HANDLINGSPROGRAM , BUDSJETT 2011

Transkript

1 01 ADMINISTRASJONSENHETEN INFORMASJON OG SERVICE KOMMUNALTEKNIKK OG GEODATA HELSE, BARN OG UNGE BARNEVERN KULTURENHETEN ORGANISASJON OG IKT ØSTRE AGDER BRANNVESEN ARENDAL VOKSENOPPLÆRING BIRKENLUND SKOLE ARENDAL INTERNATIONAL SCHOOL ASDAL SKOLE STUENES SKOLE NEDENES SKOLE STINTA SKOLE SANDUM SKOLE ROLIGHEDEN SKOLE EYDEHAVN SKOLE FLOSTA SKOLE LØDDESØL OPPVEKSTSENTER MOLTEMYR SKOLE MYRA SKOLE NESHEIM SKOLE RYKENE SKOLE SANDNES SKOLE STRØMMEN OPPVEKSTSENTER TROMØY BARNEHAGENE HISØY BARNEHAGEENHET BARNEHAGER SENTRUM ØST STINTA BARNEHAGEENHET JOVANNSLIA/ LIA BARNEHAGEENHET ØYESTAD BARNEHAGEENHET OMSORG VEST OMSORG ØST PSYKISK HELSE OG RUS MESTRING OG REHABILITERING AKTIVITET OG SERVICE NAV ØSTRE AGDER KRISESENTER LEGEVAKTEN HISØY SKOLE RÅDMANNEN M/ STAB

2 2

3 Budsjett for enhetene 2011: Enhetenes budsjettall er for de fleste enhetene ikke sammenlignbare mellom 2010 og Dette skyldes blant annet husleie som er lagt inn fra og med 2011 budsjettet. I tillegg kommer endringer i budsjettopplegget for barnehagene. Det tidligere øremerkede tilskuddet til barnehagene er fra og med 2011 lagt inn i rammetilskuddet til kommune. Sammenligning av budsjettall for 2010 og 2011 for den enkelte enhet vil derfor ikke være mulig. Vi viser til Handlingsprogrammets hoveddel for nærmere informasjon om disse forholdene. 3

4 Enhet Enhetsleder 01 Administrasjonsenheten Trond Aslaksen Enhetens visjon og verdigrunnlag Visjon: Gode tjenester og god service enkelt og greit! Verdigrunnlag: - Vi møter hverandre med romslighet og toleranse - Vi viser hverandre tillit og vi tar ansvar - Vi snakker med hverandre og i liten grad om hverandre Enhetens satsingsområder Enheten består av følgende nettverk / avdelinger (antall ansatte i parentes) - Økonominettverket (12) - Regnskapsnettverket (12) - Lønnsnettverket (8) - Jussnettverket (3) - Dokumentsenteret (13) - Interkommunal arbeidsgiverkontroll (9) - Skatteinnfordringen (8) - I tillegg er en ansatt ved kantina i rådhuset tilhørende administrasjonsenheten. Som oversikten viser, spenner enhetens ansvar og oppgaver over et vidt spekter. De fleste av våre tjenester har et internt fokus, dvs. mottakerne av våre tjenester er andre enheter i Arendal kommune. Administrasjonsenheten utgjør en vesentlig del av det indre maskineriet i kommunen, og vårt mål og vårt fokus er i best mulig grad å bidra til at vår tjenesteproduksjon og forvaltning fungerer best mulig har vært preget av store og tunge prosesser i forbindelse med innføring og implementering av nye IKT-systemer og veldig mange ansatte har gjort en fantastisk jobb. Vår enhet har særlig blitt berørt av innføringen av nytt sak-/arkivsystem (ephorte) og nye lønns- og personalsystemer (Agresso lønn og personal, Dossier og Webcruiter). I 2011 blir det i administrasjonsenheten et overordnet fokus på å få satt disse nye systemene skikkelig og på å hente ut de mulige effektene og gevinstene som ligger i dette. Styringskart: Administrasjonsenheten Vi viser til årsberetning 2009 for oversikt over styringskart for den enkelte enhet. I denne handlingsplanen tas ikke styringskartet med, men det kommenteres på planer for kommende periode når det gjelder elementer i de ulike perspektivene i styringskartet; brukere, medarbeidere, økonomi og prosesser, rutiner og verktøy. Resultatene for de enkelte indikatorene vil bli rapportert i årsberetning for Videre er det satt i gang et arbeid med å revidere styringskartene, inkludert følgende: 4

