Overordnet miljøprogram Project Vestfold

Transkript

1 Statkraft Overordnet miljøprogram Project Vestfold Oppdragsnr.: Dokumentnr.: MOP-01 Versjon: J

2 Oppdragsgiver: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Statkraft Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Aase Marie Hunskaar Marthe-Lise Søvik Katrine Bakke J Utarbeidet for bruk. Revidert etter tilbakemelding fra oppdragsgiver. Marthe-Lise Søvik J Utarbeidet for bruk Marthe-Lise Søvik A For kontroll oppdragsleder Marthe-Lise Søvik A For fagkontroll Marthe-Lise Søvik Katrine Bakke Katrine Bakke Katrine Bakke Katrine Bakke Aase Marie Hunskaar Aase Marie Hunskaar Aase Marie Hunskaar Aase Marie Hunskaar Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 2 av 15

3 Forord Statkraft ønsker å legge til rette for kraftintensiv industri i Norge, både eksisterende og ny industri. Datasenter er den hurtigst voksende kraftkrevende industrien i verden, og Statkraft har som mål å få etablert store datasenter i Norge. I arbeidet med å finne egnede datasentertomter på det sentrale østlandsområdet har Statkraft evaluert over 60 potensielle tomter og kommet frem til at Sundland i Sandefjord kommune tilfredsstiller mange av betingelsene som potensielle utbyggere stiller. Statkraft har derfor besluttet å utvikle Sundland slik at tomten kan markedsføres til utbyggere. I forbindelse med arbeidet med detaljregulering av Sundland er det utarbeidet et overordnet miljøprogram. Dette programmet gir føringer for utbyggere, med krav om at miljømålene skal utdypes i både retningslinjer og konkrete handlingsplaner. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 3 av 15

4 Innhold Bakgrunn 5 Miljøprogrammets betydning for prosjektoppfølgingen 6 Beskrivelse av prosjektet 7 Arealformål og bruk 7 Bebyggelse 7 Miljømål knyttet til utvikling av Sundland 9 Vann 9 Friluftsinteresser 9 Naturmangfold 10 Landskap 10 Støy 11 Forurensning 11 Luft 11 Grunn 12 Kjemikalier 12 Energi 13 Avfall 14 Referanseliste 15 n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 4 av 15

5 Bakgrunn Statkraft ønsker å legge til rette for kraftintensiv industri i Norge, både eksisterende og ny industri. Datasenter er den hurtigst voksende kraftkrevende industrien i verden, og Statkraft har som mål å få etablert store datasenter i Norge. Boston Consulting Group (BCG) har estimert at det er behov for 60 nye store datasentre i Europa innen 2020, og Norge har en del komparative fortrinn i dette markedet. Kaldt klima, konkurransedyktige kraftpriser, sterkt og stabilt nett, fornybar energi, stabil økonomi og stabilt politisk klima er alle positive faktorer som gjør at Norge er attraktiv for datasenter-investorer. Fordi Norge har en del fortrinn i dette markedet har Statkraft tatt initiativ til å utvikle tomter som er interessante for datasenteraktører. For å tiltrekke seg datasenterindustrien til Norge må aktuelle lokaliteter oppfylle en del fysiske betingelser. Kortfattet ser listen over betingelser slik ut: Flate tomter på minimum 200 daa, gjerne over 1000 daa. Nærhet til regional-/sentralnett og helst trafostasjon. Område regulert for industri/næring. Mulighet for lagring av drivstoff til nødstrømsaggregat. Høy utnyttelsesgrad. God infrastruktur; vei, vann og avløp. Nærhet til bysentrum. Nærhet til internasjonal flyplass. Nærhet til skoler, universitet etc. Tilgang på minimum tre uavhengige fibernett med mørk fiber. I arbeidet med å finne egnede datasentertomter på det sentrale østlandsområdet har Statkraft evaluert over 60 potensielle tomter og kommet frem til at Sundland, nær Stokke sentrum, i Sandefjord kommune tilfredsstiller mange av betingelsene som potensielle utbyggere stiller. Statkraft har derfor besluttet å utvikle Sundland slik at tomten kan markedsføres til utbyggere. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig. Det er utarbeidet et forslag til planprogram etter gammel forskrift om konsekvensutredning. Ny forskrift om konsekvensutredning trådte i kraft , og konsekvensutredningen vil følge krav i ny forskrift. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 5 av 15

