Overhalla formannskap

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 13:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tar litt forbehold om at tidspunkt kan bli endret. Økonomiplan og Tertialrapport blir ettersendt. Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side 1

2 Sakliste Saksnr Innhold PS 51/11 Referater til formannskapsmøte 6. juni 2011 PS 52/11 PS 53/11 Melamartnan - rapport og nytt eierskap Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Skage Restaurant AS PS 54/11 Årsregnskap 2010 PS 55/11 Årsberetning 2010 PS 56/11 PS 57/11 PS 58/11 PS 59/11 PS 60/11 PS 61/11 PS 62/11 PS 63/11 Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategiutvalg for framtidig drift". Vedr. søknad om fritak for eiendomsskatt - Namas Vekst AS Revidering av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Søknad om dispensasjon og fradeling av boligtomt fra 21/1, eier Hans Egil Wester. Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt med målsetting om bygging av energieffektivt leilighetsbygg. Sluttbehandling - Endring av reguleringsplan for Ranemsletta - Område A og E PS 64/11 Sluttregnskap. Kjøp av leilighet Snekkarvegen 21. PS 65/11 PS 66/11 Sluttregnskap. Restaurering av kommunal bolig Nordtun. MIN-prosjektet - sluttrapport og videreføring av "Hoga heim" PS 67/11 Økonomiplan PS 68/11 1. tertialrapport 2011 Side 2

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/278-6 Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Referater til formannskapsmøte 6. juni 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 51/ Rådmannens innstilling Referatene vedlegges møteboka. Side 3

4 Vedlegg 1 FV Trafikksikkerhet og forslag til alternativ tiltak / skilting 2 Revisjonsrapport, etter systemrevisjoner utført i Overhalla kommune tidsrommet våren Revisjonsrapport 4 Anmodning om å opprette kommunekomite 5 Svar på forespørsel om avklarende møte om mulig frigivelse av Namsosbanen til annet bruk enn formål som har tilknytning til jernbanedrift 6 Leieavtale for lokaler mellom Overhalla Næringsbygg AS og Overhalla kommune 7 Fylkesvegplan i NT - uttalelse Saksopplysninger Referater: a) Brev fra Statens vegvesen datert vedr. FV.440 b) Revisjonsrapport fra Skjenkekontrollen i Namdal datert c) Brev datert fra Fylkesaksjonsleder for årets TV-aksjon anmoding om å opprette kommunekomite. d) Brev datert fra Jernbaneverket i forhold til Namsosbanen. e) Leieavtale for lokaler mellom Overhalla Næringsbygg og Overhalla kommune f) Kopi av brev datert fra Foreningen Kystriksveien til Nord-Tr.lag Fylkeskommune. Side 4

5 Overhalla kommune Postmottak Administrasjonsbygget 7863 OVERHALLA Statens vegvesen Behandlende enhel Saksbehandler/onvalgsno Vår referanse Deres referanse Vår dato Region noch Slurla Lewok OR Fv TrafikksIkkerhet og forslag til alternativ tiftak /skifting Viser til følgende: Overhalla kommune sitt brev til Statens vegvesen, datert 14. desember og mottatt 17. desember Ingvild Forseth, e-post til Statens vegvesen, datert og mottatt 15. april Statens vegvesen v/sturla Leirvik, telefonsamtale med Overhalla kommune v/åse Ferstad den 5. mai Overhalla kommune ønsker primært at det skiltes med forbud for gjennomkjøring for tungtrafikk. Ingvild Forseth er bekymret for trafficksikkerheten og påpeker at forbud for gjennomkjøring ikke er gjennomførk Hensikten med reguleringer er å få bort unødvendig tungtrafikk for dermed å bedre trafikksikkerheten og bomiljøet i området. Statens vegvesen har erfaring med at forbudt for gjennomkjøring er en løsning som er svært vanskelig og håndheve, og som derfor vil fungere dårlig. Vi foreslår at deler av vegen skiltes med forbud med akselvekt 3 tonn, alternativt forbud med totalvekt 12 tonn. Vi foreslår at dette gjelder for boligbebyggelsen, og at det forvarsles i kryss fv. 760/fv. 440 og kryss fv. 440/fv. 17. Ved å skilte barc for boligbebyggelses, vil det ikke føre til problemer for den som skal drive jorda i området. Gårdstunet til gnr. 64, bnr. I ligger like før den konsentrerte boligbebyggelsen. Postadrinse Telefoo Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Byavegen 21 Statens vegvesen Region melt hrmapost-rochnovegvesen no 7737 STEINKIER Regnskap fyllresguset Båtshordveen Molde Org nr VADSØ Side 5 Telefon SO Telefaks

6 Vi ber om kommunens syn på vårt forslag før vi går videre med sakem Plan- og trafikkseksjon Med hilsen Sætenn s ksjonsleder vvv<3 u-se, Stuila Leirvik Kop Overhalla lensmannskontor, Ranemsletta, 7863 Overhalla Ingvild Forseth, Skogrno, 7863 Overhalla Side 6

7 BIO SKJENKEKONTROLLEN I NAMDAL Overhalla kommune Overhalla formannskap v/torunn Grønnesby 7863 OVERHALLA Namsos, Arkivkodc A SK-NrIbs Avd./saksbeh. Deres ref. REVISJONSRAPPORT I ETTER SYSTEMREVISJON UTFORT I OVERHALLA KOMMUNE I TIDSROMMET VÅREN Oversender vedlagt kopi av revisjonsrapport etter systemrevisjoni henhold til FOR nr 538, 9-1, 8-1, 8-2 og 8-3.Det ble ved tilsynet lagt hovedvekt på følgende tema: Internkontrollens innhold. Det ble under tilsynene ikke registrert noen avvik fra forskriften, men det ble registrert en del anmerkninger som påpekes fordi det er forhold tilsynsmyndigheten mener har et klart forbedringspotensiale. Det vises for øvrig til rapportene fra hvert enkelt sted. Mcd vennlig hilsen Liv Strømmen Avdelingsleder Vedlegg: Kopi av revisjonsrapport, se liste Postadresse Besoksadresse Posiboks 433. Smgrum 7801 Namsos Axel Selkem vei 3.78(10 Namsos Telefon: Organisasjonsnr : Bankgiro: Tekfaks: sillr [ Web: chii int Mobil: E-posu,114,111111Q11 Side 7

8 REVISJONSRAPPORT Systemrevisjon av Namsen Fishing Camp Virksombetens adresse 0 al, 7863 OVERHALLA Telefon Foretaksnummer Bevillingshaver: Namsen Fishing Camp AS v/kjell Asbøll Kontaktpersoner Styrer: Gidsken Sellæg Asbøll Stedfortreder: Kell Asbøll Revis'on - "ennomførin Dato - varsel Dato - tils n Dato - ra ort Revisor Regelverk Liv Berit Strømmen - revis.onsleder Alkoholloven Alkoholforskriften Vedtak 78/08 av Retnin sliner o rinsi er for Overhalla kommunes bevillin s olitikk Sammendrag PreB10 AS og Skjenkekontrollen i Namdalen har på vegne av Overhalla kommune gjennomført systemrevisjon ved Namsen Fishing Camp. PreB10 AS er et interkommunalt eid selskap, som har ansvar for å utføre jevnlig tilsyn med virksomheter som har kommunal bevilling for salg- eller skjenking av alkoholholdig drikke i Namdalskommunene. Tilsynsleder har vært Liv Berit Strømmen fra PreB10 AS /Skjenkekontrollen i Namdalen. Som metode er det benyttet intervjuer, dokumentgjennomgang og verifikasjon/befaring. Tilsynet har i hovedsak sett på følgende forhold: internkontrollens innhold Det ble ikke funnet noen avvik og gjort en anmerkning. Anmerkning: Manglende gjennorngang av 1K-alkohol. Innledning Hensikten med systemrevisjonen er å vurdere hvordan virksomheten etterlever myndighetenes krav gjennom sitt internkontrollsystem. Dette innebærer å se på hvilke prosedyrer som er etablert, hvordan disse følges opp, og om oppgavene utføres i tråd med egne beskrivelser og innenfor de rammer og krav som myndigheten har fastsatt. Som metode benyttes dokumentgranskning, intervjuer og verifikasjon/befaring. Verifikasjonen gjennomføres for å sjekke om rutiner, prosedyrer m.v. blir etterfulgt i praksis og om de fysiske forholdene tilfredsstiller myndighetskravene. Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble avdekket innenfor de områder som var varslet, og ved gjennomgang av virksomhetens internkontrollsystem. Side 8

9 Avvik defineres som mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav i lov eller forskrift. Anmerkning er forhold som tilsynsmyndigheten mener at det ligger et forbedringspotensiale i ved å påpeke. Beskrivelse av virksomheten Namsen Fishing Camp er en campingplass og opplevelsessenter som først og fremst retter seg mot laksefiskere i sesongen, men som også tar imot mindre selskaper. Stedet er lokalisert på Opdal i Overhalla kommune. Stedet har bevilling for følgende alkoholholdig drikk: Alkoholholdig drikk i gruppe 1, gruppe 2 og gruppe 3. Dokumentunderlag Dokumentasjon fra virksomheten: - utdrag av virksomhetens internkontrollsystem Forskrifter, eksterne dokumenter: Alkoholloven - Aikoholforskriften Rundskriv IS-1337 om internkontroll etter alkoholloven (Sosial- og helsedirektoratet) Retningslinjer og prinsipper for Overhalla kommunes bevillingspolitikk - Vedtak 78/08 av Gjennomføring Revisjonen ble gjennomført med gjennomgang av dokumenter under et møte i Skjenkekontrollens lokaler. Til stede var Gidsken Sellæg Asbøll og Liv Strømmen fra PreBIO AS - Skjenkekontrollen i Namdalen. Reviderte områder og funn Det var på forhånd gjort en tematisk avgrensning. THsynet la hovedvekt på: Internkontrollens innhold Det ble ikke funnet noen avvik, men gjort en anmerkning. Anmerkning: Stedet har etabært rutine for systematisk og regelmessig gjennomgang, men har ikke foretatt noen gjennomgang. Hovedkonklusjon Namsen Fishing Camp er et lite sted som har høysesong fra 1.6. til 1.9., og da med laksefiskere som gjester. De tar også noen få selskaper i løpet av året. Det er kun driverne som jobber på stedet, og matservering og skjenking foretas kun av skjenkestyrer/stedfortreder. De ansvarlige for driften har god oversikt over de kravene som finnes i bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven som gjelder for virksomheten. Siste versjon av loven og forskriften, og bevillingsvedtaket finnes i IK-permen. Styrer og stedfortreder har avlagt Kunnskapsprøven om alkoholloven. Side 9

10 De ansvarlige for driften som er de eneste ansatte, har tilstrekkelig kunnskaper og kompetanse til å overholde kravene til virksomheten. Dersom det ved en enkelt anledning leies inn ekstra personell, ma de foreta en gjennomgang av reglene med disse. De ansvarlige for driften har god oversikt over hvordan virksomheten er organisert og hvordan oppgaver og ansvar er fordelt. De ansvarlige for driften har etablert gode rutiner for å sikre at krav i bevillingen og regelverket blir overholdt. Disse rutinene er ikke i skrifltig form, derfor utleverte Skjenkekontrollen brosjyrene om skjnekereglene og aldersgrensebestemmelsene. De ble lagt i internkontrollpermen. De ansvarlige for driften har etablert rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik. Dersom det oppstår noe avvik, foreslas det at de tar i bruk logg bok, eller bruker samme avviksskjema som finnes i Trygg Mat-systemet. De ansvarlige for driften har etablert rutine for systemafisk og regelmessig gjennomgang av internkontrollen. Det var imidlertid ikke foratatt noe gjennomgang av systemet. Det er gjort en anmerkning om dette. Det ble ikke funnet noe avvik under revisjonen. Det ble imidlertid gjort en anmerkning på noe som har et klart forbedringspotensiale. Dersom den samme anmerkningen blir gjort ved neste revisjonsbesøk, vil den bli gjort om til avvik. Dersom bedriften foretar en gjennomgang av eget system, og aktivt bruker sitt internkontrollsystem. anser PreB10 AS - Skjenkekontrollen i Namdalen at risikoen for overtredelser av alkoholloven/-forskriften er minimale ved stedet. Side 10

11 Systemrevisjon utfort i uke 14 i Overhana kommune: Namsen Fishing Camp, Opdal, 7863 Overhalla Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15

16 Side 16

17 Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER Kystriksveien Steinkjer - Brønnøysund - Bodø Foreningen Kystriksveien Postboks Brønnøysund Tel.: Fax: Org.nr.: mva. Deres ref.: Vår ref.: Snorre Ness Dato: Namsos den Forslag til Fylkesvegplan Nord-Trøndelag Uttalelse fra Foreningen Kystriksveien. Foreningen Kystriksveien er ikke invitert til å komme med uttalelse til ovennevnte dokument, men vi henviser til informasjoner på Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside hvor vi har blitt oppmerksom på denne - også for oss viktige sak. Vi håper at våre synspunkter blir viet oppmerksomhet. Foreningen Kystriksveien er en samarbeidsorganisasjon (nettverk) langs og i tilknytning FV 17 og FV fra Steinkjer i Nord-Trøndelag og til Bodø i Nordland. Samarbeidet har pågått siden på slutten av 1980-tallet og er i landssammenheng unikt. Samarbeidspartnere er; 26 kommuner, (derav 10 kommuner i NT), ferjeselskaper og destinasjonsselskaper. Foreningen Kystriksveiens målsetting er å bidra til utvikling av attraksjoner og bedre infrastruktur langs strekningen og å markedsføre Kystriksveien på en måte som gjør at visjonen om å gjøre Kystriksveien til verdens beste reiserute blir realisert. Forslag til Fylkesvegplan er for første gang innbefattet øvrige riksveger fullt ut som et fylkeskommunalt ansvarsområde. Dette bør kunne gjøre at nærheten til vegeier blir nærmere enn under Statens tidligere ansvarsområde, og av denne grunn skulle det kunne antas at det ble en bedre helhet i planen enn under en typisk sektorenhet som Statens vegvesen. Når forslag til Fylkesvegplan leses er det lett å registrere at dette er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Dette er ikke nevnt med negative fortegn, men for å vise til at forslaget i liten grad kan oppfattes som noe nytt i en fylkeskommunal plandrakt. Disse kommentarene framkommer med utgangspunkt i at planen ikke inneholder noe om turister som kriterier og grunnlag for å dekke reisendes behov. Ei heller utfordringer i forbindelse med informasjonssystemer verken langs vegene eller i tilknytning til ferjene. Det kan virke som at vegeier nå som før er opptatt av tekniske plikter og ikke samfunnets og reisendes behov. Dersom fylkeskommunens overordnede mål for transportpolitikken Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling skal nås; må innholdet bearbeides og forbedres. Foreningen Kystriksveien, Postboks 314, 8901 Brønnøysund Tel fax post@destinationhelgeland.com 1 Side 17

18 Dette handler ikke om økonomiske rammer og finansiering, men om helhetstenking og prioritering. I forbindelse med behandlingen av Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mor 2020 i 2008 ble det vedtatt i begge Trøndelagsfylkene å satse på bruk av fyrtårn i generell overordnet profilering, og hvor det ble vedtatt å satse på Kyst som et av disse. Foreningen Kystriksveien er opptatt av at det må tenkes helhetlig i alle planer og at det må sees sammenhenger mellom satsninger i næringer og på infrastruktur. Når Forslag til Fylkesvegplan leses er der vanskelig å se sammenhengen mellom satsing på veger til reisemål, opplevelser og næringsvirksomhet på kysten og andre planer. Ferjestrekningene oppfattes og oppleves som en del av vegsystemet. I Nord-Trøndelag er det få nye fergestrekninger som har kommet inn under fylkeskommunalt ansvar, men uansett så er disse strekningene meget sentrale knutepunkter for reisende som er avhengige av å benytte strekningene for å nå sine reisemål. Vi savner innfallsvinkler som er relevante for turister og besøkende som søker landsdelen for å oppleve attraksjoner og opplevelser. Ferjesambandet Hofles Lund på FV 769 er en del av Kystriksveien og her er siste avgang fra Hofles kl Dette er etter vår vurdering en for tidlig siste avgang fra Hofles og Fylkeskommunen må vurdere å utvide åpningstiden på kveldstid med minimum en time. Samhandling på tvers av fylkesgrensene med fokus på vegstrekningen på FV 17 mellom Nordlandskorsen og Nordland grense i Nærøy kommene er fortsatt en utfordring. Denne strekningen innehar krevende utfordringer både det gjelder svinger, bredde og ikke minst stigninger. Kort sagt strekningen er fortsatt en flaskehals for vegtrafikk mellom Helgeland og Namdal. Utfordringer er at den ikke er et politisk prioritert område i Nord-Trøndelag. Vi vet at både næringsliv og øvrig samfunnsliv spesielt på Sør-Helgeland har en begrunnet forventning om at denne strekningen skal opprustes. Vi har tatt opp dette tidligere senest i høsten 2009 i forbindelse med Forslag til handlingsprogram (2019) Vi er selvsagt fornøyd med planer om satsing på FV 17 mellom Steinkjer (Asp) og Namsos og det pågående opprutingsarbeidet på FV 769 på strekningen Lænd Sørenget. Vi er mindre tilfreds med at strekningen Briksillan Salsnes på samme veg ikke er med i planperioden. Denne strekningen er smal og svingete og etter at rekkverk er satt på begge sider av vegen på flere strekninger oppleves vegen trafikkfarlig med få møteplasser og mye yrkestrafikk av storbil. Det er et dårlig varsku at lokalbefolkningen passer på å kjøre strekningen slik at de unngår ferjetrafikken. Det kan ikke være slik at man må kjenne ferjerutene for at man skal føle god trafikksikkerhet mellom Briksillan og Salsnes. Riktig og god skilting er en forutsening for sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. I planen er dette kort beskrevet i forhold til vegtrafikkloven og skiltforskriften. Etter det vi erfarer er dette en for snever tenking og praktisering er ofte ulik fra område trolig avhengig av saksbehandlers oppfatning og vilje til pratiske løsninger for å nå målsettingen om godskilting. Som eksempel på god skilting kan nevnes; skilting i Namsos på FV 769 når det er driftsavbrudd på ferjestrekningen Lund Hofles. Tilsvarende skilting på Høylandet finnes aldri når det er driftsavbrudd på ferjestrekingen Holm Vennesund på FV 17. Valg av alternative kjøreruter må kunne velges tidligst mulig når ferjestrekninger og veger er stengt Foreningen Kystriksveien, Postboks 314, 8901 Brønnøysund Tel fax post@destinationhelgeland.com 2 Side 18

19 Ferjeleiene er sentrale knutepunkter for reisende ikke minst turister. Oppstillingsplasser, informasjon og andre nødvendige servicefunksjoner på ferjeleiene er også fylkeskommunenes ansvar og burde fått omtale med tiltak i planen. Statens satsing på Nasjonale Turistveger veger som vi dessverre ikke har i Nord-Trøndelag har fine programmer for utforming og tiltak på ferjeleier. Vi appellerer til at fylkeskommunen vurderer å trekke inn eksempler fra nasjonale satsinger når planer for utvikling av attraktive ferjeleier skal utformes i Nord- Trøndelag. Oppsummeringsmessig: 1. Vi er tilfreds med satsing på strekningen Asp Namsos på FV 17 og FV 769 i Vemundvik. 2. Vi er ikke tilfreds med at strekningen Nordlandskorsen Nordland grense ikke er tatt inn i for opprusting i perioden Vi savner oppmerksomhet på: a. Informasjon og skilting b. Samhandling med Nordland fylkeskommune c. Tiltak for å bedre ferjetilbud. d. Turisttrafikk 4. Vi savner helhetstenking som ivaretar langt mer enn tradisjonell teknisk planlegging av utbygging, forbedring, vedlikehold og finansieringsløsninger. For Foreningen Kystriksveien Snorre Ness Styreleder Foreningen Kystriksveien, Postboks 314, 8901 Brønnøysund Tel fax post@destinationhelgeland.com 3 Side 19

