Nr. 3 Oktober 2010 Årgang 20. Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund

Transkript

1 Nr. 3 Oktober 2010 Årgang 20 Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund

2 Lederen har ordet Så går det igjen uvilkårlig mot høst og en kan spørre seg om forventningene en hadde til sommeren og dens aktiviteter har blitt innfridd. Har trening av hund og ferdigheter med rifla og hagla blitt holdt vedlike? Har vi holt hva vi lovet våre yngste med hensyn til fisketurer og var vi utholdene nok til det ble fisk? Veiledning og hjelp er viktig for de yngste selv om kanskje utbytte betyr mest for at interesses virkelig skal vekkes. Utrolig viktig er det arbeidet som gjøres i både fylkeslag og ikke minst lokalforeningene med å få barn og ungdom med ut i naturen og lære dem alt hva naturen kan gi av opplevelser og utfordringer samt lære dem hvordan vi skal ta vare på naturens mangfold slik at den ikke forringes. En aktivitet som mange av våre foreninger gjennomfører er avholdelse av jegerprøven. På landsbasis er det et meget stort antall kandidater som består prøven, men hvor blir det av alle disse nye jegerne og potensielle medlemmene. Noen melder seg inn, men alt for mange ser vi ikke noe mer til etter at kurset er ferdig. Her har vi en stor utfordring i å legge forholdene til rette slik at de naturlig finner veien inn i NJFF etter avlagt kurs ved f. eks å arrangere fellesjakter for de ulike jaktobjektene eller at gamlegutta inviterer kandidatene med på sine jaktturer slik at de lettere finner veien inn i miljøet. Mulighetene er mange og jeg vet at mange foreninger gjør en innsats, men fortsatt er resultatet, etter min mening, ikke der det burde være. Problemer med rovvilt både ulv og bjørn har vi også i sommer hatt i fullt monn i enkelte områder og det er å håpe at regjeringen klarer å fremlegge den nye rovdyrmeldingen i løpet av høsten. Det er inderlig å håpe at de nå lytter til de innspill som er kommet fra vår organisasjon både med hensyn til nødverge, grenseflokker, bestandsmål. Interessant blir det også å se hva DN svarer når det gjelder brevet fra NJFF hvor de anmoder om at det fastsettes kvote for lisensfelling av ulv og at de åpner for lisensfelling av ulv både innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Jeg tror jeg vet hva svaret vil bli-. Når dette leses er jakta i full gang og etter meldingene når det gjelder småvilt så er det vel sånn midt på treet med lokale variasjoner. La oss håpe på en fin høst med mange fine turer sammen med våre veltrente hunder og gode venner. Ha en utbytterik høst! NJFF - Akershus: Adresse: Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Hjemmeside: Telefon: Telefax: E-post: akershus@njff.org Bankgiro: Org. nr Fylkessekretær: Hjalmar Eide Leder: Erik Gill Redaksjon: Utgiver: NJFF - Akershus Ansvarlig red.: Erik Røhne Redaksjonsmedarbeidere: Hjalmar Eide, Gry Walle og Espen Asakskogen Utkommer med inntil 4 nr. pr. år. Opplag dette nr.: Redaksjonen ble avsluttet 24. april Abonnement: For medlemmer av NJFF i Akershus er bladet inkludert i medlemskapet. Unntatt er familiemedlemmer/ sidemedlemmer. Forsidefoto: Foto: Hjalmar Eide Øvrige foto: Xxxx NESTE NUMMER kommer ca. 1. desember Siste frist for innlevering av stoff eller annonser er 24. oktober 3

