FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer Den nye EU-hverdagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANS F O KUS. Magasin for Finansforbundet. nummer 5 2013. Den nye EU-hverdagen"

Transkript

1 FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet nummer Den nye EU-hverdagen

2 NY KOMPETANSE FOR DEG I BANK, FINANS OG FORSIKRING Ta videreutdanning ved siden av jobb BI Bank og Forsikring tilbyr samlingsbaserte kurs for deg som jobber i bank, finans og forsikring. Det betyr at du kan få økt din kompetanse samtidig som du er i full jobb. Vi har løpende påmelding frem til studiestart. BANK OG FINANS Studie- Første poeng samling Etiske utfordringer i finansnæringen 7,5 2. sep. Veien til kunnskapsprøven AFR 0 3. sep. Privatøkonomi med jus del I sep. Privatøkonomi med jus del II sep. Plasseringsrådgivning sep. Kredittvurdering I sep. Credit Management sep. Økonomi og ledelse 7,5 18. sep. Regelverk for finansiell rådgivning 7,5 24. sep. IT i kredittstyring 7,5 16. okt. Påbygning for AFR-autoriserte nov. FORSIKRING Alle kurs gir 7,5 studiepoeng Første samling Innføring i forsikringsjuridiske fag 6. sep. Bedriftsforsikring - skade 9. sep. Personforsikring 11. sep. Privat tjenestepensjon 16. sep. Norsk og internasjonal forsikring 19. sep. Personskadeoppgjør, del I 20. sep. Forsikringsmegling 23. sep. Innføring i forsikring (Oslo) 25. sep. Brann- og kombinert forsikring Privat 14. okt. Risk Management (Bergen) 14. okt. Innføring i forsikring (Bergen) 16. okt. Skadeoppgjør Motorvognforsikring del A 16. okt. Motorvognforsikring 23. okt. Reise- og ulykkesforsikring 23. okt. For informasjon og påmelding: bi.no/bankogforsikring TYNGDEN DU TRENGER

3 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nummer innhold Meninger 25 Arbeidsrett 28 Gjesteskribent 34 Kronikk 40 YS 41 Utsyn 42 Innblikk 43 Aktivitetskalender 22 8 FINANS F O KUS Magasin for finansforbundet den nye eu-hverdagen Forsiden: Nye EU-regler endrer hverdagen for alle i finansnæringen. TEMA: OMFATTENDE EU-LOVGIVNING Finanskrisen har ført til en omfattende regulering av finansnæringen i Europa. Siden finanskrisen har EU-kommisjonen vært svært aktive i å foreslå strengere regler for å styrke kredittmarkedene i finanssektoren og øke sikkerheten for bankkundene. Finansfokus gir deg oversikten over de endringene som kommer SLIK VIL EU PÅVIRKE DEG Du kan først som sist lære deg forkortelsene CRD IV, MiFID II og IMD II. Innholdet i disse nye EU-direktivene vil påvirke din arbeidshverdag. En positiv endring er at reglene for whistleblowing (varsling) av alvorlige forhold i bedriften blir styrket. TSUNAMI MED REGLER Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge er bekymret for at det kommer for mange regelendringer fra EU for fort. I kjølvannet av økonomiske kriser, så kommer regelverksreaksjonen for sent og for sterkt og gir utilsiktede konsekvenser. INTERVJUET: HVEM SITTER MED THE MASTER PLAN? NFU er bekymret for eurokrisens langsiktige konsekvenser for nordiske ansatte. Ingen i EU ser ut til å ha en masterplan for å løse krisen. Men NFU jobber kontinuerlig med å skape forståelse i EU for at den nordiske modellen fortsatt er konkurransedyktig. FINANS F O KUS Magasin for Finansforbundet 30 KONTANTENE KOMMER TIL KORT Å fjerne tusenlappen vil være et godt sted å begynne for å begrense den svarte kontantøkonomien. Et seddelløst samfunn vil effektivt kunne forebygge og redusere hvitvasking, vinningskriminalitet og svart økonomi. Det er konklusjonen i en fersk bacheloroppgave ved Politihøgskolen. 05/ årgang ISSN Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen og Nina Skalleberg Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Pål Adrian Hellman Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 14. august 2013 Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: Tlf: 03040, faks: Trykk/design: Merkur-Trykk AS Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Stavangergata 23, 0467 OSLO Tlf: e-post: Godkjent opplag: Forside: Shutterstock Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! Finansfokus

4 meninger Bare begynnelsen Rødt lys for ledere i finans De neste årene vil det bli innført en rekke nye EU-regler som får store konsekvenser for ansatte i finansnæringen både i Europa og Norge. I denne utgaven av Finansfokus forsøker vi å gi deg en oversikt over hvordan de nye reglene vil påvirke din arbeidshverdag. De nye EU-reglene fører til de mest omfattende endringene i finansnæringen noen gang. Det som er bekymringsfullt, er at ingen ser ut til å ha den fulle oversikten over alle de endringene som nå kommer fra EU. Enda mer alvorlig er det at ingen heller kan fortelle hva som blir den samlede konsekvensen av innføringen av det nye regelverket. Finanskrisen i Europa er på ingen måte over. Derfor er det grunn til å tro at det vi nå ser, bare er begynnelsen. Heldigvis står vi ikke på bar bakke i finansnæringen når det gjelder kampen mot stadig mer omfattende styring og kontroll fra EU. Som medlem av Finansforbundet blir dine interesser overfor EU ivaretatt av en liten, men meget effektiv og dyktig gjeng i Nordic Financial Union, NFU. Sammen med UNI Europe Finance jobber de hardt og målrettet mot EU. De synliggjør hvor viktig det er å lytte til de ansatte i de store endringsprosessene som nå skjer. Den nordiske modellen har heldigvis ikke gått ut på dato, og arbeidstakernes rettigheter står fortsatt sterkt, takket være innsatsen fra NFU og UNI. Det er slutt på den tiden at vi kan lene oss tilbake å si at EU angår ikke oss, fordi Norge ikke er medlem. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å innføre de EU-direktivene som kommer, enten vi liker det eller ikke. Derfor er det gledelig å registrere at kunnskapen og interessen blant våre medlemmer for hva som skjer i EU, er stigende. Nå håper jeg du som leser setter av tid og leser disse artiklene slik at du er forberedt på hva som er i vente fra EU. Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør Facebook: Finansforbundet Tips: Mens resten av landet bygger rundkjøringer for å få flyt i trafikken, har det i løpet av de siste 10 årene dukket opp stadig flere lyskryss i norsk finansnæring. Mange ansatte i norske bedrifter får beskjed om at antall solgte forsikringer, spareavtaler, utgående telefoner eller gjennomførte møter i løpet av en arbeidsdag kvalifiserer til henholdsvis rødt, gult eller grønt lys. Symbolikken er overtydelig og målene normalfordelt slik at det i praksis ikke er mulig for de ansatte som gruppe å unngå røde lys, uansett. Bakgrunnen for at det henger slike trafikklys på veggen i norske banker og forsikringsselskaper, er en naiv tro på at det er mulig å måle de ansattes innsats ut fra 100 prosent objektive kriterier, fra minutt til minutt, og fra dag til dag. Sannheten er selvsagt at mennesker er mye mer sammensatt enn som så, og at en slik måte å drive ledelse på verken er hensiktsmessig, ønskelig eller verdig. Som leder for 1500 medlemmer i Finansforbundet Østfold, vil jeg derfor oppfordre bedriftene våre til å slutte med denne formen for kontroll og styring, og heller ta tilbake lederrollen og lede de ansatte. Det er mange grunner til at finansnæringens styringsmodeller er problematiske. Her er to eksempler: 1. Praksisen med kortsiktige, personlige målinger skaper ikke verdier på lang sikt. Ved å fremelske stykksalg av produkter og tjenester, oppmuntres ansatte til å handle kortsiktig i stedet for å etterstrebe gode kundeopplevelser på lang sikt. De som har jobbet i næringen en stund, husker at ingen fikk mer ros og bonus enn de som solgte mange strukturerte spareprodukter til kundene. Våre medlemmer mislikte salgspresset og mange var skeptiske til produktet, men fikk ikke gehør. Ledelsen var klar på at dette er gode produkter for alle kundegrupper i alle livets faser. Kunderådgiverne fikk tydelig beskjed om å selge strukturerte produkter, målt gjennom personlige budsjetter og salgsregistrering. Etter Røeggen/DNB saken er alle enige i at dette ikke var bærekraftig, men det virker ikke som ledelsen har lært. 2. Systemene måler ikke det vi burde måle. Ved kortsiktig å måle antall telefoner, salg og lignende i stedet for å se på bedriftens og avdelingens resultater, oppmuntres ansatte til å tilpasse seg målesystemet i stedet for kundens og bedriftens beste. Kolleger som har ferie eller permisjon, opplever at det rå selges på "deres" kunder mens de er borte. Vi ser at kunder som har ventet så lenge på å komme gjennom på telefonen at tavla lyser rødt, ikke kommer gjennom i det hele tatt. Dette fordi det er bedre for statistikken at de ringer på nytt og slipper gjennom på grønt eller gult. Vi ser at salgsmål settes på grunnlag av antall årsverk, uav hengig av om folk har permisjoner, sykefravær el.l. Som tillitsvalgte ser vi alt for mange slike utslag av dårlige incentiver og mangel på god ledelse. Det undrer meg at norsk finansnæring har så lav tillit til sine ledere at de presser gjennom disse målesystemene. Leder du færre enn 15 personer, skal det utrolig mye til at du ikke vet hvem som bidrar positivt til både resultat, kompetanseutvikling og arbeidsmiljø. Det er utrolig vanskelig å gjøre noe med dette så lenge alle vet at når man kommer til lønnsforhandlinger er det de enkeltpersonene som har solgt mest de siste 12 månedene som står først i køen. Kollegen som er på gult og rødt lys får ikke lønnsøkning, men har vondt i magen hver morgen og det første han/hun ser når man logger seg på PC en, er gult/rødt lys. Foto: Shutterstock 4 Finansfokus 5-13