20 Overhalla kommune Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Melamartnan - rapport og nytt eierskap Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 52/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar rapporten fra Melamartnan 2010 til orientering. Kommunestyret vil samtidig takke alle involverte frivillige for gjennomføring av et flott arrangement. 2. I tråd med tidligere kommunestyrevedtak tar Overhalla kommune sikte på at det formelle eierskapet til Melamartnan overføres til en lokalt forankret privat virksomhet som kan forvalte og videreutvikle arrangementet. Overhalla kommune vil ta initiativ til etablering av en slik virksomhet, med målsetting om at et selskap skal være etablert innen sommeren Av hensyn til nødvendig framdrift for planlegging og gjennomføring av Melamartnan 2012, påtar Overhalla kommune seg å stå som eier for arrangementet også i Overføring av eierskapet til nytt selskap forutsettes å være sluttført innen utgangen av Overføringen av eierskapet tas opp i egen sak til kommunestyret i Det forutsettes at økonomistyringen for arrangementet i 2012 gjennomgås og styrkes for best mulig å sikre et tilfredsstillende økonomisk resultat. 6. Det opprettes et interimsstyre som jobber med den formelle selskapsdannelsen. Dette består av Ragnar Prestvik, Knut Flåtter, økonomisjef Roger Hasselvold, en representant for MNS Utvikling, samt 2 representanter for aktuelle lag og organisasjoner. Vedlegg: Rapport fra Melamartnan 2010 Saksopplysninger Melamartnan ble arrangert for 2. gang i nyere tid 1. og 2. oktober Melamartnan 2010 bidro til to fantastiske dager på Melen, hvor det bl.a. ble utført dugnadstimer, det deltok 56 utstillere, det var 43 programinnslag og publikummere. Endringer fra 2008 til 2010 var blant annet to telt. Dette for å øke kapasitet på matsalg samt et sted å være ved evt. dårlig vær. Side 20

21 Ellers ble: bruene i området utvidet for å gi bedre kapasitet det ble montert gatelys i Nergata begge siloene ble omgjort til galleri stabburet ble omgjort ved at det ble revet vegger og montert lys. I Melasalen var det to utstillinger i regi av Museet Midt (Namdalsmuseet og Sagbruksmuseet). Maten ble i år tilberedt ved Skage aktivitetssenter. Kaker og annet bakverk ble produsert uker i forveien og opptint ved behov. Middag ble kjøpt ferdig, og oppvarmet ved aktivitetssenteret. Biler kjørte kontinuerlig med varm mat fra aktivitetssenteret til Melen. Melamartnan har handlet varer fra næringslivet i området for over 1 million kroner. Melamartnan har generert verdier de to første årene og har i dag utstyr og en varebeholdning verdt over kr ,-. Melamartnan er også solid plantet i folks bevissthet som et meget godt arrangement med kvalitet i alle ledd, og de aller fleste investeringer på området skal nå være gjort. Regnskapet for arrangementet i 2010 viser et negativt resultat på kr ,-. Det ble investert langt mer enn planlagt, og noen faste kostnader fikk betydelig økning fra 2008 til Eksempelvis ble det i 2008 leid utstyr fra NTE. Dette hadde de ikke lenger tilgjengelig, og det ble nødvendig med investeringer et par uker før arrangementet. Utgifter til lyd ble tredoblet fra forrige gang, og prisoversikt på dette kom to dager før martnan startet. (Pris ble etterspurt fra mars 2010) Utgifter til konserter og annen underholdning er ca kr ,- mer enn budsjettert, men i dette ligger økte lydutgifter samt booking av DDE (kr ,-) Økte utgifter med DDE førte til økte billettinntekter samt økt salg fra baren. Investeringer som gikk ut over budsjettet er i hovedsak bruene, gatelysene og siloen. Økonomisk støtte i form av tilskudd/sponsor fra både det private og offentlige var langt lettere å få i 2008 enn ved siste arrangement. Det er sannsynligvis et større potensial i sponsorer enn hva vi klarte å utnytte denne gangen. Ved neste arrangement er det nødvendig med langt bedre økonomistyring, og det er små/ingen behov for investeringer. Hver gruppeleder får ansvar for budsjettoppfølging. Arrangementet er godt innarbeidet, og mye ligger nå til rette for at Melamartnan 2012 kan gi et overskudd. Nedenfor følger et forenklet budsjett, og sammendrag av tall fra regnskapet: Budsjett Regnskap Lønn prosjektleder/skage frivillighetss Forbruksmateriell Matvarer El-kraft/strøm Kjøp av tjenester Musikk/konserter (inkl. lyd) Utstilling v/museetmidt Fløyterutstilling Hotellopphold Leie av utstyr Gebyr banktjenester Leie av lokaler Leie av jord (klonavlsentret) Info.tiltak Side 21

22 Mobilutgifter Kjøregodtgjørelse Forsikring Inventer og utstyr Leie av transportmiddel I kjøp av tjenester Verdi dugnadsinnsats/avsetning fond Verdi kommunal arbeidsinnsats Sum utgifter Deltakeravgift Billettinntekter Parkering Salg av matvarer N-T fylkeskommune Verdi kommunal arbeidsinnsats Namsen fellesfløting Sponsor Div salg (t-skjorte, egen bod, melakrus) Sum inntekter Styringsgruppa fikk av kommunestyret i oppgave å få på plass en ny stiftelse/organisasjonsmodell som sikrer videre drift/eierskap av Melamartnan. Overhalla kommune må ta stilling til eventuell videre deltakelse på eiersiden. Følgende eierformer har vært vurdert: 1. Kommunen eier Kommunen har eid de to første arrangementene for å stable Melamartnan skikkelig på beina, og med kommunen som en garantist for innhold og økonomi. Vedtaket i kommunestyret innebar nettopp dette; med en vurdering av eierformen etter to gjennomførte arrangement. Fortsatt kommunalt eierskap kan være aktuelt, eventuelt i samarbeid med lag og foreninger. 2. Alminnelig stiftelse Denne selskapsformen benyttes av Norsk Revyfestival. 13 lag/foreninger på Høylandet har gått inn med eierkapital i Stiftelsen Norsk Revyfestival. En stiftelse er selveiende, og oppretter (eierorganisasjonene) har ikke lenger råderett over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Det kan ikke gjøres utdelinger til oppretteren/eierforeningene. Men stiftelsen kan drive virksomhet med ansatte eller lønne/godtgjøre dem som jobber for stiftelsens formål. Det vil si at eierlaga kan levere timelister og bli tildelt arbeidsgodtgjøring. Norsk Revyfestival har opprettet rådsforsamling der alle eierforeningene deltar. De godkjenner budsjett og regnskap og vedtar utbetalingssatser for dugnadsarbeid med mer. I tillegg til eierforeningene kan andre lag/foreninger utføre dugnadsinnsats og få tildelt godtgjørelse. Stiftelsen kan imidlertid ikke ta opp lån i banker, og de kan ikke oppnå tilskudd fra f.eks Innovasjon Norge. Det må også betales mva for alle investeringer. Norsk Revyfestival har på grunn av disse reglene opprettet et eget aksjeselskap, eid av stiftelsen, som driver salgs- og utleieselskapet. Norsk Revyfestival drives av et styre, de har ansatt daglig leder, og leier tjenester fra Norsk Revyfaglig senter. Side 22

23 3. Aksjeselskap Et selskap hvor eierne betaler inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjer de eier. Selskapsvedtektene kan spesifisere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte B- aksjer. Utbytte fordeles i forhold til kapitalinnskuddet. Krav om kapital: Minimum kroner. 4. Andelslag/BA (begrenset ansvar) Denne selskapsformen er en form for samvirketiltak - der deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet, akkurat som i aksjeselskap. Utbytte skal fordeles i forhold til deltakernes bruk av selskapet, ikke i forhold til kapitalinnskuddet som i aksjeselskap. Det er ingen krav til minimumskapital. Stifterne kan bestemme hvilken kapital som er nødvendig. Full revisjons- og regnskapsplikt inntrer først ved omsetning over 5 mill. kroner. Vurdering Det er overordnet viktig med et sterkt lokalt eierskap. Et sterkt eierskap til arrangementet er fundamentalt i forhold til vilje og evne til å drive arrangementet videre. Dette eierskapet bør være sterkest forankret blant de aller nærmeste aktørene de som tar de største byrdene og har sterkest følelsesmessig og praktisk tilhørighet til arrangementet. Eierskapet må dessuten sikre en varig drift, uavhengig av enkeltpersoner. Det må ligge en langsiktig visjon og målsetting til grunn for arrangementet. Eierskapet må gi muligheter for utbetaling av dugnadsinntekter, og være hensiktsmessig med tanke på skatt, styresammensetning og regnskapskrav. Muligheter for opptak av lån og/eller annen finansiering av eventuelle investeringer må også vurderes i forhold til eierskapsform. Overhalla kommune må ta stilling til eventuell deltakelse i nytt eierskap. Man kan se for seg 3 modeller: A. Overhalla kommune er eneeier B. Overhalla kommune er deleier C. Overhalla kommune er ikke med som eier Det er generelt viktig at kommunen er en aktiv medspiller i viktige tiltak i bygda (arrangementer mv.). Melamartnan er en viktig profilbygger/identitetsskaper for hele kommunen, og er en viktig faktor for å bidra til et positivt omdømme for kommunen. Å være en aktiv medspiller behøver imidlertid ikke innebære at kommunen bør være inne på eiersida. Som en sentral arena for kulturlivet i kommunen, vil det uansett eierskap være naturlig at kommunens ressurser på kulturområdet og eventuelt skoler/barnehager bidrar til at et slikt arrangement gjennomføres på best mulig måte. Det kan være mer forpliktende med kommunen på eiersida. Og ikke minst betryggende ved at kommunen vil følge martnan mye tettere enn om de står utenfor. Det er som sagt viktig med tilhørighet til arrangementet. Selv om Overhalla kommune har stått som eier av arrangementet i to år nå, er det i realiteten dugnadsarbeiderne som har drevet og gjennomført Melamartnan. Det vil slik sett oppleves unaturlig at kommunen skal eie arrangementet. Etter rådmannens oppfatning bør kommunen etter en oppstartsfase primært ikke Side 23

24 innta noen eierrolle av betydning. Dette må likevel vurderes opp mot mulighetene for å få etablert et levedyktig selskap som kan forvalte og videreutvikle arrangementet. Til sammenligning eies Rennebumartnan av Rennebu bygdearrangement A/S. Rennebu næringsforening eier aksjene og kommunen har 1 representant i styret. Selskapet har ansvaret for mer enn martnan, bl.a. utleie, kursvirksomhet og drift av turistkontor. Li-martnan eies av Lierne Fritid. Lierne kommune eide arrangementet tidligere, men har pr i dag ingen andel eller ansvar for martnan. Lierne Fritid har også ansvar for flere arrangement enn Limartnan. Destinasjon Røros har ansvaret for Rørosmartnan. De har også ansvaret for turistkontoret. Kommunen gir et årlig tilskudd på ca kr ,-, men dette er i hovedsak beregnet på drift av turistkontoret. Røros kommune eier etter historien Rørosmartnan, men har ingen arbeidsoppgaver eller ansvar for drift og resultat. Destinasjon Røros eies av bedrifter i området, hvor medlemsbedriftene betaler kontingent etter årsomsetning. Dersom Overhalla kommune ikke står som eneeier er det viktig å velge en selskapsform som gir rom for dugnadsutbetaling. Like fullt er det vesentlig å tenke gjennom hvilke konsekvenser et eventuelt underskudd vil gi. Dersom flere eiere går inn i et selskap er det naturlig å tenke at man har ansvar for et eventuelt underskudd ut fra eierandel i selskapet. Det er mange faktorer som må vurderes grundigere enn det som allerede er gjort, og det foreslås å opprette et interimsstyre som får ansvar for denne prosessen. Interimsstyrets mandat er å arbeide med den formelle selskapsdannelsen, innhente mer detaljerte opplysninger og framskaffe dokumentasjon før oppstart. De praktiske og formelle forholdene rundt overføringen av eierskapet til et nytt selskap, bør behandles politisk i egen sak. Lag og foreninger som allerede har vært aktive dugnadsarbeidere bør forespørres om deltakelse i det nye selskapet. Framdrift: Interimsstyret etableres snarest, og har forslag til ny eierform og etablering av før sommeren Ett års forberedelse til neste martna er nødvendig. Eierselskapet må lage klart mandat for sin egen virksomhet og for arrangementskomiteen. Eierselskapet bør sørge for at arrangementene er i samsvar med martnans ide og formålsparagraf. Arrangementskomiteen bør ha et mandat som er i samsvar med dette - og ha som mål/oppgave å gjennomføre martnan - etter rammer og ideer som godkjennes av eierstyret. Etter en samlet vurdering ser rådmannen det slik at de to første gjennomføringene av Melamartnan har vist både et imponerende engasjement og innsats fra alle involverte, og at en på kort tid har maktet å gjenskape et historisk viktig arrangement. Det som er oppnådd bør bli videreført og videreutviklet. Et nytt arrangement i 2012 bør ha alle muligheter til å vise at Melamartnan også økonomisk sett er levedyktig framover. Side 24

25 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Soz Skage Restaurant AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 53/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling I medhold av serveringslovens 3 og alkohollovens 1-7, innvilges Sos Skage Restaurant AS med Keivan Khojoz som styrer og Soran Gafor Rida som stedfortreder, serveringsbevilling og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin slik: 1. Skjenkebevilling for øl, vin og brennevin på følgende sted: - Lokalene til tidligere Skage Kafe (Spar Skage) Skjenketid for øl og vin er fra kl og skjenking av brennevin fra kl Skjenkebevilling for brennevin begrenses for øvrig til etter at butikken (Spar Skage) er stengt (mandag og lørdag). 2. Bevilling gjelder fra vedtak er fattet til Bevilling gis under forutsetning av innsendt dokumentasjon for styrer og stedfortreder for bestått etablererprøve og bestått kunnskapsprøve om alkoholloeven. Side 25

26 Saksopplysninger Keivan Khojoz søker om serverings- og skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i forbindelse med at han nå overdrar virksomheten på Skage, Soz Skage Restaurant AS (org.nr ). Søknaden har vært til uttalelse hos Lensmannen, NAV-leder og Skatteoppkreveren i Midtre Namdal. Ingen hadde innsigelser til søknaden. Side 26

27 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 54/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Årsregnskapet for Overhalla kommune 2010 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr , Av regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,69 avsettes kr til flyktningefondet og resterende til disposisjonsfond i Følgende budsjettjustering foretas. Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , , ,69 3. Rapport om kommunens finansforvaltning tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er: Side 27

28 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oversendelse av revisjonsberetning 2010 Kom Rev Trondelag IKS Saksopplysninger Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forhold seg til god kommunal regnskapskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanse, økonomiske oversikter og note opplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1A): Overhalla kommunes årsregnskap for 2010 viser ,- kr i regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) etter bruk og avsetninger av interne finanstransaksjoner. Rådmannen vil påpeke at en bør hensynta underskudd på selvkostområdet for å komme frem til et reelt regnskapsresultat. Underskuddet på selvkostområdene fremkommer som følge av manglende fondsbeholdning til dekning av underskudd på området. Reelt regnskapsmessig mindreforbruk er ,- kr etter korrigeringene. Før interne finanstransaksjoner viser årsregnskapet et netto driftsresultat (overskudd) på ,- kr, hvorav ,- kr er momskompensasjon av investeringer. Momskompensasjonen er låne finansiert, og vil komme som en utgift i kommende år som renter og avdrag. For å få et resultatbegrep som vil være sammenlignbart mellom årene og med andre kommuner, bør en korrigerer netto driftsresultat for selvkostregnskapene og momskompensasjon av investeringsprosjekter. Det vises til note 18 i som er vedlagt årsregnskapet 2010 del 1. En får da et korrigert netto driftsresultat som for Overhallas viser et reelt underskudd på ,- kr. I hht anbefalinger burde overskuddet ha vært mellom 2 3 % av driftsinntektene for å møte utfordringer i fremtiden. Med andre ord burde netto driftsresultat ha vært mellom 4,6 6,7 millioner kr dersom en skulle vært på anbefalt langsiktig nivå. Overskuddet skyldes flere forhold. En vil spesielt trekke fram merinntekt i rammetilskudd og skatteinntekter på ca 1 million kr. I tillegg har bosettingen av flyktninger i 2010 gitt kr i inntekter ut over budsjetterte statlige tilskudd. Med tidligere kjennskap til disse merinntektene ville de blitt foreslått avsatt til flyktningefondet, til dekning av framtidige utgifter til formålet. På grunn av noe usikkerhet omkring enkelte av tilskuddsordningene og sent innkomne tilskudd, er disse midlene ikke blitt avsatt til dette fondet. Rådmannen vil derfor anbefale at kr av overskuddet nå avsettes til flyktningefondet (et av kommunens disposisjonsfond). Side 28

29 En har videre brukt 1,6 millioner kr mer på netto finanskostnader. I tillegg er det totalt besparelser og merinntekter på en del av enhetene. Rådmannen er fornøyd med at flere av fagområdene har holdt seg innenfor sine tildelte budsjettrammer, men ser behovet for en tettere oppfølging gjennom året for å styrke økonomistyringen. Netto ble disposisjonsfondet styrket med ca 1 millioner kr og er ved utgangen av 2010 på 4,2 millioner kr. Av dette er 2,8 millioner kr endring i regnskapsprinsipper som ble tillagt fondet i Dette er kun en intern regnskapspostering. Øvrig styrking knytter seg i stor grad til avsetning av momskompensasjon fra investeringer. Det meste av fondsbeholdningen er derfor i realiteten lånefinansiert. Det ble imidlertid avsatt noe friske midler til fond i Høsten 2010 fikk kommunene samlet en ekstra milliard i overføring som frie midler fra staten. Overhallas andel av dette, kr , vedtok kommunestyret å avsette til disposisjonsfond. Nøkkeltall fra KOSTRA viser at Overhalla er en kommune med lave inntekter pr innbygger og tilsvarende lave driftsutgifter pr innbygger, og tjenesteproduksjonen generelt sett anses som relativt kostnadseffektivt i forhold til sammenlignbare kommuner. Som følge av Overhalla mottar relativt lave inntekter pr innbygger, vil det følgelig være tyngre å makte å oppnå anbefalt nivå på netto driftsresultat enn i kommuner med høyere inntektsnivå. Kommunens langsiktige gjeld har økt betydelig i senere år. I økonomiplanen for fire kommende år går det frem at en fortsatt vil ha behov for å gjennomføre noen betydelige investeringer. Anslagsvis vil kapitalkostnaden øke årlig med ca 1-1,5 millioner kr i planperioden. Innføringen av generell eiendomsskatt fra og med 2011 bidrar vesentlig til å styrke budsjettbalansen framover. Kommunens reelle fondsbeholdning har i løpet av siste årene blitt vesentlig redusert. Vi bør fortsatt ha fokus på fondsoppbygging for å kunne møte utfordringer i fremtiden. Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A) Investeringsregnskapet er avlagt med et underskudd på ,- kr. Dette viser at en har prosjekter som ikke er finansiert i sin helhet i løpet av regnskapsåret. Årsaken til manglende finansiering er at låneopptak ikke er gjennomført, prosjekter er overskredet i forhold til kostnadsrammen og at en ikke har fått utbetalt tilskudd. I hht 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal underskudd i investeringsregnskapet dekkes i det året regnskapet legges fram. Detaljert oversikt over underskuddet er vist i note 14 i Årsregnskapet 2010 Del 1. Praksisen i Overhalla kommune er at det blir lagt frem sluttrapport på alle investeringsprosjekter og kommunestyret behandler i den forbindelse tileggsbevilging eller reduksjon av bevilgningene. Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir bruk i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla viser den en økning fra 2009 og er nå på 19 millioner kr. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. I begrepene ligger premieavvik og ubrukte lånemidler. Korrigerer en for disse er kommunens arbeidskapital 2,7 millioner kr, som er en nedgang i forhold til Fondsbeholdningen består av bundne og ubundne drifts- og investeringsfond. Total har kommunen en fondsbeholdning på i underkant av 15 millioner kr. Bundne investeringsfond Side 29

30 består i hovedsak av ekstra ordinære avdrag som skal innfris i løpet av påfølgende år. Tar en hensyn til dette er fondsbeholdningen på ca 8,6 millioner kr. Kommunens langsiktig gjeld har økt betydelig de siste årene. Samlet gjeld er på 190 millioner kr, hvorav 23 millioner kr er knyttet til Startlån. Gjelden antas å øke i de kommende år. Note 11 i årsregnskapet del 1 viser fordelingen av langsiktig gjeld. Kommunens netto lånegjeld utgjør 78 % av brutto driftsinntekter, som er noe over landsgjennomsnittet men under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. I vurderingen av gjeldsnivå skal en ha med seg at det for så vidt ikke er gjeldsnivået alene som er avgjørende for den reelle belastningen på kommuneøkonomien. Mye handler også om hvordan gjeldsoppbygningen har sin finansiering. Gjeld tilknyttet prosjekter på selvkostområdene finansieres eksempelvis direkte av innbyggerne gjennom kommunale avgifter, og skal dermed ikke dekkes av kommunens frie inntekter (skatter og rammetilskudd). Side 30

31 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 55/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Årsberetning 2010 for Overhalla kommune vedtas. Side 31

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Årsberetning 2010 Saksopplysninger Årsberetningen fremlegges uten særskilte kommentarer. Årsberetningen er forelagt kontrollutvalget. Vurdering Det vises til vurderingene i vedlagte årsberetning. Side 32