3 9 gaupefamilier i regionen Vinteren 2009/2010 ble det registrert 9 gaupefamilier i rovdyrregion 4. Regionen omfatter Oslo, Akershus og Østfold. Det nasjonale bestandsmålet for regionen er 6 familier. Organisasjonen: Styret i NJFF Akershus - med ansvarsoppgaver Leder Erik Gill Organisasjon/økonomi Nestleder Erik Røhne Anadrom fisk/informasjon Styremedl. Harald Tandberg Hagleskyting Styremedl. Bent Nydahl Sportsfiske/innlandsfisk/kalking Styremedl. Trude Granhus Kvinnekontakt Styremedl. Gunn Bjerke Jakthund Styremedl. Per B Offerdahl Jakt/viltstell Styremedl. Hans Chr. Wilter Ungdom, Skole Styremedl. Arne Aaberg Jakt/viltstell 1. Varamedl. Øyvind Johnsen Rifleskyting 2. Varamedl. Cato Røenbakken Sportsfiske 3. Varamedl. Ove Kjærstad Sportsfiske/ innlandsfisk/kalking Fylkesinstruktører Hagleskyting Harald Tandberg El-halsbånd Gunn Bjerke Ettersøk Bjørn H. Knudsen Rifleskyting Henning Utti Jegerprøven Jan H Monsen Administrasjonen Fylkessekretær Hjalmar Eide Seniorkonsulent Helge B. Pedersen Fagkonsulent Espen Asakskogen Fagkonsulent Gry Walle Kontormedarbeider Eli Kristin Aasen Denne vinteren hadde svært spesielle snøforhold. Snøen som kom var som sukker i konsistensen og det var svært vanskelig å se hva slags dyr som hadde vært ute og gått. Dette gjenspeiles i resultatene av årets linjetaksering, denne vinteren ble det gått bare 35 av 123 linjer. Dette er det nest laveste antallet gåtte linjer siden vi startet i Som vanlig var det best dekning i de snøsikre områdene på øvre Romerike. Det ble funnet gaupespor på 7 av linjene. Av disse var det tre linjer med spor etter gaupefamilier, men bare to ble godkjent fordi Statens Naturoppsyn ikke ble varslet slik at sporene kunne kontrolleres og godkjennes. Gaupejakt 2010 Under gaupejakta i vinter ble det felt 8 dyr. 7 av disse ble felt i jaktområde 2, alle i Østfold. Av disse ble 3 felt i Rømskog, 1 i Marker og et i Halden. I jaktområde 1 ble det felt ett dyr, i Eidsvoll kommune. Takseringslinjer med spor etter gaupe (gule sirkler) i Oslo og Akershus vinteren 2009/10. Hvite sirkler markerer linjer som ikke er gått. Røde sirkler viser linjer uten gaupe. Gule sirkler er linjer med gaupespor. Erfaringene fra takseringene viser at vi fremdeles er avhengige av at folk melder inn spor etter familiegrupper. Disse kan meldes direkte til den lokale SNO kontaktene eller til Fylkesmannen. I vinter ble det gitt 21 slike meldinger i regionen og etterkontrollen viste at vi hadde til sammen 9 familier. Dette er selvfølgelig minimumstall, i vinter savnet vi meldinger fra Nes, Aurskog Høland, Oslo/Bærum og andre områder som det vanligvis er familiegrupper i. Om dette skyldes snøforholdene eller mangel på ynglende gauper er selvfølgelig umulig å vite. Når vi har flere gaupefamilier enn de 6 som er det nasjonale bestandsmålet, har rovdyrnemda myndighet til å fastsette jaktkvoter. 5 av de godkjente familiene befant seg i Østfold. I Akershus ble det godkjent 4 familiegrupper. En årsunge ble påkjørt på Mosseveien i Oppegård, de tre andre gruppene ble sporet i Fet, Vestby og Eidsvoll. Vil du lese mer om gaupebestanden og overvåkning finner du dette på Rovvilt/Overvåkingavgaupe.aspx 4

4 Nye takseringsmetoder Norges ferskeste jaktfôr 6. desember 2008 ble denne gaupa foreviget på Ås JFFs viltkamera. Nå blir det spennende om det blitzer andre steder i Follo kommende vinter. Under kartlegging av gaupebestanden er man i dag avhengig av gode sporingsforhold på snø. Dette er ofte mangelvare i sørfylket og store deler av Østfold. Det startes nå et stort kartleggingsprosjekt hvor man skal plassere ut viltkameraer på strategiske steder. Forsøksområdet som er valgt for 2010/2011 er området sør for Oslo vest for Øyern og Glomma med E6 som sydgrense mellom Moss og Sarpsborg. Det vil bli utplassert rundt 75 kameraer i testområdet. Bruken av viltkameraer til overvåking av kattedyr er brukt i snøfattige områder i sydligere deler av Europa. Prosjektet ledes av Gaupeprosjektet (Scandlynx). Vi kommer nærmere tilbake til prosjektet i senere nummer av Info en. Det er en kjennsgjerning at fett harskner og vitaminer taper seg med tiden. Appetitt er norskprodusert og er derfor det ferskeste hundefôret du får på markedet i Norge. Appetitt har høyt innhold av kjøtt, råvarer av humankvalitet og smakfullt kyllingfett. Felleskjøpet 5