5 Nye og endrede elementer som; mål, suksessfaktorer og indikatorer Nye måltall for indikatorene Planlagt arbeid med kvalitetsutvikling jf. styringskartet Brukerperspektivet. Administrasjonsenheten mangler relevante styringsindikatorer på brukerperspektivet. Enheten har i stor grad interne tjenestemottakere og vi spenner over et vidt spekter. Dette har gjort det vanskelig å definere gode og gjennomgående indikatorer som vi mener å kunne ha nytte av. Fra 2011 (årsmeldingen) tar vi likevel nå sikte på at vi skal ha på plass et indikatorsett. Dette skal bygge på en årlig intern spørreundersøkelse der en kartlegger graden av fornøydhet knyttet til faglig nivå på tjenestene og på servicen som ytes. Som tidligere nevnt vil 2011 bli preget av videre arbeid med å utnytte mulighetene og ta ut effekter av de nye IKT-systemene. Vi vil ha fokus på god kommunikasjon med våre brukere slik at tjenestene kan videreutvikles til beste for disse. Medarbeiderperspektivet Administrasjonsenheten er preget av et godt og solid arbeidsmiljø med et lavt sykefravær. Vi har høyt fokus på trivsel. I planen for økt nærvær har vi vår enhet fokusert på følgende tiltak: God kunnskap og klare ansvarslinjer vedr. oppfølging av sykemeldte (årlig oppdatering fagledere og nettverkskontakter) Gjennomføre årlig medarbeidersamtale med alle ansatte Nettverkssamlinger m/ overnatting for alle avdelinger / nettverk 2 enhetssamlinger i året med bla. fokus på trivsel og stolthet m.m Tilgjengelighetsgaranti fra enhetsleder (svar på e-post senest innen 2 dager) Ulike trivselsfremmende tiltak i de enkelte nettverk / avdelinger Lav score på kjennskap til HMS-håndbok og avviksrapporteringssystemet følges opp i samlinger i nettverk og på enhetsnivå. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2012 HP 2013 HP Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 83, *Regnskap Sentrale nøkkeltall I budsjettet for 2011 er det gjort følgende bemanningsmessige tilpasninger i forhold til budsjettet for Dokumentsenteret er styrket med 1,3 årsverk. 0,8 av dette er stillinger der 2 ansatte har gått i midlertidige avtaler som nå er gjort faste. Lønn er styrket med 0,5 årsverk. 5

6 Det er overført 2 økonomimedarbeidere fra omsorg til Økonominettverket. De skal fortsette sitt arbeid med økonomi innen omsorgsfeltet. Videre er det tilført en ny stilling knyttet oppfølging av de nye forskriftene for finansiering av barnehager. Disse stillingene er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett og inngår i rammen for Skatt har redusert bemanningen med 1,0 årsverk (ubesatt i 2010). Regnskap har i 2009 og 2010 redusert sin bemanning med 0,9 årsverk i tillegg til 0,5 som er ubesatt i Nyopprettet trainéestilling i økonominettverket føres på administrasjonsenhetens budsjett. Dette er innarbeidet i budsjettrammen. Forventede økte inntekter, som følge av trainéens arbeid, vil bli ført på sine respektive ansvarsområder. I 2010 har portoutgiftene vært noe høye. Portobudsjettet er videreført med samme beløp som tidligere da det ikke er rom for økning. Tilsvarende gjelder overtidsbudsjettet, dette er også videreført på samme nivå som Budsjettet er ellers i stor grad videreført på samme nivå. Eventuelle konsekvenser av rammeendringer for tjenester, og forslag til tiltak En stor andel av Administrasjonsenhetens budsjett er knyttet til lønnskostnader. Andre store fellespotter (personforsikring, AFP m.m) berører hele kommunen og kan i liten grad brukes til saldering av vårt budsjett. Reduserte rammer vil derfor i stor grad måtte bety reduksjon av lønnsrelaterte kostnader (fastlønn, vikarlønn, overtid, kompetansetiltak, velferdstiltak o.l). Dette kan vanskelig gjennomføres uten at det får konsekvenser både for mottakerne av våre tjenester og for de ansatte i enheten. 6

7 Enhet Enhetsleder 02 Informasjon og service Anne Cathrine Haugland Enheten består av følgende tjenester: Tolketjeneste, servicesenter, redaksjon for innbygger- og ansattportal, bevillingssaker og politisk sekretariat. I tillegg har enheten vertskommunefunksjon for desentralisert asylmottak. Enhetens visjon og verdigrunnlag Enheten ble opprettet 22. September 2010, som følge av oppdeling av det som tidligere var Publikum og service til to nye enheter; Informasjon og service, samt Organisasjon og IKT. Visjon og verdigrunnlag for Informasjon og service skal utarbeides i samarbeid med de ansatte. Enhetens satsingsområder Yte god service til alle som kontakter kommunen Tilby god og relevant informasjon og dialog med publikum, ansatte og politikere God drift og videreutvikling av innbygger- og ansattportal, som elektroniske førstelinje til informasjon og tjenester Økt tilstedeværelse i sosiale medier Styrke samhandling mellom servicesenter, redaksjon og øvrige nettverk/enheter Døgnåpen forvaltning, i form av elektroniske tjenester, etter hvert som integrasjon mot fagsystemer gjør dette mulig Fokus på effektive arbeidsformer, tidsmessige arbeidsredskaper og kompetente medarbeidere: Likestilling Kompetanseutvikling kompetente medarbeidere HMS, Arbeidsmiljø trivsel Økt nærvær Styringskart: Informasjon og service Det må utvikles eget styringskart for Informasjon og service. I den sammenheng vil det også gjøres et arbeid knyttet til indikatorene for å tilpasse disse best mulig til den nye enheten. Planlagt arbeid med kvalitetsutvikling jf. styringskartet HMS og nærværsarbeid: Opplæring av HMS utvalget Gjennomgang på nettverksmøter og enhetssamling Identifisering av risiko i nettverk og arbeidslag - risikoanalyser Utarbeidelse og iverksetting av forebyggende tiltak og tiltak dersom uønsket situasjon inntreffer 7