33 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 56/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret vedtar forslaget til beredskapsplan for langvarig strømbrudd. 2. Som styrket beredskap ved situasjoner med langvarige strømbrudd, anskaffes det en ny løsning med strømaggregater til sykeheimen og administrasjonsbygget innenfor en samlet kostnadsramme på kr eks mva. Finansieres med låneopptak som avdras over 10 år. Utløst momskompensasjon kr tilbakeføres til prosjektet som delfinansiering. 3. Rådmannen får fullmakt til å gjøre nærmere avtaler og gjennomføre tiltaket. 4. Følgende budsjettjustering foretas: kr kr kr kr kr kr Side 33

34 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Øvelse for kommunal kriseledelse mm i 2010 I Øvelse for kommunens kriseledelse i Oversendelse av foreløpig rapport etter gjennomført øvelse torsdag 25. November I Øvelse for kommunal kriseledelse Fastsettelse av rapport N Rapport etter øvelse for kriseledelsen i Overhalla kommune - langvarig strømbrudd. Behov for fysiske tiltak. S Beredskapsplan ved langvarig strømbrudd og gjennomføring av forebyggende tiltak etter kriseøvelse I Beredskapsplan for lanangvarig strømbrudd Fylkesmannen i Nord-Trøndleag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Trond Stenvik Bente Eidesmo Vedlegg 1 Forslag til beredskapsplan for langvarig strømbrudd Overhalla Saksopplysninger I regi av Fylkesmannens beredskapsavdeling ble det gjennomført en øvelse for Overhalla kommunes kriseledelse, hvor en tok utgangspunkt i et fastsatt scenario om et omfattende og potensielt langvarig strømbrudd i kommunen. I øvingsledelsen satt representanter fra Fylkesmannen, NTE Nett AS, Sivilforsvaret, lensmannen og kontaktperson i kommunen. Øvelsesformen var en papirøvelse hvor kriseledelsen underveis ble forelagt til sammen 3 problemstillinger basert på det beskrevne scenariet. Evalueringen av øvelsen ble i rapport fra fylkesmannen oppsummert i fire forbedringspunkter i forhold til kommunens beredskap for langvarige strømbrudd: 1. Kommunen må vurdere og evt gjennomføre en del fysiske tiltak, herunder: - aggregater i hhv sykeheim og administrasjonsbygg, - vurdere/planlegge vannforsyning til abonnenter som vil bli uten vann (noen få), - vurdere forurensningssituasjonen da renseanlegg stopper opp (ikke kritisk). 2. Vurdere og planlegge håndtering av hjemmetjenesten, herunder: - Evt bistand til vedfyring hvor det er mulig, - Evakuering/mottak av hjemmeboende fra boliger uten alternativ oppvarming, - Vurdere konsekvensene av at trygghetsalarmene faller ut, - Sikre tilgang til informasjon om hjemmeboende og deres behov når datasystemene faller ut. - Økt fokus på tilbereding og utkjøring av varm mat. 3. Vurdere praktisk håndtering av publikumshenvendelser og informasjonsarbeidet. 4. Oppdatere eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Side 34

35 På bakgrunn av evalueringen og rapporten fra Fylkesmannen, har administrasjonen vurdert de utpekte forbedringspunktene og har etter anbefaling fra Fylkesmannen utarbeidet et forslag til en egen beredskapsplan for langvarig strømbrudd (vedlagt). Samtidig foreslås det nå at kommunen iverksetter de beskrevne fysiske tiltakene øvelsen har avdekket at det er behov for. Vurdering Overhalla kommune har en godt oppdatert generell plan for kriseledelse, som i løpet av de senere årene også har vært benyttet i praksis. På bakgrunn av at samfunnet etter hvert har blitt langt mer avhengig av kontinuerlig tilgang på strømtilførsel, har også sårbarheten økt. Det er derfor naturlig nå å se spesielt på hvordan lokalsamfunnet og kommunen kan forberede seg best mulig på en potensiell situasjon med langvarig strømutfall. En har eksempler også i Norge de siste årene på at enkelte lokalsamfunn har blitt rammet av nettopp slike situasjoner. Fra ble kommunenes beredskapsplikt lovfestet. Beredskapsplikten innebærer blant annet at kommunen skal sørge for reserve- og sikringstiltak for vannforsyning og de kommunale tekniske anlegg, kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe og utarbeide beredskapsplaner. Når det gjelder konsekvenser av langvarige strømbrudd, beskriver beredskapsplanen eksempler på mulige konsekvenser for: privat næringsliv kommunaltekniske anlegg skoler og barnehager helse og omsorg telekommunikasjon og IKT betalings-/banktjenester landbruket redningstjenesten den kommunale kriseledelsen Fysiske tiltak: Øvelsen har avdekket behov for en forbedret løsning for aggregat i sykeheimen, slik at oppvarming, varmtvann, nødlys og ledelys skal dekke sykeheimen, helsesenteret og Laksvoll. Dagens løsning dekker bare deler av dette. Tiltaket har en anslått kostnad på kr eks mva. I forhold til nødvendige hjelpemidler/støtteapparat for den kommunale kriseledelsen i en situasjon med langvarig strømbrudd, viser øvelsen et behov for en mindre aggregatløsning i administrasjonsbygget for å opprettholde et minimum av varme og telekommunikasjon i avgrensede deler av bygget. Tiltaket har en anslått kostnad på kr eks mva. Rådmannen foreslår at de ovennevnte anskaffelser av aggregater til sykeheim og administrasjonsbygg gjennomføres snarest og fortrinnsvis før kommende vinter. Det foreslås en samlet kostnadsramme på kr eks mva, finansiert med låneopptak som avdras over 10 år. Utløst momskompensasjon fra investeringen forutsettes tilbakeført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet som delfinansiering. Prosjektet medfører årlig økte kapitalkostnader framover på ca kr , som må dekkes inn i kommende budsjetter og hensyntas i økonomiplanen. Side 35

36 Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er av eldre dato og har behov for en oppdatering. Dette vil trolig være et relativt omfattende arbeid som bør samkjøres med nytilsatt beredskapskoordinator i Midtre Namdal samkommune og det regionale beredskapsarbeidet som nå skal igangsettes. Side 36

37 Beredskapsplan for Langvarig strømbrudd Side 37

38 Innhold 1. SAMMENDRAG OM PLANARBEIDET, LOVGRUNNLAG OG PLANPROSESS MÅL OVERORDNA MÅL HOVEDMÅL FOR BEREDSKAP VED LANGVARIG STRØMBRUDD KONSEKVENSER MED LANGVARIG STRØMBRUDD KONSEKVENSER FOR PRIVAT NÆRINGSLIV KONSEKVENSER KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG KONSEKVENSER KRISELEDELSE KONSEKVENSER SKOLER OG BARNEHAGER: KONSEKVENSER HELSE OG OMSORG: KONSEKVENSER TELEKOMMUNIKASJON OG IKT KONSEKVENSER BANK KONSEKVENSER LANDBRUKSPRODUKSJON KONSEKVENSER REDNINGSTJENESTE: PRIORITERINGER OG TILTAK PRIORITERINGER Prioriterte geografiske områder i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: Prioriterte kommunale bygg og anlegg i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: Prioriterte servicefunksjoner i prioritert ved begrensa tilgang på strøm: KRISELEDELSENS FORSLAG TIL TILTAK Plan for gjennomføring av en del fysiske tiltak med kostnad: Plan for håndtering av hjemmetjenesten, herunder: Vurdere hvordan praktisk håndtering av publikumshenvendelser skal håndteres, herunder: Oppdatere eksisterende ROS-analyse... 9 Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 2 Side 38

39 1. Sammendrag Etter en beredskapsøvelse den 25/ med scenario omfattende strømbrudd i kommunen arrangert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag mottok kommunen fylkesmannens øvelsesrapport nr.5/2010 der fylkesmannen bl.a stimulerer til videreutvikling av egen organisasjon og aktuelt planverk. Beredskapsøvelsen var papirøvelse over 4 timer hvor kriseledelsen ble forelagt noen problemstillinger med et fastsatt scenario som var et omfattende strømbrudd i kommunen. Målet med øvelsen var: Heve kompetanse og bevissthet Fokus på samspill i kriseledelsen, herunder arbeids- og oppgavefordeling Fokus på den enkeltes kjennskap, rolleforståelse (enkeltkompetanse) Stimulere til videreutvikle egen organisasjon og planverk 2.Om planarbeidet, lovgrunnlag og planprosess Som en konklusjon etter kriseøvelsen og påfølgende rapport fra fylkesmannen ble det bestemt at kommunen burde lage en egen beredskapsplan for langvarig strømbrudd. Kommunal beredskapsplikt har vært oppe til debatt ved behandling av flere stortingsmeldinger. I forbindelse med behandling av St.meld. nr.17( ) samfunnssikkerhet, jfr innst.st.meld.nr 9 ( ) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å lovfeste kommunens beredskapsplikt. I St.meld. nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning, bebudet de at regjeringen ville lage et lovforslag om kommunal beredskapsplikt. Beredskapsplikten ble lovfestet med virkning fra 1/ Kommunen er gjennom den plikten pålagt en rekke oppgaver jfr lov om kommunal beredskapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og sivilforsvaret herunder: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) er blitt revidert i to omganger. Fra 1/ ble den delen som omhandler kommunal beredskapsplikt iverksatt, mens hele loven ble iverksatt fra 1/ Kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, risiko-og sårbarhetsanalyse ( 14) -Utarbeide en beredskapsplan ( 15). I plan og bygningsloven 3-1, pkt h og 4-3 er kommunen som planmyndishet pålagt å: - Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, matrielle verdier m.m ( 3-1 pkt h) - Samfunnssikkerhet og risiko-og sårbarhetsanalyse ( 4-3) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko-og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko-og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og evt endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jfr 11-8 og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen,herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 3 Side 39

40 Beredskapsplanlegging er en nødvendighet og i mange tilfeller avgjørende for å kunne håndtere en krisesituasjon som kan oppstå. Sentrale myndigheter forutsetter at offentlige organer skal håndtere kriser etter tre hovedprinsipper. Disse er: Ansvarsprinsippet: Det vil si at den myndighet som til daglig har ansvaret innenfor det/de berørte områdene, også har ansvaret under en krise. Likhetsprinsippet: Det vil si at organiseringen under en krise skal være mest mulig lik den organiseringen som ellers gjelder. Nærhetsprinsippet: Det vil si at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå. 3.Mål 3.1Overordna mål Følgende føringer og prinsipper er hentet fra Stortingsmelding nr. 22 ( ) Samfunnssikkerhet samvirke og samordning. Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå. 3.2 Hovedmål for beredskap ved langvarig strømbrudd 1. Bygninger, anlegg og funksjoner som er vitale for å trygge innbyggernes liv, helse og kriseledelse må utrustes med nødstrømsanlegg og alternative oppvarmingskilder. 2. Kriseledelsen må ha sikre telekommunikasjonsløsninger med nødetater, media og lokale og regionale beredskapsorganer. 4. Konsekvenser med langvarig strømbrudd Svikt i el-forsyningen over lengre tid, er kanskje en av de alvorligste hendelser det moderne samfunn kan bli utsatt for. Nesten alt vi foretar oss, er avhengig av at vi har en sikker strømtilgang. Det produseres i dag ca. 8 TWh for lite i et normalår i Midt-Norge. Dette sammen med at overføringskapasiteten til regionen er for liten, gjør at vi må ha ekstra fokus på kraftforsyningsberedskapen. Gjennom ROS analyser kan vi avdekke eventuelle svakheter, og gjennomføre tiltak for å redusere konsekvensene. Dette er viktig å utføre på alle nivåer, slik at man har tenkt gjennom hva dette vil medføre for den enkelte kommune og virksomheter i kommunen. NTE legger følgende ansvarsfordeling til grunn for å redusere konsekvensene ved strømutfall: NTE Nett sørger for varsling, informasjon og rask utbedring. Kommunene må ivareta innbyggernes behov, og spesielt planlegge nødstrøm til viktige samfunnsoppgaver (vannforsyning, helseinstitusjoner, administrasjon). Næringslivet må ivareta egne behov og vurdere evt. nødstrøm. Uforutsatte hendelser i form av brann, materiellsvikt, sabotasje eller ekstreme værforhold kan oppstå uansett årstid og kan medføre at hele eller deler av kommunen kan få svikt i strømforsyningen i kortere eller lengre perioder. Hvis det kommer til et langvarig strømbrudd kan det få store konsekvenser for mange: Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 4 Side 40

41 4.1 Konsekvenser for privat næringsliv Det blir vanskelig å drive butikk ved langvarig kraftbortfall da betalingsterminaler trenger strøm, kjølelagre vil overtid få økte temperaturer, automatiske skyvedører vil enten være åpne eller lukket, minibanker vil være ute av drift. I den kalde årstiden vil innetemperatur falle, dersom en ikke har alternative oppvarmingskilder. Dette kan medføre frostskader på vannledningsnett og vannlekkasjer kan oppstå. De som selger dagligvarer vil etter hvert lide økonomiske tap når varene de har på lager, spesielt ferskvarer som er avhengige av kjøling for å holde seg, vil tine og blir ubrukelige. Drivstoff vil bli en mangelvare da pumpene er avhengige av strøm. 4.2 Konsekvenser kommunaltekniske anlegg Pumpeanlegg på vannforsyningsnettet som forsyner høydebasseng vil stoppe opp. Høydebasseng vil være tømt etter 2 3 døgn ved normalt forbruk. Vannrasjonering må kunne påregnes etter 1 døgn. Avløpsvatn må gå på overløp. IT- og telefonforbindelse vil falle ut umiddelbart dersom en ikke har nødstrømsanlegg (UPSer og nødstrømaggregat) på det enkelte bygg. 4.3 Konsekvenser kriseledelse Opprette kriseledelse, få oversikt over skader og konsekvenser, melde fra til fylkesmannen, ekstramannskaper må rekvireres, kartlegge tilgjengelige ressurser, innkalle det kommunale beredskapsrådet. I en situasjon med strømbortfall er det viktig at kommunene har oversikt over hva slags aggregatutstyr man har i egen kommune og hva som kan skaffes fra eksterne aktører (NTE, Sivilforsvaret, nabokommuner og private forhandlere / leverandører). Planer for eventuell evakuering av syke- og pleietrengende pasienter og beboere ved kommunale institusjoner må foreligge. Informasjonen ut til publikum er noe av det viktigste i en situasjon som dette. Kriseledelsen etablerer et informasjonsapparat. Alternative telekommunikasjoner tas i bruk. Anskaffelse av satellitt-telefoner må vurderes for å sikre at kriseledelsen er operativ i enhver tenkelig situasjon. Bilradioer og batteridrevne radioer vil kunne motta sendinger med viktig informasjon. 4.4 Konsekvenser skoler og barnehager: Skoler og barnehage som mangler alternative oppvarmingskilder og nødstrømsaggregat må vurdere å flytte virksomheten til alternative lokaler eller en må tilby alternative opplæringstilbud for eksempel nettundervisning. 4.5 Konsekvenser helse og omsorg: Institusjoner med eldre og syke- og pleietrengende må evakueres innen 1 døgn dersom strømbrudd oppstår i den kalde årstiden hvis en mangler nødstrøm og alternativ oppvarmingskilder. Overhalla sykeheim og Laksvoll omsorgsboliger mangler nødstrømsanlegg og alternative oppvarmingskilder. Pasienter og beboere må evakueres til alternative lokaliteter i egen kommune eller nabokommune avhengig av den konkrete situasjon. Eventuelle pasienter som er avhengig av elektriske maskiner (eks. respiratorer, dialysemaskiner, m.m.) må kartlegges og ajourføres av helsetjenesten og tiltak må forberedes. 4.6 Konsekvenser telekommunikasjon og IKT Telenettet er en støttefunksjon som bidrar til at andre mer eller mindre viktige samfunnsfunksjoner skal fungere på en god måte. De viktigste leverandørene er Telenor, Telenor Mobil, NetCom og NTEBB. Telenor har i eget brev til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag orientert om Vurderinger rundt risiko ogsårbarhet i telenettet. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i e-post av 11/ bedt kommunene om å legge dette til grunn for sitt arbeid med ROS-analyser ved IKT-bortfall. Det er avholdt eget møte med NTEBB den 3/3-10 om sårbarhet på fibersamband. NTEBB er leverandør av telefoni og elektronisk kommunikasjon. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 5 Side 41

42 Alle tekniske anlegg i Telenors fastnett er utstyrt med kraftreserve dimensjonert i forhold til anleggets størrelse, viktighet og lokalisering. Alle har batterireserver mens større anlegghar dieseldrevne aggregat itillegg. Hvis et anlegg kun er utstyrt med batterireserve, vil mobilt aggregat bli tatt i bruk. Avtaler med entreprenører sikrer at reserveløsning kommer på plass. Telenor påpeker at ekstreme forhold kan endre situasjonsbilde og fremkommeligheten som medfører at Telenor må prioritere innsatsen. Mobilsamband vil få redusert kapasitet og dekningsområde p.g.a. av redusert krav til leveringsplikt. NTEBB opplyser at nodepunkter er sikret med nødstrøm i 6 t. og at de har aggregatavtale som sikrer strømforsyning ved lengre strømbrudd. I tillegg er det avtaler mellom NTEBB og Telenor som sikrer redundans i nettet ved kabel eller fiberbrudd. Den enkelte sluttbrukeres forberedelser er vitale for å kunne benytte telenettet, ettersom teleutstyr som krever 220V stopper opp ved kraftbortfall. Hussentraler, internett / IP telefoner, modem for datalinjer og alarmsystem vil ikke fungere hvis en ikke har nødstrømanlegg i forma av UPSer og aggregat. Dette innbærer at vitale bygg må utrustes med nødstrøm og alternative kommunikasjonsløsninger. 4.7 Konsekvenser bank Minibank faller ut etter ca 2 timer. Må stenge filialer uten nødstrømsanlegg. Man er avhengig av nettverk for at bankterminalen skal kunne kommunisere med Bankenes Betalingssentral (BBS). Dersom nettet faller ut får man ikke gjennomført noen transaksjoner. Behovet for kontanter vil øke når elektroniske banktjenester faller ut. 4.8 Konsekvenser landbruksproduksjon Et omfattende strømbrudd vil også ramme landbruket, og gårdbrukere med husdyrhold vil være spesielt sårbare. De fleste funksjoner og arbeidsoppgaver i moderne driftsbygninger er strømavhengige, og uten nødstrømsanlegg, vil et langvarig strømbrudd både gå ut over dyrehelsen/dyrevelferden og føre til produksjonstap. Mange husdyrprodusenter vil også kunne få store problem med drikkevatn og renhold dersom vannforsyningen stopper opp. Det er stor variasjon mellom de ulike produksjonene hvor sårbare de er for strømbrudd. De mest sårbare er de kraftfórbaserte produksjonene (kylling-, eggog svineproduksjon) hvor et strømbortfall med 3 timers varighet kan bli kritisk. På spesielt ugunstige tidspunkt kan enda kortere strømbrudd få store konsekvenser. Den minst sårbare produksjon er saueholdet som i de fleste tilfellene kan klare seg uten strøm i flere døgn. Melkeproduksjonen kommer i en mellomstilling hvor mange produsenter vil få problemer ved en strømstans i 6-12 timer. Produksjonstap vil kunne oppstå etter kortere tid. 4.9 Konsekvenser redningstjeneste: Brannvesenet må påregne mye jobb i starten av hendelsen, med å evakuere mennesker i ulike situasjoner. Nødstrømsløsninger: De mest vanlige nødstrømsløsningene er: -UPSer (batteripakker) som er tilkoblet mindre strømkrevende teknisk utstyr som f.eks dataservere, hussentraler og lignende Disse kan levere strøm i svært begrenset tid. -Aggregat. Ved lengre strømbrudd vil en være avhengig av nødstrøm fra aggregat som går på bensin eller diesel. Det eksisterer ikke noe lokal eller regional beredskapslager for aggregat. NTE har et lager på 14 aggregat med kapasitet fra 60 kva 500 kva. I utgangspunktet leies ikke disse aggregatene ut, men kan i nødsfall disponeres. Nødvendige tilgang på aggregat må sikres, enten ved: - egenanskaffelse, eller - beredskapsavtaler med forhandlere eller entreprenører, eller - å opprette et interkommunalt beredskapslager på flyttbare aggregat. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 6 Side 42

