SAMMENDRAG AV RAPPORTER OG FORSLAG TIL TILTAK

Transkript

1 ENØK TILTAK FOR RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE SAMMENDRAG AV RAPPORTER OG FORSLAG TIL TILTAK C/O LINEVEIEN HOMMERSÅK

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag: målingerogtermografering Om objektet/ Bakgrunn Energibruk Konklusjontetthetogtermografi KonklusjonRambøllsenergitiltak Konklusjonbygningsundersøkelser KonklusjonVinduerogglass Konklusjonoppvarming Konklusjonventilasjon Konklusjonvarmepumpetiltak Andrealternativ energikilder Samfunnsøkonomiske vurderinger Rambøllsøkonomiskevurderingeravforskjelligetiltak ENEDELIG rekkefølgeanbefaling for ENØKTILTAK 12 Revisjonsliste Dato Utarbeidetav Lestav Kontrollert av Rev HA GF Rev HA Ny prisglass Rev HA THN Diagram/Simien Rev HA EndringWide Rev HA Formatendr WORD HA: HansAnaniassen, Trykktesteren,Rådgiver GF: GunnarForus,Byggmesterogrådgiver ToreWiik,Rambøll Andresomharytt tjenestei forbindelsemedvurderingavtiltak og priser: FuruhaugVVS/ Reime& Haugvaldstad, StavangerKlima, 2

3 RISSEBÆRSTRAEN B.H. ENERGIØKONOMISERENDE TILTAK SAMMENDRAG: MÅLINGER OG TERMOGRAFERING 1. OM OBJEKTET / BAKGRUNN Rissebærstraen barnehager en 4 avdelingsbarnehagepå 562m2 gulvflate.rissebærstraen har i perioden 2010/11 hatt et spesifikt energiforbruk på 326 kwh/m2 pr. år. Oppvarmingssystemet er basertpå direktedrevetelektrisitettil gulvvarmeog strålevarmeresamt til oppvarmingavventilasjonsluft. 3.5 C Sp1 0-5 Figur1: Et hjørneavbarnehagen, mednyevinduer ytterstoggamlevinduer innerst ogtaksomlekkerutvarme 2. ENERGIBRUK I år2010vartotalforbruket215000kwt. Vinterforbruketokt10-apr kWt

4 SimienÅrssimuleringopprinnelig 3. KONKLUSJON TETTHET OG TERMOGRAFI For Rissebærstraen er det utarbeidet2 termografirapportermed undersøkelser innvendig somutvendig,samten ekstrarapportpå tetthetetterutbedringervargjort pånybygderom som haddesværtmyetrekkvedførsteundersøkelse. Termografiutvendigviserat det er sværthøyetemperaturerpå utkastfra ventilasjonog en god del varmetapgjennomtak, som skyldesødelagt og/eller dårlig utført isolasjonsarbeid. Ytterveggeneviserogsåtendenstil åkunneforbedresi envissgrad.vinduenesomer opprinnelig fra 1997 utviser dårlig energiøkonomi, idet de lekker ut varme gjennomlukkevinduersamt gjennomglasssomi.f.t. dagen standard tapperenergiut og kuldeinn. Termografipåinnsideviserat det i høyestegrader himlingsomer varmelekkasjen. Da store deler av byggethar kaldloft er dette utpreget.ved trykksatt tilstand viser det seg at også dampsperrer bruddpåalleveggersomgåropp til himling,hvilketbetyrat nestenalleveggerer kildetil trekk og varmelekkasjer. Det finnesviderevarmelekkasjer vedovergangmellomgolv og vegg,menikkei sammegradsomi overgangenmellominnerveggerog himling C 15.8 C