8 Mestringskurs på servicesenteret evalueres, og eventuelle videre arbeidsmiljøtiltak vurderes Økt nærvær: Det er utarbeidet egen tiltaksplan for nærvær som følges opp av HMS-utvalget. ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2012 HP 2013 HP Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 39, *Regnskap Sentrale nøkkeltall: Det er ikke lagt inn noen konsekvensjusteringer i budsjett Bemanning og drift i 2010 blir videreført i Omorganisering med nye stillinger blir løst ved omgjøring av stillinger og ledige stillingshjemler. Enhetslederstillingen for Publikum og service blir omgjort til ny enhetsleder for Informasjon og service. Ledig hjemmel i innovasjonsnettverket blir omgjort til web-redaktør. Ledig hjemmel på Servicesenteret blir omgjort til stilling som arbeidsleder ved Servicesenteret. Eventuelle konsekvenser av rammeendringer for tjenesten og evt. forslag til tiltak: 1. Politiker godtgjørelse det er ikke budsjettsmessig dekning for økning av godtgjørelsene. 2. Tolkenettverket: budsjettet overskrides hvert år etter at det ble tatt bort et tilskudd på 0,7 millioner. Det er ikke tilstrekkelige midler til å dekke lønn og drift som vil utgjøre ca i Prisene justeres opp noe, disse ligger på nivå med andre tolketjenester. Dette vil ikke være nok til å dekke behov for lønnsmidler. Det må gjøres en vurdering av tjenesten. 3. Valg: Det er valg annethvert år. Dette må legges fast inn i budsjettprosessene, anslagsvis 1,5 mill. til kommunevalget. 4. Telefoni: tidligere ble alt oppfølgingsarbeid knyttet til telefoni gjort med en stilling i telefonprosjektet, som er avsluttet, uten at dette tiltaket er lagt inn i driften 8

9 Enhet Enhetsleder 03 Kommunalteknikk og geodata Ole Andreas Hopstock Enhetens visjon og verdigrunnlag Vi leverer tekniske tjenester av høy kvalitet til kommunens innnbyggere. Enhetens satsingsområder Enheten har i 2010 arbeidet med et strategisk kart. Sammenhengen mellom visjonen og de forskjellige satsingsområdene fremgår av kartet. Kartet er knyttet opp mot elementene i styringskartet. Tjenesteproduksjonen til kommunens innbyggere har spesielt fokus på: Gjennomføre vedtatt utbyggingsplan for vann- og avløpssektoren. Oppfylle krav til lover og forskrifter for vannverk og at kravene i utslippstillatelsen for avløpsanlegg overholdes. Gjennomføre drift av det kommunale veinettet der trafikksikkerhet og miljø har høy prioritet. Ajourholde kartverk til bruk for næringsutvikling og boligbygging. Kartmaterialet gjøres tilgjenglig på internett. Enheten vil starte arebidet med å gjennomføre miljøfyrtårnsertifisering av virksomhetene utenfor rådhuset. 9

10 Styringskart: Kommunalteknikk og geodata Vi viser til årsberetning 2009 for oversikt over styringskart for den enkelte enhet. I denne handlingsplanen tas ikke styringskartet med, men det kommenteres på planer for kommende periode når det gjelder elementer i de ulike perspektivene i styringskartet; brukere, medarbeidere, økonomi og prosesser, rutiner og verktøy. Resultatene for de enkelte indikatorene vil bli rapportert i årsberetning for Videre er det satt i gang et arbeid med å revidere styringskartene, inkludert følgende: Nye og endrede elementer som; mål, suksessfaktorer og indikatorer Nye måltall for indikatorene (92 % vs 95 % f.eks for nærvær). Planlagt arbeid med kvalitetsutvikling jf. styringskartet Av resultatene i styringskartet har vi tre klare forbedringsområder: 1. Opplevd egenkompetanse 2. Andel ansatte som kjenner til HMS håndboken 3. Andel ansatte som kjenner til avviksrapporteringssystemet Det har i 2010 blitt satt fokus på disse områdene både i nettverkssamlinger og gjennom arbeidet i arbeidslagene. Arbeidet vil fortsette i 2011 gjennom HMS-utvalgene og utvikling og gjennomføring av kompetanseplanene på alle fagområder. ( tall i 1000 ) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2012 HP 2013 HP Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 96,4 96,4 96,4 96,4 96,4 *Regnskap Eventuelle konsekvenser av rammeendringer for tjenesten og evt. forslag til tiltak: Enheten har fått en rammeøkning for 2011 på kr Beløpet er i budsjettet foreslått benyttet slik: Kr tilføres ansvar eiendomsskatt. Bakgrunnen for dette er at budsjettet økes slik at det er midler til å gjennomføre den årlige takseringen av nye eiendommer som bebygges eller eiendommer der verdien endres og det må foretas ny taksering. Kr tilføres ansvar parkering. Tiltaket er å redusere inntektskravet som følge av at færre biler parkerer i sentrum de siste årene. Anslaget har vært for høyt. Kr tilføres ansvar drift av kommunale veier. Midlene er planlagt å benytte til å dekke deler av driftskostnaden for vinterdriften evt gjennomføre sommerdrift i snøfattige vintre. 10