6 Miljøprogrammets betydning for prosjektoppfølgingen Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjektering og regulering. Miljøprogrammet har til hensikt å øke bevisstheten om miljøriktig bygging, og være et hjelpemiddel for både prosjekterende, utførende og de som skal drifte og vedlikeholde det ferdige anlegget. Miljøprogrammet skal beskrive prosjektets miljøambisjoner og miljøkrav og fastsette miljømål. Krav og tiltak for prosjekteringen skal fremkomme på bakgrunn av dette. Miljøprogrammet tar utgangspunkt i lover, forskrifter og retningslinjer for prosjektet. Miljøprogrammet skal følges opp med en detaljert miljøoppfølgingsplan for utbyggingen. I miljøoppfølgingsplanen skal ansvar fordeles for de ulike utfordringer og tiltak som er nevnt i det overordnede miljøprogrammet. Utfordringer og tiltak skal i tillegg konkretiseres og detaljeres. Byggherre er ansvarlig for at miljøprogrammet følges opp videre i en slik underordnet miljøoppfølgingsplan. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 6 av 15

7 Beskrivelse av prosjektet Arealformål og bruk Planområdet avsettes i hovedsak til industriformål. Innenfor formålet vil det tillates oppføring av datahaller, en administrasjons- og logistikkbygning med tilhørende driftsbygning, mulig vanntårn (for inntil 60 m 3 vann), dieseltanker, mulig portvakt samt nødvendige tekniske installasjoner. Datahallene rommer primært databearbeiding og datalagring. Deler av planområdet reguleres til høyspenningsanlegg. Dette omfatter dagens trafostasjon på Sundland og en utvidelse av denne. I tillegg vil et areal inne på eiendom 420/3 bli regulert til kombinert formål høyspenningsanlegg og industri. Det vil være opp til en fremtidig dataaktør å vurdere hvorvidt det skal etableres en ny trafostasjon med nødstrømsanlegg inne på datasenterområdet, som kobles direkte mot Sundland trafostasjon via jordkabel. Eksisterende høyspentlinje over tomten vil måtte flyttes. Flytting av høyspentlinje samt utvidelse av Sundland trafostasjon vil det søkes særskilt for etter eget lovverk. Dette utføres av Skagerak Nett. I en sone rundt industriområdet og langs plangrense vil et belte på ca. 30 meters bredde avsettes til formål grønnstruktur. Innenfor dette arealet vil det bli stilt krav om å etablere en buffersone med vegetasjon. Det er sannsynlig at det vil brukes torv fra stedet iblandet mer mineralsk materiale til en voll som trevegetasjon plantes i. Atkomstveien inn til industriområdet vil reguleres til formål kjøreveg. Bebyggelse Planforslaget omfatter de samlede byggemulighetene innenfor planområdet. Planen gir muligheter for utbygging av ca m 2 på det ca. 400 da store området, se Figur 1. Det planlegges at datasenteret utbygges i flere etapper over flere år. Prosjektet omfatter ca m 2 bebygget areal fordelt på ca m 2 datahaller og ca m 2 administrasjon-, logistikk- og servicebygninger. I tillegg kan det etableres ca m 2 trafostasjon, inklusive nødstrømsanlegg. I første etappe anlegges det en administrasjons-, logistikk- og servicebygning, trafostasjon (alternativt utvidelse av Sundland trafostasjon), flytting av høyspentlinje, etablering av system for overvannshåndtering samt bygging av første datahall. Det vil også kunne bygge ut diesel- og vannlagringsanlegg. I senere etapper oppføres ytterligere datahaller. Datasenteret Datahallene vil få store dimensjoner, lengde opp til 400 m, bredde opptil 120 m og mønehøyde på maksimalt 20 m. Det må påregnes tekniske oppstikk på taket på opptil 4 m. Innenfor området forventes det å etablere ca. 25 da med internveier og parkeringsplasser. Det forventes at bygningene oppføres som stålkonstruksjoner på betongsåle mot terreng. Nødstrømsanlegget er planlagt plassert på området avsatt til energianlegg. Det er imidlertid mulig at forsyningssikkerheten anses å være såpass høy at det ikke vil bli behov for et slikt anlegg. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 7 av 15