5 Figur2: Determange brudd påhimlingens damps perre/innvendige tettesjikt somkanforbedres oghimlingenoserderforav mangevarmetap somtil sammen skaperetstørrenergiforbruk enntilfelletvilleværtmedtettsjiktsomsespåfig3. Sp1:temp C 1-0 Sp2:temp Termografienviserat dettotaltsettvil væreøkonomiskrelevantågjøretiltak somforbedring avvinduerogisolasjonoverhimling*1). 4. KONKLUSJON RAMBØLLS ENERGITILTAK Rambøll Stavangerv/ avdelingteknikk, har utført ingeniørtjenesterpå ENØK, bl.a. Simienberegninger avallebygningsdeler.rambøllharkonkludertmedtiltakspakkerogkostnader og ut fra dem gjort visst veivalgfor nedsettelseav energiforbruktilnærmettil måltalletfor prosjektetpå130kwt/m2. Energiutredningener kortfattet og lettlest,og tar med anslåttepriserfor feks.yttervegger, bytte av vinduer,bytte av ventilasjonsanlegg samtandremindre tiltak, og gjort vurderingerpå inntjeningstiderpåalleforskjelligetiltak i tiltaksrekken. Derfra har en gått med et forslagpå hvilke prosjekterinnen for prosjektetsom vil være lønnsommepåkort og mellomlangsikt,og lagetenprioritetsrekkesomganskevisstikkeoppnår full reduksjonmensomhartilnærmetbærekraftighet, økonomisksett. 5. KONKLUSJON BYGNINGSUNDERSØKELSER HA og GF har gjennomtermograferingog i tiden deretterog opp mot avslutningsrapport utført bygningsmessigekontroller og oppmålinger. Beggehar vært ansatt hos Rambøll og arbeidetmedtermografibiteni prosjektet.i Rambøllsregi har HA begåtttermografirapportene, mensgf har nedskrevettankerom bygningskroppenog gjort vurderingerav tiltak settmeden byggmesterspraktiskeøyneog med enrådgiversvurderingsevne. På siste befaringutført 19/6 13 sto fokus på kvalitet på utvendigematerialerog bygningskroppsom sådan,samt fysiskoppmålingav veggerog vinduer samt glasstørrelser. Utvendigekledningsmaterialer er av impregner t type og er tydelig jevnlig vedlikeholdtmed maling,og har derfor fremdelesgodlevetid/brukstid.slitasjefinnesi liten gradog kun pånoen hjørnebordog få lister.kledningener fin overalt. Vinduenebærerogsåpregav å ha værtkjøpt ferdiglakkertfra fabrikkogharværtovermaltminstett pargangerellertre overperioden.det har værtskiftetfargehverganghvilketgjørdetenkelt åantydemalingsprosesser. Døreneerderi mot slitte av 16 årsforbruk og bør virkeligvurderesskiftettil bedredørersomøkonomiskpositivt ENØK-tiltak. 5

6 Takflatener stor og betongsteinenehar bare år bak seg og bærerikke preg av nevneverdigslitasje.derfor er detikketjenligå skulleriveog remontere. Da det er utenforoppdrageter det ikkeforetatt en funksjonsundersøkelse av barnehagen, et aspektsom kanskjeville lagt sterkereføring for totalfornyelseav en ellersfunksjonsdyktig bygningskropp. 6. KONKLUSJON VINDUER OG GLASS Vinduerog dørerliggergodtbeskyttetavet lavttak, sompåsinestederharet godtutstikk,ut overdet vanlige.pågrunnav denlaveraftehøyde er storedelerav vinduenegodt beskyttetmot værogsol. I forbindelsemedpåbyggavrom i 2009/2010er detmontertenrekkenyevinduerog dører. Vinduenesom ikke er skiftet synesfriskei treverk,men glassenekan forbedreskraftig på energivennlighet.det vurdereså væreet langtfra såkostbarforbedringstiltaksomet skifteav helevinduervil visesegå være,bådei kostnaderogarbeid.det vurderesderforatglassbyttevil væreet lønnsomtprosjektå igangsette.det gjelder35 vinduerog til sammen59 glass.selvom manmåbyttetil nyelister,såerdetrom for dettepåkarmerogrammer. Det sammegjelder glassenepå den store skyvedørsom går ut fra fellesrommettil uteområdet. 2.0 C Figur4: Varmetapgjennomgamlevindusglasser stort nårdetblir mangenok m2medglass KONKLUSJON OPPVARMING Barnehagensoppvarmingssystemer direktedrevetelektrisk.det dreiersegom gulvvarmeog stedvisogsåstrålevarmerefor luftoppvarming.dissesystemerer dyrei drift. Gulvvarmenkan ikkeutenviderebytteenergibærer ogvil væresværtulønnsomtåendre. Der i mot vil detværelønnsomtå tenkeannerledesmedhensyntil strålevarmen.de er lette å fjerne,da de hengermed god tilkomst. Et bytte til eksempelvisluft/luft varmepump er av Rambøll vurdert til å kunne væretilbakebetal t i løpet av to år, men da med megetlav etableringskostnad påkr (maks2 anlegg). 6