11 Tiltak og konsekvenser i forhold til budsjettsituasjonen: a. Kommunale veier Budsjettet for drift av kommunale veier er langt under det som det koster å gjennomføre et nøkternt vedlikehold av veinettet. Det er et sterkt behov for et mer realistisk budsjett i forhold til drift av det kommunale veinettet. I 2010 gjennomførte vi en ny kostnadsvurdering av driften av veinettet med den kjennskapen vi da hadde til bl. a. faste veilyskostnader, beredskapsutgifter til egne og innleide brøytemannskaper og vinterkostnader beregnet ut fra 50% sannsynlighet for at snømengden en gjennomsnittsvinter ikke overskrides. Samlede utgifter til drift ville da ligge på kr. 21,2 mill mot rammene i budsjett 2010 er på kr. 12,8 mill. b. Vannverket Det satses spesielt på kontroll med vannforbruket og lekkasjevannmengde både på det kommunale og det private ledningsnettet, samt renhold av nettet gjennom planlagt spyling av ledningsstrekninger. c. Avløpsanleggene Gjennom systematisk arbeid finne frem til lekkasjepunkter på nettet og hindre innlekking av fremmedvann til avløpsnettet. d. Parkering Inntektene til parkering antas å bli mindre enn budsjettert. Nedgangen vi har sett på gateparkeringen, på parkeringsplassene og i P-Hus Torvet synes å fortsette. I tillegg vil inntektene i P-Hus Torvet bli redusert i 1. tertial som følge av at tunnelen fra Jernbanestasjonen stenges for trafikk fra januar t.o.m. april. I samme tidsrom må det påregnes inntektstap på parkeringsplassene fra Barbu til Langbryggen som følge av planlagte anleggsarbeider på strekningen og stenging av parkeringsplassene på kaiene og langs gaten i perioder. Inntektstapet vil bli beskrevet i tertialrapporten etter 1. tertial Det forventes et større press på parkeringsplassene i Barbuområdet som følge av aktiviteten av Sørlandets kunnskapshavn. For bedre regulering av bruken foreslås en økning av prisene på time og heldagsparkenring samt leieplassene. Det foreslås også en prisøkning på øvrige leieplasser. e. GIS/geodata Det er knyttet noe usikkerhet til behandlingstid og arbeidsmengde for behandling av oppmålingssaker etter ny matrikkellov. f. Bil- og maskinparken Bil- og maskinparken har i løpet av de siste vinterne vært utsatt for stor slitasje. En del maskiner og utstyr ble skiftet ut for tre år side. Men det er viktig at vinterberedskapsutstyret holdes i god stand og at det skiftes ut slik at vi har tilstrekkelig godt utstyr til vinterdriften til enhver tid. 11

12 Enhet Enhetsleder 04 Helse, barn og unge Aslaug Hustadnes Enhetens visjon og verdigrunnlag Vi jobber for fremtiden! Vårt felles verdigrunnlag er et positivt menneskesyn alle vi møter skal behandles med respekt, raushet og toleranse. Hovedmålsetting for alle tjenestene i enhet Helse, barn og unge: Forebyggende og helsefremmende arbeid til barn, unge og deres familier. Tidlig hjelp til barn, unge og deres familier. Fokus på psykisk helse hos barn og unge. Tilby brukerne faglig gode tjenester. Videreutvikle Arendalsmodellen /tverrfaglig samarbeid. Videreutvikle samarbeidet med 2. linje tjenesten. Enhetens satsingsområder Fra 2011 består enheten av 30,78 stilllingshjemler fordelt på ca. 40 personer. Mange jobber deltid. Alle ansatte har sine fysiske arbeidsplasser desentralisert i kommunen på helsestasjoner og skoler. En gang pr. måned møtes alle i enheten i Rådhuset til enhetsmøte. Det blir gitt informasjon, administrativt og faglig. Faggruppene oppdaterer hverandre, og av og til er det eksterne innslag. Det blir avholdt fagmøter jevnlig i de ulike faggruppene. Siden enheten Helse barn og unge er sammensatt av flere tjenester må satsingsområdene tilpasses målgruppene. Jordmortjenesten: Det er jordmortjeneste ved alle kommunens 4 helsestasjoner. De jobber for at alle gravide med familier i Arendal kommune skal få et tilbud hos jordmor, der jordmor ser den enkeltes behov. Målet er å yte god jordmortjeneste for alle gravide i kommunen. Ekstra fokus på oppfølging av unge gravide. Fokus på gravide med rus og eller psykiske helseproblemer. Fokus på gravide som lever med vold i nære relasjoner. Deltar i Forsterket Barn og familieteam. (Modellkommuneprosjektet ) Fortsette med EPDS kartleggingsverktøy for å finne deprimerte gravide kvinner. Jordmortjenesen er ansvarlig for organiseringen av fødsels og foreldreforberedende kurs. Utfordring: Mange fødende drar hjem fra sykehuset få timer etter fødselen, det gir økt behov for tidlig oppfølging fra jordmor og helsesøster. Mange fremmedkulturelle gravide, må bruke tolk, tidkrevende. 12

