgn på hotellene er en indikator på regionens attraktivitet i kurs/konferanse- og fritidssegmentet. Antall gjestedøgn for Harstadhotellene hadde en negativ utvikling fra i 2010 til i 2011, tilsvarende en nedgang på 2,6 %. Hotellnæringen i Harstad legger opp til et tettere samarbeid i 2012 for å snu den negative trenden. Tilsvarende antall gjestedøgn for hotellovernatting på Sortland var mot Nedgangen utgjør 2,1 %. Trafikktallene på Harstad/Narvik Lufthavn Evenes fortsatte sin positive utvikling i Nesten passasjerer benyttet flyplassen foregående år. Siden 2007 har antall passasjerer økt med ca I tillegg til økt trafikkgrunnlag er det verd å nevne at nettstedet BlueSky kåret Harstad/Narvik Lufthavn Evenes som den niende beste flyplassen i verden hvor det er aller mest imponerende å lande med fly. Om det blir økt aktivitet ved flyplassen gjennom etablering av kampflybase avgjøres om kort tid. Det er en samlet Sør-Troms region som går inn for at basen etableres på Evenes. Forsvarssjefen har imidlertid gitt sitt fagmilitære råd om å gå inn for en enbaseløsning på Ørland. Forkjempere for Evenes har Årsrapport styrets beretning 7

8 gitt opp prosjektet om en enbaseløsning på Evenes. De arbeider nå mot det politiske miljøet for å få etablert en tobaseløsning med Evenes som et av alternativene. Vi ser med spenning frem til Stortinget sin behandling av saken som endelig beslutter stedsvalg, trolig innen juni Hadsel kommune overtok i 2011 Hurtigrutens Hus for å etablere Vesterålen Kulturhus. Overtagelsen var en stor investering for kommunen på ca. kr 140 millioner. Kommunen leide videre ut deler av bygget til Universitet i Nordland som dermed fikk større og mer praktiske lokaler. Dette er viktig for regionen, da det sikrer et større og bredere tilbud av etter og videreutdanning lokalt. Rundt 500 studenter er tilknyttet universitetets studiested på Stokmarknes og er derfor den viktigste leverandør av lokal kompetanseheving. Planene om byggingen av Kulturfabrikken på Sortland har fått bred oppslutning i lokalsamfunnet. Prosjektet ble i 2011 bestemt gjennomført, samt at finansieringen av et tilhørende stort hotellprosjekt kom på plass. Det har i prosjekt Kulturfabrikken vært en stor dugnadsinnsats da kommunen krevde at det måtte ligge en egenkapital på kr 15 millioner i bunnen for at de skulle gå for prosjektet. En ny spennende aktør innenfor reiselivsnæringen har etablert seg i Vesterålen i 2011, Discover Arctic AS. Firmaet har fått i stand et utstrakt samarbeid mellom leverandører av ulike tilbud som til slutt ender opp i et fullverdig produkt. Det vil bli hentet charterturister fra Europa som lander på Evenes, deretter tar dette flyet lokale reisende i retur ut til Europa. Første flyet fra Europa vil lande på Evenes 23. februar 2012 og turistene vil kunne oppleve nordlys, lokal mat, hvalsafari etc. Dette er et spennende konsept som er med på å styrke reiselivsnæringen i Vesterålen dersom de lykkes. 2. Regnskapet for Resultat Harstad Sparebank sitt overskudd før skatt var i 2011 kr 28,5 mill., tilsvarende 1,13 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. I 2010 var bankens overskudd før skatt kr 43,3 mill., som utgjorde 1,78 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultatreduksjonen skyldes at banken i 2010 hadde flere positive engangseffekter, blant annet knyttet til verdiøkning på obligasjonsbeholdning, salg av eiendom, inngang på tap samt inntektsføringer knyttet til overgang til ny AFP-ordning. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble kr 53,8 mill., mot kr 52,3 mill. i Netto andre driftsinntekter var kr 12,8 mill., mot kr 15,5 mill. i Hovedårsaker til reduksjonen er at banken i 2010 hadde en engangseffekt av gevinst ved salg av bankens tidligere kundesenter i Harstadbotn på kr 3,5 mill, samt at verdiutviklingen for handelsporteføljen av aksjer/ aksjefond har vært negativ i 2011 med kr 0,9 mill. I 2010 var verdiutviklingen for aksjer/aksjefond positiv med kr 0,6 mill. Det er i 2011 foretatt en resultatføring av urealiserte tap på obligasjoner og aksjer bokført som anleggsmidler på kr 0,7 mill. I 2010 ble det på tilsvarende post inntektsført kr 2,5 mill. Driftskostnadene utgjorde kr 34,2 mill., mot kr 31,1 mill. i Driftskostnadene i prosent av driftsinntekter eksklusive kursgevinster/tap er 50,8 %, mot 46,4 % i Foto: steve nilsen Utsnitt fra BAKgården 8