5 meninger Velkommen til høsten Spørsmålet vi må stille oss er: Hvordan jobber vi til beste for både kunder, arbeidsgiver og ansatte? Det er her ledelsen kommer inn. Fra å spørre "hvor mange telefoner har du tatt i dag", må våre ledere begynne å spørre sine medarbeidere og seg selv: "Hvordan kan jeg legge til rette for at du skal gjøre en best mulig jobb?" Vi mener teammåling er riktig vei videre. Over tid vil du få en kultur der de ansatte hjelper hverandre og deler kompetanse. Vi vil se kolleger som inviterer hverandre inn i kundemøter for å gi best mulig rådgivning, i stedet for å "holde kunden for seg selv". En viktig grunn til at norsk næringsliv er så effektivt, er den norske kulturen for samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Vi snakker sammen. Jeg oppfordrer ledelsen i norsk finansnæring til å lytte til oss som er nærmest kundene når målesystemer og belønningsstrukturer legges. La trafikklysene stå der de er ment å stå. Slutt med passive målesystemer og ta tilbake rollen som aktive ledere. Hans Petter Lier Leder Finansforbundet Østfold Prosjekt geografiske avdelinger Først vil jeg gi ros til prosjektgruppen og gruppens leder Sally Lund-Andersen for det arbeidet som er gjort. Det er gjort et grundig arbeid som har resultert i flere høringsnotater der de geografiske av delinger har vært invitert til å komme med sine synspunkter. Dette betyr at vi har fått eierskap til prosjektet, og vi har fått en innstilling som vi kan stå for. Nå var tiden moden for å gjøre noen endringer. Som geografisk leder for Finansforbundet avdeling Trøndelag, har jeg over lengre tid følt at vi ikke er blitt tatt skikkelig på alvor. Det være seg overfor forbundsledelsen, forbundsstyret og kanskje også i noen grad sekretariatet. De geografiske avdelingene er forbundets forlengede arm. Derfor er det viktig at vårt forbund ser mulighetene ved å benytte dette kontaktnettet i en større sammenheng. Det er vi som er nærmest medlemmene og de tillitsvalgte, og som det faller mest naturlig å ta kontakt med. Vi har lenge ønsket å ha større fagpolitisk påvirkning. Dette betinger at vi er aktive med politiske innspill, og at vi jobber i henhold til forbundets visjoner, strategier og politikk. Det betinger også at vi blir hørt av forbundsledelsen og forbundsstyret. Samarbeid og samhold mellom de geografiske avdelingene er et must i denne sammenheng. Sammen står vi sterkere, og prosjektet legger opp til andre viktige samarbeidskonstellasjoner. Det betyr at tiden også var moden for å avvikle Kystsamarbeidet som nå har eksistert i snart 40 år. Samarbeidet har vært nyttig, men jeg ser helt klart behovet for et samarbeid mellom alle 15 geografiske av delinger. Vi bør ha felles retningslinjer og felles strategi slik at våre medlemmer og tillitsvalgte får lik behandling uansett hvor de befinner seg i landet. Gjennom prosjektet legges det opp til dette. Det er nå opp til hver enkelt geografisk avdeling å tilpasse seg de nye vedtektene, retningslinjene og nye samarbeidskonstellasjoner. Sammen skal vi jobbe for et forbund som skal vokse og øke sin betydning i det samfunnet som vi alle er en del av. Til det trenger vi aktive medlemmer og tillitsvalgte og synlige geografiske avdelinger. Denne muligheten er forbundsledelsen og forbundsstyret villig til å gi oss nå, og det er opp til oss å gripe den. Gerd Wold Leder i Finansforbundet avd. Trøndelag Norge er visst er rart land. Jeg har en venn i Italia som påstår at vi aldri jobber, iallfall ikke i mai, juni, juli og august. Og aldri i desember. Når han tenker seg om, får jeg vite at vi egentlig ikke jobber i mars og april, heller. Sju måneder til ren fornøyelse. Der fikk vi den. Hvor har han dette inntrykket fra? Han bor nær Roma og følger turiststrømmer nøye, særlig følger han nordmenn. Han har rett i at nordmenn reiser mye, og mange reiser til Italia. Det har vi da fortjent! Vi jobber i et land med svært høy effektivitet og produksjon. Og vi som jobber i finansnæringen, er blant de mest effektive. Mitt inntrykk er at det er full fart hele tiden, men det er rom for å puste ut innimellom. Vi følger nøye med i næringen: nedbemanninger, omstillinger, outsourcinger og salg av bedrifter. Effektive, teknologiske løsninger og økt selvbetjening er to årsaker til endringene. Det samme er bedriftenes søken etter mer kapital. Vi i Finansforbundet mener vi skal se på fremtiden med friske øyne. I Norge er det behov for arbeidsplasser, og finansnæringen er den fremste til å bidra til nyskaping. Problemet i mange andre land, Italia inkludert, er at det ikke skapes noe nytt. Arbeidsledigheten øker, ervervet kompetanse forvitrer og vekst uteblir. Vi er en robust nasjon av folk som vil jobbe og skape. Myndighetene bør sørge for at bedrifter og arbeidsplasser i Norge har gode vilkår og dermed bidra til at innovasjonsevnen ikke forsvinner ut med outsourcingene. Min italienske venn kan bare fortsette å forundre seg over dette reiseglade folket fra nord. Han har et inntrykk av oss som vi ikke kjenner oss helt igjen i. Det lever vi godt med. Det jobbes hardt i Norge, til alle døgnets tider. Vi er effektive, og vi skaper verdier. I november har vi landsmøte. Der skal vi snakke om fremtiden. Det blir tre dager fylt med viktige og interessante diskusjoner og debatter. Det er da, og nå er nå. Til min italienske venn: Norvegia è chiuso per ferie! PÅL ADRIAN HELLMAN Forbundsleder Mobil: Finansfokus