5 Villmarksleir 2010 Etter suksessen i fjor var det ingen tvil om at villmarksleir for ungdom måtte arrangeres i 2010 også. Planleggingen kom i gang og det ble tidlig bestemt at i år måtte vi prøve noe nytt, siden oppstarten var i fjor, var for øvrig ganske mye ganske nytt For å gi årets villmarkinger et minne for livet så vi fleska til med en ordentlig villmarkstur, kanopadling fra Bjørknessjøen til Skjervangen, med håp om å nå Sverige. Til Sverige kom vi aldri, 146 fattige meter mangla det for 3 av deltakeren på å nå grensa, men vi hadde det da moro lell! Årets leir gikk av stabelen torsdag 12. august til søndag 15. august. Ungdom i alderen 13 til 16 år møtte opp ved Bjørknessjøen i Nes med spente foreldre på slep. Nytt av året var tilbudet om en precamp onsdag kveld, et tilbud mange benytta. Da campen offisielt starta torsdag, hilserunden gjennomgått og opptellingen foretatt (en bedrift som ble gjennomført gjentatte ganger resten av turen) stod vi der med 12 flotte deltakere og 2 ledere, relativt oppegående de også. En villmarksleir skal være gøy og en kjempe flott måte å møte andre likesinna ungdom på, men litt opplæring og program måtte vi har før vi satte oss i kanoene. Så før en eneste kano ble lasta opp og satt ut, fikk vi alle et kurs i førstehjelp ved Morten Rosef fra Røde Kors. Sjelden har vel jeg vært i selskap av så mange livreddere, kunnskapsnivået hos deltakerne var utrolig høyt, noe som imponerte selv en garvet Røde Kors mann. Torsdagen ble den lengste padleetappen, først når vi kom til Øysjøen satte vi opp leir for natten. Turen nedover vassdraget ble virkelig en opplevelse, alt fra stille vann og rolig elv til mye vann i elvene og bæring av kano. Enkelte steder var abboren ekstra bitevillig, og lysten på å padle videre minka noe i takt med økende fiskemengde rundt omkring i de ulike kanoene. Da vi endelig kom fram til der hvor lavvoene skulle opp, hadde mørket begynt å senke seg. En dagsetappe for en villmarking er ikke over når kanoen treffer land, tvert imot det er da arbeidet starter! Bent Nydahl og Marius Ellingsen. 6 Espen Norman Paulsen demonstrere oppliving av dukke. Leiren summa av liv når 2 lavvoer skulle opp, en til gutta og en til jentene, latrine måtte graves, kanoer tømmes og dras opp på land og maten skulle kokes. De fleste var skjønt enig om at den suppa kokte ekstremt sakte, men du verden så god den var da den endelig var ferdig! Været viste seg fra sin aller beste side torsdag, med sol og vindstille. Men som de aller fleste har fått med seg, så har været denne sommeren vært stabilt ustabilt, noe som i aller høyeste grad gjaldt denne fredagen. Bent Nydahl fra Fet Jeger og Fiskerforening kom padlende over vannet med fluestenger, mat og regn. Masser av regn. Bent er en dreven fluefisker og knakende god til å undervise, så i vekslende regn og oppholdsvær fikk vi alle sammen prøve fluestanga under kyndig veiledning. Nå skal det sies at en del av deltakeren er særdeles dyktige med en fluestang selv, men denne lederen fikk i alle fall bruk for kyndig veiledning! Etter rapporter fra sivilisasjonen, altså fra kontoret og Hjalmar, så var beskjeden at været skulle bedre seg utover fredags ettermiddagen. Og jaggu så ble det opphold. Kanskje antydning til litt mindre grå himmel også. Alle ble satt i sving, leiren revet og ryddet, vi pakka i kanoene, fikk på oss regntøy, og padla av gårde. Ikke før alle hadde lagt fra land så åpna himmelen alle sluser, og selv en vestlending som er vant til regn både loddrett og vannrett, ganske mye av sorten også, måtte innrømme at jo, det regna relativt kraftig. Bekymringsmeldinger fra kanoer lød på om vi måtte stoppe for å øse nå? Vi kom oss til land ved enden av Øysjøen, for å slippe en fryktelig lang bæring pga. store vannmengder i elva så juksa vi bittelittegranne, ikke mye, og frakta kanoer og utstyr med