43 5. Prioriteringer og tiltak Følgende prioriteringer og strakstiltak må iverksettes snarest for å være forberedt på enhver situasjon. 5.1 Prioriteringer Avhengig av situasjon er det mulig å prioritere og forsyne deler av kommune, funksjoner og anlegg innen kommune med strøm. Denne mulighet må utnyttes dersom det er tilgang til strøm på deler av strømnett Prioriterte geografiske områder i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Området rundt helsesenter og omsorgsboliger Ranemsletta og Skage 2 Offentlige funksjoner og tjenester samt servicefunksjoner i Overhalla sentrum og Skage 5.1.2Prioriterte kommunale bygg og anlegg i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Overhalla Helsesenter med tilliggende omsorgsboliger 2 Omsorgsboliger Skage 3 Administrasjonsbygg Prioriterte servicefunksjoner i prioritert rekkefølge ved begrensa tilgang på strøm: 1 Overhalla Hotell 2 Butikker 3 Bensinstasjon 4 Bank 5.2 Kriseledelsens forslag til tiltak Under evalueringen av beredskapsøvelsen den 25/ omfattende strømbrudd i kommunen listet kriseledelsen opp 4 punkter som de mente kunne bidra til å heve egen krisehåndteringsevne. Punktene er: Plan for gjennomføring av en del fysiske tiltak med kostnad: Behov for aggregater i sykeheim Dagens aggregat dekker varme til helsesenteret og demensavdelingen og varmtvann til hele sykeheimen. Det er utredet ny forbedret løsning som dekker varme og varmtvann til sykeheimen, helsesenteret og laksvoll, matproduksjon på kjøkkenet vil med dette fungere. Nødlys og ledelys skal fungere. En grov kostnadsvurdering tilsier en kostnad på kr eks mva Behov for aggregater i administrasjonsbygg Ved lengre strømbrudd vil kommunen bli uten telefonforbindelse og tilgang på internett. Hvis det kun er strømbrudd i Overhalla vil det være tilgang til nettet hvis datarommet i 4.etg forsynes med strøm fra aggregat. Det bør også vurderes å tilrettelegge for varme i minimum kommunestyresal og sikkerhet for at datarom i 4 etg fungerer under et strømbrudd. En grov kostnadsvurdering tilsier en kostnad på kr eks mva. I tillegg har kommunen anskaffet en ADSL linje gjennom telenor med UPS tilkoblet, som dekker et strømbrudd. Kostnad for etablering og kabling er kr Med årlig driftskostnad kr 4000,- Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 7 Side 43

44 Vurdere og planlegge vannforsyning til abonnenter som vil bli uten vann. Dette gjelder noen få abonnenter da flesteparten vil kunne forsynes med råvann uavhengig av kraftforsyningssituasjonen. Nytt strømaggregat er montert som ledd i utbygging av Rakdalsåsen vannbehandlingsanlegg. Kartlegging av konsekvenser og omfang er tidligere utredet. Oversikt over status vannforsyning, avløp og kommunal bygningsmasse vedlegges Plan for håndtering av hjemmetjenesten, herunder: Bistand til vedfyring der dette er mulig. Hjemmetjenesten har mulighet til å bistå hjemmeboende med vedfyring. Det gjelder de som har vedtak om tjenester, da hjemmetjenesten ikke har oversikt over de andre innbyggerne. Hvis også andre innbyggere har behov for hjelp til vedfyring, må dette meldes inn til kriseledelsen for å engasjere frivillige til dette arbeidet. De brukerne som har stort omsorgsbehov og liten evne til å ivareta dette selv, har tilsyn flere ganger per døgn, slik at bistand til oppvarming vil være en aktuell oppgave for helsepersonellet. Det kan løses ved at hjemmehjelperne taes ut av sin vanlige funksjon i forhold til renhold, og heller får oppgaver rettet mot å sikre forsvarlige boforhold hos funksjonssvake brukere Evakuering/ mottak av hjemmeboende uten alternativ oppvarming. Her kan man tenke seg muligheter for å ta inn de mest hjelpetrengende på sykeheimen. Ellers må en oppfordre innbyggerne til å hjelpe hverandre og evt flytte sammen Konsekvenser av at trygghetsalarmer faller ut: For de trygghetsalarmer som er på NTE bredbånd, ligger det en sikkerhetsfunksjon i at det er batteri som sikrer strømforsyning til alarm og telefoni, i ca 2 timer etter strømbruddet. I alarmer på vanlige analoge telefonlinjer vil også alarmen ha batteri en viss tid. Dette vil kreve oppfølging med batteriskifte ved lengre tids strømbrudd. Hjemmetjenesten må inngå dialog med pårørende av brukerne med trygghetsalarm som ikke fungerer pga strømbrudd, alternativt øke tilsyn hos de brukerne i risikosoner uten pårørende. Lister over brukere med trygghetsalarm er utskrevet på hjemmetjenestens kontor, samlet i perm for ulike dokumenter som kreves om datasystem er nede. Med denne rutinen på sikkerhetskopieringen kan hjemmetjenesten(inkl. tjeneste for funksjonshemmet) og pleietjenesten i institusjon fungere med manuell dokumentering over lengre tid Hjemmetjenesten har til enhver tid oppdaterte utskrifter over brukernes medisiner, diagnoser, kontaktpersoner og tiltak i perm på hjemmesykepleiens vaktrom. Prosedyre på dette foreligger som en sikkerhet da vi opplever at nettet er nede i perioder av andre grunner Utkjøring av varm mat. Kjøkkenet har muligheter til å levere ut varm mat hos de brukere som mottar kald mat i dag Vurdere hvordan praktisk håndtering av publikumshenvendelser skal håndteres, herunder: Etablere et praktisk publikumsmottak. Ved langvarig bortfall av strøm vurderes skal administrasjonsbygget i sentrum brukes til publikumsmottak. Her har vi servicesenteret som bidrar med informasjon og tilrettelegging og koordinering av videre hjelp. Kriseledelsen kan gjøre avtaler med ansatte i kommunen og lag og organisasjoner (bl.a røde kors). Viser til kriseplan for Overhalla kommune. Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 8 Side 44

45 Økt informasjon reduserer behovet for henvendelser Etabler telefonsvartjeneste så lenge man har tilgang på teletjenester. Det er stor sannsynlighet for at fasttelefonnettet vil forbli intakt, i hvert fall reparert ved bortfall. Mobilnettet vil derimot falle ut etter ca. 2 timer så evt. bruk av sms må skje innen den tid. Etabler kontakt med noen som kan bistå med publiseringer utenfor rammet område. Flere kommuner i MNS benytter samme sentralbordløsningen. Det må etableres avtaler som gjør oss i stand til å bistå hverandre ved slike hendelser Gjøre avtaler med NRK om utsending av informasjon. Klargjør standard Presseskriv som lett kan endres og sendes ved hendelser som påkrever informasjon til pressen Sende skriftlig informasjon hjem med skoleelever/barnehagebarn Sende informasjon med hjemmebesøkstjenesten Oppfordre innbyggerne til å ta mer vare på hverandre Forsterke informasjonstjenesten ved bruk av skole-/barnehageansatte når skolene/ barnehagene allikevel må stenge fordi det blir mørkt og kaldt Gjøre bruk av ressurser i nabokommunene (Midtre-Namdal samkommune) Oppdatere eksisterende ROS-analyse Fylkesmannen anbefaler at kommunen utarbeider/reviderer en helhetlig analyse for kommunen som geografisk område med henvisning til både Lov om helsemessig og sosial beredskap, Plan- og bygningsloven og Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven). Sistnevnte lov har foreløpig ikke noe forskriftsverk, men det er rimelig å anta at en forskrift vil være gjeldende fra 1. juli 2011 (er allerede sendt ut på høring). Beredskapsplan for langvarig strømbrudd Side 9 Side 45

46 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Anders Bjøru Saksframlegg Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 57/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) organiseres som en felles tjeneste i Midtre Namdal samkommune. Den organisatoriske endringen innarbeides i samarbeidsavtalen mellom kommunene. 2. Komité helse, barn og velferd blir fagkomité for PPT. 3. Dagens kostnadsfordelingsmodell med 10% fordelt med like deler mellom kommunene og 90 % fordelt etter elevtall, videreføres. 4. Det etableres en felles logopedtjeneste for MNS kommunene organisert som en del av PPT så snart det er praktisk mulig etter oppstart. 5. Det er en målsetting at PPT fortsatt skal gi tilbud til Flatanger kommune og Olav Duun videregående skole etter avtale. PPT skal fortsatt kunne organisere satsingsområder etter avtale med den enkelte kommune. 6. Ordningen iverksettes fra eller så snart som praktisk mulig etter denne dato. 7. Komité helse, barn og velferd i Midtre Namdal samkommune bes sette ned en arbeidsgruppe som skal se på innhold, kompetansesammensetning og prioriteringer i PPT. Side 46

47 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat U Samkommunal organisering av PPT i Midtre Namdal - høring I Høringsinnspill Samkommunal organisering av PPT i Midtre Namdal S Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. U Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. S Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal S Samkommunal organsiering av PPtjenesten Flatanger kommune m.fl. Tor Brenne PPT v/trine Ahlin Vedlegg: Utredning av samkommunal organisering PPT Saksopplysninger/vurdering I handlingsprogram med økonomiplan for for Midtre Namdal samkommune står det som et utviklingsprosjekt for 2011 følgende: Utredning om samkommunal organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Gjennom etablering av samkommunen har Midtre Namdal valgt å organisere interkommunale tjenester innom samkommunemodellen. PPT er fortsatt en vertskommuneorganisert virksomhet. Det er derfor naturlig og ønskelig å utrede en samkommunal organisering av PPT. Rådmannsgruppen har nedsatt en gruppe som skal se på dette med målsetting om vedtak for eventuell implementering fra sommeren Handlingsprogrammet ble vedtatt av samkommunestyret i sak 45/10. Rådmannsgruppen har oppnevnt faglig råd for PPT (oppvekstsjefene i kommunene) med fagforeningsrepresentant som prosjektgruppe og ass administrasjonssjef i MNS Tor Brenne og leder PPT Trine Ahlin som utredere i saken. Prosjektgruppen har nå levert sin utredning og anbefaling som nå legges fram for politisk behandling først i samkommunestyret og så i de 4 kommunestyrene for endelig vedtak. Utredningen er sendt ut til høring og det er mottatt 2 høringssvar. Flatanger kommune har behandlet saken i komité oppvekst og kultur og gjort følgende vedtak: Flatanger kommune har ingen merknad til forslaget til endret organisering av PPtjenesten for Namsos regionen under de forutsetningene som framgår av høringsdokument med oversendelsesbrev datert Det vises i den forbindelse til pkt. 3.3 i utredningen Ved en samkommunal organisering av PPT vil MNS selge tjenester til Flatanger kommune med de samme forutsetningene og økonomiske betingelser som dagens avtale mellom Namsos og Flatanger har. Side 47

48 Prosjektgruppen for samhandlingsreformen i Midtre Namdal, der bl.a. alle helse- og omsorgssjefer og representant fra HNT HF sitter, har uttalt følgende: Høringsuttalelse til samkommunal organisering av pedagogisk- psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Viser til oversendelse av beskrivelse av samkommunal organisering av pedagogisk psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. Prosjektgruppen for helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal samkommune og samarbeidende kommuner, Osen og Flatanger ønsker å gi høringsinnspill knyttet til høringsnotatets fokus på logopeditjenester, herunder felles logopeditilbud bl.a. til voksne med cerebrale skader. Prosjektgruppen stiller seg positive til at det fokuseres på å øke tilbudet om logopeditjenester til innbyggere med ulike behov for disse tjenester. Helseforetakets representant i prosjektgruppen fremhever at rettigheter til spesialundervisning både for barn og voksne er hjemlet i Opplæringsloven kap Dette gjelder også ny opplæring etter sykdom og skade. Voksne som skrives ut fra sykehus til kommunene kan ha behov for logopedisk bistand i forbindelse med afasi, talevansker relatert til Parkinsonisme, MS eller ALS, dysfagi (vansker med spising og svelging) stemmevansker med mer. For å sikre kontinuitet i overgangen mellom 2.linje til 1.linjetjenesten når det gjelder språk/talerehabilitering, er det viktig med tilgang på logopediske tjenester raskt etter utskrivning fra sykehus. Med knapphet på kompetanse og med rekrutteringsutfordringer mht logoped, vil det strategisk være viktig å sørge for en tilnærming til organisering og tilrettelegging, som sikrer regionen å kunne sørge for et tilstrekkelig tjenestetilbud i fremtiden. Det kan antageligvis skje på flere måter, men her er det foreslått å samle dette tilbudet innenfor en samkommunal pedagogisk- psykologisk tjeneste i MNS. Fra helse- og omsorgstjenestene gis det tilslutning til dette, og en viser til argumentasjonen i utredningen. En slik organisering av tjenestetilbudet forutsetter følgende oppfølging; Tydeliggjøring av innhold i logopedtilbud som en framtidig PP -tjeneste er i stand til å levere overfor voksne pasienter med cerebrale skader Tydeliggjøring av samarbeid med helse og omsorgstjenester om oppfølging og behandling, eks gjennom samarbeidsavtaler med den enkelte kommune. Namsos Eva Fiskum Prosjektleder Helhetlige helsetjenester i Midtre Namdal Høringsinnspillet oppfattes som en presisering av viktighet av forslag i utredningen om felles og styrket logopedtjeneste. Rådmannsgruppen har fungert som styringsgruppe for utredningsprosjektet og støtter forslagene i utredningen. Vurdering. Kommunene i Midtre Namdal har valgt å organisere sine interkommunale tjenester i en samkommunemodell bl.a. for å forenkle systemet og få et mer helhetlig politisk og administrativt grep om de interkommunale tjenestene. PPT hører med i en slik samkommuneorganisering. Det er med på å øke eierfølelsen til tjenesten og likestille Side 48

49 kommunene i forhold til innflytelse. PPT foreslås lagt som politikkområde under komité for helse, barn og velferd. PPT er en rådgivingsinstans overfor kommunene. Endringen krever ikke hjemmelsoverføring fra kommunene til MNS og en endring i forskrift er dermed ikke nødvendig. Det er tilstrekkelig med en justering av samarbeidsavtalen. De ansatte opprettholder sitt ansettelsesforhold i Namsos kommune. Rådmannens innstilling er identisk med vedtaket i samkommunestyret Side 49

50 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategiutvalg for framtidig drift". Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 58/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen støtter de anbefalinger og forslag som beskriver mulige strategivalg for framtidig drift for Namdal Rehabilitering. Det er viktig som rapporten beskriver at grensesnittet mellom kommunen og NR bør gjøres mer tydelig. Endelige konklusjoner fra kommunen på fremtidig samhandling bør ikke gjøres før pågående prosesser i forhold til samhandlingsreformen i Midtre Namdal Samkommune er mer på plass. Side 50

51 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høring på rapport " Namdal Rehabilitering, veien videre" S Høringsuttalelse: Rapport "Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategiutvalg for framtidig drift". Namdal Rehabilitering Saksopplysninger Overhalla kommune mottok brev datert fra Namdal Rehabilitering Høylandet. Henvendelsen handler om Høring: Rapport Namdal Rehabilitering IKS, veien videre. En vurdering av mulige strategivalg for framtidig drift. Rapporten som er utsendt er en foreløpig rapport som er utarbeidet med gjennomgang av status for sentret og mulige strategivalg for fremtidig drift. Styret og representantskapet har hatt en foreløpig behandling av rapporten, men ønsker nå innspill fra eierne 13 kommuner i Namdalen og Bindal kommune i Nordland og øvrige som kan ha nyttige synspunkter før rapporten tas opp til endelig behandling i representantskapet høsten Representantskapet ser det som særlig viktig at den enkelte kommune som eier rehabiliteringssentret behandler rapporten og de forslag til strategivalg som rapporten munner ut i, slik at de beslutninger som representantskapet tar, har en tydelig forankring hos eierne. Det er satt en høringsfrist til Namdal Rehabilitering(NR) gir ut fra dagens oppgavefordeling både tilbud om spesialisert rehabilitering og kommunal rehabilitering, og er slikt sett også definert som en del av eierkommunenes helsetjeneste. Med samhandlingsreformen kan en se for seg at kommunens rolle i den samlede helsetjenesten fremover vil kunne bli vesentlig utvidet også på det området hvor Namdal Rehabilitering i dag gir tjenester. Samtidig er reformen ikke endelig utformet, og det er naturlig at eiere og andre medspillere tar stilling til fremtidig bruk av rehabiliteringssenteret med bakgrunn i samhandlingsreformen. Høringsinstansen er spesielt bedt om å vurdere om anbefalingene i rapporten er tydelig nok, og evt. komme med forslag til hvordan anbefalingene kan spisses. Rapporten avsluttes med kapitel 8 og kommer med anbefalinger og forslag til veien videre for Namdal Rehabilitering, herfra siteres: 1) Namdal Rehabilitering prioriterer å bli spesialist til allmenn rehabilitering fremfor å innrette utviklingsarbeidet i forhold til særlige rehabiliteringsområder med henblikk på utvidet avtale med helseforetaket. Dette står ikke i motsetningsforhold til å utvikle særlig kompetanse på rehabiliteringsområder som vil etterspørres både fra Side 51

52 spesialisthelsetjenesten og kommunene som eksempelvis Kols, livsstilssykdommer, diabetes, hjerte-kar lidelser og oppfølging etter sykehusbehandling for overvekt. 2) Samordna plan for rehabilitering i Namdalen rulleres og utvides til å omfatte: a. Kartlegging av rehabiliteringsbehov på kommunenivå både på systemnivå og individnivå. b. Utvikle kunnskap og større bevissthet i kommunen på hva som er grensesnitt til Namdal rehabilitering m.h.t. hva som skal tilbys innenfor egen tjeneste og hva Namdal Rehabilitering skal brukes til. Det må etableres større og bedre kontaktflate mot fastlegene og fysioterapitjenesten i kommunene. c. Avklarere behov for funksjoner for ambulante team som kan gi faglig bistand til kommunene for vurderinger av rehabiliteringsopplegg, ved NR eller i egen kommune. d. Bedre profilering fra Namdal Rehabilitering i forhold til hva man er god til og hvilke krav som kan settes til pasientene, til NR og til kommunene. e. Bruk av felles kartleggingsverktøy for funksjoner som grunnlag for felles målsettinger for rehabiliteringen (pasienten kommunen Namdal Rehabilitering) og for å vurdere måloppnåelse. f. Gjennomføring av brukerundersøkelse. Det søkes helsedirektoratet om prosjektstøtte til arbeidet, jfr. tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m ) Institusjonen må utnyttes bedre ved at hele kapasiteten nyttes. Kommunenes beregnede disponible plasser oppjusteres som en del av planarbeidet som vist til. Bemanningen ved institusjonen styrkes i samsvar med økt inntekstgrunnlag ved bedre kapasitetsutnytting. Dette gjelder spesielt legedekningen (spesialister). 4) Namdal rehabilitering skal utføre lokalmedisinsk senter(lms)-funksjoner for rehabilitering for eierkommunene, men skal ikke ha ambisjoner om å utføre andre funksjoner for kommunene blant de oppgaver som er aktuelle for LMS. Namdal Rehabilitering skal heller ikke ha noen sentral roll i forebyggende helsearbeid på tilbudssiden, ut over å kunne gi faglig veiledning og oppfølging knyttet til rehabiliteringsoppgaver i kommunene. Vurdering Det er i forhold til disse 4 punktene kommunene er spesielt bedt om å vurdere om anbefalingene i rapporten er tydelig nok, og evt. komme med forslag til hvordan anbefalingene kan spisses. I og med at rapporten dreier seg om en vurdering av mulige strategivalg, forutsettes det at kommunen på ett senere tidspunkt vil bli involvert i de ulike prosesser som det her antas å legges opp til. Kommentarer på faktafeil i rapporten Side 15 om kommunal medfinansiering og avgrensede modeller. Disse 3 kulepunktene kan fjernes pga feil i forhold til dagens avklaringer. Kapittel 6.2 side 18 : Kommunene Overhalla, Namsos, Fosnes og Namdalseid er godkjent som samkommune. Ad.pkt 1. NR ønsker å bli spesialist til allmenn rehabilitering. Hvis konsekvensene av dette er at kommunene får større kostnader enn i dag er dette en stor endring som må vurderes nøye, ettersom beleggsprosenten på de kommunale plassene i dag er bare 88%. Samhandlingsreformen gir så langt ingen avklaringer om at dagens Side 52