6 meninger Grådige eiere eller offentlige reguleringer? Kostnadsfokuset innen finansnæringen er i ferd med å bli usmakelig. Her har vi virksomheter som leverer tidenes beste kvartalsresultater samtidig som de samme virksomhetene støter ut arbeidstakere som ikke helt klarer å henge med i det jaget som er i bedriften. Da spør jeg meg selv "Hvem har skylda - grådige eiere eller offentlige reguleringer?" Jeg har ikke fasiten på ovennevnte spørsmål, men jeg har 28 års erfaring fra næringen og vil gjerne dele noen tanker med dere. På få år har den teknologiske utviklingen revolusjonert finansnæringen. Manuelle arbeidsoppgaver automatiseres og kundedialogen skjer nå gjennom mange ulike kontaktflater. Dykt ige finansmedarbeidere prøver å henge med i utviklingen. Alle har skjønt at det er viktig å være positiv til endringer, for det stopper ikke her. Endringer kommer hyppigere og hyppigere. Dette bidrar til at arbeidshverdagen for den enkelte ansatte blir tøffere og tøffere. Jaget etter å nå egne måltall virker enkelte ganger viktigere enn å tilfredsstille kundene. Det er en farlig vei å gå. Alle i finansnæringen må ha kundefokus. Er det rom for at finans næringen kan utvikle seg litt langsommere? Jeg ønsker å stille dette spørsmålet fordi konkurranse jaget har gått for langt. Profittmaksimeringen må ikke gå så langt at finansnæringen skyter seg selv i foten. Dagens medarbeidere har bygd opp en solid kompetanseplattform som bedriftene fint kan videre utvikle. Til tross for dette ser flere av virksomhetene i vår næring på mulighetene for å flytte arbeidsoppgaver ut av Norge for å tjene enda mer. Det er denne politikken jeg mener er helt feil. En bærekraftig finansnæring forutsetter at bedriften i tillegg til profittmaksimering også har et øye for samfunnsansvaret næringen har. Corporate Social Responsibility (CSR) handler om å ha fokus på noe annet enn profitt. Finansnæringen er til for å skape et trygt samfunn hvor økonomi og forsikring er oljen i maskineriet. Denne næringen må sette på noen sperrer i profittjaget. Det er her vi som medlemmer av Finansforbundet kan ha innflytelse. Vi tillitsvalgte må rett og slett sette CSR på agendaen rundt om i bedriftene. Gjør vi ikke det, kan det true våre fremtidige arbeidsplasser. Finansnæring må aldri glemme at vi er her for våre kunder enten det er privatkunder eller bedriftskunder. Setter vi kundene i fokus og bygger en ledelseskultur som får folk til å ville gjøre jobben, ja da er norske finansansatte uslåelige! Oppsummert har jeg tro på å betale folk en anstendig fastlønn som er pensjonsgivende både i folketrygden og i den enkelte bedrifts pensjonsordning. I tillegg bør det deles ut deler av verdiskapningen i bedriften til de ansatte gjennom overskuddsdeling. Ingar Brotnov Forbundsstyremedlem og hovedtillitsvalgt i If Skadeforsikring Nuf 6 Finansfokus 5-13

7 meninger Med pasjon for pensjon Dette var en tittel i Finansfokus nr fra et referat fra Finansforbundets ungdomssatsing om "Karriererådgivning og pensjon". Jeg vil innlede med noe forfatteren Lars Ove Seljestad fra Odda har beskrevet om arbeidslivet på en fabrikk: "Fabrikken tar hørsla di, lungene dine, helsa di. Den forkortar livet ditt. I byte får du mogelegheita til å forsørgja deg. Det er ein brutal bytehandel". Nå er det heldigvis ikke så brutalt innenfor finanssektoren, men jeg mener at vi ikke skal være så naive at vi tror våre arbeidsgivere gir oss noe uten at vi har kjempet hardt for det. Vi er kommet så langt i Norge at vi har lover og regler som vi alle må følge i arbeidslivet, både arbeidsgivere og arbeidstakere. I min yrkeskarriere innenfor finans i nærmere 50 år, har jeg som tillitsvalgt opplevd at vi måtte ha gode argumenter for å nå frem med våre krav. Men vi fikk nok ikke våre krav innfridd hvis ikke våre arbeidsgivere forventet at vi skulle yte mer til inntjeningen! Som pensjonist har jeg laget noen "enkle" regnestykker og overlegninger om det som har skjedd og det som skjer fremover. Etter min mening er det riktig som beskrevet i artikkelen at ytelsesordningen gir oss mer konkret informasjon om vår pensjon enn det som innskuddspensjonen legger opp til. Sistnevnte er mer forutsigbar for bedriftene. Men hva er forutsigbart i et 50-års perspektiv? Alt kan endres. Når jeg ser bakover i 50 år, er det intet som indikerer at arbeidsgiver har hatt problemer med å beregne sine pensjonsutgifter. Ei heller har jeg registrert at på grunn av disse utgiftene har resultatene blitt dårligere. Det nevnes også at det bare er små f orskjeller mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon med hensyn til hva man sitter igjen med som pensjonist. Ut fra det jeg oppfatter, er dette når en regner noen år fremover. Men dette avhenger av hvilken risikoprofil den enkelte velger. Det kan både øke og forringe fremtidig pensjon. Pensjon blir ikke lett. Disku sjonene vil komme etter hvert som flere får erfare resultatene av sine valg. I denne forbindelse kan jeg supplere med mine tall som baserer seg på å regne bakover. Ta utgangspunkt i fakta. Min bankpensjon Skriv leserinnlegg er forvaltet av profesjonelle forvaltere gjennom alle år på lik linje med alle andre. Jeg tok utgangspunkt i den premien min bank hadde betalt inn, og regnet ut hva vanlig bankrente ville gitt. Litt overraskende ville resultatet vært at min pensjon hadde øket med ca. kr 4.000,- hver måned resten av mitt liv pluss pluss. Men dette hadde jo ikke vært mulig ut fra de skatteregler som gjelder. Derfor var det et tankekors for meg at de regler som skulle forvalte den fremtidige pensjonen, verken var gunstige for meg eller for min arbeidsgiver. Da blir jeg litt usikker på vegne av fremtidige pensjonister om de regler som styrer pensjonene, er til det beste både for den enkelte, bedriften og samfunnet. Min overbevisning er at ytelsesbasert pensjon må være det beste for oss arbeidstakere. Derfor mener jeg at myndighetene burde etablert de regler som skulle forvaltet dette. Det har forundret meg at en arbeiderpartidominert regjering har "sviktet" alle arbeidstakerne i dette landet! Sterke ord kanskje, men jeg verdsetter den tryggheten som ytelsesbasert pensjon representerer. Arne Hamre Pensjonist og medlem siden 1964 Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist, og lengden bør ikke overstige tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: Siste frist for innlegg til neste utgave er 9. september Finansfokus