7 81.5 C 80 Sp2:temp 11.2 Sp1:temp Figur 5: Varme fra elektriskstrålevarme som har overflatetemperaturpå 160 C, relaterttil himlingstemperatur ogveggtemperatur såforsvinnereffektenraskt KONKLUSJON VENTILASJON Ventilasjonener bygdog monterti 1997.Den har platevarmeveksler og medtilskuddsvarme basertpå32kw elektriskkapasitet.platevarmevekslere nevnesi Rambøllsrapportertsommed dårligvirkningsgrad 50%. Til sammengir detteen særdelesnegativenergiøkonomipåanlegget, menerrambøll.men 50% virkningsgradbetyr ikke at den har så dårlig energivirkningsgrad. Energivirkningsgraden kanantakeligværeheltoppmot 80%. Ventilasjonsaggregat er dyrt i innkjøpog daaggregatrommet er på loftet vil en demontering føre til ekstremnedbyggingfor uttransportsamt at den nye vil værei deler for å kunne transporteresoppi rommet,for deråsamlestil enfungerend enhet.alternativetmedat enriver taket over området,kappe takstolerog remontering vil da nødvendiggjøreforsterkningav takstolersamtunderlager naturligvistilstede,men da områdeter isolertpå sperrvil detteogså føre til en del ombygningskostnader. Rommethar forholdsvislav høyde(dogakkuratnok til en middelstor roterendegjenvinner),noe som også taler for at en finner en forbedring av tilstedeværendeventilasjonsaggregat.derfor har jeg hatt ideutveksling med en aktiv ventilasjonsmontør fra StavangerKlima somdrivermedmontasje,serviceog ENØK-vurdering aveksisterendeanlegg. Ut fra vurderingener detikkeregningssvaren deå gjørefor storetiltak. Vi harsammenmed ledendesalgsingeniør kommetfra til at et bytte til et annetanlegg,demonteringav gammelog tømrerarbeidmedåpningavtaki 1,2mbreddevil kosteopp til mva.da byggeter av slik karakterfantaseresikkeom montering av VAV-anleggog endretventileringsmønster. For forbedring av effekten gjøresen omfattenderensingpå anlegget,inkl korrusjonsrensingpå plateveksler.leggav pengertil bytteav vifter nårdet måttekreves.evt bytt ut oppvarmingmed ensomharmindreeffekt,davarmebehovet vil synkebetrakteligut fra rådenei dennerapporten. 9. KONKLUSJON VARMEPUMPETILTAK Det monteres11varmepumper.antalletskyldesromoppdelingi deenkelteavdelinger. Multisplit varmepumpermedflereinnedelertil erstatningav strålevarme(sompunktetover) vil væreen særdelesgod investering.eksempelviskannevnesat LG har produktersomgir en makslydeffektpå innedelpå lave38dbnår dengårfor fullt på oppvarming,mensden ved normal bruk (høst/vår) kun gir støy som ligger ned til 17dB. LG Nordic gir positiv energiøkonomined til -25 C. En plasseringhvor utedelerkan nytte segav avkastluftfra god varmefra ventilasjonsanlegget vil gjøreet slik tiltak sværtlønnsomtog bedrelønnsomhetenn 7