13 Helsesøstertjenesten Helsestasjonstjenesten: Barn 0 6 år. Fortsetter med drift ved kommunens 4 helsestasjoner His, Sentrum, Tromøy og Eydehavn. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud for småbarnsforeldre / familier hvor de kan få veiledning råd og støtte. Helsestasjonens tilbud og satsingsområder: Hjemmebesøk ved helsesøster til alle familier med nyfødt barn. Fokus på å oppdage små barn med ekstra behov og tilby ekstra hjelp. Fokus på barn i risikofamilier. Dvs. barn av rusmisbrukende foreldere, barn av psykisk syke, og barn som opplever vold i (nære relasjoner). Tilby og utføre vaksinasjoner etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Tilby og utføre helsekontroller etter nasjonale retningslinjer. Fortsette med EPDS et kartleggingsverktøy for å finne psykiske reaksjoner/deprimerte mødre 6 8 uker etter fødselen. Tilby foreldreveiledning, individuelt eller i grupper. Tilby gode helsetjenester til fremmedkulturelle abeidsinnvandrere med barn og til asylsøkere med barn. Tilby og gjennomføre Godt samliv, parkurs for førstegangsforeldre. Videreføre og videreutvikle Unge Mødre grupper. Tilby foreldreforberedende kurs. Være koordinator for barn som har rett til Individuell plan. Oppfølging av premature (for tidlig fødte) barn og andre barn med spesielle behov ( Prematur-grupper) Delta i tverrfaglig samarbeid rundt barn og familier - jfr. Arendalsmodellen. Skolehelsetjenesten: Målgruppen er førskolebarn t.o.m. 10 klasse. Satsingsområder: Fokus på skolebarns fysiske og psykiske helse. I samarbeid med skolene finne frem til barn og foreldre som sliter og som trenger ekstra oppfølging. Tilby foreldreveiledning ved samspillsvansker mellom barn, unge og foreldre. Ekstra fokus på barn av psykisk syke foreldre, rusmisbrukende foreldre og barn som opplever vold i nær familie. Tilby og gjennomføre vaksinasjoner etter nasjonalt vaksinasjonsprogram. Tilby og gjennomføre helsekontroller etter nasjonale retningslinjer. Undervisning med fokus på røyk og rus. Undervisning med fokus på pubertetsutvikling, seksualitet, prevensjon og samliv(holdningsskapende). Samtaler/oppfølgingssamtaler med barn og unge som sliter. Koordinator for Individuell plan. Journalføring/dokumentasjon for journal og arkiv. Delta i og videreutvikle tverrfaglig samarbeid jfr. Arendalsmodellen. Helsesøstrene opplever henvendelser fra mange elever, foreldre og lærere og andre samarbeidspartnere. Tjenesten tilføres stadig nye arbeidsoppgaver, feks. vaksinering mot HVP (livmorhalskreft), veiing av elever på mange klassetrinn. Mange helsesøstre dekker flere skoler. Det er behov for økning av helsesøsterressursen i skolehelsetjenesten. 13

14 Helsetjenesten i videregående skoler: Det er helsesøster knyttet til hver av de videregående skolene i kommunen. Det er fast kontortid (åpen dør hos helsesøster) ved alle skolene. Helsesøster er tilgjengelig for elever, lærere og foresatte, for elevens beste. Det er skolelegetilbud 3 timer pr. uke. Helsesøster er svært mye brukt av elevene, og helsesøstrene opplever at de skulle hatt mer tid til elevene. Mange henvendelser gjelder: Problemer knyttet til psykisk helse Rusproblemer Røyk; forebygging og avvenning (røykeslutt) Prevensjon Seksuelt overførebare sykdommer Undervisning psykisk helse / selvmordsforebyggende kurs Deltakelse i faste tverrfaglige samarbeidsmøter på skolene Helsestasjon for ungdom: Lavterskeltilbud til jenter og gutter opp til 24 år. Åpent hver onsdag kl på Sentrum helsestasjon. Ingen timebestilling. Fokus på: Prevensjon Seksuelt overførbare sykdommer Rus Psykisk helse Ulike andre helseproblemer Ungdommen møter helsesøster, jordmor, lege og en fra Barn og familieteamet. Satser på å videreutvikle et godt tilbud til etnisk norske og flerkullturelle ungdommer. Barn og familieteamet: Barn og familieteamet er psykisk helsetjeneste for barn, ungdom, deres foreldere og øvrige nettverk. Teamet innehar godkjent kompetanse på barne og ungdomspsykiatri, veiledning, gruppe, nettverk og familieterapi. Teamet er et lavterskeltilbud; man trenger ikke henvisning fra lege for å ta kontakt, det tar kort tid før man får snakke med noen og tilbudet er gratis. Teamet har base på Kilden, men er ambulerende. Ekstra fokus på barn 0 6 år. Tar i mot ungdommer opptil 20 år. De tilbyr: Samtaler med barn, unge, deres familier og nettverk Viser vei til og samarbeider med andre tjenester med tilbud til barn og unge Veiledning til samarbeidspartnere feks. barnehager, skoler el. andre som jobber med barn Ulike gruppetilbud til barn og foreldre Foreldreveiledningsgrupper Samtaler med barn og unge Kurs og seminarer Forsterket Barn og familieteam; (Modellkommuneprosjektet ) En gang pr. uke møtes jordmor, barnevern, PPT, psykiatrisk sykepleier og helsesøster for å drøfte vanskelige (sammensatte) saker. 14