8 Nødstrømsanlegget vil ikke være i daglig drift utover testkjøring og er til bruk som backup ved strømutfall. Det forventes at dieselaggregatene har eksosanlegg med høyde på inntil 20 m. Diesel oppbevares i tankanlegg med plass til ca. 180 m 3. For å øke forsyningssikkerheten for vann vil det kunne være aktuelt å bygge vanntårn med kapasitet på opptil 60 m 3. I forbindelse med kjøleanlegget for datahallene vil det være aktuelt å anvende mindre mengder ammoniakk i et lukket system. Ny trafostasjon og utvidelse av eksisterende Sundland trafostasjon Utvidelse av den eksisterende trafostasjonen oppføres som et friluftsanlegg. Det forventes høyder opp til ca. 15 m samt et teknisk bygg på begge stasjonene. Området avsatt til energianlegg på datasentertomten er ca m 2 og Sundland trafostasjon utvides med ca m 2. Det vil også settes av traseer for kabelføringer mellom de to anleggene. Det eksisterende luftstrekk over datasentertomten flyttes til utenfor planområdet. Figur 1. Planforslaget med plassering av serverhaller, administrasjonsbygg, nødstrømsaggregat og trafostasjon. Det er også markert vegetasjonsbuffer rundt hele området. Illustrasjonsplan foreløpig, datert (Norconsult). n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 8 av 15

9 Miljømål knyttet til utvikling av Sundland I henhold til TEK skal byggverk prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. Et utbyggingsprosjekt vil imidlertid ha innvirkning på sine nærmeste omgivelser, og det er dermed viktig på forhånd å ha tenkt gjennom hvilke innvirkninger dette er, eller kan være, og hvordan de negative innvirkningene kan minimeres eller unngås. Vurderingene settes i sammenheng med innspill fra høringsprosess, Sandefjord kommunes miljømål og krav gitt i bl.a. TEK17: TEK17 stiller bl.a. krav til produktvalg, at det tas særskilt hensyn til bestemte naturtyper, avfallshåndtering og sortering, radonsikring, energibehov og forsyning. Vann Serverhallene vil hovedsakelig kjøles gjennom mekanisk ventilasjon (vifter). I sommerhalvåret kan det imidlertid bli behov for ytterligere kjøling med kjølevannkjølevann samt humidifisering av luften i datahallene for å unngå statisk elektrisitet. Ambisjoner I anleggsfasen tillates det ikke at urenset overvann/vann fra byggegrop føres til kommunens ledningsnett eller til resipient. Det skal etterstrebes minimal belastning av kommunalt nett med overvann fra planområdet. Dersom kjølevann ikke foreligger i lukket krets, men må slippes på offentlig avløpsnett, skal vannet ikke overstige tillatt maksimumstemperatur gitt av Sandefjord kommune. Tiltak/kommentarer Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Stokke kommune, Vestfold, setter en maksimumstemperatur på 45 C på avløpsvann som slippes på kommunalt nett. Stokke kommune er i ettertid slått sammen med Sandefjord og Andebu kommune til nye Sandefjord kommune. Nye retningslinjer og/eller forskrift kan være etablert på tidspunkt påslipp eventuelt blir aktuelt. Øvrige tiltak: Overvannshåndtering/lensevannhåndtering i anleggsfasen skal være planlagt allerede ved søknad om rammetillatelse. Områdene skal så langt som mulig håndtere overvann lokalt med fordrøyningsmagasiner, grønne flater og drenerende masser som kan ta imot vann fra tette flater. Friluftsinteresser Eventuell påvirkning på friluftsinteresser er vurdert separat i «Reguleringsplan for datalagringssenter i Vestfold. Project Vestfold detaljregulering m/ konsekvensutredning friluftsinteresser/rekreasjon og barn og unge» utarbeidet av Norconsult. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 9 av 15