8 Tema EU Omfattende EU-lovgivning Hva innebærer de nye EU-reglene? Finnes det en plan for å løse krisen i Europa? Hvem passer på nordiske ansattes interesser, og hvordan foregår det? TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: SHUTTERSTOCK Nå jobber EU-kommisjonen med å sluttføre Solvens II og bankunionen. MiFID II og IMD II utvikles parallelt. STRENGERE REGLER EU-kommisjonen har siden finanskrisen oppsto, vært svært aktiv med å foreslå strengere regler for å styrke kredittmarkedene i finanssektoren og for å øke sikkerheten for bankkunder. Styrking av kapitalkravene til banker og investeringsselskaper står sentralt i CRD IV (kapitaldekningsdirektivet) som ble vedtatt i juni Tanken er at en mer solid banknæring skal hindre fremtidige sjokk og kollaps i kredittmarkedene. "Hva innebærer de nye EU-reglene?" Da finanskrisen inntraff og markedene falt, fikk mange bankkunder smertelig erfare hvilken risiko de hadde kjøpt i spareprodukter som var solgt dem med overbevisende argumenter som "trygge investeringer". Kompliserte spareprodukter bidro til økonomisk usikkerhet for mange bankkunder, og i verste fall til personlig konkurs. I MiFID II-direktivet foreslår EU nye regler som tvinger næringen i retning av en lønnspolitikk som ikke belønner overdreven risikotaking. På et mer teknisk nivå har EU endret kredittvurderingen av finansforetak til et mer pålitelig system. EU har også forbedret transnasjonal krisehåndtering i banksektoren, samt revidert gjeldende regler for markeder i finans ielle instrumenter (MiFID), utilbørlig markedsmanipulasjon og kollektive investeringer i omsettelige verdipapirer (UCITS). FINNES DET EN MASTERPLAN?" EU har innført omfattende reguleringer for å håndtere de mange utfordringene som eurokrisen har skapt. Likevel viser tallenes klare tale at krisen i Europa langt fra er over. Eurosonen er nå inne i den lengste resesjonen noensinne med nedgang i BNP for sjette kvartal på rad. Arbeidsledigheten er rekordhøy og ligger nå i overkant av 12 prosent. Så, hvor blir det av "masterplanen" for å løfte oss ut av krisen? Ingen i EU ser ut til å eie "masterplanen" for å løse eurokrisen. NFU er bekymret for eurokrisens langsiktige konsekvenser for nordiske ansatte, sier avtroppende generalsekretær Christina Colclough i NFU. Les intervjuet HVEM SITTER MED "THE MASTER PLAN"? I intervjuet med administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge kan du lese om bekymringer og konsekvenser av de omfattende regelendringene som nå innføres. Det kommer en tsunami med nye regler som fundamentalt vil endre den europeiske og norske finansnæringen. Ingen av oss vet helt hvordan dette vil gå, sier Kreutzer. Les intervjuet TSUNAMI MED REGLER ENDRER FINANSBRANSJEN "Ingen i EU ser ut til å eie en masterplan" STRENGERE REGLER: EU-kommisjonen har siden finanskrisen oppsto, vært svært aktiv med å foreslå strengere regler for å styrke kredittmarkedene i finanssektoren og for å øke sikkerheten for bankkunder. NORDISKE INTERESSER EU har en tendens til å glemme hvordan den nordiske modellen fungerer, og har en tendens til å fremme lovgivning på områder som berører våre tariffavtaler. Nordic Financial Union (NFU) og UNI Europe Finance jobber for å synliggjøre hvordan EU-lovgivning påvirker den nordiske modellen og arbeidstakeres rettigheter: "Vi må minne EU om verdien av balanserte interesser, og vi må fremheve fordelene med å lytte til de ansatte. Vår nordiske modell har vist seg å være konkurransedyktig. NFU jobber for å forsvare modellen i EU og å utvikle den," skriver NFU på sine hjemmesider. PROFESJONELL LOBBYORGANISASJON NFU har utviklet seg de senere årene til å bli en profesjonell lobbyorganisasjon 8 Finansfokus 5-13

9 tema EU rundt hjørnet Aktuelle EU-direktiver og lovforslag CRD IV er EUs implementering av de globale Basel III-reglene. Målet med CRD IV (kapitaldekningsdirektivet) er å styrke banksektoren i EU og gjøre den mer motstandsdyktig mot økonomiske sjokk ved å regulere hvor mye kapital en finansinstitusjon skal holde. CRD IV har også et kvalitativt krav i reglene som omhandler selskapsstyring, såkalt Corporate Governance og regler for Whistleblowing som gir et vern for ansatte som rapporterer om brister og feil i virksomheten. CRD IV ble vedtatt i juni 2013 med virkning fra 1. januar Solvens II er sentrale direktiver som omfatter livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse. Dette er nå samlet i ett soliditetsregelverk. Solvens II er foreløpig utsatt og forventes å tre i kraft senest i MiFID II har to hovedlinjer: kompetanseutvikling og kompetansekrav. Lovforslaget regulerer dilemmaet selger- vs rådgiverrollen og salgspresset av kompliserte produkter. Lovforslaget blir muligens vedtatt høsten som påvirker utviklingen i EU-lovgivningen og passer på nordiske ansattes rettigheter. Nedenfor er to foreslåtte EUlovgivninger hvor NFU har fått inn endringer: "7 av 10 av NFUs foreslåtte endringer ble godkjent av Europaparlamentet an gående Markets in Financial Instruments Directive (MiFID). For eksempel er varslere garantert full anonymitet, og det er bedriftenes ansvar å sikre ansatte kompetanseheving og opplæring." "4 av 8 endringer ble godkjent av EUparlamentet vedrørende kapitaldekningsdirektivet og kapitalkravforordningen (CRD IV/CRR). I CRD IV har NFUs endringer garantert anonymitet for varslere og sikret formuleringer om ansattes representasjon i styrene." Les mer, i dette nummeret av Finansfokus, om hvordan NFU og UNI jobber og lobber for å sikre nordiske arbeidstakeres rettig heter. IMD II er et regelverk som skal gjelde for forsikringsbransjen med tilsvarende regelinnhold som i MiFID II. Tanken er at mange av reglene som innføres for bank, også kan implementeres for forsikring. IMD II vil bli vedtatt etter at MiFID II er vedtatt. Bankunionen inneholder blant annet et felles banktilsyn med felles rammeverk for bankene i eurosonen. Den europeiske sentralbanken (ECB) skal stå for tilsynet i nært samarbeid med nasjonale tilsynsmyndigheter. Bankunionen vil også etablere et felles kriseløsningsregime og en felles innskuddsgarantiordning. Felles banktilsyn ble vedtatt i mars 2013 og ventes å være operasjonelt fra 2014 eller For 12 måneder siden var banktilsynet nærmest ubeskrevet. Beslutningen om en bankunion har derfor vært en rask prosess sett i EU-sammenheng. Finansfokus

10 tema EU Slik vil EU påvirke deg Viktige EU-direktiver og lovforslag som skal implementeres i norske lover, blir forhandlet i EU. CRD IV, MiFID II og IMD II er forkortelser verdt å merke seg. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: SHUTTERSTOCK Nordic Financial Union (NFU) har en viktig rolle med å sikre nordiske interesser i EU. NFU har jobbet med fire om råder innenfor disse direk tivene og lovforslagene. Hovedsaken har vært arbeidet med kapitalkravdirektivet. Dette inkluderer Corporate Governance og Whistle blowing. I tillegg har vi arbeidet med kompe tansekrav som ligger inn under MiFID II og IMD II, sier fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. CRD IV CRD IV er EUs implementering av de globale Basel-reglene. Målet med CRD IV (kapitalkravdirektivet) er å styrke bank sektoren i EU og gjøre den mer motstandsdyktig mot økonom iske sjokk ved å regulere hvor mye kapital en finansinstitusjon skal holde. I juli 2011 fremmet EU-kommisjonen et forslag til både den nye CRR og CRD (kapitalkravdirektiv og regu lering). Selv om dette er den europeiske gjennomføring av de globale Basel III-reglene, har NFU endret detaljer på EU-nivå. CRD IV ble vedtatt i juni 2013 med virkning fra 1. juli. CRD IV er ikke bare kvantitative krav om hvor store kapitalbuffere bankene skal ha. Det ligger også et kvalitativt krav i reglene som omhandler selskapsstyring, såkalt Corporate Governance og regler for whistleblowing som er et vern for ansatte som rapporterer om brister og feil i virksomheten. NFU har lykkes med lobby arbeidet i det nye CRD IV-lovforslaget. Blant annet har fire av åtte av NFUs endringsforslag blitt inkludert i det lov forslaget som nettopp ble vedtatt i EU. NFU består av tre ansatte på kontoret i Stockholm og en representant som sitter i Brüssel. I praksis jobber to av fire NFUansatte med lobbyarbeid i EU. NFU har klart å få gjennom fire av åtte endringsforslag i CRD IV. Det ser vi på som NFU PASSER PÅ: NFU har en viktig rolle med å sikre dine interesser i EU. 10 Finansfokus 5-13