53 spesialiserte rehabilitering overføres til kommunene, men det sies at oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten må utredes nærmere før dette kan vurderes. Så lenge oppgave- og ansvarsfordelingen innen rehabilitering er som i dag, bør vi fortsatt ha en ordning med å ha flest mulig spesialiserte rehabiliteringsplasser og gjerne søke om å utvide denne avtalen. Ad.pkt 2. Det er viktig å rullere og forbedre samordna plan som foreslått. Ad pkt 2e, foreslår Overhalla kommune at dette foreslåtte kartleggingsverktøyet bør være IPLOS, det som alle kommunene bruker i dag. Hvis det ikke er mulig, kan en lage et verktøy basert på IPLOS. Jfr samarbeidsprosjektet rett pasient til rett sted til rett tid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Ad.pkt 3. Her er det litt uklart i forhold til sammenheng. Hvis dreiningen er bort fra Helseforetaket og over til kommunene, så har vel ikke kommunene etterspurt spesialistkompetansen. Hvordan oppnår en økt inntektsgrunnlag ved bedre kapasitetsutnytting. Alle eierkommunene betaler for sin andel, sjøl om plassene ikke benyttes. Ad.pkt 4. Første setning bør omskrives til: NR utfører funksjoner innen rehabilitering for eierkommunene tilsvarende det som benevnes som framtidens LMS-funksjoner. I forhold til LMS- funksjoner må denne diskusjonen tas inn i det pågående arbeidet med samhandlingsreformen i regi av Midtre Namdal Samkommune og de andre 2 Namdalsregionene. Ambisjonene om at en i framtida kan utføre andre funksjoner for eierkommunene bør absolutt være tilstede. Helseverden er virkelig i endring i årene framover og NR sammen med eierkommunene bør tenke muligheter og nye tilbud. Det er bl.a nevnt en del om avstander i rapporten, hva med å bruke teknologi i oppfølging av aktuelle pasientgrupper når avstanden blir for stor til dagbehandling. Rapporten er en vurdering av mulige strategivalg for fremtidig drift av Namdal Rehabilitering. Det er viktig som rapporten beskriver at grensesnittet mellom kommunen og NR bør gjøres mer tydelig. Rehabilitering er et område i helsetjenesten hvor skillet mellom kommunale og spesialiserte oppgaver er lite tydelig definert. I tråd med samhandlingsreformens intensjoner, bør rehabilitering være et åpenbart område hvor økt ansvar og oppgaver med fordel kan vurderes lagt til kommunene. Med eierskapet i Namdal Rehabilitering er Namdalskommunene godt rustet til å utvikle en større rolle i forhold til rehabilitering. I et mulig pilotprosjekt i Namdalen kunne det være aktuelt å prøve ut dette nærmere. Endelige konklusjoner fra kommunen på fremtidig samhandling bør ikke gjøres før pågående prosesser i forhold til samhandlingsreformen i Midtre Namdal Samkommune er mer på plass. Side 53

54 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: May Britt Eid Saksframlegg Vedr. søknad om fritak for eiendomsskatt - Namas Vekst AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 59/ Overhalla kommunestyre Formannskapets innstilling: 1. Namas Vekst AS gis, i henhold til eiendomsskattelovens 7a, fritak for eiendomskatt for I tilegg til eiendomskattelovens 7 a begrunnes dette i bedriftens vedtekter som anses å innfri forutsetninger i eiendomskatteloven og gir et rettmessig grunnlag for fritak. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side 54

55 Dokumenter i saken utsendt. 1.Søknad datert fra Namas Vekst AS. 2.Fritaksliste for eiendommer vedtatt av kommunestyret den Saksopplysninger Prosess og framdriftsplan for innføring av eiendomskatt i Overhalla ble vedtatt av kommunestyret Arbeidet med taksering og fastlegging av eiendomskatt har pågått hele 2010 og utskrevet eiendomsskatt ble utlagt til offentlig ettersyn med en klagefrist fram til Vi har mottatt 43 skriftlige henvendelser med anmodning om oppretting/ny vurdering av takstgrunnlag. Disse henvendelser er under behandling i tråd med normale prosesser for klagebehandling i eiendomsskattesaker. Det er mottatt 1 søknad om fritak og det er fra Namas Vekst AS. Namas Vekst AS søker om fritak på bakgrunn av 7 i eiendomsskatteloven. Eiendommen har gnr. 63 bnr. 35 fnr. 26 og 29 på Skogmo industriområde. Samla takst på begge byggene ligger på kr ,- som gir en samla eiendomsskatt på kr ,-. Namas Vekst AS ble etablert i 1990 med 20 tiltaksplasser. I dag er det totalt 63 ansatte fordelt på 5 avdelinger. Det er et 100 % offentlig selskap som eies av Overhalla, Høylandet, Grong og Namsskogan kommuner og har den største omsetningen fra både kommune, fylke og stat. De har 3 tiltak i attføringsarbeidet: Varig tilrettelagt arbeid-vta. 27 arbeidsplasser. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet-aps. 12 midlertidige arbeidsplasser. Arbeid med bistand-ab. 12 midlertidige arbeidsplasser. På Skogmo er det etablert vaskeri i ett bygg og produksjon av div. varer i andre bygget. Vurdering Når det gjelder fritak for eiendomsskatt er det fastsatte regler for dette i lov om eiendomsskatt. Kommunestyret har i sitt møte den vedtatt fritaksliste i henhold til 5 og 7.(se utsendt vedlegg 2.) I henhold til loven er det kun kommunestyret som kan gi fritak og fritaksvedtaket gjelder for ett år av gangen. Det er muligheter for å velge mellom full eller delvis nedsettelse av eiendomsskatten. Etter eiendomsskattelovens 7 a framgår at kommunen kan gi fritak helt eller delvis: Stiftelsen/institusjonen må drive en virksomhet som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Det framgår av lovverket at det ikke må være et hovedmål å gi forretningsmessig overskudd, og det er videre en vurdering om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige. Side 55

56 Ut fra Namas Vekst sine vedtekter framgår i 3: Selskapets formål er å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede som har særlig vansker med å få arbeid i produksjon av varer/tjenester for salg. Eventuelt overskudd av virksomheten skal forbli i selskapet og komme de yrkeshemmede til gode. Rådmannen er styremedlem i styret til Namas Vekst AS og ordføreren er kommunes representant i generalforsamlinga, og mulig inhabilitet i saken har derfor vært vurdert. Ettersom NAMAS AS er eid av kommuner inntrer ikke inhabilitet etter forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. I forhold til 6 andre ledd skal det ved vurdering av inhabilitet legges vekt på om det innebærer noen personlig fordel m.v. for vedkommende eller noen han har nær tilknytning til ( 6 e). Videre om selskapet opptrer i konkurranse eller konflikt med ikke-kommunale institusjoner eller selskaper (jf lovforarbeider og rettspraksis). En kan samlet sett ut fra disse vurderingene ikke se at det skulle foreligge inhabilitet for rådmannen eller ordføreren. Det foreslås følgende vedtak: 1. Namas Vekst AS gis, i henhold til eiendomsskattelovens 7a, fritak for eiendomskatt for I tilegg til eiendomskattelovens 7 a begrunnes dette i bedriftens vedtekter som anses å innfri forutsetninger i eiendomskatteloven og gir et rettmessig grunnlag for fritak. Side 56

57 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Revidering av renovasjonsforskriften og gebyrregulativet. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 60/ Rådmannens innstilling 1. Kommunens gjeldende forskrift om husholdningsavfall (renovasjonsforskrift vedtatt av kommunestyret i sak 096/04 den ) revideres slik at også hytter og fritidsbebyggelse blir omfattet av ordningen og blir gjeldende for hele kommunen. Følgende avsnitt tas inn i kommunens renovasjonsforskrift 2: Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 4 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Følgende 10 B tas inn i kommunens renovasjonsforskrift: Overhalla kommune skal sørge for, hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger. Beholderne som er utplassert og merket for hytter og fritidseiendommer, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. For øvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. Innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse iverksettes fra Gjeldende avgiftsregulativ revideres i tråd med innføring av renovasjon for hytter og fritidsbebyggelse i samband med årsbudsjettering for Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) som Interkommunalt Renovasjonsselskap er tidligere delegert myndighet for praktisk gjennomføring av ordningen. Informasjon og utplassering av containere vil skje i nært samarbeid mellom kommunen og MNA. Hjemmel for vedtaket er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, og renovasjonsforskrift for Overhalla kommune. Side 57

58 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg 1 Forslag til endring av renovasjonsforskriften 2 KOM-sak 096/04 Forskrift for husholdningsavfall/renovasjonsforskrift for Overhalla kommune Ikke utsendte vedlegg: 1. Orientering om avfall fra fritidsbebyggelse (hytterenovasjon), brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert Avfallsgebyr for fritidseiendommer (vurdering av gebyrdifferensiering), brev fra Statens forurensningstilsyn, datert Saksopplysninger Kommunens gjeldende renovasjonsforskrift ble vedtatt av kommunestyret den , sak 096/04. Renovasjonsforskriftens 2 andre avnitt omhandlet renovasjon for hytter og fritidseiendommer. Renovasjonsforskriftens 10 B omhandlet hentested og oppstillingsplass for bruk til hytter og fritidseiendommer. Hytter og fritidseiendommer ble imidlertid unntatt fra forskriften i Dette innebærer at gjeldende renovasjonsforskrift må endres før det kan iverksettes en renovasjonsordning for hytter og fritidsbebyggelse i kommunen. I representantskapsmøtet den , under sak R 12/2008 ble det vedtatt følgende: Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA) får i oppdrag å etablere hytterenovasjon i alle MNAkommunene i løpet av 1.halvår Det innføres et gebyr på kr. 450,- pr. år for finansiering av hytterenovasjonen. Alle eiendommer som kommer inn under definisjonen i renovasjonsforskriften 2, 2. avsnitt plikter å betale gebyret. For finansiering av investeringer i forbindelse med oppdraget, kan styret i MNA oppta et lån inntil kr. 3 mill. Odelstingsproposisjon Ot.prp. nr. 87 fra (forarbeider til endring av forurensningsloven), trekker grensen mellom husholdningsavfall og næringsavfall: Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus etc.. Pr. i dag er det Overhalla, Namsos (har startet planlegging/saksforberedelse) og Namdalseid av MNS kommunene som ikke har innført hytterenovasjon. Øvrige medlemskommuner i MNA har alle i hovedsak innført ordningen. I Overhalla er det registrert i følge matrikkelen 219 hytter/fritidsboliger pr. d.d.. Seterhus, skoghusvære og andre driftshusvære i tilknytning til gårdseiendom er da ikke medregnet. Side 58

59 MNA opplyser om at kostnaden for hytterenovasjon i 2011 er satt til kr. 570,- eksl. mva. I tillegg foreslås det et påslag i prisen ut til abonnenten som skal dekke kommunens utgifter i forbindelse med oppfølging og fakturering av tjenesten. Det foreslås at ordningen trer i kraft pr Det foreslås å utplassere containere på følgende steder/områder: Røttesmo/Flasnes Øysletta i grendasenteret Homstad Statoil Overhalla v. kryss Fv17/Reinbjørvegen (Meosenbrua) I tillegg vil det kunne utplasseres mindre beholdere hvis det er ønsket og behovet tilsier dette, for eksempel på Solem. Hytterenovasjonen i MNAs medlemskommuner er organisert ut fra at det ikke tas hensyn til kommunegrensene. Det vil si at hytteeiere i Overhalla kan benytte seg av en container som er utplassert i for eksempel nabokommunen, hvis dette er mer praktisk. Det vil bli utplassert lukkede containere (10 m³) med begrenset innkastmulighet. Disse er beregnet på brennbart restavfall. Matavfall skal leveres i hjulbeholdere som er festet til containeren. Alle innsamlingsenheter skal merkes med Hytterenovasjon. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av ordningen så vil MNA ha ansvaret for utplassering og tømming av containere. Kommunen vil imidlertid ha et ansvar for å informere abonnentene etter at vedtak er fattet; om ordningen, fakturering og ajourhold av abonnement. I tillegg vil kommunen måtte inngå egne avtaler med grunneier om plassering av containere i de tilfellene grunnen ikke eies av kommunen selv. En revidering av kommunale forskrifter vil kreve en saksbehandling i tråd med forvaltningslovens 37, 38, jf. 39. Dette innebærer at det må foretas en forhåndsvarsling, og formannskapets vedtak om innføring av renovasjon og gebyr for hytter og fritidsbebyggelse kunngjøres og legges ut til offentlig ettersyn i minst tre 3 uker, før saken kan sluttbehandles i kommunestyret. Eventuelle innkomne høringsuttalelser vil bli vurdert i forbindelse med sluttbehandlingen. Vurdering Innføring av hytterenovasjon vil være i tråd med medlemskommunens vedtak i representantskapet om at alle skulle innføres hytterenovasjon. I tillegg vil en renovasjonsordning som omfatter alle hytter og fritidsboliger bidra til å oppfylle kommunens pålagte ansvar for at det også er et system for innsamling av avfall fra hytter og fritidsboliger. Kommunen kan med hjemmel i Forurensningslovens 30 etter søknad, unnta bestemte eiendommer. Framlagt forslag til endring av renovasjonsforskriften og gebyrregulativ foreslår imidlertid at ordningen skal omfatte samtlige hytter og fritidseiendommer, og at gebyret settes likt for alle abonnenter. Dette begrunnes med at beløpet som kommunen innbetaler til MNA er beregnet ut fra at alle er med i ordningen, og er satt likt for alle medlemskommunene. Hvis flere Side 59

60 gis unntak i den enkelte kommune gjennom renovasjonsforskriften, vil dette innebære et høyere gebyr for de øvrige som er med i ordningen. Det er heller ikke anledning til å differensiere gebyret ut fra om du bor i samme kommune og allerede har boligrenovasjon. Det er kun i tilfeller med økt gjenvinning og avfallsreduksjon som bidrar til en miljømessig og samfunnsøkonomisk bedre avfallshåndtering, som kan gi grunnlag for differensiering av avfallsgebyrene, jf. Statens forurensningstilsyns vurdering i brev datert I tillegg er det i kommentar til loven (Forurensningsloven med kommentarer av Øystein Wang), angitt at det er ikke anledning til generelt å frita bestemte brukergrupper fra ordningen. Det vil således ikke være anledning til å unnta hytteeiere som gruppe, selv om bestemte eiendommer kan unntas med hjemmel i Forurensningslovens 30. Ut fra kommunens antall av hytter/fritidsboliger og deres beliggenhet, vurderes forslag til utplassering og antall containere til å gi en god dekning. Og når det i tillegg kan vurderes å utplassere mindre beholdere på egnede steder, samt at containere i øvrige kommuner kan benyttes, så vil ordningen kunne tilfredsstille de aller fleste. Miljømessig vurdering En renovasjonsordning for hytter og fritidsbebyggelse vil bidra til å gi en miljøgevinst både lokalt og globalt. Side 60

61 Forslag til endring av Renovasjonsforskrifter i Overhalla kommune vedtatt av kommunestyret i KOM-sak 096/04 Vedtatte endringer i henhold til KOM-sak 096/04 er vist med kursiv skrift. Forslag til endringer er vist med rød skrift. VEDTATT FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I OVERHALLA KOMMUNE Fastsatt av Overhalla kommunestyre med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34 37, 79, 83 og 85 og i lov av 11. april 2003 nr 23 om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger. Sist revidert: Innføring av hytterenovasjon, vedtatt av kommunestyret../ i sak.. 1 Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av forbruksavfall i Overhalla kommune. 2 Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Overhalla kommune, herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige bruksenhet i bygning. Som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken. Likt med selvstendig bruksenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes èn bruksenhet per to hybler. Overhalla kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig bruksenhet i bygning som ikke er seksjonert. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 4 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Overhalla kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser. 3 Definisjoner Som avfall forstås (jfr. forurensningslovens 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander). Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Smitte- risiko og/eller problemavfall er smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer og lignende. Ordningene omfatter ikke patologisk avfall. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder, herunder sekk og avfallssuganlegg. Overhalla kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva Xxxx kommune finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt. Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner. 1 Side 61

62 Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv. Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall. Gjenvinningsstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. 4 Kommunal innsamling av avfall Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Overhalla kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jfr. lov av 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Alle eiendommer m.v. som faller innenfor 2 omfattes av denne avfallsordningen. Overhalla kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at evt. kommunehelseansvarlig og Midtre Namdal Avfallsselskap har uttalt seg, gi dispensasjon for særskilte eiendommer. Gjeldende fritaksgrunner er omtalt i egen instruks. Overhalla kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet. Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i Overhalla kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen. Kommunal renovasjon Den kommunale renovasjonsordningen omfatter husholdningsavfall samt evt annet avfall som er med i den samme ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall). Smitte- og risikoavfall Overhalla kommune har egen ordning for innsamling av risikoavfall fra helseinstitusjoner (legekontorer, tannlegekontorer o.l.). Det er ikke tillatt å levere slikt avfall innblandet i annet avfall til kommunal avfallsordning. Risikoavfallet skal kildesorteres og leveres separat til den kommunale innsamlingsordningen. Risikoavfall kan også leveres til annen godkjent mottaker. Kommunens innsamlingsordning omfatter ikke patologisk avfall. Farlig avfall Overhalla kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved gjenvinningsstasjoner og ubetjente mottak for farlig avfall. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr Overhalla kommune, mot betaling, mottak ved mobile mottak og egen mottaksstasjon for farlig avfall på Stormyra Avfallsanlegg, Overhalla. 5 Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall kan Overhalla kommune tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr Overhalla kommune mottak på gjenvinningsstasjon eller på Stormyra avfallsanlegg. Overhalla kommune kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller utenfor den kommunale innsamlingen. 6 Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Overhalla kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Overhalla kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. Hentesystemet - fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning, skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner: - Papir - Matavfall/våtorganisk avfall - Restavfall Fraksjonene skal holdes atskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til egen informasjon. 2 Side 62

63 Bringesystemet - returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass) skal bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Overhalla kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved gjenvinningsstasjon eller farlig avfallsmottak. 7 Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, eller tilfredsstillende ordninger med bruk av gjødselkjeller/installert avfallskvern, inngå kontrakt med Overhalla kommune om egenbehandling av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av Overhalla kommune. Abonnenten må selv anskaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Eventuelle anvisninger fra Overhalla kommune skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. 8 Anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter anskaffet etter 01/01/2005 tilhører Overhalla kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Overhalla kommune avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet som er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Unntak er spesialbeholdere, som må bekostes og eies av abonnenten. Spesialbeholdere må godkjennes av Overhalla kommune. Overhalla kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av 1. Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning kan Overhalla kommune dele ut flere beholdere til samme abonnent. 9 Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Overhalla kommune kreve at enhetene omplasseres. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med Overhalla kommune og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Veistandarder Med privat adkomstvei menes her privat vei som renovasjonsbilen benytter frem til hentested for oppsamlingsenheter. Slike veier skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snumuligheter. Privat adkomstvei skal tåle akseltrykk på 7 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter. Med transportvei menes her vei for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veier skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4. I perioder med is og snø må privat adkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Overhalla kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året. Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge ved kjørbar vei og være lett tilgjengelig. Overhalla kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. Privat adkomstvei, transportvei, utforming av hentested, søppelrom etc. skal godkjennes av Overhalla kommune. Bruk av privat adkomstvei skal reguleres ved skriftlig avtale mellom Overhalla kommune og veieier/de som har veirett. 10 A Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. Flytende avfall skal ikke legges i beholderen. I beholderen må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. 3 Side 63

64 Farlig avfall skal ikke legges i beholderen. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved henvendelse til Overhalla kommune. Det henvises også til 4 og 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd. Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Overhalla kommune til enhver tid bestemmer. Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle oppsamlingsenhetene mer enn at vekten overstiger 30 kg/140 liter beholdervolum. Avfallssekk kan ikke ha større vekt enn 20 kg. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Der plassforholdene ikke tillater utplassering av nok beholdervolum for løst avfall, eller andre sterke grunner taler for det, kan Overhalla kommune godkjenne bruk av beholder tilknyttet komprimator med brutto vekt inntil 300 kg. Ved komprimering av avfallet må komprimatoren være justert slik at denne vektgrensen ikke overskrides. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent, med unntak av tilfeller der renovatør er skyld i skaden. Abonnenten må sette rett beholder fram til hentested innen kl tømmedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten er ansvarlig for at beholderen ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. Abonnenten skal bringe beholderen tilbake fra hentested til oppstillingsplass samme dag som den er tømt. (I de tilfeller der beholderen hentes/bringes til oppstillingsplass kan det presiseres hvilken vei beholderen skal stå, av hensyn til tilgjengelighet for abonnent eller renovatør, og unngåelser av klager om dette). Overhalla kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. Overhalla kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften. 10 B Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger. Overhalla kommune skal sørge for hentested og oppstillingsplass for beholdere til bruk for hytter og fritidsboliger. Beholdere som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften. 11 Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht støv, støy, lukt o.l. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Overhalla kommune og kunngjøres på egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. 12 Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Overhalla kommune. Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet. Overhalla kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra forskriftens målsetting. 13 Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Overhalla kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes. Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Overhalla kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall. Gebyr betales også for ulike tilleggstjenester som f.eks. ved levering av avfall på gjenvinningsstasjon eller behandlingsanlegg. Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen. 14 Gebyrdifferensiering 4 Side 64