6 bil ned i Skjervangen. Etter en kort padleetappe etablerte vi vår siste camp, og mens lavvoene kom opp for siste gang så forsvant de siste regnskyene og de siste dagene ble stabilt strålende vær. Å få tiden til å gå er ikke et problem på leir. Mange av deltakeren er jo ihuga fiskere så mye av tiden gikk med til det, fangstene bestod mye av mort, men en og annen stor gjedde ble det også. Innimellom fisking og padling så drog vi inn på lørdagen for å møte presidenten i Norges Buejegerforbund, Jan Sivert Hauglid. I år som i fjor stilte de opp for å demonstrere og instruere i kunsten å skyte med bue. Et utrolig populært tilbud! Etter at alle hadde fått prøvd seg en god stund, kom stundens alvor, Konkurransen. Dette var en konkurranse etter utslagsmetoden, slå den beste pilen. Etter mye strålende god skyting sto vi igjen med 3 finalister. Skytingen ble enda bedre for hver pil, så ikke fullt så bra Presset ble større og større da de rykket 3 meter nærmere skiva for hver bom. Til slutt gikk Sebastian Gilberg seirende ut og publikum var i ekstase! Mulig det skyldes tidsbruken, ikke godt å si. For øvrig vant Stine Lise Herland kvinneklassen suverent. Som eneste deltager. Søndagen ble en rolig dag for de fleste, men 3 modige sjeler satte seg fore å padle til Sverige med Hans Christian som guide. 146 meter mangla de til slutt for å krysse grensa, Siggurd fikk i alle fall turens største gjedde, så bomtur var det så visst ikke! Kl 1600 og utover ramla det inn med spente foreldre, og årets villmarksleir ble historie. Alle instruktørene vi møtte underveis kom alle med samme melding, dette var en fantastisk gjeng med ungdommer, noe som vi allerede visste på forhånd etter å ha tilbrakt så Klestørk. mye tid sammen med dem. Vi håper å se dere alle igjen til neste år, en gang villmarking, alltid villmarking! Vi snakkes! Hans Christian og Gry Takk til deltageren for å ha gjort årets villmarksleir knakende bra. Vi kunne ikke ha gjennomført villmarksleiren uten hjelp og bidrag fra disse: Akershus Fylkeskommune- for økonomisk bidrag, Røde Kors, Norges Buejegerforbund, Jessheim VGS for lån av kano, NJFF-Oslo for lån av fluestenger, Bent Nydahl for sin ekspertise og veiledning i kunsten å slenge flua dit hvor du vil, Bjerke JFF for lån av lavvo og Rico Kano - for flere kanoer. Stående fra venstre: John Galby, Espen Norman Paulsen, Christian Bengtsson, Stine Lise Herland, Sebastian Gilberg, Ruben Nicolaissen, Ole Aglen og Håkon Andreas Nordmo Wolmersen. På kne: Siggurd Østvang Abert og Daniel Nordby. Lasse Johansen-Rikardsen var ikke til stede da bilde ble tatt. 7

7 Meite i Akershus Hvordan skille karpefiskartene vi har? Østfolds store fortrinn for den allsidige sportsfisker er at vi er det fylket i Norge (sammen med Akershus) med størst utvalg av arter. Dette gjelder både i ferskvann og i saltvann. Den største gruppen med fiskearter i ferskvann i fylket er karpefiskene (Cyprinidae). Jeg vil erfaringsmessig også påstå at dette også er den familien hvor fiskere flest har størst problemer med å skille de enkelte artene. Tekst og foto: Ole-Håkon Heier De fleste sportsfiskere fisker nok helst etter ørret, abbor og gjedde i ferskvann i Østfold, men også blant karpefiskene finnes spennende bytter for sportsfiskeren, så lenge man ikke kun er opptatt av matauk. Generelt er karpefisk i Norge lite attraktiv mat. Fisk som mat er både sunt og godt og kan tilberedes på utallige måter, men som sportsfisker kan det jo være like motiverende å jakte på et bytte som kan være både utfordrende å få tak på og/eller gir en god kamp på riktig utstyr. Og om man uansett ikke er interessert i karpefisk, kan det vel være interessant å vite hva man har fått om en «blank» hvitfisk skulle henge på kroken? De lettest gjenkjennelige karpefiskene i Østfold er nok ørekyte og suter. Ørekyte finnes naturlig i Østfold, men er ikke spesielt konkurransedyktig blant mange andre arter. Den påtreffes dermed normalt bare i større antall der det er få arter og begrenset konkurranse. Grunnet sin beskjedne størrelse er den sportsfiskemessig uinteressant som annet enn dødt agn til annen fisk. Arten ligner ingen andre norske fiskearter bortsett fra småørret, men den har ingen fettfinne. Ørekyte ca 10 gram 8 Suter 1620g. Suter finnes i Østfold kun i noen vann i Våler og Moss, og er innført av mennesker. Den er en fisk som blant meitere er svært ettertraktet, da den byr på meget god motstand. Vanlig størrelse i Østfold er mellom 1 og 2 kilo. En fisk på over 2,3 kilo må betegnes som meget stor her. Den er grønn eller brunaktig, kraftig bygget og med små, helt røde øyne. Den trives best i stille vann. Den karpefisken som alle kjenner til er morten, som til tider kan være en plage på mange steder grunnet store mengder fisk på gram. Stor mort på over 500 gram er imidlertid ingen lett fisk å få, og mange ihuga meitefiskere har brukt mange timer og dager i jakten på slike storfisker. Mort kjennes sikrest fra de lignende artene (gullbust, vederbuk, stam og sørv) på røde/oransje øyne og rosa/ oransjefargede buk- og brystfinner og gattfinne, i tillegg til at den ofte har et blåskjær over den mørke ryggen. Mort finnes i hele Halden-, Glommaog Vansjøvassdraget, og i en rekke andre vann og vassdrag i fylket. Mort. Vederbuk er nok den fisken som oftest forveksles med mort, men den blir langt større. Norgesrekorden er på 2840 gram og er tatt i Glomma i Sarpsborg. Vanlig størrelse er 0,5 1,5 kilo. Den finnes i Glommavassdraget og nedre deler av Haldenvassdraget, i Enningdalselva, og i tillegg i noen tjern i Fredrikstad. Vederbuk har generelt en litt kraftigere kropp enn mort, større fisk er mer messingfarget og den har gul, aldri rød, øyeiris. Sammen med flire og brasme, er nok mort og vederbuk de karpefiskartene som er vanskeligst å skille, men har man tatt et individ av hver art er man sjelden i tvil etterpå. Stamen kan ligne begge de foregående artene, men gattfinnen er rundet utover (se bilde) og ikke innover som hos vederbuken. I tillegg har stamen større munn enn vederbuken, og den har et bredere hode. Den har også større skjell, og de danner et tydelig nettingmønster. Også her er norgesrekorden tatt i Sarpsborg; en formidabel fisk på 3430 gram. Vanlig størrelse er fra 1 til litt over 2 kilo. Stamen Vederbuk 1240g. er kanskje den beste fighteren vi har blant de vanlige karpefiskene i fylket, og den kan du finne i Glomma- og Vansjøvassdraget (helst Hobølelva). Den finnes også i Tista. Gullbust kan forveksles med mort, men har fargeløs eller gulaktig iris og