10 Rapporten konkluderer med at det ikke finnes registreringer av aktuelle friluftsinteresser, og det er heller ikke kjent at planområdet eller tilgrensende områder er i bruk som rekreasjonsområde og/eller leke- og oppholdsområder for barn og unge. Bokemoa landskapsvernområde ligger sør for planområdet og er et større område med parkmessig bøkeskog. Dette brukes hyppig til arrangementer og i ulik rekreasjonssammenheng. Prosjektet ventes ikke å representere nevneverdige, negative virkninger for friluftslivet og rekreasjonsmulighetene i området. Tilgjengelighet til, og muligheter for bruk av, frilufts- og rekreasjonsområdene rundt planområdet forventes å bli like gode som i dag. Naturmangfold Påvirkning av naturmangfold og naturverdier ved en større utbygging av Sundland er vurdert spesielt i rapporten «Detaljregulering av tomt for datalagringssenter på Sundland vurdering av virkninger på naturmangfoldet» utarbeidet av Norconsult. Avbøtende tiltak anbefalt i rapporten: Tiltaket fører til tap av et erstatningshabitat bestående av våtmark og grus. Dersom man sørger for å opprette et tilsvarende habitat av samme størrelse innenfor planområdet som en del av byggingen, vil dette redusere de negative virkningene av tiltaket i nokså stor grad. Det er i så fall viktig at man revegeterer med naturlig forekommende arter, og at man gjør tiltak for å unngå innspredning av svartelistearter. Tiltaket vil føre til store arealer med takflater. Flere andre steder har man nå begynt å anlegge grønne tak i form av slåttemark på tilsvarende tak. Dette vil kunne bidra til å øke biomangfoldet i området, samtidig som det blant annet har en fordrøyende effekt på nedbør og potensielt kan bedre inngrepet rent landskapsmessig. Dette er videre et tiltak som må veies opp mot de tekniske mulighetene som ligger til grunn, siden grønne tak blir mye tyngre enn vanlige tak. Det er for øvrig vedtatt å ta vare på kantsonen med skog mot nord i planområdet. Landskap Omfanget av tiltaket vil hovedsakelig være at store volumer vil bli synlige fra omgivelsene, se Figur 2. Det reguleres inn en buffersone rundt tiltaket som vil bidra til å redusere inntrykket av volumene sett fra naboeiendommene. Figur 2. Inntrykk av tiltaket sett fra raet. Det vil være en stor fordel for landskapsvirkningen av tiltaket om eksisterende skogsvegetasjon som ligger langs planavgrensningen bevares. Vegetasjonen her ligger både innenfor og utenfor planområdet. Denne skogen vil fungere som en visuell buffer før buffersonen på innsiden av planavgrensningen etableres. Det vil ta år før bufferen i planområdet vil ha tilsvarende størrelse. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 10 av 15

11 Siktlinjen mellom de to kirkestedene Skjee og Stokke har vært ubrutt i hvert fall siden tidlig middelalder og er i seg selv en del av deres funksjon og monumentalitet. Terrengsnitt som er utarbeidet viser at denne siktlinjen fremdeles ser ut til å være ubrutt etter at tiltaket er gjennomført, se Figur 3. Figur 3. Terrengsnitt med siktlinje mellom kirkene Skjee og Stokke. Støy Det er gjennomført utredning og beregninger av støy for bruksendring av området, se «Project Vestfold. Støy fra veitrafikk, bygge- og anleggsfase samt ulike driftssituasjoner» utarbeidet av Norconsult. Utredninger er gjort både for anleggsfase og driftsfase. Beregning av støyutbredelse i driftsfase viser at omkringliggende bebyggelse, inkludert planlagte boligområder sør for planområdet, ikke vil bli utsatt for støy over gjeldende grenseverdier. Beregningene inkluderer også støy fra testkjøring av nødstrømsaggregat. I anleggsfase vil det forekomme støy fra området. Simuleringer er utført med og uten støyvoll mot bebyggelse i sør. Ambisjoner Anlegget skal ikke føre til støy for nærmeste eller mest berørte nabo utover kravene i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016)» for en utbyggings- og driftsperiode. Tiltak/kommentarer Gjeldende krav gitt i T-1442 skal følges i anleggsfase. Bebyggelse og landskapsplanlegging skal tilrettelegges for å minimere støyende aktiviteter i nærheten av boliger, rekreasjonsarealer osv. Forurensning Luft Ambisjoner Anlegget skal ikke føre til luftforurensning for nærmeste eller mest berørte nabo utover kravene i «Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)». Tiltak/kommentarer Prosjektet vil kunne bidra til noe luftforurensning gjennom periodevise testkjøringer av nødstrømsaggregat (dersom det viser seg at det blir nødvendig med et slikt anlegg). Slike aggregat benytter diesel som brennstoff som vil kunne bidra til en klimapåvirkning gjennom utslipp av CO2. Det er «Forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)» som bestemmer om drift av nødstrømsaggregatene er kvotepliktig. Iht. 1-1 gjelder kvoteplikten ved utslipp av klimagasser gjennom «forbrenning av brensler i virksomheter der samlet innfyrt termisk effekt overstiger 20 MW». Det er lite sannsynlig at anlegget vil bli i denne størrelsesordenen og dermed omfattes av kvoteplikt. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 11 av 15