8 Rambøllsvurderingantyder.Men det kreveregetopphengsom forplantervekt og rystelsertil bakken.derfor erdetikkeaktueltslik byggeterbygd.haddeutkastderi mot gåttut avveggsom detofteer,haddescenarioetværtenhelannenfor gjenbruk avvarmen C Sp1:temp 6.3 Sp2:temp Figur6: Utnyttelseavutkastvarmefra ventilasjonstil luft/luft varmepumpedriftvil væredelaktigtil fantastisk energiøkonomi ogsåselvom utkasttempe raturenikkeblir likehøysomher. VarmepumpeDaikin Ururu Sararaskalhaenårsvarmefaktorpå5.8.1 KwT blir nesten6 i årsvarmefaktor, hvilketerenekstremgodutnyttelseavenergi.videregjørururu Sararaenhelt spesiellvarmepumpedaden: * Tilførerfiltrert friskluft. X) Ventilasjonsanlegg fårgodhjelpogdetblirbedreinneklimai barnehagen. * Sørgerfor riktig luftfuktighet. * Fjernebakterier,lukt ogallergener. * Gir bestmuliginneklimamedsinpatenterteteknologi. * Velegnetfor astmatikereogallergikere. * Overvåkingog kontroll(nettellerapp). Vi anbefaler montasje av 11 stk varmepumper, Daikin Ururu Sarara. Behovetfra gulvvarmensvil minskestil kun å produser en liten grunntemperatur i bunnmot kjøl fra grunn, mensluften og bygningsdeler inklusivegulvetvarmesopp av varmepumper. Gevinstensynes derforåværemakeløs,energiøkonomisk,støymessig, tilførselav filtrert frisk luft samtluftrensing gjennom høyeffektiv filtrering. Apparatene er lettstyrt, noe som læres rask i en bevisstgjøringsprosess blantansatte,sliksomrambøllharnevntsomet lønnsomttiltak. I arbeidetmed vurderingav varmepumperog bruk/plasseringhar rørleggermester Steinar Furuhaugfra FuruhaugVVSsamtKjartanfra ReimeogHaugvaldstadværtdelaktig. 10. ANDRE ALTERNATIVE ENERGIKILDER a) Vind I forbindelsemedenøk tiltak harvi ogsåvurdert muligeløsningermedvind- og solenergi. Ved rapport av termiskeforhold i byggetnevnte jeg mulighet for bruk av vindenergipå Rissebærstraen, da det nestenalltid blåserlangs Gandsfjorden,enteni form av solvinderom sommerenog andrevinder om vinteren.ved nærmerestudierviserdet segat det skalvære ganskeforblåstfor at selven liten vindmølleblir bærekraftigi forhold til kostnad.en dansk vindmøllearkitektogenskotskvindmølleekspert erenigeom at myevind er ennødvendighet. «- Hvis det er usedvanlig mye vind i området, er vindenergi et opplagt valg. Det er også en gunstig løsning på steder uten strømnett. Er det ikke mer enn middels mye vind, er små vindmøller trolig bortkastet. Folk må gjerne sette opp en vindmølle hvis de har lyst, men de vil ikke spare penger med mindre stedet de bor virkelig er forblåst, sier Pigott.» 8

9 Vindenergivil derforkun væreentriggerfor barnsoppmerksomhet, nysgjerrighetoglærelyst noesomogsåharstor verdifor envoksendegenerasjonsommerogmer vil måtteforholdeseg til alternativenergitil oljeogkjøpt elektriskenergi. b) Solenergi Barnehagenhar takstruktursominviterertil bruk av solenergi,bortsettfra det faktum at takvinkelener liten. Strukturengjør at det er takflatertil alletre solsider,og barnehagenliggeri åpentterrengutenobstruksjonersomdekkerfor solen. Dessverreer solenbest i de perioderbehoveter minst. Noe som kan tale for en slik investeringmåtteværeat solenergientrekkeret apparatsomlett nyttiggjørsegavenergien. Nedenforer det en figur klippetfra effekten påde to ytterpunktenei året,januarog juli. I januarer innstrålingendessverresåliten som0,3 0,35kWt/m2/dag for vårtområde.selvom detteendresrasknårvi kommertil februarogmars, såer det dog et spørsmålhvordanman rasjoneltkan nyttiggjøresolenergien i et alleredebygd bygg,medferdigeinstallasjoner. Selvom solenergikanbrukessomkjølemedium til eksempelvisromkjølingellermediumtil matkjølingsåer forbruketi matkjølingsmediet for liten i barnehagentil at dettevil værenoe å drøfte.slikkanen ogsåtenkeom kjølingav rom. En varmepumpemedomstillingtil kjølingvil væremereeffektivpr. bruktekronei etableringsfasen. Figur:Solinnstråling janogjuli Hvis enser kosmisk påallekommunenseiendommer kanenlett trekkedenenkonklusjon somsersamletpåflerebyggennbaredenenesomen jobbermed. Dermedkanen si at der det er bygdslik at solenergivil væreen aktivog potensialetfor bruk av solenergilett og lite kostbart kan leggestil rette (Høle bh) så kan midler tiltenkt Rissebærstraen væredelaktigetil å minske kommunenstotaleforbruk,selvom den ikkeskjerfysiskpårissebær. c) Jordvarme 9