15 Målgruppen er barn av psykisk syke foreldre, barn av foreldre som har et problematisk forhold til rus eller utøver vold. Målet er å gi helhetlig og systematisk oppfølging av barn fra 0 6 år. Satsingsområde er å øke bevissthet og kompetanse til andre som jobber med barn som ikke har det greit, for eksempel.barnehageansatte. Barn og familieteamet fortsetter med faste samarbeidsmøter med 2. linjetjenesen, ABUP. Videreutvikle tverrfaglig samarbeid jfr. Arendalsmodellen er også et fokusområde. Det gis innspill til Barn og familieteamet fra flere tjenester om at det er behov for en åpen barnehage i kommunen. Viktig tiltak for å nå alle barn og oppdage skjevutvikling tidlig. Det er fremdeles mange barn med minoritetsbakgrunn og barn i risikofamilier som ikke går i barnehage. Barn og familieteamet har sin base i sentrum på Kilden. Lokalene er ufunksjonell lokaler både for medarbeiderne eller brukerne som kommer til samtaler. Logopedtjenesten: Målet er å yte faglig god logopedtjeneste til barn i barnehager og skoler, ut fra tilgjengelige ressurser. Flere av kommunens logopeder har gått over i pensjonistenes rekker, og det viser seg å være svært vanskelig å rekruttere logopeder. Kommunen har derfor en svært liten logopedressurs tilgjengelig, og etterspørselen er langt større enn vi har av ressurser. Logopedtjenesten jobber med følgende: Kartlegging og utredning av barn og unge Veiledning til foreldre, barnehager og skoler. Direkte logopedoppfølging av barn. Hovedarbeidsområder innenfor logopedtjenesten: Generelle språkvansker (utredning/veiledning) Uttalevansker Stamming / løpsk tale Stemmevansker Styringskart: Helse, barn og unge Vi viser til årsberetning 2009 for oversikt over styringskart for den enkelte enhet. I denne handlingsplanen tas ikke styringskartet med, men det kommenteres på planer for kommende periode når det gjelder elementer i de ulike perspektivene i styringskartet; brukere, medarbeidere, økonomi og prosesser, rutiner og verktøy. Resultatene for de enkelte indikatorene vil bli rapportert i årsberetning for Videre er det satt i gang et arbeid med å revidere styringskartene, inkludert følgende: Nye og endrede elementer som; mål, suksessfaktorer og indikatorer Nye måltall for indikatorene 15

16 Planlagt arbeid med kvalitetsutvikling jf. styringskartet Kontinuerlig fokus i enheten på å levere faglig gode tjenester til kommunens barn, unge og deres familier. Kompetanseutvikling etter Kompetanseplan oppdatere og gjennomføre avhengig av behov hos medarbeiderne innenfor gitte økonomiske rammer. Mål: Heve opplevelsen av egen kompetanse. Lovpålagte oppgaver: Jordmortjenesten, helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten: Mål å oppfylle nasjonale retningslinjer og gjennomføre de lovpålagte oppgavene. HMS arbeid: Fokus på Arbeidsmiljø trygghet, tilhørighet og trivsel. Økt nærvær. HMS / Nærværsfokus på enhetsmøter /enhetssamling. Øke andel ansatte som kjenner til HMS håndboken og avviksrapporteringssystemet. Enhetsleder gjennomfører medarbeidersamtaler med alle ansatte i enheten. Fokus på rutiner og internkontroll. Miljøsertifisering av helsestasjonene i ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2012 HP 2013 HP Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utførte* / planlagte årsverk - 30,78 30,78 30,78 30,78 30,78 *Regnskap Ved at stillingen i Pedagogisk veiledningstjeneste overføres Barnevern/Ungdomsteam fra 2011 vil det bli redusert ett årsverk i enheten. (I forbindelse med omorganiseringen ble det i 2010 tatt 1 stillingshjemmel for fagleder helsesøstertjenesten). Sentrale nøkkeltall: Det er administrativt bestemt at Pedagogisk veiledningstjeneste er avsluttet (pensjonist). Stillingshjemmelen med kr ,- skal overføres til enhet 05 Barnevern fra 2011, til stilling i Ungdomsteamet. Eventuelle konsekvenser av rammeendringer for tjenesten og evt. forslag til tiltak: Konsekvensen av at stillingen inndras og midlene overføres til Barnevern ved Ungdomsteamet, er at det vil bli økt arbeidsbelastning for helsesøstrene ved skolene og i Barn og familieteamet. Pedagogisk veileder jobbet med ca. 100 barn i barnehager og skoler siste året. 16