9 2010. Kostnadstallene i 2010 ble påvirket positivt av at banken hadde en engangseffekt av inntektsføring på kr 4,1 mill. som en følge av overgang til ny AFP-ordning. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,36 %. For 2010 var dette forholdstallet 1,28 %. Banken hadde i 2011 tap på utlån og garantier på kr 3,1 mill, mens det i 2010 på tilsvarende post ble inntektsført kr 3,1 mill Balanse Ved årsskiftet var forvaltningskapitalen kr mill. Dette er en økning fra 2010 med kr 109 mill., som tilsvarer 4,4 %. Innskudd fra kunder økte med kr 186 mill. (10,0 %). Brutto utlånsøkning inklusive bankens andel av vekst i Terra Boligkreditt AS er kr 158 mill., som utgjør 7,0 %. Av denne økningen er kr 133 mill. plassert i Terra Boligkreditt AS, hvor samlet portefølje pr utgjorde kr 325 mill. Bankens egenkapital etter tilførsel fra årets overskudd utgjør kr 349 mill. Egenkapitalen i prosent av forvaltningskapitalen er 13,6 % og kapitaldekningen utgjør 23,5 %. 3. Risikoområder 3.1. Risikostyring Styret har som målsetting at bankens risikovilje ikke skal være høyere enn moderat for noen type risiko. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Gjennom god risikostyring skal banken fremstå med en inntjenings- og resultatutvikling som er stabil og forutsigbar. De kommende regulatoriske endringene for banksektoren, Basel III, vil ha store konsekvenser for bankenes risikostyring, kapitalisering og likviditet. De nye kravene vil internasjonalt gradvis implementeres fra 2013 til 2018, men kan bli innført tidligere i Norge. Det europeiske banktilsynet har innført et midlertidig krav om ren kjernekapital på 9 % innen for systemkritiske banker. Finanstilsynet i Norge støtter dette kravet og mener også norske banker bør ligge over dette minimumsnivået. Harstad Sparebanks kjernekapitaldekning ligger pr på 23,5 %. Styret arbeider med å tilpasse bankens samlede virksomhet til det kommende regelverket Styrets vurdering av regnskapet Styret mener at resultatregnskapet og balansen med tilhørende noter gir et rettvisende bilde av bankens virksomhet og stilling ved årsskiftet. Styret er ikke kjent med at det er oppstått forhold etter regnskapsavslutningen som er av vesentlig betydning for denne konklusjonen. Resultat av bankens ordinære drift i 2011 er som budsjettert. I forbindelse med den løpende markedsevalueringen av bankens verdipapirer er det foretatt en resultatføring av tap på aksjer og obligasjoner på totalt kr 1,7 mill. Disse negative engangseffektene var ikke budsjettert. Styret vurderer 2011 som et godt år for Harstad Sparebank. Banken har en god bankdrift og har i 2011 styrket sin egenkapital og har forbedret sin kapitaldekning. Innskuddsveksten har vært høy og innskuddsdekningen er ytterligere forbedret. Dette dokumenterer at banken er godt rustet til å møte utfordringene i 2012 og å kunne dekke de behov bankens kunder har for finansielle tjenester fremover. Alle forhold ligger til rette for fortsatt drift, noe som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet Disponering av overskudd (tall i millioner kroner)) Resultatet for regnskapsåret kr 18,871 foreslår styret disponert slik: Overført til gavefond kr 2,500 Overført til gaver til allmennyttige formål kr 0,500 Overført bankens fond kr 15,871 I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av: :: Kredittrisiko :: Likviditetsrisiko :: Markedsrisiko :: Operasjonell risiko 3.2. Kredittrisiko Kredittrisiko består primært av manglende betalingsevne hos låntaker, samt at underliggende pant om det realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, risikopolicy, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styringsdokumentene revideres minimum årlig av styret. Kredittpolicyen gir rammer for eksponering i ulike segmenter, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjefen, som har delegert den videre i organisasjonen, basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Reglene for behandling av lånesøknader har ikke vært endret inneværende år ut over at Finanstilsynets innskjerpede retningslinjer for boligfinansiering er implementert. Alle personkundeengasjement, med unntak av enkelte mindre personkundekreditter, samt alle næringsengasjement risikoklassifiseres. Misligholdte engasjement pr. 30 dager var pr kr 17,1 mill, tilsvarende 0,82 % av brutto utlån. Årsrapport styrets beretning 9