10 Jordvarme har virkelig noe for seg i en nyetablering,hvor en fritt kan velge varme/kjølemediumunderprosjekteringen.for Rissebærstraener dettelite aktuelt.jordvarme haddeværtperfekthadderomhøydeni utgangspunktet værtfra 2,5til 2,6m. Dett er ikketilfellet noe som vanskeliggjøren omforming av barnehagensstørsteeller neststørsteenergisluk, gulvvarmen,somharfor litenisolasjonunder(100mmiflg rapportfra Rambøll). Om vannforbruket hadde vært meget støre, og alternative medier som luft-luft varmepumpevar lite attraktiv alternativ(tettbebyggelse/støy) kunne jordvarmevært et godt alternativ.men jordvarmeer dyr å etablereog for Rissebærer det noe vi kan kalle et ikke realistiskalternativ. 11. SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER ENØK tiltak er sværtpopulære,men ikke alle tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme.i detteprosjektethar samfunnetsalternerendeintereserblitt vurdert.bruk litt og kastnestennytt er ensidevedprosjektetsomer nøyevurdertfør endeligkonklusjon. Å vinnenoenfå kwt i et prosjektvedå rive fullt brukbarutvendigkledningmedfremdeles langlevetidvil generestoremengderavfallsomer fylt medråtehemmendestoffer og godelag med maling, som vanskeliglar seg brenne uten utslipp av giftige gasser,vil væreen samfunnsøkonomisk lite attraktivløsningsamtidigmed at deter et ressursspill somvanskeliglar segforsvareav mangelpå bærekraftighetpå kort sikt.. I tilleggkommer det energiforbrukog utslipp for produksjonav isolasjonenog pgatransportensamtunødvendigmaterialforbruktil gjenoppbyggingen. Bygningskroppenhar ikke kjenteproblemermed fukt og dermedsopputvikling,og derfor blir bytteav utvendigkledningdyrt for eierog for samfunnetpådettestadium.vednestevindu, når mange års slitasje gjør seg gjeldende,eller det virkelig blir lønnsomt med bytte til superisolasjon, vil dettekunnegi enny situasjonfor samfunnsøkonomisk vurdering. Vinduersomer fullt ut brukbareog bareved forbedringpå det svakesteleddet,nemlig isolerglasset, vil gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Glassfra byggetidvil væremulig å gjenvinnetil annetbruk og det påvirkertil positiv effekt utover forbedret energivennlighetog forbedretkomforti bygget. Å erstatteenergisløseresomstrålevarmerevil utelukkendegi positivesamfunnsøkonomiske resultater.når dei tillegger 16 år gamleog har gåttfor fulle mugger overstoredelerav året,så vil risikoenfor snarligbyttelikevelværesterkttilstede ogsåmedtankepå denbrannrisikode faktiskutgjørettersålangtidsbruk. Vurdering av passivhus/ passivhusplus til aktive barn i en barnehagevil ogsåvære betenkelig.det vil nødvendigvisvære forbruk av energifor å holde en komforttemperaturpå gulv, men aktivitetsom en serskjerblant aktivebarn,vil genererebehovfor kjøling mer enn behovfor oppvarming.et godt isolerthusvil ha behovfor tilført energifor å holdeen minste temperatur,ellersblir densomet kjøleskap,hvor entenkersegat isolasjonenvil værelike godtil å bevarekuldesomtil å bevarevarme.en kanforestillesegat vedmerstillesittendefunksjoner somenskole,hvor ensitteri 45minutterom gangen,vil det værelønnsomtmedsuperisolerte bygninger.vi kanderfor ikke forestilleossat det vil væresamfunnsøkonomiskrett å gjørebruk av ekstremtmye isolasjon(utslipp og energiforbruki produksjon)på barnehager.voksne tilskyndesstadigtil å inspireretil aktivitetsamtaktiviseringav barnog unge.for myevarmevil væreaktivitetsdempende, sliksomennormaltgodsommerdagkanvære. 10