8 er mye slankere og mer torpedoformet. Og viktigst av alt; gullbusten har tydelig overbitt (det er det for ørvig kun asp, sørv og laue som har). Den blir sjelden større enn 250 gram, og er vanligvis fra gram. Grunnet sin størrelse er den lite attraktiv for sportsfiskere, men det har vært en stimer mange steder der den finnes. Vanlig størrelse er opp til gram. Små lauer og gullbust kan være vanskelig å skille, men laua har løstsittende skjell og tydelig underbitt tilpasset et liv der den snapper maten i overflaten. Den er også temmelig flattrykt. Den finnes i de fleste Brasme svelgbein. Stam 2370g. Sørv 730g. Flire 490g. Stam utoverbuet gattfinne. Gullbust. del meitere som tidvis har jaktet på større gullbust. Sørv kan også forveksles med mort, men har knall røde finner, og mange større eksemplarer kan ha nesten kobberfarget kropp. Den har også underbitt. Dette er nok en av våre vakreste ferskvannfisker, og finnes i stort sett de fleste lavereliggende vassdragene og noen vann og tjern i Østfold. Norgesrekorden er på 1340 gram og er fra Skinnerflo i Råde. Vanlig størrelse varierer mye fra sted til sted; noen vann kan være overbefolket av sørv opp til 100 gram, mens det i andre vann er vanlig med fisk opp mot gram. En kilossørv er en riktig flott fisk. Laue (eller løye) har mange stiftet bekjentskap med; den danner store lavereliggende vassdragene og i noen vann i Østfold. Vi har to høyryggede karpefisker i Østfold; brasme og flire. Brasme finnes i noen flere vann enn flire, men begge finnes i alle de største vassdragene vi har. Dette er de to karpefiskartene det er vanskeligst å skille med 100 % sikkerhet, men det er forholdsvis greit å skille eksemplarer over ca. 200 gram bare ved å se på de. Laue ca 30g Fliras øyediameter er lik eller større enn avstanden fra øyets fremkant og til snutespissen, mens brasmas øyediameter er mindre enn avstanden fra øyets fremkant til snutespissen. Videre vil stor flire alltid ha sølvfarget kropp og rosafarge ved basis av Brasme 2000g. finnene på kroppens underside, mens brasme på gram og større gjerne blir mer brunfarget og får mørke finner. Brasma blir langt større enn flira, kanskje opp mot 5-6 kilo, mens flire over gram må betegnes som store. Et tegn som gir 99% sikker artsbestemmelse (men da må fisken avlives) er å ta ut svelgbeina og se på antall svelgtenner (se bilde for øvrig en brasme). Brasma har en rekke med 5 tenner, mens flira har en rekke med 5 tenner og en med 2. Det kreves imidlertid en del øvelse for å vurdere dette riktig. Dessverre hybridiserer også disse to artene fra tid til annen og det gjør jo det hele temmelig vanskelig. Den eneste måten å bli 100% sikker på er DNA-analyse, og det er vel å ta ting litt vel langt for en sportsfisker... Generelt kan man imidlertid bruke de trekkene skissert over og de vil gi riktig artsbestemmelse i langt de fleste tilfellene. Karussen er en særing i norsk fiskefauna, og like sær å få på kroken. Stor karuss kan være ekstremt vanskelig å få. Det er ennå usikkert om denne arten vandret inn til Norge selv eller ble innført av mennesker. Den gjør lite av seg, og det er dermed neppe full oversikt ennå over dens totale utbredelse i Østfold. Den finnes i alle fall i Glommavassdraget, i noen vann i Fredrikstad (bla. Vollgrava rundt gamlebyen) og i en rekke gårdsdammer. Den liker rolige vannforhold, og kan bli ganske stor; opp mot 3 kilo, men dette er svært avhengig av stedet der den finnes. I gårdsdammer kan den ende opp med en maksstørrelse 9