11 tema EU en stor suksess. Vi er få ansatte og klarer likevel å levere strategisk arbeid som gir stor medlems nytte i EU-sammenheng. På arbeidsgiversiden er det hundre vis av ansatte som jobber med lobbyarbeid i EU. Bare britiske banker alene legger inn mer enn 100 millioner euro i budsjettene for globalt lobbyarbeid. Det sier mye om ressursforskjellene i lobbyarbeidet, sier Ahrin. CORPORATE GOVERNANCE EU har nylig vedtatt lovforslaget om Corporate Governance. Lovforslaget om fatter kriterier for valg av styremedlemmer og hvordan man skal sette opp en langsiktig plan for styringen av et selskap. Fra EU s side ønsker man å forbedre styringen av finansforetak og bedrifter. Under krisen så man store svakheter i styrenes evner til å styre bedriftene. Styrene så ikke risikoene og manglet kompetanse. EU har derfor foreslått kompetansekrav til styrets representanter. EU ønsker også en blandet sammensetning av styrets medlemmer med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse. Tanken er at en blandet sammensetningen av styrene vil føre til bedre beslutninger. NFU har i denne sammenhengen jobbet for at kompe tansekravet i styrene ikke får påvirke tillitsvalgtes rett til å være representert i styrene. Ansattes representasjon i styrene skal sees på som et positivt bidrag til mer lang siktig stabil Corporate Governance. NFU har lykkes i lobby arbeidet med å få inn endringer som viser verdien av å ha ansatte representert i styrene gjennom tillitsvalgte. Dette arbeidet handler om å forsvare grunn pilarene og prinsippene i den nordiske modellen. Den nordiske modellen er helt sentral for de nordiske landenes økonomiske fremgang. Denne koblingen ser ofte ikke EU, fordi de er for detaljorienterte og har andre prioriteringer. WHISTLEBLOWING Det nye CRD IV lovvedtaket gir ansatte i finansnæringen mulighet til å rapportere om brudd til tilsynsmyndigheten, samt internt i bedrifter. Forslaget skal bidra til å sikre hensiktsmessig beskyttelse av arbeidstakere. Lignende regler er også foreslått i nye MiFID II, IMD II og Market Abuse Regulation (MAR). Vi har lykkes veldig godt med å få inn tekstendringer i lovforslagene for whistleblowing i CRD IV. Vi ligger nå i posisjon til å sikre at MiFID II, IMD II og MAR også får inn tilsvarende tekstendringer når de blir vedtatt om kort tid. De nye tekstendringene NFU har fått inn i reglene for Whistleblowing, skal bidra til økt beskyttelse for ansatte som rapporterer om feil og brudd på regler i bedriftene. Det er likevel en stor belastning for ansatte å rapportere om brudd. Risikoen for uheldige langsiktige konsekvenser for ansatte som rapporterer, er umulig å vite om på forhånd. Vil det nye regelverket for Whisteblowing motivere ansatte til å rapportere om feil og brudd på regler i bedrifter? Det er vanskelig å forutsi, men reglene om anonymitet er en viktig forutsetning for å bli motivert til å rapportere om feil og brudd. Flere opplever å bli presset til å være med på å begå lovbrudd i bedrifter. Det er en svært vanskelig situasjon og stressende for den det gjelder, og reglene skal gi økt beskyttelse mot dette presset også. flere endringer De fire endringsforslagene NFU har fått inn i CRD IV-lovvedtaket: KVALITATIVE KRAV: - CRD IV er ikke bare kvantitative krav om hvor store kapitalbuffere bankene skal ha. Det ligger også et kvalitativt krav i reglene som omhandler selskapsstyring, såkalt Corporate Governance og regler for whistleblowing som er et vern for ansatte som rapporterer om svakheter i virksomheten, sier fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. Corporate Governance: Tekst i direktivet som slår fast verdien av ansattes representasjon i selskapenes styrer. Whistleblowing: Tekst om at den ansatte som r apporterer inn feil, må få vern i form av anonymitet så langt det er mulig. Whistleblowing: Ansatte må også kunne rapportere potensielle feil og få samme vern. Det holder med en mistanke om at feil kan oppstå. Whistleblowing: Ansatte har rett til å rapportere feil ikke bare internt, men også direkte til eksterne tilsynsmyndigheter. Finansfokus

12 tema eu mi fid ii Oppgjør med salgspresset Lovforslaget MiFID II har to hovedlinjer som er viktige for NFU: kompetanseutvikling og kompetansekrav. Lovforslaget tar et oppgjør med dilemmaet selger vs rådgiverrollen, og salgspresset av kompliserte produkter. Tekst: NINA SKALLEBERG Foto: SHUTTERSTOCK NFU har fått gjennom syv av 10 endringsforslag i lovteksten som snart skal vedtas. Den viktigste regelendringen NFU har fått gjennom gjelder hvem som har ansvaret for kompetanseutvikling av ansatte i bedrifter. NFU har fått gjennom en endring i lovteksten som sier at det ikke er de ansattes ansvar, men bedriftenes ansvar å legge til rette tid og ressurser til kompe tanse utvikling, sier fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. NFU er for kompetansekrav slik at ansatte har en jobb som er tilfredsstillende i forhold til kompetansenivå. Men, det betyr ikke at EU får bestemme at ansatte kan sies opp på bakgrunn av manglende kompetanse. OPPGJØR MED SALGSPRESSET NFU slår fast at det er viktig at ansatte har kompetanse om BEDRIFTENES ANSVAR: NFU har fått gjennom en endring i lovteksten som sier at det er bedriftenes ansvar å avsette tid og ressurser til kompetanseutvikling. SELGER VS RÅDGIVER: Salgsmål og salgstrykk får ikke være for høye, slik at ansatte får et incentiv til å selge feil produkt til feil kunde. produkter som er relevante eller nyttige for kunden. Ansatte skal ikke selge produkter som er så kompliserte at kunden ikke klarer å bedømme om produktet er riktig. Krav til kompetanse skal demme opp for negative konsekvenser av for høye salgsmål. Det er et dilemma mellom selger- og rådgiver rollen. NFU har lykkes med en viktig endring: Salgsmål og salgstrykk får ikke være for høye, slik at ansatte får et incentiv til å selge feil produkt til feil kunde. Ifølge Ahrin er det ofte en tendens at EU ser på hvor mye en arbeidstaker tjener på å selge et produkt. Risikoen er da at man ser bort fra hva som er den egentlige grunnen til feilsalget. Den ansatte evalueres eksempelvis ut fra antall solgte produkter. Slike feilevalueringer oppstår gjerne på avdelingsmøter i salgsav delinger hvor de benytter "naming and shaming"-lister over salgs - resul tater. Det skaper et enormt press på hver enkelt ansatt. Ahrin mener det er viktig å se på helheten av de ansattes situasjon. Både kompetanse og lønnsincentiver for salg, systemmåling og prestasjonskulturer, må vurderes. En gruppe i EU-kommisjonen undersøker spørsmålet om hvordan erstatningssystemer ser ut Kompetanseutvikling er bedriftenes ansvar og fungerer. Bakgrunnen for undersøkelsen er at feil produkt er solgt til feil kunde. EU vil innføre nye bestemmelser for å unngå dette. 12 Finansfokus 5-13