65 For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv. 15 Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6-1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jfr. 2. Kommunen kan ved å inngå en egen avtale med interkommunalt renovasjonsselskap, overlate registrering og innkreving av gebyr til Interkommunalt Renovasjonsselskap. 16 Delegasjon Myndighet etter følgende paragrafer i denne forskriften er delegert til Interkommunalt Renovasjonsselskap: 2, 3, 4, 5 pkt 2,3 og 4, 6, 7, 8, 9, 10 A, 10 B etter særskilt vedtak 11, 12 og 18. Når det gjelder 5, unntas 1.ledd. Den myndighet som i denne forskriften er lagt til Interkommunalt Renovasjonsselskap, er gitt med hjemmel i Forurensningsloven Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven 2b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jfr. Kap. VI i forvaltningsloven. Klagen sendes til Overhalla kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd. 18 Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra Overhalla kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer kan Overhalla kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jfr. forurensningsloven 79 annet ledd. 19 Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. 5 Side 65

66 Side 66

67 Side 67

68 Side 68

69 Side 69

70 Side 70

71 Side 71

72 Side 72

73 Side 73

74 Side 74

75 Side 75

76 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Søknad om dispensasjon og fradeling av boligtomt fra 21/1, eier Hans Egil Wester. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 61/ Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2 for boligtomt under 21/1, eier hans Egil Wester avslås. Søknaden avslås fordi den ikke er i tråd med kommunens overordnede planverk for arealforvaltning og trafikksikkerhet. Søknaden avslås også fordi opprettelse av ny eiendom for bebyggelse ikke er sikret lovlig adkomst i hht plan- og bygningslovens Hjemmel for vedtaket er: Kap. II, programområde B, 4, pkt. 6. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Dokumenter i saken, ikke vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Søknad om dispensasjon og fradeling av boligtomt U Søknad om fradeling av boligtomt til Mona og Arve Øvereng U Søknad om avkjørsel til FV Overhalla gnr. 21, bnr. 29. U Søknad om dispensasjon og fradeling av boligtomt, /5 Hans Egil Wester. Høring. I Viser til søknad om fradeling av boligtomt til Mona og Arve Øvereng I Uttalelse vedrørende fradeling boligtomt Hans Egil Wester Jan Olav Strømhylden m.fl. Statens vegvesen, Region Midt Nord-Trøndelag fylkeskommune m.fl. Jan Olav Strømhylden Jorunn og Leif Inge Strømhylden Side 76

77 Kart: Saksopplysninger Hans Egil Wester, eier av 21/1 har søkt om dispensasjon og fradeling av boligtomt på sin eiendom langs Fv. 17 øst for Ryggahøgda. Omsøkt eiendom kan benytte eksisterende avkjørsel for to boligeiendommer ut på Fv.17, eller den kan legges til gjenopprettet avkjørsel på Per Broum-tomta. De to naboene som har felles avkjørsel uttaler at avkjørselen er trafikkfarlig og de ønsker ikke ytterligere trafikk her. Trafikksikkerhetsmessig er området vurdert i forbindelse med kommunens overordnede trafikksikkerhetsplan. Spesielt enkeltavkjørsler inn på fylkesveg og problematikk knyttet mot myke trafikkanter og av/påstigning på buss er ikke god nok i området. Statens vegvesen har gitt muntlig uttalelse til utvidet bruk og gjenopprettelse av avkjørsel. Tomta kan tilknyttes kommunalt vann- og avløpsanlegg, men det vil kreve trykkforsterkningsanlegg. Søker hadde opprinnelig tenkt å legge nytt anlegg mellom de to boligtomtene, men dette blir det ikke gitt tillatelse til av eier. Kommunens miljø- og landbruksforvaltning har vært på befaring og de sier at søknaden kan godkjennes i henhold til jordlov. Saken er sendt på høring til fylkesmann og fylkeskommune, med høringsfrist 3. juni. Fylkeskommunen har avgitt uttalelse. Søknaden skal behandles i henhold til plan- og bygningslovens 19-1 og 19-2, og 20-1, bokstav m. Behandling i henhold til jordlov skjer i egen sak. Side 77

78 Vurdering Mona og Arve Øvereng som ønsker ny boligtomt har uttalt at de ønsker å bo i området rundt Ryggahøgda. I arealdelen er det innregulert område for spredt boligbygging for inntil 3 boliger på Ryggahøgda, men eier av området ønsker ikke å selge fordi tomtene skal reserveres nærmeste familie. Grunneier av 21/1 Hans Egil Wester har vurdert to områder for søknad om dispensasjon, men har konkludert med dette ene området som det er søkt om. Tomta det søkes om ligger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse, men lenger bort fra fylkesvegen. Den ligger høgt med gode lysforhold og mye sol og god utsikt, noe framtidige husbyggere har vurdert som viktig. Tomta vil også ligge for seg selv, noe de også har vurdert som viktig. Overhalla kommune har en målsetting om å begrense antall dispensasjoner fra overordnet arealplan. Likevel vil det kunne være gode argumenter for å innvilge i særskilte tilfeller, men da må viktige forutsetninger være oppfylt: Ikke forringelse av driftsgrunnlag for gården Godkjent adkomst Godkjent vann- og avløpsløsning Kommunens miljø- og landbruksforvaltning har vært på befaring og vurdert søknaden og finner at dispensasjon og fradeling kan anbefales. I forhold til trafikksikker avkjørsel er ny tomt i området vanskelig. I kommunens trafikksikkerhetsplan er en målsetting å redusere antall avkjørsler. Bruk av eksisterende avkjørsel som den ligger i dag blir ikke tillatt av eierne av avkjørselen, fordi det øker trafikken over gårdsplassen og forstyrrer på kveldstid. Husbyggerne har derfor vurdert et annet alternativ, å benytte nedlagt avkjørsel på Per Broum tomta. Statens vegvesen har uttalt seg og sier at utvidet bruk av eksisterende avkjørsel kunne vært mulig å innvilge, men eier av avkjørsel vil ikke gi tillatelse. Når det gjelder gjenoppretting av avkjørsel på Per Broum-tomta, vurderes det som ny avkjørsel og vil ikke bli gitt tillatelse til på grunn bestemmelser i rammeplan for avkjørsler. Fv. 17 er underlagt meget strengt holdningsregime vedrørende nye avkjørsler. Blir det søkt skriftlig om denne avkjørselen vil det bli gitt avslag. Samme holdningen er gitt i målsetting i kommunens trafikksikkerhetsplan om å redusere antall nye avkjørsler. Omsøkt tomt kan tilknyttes kommunalt vann- og avløpssystem. Nytt ledningsopplegg må eventuelt legges bak eksisterende tomter for å unngå graving på opparbeidet grunn. Løsningen krever trykkforsterkningsanlegg, men kan teknisk sett gjennomføres. Fylkeskommunen har gitt uttalelse til saken. De uttaler at etter deres vurdering er omsøkt plassering landskapsmessig uheldig og bryter med tradisjonell boligplassering i området. De anbefaler at søknaden avslås og at en søker å finne en alternativ plassering som er bedre samlokalisert med eksisterende bebyggelse og i tråd med kommunens arealplan. På grunnlag av vurderinger opp mot kommunens overordnede planer og høringsuttalelser fra fylkeskommune og Statens vegvesen anbefales det at søknaden ikke godkjennes. Side 78

79 Søknaden er ikke i henhold til kommunens målsetting om reduksjon i antall dispensasjoner, den er heller ikke i henhold til målsetting om minst mulig nye avkjørsel på grunn av dårligere trafikksikkerhet. Forutsetningene i plan- og bygningslovens 27 om tilknytning til infrastruktur vil ikke være oppfylt med hensyn på lovlig adkomst. Samlet vurdert anbefales derfor at søknad om dispensasjon og opprettelse av ny eiendom avslås. Side 79

80 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) med målsetting om bygging av klima- og miljøsmarte utleieboliger Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 62/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune viderefører intensjonsavtalen med Overhalla Cementvare AS, Overhalla industrier AS og GrannesVVS AS som ble vedtatt i kommunestyret I den videre prosessen fram mot et endelig forslag til en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt, skal det tas sikte på bygging av leilighetsbygg med 6 leiligheter lokalisert i Skage sentrum på areal angitt i pkt Det iverksettes omregulering av areal vest for Skage Samvirkelag fra kombinert formål forretning/bolig til boligformål. Dette gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens 12-8 og Endelig forslag til OFU-kontrakt legges fram til politisk behandling når forslaget er klart. En forutsetning for at Overhalla kommune inngår en slik kontrakt er at beregnede leieinntekter ved utleie i all hovedsak vil dekke kostnadene i byggeprosjektet. Side 80

81 Dokumenter i saken(ikke utsendt) Type Dato Tittel S I I S I Intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo Industripark om mulig Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU) for utvikling av klima- og miljøsmarte boliger Intensjonsavtale mellom scan@overhalla.kommune.no Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark Intensjonsavtale Egen Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt med målsetting om bygging av energieffektivt leilighetsbygg. Avklaringsnotat_OFU_ Stig Moum Adressat Dokumenter i saken(utsendt) I Avklaringsnotat om grunnlag for OFU prosjektforslag Kartutsnitt reguleringsplan Skage sentrum Aktuelt areal for utbygging Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den at Overhalla kommune skulle inngå en intensjonsavtale med bedrifter i Skogmo industripark. Avtale er inngått og deltakende parter i avtalen er Overhalla Cementvare AS, Overhalla industrier AS og Grannes VVS AS. Formålet med avtalen er at partene skal utrede muligheter for å bygge klima- og miljøsmarte boliger med passivhus standard. Det er en intensjon i avtalen at denne skal bli erstattet av en forpliktende kontrakt der Overhalla kommune fatter vedtak om kjøp av utleieboliger. Side 81

82 Vurdering Etter at avtalen ble undertegnet har arbeidet gradvis blitt nærmere konkretisert. Bedriftene har gjennomført et samarbeid med Sintef Byggforsk og det foreligger et notat med foreløpig forslag til utviklingsbehov for hver av de deltakende bedrifter. Den 29. april i år gjennomførte partene ett opplegg med Innovasjon Norge som inkluderte bedriftsbesøk, presentasjon av OFU-prosjektet og drøftinger av muligheter og begrensninger for gjennomføring. Målsettinga med prosjektet. Ut fra et kommunalt ståsted vil målsettinga med prosjektet kunne defineres slik: For bedriftene vil målsettinga være å utvikle nye produksjonsløsninger som tilfredsstiler passivhus standard. Løsningene må være framtidsretta og konkurransedyktig på pris. For Overhalla kommune vil det være en målsetting å få tilført nye utleieenheter i passivhus standard og samtidig være en bidragsyter til næringsutvikling og kompetansebygging. Samlet for alle parter vil hovedmålsettinga være å bidra til å utvikle konkurransedyktige løsninger for bygging av passivhus og utvikle nyskapende kompetanse. Valg av type bygg. Overhalla kommune har vært og er aktiv innenfor klima og energiplanlegging og dette er planmessig synliggjort ved at det er utarbeidet en klima- og energiplan som ble vedtatt i kommunestyret i februar I tillegg foreligger en oppdatert energiutredning som er utarbeidet i tråd med energilovens 5B -1. Et langsiktig mål er som før kostnadseffektive og miljøvennlige energiløsninger. Det er gjennom de siste 7 8 årene tatt en rekke valg i forhold til vanlige utleieboliger og trygde/omsorgsboliger, ut i fra behovssituasjonen på det tidspunkt beslutningene ble tatt. I 2004 ble det nedsatt en ad hoc-komite som vurderte utleieboligene og det ble tatt beslutninger om salg av en rekke boliger. Følgende boliger er solgt: Området Ferjemannsvegen: 3 boliger(odden, Solvoll og Skogheim) Svenning: 1 bolig(rabben) Krabbstumarka: 2 boliger. Ved OBUS: 1 bolig(solgløtt) Grovin på Skage: 1 bolig(smith-huset) Øysletta: 1 bolig er avertert til salgs. Totalt 9 boliger er da solgt i løpet av de siste årene. Gjenstående boligmasse gir til sammen 14 vanlige leiligheter og 54 trygde-/omsorgsleiligheter. Det er da medregnet Arnebo, Laksvoll og Ranheimstunet som alle er beliggende ved helsesenteret. Kommunale utleieboliger kan for øvrig også spille en rolle i forhold til tilflytting, og vi ser at det gir muligheter for løsninger i en overgangsfase når det kommer nyansatte/nye innbyggere. Side 82

83 De senere årene har behovet for boliger for å dekke sosiale behov vært økende. I tillegg har kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger medført at flere kommunale boliger blir forbeholdt denne gruppen. I utgangspunktet er det ikke slik at utleiebehovet nødvendigvis bør dekkes av kommunen, såfremt det private marked klarer å dekke etterspørselen kan dette også gi gode løsninger. Vi har likevel i det siste erfart at det er lite leiligheter ledig hos private. Sammenholdt med den strategi som har vært lagt for salg av eldre boliger, til sammen 9 enheter de siste årene, ser vi at det er behov for flere sentrumsnære kommunale enheter. Utviklingen over tid i omfang og type behov for kommunale utleieboliger, tilsier at det for kommunen synes å være riktig strategi framover å fokusere på leiligheter i stedet for eneboliger, og med lokalisering i områdene Ranemsletta sentrum og Skage sentrum. I et slikt perspektiv ser vi at det kan være gode argumenter for at kommunen nå i forhold til OFU-prosjektet kan signalisere at en tar sikte på å bygge et bygg med flere leiligheter. I møte med Innovasjon Norge i april i år ble det tydeliggjort at det i et slikt utviklingsprosjekt ikke er egnelig å bygge små eneboliger hvis det skal oppnås en OFU-kontrakt og økonomisk støtte til utviklingsarbeidet. Prosjektet bør innarbeide tilstrekkelig innovasjon og det er felles forståelse mellom partene om at dette kan oppnås ved bygging av et leilighetsbygg. Ut fra en samlet vurdering vil vi, på dette stadiet av prosessen, tilrå at det tilrettelegges for bygging av et leilighetsbygg med 6 leiligheter. Beliggenhet. Når det gjelder beliggenhet har vi vurdert tilgjengelige og hensiktsmessige tomter. Rådmannen vil tilrå at det foretas en omregulering vest for Skage samvirkelag. Dette området er i dag regulert til kombinert formål forretning/bolig, noe som betyr at det skal være forretningsvirksomhet i 1 etg. og det er muligheter for bolig i 2 etg. Totalt er dette arealet på 2,3 da. Det kan være delte meninger om det er et riktig strategisk valg å foreta nedbygging av dette arealet med boliger og dermed gi begrensinger for framtidig utvikling av næringsvirksomhet i dette området. Sammenholdt med store ledige arealer på Skage industriområde og at det fortsatt er et område på 2,2 da i sentrum (skivefabrikken) som kan videreutvikles til forretningsvirksomhet, synes dette å kunne være forsvarlig. Kostnader. I intensjonsavtalen framgår det som en forutsetning at netto kostnader med prosjektet (etter fratrekk for mulige tilskudd fra Innovasjon Norge, Husbanken og Enova) skal være mulig å dekke inn gjennom ordinær husleie. Husleie på kommunale utleieboliger i dag varier i forhold til størrelse og kvalitet med de dyreste leiligheter på om lag kr pr. mnd. Ut fra dette kan det i utgangspunktet antydes et nivå i husleie på ca kr pr. mnd. sett i forhold til dagens utleiemarked og betalingsevne, men hvor endelig fastsettelse av leienivå må vurderes nærmere ut fra den planlagte energieffektive passivhus-standarden med svært lave oppvarmingskostnader, samt forhold som størrelse på leilighet, utforming etc. Anskaffelsesprosedyrer. Ved inngåelse av slike kontrakter som har et forsknings- og utviklingsformål er det avklart at de offentlige virksomhetene er fritatt fra å følge de normale anbudsprosedyrer hjemlet i forskrifter (gjelder kun første eksemplar av leveransen, ikke senere leveranser). Side 83

84 Framdrift og videre prosess. Ut fra de møter og samtaler som har foregått den siste perioden antydes en videre mulig saksgang: Behandling i kommunestyret 20. juni Søknad til Innovasjon Norge om godkjenning som OFU-prosjekt. Forutsatt innvilget søknad må bedriftene knytte til seg en forskningspartner med sikte på utvikling av løsninger. Når løsningsvalg er avklart, uttestet og godkjent kan arbeidet med en byggeprosess starte. I avklaringsnotatet som er vedlagt er det skissert en mulig byggeperiode i En endelig OFU-kontrakt mellom partene tas opp til politisk behandling når det foreligger eksakt beskrivelse og avklarte byggekostnader for prosjektet. Side 84

85 Overhalla Avklaringsnotat om grunnlag for OFU prosjektforslag INNHOLD 1 INNLEDENDE SAMMENFATNING DEFINISJONER: KONKLUSJON PÅ GRUNNLAG AV DETTE NOTATET: FORSLAG TIL FRAMDRIFT: KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTFORSLAGET FUNKSJONSKRAV TIL BYGGKONSEPTET VURDERING AV INNOVASJONSHØYDE OG MARKEDSPOTENSIALE OFU KRAVET TIL INNOVASJON NORGE VURDERING AV INNOVASJONSHØYDEN Integrasjon Konseptet og fleksibilitet Miljø Markedet SAMLET EVALUERING OG ANBEFALING SAMLET EVALUERING ANBEFALING PROSESSEN SÅ LANGT OG KORT OM DET VIDERE ARBEID... 8 Skrevet for Trebasert Innovasjonsprogram, IN ved Ola Øyen i samarbeid med involverte bedrifter i Skogmo Industripark og Overhalla kommune 1 Side 85

86 1 Innledende sammenfatning 1.1 Definisjoner: OFU-prosjekt: Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter. Et utviklingsprosjekt som krever at kundepartneren er en offentlig virksomhet, i dette tilfelle Overhalla Kommune Leverandør: Bedrift(er) som er ansvarlig søker om støtte fra Innovasjon Norge, og står for gjennomføringen av OFU-prosjektet 1.2 Konklusjon på grunnlag av dette notatet: Det er grunnlag for å gjennomføre et OFU prosjekt om termiske og arealeffektive passivhus i materialkombinasjonene tre og betong 1.3 Forslag til framdrift: 1. Avklare OFU verdien med Innovasjon Norge og Overhalla Kommune før prosesstart innen 27. mai Hvis positiv avklaring må OFU prosjektet beskrives innen juni OFU prosess kjøres med følgende hoved milepeler a. Oppstart 15. sept.2011 b. Prototypedesign delløsning ferdig 4. kvartal 2011 c. Prototypedesign løsning ferdig 1. kvartal 2012 d. Prototype byggestart 2./ 3. kvartal 2012 e. Prosjektslutt med ferdig bygg 4. kvartal Side 86

87 2 Kort beskrivelse av prosjektforslaget Overhalla Kommune har som strategi at alle bygg i egenregi framover skal bygges etter Passivhusbegrepet, dvs TEK Dette er nedfelt i klimaplan og øvrig planarbeid for kommunen. Kommunen ønsker i tillegg å ta et strategisk grep for å bidra til lokal næringsutvikling i forbindelse med sin bærekraftige strategi. I kommunen er det blant andre to store innovative byggkomponent firmaer; OCEM og Overhalla Industrier. I tillegg deltar Grannes VVS når det gjelder tekniske installasjoner. Disse aktørene ser utfordringen framover med tanke på bygging av lavenergi boenheter og lavenergi logikkbelastninger. Disse to partene, den offentlige og de private, har inngått en intensjonsavtale om å utvikle ett bygningskonsept med areal- og energieffektive vegg, tak og leilighetsskiller med utgangspunkt i industrielt byggeri og rasjonell logistikk. Slanke energieffektive tverrsnitt, industriell produksjon som klarer kvalitetskrav iht ISO sertifisering og lave CO2 utslipp i produksjon og transport er utgangspunktet for denne OFU beskrivelsen. Konseptet består i disse tverrsnittene, sammensetningen med byggdetaljer og samspillet mellom tre som lette konstruksjoner og betong som termiske og avstivende konstruksjoner. I tillegg vil tilpassede tekniske installasjoner og energistyring utgjøre en viktig del av konseptet. OFU arbeidet har en krevende kunde i kommunen, har gjennomførte t kort forstudie i slanke energieffektive tverrsnitt og er i inngrep med forskningsmiljøer. Det er gjennomført en workshop sammen med SINTEF Byggforsk for å identifisere FoU-behovet knyttet til å utvikle bygningskonseptet. Problemstillinger og vurderinger av potensialet er på plass. Grunnlaget for ett OFU løp er absolutt til stede som utgangspunkt for søknad om støtte fra Innovasjon Norge. Konseptet skal være kommersielt tilgjengelig for alle, og skal også kunne benyttes internasjonalt. Det er avklart føringer og betingelser for tilbudskonkurranse etter regelverket for offentlige anskaffelser.. 3 Funksjonskrav til Byggkonseptet Hensikten er å kombinere funksjonskrav med hensyn på bygningens energievne i Tekniske forskrifter i et omfang som tidligere ikke har vært gjort. Målet er å utvikle et konsept for optimal bygningskonstruksjon i samspill mellom materialene betong og tre med betydelige bedrede isolasjonsegenskaper pr tverrsnittstykkelse og termiske egenskaper i forbindelse med bygningskroppen. Konseptet vil sette sammen bygningskomponenter som vil bli utviklet separat og i sammenheng, en ny integrasjon i byggeindustrien. Konseptet skal ivareta: Integrasjon: Integrering av bygningskomponenter i elementform av tre og betong i konstruktive løsninger Optimering av materialvalg og komponenter/elementer mht termiske egenskaper i bygningen, slik at døgnvariasjonene i temperatur i bygget jevnes ut, og behovet for tilført varme og kjøling reduseres. 3 Side 87