9 Karuss 560g. på 50 gram. Den kan variere ganske mye i utseende avhengig av stedet også; noen steder er den rund som en tallerken i formen, mens småkaruss gjerne er mer langstrakte. Den er gulgrønn med små øyne, og kan vel bare forveksles med karpe av de artene vi går gjennom her, men mangler skjeggtråder i munnvikene. Karpa kan bli stor; sannsynligvis opp mot 15 kilo i Norge og er på verdensbasis en av de mest populære sportsfiskene i ferskvann. Den har blitt innført til Norge av mennesker, og finnes kun i noen få vann i Østfold, gjerne gårdsdammer. Enkelte eksemplarer har imidlertid blitt fanget andre steder. Asp er den eneste norske karpefisken som er kun rovfisk, og den finnes i Glommavassdraget. Den har også Karpe 4160g. nylig blitt påvist i Haldenvassdraget, men må sies å være temmelig sjelden i Østfold. Den blir opp mot 5-6 kilo, og er jevnt over sølvblank, med mørke finner og en stor underbitt munn. Fisken er ganske slank og jager generelt i de frie vannmassene. I tillegg til artene over er karpefiskartene gullfisk, sandkryper og regnlaue påvist i Norge, men ikke i Østfold, selv om det nok finnes gullfisk i noen hagedammer her og der. Sandkryper og regnlaue er sannsynligvis innført som agn av utenlandske sportsfiskere, og finnes i hhv.lågen og på Lista, og i Tvedestrand. En liten oppfordring til slutt; får du et stort eksemplar av noen av artene over; sett den ut igjen etter at du eventuelt har veid og fotografert fisken. Vi Asp 80g. Asp 1900g. som fisker mye av disse artene har fanget det samme store eksemplaret flere ganger ved noen anledninger, noe som viser at det i mange tilfeller ikke er så mange store som man noen ganger kunne håpe. Fisken duger lite til mat, og gjør mye bedre nytte ved å bli fanget på nytt av enn annen sportsfisker eller ved å spre sine gener videre til nye generasjoner som igjen kan gi nye sportsfiskere store opplevelser. Lykke til med artsbestemmelsen i sommer! Tar du godt nok vare på hunden din? Vi vet at mye kan gå galt, derfor har vi utviklet en unik jakthund-forsikring i samarbid med NJFF. Ta kontakt med NJFF Hedmark på telefon Vil du vite mer om hvilke andre fordeler vi gir medlemmene av NJFF, tar du kontakt med oss på telefon og oppgir avtalenummer 638. Som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund får du rabatt på forsikringer i If: - personbil 12 % - villa 5 % - hytte 5 % - jakt- og fiskeutstyr 20 % 7787_a Inhouse N Rolig, vi hjelper deg. 10

10 FM Trad meite Årets FM i tradisjonelt meite foregikk i flott vær på Damsortungen. Nittedal og Hakadal Skog JFF gjennomførte nok en gang et flott arrangement i idylliske omgivelser på Romeriksåsen. Abboren var ikke spesielt samarbeidsvillig denne dagen, men flere flotte ørreter ble landet. Terje Reinertsen fra Gjerdrum JFF landet 3 flotte eksemplarer med en samlet vekt på 1740g. Den største av disse tøyde vekta til 800g, noe som også holdt til seier for størst fisk. Resultatlista ble til slutt seende slik ut, med tre velkjente navn innen konkurransefiske i toppen. Nr 1 Nr 2 Nr 3 Terje Reinertsen Gjerdrum JFF Lars Bekkensten Nannestad JFF Arnstein Fjellvang Nannestad JFF 1740 g 700 g 480g Fra venstre: L. Bekkensten, T. Reinertsen og A. Fjellvang. En spesiell premie ble overrakt Valborg Fjellvang av arrangøren for lang og tro tjeneste på NHSJFF s arrangementer både sommer og vinter. TA VARE PÅ DITT TROFÉ! << 1. pris i Nordisk Mesterskap Medlem av Norsk Taxidermist Forbund Kreps og abbor. NJFF - Akershus INFO nr. 2/