13 tema eu lønn Fri lønnsfastsettelse Det er et paradoks at EU gjentatte ganger benytter seg av nye formuleringer for å bestemme lønn. Fagforeningen har en absolutt rett til å fastsette lønnen gjennom kollektivavtalen, sier fungerende generalsekretær Arvid Ahrin i NFU. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: SHUTTERSTOCK Dette var regelen både i MiFID II og i opptakten til CRD III. NFU fikk inn en endring som unntar kollektive avtaler fra systemer som regulerer lønn. EU har ingen rett til å regulere lønn, jf. paragraf 153,5 i EUs funksjonslovgivning. Hvorfor gjør EU dette? På et overordnet nivå kan det være at EU synes lønnsutviklingen i et land ikke er i takt med produktiviteten. I finanssektoren er det andre grunner til kommisjonens forsøk på å regulere lønn: Det handler om risikotaking og forbrukerbeskyttelse, hevder Ahrin. Risikotaking gjelder særlig lederlønninger, hvor man ser at lønn belønner risikotaking som igjen kan true den finansielle stabiliteten. EU har ingen rett til å regulere lønn Problemet er at dersom man går inn og bestemmer lederlønninger, så påvirker det også retten til fri lønnssetting. Dette er et prinsipielt spørsmål. Det handler om virkemidlene som EU-kommisjonen benytter seg av. Forbrukerbeskyttelse har som formål å regulere lønnsfastsettelsen når bonuser og bevegelig lønn oppmuntrer til å selge produkter selv når de ikke er riktige for forbrukeren. EU-kommisjonen kan ikke regulere dette heller, da det går i mot den frie lønnsfastsettelsen. MÅLKONFLIKT Ifølge Ahrin oppstår det en målkonflikt mellom lønn, sosial dumping og salgspress. Det handler ikke om at fagforeningen ikke tar sosial dumping og salgspress på alvor. Vi er enige i målene om å bekjempe sosial dumping. Problemet er bare at på prinsipiell basis så er retten til å sette lønnen gjennom frie kollektivforhandlinger en hjørnesten i den nordiske modellen. Det må gå foran alt. Ideelt sett er det arbeidslivets parter som skal fastsette lønnen for å hindre sosial dumping eller forbruker-uvennlig salg. Problemet er at det ikke er gjennomførbart i mange EUland fordi fag organisasjonene er for svake. Det er blant annet derfor EU-kommisjonen går inn for å regulere dette. FRI LØNNSFASTSETTELSE: Det er et paradoks at EU gjentatte ganger benytter seg av nye formuleringer for å bestemme lønn. Finansfokus

14 tema eu IMD II Bankregler innføres i forsikring IMD II er regelverket som gjelder for forsikringsbransjen. Nå ønsker EU at de reglene som skal gjelde for bank også implementeres i forsikring. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: SHUTTERSTOCK TRANSPARENT LØNNSSYSTEM: EU ønsker et transparent lønnssystem i forsikring for å avdekke incentiver til uetisk salg. 14 Finansfokus 5-13

15 tema eu Det kreves lisens for å selge produkter i bank. EU ønsker nå å øke kravene for ansatte i forsikringssektoren gjennom samme prinsipper som gjelder i MiFID II. Her legger arbeidsgiver legger til rette ressurser og tid til kompetanseheving. I IMD II forslaget foreslår EU også et langtrekkende tran sparent lønnssystem. Forslaget er rettet mot variabel lønn for å avdekke om det ligger incentiver til uetisk salg i avlønnings systemet. Ved å dekke seg bak forbrukervernet, ønsker man at den enkelte ansatte viser frem hvor mye hun eller han får for å selge akkurat det produktet til kunden, sier Arvid Ahrin, fungerende generalsekretær i NFU. EU ønsker et transparent lønnssystem i forsikring Ifølge Ahrin oppstår det to problemstillinger dersom EU påberoper seg beskyttelse av forbrukervernet. Det svekker den personlige integriteten til selgeren. Vi må spørre oss om det er rimelig med et så transparent system? Og for det andre: Er det virkelig forbrukerbeskyttelse som oppnås da? Er det ikke risiko for at kunden i stedet blir for opptatt av den variable prisen i stedet for hva kunden faktisk får i forsikringsavtalen? Man kan tenke seg at den ansatte kan få høyere betaling for et produkt som er mer relevant for kunden. Dermed er ikke kunden oppmerksom på hva hun eller han kjøper fordi det er variabel lønn bak salget. 5 fra geografi om EU Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN Hvilke oppfatninger har du og medlemmene i din bedrift om NFU/ fagforbundenes mulighet til å påvirke fremtidige EU-direktivene og regelverk? Torill Osvold Muri, SpareBank 1 Factoring, Ålesund: - EU skal innhente synspunkt fra Norge som EFTA-land når nye EU-direktiv skal utredes og vedtas. Dermed har vi påvirkningsmulighet. Men, vi har ikke representanter i organene som fremmer, utreder og vedtar direktivene. Påvirkningsmuligheten er dermed kanskje begrenset. Når et direktiv først er vedtatt, er Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen til å innføre direktivet. Dersom Norge er uenig, kan vi riktignok reservere oss, men det vanskeliggjør forholdet til EU, og blir derfor sjeldent brukt. Siw Marit Dalheim Bårdvik, Lindorff, Trondheim: - Det er dessverre lett å anta at endringene fra Brüssel vil få liten eller ingen innvirkning på jobbhverdagen for den enkelte i vår bedrift. Realiteten er at Solvens II, Basel III og nye kapitaldekningskrav er drivere som vil medføre store endringer for oss som arbeider i finansnæringen. Heldigvis har vi NFU til å snakke vår sak. Jeg håper at de gjennom sitt arbeid kan bidra til at det skapes forståelse i EU for den jobben som er gjort og den posisjonen fagforeningene i Norge og i Norden har. Kjell-Arild Andersen, Handelsbanken, Bergen: - Vi opplever NFU som en profesjonell organisasjon som ivaretar våre interesser på en god måte. For oss i Norge, som ikke er medlemmer i EU, er det ekstra viktig at vi som fagforening har en stemme som taler vår sak. Når det er sagt, er kanskje ikke NFU godt nok kjent blant forbundets medlemmer. Her kan jo Finansfokus gjøre en jobb, slik at NFU får den anerkjennelsen de fortjener. Britt Dalsbotten, Sparebanken Vest, Førde: - Mange opplever et økende trykk fra ulike EU-direktiver. Fagbevegelsen opplever at vår mulighet til å påvirke arbeidslivsbestemmelser stadig svekkes. Men da EU kun vedtar minimumsregler for nasjonale arbeidstakerrettigheter, har vi jo fremdeles mulighet til å styrke norske regler på flere områder. Dette gjelder blant annet HMS, arbeidstid, likestilling og likebehandling for midlertidige og deltidsansatte. Geir-Olav Øksenvåg, If skadeforsikring, Kristiansand: - Min oppfatning er at det foreligger en reel påvirkningsmulighet via konkret politisk arbeid fra forbundets side. Ved å gå aktivt inn med våre meninger og argumenter kan vi være med på å påvirke EU-direktiv og regelverk i den retningen vi ønsker. Når det gjelder medlemmene i vår bedrift, har de et mer distansert forhold til dette. De tenker at dette er en oppgave for sentrale tillitsvalgte. Finansfokus