12 Utslipp til luft fra nødstrømsaggregatene vil imidlertid omfattes av grenseverdier for tiltak angitt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 7-6 og 7-7. Øvrige tiltak: Støvspredning til omgivelsene under anleggsperioden skal reduseres så mye som mulig med støvdempende tiltak. Grunn Sundland Torv og Jord AS driver torvuttak innenfor planområdet per dags dato. Det vil mest sannsynlig være videre drift på området frem til området selges. Ambisjoner Torvmasser med et høyt innhold av organisk materiale (TOC > 5 %) skal enten gjenbrukes på tomten i f.eks. etablering av grøntarealer, støyvoller og lignende, eller overskuddsmasser skal utnyttes som en ressurs. Anleggsperiode skal ikke føre til forurensning av grunnen. Tiltak/kommentarer Eier av Sundland Torv og Jord AS ønsker å utnytte mest mulig av torven som er der før området skal bygges ut, og dersom det er mulig vil torvmasser flyttes til et annet sted for mellomlagring før salg. Dersom store volumer av torvmasser ligger igjen og ikke skal gjenbrukes innenfor området, er det trolig flere aktører som kan være interessert i kjøp av torvmasser for videre salg. Det er i så fall viktig at den aktuelle aktøren blir tidlig involvert og kan sikre korrekt uttak av massene slik at kvaliteten bevares. Det er ikke mistanke om forurensning i grunnen på planområdet. Dette er basert på samtale med eier av Sundland Torv og Jord AS, Bjørnar Gjein (24. august 2017), befaring på anlegget (8. mai 2017), søk i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase, samt historiske foto. Øvrige tiltak: Det foreslås å benytte overskuddsmasser til etablering av for eksempel grøntarealer og støyskjermende voller rundt hele planområdet eller rundt f.eks. nødstrømsaggregat. Det forventes ikke utslipp av forurensninger til grunnen hverken i anleggsperioden eller i senere faser. Ansvarlig, utførende entreprenør må ha beredskapsplan som inkluderer rutiner for tiltak dersom akutt forurensning finner sted, som f.eks. olje-/drivstoffsøl eller søl av andre helseog/eller miljøskadelige kjemikalier, eller dersom det oppdages forurensning i grunnen. Ved oppdagelse av forurensning i grunnen, skal det gjennomføres miljøteknisk grunnundersøkelse for å kartlegge omfanget av forurensningen, og det skal utarbeides en tiltaksplan for forurenset grunn. Ved tilføring av masser skal leverandør kunne dokumentere forurensningsgrad og næringsinnhold i massene. Kjemikalier Nødstrømsaggregatene vil være tilknyttet et tankanlegg med plass til 180 m 3 diesel. I tillegg vil det være behov for oppbevaring av ammoniakk for tilknytning til et lukket kjøleanlegg. Ammoniakkvolumet i kjøleanlegget vil trolig være på ca. 2 m 3. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 12 av 15