11 12. RAMBØLLS ØKONOMISKE VURDERINGER AV FORSKJELLIGE TILTAK Rambøllsrekkefølgeforslager nedfelt i deres rapport «Energiutredning Rissebærtraen barnehage». En serfor segdennerekkefølgemedtilhørendepriskalkyleroginntjeningstider: Tiltak: Mengde [m2] Enhetspris [kr/m2] Estimertpris (NOKeksmva] Tiltak1: Etterisoleringavvegger Tiltak2: Etterisoleringavtak Tiltak3: Luftlekkasjer RS RS Tiltak 4: Nyevinduerogytterdører(eldredørerogvinduer) Tiltak4: Nytt glassi eksisterendevinduerog utskiftingav eldre dører 59 10/ / Tiltak5: Nytt ventilasjonsanlegg RS RS Tiltak6: Luft-vannvarmepumpe Tiltak7: Luft-luft varmepumpe RS RS Tiltak8: Behovstyrtbelysning(bevegelse+ dagslysav/på) RS RS Tiltak9: Behovstyrtbelysning(bevegelse+ dagslysdimming) RS RS Tiltak10: Brukertiltak 0 Om derødetiltakskulleværtgjennomførtblir totalkostnaden Tabell4 Tilbakebetalingstid fortiltak Prioritert rekkefølge Tiltak: Energibesparelse:[k Wh/år] Besparelse[k r/år] Investering:[ NOK] Tilbakebetalingstid: [år] , , * *1 *1 Tiltak måseesi sammenhengmedutskiftingav armaturer.dersomarmaturerskalskiftes ut bør det vurdereså benyttearmaturermedintegrert dagslysdimming. Tilbakebetalingstidvil bli på ca.20 år i forhold til å benytte tradisjonellearmaturermedav/på. Da det er antatten levetid på 15 år for ny belysningvil tiltaketikke kunneforsvaresi et energiøkonomiskperspektiv,men brukerneavbyggetvil nok opplevedetsomenmerbehageligbelysning. 11

12 Figur:Årssimulering utførtavrambøllmedutgangspunkt i egneberegninger 13. ENEDELIG REKKEFØLGEANBEFALING FOR ENØKTILTAK Med bakgrunni Rambøllsrapport og med andreprisestimaterut fra undersøkelserer vår vurderingennoeannerledestilrådingog litt annenrekkefølge: Tiltakspakkerogrekkefølge: Sparet Mengde [kwt] Plassering Kyotopyramide Estimertpris (NOKeksmva] Tiltak i oktober 2013 Tiltak7: Luft-luft varmepumpe * 1 ) Tiltak7: tømrerarb+elektriskfor montasje Tiltak4: Nytt glassi eksist.vinduerogutskiftingav3 eldredører Wideristog1.klserviceventilasjonsaggregat KostnaderI 1. Tiltakspakke.Tilleggunder Årligservice+ filter for varmepumpeer ekskl.. Ca mva 1.årKortfattet rapport om effekten,brukerstilbakemeldinger Tiltakspakke2: avventervinterensresultat: Tiltak3: Luftlekkasjer Tiltak2: Etterisoleringavtak Tiltak10: Brukertiltak KostnaderI tiltakspakke2: sommer2014.tilleggunder

13 Kortfattet rapport om tiltaket ogdetsvirkning Tiltakspakke3: Avventendetiltak: med4-7årsmargineller når sammenbrudder realitet. Deravkosterventilasjonsaggregat+ monteringmellom prisstigning.ellersenedenfor Totalover15 årsgjenværendelevetid med 1,5xvarmepumpeinst * 1 ) I vårtidsperspektivmåvi påregneat dennekostnadenkommerenhalvgangtil i løpetav den gjenværende 15årslevetidfor barnehagen. Beløpetnevntoverer førstegangogenmåsette opp kalkylenmedminimum1,5 gangesett over 15 år for denneposten.de andretiltaksposter tålerrestlevetid. Ventilasjonskassesom ikke får tilført fukt kan holde i evigheter.enkeltkomponenteri ventilasjonenkan ryke,men da kan de ofte byttesut uten å måttebytte heleaggregatet.for ventilasjonenpå Rissebærstraen og andrevi har sett, Stangelandsforen og Figgjo,er det fuktig luft somtrekkesinn og somfukter neddelerav kassenog delvisogsåenkeltkomponentene. Ut fra detteforeslårvi at ventilasjonskasse og enkeltdelersomplatevekslerrengjøresmegetgrundig. For inntakssidenbestillesventilasjonsfirmaå montere et Widerist,somtørkerluften somer på vei inn for å sikreen renereog lengredrift. Uten de anbefaltetiltak forventesventilasjonenå holdekanskjei 5 til 7/8 år til, og damåenskifte heleanlegget.menmedtiltakenekanvi venteat ventilasjonenkanholdede neste15 år,utenbytte. For å gjøreventilasjonenmer energivennligi drift kan vi anbefaleat det byttesdirektedrevetvifte, som ikke har slitedel(somreim) og som bruker mye mindre energi. Dette gjøres ikke samtidig med installasjonav anbefalte varmepumper,da vi gjernevil seeffektivenergibesparelse selvom ingenår er like og derfor ogsågjør en sammenligningnoe vanskelig.kostnad antakeligrundt 70,000for to vifter i anlegget. Det er kalkulertinn 10 utedelermed11 innedeleravtoppklassevarmepumper,hvorfor den effektivebesparelsenventeså bli megethøy,mindre slitasjepåventilasjonvedat varmepumpene harinfiltreringavfrisk filtrert luft. *a) Investeringsrekkefølge,forslag: Vi hardeltopp investeringenei 3 delertil 3 tider. aa) Tiltakspakke 1. I førsteomgangblir det kun byttet glass,for å bedrekomfort og mot varmetapsamtat det blir installert11 varmepumperi helehuset.i tillegganbefalesfuktfilter /hvitfilter sominntaksristfor ventilasjonenfor å spareden for ytterligerefuktighetog derved kanskjeforlengelevetiden.det gjøreset ordentlig servicepå ventilasjonsanlegget. Kostnad beregnestil kr Naturliginnføringi bruk sombrukertiltak. Det inngåsavtaleom årligserviceog filterskift medleverandørav de bestevarmepumpertil dettebruk,hvori derogsåerinnblandingavfiltrert frisk luft. Kostnadca mvapr år. ab) tiltakspakke 2 avventervinterensresultati besparel sefør denevt iverksettes.tettingav luftlekkasjeroverinnvendigeveggerog på himling generelt.etterisoleringav tak i områderover avdelingene, hvor deter varmetap.samtat detavholdeset kursi brukertiltak.kostnad ac) tiltakspakke 3 avventersammenbruddpå ventilasjonsanlegget. Dette kanikketidfestes men antakeligvisen gangmellom5 og 10 år fra nå.bytte av ventilasjonsaggregat kr Alternativeter monteringav nye vifter hvis dissebryter sammenfør evt nye vurderingav barnehagenkommerpåtaleom 10årstid. 13

14 Påen investeringi prisklassenen halv million kroner,vil vi i estimatetvundetca over 200 kwt/m2. Erfaringer fra andre barnehagerviser at totalomleggingtil varmepumpedrevet oppvarminggir storinnsparingseffekt. Det fårbarnehage nedi plusshusnivå. Ingenandretiltak av deneksisterendevil kunnefå dendit, uten det å rive helebarnehagenog byggenytt, noe vi anserfor å væresamfunnsøkonomisk lite holdbarperspektivi denneomgang.det er en mulig scenarioom 15-16år. HansAnaniassen Trykktesteren 20/6 5/ Rev212/