11 Resultater Rifle FM, LM og NM Elgskyting FM: Nannestad JFF arrangerte FM Elg 27. juni med 35 deltakere. Høland JSK gjorde rent bord. Henning Utti ble fylkesmester foran Ronny Fjeldskogen og Magne Holmbro, alle Høland JSK. I Lagkonkurransen vant HJSK med Jarle Soot, Henning Utti og Magne Holmbro foran Blaker JFF og nok et HJSK lag. LM: Landsdelsmesterskapet ble arrangert av Høland JSK 20. juni på Grasåsen med 51 deltakere. Det var 13 deltakere i finaleomgangen, tre mann stod etter dette med 99 poeng og etter tre spennende omskytninger var det hele klart, årets mester ble som så mange ganger før: Magne Holmbro fra Høland JSK. På annenplass kom Øyvind Brustad fra Nannestad JFF foran Ingar Gjersrud, Blaker JFF. Vinner av lagkomkurransen ble Høland JSK s 2. lag med Jan Bålerud, Jarle Soot og Henning Utti foran Østre Trøgstad JFF s 1. lag med Høland JSK s 1.lag på bronseplassen. Nordisk jaktskyting Årets Fylkesmester ble kåret under Eidskog JFFs prøve NM 15. mai da vi ikke hadde arrangør i eget fylke. Fylkesmester ble Tore- Bjørn Edseth, Nannestad JFF, foran Ole Mathias og Ronny Fjeldskogen, Hemnes JFF. LM ble arrangert av Rakkestad og Degernes JFF dagen etterpå, resultatmessig så det heller ut som dagen derpå for våre skyttere. Eidskog sto igjen som NM arrangør og denne gangen gikk Ronny Fjeldskogen, Hemnes JFF helt til topps! Ved siden av hans velfortjente gullmedalje vant Kjetil Fjeldvang klasse D1, Ole Mathias Fjeldskogen ble nr 2 i D mens Øystein Olsen fra Nannestad klasse E1. Hemnes JFF tok sølv io lagkonkurransen med Jan Bålerud, Magne Holmbro og Anders Fosshaug på laget. NM: Norgesmesterskapet ble arrangert av Andebu JFF juli og nok en gang skulle det dreie seg om Magne Holmbro, Høland JSK. Etter at finalen og flere omskytinger var unnagjort sto Magne tilbake med nok en sølvmedalje i samlingen. Dette var utrolig nok Magnes 6. individuelle sølvmedalje fra NM Elg! Av øvrige resultater nevner vi Jan Tore Skedsmo, Nannestad JFF, med 2. plass i klasse D2 mens Helene Holmbro og Mona Holmbro Engebretsen fra Høland JSK tok dobbeltseier i klasse F. Resultater Hagle Ullensaker JFF arrangerte både FM i Lerduesti og FM i Jegertrap. 23. mai ble FM lerduesti kåret blant 102 deltakere. Tom B Jensen, Bærum JFF ble fylkesmester foran Freddy Jensen, Bærum JFF og Odd Arild Lillerud fra arrangørforeningen. FM Jegertrap ble arrangert 30. mai med 46 deltakere. Øistein Olsen fra arrangørklubben vant foran Rolf Andersen, Asker JFF og Morten Bergersen, Bjørkelangen JFF. Det var lite å skrive hjem om fra NM i Jegertrap. Fra NM i Lerduesti nevner vi at Per Bunes, Rælingen JFF, vant klasse E1 mens Kenneth Eikenes fra Bjerke JFF ble klassevinner i klasse B og sto igjen med en solid 4. plass totalt etter finalen. 12 Jaktapparatet fra Hørselslaben er avgjørende både for hørselen og jaktresultatet. Svein Thomsen Kontakt oss for info om hvor og hvordan du bestiller