10 Bankens samlede gruppenedskrivninger på utlån er gjennom året økt med kr 1,1 mill og utgjør pr kr 21,2 mill. Dette tilsvarer 1,03 % av brutto utlån. For norske bankkonsern samlet utgjorde gruppenedskrivninger 0,26 % av brutto utlån pr Finanstilsynet har i brev til styrene i alle forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak presisert viktigheten av å foreta tilstrekkelige gruppenedskrivninger med utgangspunkt i negative meldinger om utviklingen i internasjonal økonomi. Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av banker/kredittforetak, kommune/ fylkeskommune, samt større industriforetak. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat. Banken har i 2011 hatt en brutto utlånsøkning før tap tilsvarende en årsvekst på 7,0 %, inkl. bankens andel av vekst i Terra Boligkreditt. Bankens eksponering mot bedriftsmarkedet utgjør 34,9 % av brutto utlån, garantier og ubenyttede trekkfasiliteter. Samlede tap på utlån og garantier var i 2011 på 0,15 % av brutto utlån. Den samlede kredittrisikoen i banken vurderes som moderat Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Likviditetsrisikoen styres ut fra vedtatt likviditetspolicy. Dokumentet revideres minimum årlig av styret. Kredittmarginene (spreadene) i obligasjonsmarkedet har vært svært høye høsten I tillegg til fortsatt internasjonal uro i rentemarkedet, forventes det nye regelverket for pantsettelse i Norges Bank, hvor bankkvoten fra februar 2012 fjernes (nå 35 %), å bidra til fortsatt høye kredittmarginer på bankpapirer. Nåværende og forventede kredittmarginer for bankobligasjoner taler også for fortsatt bruk av Terra Boligkreditt i bankens likviditets- og balansestyring. Foto: steve nilsen Utsnitt fra BAKgården 10

11 Bankens likviditetsbuffer skal i henhold til vedtatt likviditetspolicy til enhver tid ligge over 10 % av samlede innskudd. Utvikling av bufferkapitalen rapporteres til styret på hvert møte. Banken har i hele 2011 hatt en buffer over det vedtatte minimumsnivået. I 2012 har banken kun ett forfall på ekstern funding. Dette gjelder F-lån i Norges Bank, med forfall i februar, på kr 88 mill. Innskuddene har for det meste kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går tilfredsstillende. Det anses derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og kundeinnskudd betraktes derfor som langsiktig finansiering. Vi så imidlertid høsten 2008 at noen større innskuddskunder fordelte sine innskudd slik at man begrenser innskudd pr. bank til kr 2,0 mill. Ettersom dette rammet alle banker fikk også banken tilført midler fra andre banker. En eventuell kommende reduksjon av innskuddsgarantien til norske banker kan føre til en økt volatilitet i større innskudd generelt, men forventes ikke å ramme Harstad Sparebank spesielt. I henhold til strategidokumentet er målsettingen å holde en innskuddsdekning på 75 %. Bankens innskuddsdekning pr er 100 %, og målsettingen på 75 % har vært overholdt i hele Samlet vurderes bankens likviditetsrisiko som moderat Markedsrisiko Bankens markedsrisiko styres ut fra vedtatt risikopolicy og policy for markedsrisiko. Dokumentene revideres minimum årlig av styret Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall. Dette bokføres hver måned. Markedsrisikoen styres ut fra vedtatt markedspolicy. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, bransje og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Årsrapport styrets beretning 11

12 FMKN, Jan Eggum og Tonje Unstad fylte Harstad Kulturhus under kundearrangement. Foto: Veronica Melå Harstad Sparebanks obligasjonsportefølje består av papirer mot andre finansieringsforetak, kommuner og industriobligasjoner. Obligasjons- og sertifikatbeholdningen kan maksimalt utgjøre 15 % av forvaltningskapital til enhver tid. Banken hadde pr en beholdning av rentebærende portefølje (sertifikater, obligasjoner, fondsobligasjoner og rentefond) til en bokført verdi på kr 228,4 mill., noe som er godt innenfor rammen. Administrasjonen forvalter en handelsportefølje av aksjer som maksimalt kan utgjøre kr 9,8 mill. i markedsverdi. Pr utgjorde handelsporteføljen ca. kr 6,2 mill., hvorav fondsandelen er på ca. kr 4,9 mill. De resterende om lag kr 1,3 mill. er investert i enkeltaksjer. Samlet vurderer styret bankens markedsrisiko som moderat Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/ rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Det vanlige er å beskrive renterisiko som hvor stort beløp man taper gitt at renten går opp eller ned 1 prosentpoeng. Bankens samlede renterisiko kan maksimalt utgjøre kr 3,0 mill. Samlet renterisiko skal beregnes som samlet estimert verdiendring for alle rentebærende poster og rentederivater ut i fra vektet durasjon ved ett prosentpoengs endring i alle renter (parallellskift i rentekurven). Bankens renteeksponering ligger godt innenfor de vedtatte rammer. Styret vurderer bankens renterisiko som lav Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valuta skal medføre tap som følge av endringer i valutakursen. Banken har lite valuta i sin balanse. Den beholdningen av utenlandsk valuta som finnes er for å dekke kundens behov for reisevaluta. Bankens valutarisiko vurderes derfor som lav Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke fungerer etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Banken 12

13 forretningsområdet er bankdrift. Banken driver også utleie av eiendom som ikke nyttes til egne formål Terra-alliansen Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Harstad sparebank er blant de 79 aksjonærene. Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen, har totalt ca kunder og de har landets høyeste kunde tilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet - blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Bankene i Terra- Gruppen har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. har i 2011 fortsatt arbeidet med videreutvikling av systemer og rutiner for å avdekke og kvantifisere operasjonell risiko. Kombinasjonene av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Banken har også stadig fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter, både gjennom egen kompetanse på området og ved hjelp av våre samarbeidspartnere Terra Gruppen AS og ViS Midt-Norge AS. Styret vurderer tilstrekkelig kompetanse som en avgjørende faktor for å redusere operasjonell risiko. Banken har derfor en plan for kompetanseutvikling for alle ansatte. Styret anser bankens operasjonelle risiko å være på et moderat nivå. 4. Virksomhet, organisasjon og styring 4.1. Virksomhet Harstad Sparebank driver sin virksomhet fra kommunene Harstad og Sortland. Tre av bankens kunderådgivere i Harstad er fra sommeren 2011 etablert i kontorfellesskap med Terra Eiendomsmegling Harstad. Det viktigste Terra-Gruppens produktselskap har siden selskapet ble etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker aksjonærbankenes behov. De viktigste produktselskapene er Terra Boligkreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgs - og markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at Harstad Sparebank og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får Harstad Sparebank levert fellestjenester innenfor IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Terra- Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Data Center AS) innenfor drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde- og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innenfor økonomi- og regnskapsservice, merke- Årsrapport styrets beretning 13

14 varebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra- Gruppen med å fremme bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter Styring av virksomheten (corporate governance) Harstad Sparebank har sterk fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: :: Et kompetent og uavhengig styre :: Gode interne styringsprosesser :: En objektiv og uavhengig eksternrevisjon :: Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret legger vekt på strategiske spørsmål og vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med kontrollkomité og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken. Banken etablerte i 2010 revisjonsutvalg. Bankens styre utgjør samlet revisjonsutvalget Bemanning og organisasjonsstruktur Harstad Sparebank har ved årsskiftet 27 fast ansatte, som tilsvarer 26,5 årsverk. Banken er organisert med to avdelinger, henholdsvis i Harstad og Sortland Arbeidsmiljø Harstad Sparebank har godt arbeidsmiljø og gjennomfører årlig undersøkelser av medarbeidertilfredshet. Målingene viser høy trivsel. Banken arbeider kontinuerlig med tiltak som kan forbedre trivselen ytterligere. Banken har godt systematiserte, dokumenterte og ajourførte rutiner innenfor HMS-området i henhold til forskriftene. Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Banken har bedriftslegeordning. Det totale sykefraværet i 2011 var på 2,2 %. I 2010 var sykefraværet 5,7 %. Det har gjennom året vært 2 langtidssykemeldinger. Kortidsfraværet i 2011 utgjorde 1,4 %. I 2010 var korttidsfraværet 1,9 % Ytre miljø Banken anvender ikke innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet Kompetansebygging I april 2011 ble autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere iverksatt. Denne ordningen har som formål å sørge for at finansielle rådgivere holder et høyt kompetansenivå, noe som er en forutsetning for at finansnæringens kunder skal nyte godt av en finansiell rådgivning av høy kvalitet. En autorisert finansiell rådgiver må bestå en kunnskapsprøve og en praktisk prøve. Alle finansielle rådgivere må oppdatere kunnskap og re-autoriseres hvert annet år. I Harstad Sparebank har man ved årsskiftet 9 medarbeidere som er autoriserte finansielle rådgivere. Alle bankens rådgivere har også bestått godkjennelsesordningen for å kunne formidle forsikring. Banken har utarbeidet plan for kompetanseutvikling for alle ansatte. Avhengig av posisjonen den enkelte har i banken er det laget forskjellige kompetansepakker som skal dekke det som anses som nødvendig kunnskap Likestilling Tre av styrets fem medlemmer er kvinner, tilsvarende 60 %. Pr var 15 av bankens 27 ansatte kvinner, noe som utgjør en kvinneandel på 56 %. Ledergruppa består av fire menn og en kvinne. To av tre av ansattes tillitsvalgte er kvinner. Styret og administrasjonen tilstreber i sitt arbeid likestilling mellom kjønnene. 5. Samfunnsansvar Harstad Sparebanks samfunnsansvar uttrykkes gjennom visjonen verdifull for kunder og lokalsamfunn, samt i verdiene prestasjonsvillig, engasjert og kunnskapsrik. Banken skal bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder. Banken skal berike lokalsamfunnet gjennom bl.a.: :: Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad. :: Være aktiv medeier i selskaper som har til formål å fremme lokalsamfunnet samt øvrige selskapet hvor det er viktig med lokalt eierskap. :: Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Dette kan bl.a. skje gjennom sponsorvirksomhet, prosjektstøtte og gaver. Harstad Sparebank har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift til beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder, foruten aktivt eierskap i bedrifter som bidrar til etablering og videreutvikling av virksomheter. Banken har som strategi å bidra til opprettholdelse av lokalt eierskap i gode bedrifter som har hovedkontorfunksjoner i Harstad og som driver på sunne økonomiske vilkår. Harstad Sparebank er bevisst både samfunnsansvaret 14