16 tema EU lobbying Slik lobber UNI i viktige EU-spørsmål Erkjennelsen av retten til kollektivavtaler i spesifikke direktiver er det viktigste vi har fått til for arbeidstakere i Norden. Det sier politisk sekretær Hanna Sjölund i UNI Europa Finance. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: BIRGER MORKEN Lobbyvirksomhet er en systematisk oppsøkende kontaktvirksomhet for å påvirke en beslutningsprosess til fordel for bestemte interesser. Sjölund jobber i Brüssel med lobbyvirksomhet direkte mot EU Parlamentet og Rådet. EU har gjentatte ganger forsøkt å regulere avlønningssystemet. I den nordiske modellen står retten til frie kollektive f orhandlinger mellom partene i arbeidslivet helt sentralt. Retten til kollektivavtalen er et av UNI Europa Finance sine viktigste om råder i lobbyarbeidet, sier Sjölund. I inneværende år har UNI Europa Finance og NFU påvirket lovteksten i sentrale direktiver som CRD IV, som ble vedtatt i juni. For tiden jobber de med oppfølgingen til endringsforslag i MiFID II. lobbyvirksomheter: Lobbyvirksomhet er en systematisk oppsøkende kontaktvirksomhet for å påvirke en beslutningsprosess til fordel for bestemte interesser. Språklig sett er uttrykket av britisk opprinnelse og henspiller på det forrom eller hallen hvor kontakten med parlamentarikere gjerne fant sted. Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som er å regne som lobbyvirksomhet. Begrepet kan også brukes i en vid betydning som inkluderer påvirkning av den offentlige opinion generelt. I CRD IV har vi også sikret ansattes representasjon ved styrer og strukturer ved varsling, kjent som "whistleblowing." I MiFID II har vi fått stemt igjennom ansattes representasjon i styrer og sikret anonymitet ved varsling, utdyper Sjölund. Hvem er de viktigste kontaktpunktene dine i lobbyprosessen? De viktigste interne kontaktpunktene er medlemsforbundene og Europeiske fagforbunds samorganisasjon (EFS/ETUC). Vi har også tett dialog med Finance Watch og den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC for å forene standpunkter og bidra i hverandres arbeid. I tillegg har vi kontakt med tjenestemenn for generaldirektoratet for det indre marked og tjenester (DG Markt), Europaparlamentarikere og deres assistenter. PROFESJONELL LOBBYORGANISASJON: - NFU har utviklet seg opp til å bli en profesjonell og veltrimmet lobby organisasjon som ikke bare påvirker fremtidig EU-lovgivning, men som også har bygget en sterk merkevare og omdømme, sier avtroppende Generalsekretær Christina Colclough i NFU. UNI Europe Finance (UEF) er en del av den internasjonale paraplyorganisasjonen UNI Global Union. Viktigst er erkjennelsen av retten til kollektivavtalen Hvordan foregår lobbyprosessen fra EU presenterer et nytt lovforslag til endelig vedtak? Vi svarer på konsultasjoner fra Europakommisjonen og har møter med dem i forkant av lovforslaget. Deretter skriver vi endringsforslag inn i direktivene når de når komiteen for økonomispørsmål i Europaparlamentet. Når forslagene når nivå 2, som betyr at formalitetene skal avklares i de europeiske tilsynsmyndigheter, så svarer vi på deres konsultasjoner og har represen tanter i deres interessentgrupper. Hva er de største utfordringene i UNI Europa Finance lobbyarbeidet i EU? Det har kommet enorme mengder med regulering etter finanskrisen. Den største utfordringen ligger i at det er vanskelig å rekke over alt. For å ha mulighet til å påvirke trenger vi medlemmenes støtte og engasjement i spørsmålene. Det er også utfordrende å konkurrere med cirka 700 lobbyister i finansnæringen som også jobber her. Hvilke endringer ønsker du deg for at UNI Europa Finance skal lykkes enda bedre med sitt lobbyarbeid i EU? Internt så ønsker jeg at medlemmene ser mulighetene og den store betydningen av å påvirke beslutninger. Medlemmenes engasjement betyr også at vi kan forankre 16 Finansfokus 5-13

17 tema EU lobbying arbeidet vårt i deres arbeidssituasjon. For Norge, som ikke har parlamentsmedlemmer og en regjering som sitter i Rådet, så er vi deres vei inn for å påvirke over tid. Eksternt ønsker jeg at beslutningstakere ser oss som en viktig komponent og stemme på europeisk nivå. Vi er stemmen til 108 fagforeninger i Europa med til sammen 1,5 millioner medlemmer. Utfordrende å konkurrere med 700 lobbyister i FInansnæringen Arbeidsgiversiden har mange lobbyister i Brüssel som jobber med å påvirke utfallet i ny EU-lovgivning. Bare britiske banker alene har rundt hundre lobbyister som kun jobber for å ivareta britiske bankers interesser. Hvordan foregår samarbeidet mellom UNI Europa Finance og lobbyister på arbeidsgiversiden? Gjennom den sosiale dialogen, som koordineres av Europakommisjonen. Her deltar UNI Europa Finance samt respektive arbeidsgiverorganisasjon for bank og forsikring. Samarbeidet skjer både i felles prosjekter, samt gjennom kontakt i noen konkrete spørsmål. Hvordan kan NFUs medlemsforbund arbeide for å påvirke de nasjonale regjeringenes EU-agenda? Gjennom å delta tidlig og bygge videre på hverandres erfaringer. Ofte deler man mye som man kan tilpasse til en spesifikk nasjons virkelighet. Hvilke tips har du til NFUs medlemsforbund for at de skal lykkes med sitt nasjonale lobbyarbeid? Noen er allerede veldig flinke til dette. Men det beste tipset er vel at jo tidligere i beslutningsprosessen man begynner å påvirke, jo større er muligheten for god effekt. Dersom man ikke er et EU-land, så er NFU og UNI svært viktige verktøy. PÅ PLASS I BRÜSSEL: Hanna Sjölund lobber direkte mot EU-parlamentet og Rådet i Brüssel for å sikre rettighetene til ansatte i finans næringen. Finansfokus