13 Ambisjoner Det skal ikke forekomme forurensning av luft, grunn eller vann verken fra tankanlegget for diesel eller tank for ammoniakk. Tiltak/kommentarer For petroleumstanker som overstiger 10 m 3 og for tanker over 2 m 3 som skal romme farlige kjemikalier gjelder krav gitt i Tankforskriften (Forskrift om begrensning av forurensning, del 5, kapittel 18). Blant annet materialvalg, plassering, barriere, kontrollrutiner, beredskap, merking og vedlikehold er regulert av denne forskriften. Kravene skal følges. For ammoniakktanken må kravene settes basert på endelig volum av tanken. Iht. til Tankforskriftens 18-9 er det kun hvis det foreligger såkalte særlige forhold ved tanklagringen som kan påvirke miljørisikoen at forurensningsmyndigheten kan kreve at tanklagringen skal ha en tillatelse etter forurensningslovens 11. Særlige forhold som kan nødvendiggjøre en tillatelse kan blant annet være tankens plassering, innhold, størrelse, naturmiljøets sårbarhet eller at tanken har driftsutslipp. Det vurderes som lite sannsynlig at det vil stilles krav til en slik tillatelse for det aktuelle tankanlegget da det ikke anses å ville forekomme særlige forhold tilknyttet dette. Energi Dataserverne som bearbeider data genererer varmeenergi. Ambisjoner Å utnytte overskuddsvarmen som produseres i serverhallene som bidrag til oppvarming av administrasjonsbygg, nærliggende boligområder eller driftsbygg (drivhus). Tiltak/kommentarer Datasentre er meget energikrevende, og mesteparten av energien som forbrukes må også kjøles bort, noe som gir en stor andel spillvarme som kan benyttes til oppvarmingsformål. Man vil da ha en pålitelig spillvarmekilde som kan bidra til dekke store oppvarmingsbehov i området rundt anlegget. Typisk og kontinuerlig effektforbruk for slike anlegg er mellom 1000 W/m², hvor nærmere 100 % må kjøles bort som overskuddsvarme. For fullt utbygget anlegg med m² serverareal vil man ha et kontinuerlig effektbehov på 120 MW. Ved å utnytte denne varmen vil man kunne dekke oppvarmingsbehovet til i overkant av m² leilighet bygget iht. TEK 10. For å utnytte spillvarmen fra datasenteret til oppvarming vil man ha behov for å heve temperaturen fra returtemperaturen i kjøleprosessen og opp til ønsket turtemperatur i varmeanlegget. Dette gjøres normalt vha. en eller flere varmepumper og kan enten gjøres lokalt i hvert bygg eller sentralt. Hvilken løsning som velges her vil avhenge av bygningstype og avstand fra anlegget. Velger man en sentral løsning vil man i prinsippet ha en fjernvarmeløsning. Erfaringsmessig fra datasenter-industrien har varmen fra datasentre en temperatur på lavere enn 30 C. Dette gir utfordringer knyttet til å etablere kostnadseffektive løsninger for å nyttiggjøre seg av denne energien. Dette forskes det imidlertid på internasjonalt. En ytterligere mulighet for å generere energi fra serverhallene, er å utnytte takarealene til solcellepaneler. Takene vil sannsynligvis utformes som saltak, hvorav siden som vender mot sør vil være spesielt egnet. Muligheten for solcellepaneler vil måtte vurderes sammen med hvor mye ekstra last bygningens tak tåler, også ved snøfall. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 13 av 15

14 Avfall Det stilles høye krav til ytelsen til serverne som benyttes. Brukstiden til en server er på kanskje maksimalt to år. Dette tilsier en sannsynlig generering av mye elektrisk og elektronisk avfall (EEavfall). Tiltak Servere som tas ut av drift skal leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall dersom videre bruk ikke er mulig. Sandefjord kommunes krav til sortering og levering av avfall skal til enhver tid overholdes. Det skal utarbeides avfallsplan for anleggsfase med sorteringsgrad som minimum oppfyller minstekravet gitt i gjeldende forskrift/regelverk. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 14 av 15

15 Referanseliste Norconsult Forslag til planprogram. Detaljregulering med konsekvensutredning. Project Vestfold. Norconsult Project Vestfold. Støy fra veitrafikk, bygge- og anleggsfase samt ulike driftssituasjoner. Norconsult Reguleringsplan for datalagringsanlegg i Stokke konsekvensvurderinger for landskapsbilde. Norconsult Detaljregulering av tomt for datalagringssenter på Sundland vurdering av virkninger på naturmangfoldet. n:\517\17\ \5 arbeidsdokumenter\57 miljø\overordnet miljprogram\overordnet miljøprogram project vestfold_j04.docx Side 15 av 15