15 og den ekstra risiko dette kan medføre. Også i denne sammenheng er bankens viktigste oppgave å drive god og kontrollert bank med vekt på inntjening og soliditet. Banken har i løpet av 2011 benyttet ca kr 3,7 mill. til gaveutdeling og sponsing, primært til kultur og idrettsaktiviteter. Dette er fordelt som følger: :: Tildelinger fra bankens fond for større gaver: kr 1,750 mill. :: Utdeling av gaver til allmennyttige formål: kr 0,500 mill. :: Sponsoravtaler, øvrige samarbeidsavtaler etc: kr 1,450 mill. Banken hadde i løpet av 2011 sponsoravtaler med et betydelig antall aktører i lokalsamfunnet, hvor de største er: Generalsponsoravtale: :: FK Landsås :: BakGården Hovedsponsoravtaler: :: Harstad Håndballklubb :: IF Kilkameratene :: Sortland Volleyballklubb :: Stokmarknes Håndballklubb :: Medkila Skilag :: HK Landsås :: Kvæfjord IL :: Sortland Friidrettsklubb :: Illios Festivalen Sponsoravtaler: :: Harstad Damefotball :: Harstad Alpinklubb Andre samarbeidsavtaler: :: Harstad Kulturhus Kr ,- til Landsfestivalen for kor 2012 Kr ,- til Takt & Tone Harstad kommune Kr ,- til Knut Erik Sundquist for innspilling av ny CD Bankens årlige kulturpris ble tildelt sangeren Audun Iversen, mens svømmeren Karoline Steffensen mottok idrettsprisen. Hver prisvinner tildeles diplom, bankens krystallvase og kr ,-. 6. Utsiktene framover Banken har i sine planer for 2012 lagt til grunn en renteutvikling i tråd med Norges Banks rentebane. En sterkere konjunkturutvikling enn forutsatt av Norges Bank vil gi en høyere rente, en svakere utvikling det motsatte. En høyere rente enn i dag vil isolert sett påvirke bankens resultat positivt gjennom høyere direkteavkastning på bankens egenkapital. For 2012 legger styret til grunn en utlånsvekst på samme nivå som i Innskuddsveksten forventes å ligge på samme nivå som utlånsveksten, dvs. noe lavere vekst enn i På grunn av avlastningen av utlån på egen balanse ved bruk av Terra Boligkreditt vil bankens innskuddsdekning ved en slik utvikling ytterligere forbedres. Samlet for året budsjetteres det med et resultat av ordinær bankdrift på samme nivå som i Tapsnivået forventes å være moderat. Vår viktigste oppgave for 2012 vil fortsatt være å trygge vårt kredittarbeid, sikre en robust funding blant annet ved høy innskuddsdekning samt generere andre inntekter utenom bankbalansen. Kampen om kundene er hard. Dette medfører press mot bankens rentemargin som igjen medfører krav om å øke andre inntekter samt behov for kostnadseffektiv drift. Videre er kompetanseutvikling blant våre medarbeidere samt opprettholdelse og ytterligere styrking av bankens kundetilfredshet sentrale satsingsområder. Av større gaver gitt av banken gjennom året kan nevnes: Kr ,- til konserter med Jan Eggum, Tonje Unstad og FKMN Kr ,- til konsert med søsknene Bremnes Kr ,- til musikkfestivalen BAKgården Kr ,- til Ragnhild-rommet Galleri Nord Norge Kr ,- til Harstad Kulturhus for skole- og barnekino Kr ,- til tribune Harstad Stadion I styret for Harstad Sparebank Harstad, 31. desember 2011 / 16. februar 2012 Bankens rolle som stor og viktig bidragsyter til videre utvikling av region og lokalsamfunn skal videreføres. 7. Takk Styret vil takke bankens kunder for den tillit de har vist Harstad Sparebank gjennom året. Styret vil videre takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeid. Ole T. Andreassen, styreleder Rudi M. Christensen, nestleder Astrid Mathiassen, styremedlem Ragna-Solveig Simonsen, styremedlem Bente Fotland, styremedlem Tore Karlsen, banksjef Årsrapport styrets beretning 15