18 tema EU og norge Tsunami med regler endrer finansnæringen Det kommer en tsunami med nye regler som fundamentalt vil endre den europeiske og norske finansnæringen. Ingen av oss vet helt hvordan dette vil gå, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. TEKST: NINA SKALLEBERG FOTO: MORTEN BRAKESTAD Det er sterke drivkrefter bak de omfattende regelendringene vi er inne i nå. Det er så politisk kraftfullt som noe går an å bli i en europeisk kontekst, forklarer Kreutzer. TRE BEKYMRINGER Særlig tre bekymringer følger med tsunamien med nye regler, ifølge Kreutzer. Det er tilsynelatende ikke noen som har samlet oversikt over de konsoliderte effektene av de regelverksendringene som nå gjennomføres. Det internasjonale pengefondet - IMF - antar at bankene i Europa vil måtte redusere sine utlån med til milliarder dollar. Å redusere utlånene så kraftig når vi er i en situasjon hvor vi trenger økte investeringer for å få fart på veksten, gir klare negative makroeffekter fra finansnæringen inn i økonomien. Kreutzer mener at en dobbel effekt vil slå inn: Vi får en dobbel effekt fordi bankene vil låne ut mindre samtidig som livselskapene og forsikring også møter ny regulering, som gir klare incentiver til å ta mindre risiko. Jeg er bekymret for at det har kommet for mange regelendringer for fort. En kommentar i International Herald Tribune i vår beskriver situasjonen: "Som så ofte skjer i kjølvannet av økonomiske kriser, så kommer regelverksreaksjonen for sent og for sterkt, og gir utilsiktede konsekvenser", legger Kreutzer til. UKLOKE KAPITALKRAV De europeiske regelverksprosessene er ifølge Kreutzer uten tvil førende for det som skjer i finansområdet i Norge. Han er særlig opptatt av diskusjonene rundt kapitalkravene, bankunionen og skattereglene. En annen bekymring ligger i overdreven vekt på soliditetshensyn. Solide banker er viktig, og vi støtter målet om økt kapitalstyrke. Men vi må huske at finanskrisen ikke primært var en soliditetskrise, men en likviditetskrise. Vi må også evne å forstå den norske situasjonen i forhold til hva som skjer i Europa. Overdreven vekt på soliditetshensyn Store deler av det norske spareoverskuddet plasseres i utlandet gjennom oljefondet. Det betyr at når vi skal finansiere Norge og norske banker, så må vi til utlandet for å hente inn kapital. Norske banker har i dag lånt milliarder kroner fra utlandet. Vi er altså avhengige av internasjonale kapitalmarkeder, men det som skjer nå, kan bidra til å redusere dynamikken i markedene. Norske banker er ifølge Kreutzer blant de mest solide. Da norske banker fikk tilgang på gullkortet til Kristin Halvorsen, ble tilgangen priset slik at norske skattebetalere tjente milliarder på redningspakken. Norske skattebetalere har ikke bidratt til å redde norske banker. Vi er derfor overrasket over at norske myndigheter har sagt at man i Norge skal stille strengere krav til norske banker enn ellers i Europa, og reglene skal i tillegg innføres tidligere. Det er uklok politikk, og vi ser ikke at den er godt begrunnet. DEN NORSKE SITUASJONEN I Norge har vi hatt muligheten til å kjøre et spleiselag for å tilfredsstille nye kapitalkrav. Ansatte merker det gjennom spareprogrammer, eierne opplever at egenkapitalavkastningen går ned, og kundene opplever at prisene på utlån går opp. Det henger sammen med at innlånskostnadene for bankene fremdeles er høye etter finanskrisen. Samtidig ser vi at utlånsveksten har bremset opp, og det merkes særlig godt for små og mellomstore bedrifter og næringseiendom. Solvens II nærmer seg innføring etter en lang og krevende prosess som startet helt tilbake på 1990-tallet. Det som er urovekkende, er de høye kapitalkravene til forsikringsbransjen som kommer gjennom Solvens II. Det er også særlig bekymringsfullt at Norge har kommet så kort i prosessen med å tilpasse 18 Finansfokus 5-13

19 BEKYMringsfullt: - Det er tilsynelatende ingen som har samlet oversikt over effektene av regelverksendringene som gjennomføres nå. Finansfokus

20 tema EU og norge det norske regelverket til Solvens II, som er under innføring nå. BANKUNIONEN DELER BANKnæringen Ideen bak bankunionen er å etablere en mekanisme for å kunne støtte banker innenfor EU-området uten å belaste hjemstatens økonomiske balanse. Det er bedre med et system hvor banken kan få direkte økonomisk støtte. Det man egentlig burde hatt, er en felles finanspolitikk i EU. Det har man ikke, men ved å etablere en felles bankunion gir det et felles rammeverk på et sentralt område. Viktige hovedspørsmål for Norge i en kommende bankunion er spørsmålet i Liikanen-rapporten om bankreformen og todeling av banknæringen, reglene for innskuddsgarantien og bankresolusjonen. Bankunionen er kontroversiell og mye diskutert. Det er viktig å tenke på at av de største europeiske bankene blir underlagt tilsyn under European Central Bank (ECB). I Norge er det få banker som blir omfattet av bankunionen. Det vi er opptatt Det har kommet for mange regelendringer for fort UHELDIGE KONSEKVENSER: Aktivitetsskatt vil føre til at flere arbeidsoppgaver i finansnæringen vil bli utført utenfor Norge, altså outsourcet, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. av, er at bankunionen ikke skal føre til en todeling av banknæringen mellom de store bankene og de små bankene. Vi tror at en av styrkene i det norske bankvesenet er mangfoldet av banker. Det har vist seg gjennom finanskrisen å være et robust system. Innskuddsgarantien er det andre spørsmålet ved bankunionen som opptar Norge. I Norge er garantien på 2 millioner kroner, mens den i Europa er på euro (ca NOK). Vi mener at EU bør si at euro er et minimum, og at vi får lov til å opprettholde vår innskuddsgaranti på 2 millioner. Det tredje spørsmålet som opptar norske interesser, er det som går på bankresolusjonen. Det gjelder særlig "Bail-in"-instrumenter som gjelder hvilken kapital som skal stå i en risiko dersom en bank får økonomiske problemer. 20 Finansfokus 5-13

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING

OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING OMF DYNAMISK INSTRUMENT MED NASJONAL BETYDNING Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge OMF-forum, 20. januar 2016 Viktige forhold nå og fremover Rentenivå OMFregulering OMF Kapital- og likviditetsregulering

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis

forebygger stress Nominér kandidater Gode arbeidsplasser Den europeiske prisen for god praksis Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Gode arbeidsplasser #EUManageStress forebygger stress www.healthy-workplaces.eu Nominér kandidater Den europeiske prisen for god praksis Forebygging

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim,16.- 18. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010

ALDERSDISKRIMINERING UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 ALDERSDISKRIMINERING Finansforbundets landsmøte er svært overrasket over at ett av våre medlemmer ikke får fortsette sitt ansettelsesforhold i Gjensidige, alene med

Detaljer

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015

ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN. En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 ALKOHOLFOREBYGGING PÅ ARBEIDSPLASSEN En oppsummering av AV-OG-TIL sin rådmannundersøkelse 2015 FORORD I denne oppsummeringen fra alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL presenteres resultatene av en undersøkelse

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Muligheter og innflytelse

Muligheter og innflytelse Muligheter og innflytelse Politisk program for Finansforbundet 2013 2016 Sammen med arbeidsgiver skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen. Vårt program

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis

Om EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015

AIFMD VS UCITS IV/V. Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 AIFMD VS UCITS IV/V Advokat Tore Mydske VFF Compliance seminar 1. september 2015 1 DISPOSISJON Oversikt over regelverksprosesser for UCITS/AIFMD EU/EØS Norske prosesser Generelt om forvalterrollen Sammenligning

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 TYNSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 25.09.2014 Tid: Kl. 10.00 Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

UTFORDRINGER FOR BANKENE

UTFORDRINGER FOR BANKENE UTFORDRINGER FOR BANKENE Kapitalkrav bremser Norge? Finans Norges seminar om kapitalkrav - 214 Adm. direktør Idar Kreutzer Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Samarbeid, ledelse og medvirkning

Samarbeid, ledelse og medvirkning Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Et sikkert og godt arbeidsmiljø Samarbeid, ledelse og medvirkning www.healthy-workplaces.eu Det europeiske arbeidsmiljøorganet Et sikkert og

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd

HMS dagen 2010. Marit Warncke Bergen Næringsråd HMS dagen 2010 Marit Warncke Bergen Næringsråd 1 Status 2007 43 mennesker mistet livet på jobb Norge hadde verdens høyeste sykefravær 2009 42 mennesker mistet livet på jobb Norge har fortsatt verdens høyeste

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast

Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Konsekvenser av innføring av solidaransvar for lønn. Konsekvensvurdering av utarbeidet høringsutkast Vår rolle AID utredet muligheten for å innføre et solidaransvar der oppdragsgiver hefter direkte for

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019

Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 Sak 8.1. Organisasjonsutvikling FO 2015-2019 1 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 2019 Forslag 8.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer