Landsdelenes utvikling Med FORKLARING TIL FIGURENE

Transkript

1 Landsdelenes utvikling Med FORKLARING TIL FIGURENE Stolpe- eller søylediagram Her skal vises to typer diagram om befolkningsutviklinga i landsdelene fra 195 og til og med 24. Det er til sammen 55 år, og altså litt mer enn et halvt århundre. Først er det to eksemplarer av typen som kalles et søyle- eller stolpediagram, her fremstilles henholdsvis flyttebalanse og fødselsbalansen/naturlig balanse. 1 8 Endring i flyttebalansen for landsdelene Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Agder og Rogaland Sør- Østlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge -4 8 Endring i naturlig balanse for landsdelene Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Agder og Rogaland Sør- Østlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 1

2 Tallene er for femårsperioder, gjennomsnittstallet der. Det kommer fram ved at tallet for hvert av fem år først er lagt sammen, og så delt det på fem. Da får vi årlig gjennomsnitt for 5- årsperioden. Først vises den femårsperioden som gjelder helt i begynnelsen, - så midten av perioden, - og til sist den helt i slutten. Med å slå slik sammen i perioder, utjevnes mindre variasjoner. Dette for at det skal være litt enklere enn å vise hvert år for seg. Større eller mindre variasjon ett eller to år blir da ikke så distraherende, og en får lettere øye på større linjer i utviklingen. Angående naturlig balanse eller også kalt fødselsoverskudd, får vi et klart bilde av at tallene er nedadgående for alle landsdeler unntatt Oslo og Akershus. Og denne nedadgående tendens er såpass sterk at Hedmark og Oppland har hatt underskudd helt fra midten av perioden. Underskuddet er nå blitt på omlag 5 personer årlig det fødes altså færre enn antallet som dør. Når det gjelder flyttinger, kan vi snakke om gevinst eller tap mellom landsdelene. Vi ser at det er Oslo og Akershus samt Sør-Østlandet som er de største vinnerne, med Hedmark/Oppland og Agder/Rogaland - og til sist Vestlandet, ikke så langt etter. Men Trøndelag og i enda større grad Nord-Norge, har rent flyttetap. Så langt hva vi har lest ut av øyeblikksbildene, diagrammet for henholdsvis først, midten - og slutten av hele denne lange perioden. Mye mer kan sies av kommentarer fra de med lokalkunnskap, avhengig av hva en er opptatt av. De vil kunne vite mer hvorfor det var stor inn- aller utflytting. Dette er iallfall hva som vises ut fra de data som SSB har om den årlige utviklingen disse årene. Senere skal vi se figurer for hver av landsdelene alle årene det er tale om. Hver av de fire viktige endringsfaktorer er vist hver for seg. Det er presis de samme tall som i utgangspunktmaterialet ligger bak. Vi skjønner at de samme tall kan vises på så mange måter, avhengig av hva som skal framheves, og hva som sammenlignes. Når det ofte sies som morsomhet, at statistikk eller tall kan være en måte å lyve på, så har det sin realitet i at tall kan bli ofte brukt løsrevet fra de sammenhengene som er viktige. Mange setter seg ikke tilstrekkelig inn i hvordan tall skal leses og forstås, hvilken sammenheng de står i. Det bare hvis en ikke er nok nøye med å kontrollere alt som er viktig for å forstå, at en kan lures. For det samlede folketallet i en geografisk enhet, er det som sagt både naturlig balanse og flyttebalansen som virker inn. Begge er like viktige. Dette er for så vidt banalt enkel matematikk, eller praktisk regning. Hver av landsdelene årene : (Illustrasjons)- diagrammer får vi vel kalle den andre typen diagram med kurver og tall til venstre som markerer hvor stort antall det dreier seg om. Tallet under langs den andre aksen - forteller hvilket tidsrom det var tale om. Dette tegneprogrammet på regnearket viser også det eksakte tallet for hver av periodene. Det er ingen selvfølge at tegneprogrammet gjør det, men det er altså mulig med Excel. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 2