17 Enhet Enhetsleder 05 Barnevern Nils Halvorsen Enhetens visjon og verdigrunnlag Tjenester som gir rett hjelp til rett tid Enhetens satsingsområder 1. Videreutvikling av Arendalsmodellen må bli en felles prioritert oppgave for alle tjenestene som har ansvar i forhold til barn, unge og familier. Dette må være en felles satsning på tvers av sektorgrenser. Formålet med barnevernet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å ivareta dette blir det viktig å ha et felles mål for alle ansvarlige tjenester: Tidlig intervenering og hjelp til barn, ungdom og familier som trenger mest hjelp. Dette betyr: a. Samarbeid mellom barnevern, helsepersonell, barnehager og skoler med felles opplegg for kartlegging, intervenering og individuelt tilpasset hjelp til de som trenger ekstra oppfølging. b. Dette arbeidet må gjøres systematisk. Alle tjenestene tar ansvar for hva de skal bidra med. c. Felles kompetansebygging for å kunne møte barn og familier på en åpen, god og trygg måte. d. Utvikle en felles forståelse av hva som må løses og hvem tar ansvaret for hva. e. Strukturert og oppgaveorientert samarbeid rundt barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, særlig for barn i alderen 0 6 år. 2. Utvikle nye møtepunkter og samarbeidsstrukturer med sikte på: a. Helhetlig hjelp til barn og familier, basert på hvilken hjelp de faktisk trenger og på egenarten til de ulike tjenestene. b. Rydde og samordne i tjenestetilbudene i forhold til hvem som gir hjelp til hva. c. Gi klar informasjon til brukergruppene om hva de kan påregne av hjelp fra hvem. 3. I barneverntjenesten må det lages strategier og tiltak for å kunne: a. Håndtere en til tider uhåndterlig saksmengde. b. Unngå fristoverskridelser som ikke er begrunnet i saksforholdet. c. Utvikle egen kompetanse på å lage utredninger til fylkesnemnd. 4. For ungdomsteamet blir det viktig å ha fokus på: a. Prioritering av målgrupper og oppgaver. b. Et funksjonelt registrerings- og dokumentasjonssystem. c. Tilbud om ungdomskontrakter. d. Kjernesamarbeidspartnere og videreutvikling av samarbeidsstrukturer. e. Styrke den faglige kompetansen i forhold til rus og psykiske lidelser. 5. For overformynderiet blir det viktig å: a. Utvikle gode og oversiktlige dokumentasjonssystemer. 17

18 b. Konsolidere og videreutvikle den interkommunale modellen Styringskart: Barnevern Vi viser til årsberetning 2009 for oversikt over styringskart for den enkelte enhet. I denne handlingsplanen tas ikke styringskartet med, men det kommenteres på planer for kommende periode når det gjelder elementer i de ulike perspektivene i styringskartet; brukere, medarbeidere, økonomi og prosesser, rutiner og verktøy. Resultatene for de enkelte indikatorene vil bli rapportert i årsberetning for Videre er det satt i gang et arbeid med å revidere styringskartene, inkludert følgende: Nye og endrede elementer som; mål, suksessfaktorer og indikatorer Nye måltall for indikatorene Planlagt arbeid med kvalitetsutvikling jf. styringskartet 1. Beholde kompetanse: ved å kunne tilby gode arbeidsforhold og spennende arbeidsplasser. 2. Videreutvikle nærsværsprogram og HMS-arbeid følge opplæringsprogram. 3. Oppdatere og gjennomføre kompetanseplaner. 4. Medarbeidersamtaler. 5. Fokus på forbedring av rutiner og internkontroll forberede tilsynsbesøk i ( tall i 1000) Sentrale nøkkeltall Regnskap Oppr. budsj Budsjett HP 2012 HP 2013 HP Sum utgifter Sum inntekter Netto utgift Utførte * / planlagte årsverk - 29,80 31,10 ** 31,10 ** 31,10 ** 31,10 ** *Regnskap ** styrking på 1,3 årsverk i barneverntjenesten, 0,8 årsverk. Det er foreløpig ikke lagt inn noen videreføring av de 2 midlertidige årsverkene i Ungdomsteamet, hvor finansieringen stopper Sentrale nøkkeltall: Ungdomsteamet fikk sikret videreføring av bemanningen på 4,6 årsverk ut 2010 gjennom 1. tertialrapport, siden finansieringen av 2 årsverk stoppet pr Det er videre lagt inn en videreføring av 4 stillinger på Ungdomsteamet i Disse vil delvis finansieres ved barnevernsmidler lagt til Fylkesmannen. Arendal kommune vil søke om betydelig andel av denne potten til barnevernstjenester og tilgrensende aktiviteter. Ungdomsteamet har vist at de klarer å fylle det vakuumet som var der tidligere med manglende oppfølging av ungdom som dropper ut av skolen eller som sliter på andre måter. Barnetjenesten får en gradvis styrking på drift og bemanning. Bemanningen økes med 0,5 årsverk ved overføring av midler fra ansvar Prosjekt enslige mindreårige (statstilskudd). Det er lagt inn et tilskudd på ,- for å dekke helårsvirkningen av dette. 18