88 Innfestings system mellom materialelementene og byggedetaljer for industriell montering Tekniske installasjoner o Tilpassede VVS løsninger for varmedistribusjon, ventilering og spillvann, tilpasset termiske løsninger og energikildealternativer til passivhuset o IT løsning for energistyring o El-løsninger for lys, hvitevarer og elektronisk utstyr Fleksibilitet Elementbasert med få titler (antall elementvarianter) Full prefabrikasjon Tilpasningsmulighet for integrert komponering av elementmaterialene i bygning ut fra krav til termiske egenskaper Tilpasningsmuligheter for forskjellig estetisk uttrykk Funksjon i ulike typer boliger fra eneboliger til blokk (over 3 etasjer) Enkel og kort montering og de-/remontering Transportvennlige elementer (mindre masse og mindre vekt) frakt og inntransport i ulike bygg med tanke på logistikk og CO2 utslipp Lav levetidskostnad Miljø Miljøoptimale materialer og produksjon, fokus på emisjoner/utslipp Materialbruk redusert materialforbruk mht kra i TEK (tekniske forskrifter iht Passivhuskravet) Resirkulering av alle materialer Ren og tørr montering med elementer Optimal transport og spart CO2 utslipp ved at det skal transporteres færre tonn pr energievne enn det ville bli gjort ved å fortsette den tradisjonelle tykkere veggen mot passivhuskravet Lavere energiforbruk til oppvarming og kjøling Universell utforming 4 Vurdering av Innovasjonshøyde og Markedspotensiale 4.1 OFU kravet til Innovasjon Norge For at prosjektet skal oppfylle kravene til et OFU prosjekt må en del krav fra Innovasjon Norge besvares i en søknad om støtte. Innovasjon Norge har utgitt en veileder til dette formålet. Det vises til tabell Innovasjonshøyde og nyhetsgrad: OFU prosjektet skal føre til utvikling av produkter og løsninger som ikke kan kjøpes i markedet. 4 Side 88

89 Tabell stiller krav til Markedspotensiale og lønnsomhet, herfra nevnes spesielt: IN ønsker at OFU prosjektet skal føre til konkurransedyktighet på nasjonale og internasjonale markeder. Det må avklares om det foreligger dokumentasjon, helst gjennom patenter/patentsøknader. Det bør også avklares om det finnes patenter som kan virke begrensende på for utnyttelsen av resultatene. Beskyttelse og rettigheter til konseptet og delløsningene i OFU prosjektet må være belyst. Målsettingen er å utvikle et system som totalt sett gir kunde/etterspørrer bedre byggeøkonomi gjennom løsningens effekt på byggetid og byggeplasskostnader, men som samtidig har en konkurransedyktig pris og ivaretar hensynet til estetikk. 4.2 Vurdering av innovasjonshøyden Integrasjon Dersom man ser på enkeltelementer har deler av ovennevnte vært gjort før, men muligheten til å kunne utvikle bygningselementer eller komponenter til bygg i disse to hovedmaterialene tre og betong i en sammenheng med at nye krav til energievne i bygning skal imøtekommes (passivhuskravet) Tre har mindre evne til å magasinere varme enn betong, men holder lengre på den magasinerte varmen. Dette gjør betong til et god varmemagasin, men til en dårligere varmebuffer. Utvikling av de to elementene hver for seg mht tykkelseskravet vil være en del av innovasjonen alene, men sammensetningen med overganger og byggdetaljer, samtidig med optimering av disse to ulike elementtypene i ulike bygg mht termiske egenskaper i bygget vil være helt nytt. Innovasjonshøyden for integrasjon samlet sett vurderes som meget høy Konseptet og fleksibilitet Systemet skal være elementbasert noe som er avgjørende for fleksibiliteten. For at resultatet skal ha et betydelig marked utover leveransen må det inneholde fleksibilitet både i utrykk og funksjon. Det er helt avgjørende at systemet har rikt spillerom for kundetilpasninger, og kan tilfredsstille ønsker om å gjenspeile ulike bedrifters identitet. Modulene må være transport vennlige, spesielt med tanke på inntransport. Utover prosjektets leveranse, skal systemet kunne leveres både til nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Kravet til muligheten for fleksibilitet med integrerte elementløsninger med tilpasning til ulike bygningstekniske krav og behov for termiske egenskaper vurderes som meget spesielt og avgjørende for bruksområdene. Innovasjonshøyden vurderes som høy Miljø Miljø og CO2 skal være et hovedfokus. Utstrakt bruk av miljøvennlig produksjon, produkter og råvarer. Frakt er også en viktig faktor i denne forbindelse, hvor mindre volum gir mindre vekt pr areal 5 Side 89

90 enhet. Prosjektet skal strekke seg langt for å bruke lokale råvarer og lokal arbeidsplass. Bruk av nordiske treslag og kortreiste materialer vil passe godt inn i denne profilen. Bruk av tre og redusert transport vil gi bedre CO2 regnskap enn nåværende løsninger. Alle materialer som benyttes skal kunne resirkuleres. Inneklima og arbeidsmiljø er viktig med fokus på lite emisjoner, som igjen vil gi positiv effekt ved redusert behov for luftmengder som igjen vil medføre lavere energiforbruk enn i tradisjonelle bygg. Valg av riktige materialer bidrar til et bedre inneklima og et bedre arbeidsmiljø. Det tas sikte på å utvikle og bruke tetningsmaterialer, som ikke står på obs-lista til Klif. Driftsmessig vil systemet gi besparelser i bruk av energi til oppvarming og kjøling. Livsløpskostnadene vi være lave pga termiske egenskaper og robuste løsninger. Innovasjonshøyde vurderes som høy Markedet Behovet for bygging av boliger er sterkt økende. Fram til 2020 er det behov for å bygge nye enheter pr. år. Dette skyldes sterk befolkningsvekst og økende sentralisering. Effektive byggesystemer og konsepter vil være avgjørende for at man skal dekke behovet i årene framover. Markedet for passivhus vokser. Kravene skjerpes mht energiforbruk pr areal og år, og vil ved innføring av passivhustandarden bety betydelige besparelser. I dette funksjonskravet til passivhus, vil det bli behov for god ventilasjon med luftskifte og behov for kjøling om sommeren og oppvarming om vinteren. Utvikling av produkter, som tar hensyn til behovet for lavere energiforbruk til disse to ulike forutsetningene vil bli etterspurt. Studier viser nå at feil komponerte eller konstruerte bygg vil forbruke vesentlig mer energi til ventilasjon og kjøling enn antatt. Løsninger med bygg som har termisk gode egenskaper, som dette konseptet vil bli etterspurt. Industriell bygging med effektiv byggeplass og tørre bygg vil bli en markedsvinner. Likeså konsepter som er enkle å føre dialog med kunde og enkle å prosjektere ved hjelp av komponenter. Markedet vil etterspørre industrielle konsepter med gode miljøegenskaper. Gruppen rundt dette konseptet har en god markeds posisjon i dag og inngår i ett allerede etablert samarbeide i Skogmo Industripark. Innovasjonshøyde vurderes som høy. 6 Side 90

91 5 Samlet evaluering og anbefaling 5.1 Samlet evaluering Det tenkte systemet vil representere et betydelig innovasjonsløft og fornyelse i byggebransjen. Et system (konsept) som samlet tilfredsstiller de angitte kravene, finnes ikke på markedet i dag. OFU-prosjektet vil være utløsende for utviklingen. Uten denne organiseringen vil ikke dette utvikles. Innovasjonen vil innebære: A. Energieffektive tverrsnitt med mindre tykkelse enn hittil kjente løsninger B. Mulighet for å kunne komponere bygningsmasse med lette (tre) og tunge (betong) materialer, som hensyntar kravene til de termiske egenskapene i bygningstypen C. Industriell produksjon og montering av rene og tørre bygg i de angitte materialkombinasjonene D. Integrerte og tilpassede tekniske installasjoner For Overhalla Kommune vil det innebære: 1. Operasjonelt innhold i kommunens klimaplan og strategisk grep om passivhus standard i alle bygg i egen regi, og muligheter for målsettingen om Grønn Kommune. 2. Bidra til utvikling av næringslivet i egen 3. Konseptet vil bidra til å redusere drifts- og levetidskostnadene. 4. mm Dette er en unik mulighet til å utvikle et byggsystem for fremtiden hvor miljø er et bærende element. På denne bakgrunn må det konkluderes med at OFU prosjektforslaget Areal- og termisk effektive passivhus i tre og betong bør tilfredsstille kravet til innovasjonsløft og har et betydelig markedspotensial. 5.2 Anbefaling 1. Avklare OFU verdien med Innovasjon Norge og Statsbygg før prosesstart innen?? Hvis positiv avklaring må OFU prosjektet beskrives 3. OFU prosess kjøres 7 Side 91

92 6 Prosessen så langt og kort om det videre arbeid De involverte leverandørbedriften og kommunen har lagt ned et betydelig forarbeid som grunnlag for de konklusjonene som framgår av dette avklaringsnotatet. Av hensyn til det videre arbeidet og framdriften i prosjektet er det ønskelig at Innovasjon Norge kan gi en rask tilbakemelding i forhold til om prosjektet tilfredsstiller kravene om innovasjonshøyde og nyhetsgrad, samt markedspotensiale som stilles til et OFU-prosjekt. Ikke minst er dette viktig for Overhalla kommune som må gjøre nødvendige politiske beslutninger som grunnlag for videre gjennomføring av prosjektet. Det er derfor ønskelig at Innovasjon Norge kan gi en tilbakemelding i løpet av uke 21 ( senest 27. mai ). 8 Side 92

93 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Sluttbehandling - Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 63/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, datert , med følgende endringer og vilkår: Plankart: Plankartet suppleres med koordinater og rutenett. Reguleringsbestemmelser: endres til: Utomhusområdene skal gis en universell utforming følgende setning tas inn: Det skal framgå av dokumentasjon i byggesøknaden hvordan universell utforming er ivaretatt både i bygningsmessig og på utomhusanlegg. Vilkår: Det forutsettes at rapport fra arkeologiske forundersøkelse ikke setter krav om en ytterligere utgraving og evt. søknad om frigivelse av undersøkt areal. 2. Planen erstatter deler av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta, egengodkjent Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Side 93

94 Utsendte vedlegg: 1 Forslag til reguleringsplankart, datert Forslag til reguleringsbestemmelser, datert Forslag til planbeskrivelse, datert Sjekkliste ROS- vurdering 5 Særutskrift, vedtak offentlig ettersyn FOR-sak 19/11 Ikke utsendte vedlegg: 1 Fylkesmannens høringsuttalelse, datert Fylkeskommunens høringsuttalelse, datert Uttalelse fra Kari Opdal og Magne Lysberg, datert Uttalelse fra Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum, datert Statens vegvesen, brev datert NVE, brev datert NTE, brev datert Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert FOR- sak 83/10 Utbyggingsplaner for regulert område E Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato FOR- sak 84/10 Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp Ranemsletta oppstart av detaljregulering, Dato Gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta med bestemmelser, egengodkjent Utsnitt av forslag til reguleringsendring område A og E Saksopplysninger Forslag til endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker tidsrommet Kunngjøringen ble annonsert i Namdalsavisa og på kommunens hjemmeside. I tillegg kan alle plandokument i saken hentes ut Side 94

95 fra kommunes planregister som er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. Grunneiere, naboer, øvrige rettighetshavere, kommunale råd og utvalg, samt berørte offentlig fagmyndighet er varslet særskilt per brev, datert Det er mottatt fire høringsuttalelser, hvor av ingen innsigelse. Det er gjennomført en arkeologisk forundersøkelse av området 12.mai. Det ble ikke gjort funn som tilsier en ytterligere utgraving av området. Området ble klarert muntlig av arkeolog, og rapport vil bli oversendt i slutten av mai. Sammendrag av innkomne høringsuttalelser: 1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Landbruksavdelingen: De viser til uttalelsen som ble gjort til oppstartsvarselet, og registrerer at kommunen ikke har tatt deres kritiske merknader til følge, og har valgt å omdisponere næringsareal til boligformål. De tar til etterretning kommunens argumentasjon omkring hvordan et eventuelt framtidig behov for næringsareal i sentrum skal kunne løses ved fortetting og utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende bebyggelse, og at kommunen har merket seg uttalelsen om at det ut fra et ytterligere innskjerpet jordvern ikke vil kunne påregnes nye omdisponeringer av sentrumsnær dyrka jord til næringsformål. Miljøvernavdelingen: Ingen merknad. Kommuneavdelingen: Registrerer at det er foretatt en utfylling av sjekkliste med ROS- vurderinger. Dette kan i utgangspunktet ikke regnes som å tilsvare en fullverdig ROS- analyse. Selv om det kan gis innsigelse på grunn av manglende fullverdig ROS- analyse, avstås det å gjøre dette i denne saken siden det ser ut til at de reelle risikoene ved planen er håndtert. De vil likevel sterkt understreke betydningen av å utarbeide fullverdig ROS- analyser, for å ivareta samfunnssikkerheten i alle planer for utbygging, jf. pbl Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert I planen sikres næringsareal i 1.etasje i området E1, samt at hotelltomta i område A er regulert til næringsareal. E1 og E2 er sentrale sentrumstomter som etter deres vurdering er viktig å sikre for all framtidig næringsutvikling. Bolig i 1.etasje ut mot gata i et så sentralt område vil ha redusert attraktivitet. De anbefaler at det også innen E2 legges til rette for, og stilles krav om næringsareal i 1.etasje. Det bør utformes rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av lekeplassen i takt med utbygging av boligområdene. Videre må formuleringen følges opp med bestemmelser som sikrer areal for lek og opphold på egen tomt, med konkret arealkrav og bestemmelser om opparbeiding. For områdene E1 og E2 må det settes krav til parkeringsdekning til næringsarealet kontor/ forretning, og ikke bare til boenhet/leilighet. For område A hotell/overnatting er det stilt parkeringskrav i forhold til forretning og lager, her må det stilles krav i forhold til hotell/overnatting. Plankartet må suppleres med koordinater og rutenett. Side 95

96 Kulturminner: Det vises til tidligere uttalelser, Riksantikvaren understreker behovet for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner før kommunen vedtar reguleringsplaner. De ber derfor om at de arkeologiske undersøkelsene gjennomføres på de delene av planområdet der det er relevant. Dersom det viser seg at prøveundersøkelsen avdekker freda kulturminner i henhold til Kulturminneloven (KML) 3-4, må det søkes om dispensasjon etter KML 8.4. Søknad sendes via Fylkeskommunen til Riksantikvaren. 3 Kari Opdal og Magne Lysberg, e-post datert Deres boligeiendom ligger utenfor grenselinjene for reguleringsplanen, og de har heller ikke felles grense med eiendommen som planen omfatter. De har som eiere av gnr 46 bnr 8, følgende merknader i tilknytning til ovennevnte reguleringsplan: De kan ikke se at planen omfatter en vurdering av områdene i nær tilknytning til planområdet. Deres private veg til boligen blir i dag mye benyttet som snarveg til og fra sentrum/svalia/ Gimledalen. I enkelte perioder, spesielt sommerstid, er denne trafikken til dels belastende da vegen ligger nært bolighuset. I tillegg til fotgjengere blir også vegen benyttet av ungdommer på mopeder/motorsykler. Denne motoriserte bruken tillater de ikke på grunn av små barn som leker på eiendommen. I tilfellet at utbyggingen av boliger rundt hotellet blir realisert må en forvente at bruken av denne vegen blir større. De har imidlertid ingen ønsker om å stenge vegen i form av gjerder og lignende. I tilfellet at belastningen øker vil de kreve at vedlikehold sommerstid og brøyting av vegen vinterstid, blir et kommunalt ansvar. 4 Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum, e-post datert De har følgende kommentarer til planforslaget: Tilgrensende områder opparbeides i samråd med naboer. I tilgrensende områder der det eventuelt blir behov og etablering av fysiske installasjoner/avskjerminger, gjøres dette i samarbeid med naboer. Det er planlagt etablert gjennomgangstrafikk (skoleveg) i retning fv17. Det er i utgangspunktet ikke ønskelig med økt trafikk. En slik etablering vil antas bli gjort i samarbeid med oppsittere/grunneiere. Det må også påregnes krav fra oppsittere og kommunalt vedlikehold av vegen. Vurdering Det er ikke mottatt merknader/kommentarer som tilsier en vesentlig justering av framlagt forslag til reguleringsendring. Fylkeskommunens merknader til det plankartet, tas til følge og endres: Plankartet suppleres med koordinater og rutenett. Når det gjelder krav om parkering ved hotell/overnatting anses dette ivaretatt i reguleringsbestemmelsene pkt En anbefaling om fortsatt å sikre 1.etasje på område E2 til næringsareal anses som grundig vurdert tidligere i planprosessen, og framlagt planforslag er i tråd med de føringer som ble gitt av formannskapet. Krav om parkeringsdekning til næringsarealet kontor/forretning vurderes til å være tilstrekkelig ivaretatt i Næringsareal skal ha minimum 1 oppstillingsplass for bil pr. 100 m², på egen grunn. I tillegg vil det kunne tilbys bruk/kjøp av allerede opparbeidede parkeringsplasser langs Namsengata for næringsvirksomhet i område E1. Side 96

97 Merknader om at det bør utformes rekkefølgebestemmelser som sikrer opparbeiding av lekeplassen i takt med utbygging av boligområdene, vurderes å være ivaretatt i reguleringsbestemmelsenes 1.7.3: Lekeområder og parkeringsplasser skal være opparbeidet og ferdigstilt samtidig som første byggetrinn når enten delområde A1 eller A2, ferdigstilles. Når det gjelder å gi bestemmelser som sikrer areal for lek og opphold på egen tomt, med konkrete arealkrav og bestemmelser om opparbeiding, vurderes dette til å være ivaretatt gjennom som omhandler krav til ulik dokumentasjon i forbindelse med den konkrete byggesak. Blant annet skal en utomhusplan vise arealer for lek/opphold innenfor de enkelte delområdene. Størrelse, lokalisering og krav om opparbeidelse av arealer til lek/opphold på egen tomt, skal vurderes og behandles nærmere i den enkelte byggesak. En ytterligere presisering og detaljkrav til lek/oppholdsareal på egen tomt anses derfor ikke som nødvendig. Kari Opdal og Magne Lysberg sine merknader til framlagt planforslag er i hovedsak knyttet til uønsket ferdsel (fotgjengere/moped/motorsykkel) over boligtomta via regulert felles adkomst til gang- og sykkelveg som går langs jernbanen. Dette er imidlertid forhold som ikke kan reguleres som en del av en reguleringsplan. I følge gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta er eiendommen regulert med en avkjørsel via felles adkomstveg til Svenningsvegen, og ikke til gang- og sykkelvegen langs jernbanen. Uønsket ferdsel kan derfor reguleres ved å stenge denne adkomstmuligheten. Alternativ kan det settes opp et skilt som skilter privat eiendom. Verken gjeldende reguleringsplan eller framlagt reguleringsendring har hatt som intensjon å tilrettelegge for offentlig ferdsel i dette området. Og et krav om at kommunen overtar sommer/vintervedlikehold av adkomstvegen hvis bruken blir større som følge av en utbygging, vurderes derfor som uaktuelt. Dette begrunnes i hovedsak med at det ikke er, eller skal per i dag, legges til rette for offentlig ferdsel over privat boligeiendom. I planbeskrivelsens pkt. 6.9 beskrives det at adkomst til omregulerte utbyggingsområder i planforslaget vil skje via eksisterende avkjørsel og ut til kommunal veg/gate og fortau. Frank Roger Amdal og Hallstein Ranum har merknader som i hovedsak retter seg mot forhold som skal ivaretas i en byggesak. Reguleringsplanen gir ikke hjemmel til å bygge uten at det foreligger en godkjent byggesøknad for de enkelte delområdene. Når det foreligger en konkret byggesøknad, vil dere som naboer få mulighet til å komme med innspill til utbyggingsplanene. Foreliggende planforslag omfatter ikke en planlagt gjennomgangstrafikk (skoleveg) i retning fv17. I gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta er denne vegen formålsregulert til felles adkomstveg og gir per i dag rettighet til adkomst for 3 boligeiendommer, samt tilkomst til jordbruksareal i området. Per i dag er vegen privat og gir som nevnt rettigheter for adkomst til dagens boliger og jordbruksareal. Framlagt planforslag legger ikke opp til at det skal etableres en avkjørsel til denne vegen. At det må påregnes krav fra oppsitter om kommunal vedlikehold av vegen vurderes som uaktuelt, da reguleringsendringen ikke har tilrettelagt for offentlig adkomst til de nye byggeområdene langs denne vegen. Adkomst skal skje via eksisterende avkjørsel og ut til kommunal veg/gate og fortau. Når det gjelder universell utforming (UU), ønsker kommunen å presisere dette ytterligere i framlagt forslag til reguleringsbestemmelser. Dette med bakgrunn i at kommunen har vedtatt en strategi for universell utforming. (Regjeringens målsetning er at Norge skal være universell utformet innen 2025). Kommunens egen målsetning for å utarbeide en kommunedelplan for universell utforming er imidlertid satt til utgangen av En ytterligere presisering av UU i reguleringsbestemmelsen vil derfor være i tråd med det fokuset kommunen har satt på UU. Side 97