3 Først ser vi diagrammet for UOslo og AkershusU, som vanligvis alltid står først på lista over de ulike landsdelene når de nevnes. Tallene til venstre for diagrammet angir at målene illustrer til 6 mennesker. De fire ulike linjene er markert med rent grått og rent svart, så henholdsvis grå- og svartmarkert. Forklaring på hver av linjene står i boksen til høyre. Tid er hva vi leser i tallene eller teksten underst, men den øverste av de fem linjene med tall angir årstallet, slik at 5-54 betyr osv. 6 Oslo og Akershus Årlig gj.sn. av Fødte 9288,2 1448,6 1136, ,4 1251, ,2 1336, Døde Innfyttere 3624, , , , ,5 Utflyttere ,4 3833, Tallene er altså her for femårsperioder, av tilsvarende grunn som vi tidligere brukte treårsperioder. Og nederst på arket har vi en figur som er også oppgir hvert av tallene. På nytt har vi forenklet litt for at lange linjer i utviklingen lettere skal oppdages, og tallene dokumenterer dette eksakt. Vi ser at både inn- og utflytting de siste tjue årene har vært oppe på samme høye nivå som på slutten av 5-og begynnelsen av 6-tallet. Men flyttegevinsten er ikke større det (netto-) flytter ikke flere enn før inn i Oslo og Akershus, (gevinsten er jo forskjellen eller differansen mellom inn- og utflyttere). Kun i midten av perioden om lag 2 år omkring midten av 7- tallet sto det omtrent stille da flyttet omtrent like mange ut som det flytter inn. Det var da vi hadde distriktenes gylne tidsalder, familiene på landsbygda fikk fortsatt flere barn enn i byene, og de nye, unge årskullene som ble foreldre, var fortsatt tallrike. Forholdsvis færre barn ble disse årene født i større byer. Trolig hadde vi disse årene den siste av de såkalte Eilert Sundt`s befolkningsbølger her i landet, som starten da Napoleonskrigene sluttet på begynnelsen av 18-tallet.. Dette stoffet skal jeg legge senere inn under lenken opplysning. Tallet på fødte har steget pent siden nedgangen på 7- og 8-tallet, og gir nå et fødselsoverskudd på over 5 årlig. Det er mest av alle landsdelene men ikke flere enn disse til sammen yter til landets befolkningsoverskudd. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 3

4 UHedmark og OpplandU utgjør det som fra Oslo kan kalles distriktene, av forskere som glemmer at Norge er mye mer enn Oslo og omlandet der. Her har det av og til vært ubalanse i flyttingen, med et skifte på slutten av 7-tallet fra flyttetap til flyttegevinst. Og det har vedvart hele tiden siden. Det er interessant, fordi det på sikt har enorm betydning Hedmark og Oppland Årsgj.snitt av Fødte 619,4 5826, ,6 492, ,6 3856, Døde Innfyttere , , Utflyttere 1726, , Landsdelen skifter karakter fra å være leverandør av folk til å bli mottaker av folk på flyttefot. Fødselstallet har også steget selv om det fortsatt er fødselsunderskudd. Det begynte på slutten av 7-tallet da tallet på døde oversteg tallet på fødte. Utjevningen og den svake nedgangen i antallet døde kan type på at toppen er nådd. Eller toppen er tilbakelagt, slik som vi også så at den første og største eldrebølgen i Torsken kommune, som jeg omtaler her som eksempel på hva UTROR enkelt kan levere for alle enheter. I likhet med andre fiskerikommuner her i Nord-Norge, har Torsken vært utflytterkommune og storleverandør av innbyggere helt siden 18-tallet, trolig med unntak av 192- og 3-årene. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 4

5 U Så går vi til USør-ØstlandetU, og her er det interessant. Netto innflytting har det vært hele tiden siden 5-tallet, men på 6- tallet begynner det å øke, for så etter en midlertidig nedgang årene 9-94 øker det til et betydelig antall om lag 5 årlig netto innflytting. Det er mest antallet innflyttere som har økt, ikke antall utflyttere som har gått ned. Faktisk har antallet utflyttere økt sterkt det siste tiåret, men overskuddet er sikret ved at innflyttingen har økt enda sterkere. 35 Sør-Østlandet Årlig gj.snitt Fødte 11345,6 1157, , ,2 942,2 122,8 11,2 9816,25 Døde Innfyttere 33269, , Utflyttere 32634, ,6 193, Fødselstallet begynte å gå ned først på 8-tallet og har senere tatt seg noe opp igjen. I denne landsdelen er det tydeligvis mange barnefamilier som bor. - Kan en si at Sør-Østlandet er blitt enda tydeligere som drabant til Oslo og Akershus? Forresten er det ulikt hva som kan legges i begrepet drabant. I første omgang tenkte på det som pendleromland, et begrep mye brukt på slutten av 19-tallet, om den nye mulighet mange familier fortsatt hadde til å bo i distriktene, hvis bare pappa på jobb kom seg hjem i helga. Men allerede på 8-tallet er slik pendling kanskje blitt avleggs, slik min artikkel i Plan og Arbeid i 1985 peker på de nye distriktsproblemene, som ble synlige og høyst følbare spesielt utover 198-tallet? Artikkelen er vedlagt under gruppen Teori. Tallet på døde er stabilt og på det høyeste nivå for perioden Kanskje er dette tegnet på at toppen ikke er nådd, eller at en akkurat nå har de høyeste tallene? Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 5