19 Den styrkingen på 0,5 millioner som bystyret la inn i budsjett 2010 blir brukt til å øke bemanningen i barneverntjenesten med 0,8 årsverk fra Etter 1.tertial 2010 vedtok bystyret 1 million ekstra til utgifter på kommunale fosterhjem og kjøp av plasser statlige institusjoner/profesjonelle fosterhjem. Dette er videreført i forslag til budsjett Det er videre lagt inn ytterligere 1,3 millioner på de samme tiltakene i Disse midlene foreslås også brukt til noe mer midler til sakkyndige utredninger og til litt reduksjon av inntektspost på overføringer fra staten, som har vært urealistisk høy. Eventuelle konsekvenser av rammeendringer for tjenesten og evt. forslag til tiltak: Den største bekymringen er knyttet til presset i barneverntjenesten med kontinuerlig økning i saksmengden de siste årene, og hva denne situasjonen gjør med både brukere og medarbeidere. Styringstallene fra 2009 viste en bekymringsfull økning i korttidsfraværet. 2.tertial 2010 viser en betydelig økning i fristoverskridelser. Denne situasjonen vil vedvare i uoverskuelig fremtid. Dersom saksmengden fortsetter å øke, vil både undersøkelsessaker og iverksetting av tiltak måtte settes ytterligere på vent. I så fall må det settes inn tiltak for å løse dette. Fylkesmannen godtar ikke fristoverskridelse som følge av stort arbeidspress, kun overskridelser som er begrunnet i saksforholdets kompleksitet og tidskrevende undersøkelser. Kommunen vil da risikere bøter for fristoverskridelser. Denne situasjonen må følges nøye utover høsten og vinteren Budsjettforslag 2011 er tilstrekkelig til å dekke kostnadsnivået på driftssiden i Men det tar ikke høyde for kostnadsøkninger i For at budsjettet da skal kunne gå i balanse, må det bli reduksjoner både på iverksetting av tiltak og på antall brukere av barneverntjenesten. 19

20 Enhet Enhetsleder 06 Kulturenheten Kristin Lundby Enhetens visjon og verdigrunnlag Gjøre Arendal til en spennende og synlig kulturby der det er godt å vokse opp. Kommuneplanen : Kulturopplevelser er en grunnleggende faktor for menneskers opplevelse av god livskvalitet. Et rikt og variert kulturliv bidrar til å skape en attraktiv kommune der folk vil bo og næringslivet investerer og utvikler seg. Enhetens satsingsområder Det er et år siden Arendal kulturskole, Arendal bibliotek og Kulturnettverket (kultur og fritid, park og idrett) ble slått sammen til enhet. Vi har sett at det gir oss styrke over hele kulturområdet, og vi arbeider hele tiden mot felles mål. Den viktigste felles satsingen er for barn og unge, og at det i hele kommunen er et blomstrende kulturliv. Biblioteket: Fra kommuneplanen: Arendal bibliotek er kommunens viktigste arena for formidling av litteratur og kunnskap overfor hele befolkningen. Samarbeid med skolen er sentralt. For å ivareta rollen som kompetansebase for hele befolkningen disponerer biblioteket gode teknologiske hjelpemidler og en mediesamling av høy kvalitet. En vanskelig økonomisk situasjon i kommunen fordrer på kort sikt fokus på satsingsområder som kan realiseres uten store økonomiske konsekvenser og omprioriteringer. Satsingsområder 2011: Barne- og familiearrangementer styrkes som satsingsområde. Gjøre bruk av lokale aktører og ressurser, jfr. Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder, kap. om kunstnere Markedsføring/profilering: fortsatt sterk satsting på synliggjøring av bibliotekets tjenester bl.a. gjennom spalten Bibliotekliv i Agderposten og videreutvikling av vår informasjonsstrategi Prosjekt-/utviklingsarbeid: fullføre prosjektet Biblioteket som møteplass for ungdom Implementering og drift av ny bibliotektjeneste ved Arendal fengsel Forsterket fokus på gevinster av miljøsertifisering: redusert strømforbruk og bedre søppelhåndtering Innleveringsautomat tilby våre brukere mulighet til å levere utenom ordinære åpningstider (døgnåpent bibliotek) og oppgradering av inventar i publikumsområder, jfr. forslag i investeringsbudsjett Utfordringer/satsingsområder i HP-perioden : I planperioden vil vi fokusere på de områdene som bibliotekmeldinga (St.meld. 23 ( )) og rullering av Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder trekker fram. Dette innebærer bl.a. videreutvikling av biblioteks funksjoner som møteplass og vår rolle i 20