98 Med bakgrunn i dette foreslås det å ta inn følgende presiseringer/endringer i reguleringsbestemmelsene: endres til: Utomhusområdene skal gis en universell utforming følgende setning tas inn: Det skal framgå av dokumentasjon i byggesøknaden hvordan universell utforming er ivaretatt både i bygningsmessig og på utomhusanlegg. Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelse til planforslaget, og faglige råd og merknader til plankart og bestemmelser er i hovedsak tatt til følge. En justering av plankart og bestemmelser vurderes til ikke å medføre at planforslaget legges ut til nytt offentlig ettersyn. Forslag til endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E, tilrås vedtatt med de justeringer/endringer av plankart og reguleringsbestemmelser som vist i forslag til vedtak. Side 98

99 Side 99

100 REGULERINGSBESTEMMELSER Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedtak kommunestyret: Generelt Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som er avgrenset på plankartet. Planområdet er regulert til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg: Boligbebyggelse (1110) Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (1111) Hotell/overnatting (1320) Bolig/forretning/kontor (1802) Lekeplass (1610) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg (2011) Fortau (2012) Parkeringsplasser (2080) Annen veggrunn (2018) Følgende hensynssoner er innregulert: Annen fare Trafo (300) Frisiktsone veg 1 Felles bestemmelser 1.1 Dokumentasjon Sammen med byggesøknad for ny bebyggelse/tiltak innenfor delområdene, skal det vedlegges en utomhusplan som viser plassering av bebyggelsen, adkomstforhold, parkeringsløsning, lek/oppholdsarealer, område for felles renovasjonsløsninger, samt hvordan ubebygd del av tomta skal benyttes Det skal også leveres illustrasjon som viser hvert byggetrinn som ferdig avsluttet, uavhengig av etterfølgende byggetrinn. Side 100

101 1.1.3 Sammen med byggesøknad, skal det leveres en geoteknisk dokumentasjon som viser tilfredsstillende stabilitet av byggegrunn. 1.2 Forminner Dersom det under anleggsarbeider innenfor planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet stanses og meldes til fylkeskommunen, jf. kulturminneloven Garasje/carport Garasjer/carporter skal tilpasses hovedbebyggelsen med hensyn til materialvalg, form og farge, og skal byggemeldes samtidig som byggesøknad for boligbebyggelse. 1.4 Estetikk Kommunen skal ved behandling av byggesøknad påse at bebyggelsen får en god form og materialbehandling Fortausbelegg, gatemøblering, skilt, reklamebruk, utvendig belysning, beplantning, gjerder og murer skal gis en utforming som harmonerer med omgivelsene. 1.5 Universell utforming Det skal tas hensyn til universell utforming ved opparbeidelse av utomhusområder Bygninger skal gis en universell utforming, slik at de er tilgjengelig for alle uten noen form for spesiell tilrettelegging. 1.6 Støy For boligene skal ekvivalent støynivå innendørs og for utendørs oppholdsarealer ikke overstige krav i Miljøverndepartementets retningslinje T Byggetrinn Delområde E1 kombinert formål bolig/forretning/kontor, skal utbygges først av områdene E1 og E2. Første byggetrinn på område E1 skal omfatte alt næringsareal langs Namsengata. På delområde E2 kan trinnvis utbygging aksepteres. Fortau opparbeides i tråd med planen På delområde A1 og A2 kan trinnvis utbygging aksepteres. Men påbegynt delområde skal være fullt utbygd før neste delområde tas i bruk Lekeområder og parkeringsplasser skal være opparbeidet og ferdigstilt samtidig som første byggetrinn når enten delområde A1 eller A2, ferdigstilles. 2 Byggeområder 2.1 Områdene E1 og E Området skal utbygges som kvartalsbebyggelse. Bygget skal plasseres i angitt byggegrense langs Namsengata Det tillates til sammen oppført inntil 16 boenheter/leiligheter på områdene E1 og E2. Side 101

102 2.1.3 For områdene E1 og E2 til sammen, er minimum utnyttelsesgrad satt til % BYA = 42 %, og maksimal utnyttelsesgrad satt til % BYA = 50 % Kvartalsbygget skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Ved bygging av 3 etasjer er maksimal mønehøyde satt til 15 meter. Bygningen skal ha saltak Bygget skal ha næringsarealer for forretning/kontor i hele 1.etasje mot Namsengata/kryss Svenningsvegen Det tillates bygd parkeringskjeller Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert 1 garasje/carport. Før det tillates bygd garasjer i området E2, skal fellesareal avsatt til garasjer (vedtatt i reguleringsplan for Ranemsletta), være utnyttet fullt ut. Et ytterligere behov for fellesgarasjer i område E2, kan deretter tillates i 1.etasje mot Mølnvegen Næringsareal skal ha minimum 1 oppstillingsplass for bil pr. 100 m², på egen grunn. 2.2 Område A Hotell/overnatting Bebyggelsen tillates oppført i 2 etasjer. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 45 %. Maksimal mønehøyde målt fra planert terreng skal ikke overstige 10 meter. Bygningene skal ha saltak Det skal anlegges minimum 1 oppstillingsplass for bil pr 50 m² golvflate for forretning mv., og pr. 200 m² golvflate for lager, samt plass for på- og avstigning. Minimum 4 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser Det kan forbys virksomhet som er sjenerende eller til ulempe for den offentlige ferdsel. 2.3 Område A Området kan bebygges med inntil 16 boenheter/leiligheter Minimum utnyttelsesgrad er % BYA = 42 %. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 50 % Bygningen skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Bygningen skal ha saltak Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert garasje/carport. Garasjer/carporter skal bygges som fellesanlegg. Minimum 2 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser. 2.4 Område A Området kan bebygges med inntil 18 boenheter/leiligheter Minimum utnyttelsesgrad er % BYA = 42 %. Maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 50 %. Side 102

103 2.4.3 Bygningen skal ha minimum 2 etasjer. Ved bygging av 2 etasjer er maksimal mønehøyde 10 meter fra planert terreng. Bygningen skal ha saltak Det tillates 1 garasje/carport pr boenhet/leilighet. Hver boenhet/leilighet skal disponere totalt 1,5 parkeringsplass inkludert garasje/carport. Garasjer/carporter skal bygges som fellesanlegg. Minimum 4 parkeringsplasser skal opparbeides som HC- parkeringsplasser. 2.5 Område A Området kan bebygges med frittliggende boligbebyggelse i inntil 2 etasjer. Bygningene skal ha saltak. Maksimal mønehøyde målt fra planert terreng skal ikke overstige 9 meter Tillatt maksimal utnyttelsesgrad er % BYA = 42 % Garasje/carport skal bygges sammen med bolighuset. I særlige tilfeller kan det tillates frittliggende garasjer. Frittliggende garasjer skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og fargevalg. 2.6 Felles lekeplass FL FL1 er felles lekeplass for beboere i planområdet A1, A2, A3 og eiendommen 46/54. Det tillates etablert ballplass i tillegg til lekeapparater. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3.1 Fortau Fortau mot Svenningsvegen og Mølnvegen skal utbygges i 3 meters bredde mot område E1 og E Avkjørsler Områdene A Hotell/overnatting, A1 og A2 skal ha felles avkjørsel til Svenningsvegen Område E skal ha avkjørsel mot Mølnvegen. 4 Hensynssoner 4.1 Trafokiosk Det tas stilling til behov for og plassering av trafokiosk i forbindelse med søknad om utbygging av områdene A1, A2 og E. 4.2 Frisiktsone Innen frisiktsone tillates ikke sikthindringer som er høyere enn 0,5 meter over tilstøtene kjørebaners nivå. Side 103

104 PLANBESKRIVELSE Endring av reguleringsplan for Ranemsletta Område A og E Dokumenter: Datert: Sist revidert: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse Vedtak kommunestyret: Utarbeidet av - Overhalla kommune Teknisk avdeling - Dato: Side 104

105 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formål Medvirkning og framdrift Forhånduttalelser til planarbeidet: Statens vegvesen, brev datert NVE, brev datert NTE, brev datert Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Lokal landbruksmyndighet Videre framdrift i planarbeidet: Planstatus Overordna arealplaner Øvrige overordna planer Beskrivelse av planområdet Eksisterende bebyggelse Topografi: Miljø og klima Grunnforhold Infrastruktur Biologisk mangfold/naturverdier Kulturminner Barn og unge Beskrivelse av planforslaget Arealdisponering Bolig/Næringsarealer Renovasjon Garasje/Carport/Parkering Etappevis utbygging Utnyttelsesgrad Universell utforming Estetikk Utomhusareal/lekeområder Adkomst Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Arrondering av eksisterende eiendomsgrenser Virkning av planlagte tiltak Naboforhold Utbyggingsstrategi Beskrivelse, omfang, og lokalisering av næringsarealer Følgende areal er regulert til næringsarealer/og i kombinasjon med andre formål, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: Ubebygd areal formålsregulert til byggeområder, innenfor hele planområdet til gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta: Fortetting Grunneiere/festere av areal innenfor planområdet Universell utforming Estetikk/Visuelle kvaliteter Energiløsninger Kulturminner Barn og unges interesser Trafikkbelastning/Støy Eksisterende trafokiosk og høyspentledninger Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet...12 Side 105 2

106 1 Bakgrunn Kommunen mottok en forespørsel/søknad om utbyggingsplaner fra både Overhalla Hotel og Namdal Byggservice as - høsten Søknadene ble behandlet i formannskapet den , og det ble fattet vedtak om en reguleringsendring av aktuelt område. En detaljregulering ble vedtatt utarbeidet og fremmet av kommunen selv. Overhalla Hotell ønsket å se på muligheter for å få utnyttet restarealet på hotelltomta til konsentrert småhusbebyggelse/leilighetsbygg/rekkehus. Dette i tillegg til at hotellet skulle være sikret framtidig utvidelsesmuligheter. Arkitektkontoret Blom as har bistått i planlegging og utarbeidelse av en disposisjonsplan som viser en mulig utnyttelse av området. Namdal Byggservice Entreprenør as ønsker å utvikle restareal i område E, med tanke på en utbygging av leilighetsbygg. De har et samarbeid med arkitektkontoret Espen Aursand arkitektkontor as, som har laget et utbyggingsforslag for arealet. 2 Formål Formålet med reguleringsendringen er å tilrettelegge for en utbygging av sentrumsnær boligbebyggelse. 3 Medvirkning og framdrift I september 2010 ble det rettet en skriftlig henvendelse til kommunen fra begge interesseparter om hvilke muligheter det var for å få utviklet ledig sentrumsnært areal til boligbygging. Utbyggingsplanene ble drøftet i formannskapet den Det ble avholdt oppstartsmøte med henholdsvis Namdal Byggservice Entreprenør as den , og Overhalla Hotel den Det er avholdt et møte i regi av Overhalla Hotel/konsulent den , og hvor naboer til hotelltomta ble spesielt invitert. Utbyggingsplaner for regulert område A og kombinertformål forretning/bobilcamp og område E, ble behandlet av formannskapet den Det ble da gitt føringer for det videre planarbeidet. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid ble kunngjort i Namdals- Avisa og på kommunens hjemmeside ultimo desember I tillegg ble grunneiere, naboer, velforeninger, barn og unges representant, Eldrerådet, Rådet for funksjonshemmede, rettighetshavere og aktuelle statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter varslet særskilt pr brev datert Forhånduttalelser til planarbeidet: (Det er gitt en kort kommentar etter hver uttalelse.) Side 106 3

107 3.1.1 Statens vegvesen, brev datert Ingen spesielle merknader. Kommentar: Ingen NVE, brev datert Viser til tidligere uttalelse til saken i brev datert Viser til at planområdet er omkranset av flere kvikkleireområder av høy- og middels faregrad innenfor en radius av under 1 km. Det er imidlertid ikke registrert kjente kvikkleireområder innenfor det berørte planområdet. Kvaliteten på kvikkleirekartene varierer, og det er derfor ingen garanti for at grunnforholdene består av god byggegrunn. De anser at uttalelsen i brev datert i det alt vesentlige fortsatt er dekkende. De poengterer viktigheten i at en i forbindelse med planarbeidet vurderer grunnforholdene (jf. NVEs retningslinjer 1:2008), og ikke utsetter dette til byggesaksnivå. De geotekniske forholdene må uansett vurderes før tiltaksrealisering kan gjennomføres for å kunne tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift (jf. TEK 10 7). Uttalelsen gitt i brev datert (Reinbakkan boligområde), omfatter uttalelser/faglige råd til følgende tema; grunnforhold, overflatevann, miljø, energibruk, kraftledninger etc. I tillegg bør det utføres risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, jf. pbl 4-3, og hvor tema som blant annet behov for grunnundersøkelser i forhold til stabilitet for planområdet vil bli belyst. Kommentar: Viser til planbeskrivelsen punkt som omhandler samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet NTE, brev datert De ber om at det ved detaljregulering tas kontakt med tanke på å få tilpasset og innregulert i planen nødvendig strømforsyningsanlegg for tiltaket. Dagens strømforsyningsanlegg må ivaretas i planarbeidet. Kommentar: Eksisterende trafokiosk innreguleres. Høyspentlinje i luft i tomtegrensen mellom hotelltomt og eiendommen 46/58 planlegges lagt i kabel. Hvis det eventuelt vil bli behov for ytterligere areal til strømforsyningsanlegg i området, vil dette bli innregulert i planen Nord-Trøndelag Fylkeskommune, brev datert En fortetting med flere boliger i sentrum vil styrke grunnlaget for et aktivt sentrum. Det er samtidig viktig å sikre mulighet for næring i sentrum. Å forbeholde 1.etasje for slik virksomhet kan være et viktig redskap. Å ha boliger i 1.etasje tett ut mot gata gir heller ikke spesielt attraktive leiligheter. De anbefaler derfor primært boliger i 2.etasje i område E. For område A mener de at det er viktig å vurdere tettheten i området opp imot behovet for framtidig utvidelse og sikre romslige og attraktive omgivelser og gode trafikkløsninger for hotellet. Begge områder må sikres tilstrekkelige og egnede arealer til felles leik og opphold ute. Kulturminner Det er kjent kulturminner i umiddelbar nærhet til tiltaksområdet. Dette er automatisk fredete kulturminner i form av gravhauger. Før de kan vedta reguleringsplanen må det gjøres en arkeologisk forundersøkelse. Arbeidet bekostes av tiltakshaver etter Kulturminnelovens 10. Kommentar: Det å ivareta kravet om høy utnytting og i tillegg tilfredsstille og sikre gode utomhusarealer for både barn og voksne, kan være en utfordring. Ut fra føringer gitt av formannskapet, utbyggernes foreløpige disposisjonsplaner, samt innspill/ faglige råd gitt til planarbeidet, er det forsøkt å få til gode løsninger som skal ivareta dette. Når det gjelder krav om arkeologisk forundersøkelse på dette området, så har det tidligere vært en dialog med fylkeskommunens arkeolog om dette i Side 107 4

108 Områdene som nå foreslås omdisponert er i all hovedsak bebygd tidligere, og det har vært til dels store terrenginngrep og masseforflytting/planering i den forbindelse. I 2009 ble det enighet om en omforent løsning ved at kommunen ga et eget punkt i vedtaket om at tiltakshaver skulle ta kontakt med kulturvernmyndighetene før de startet en eventuell bygging i området, dette med tanke på en arkeologisk forundersøkelse. I tillegg ble det gitt et vilkår til utbygger om å vise aktsomhet og melde i fra hvis det under bygging treffes på kulturminner i og inn mot planområdet. Krav om forundersøkelse vil derfor bli ivaretatt i planvedtak og i bestemmelser til planen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, brev datert Landbruksavdelingen Ut fra et jordvernhensyn er de i utgangspunktet positiv til fortetting av sentrumsareal. I forhold til omregulering av arealer fra næringsformål til boligformål, bør imidlertid dette vurderes grundig opp mot mulige framtidige behov for næringsareal. Det vises til siste grundige planprosess for reguleringsplan for Ranemsletta, og ut fra et ytterligere innskjerpet jordvern vil det ikke kunne påregnes ytterligere omdisponering av sentrumsnær dyrka jord til næringsformål. Dette vil derfor stille krav om høg utnyttelse av allerede omdisponerte arealer i sentrumsområdet. De stiller spørsmål om det er riktig å foreta en planendring i område E, som åpner for en kvartalsbebyggelse som har forretningsareal i 1.etasje kun langs Namsengata. Parkeringsareal bør kunne vurderes som kjellerløsning, og en bør se på muligheten for bygg i tre etasjer. Dette vil kunne gi rom for flere leiligheter uten å foreta omregulering av næringsareal til boligformål. De stiller også spørsmål om hvor stort behovet er for omregulering av næringsareal i område A (hotelltomta) til boligformål. Dette sett i forhold til blant annet utbygging av Reinbakkan bolig- område, og et byggeområde B (ubebygd areal beliggende mellom Korsnesvegen og Reina), og som bør tas i bruk før en vurderer nye områder. Med dette som bakgrunn, vil landbruks- avdelingen stille seg svært kritisk til de varslede endringene av reguleringsplanen for Ranemsletta. Miljøvernavdelingen De minner om at en planprosess skal organiseres slik at synspunkt fra barn som berørt part kommer fram, og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-2/08 om barn og planlegging, samt rundskriv T- 5/99B om tilgjengelighet for alle. Kommunal- og adm. avdelingen De ber om at det gjøres en vurdering av om endringen i reguleringsplanen vil ha betydning for ulike risiko- og sårbarhetsforhold i området. De forutsetter at det gjennomføres en ROSanalyse, jf. pbl 4-3. De vurderinger som gjøres i forbindelse med ROS- analysen skal synliggjøres i forslaget til reguleringsplan. Kommentar: Landbruksavdelingens uttalelse tas til orientering. Det er imidlertid gitt politiske føringer for detaljreguleringen, noe som vil innebære en omdisponering av allerede regulert forretningsareal og forretning/boligareal. Miljøvernavdelingens og kommunal- og adm. avdelingens uttalelse er forsøkt tatt hånd om i detaljplanen. For ytterligere opplysninger og vurderinger vises det til relevante punkt i planbeskrivelsen Lokal landbruksmyndighet De stiller seg svært kritisk til en omdisponering av næringsarealer til rene boligformål i sentrumsområdet. Side 108 5

109 Kommentar: En omdisponering slik som foreslått i denne saken vil ikke medføre en omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Utfordringen sett i et langsiktig perspektiv er at det kan bli knapphet på sentralt beliggende næringsarealer, og at dette kan medføre at nye jordbruksområder vil bli foreslått omdisponert. 3.2 Videre framdrift i planarbeidet: 1. Plankart, bestemmelser og planbeskrivelse utarbeides. 2. Planen tas opp til politisk behandling i formannskapet i mars 2011, og med forslag til vedtak om å legge ut planen til offentlig ettersyn. 3. Høringsperiode: 6 uker fra kunngjøringsdato 4. Innkomne merknader vurderes og planen tas opp til politisk behandling i formannskapet i mai Det tas sikte på en sluttbehandling av planen i kommunestyret, juni Planstatus 4.1 Overordna arealplaner Forslag til reguleringsendring: Reguleringsplan for Ranemsletta - Område A og E, er en del av gjeldende reguleringsplan for Ranemsletta med bestemmelser, sist revidert og egengodkjent Planområdets begrensning 4.2 Kartutsnitt som viser deler av gjeldende reguleringsplan Øvrige overordna planer Kommuneplanens samfunnsdel: Delmål 1.2. Overhalla har en infrastruktur og arealer som legger godt til rette for næringsutvikling og bosetting. Klima og energiplanens tiltaksplan: Overhalla kommune skal fortsatt vektlegge fortettet utbyggingsstrategi i sentrumsnære områder. Side 109 6