6 U Agder og RogalandU er den første distriktslandsdel som kommer med et pent overskudd i fødselsbalansen, og det var enda større tidligere. Nedgangen i fødselstallet på 7- og 8-tallet var minimal, og i denne landsdelen er de høyeste tallene blitt målt på 9-tallet som den eneste. Trolig er det oljebarna fra kullene fra og med rundt 197, som er begynt å reprodusere seg, og som altså også har ser ut til å ha funnet levebrødet sitt i samme landsdelen. Fødselsoverskuddet på over 3 mennesker gjør Agder og Rogaland til landets største distriktsleverandør til fødselsoverskuddet i Norge. 25 Agder og Rogaland Årlig gj.snitt av Fødte 7924,4 823,4 813,8 8629,4 8419,4 7854,2 787,4 8318,2 913, ,5 Døde Innflyttere 195, ,6 1585,2 1581,8 Utflyttere 19414, ,8 1432, Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 6

7 U VestlandetU har de fleste femårsperiodene flere ut- enn innflyttere, men det har etter tusenårsskiftet snudd til svak netto innflytting. Er det en helt ny trend? I så fall er det høyst interessant, og brudd på en utvikling som i over lenge tid var i motsatt retning, for Vestlandet som for de andre distrikts-landsdelene i Norge. Det skal bli veldig interessant å følge utviklingen fremover. Nå er altså landsdelen blitt nettoleverandør av både barn og innflyttere. Det er den første og foreløpig eneste distriktslandsdelen med slik utvikling. 3 Vestlandet Årlig gj.snitt av Fødte 11997,4 1262, , , ,4 1197,2 9849,8 132,4 1129, ,3 Døde Innfyttere , , , ,5 Utflyttere 27224, Vestlandet er landsdelen med det største fødselsoverskuddet og i motsetning til flere andre landsdeler har det ikke gått stort nedover, selv om det også her har var noe reduksjon på slutten av 7-tallet og på 8-tallet. Men her tok tallet seg opp igjen nesten til gamle høyder, og er for tiden over 1 årlig. Det skaper et fødselsoverskudd på over 2 mennesker, og er et pent tilskudd til folketallsøkningen for hele landet. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 7

8 U Trøndelag Uhar i likhet med Vestlandet hatt større ut- enn innflytting, og tapene har vært konsentrert om tre perioder, henholdsvis slutten av 6-tallet, slutten av 8- og slutten av 9- tallet. Antall fødte har gått betenkelig ned siste 5-årsperiode, og selv om naturlig balanse er positiv, så ser det utrygt ut framover hvis utviklingen ikke endrer seg Trøndelag Årlig gj.snitt av Fødte 7113,2 693,2 6766,4 6921,6 59,2 4833,6 4659,6 4767,6 565, Døde Innfyttere 12949, ,8 8387, ,5 Utflyttere 1444, , Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 8

9 Nord-NorgeU framviser nok det klareste eksempel på nedgang i naturlig balanse av alle landsdelene. Et overskudd på under 1 er en helt ny situasjon for både landsdelen og hele landet Nord-Norge Årlig gj.snitt Fødte ,4 895,4 9446, ,4 6172,2 6312,2 6856,6 6566,2 567,25 Døde Innfyttere 1458, ,3 Utflyttere 16485, Men antallet innflyttere har steget, og har bare vært større på 7-tallet, da alle distriktskommunene merket oppbygging av velferdsstaten, og derfor også trengte mange nye folk til denne prosessen. Men stigningen i innflyttingen er langvarig denne gang. Og de siste fem års også vises nedgang i utflyttinga. Er det kanskje et positivt tegn på at en helt ny tid er begynt? OPPSUMMERING om landsdelene De artige nye funn her som kanskje er uventede for mange, kan gjelde flere landsdeler, men jeg vil spesielt fremheve Vestlandet og Nord-Norge. Andre kan studere og trekke fram hva de er opptatt av fra resten av landet. Også flere landsdeler viser en positiv utvikling i et lengre tidsperspektiv. Vestlandet får sitt nettobidrag til hele landets befolkningsoverskudd både med fødsler og nå også netto innflytting! Det er nytt at Vestlandet ikke har flyttetap, som har vært vanlige helt siden 195-tallet. Nå har det altså snudd til svak netto innflytting. Bare på begynnelsen av 7-tallet var det en overvekt innflyttere med 3-4 mennesker, - men nå er differansen større, på nesten 6 årlig. Tallene for 25 er i skrivende stund ikke ferdige fra SSB. Det skal bli interessant å se hvordan fjoråret ble. Og Nord-Norges senere bilde - er det på gang en ny utvikling? Kurven for innflyttere har steget jevnt siden siste halvdel av 198-tallet, mens kurven for utflyttere går opp og ned i siste femårsperiode kraftig ned, som også for ti år siden. Her også skal det bli interessant å se hvordan årene framover blir. Bølgebevegelsene kan iallfall delvis forklares med at når det er mange utflyttere, så er det noen som ikke synes det var så bra likevel å flytte, og de flytter etter få år tilbake. Mye kan sies om dette, men jeg stopper her. Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 9

10 UDen regionale fordelingen av fødselsoverskudd eller vekst Utror, Anne Grethe Flakstad ( Side 1