16 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kunder 9a, Renter og lign. inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. verdipap Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 24 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 4a Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 4c, Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 4b Andre rentekostnader og lignende kostnader 11a Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre innt. av verdipap. med var. avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 11b Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Garantiprovisjon 0 0 Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendr. og gev./tap på sertifikat, obl. og andre renteb. verdipap. 0 0 Netto verdiendr. og gev./tap på aksjer og andre verdipap. med variabel avkastning Netto verdiendr. og gev./tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendr. og gev./tap på valuta og verdip. som er oml.midl Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Lønn 9a Pensjoner 9b Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader

17 (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Sum avskr. mv. av varige dr.midl. og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 9c Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Tap på garantier Sum tap på utlån, garantier mv. 1h Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskr./reversering av nedskr. og gev./tap på verdip.som er anl.midler Årets skattekostnad 10b Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til gavefond og/eller gaver Overført til Sparebankens fond 8a Sum disponeringer Årsrapport Resultatregnskap 17

18 Balanse (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinst. med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 11c Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på lån 1h Nedskrivninger på grupper av lån 1h Sum netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler 1e 0 0 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 10a Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsmidler 0 0 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptjente ikke mottatte innt Sum eiendeler

19 (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Gjeld og Egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinst. uten avtalt løpetid eller opps.frist Lån og innskudd fra kredittinst. med avtalt løpetid eller opps.frist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 4a Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 4c Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 0 0 Obligasjonslån Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 4b Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 9b Spesifiserte avsetninger og garantiansvar Andre avsetninger og påløpte kostnader Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital 8a Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser Garantier Sum betingede forpliktelser Kontantstrømsoppstilling I styret for Harstad Sparebank Harstad, 31. desember 2011 / 16. februar 2012 Ole T. Andreassen, styreleder Rudi M. Christensen, nestleder Astrid Mathiassen, styremedlem Ragna-Solveig Simonsen, styremedlem Bente Fotland, styremedlem Tore Karlsen, banksjef Årsrapport balanse 19

20 Kontantstrømsoppstilling Årsoverskudd Ordinære avskrivninger Pensjonskostnader Nedskrivning aksjer Periodisering overkurs obligasjoner/underkurs obligasjonslån 0 48 Urealisert kurstap/kursgevinst, aksjer/obl Endring utsatt skatt Økning/reduksjon påløpt skatt Gaver/gavefond Utbetalt kapitalinnskudd pensjonskasse/balanseføringer 0 0 Tilført fra årets virksomhet KONTANTSTRØM Tilført fra årets virksomhet Endring utlån økning-/nedgang Endring overtatte eiendeler økning-/negang Endring utlån til finansinstitusjoner, økning-/nedgang Endring innskudd fra kunder, økning+/nedgang Endring innskudd fra finansinstitusjoner, økning+/nedgang Endring utstedte verdipapier, økning+/nedgang Endring i øvrige fordringer økning-/nedgang Endring annen kortsiktig gjeld, økning+/nedgang A Netto likvidendring virksomhet Investering i varige driftsmidler/immatrielle eiendeler Endring verdipapirer, obligasjoner, økning-/nedgang Endring verdipapirer, aksjer, økning-/nedgang B Netto likvidendring investering A+B sum endringer likvider Likvidbeholdning Sum likvidbeholdning Beholdning består av: Kasse, innskudd i Norges Bank