12 Fiskelykke Søndag 16. mai arrangerte vi et Fiskelykkearrangement med utdeling av fiskestenger på Fornebu i samarbeid med Statskog, Bærum SF og Bærum JFF. Arrangementet var en del av Bærum Kommunes oppkjøring til European Song Contest. Bærum Kommune arrangerte en ukes festival som oppkjøring til finalen i Grand Prix. Søndag var satt av til friluftsarrangementer og vi var en spent gjeng som stilte opp for å dele ut fiskestenger til forventningsfulle barn. Om noen synes det har regnet i sommer kan jeg i hvert fall bekrefte at det regnet søndag 16. mai. Vi opplevde sprut- Barna fikk opplæring i kasteteknikk av instruktører fra Bærum JFF og Bærum SF før de fikk sin fiskestang fra Statskogs prosjekt Fiskelykke. regn, regn som bøttet ned og striregn om hverandre. Dette satte selvfølgelig sin demper på barnefamilienes lyst til å rusle rundt på Fornebulandet denne dagen. Takket være mange ivrige instruktører fra de to Bærumsforeningene fikk allikevel rundt 150 barn et lite grunnkurs i kasting med haspel og kunne småløpe hjemover dyvåte, men lykkelige over nytt fiskesutstyr! ÅRETS NYHET! Første virkelige jaktradionyheten siden 1983! Kristoffer Clausen bruker sikringsradio fra icom ProHunt D60 Digital jaktradio! Flere kanaler. 6 analoge og 12 digitale norske jaktkanaler Støyfiltrening Norske og svenske kanaler Automatisk tastelås Stort Display ProHunt F34, den Bedre lydkvalitet i yttergrensen for rekkvidden Kristoffer Clausen bruker sikringsradio fra Icom! er jaktradioen for deg ProHunt Basic er jaktradioen mange funksjoner. for deg som ikke behøver mange funksjoner. Den har solid og robust konstruksjon samtidig som den er meget enkel å bruke. ProHunt F34, den originale jakt og sikringsradioen. Med Whisper Mode, Scrambleling og klargjort for Bluetooth. ProHunt Basic ProHunt F3 jaktradioen originale for deg jak som ikke behøver sikringsradi mange funksjoner. Med Whispe Den har solid Scramblelin og robust konstruk gjort for Blu sjon samtidig som den er meget enkel å bruke. Nærmeste forhandler finner du på vår hjemmeside Kasteplugger som fyker gjennom lufta var spennende for tilskuerne også. Flaenbakken 2, 2070 Råholt Tlf: Fax: post@radiocom.no 13

13 Akershusjakta i tall I 2009 var det nesten personer fra Akershus som deltok i en eller annen form for jakt. Av disse har deltatt i småviltjakt mens ca 4500 har vært på elgjakt. Antallet aktive jegere i fylket har vært svakt stigende gjennom mange år. Ringdue er det viltet det felles mest av i fylket, men visste du at det nå skytes dobbelt så mage elg som harer i Akershus? Aurskog Høland er elgkommunen Det ble i 2009 felt 1549 elg i Akershus. Hver tredje elg felles i Aurskog-Høland med Nes og Eidsvoll som de to neste elgkommunene. I løpet av 10 årsperioden er antall felte elg i de to tidligere store elgkommunene Nannestad og Hurdal halvert på grunn av kraftig nedskyting etter Gardermoutbyggingen med de problemene elgen fikk for å nå vinterbeiteområdene. Felt småvilt de to siste sesongene: Storfugl Orrfugl Jerpe Ringdue Ravn Kråke Skjære Nøtteskrike Rugde Stokkand Krikkand Brunnakke Kvinand Grågås Kanadagås Bever Hare Ekorn Rødrev Grevling Villmink Mår Utviklingen i fellingsstatistikken for elg for 5 utvalgte kommuner. Tallene for 2008 mangler på grunn av omlegging av rapporteringsrutinene. være forskjellige fra distrikt til distrikt. Rev, gaupe og noen tøffe vintre får som oftest hovedskylden. Aurskog Høland er den største rådyrkommunen, tett fulgt av Nes og Eidsvoll. Rådyrfangsten synker Antall felte rådyr i Akershus viser en relativt stor tilbakegang i 10 årsperioden. Mens det ble felt 3400 rådyr i 1999 viser tallene fra 2009 at det ble felt 1920 rådyr i Akershus. Til sammenligning ble det påkjørt ca 500 rådyr i fjor. Årsakene til tilbakegangen er mange og forklaringene kan Antall felte rådyr i Akershus har sunket fra ca 3400 til Skogsfugl og hare For mange er skogsfugl og hare det tradisjonelle småviltet. For både storfugl og orrfugl hadde vi et markert bunnår i 2005 før det igjen snudde oppover. Harejakta ser det ikke så bra ut for, harejakt med drivende hund er kanskje den jaktformen som har lidd mest under ulvens tilbakekomst. Vi har ikke tilgang til god statistikk som viser utviklingen 14

14 pr kommune eller distrikt, men mye tyder på at det felles mest storfugl øst for Glomma og Vorma og at tilbakegangen i antall felte harer er størst i samme område. Foreninger tilsluttet NJFF - Akershus pr. 25. august 2010 Forening Postadresse Leder/kontaktp. Tlf. Tlf.A Asker JFF Pb. 441, 1371 Asker (L) Jeppe Normann Aurskog JFF Boks 12, 1930 Aurskog (L) Tomas Adler Blakseth Bjerke JFF v/johnny F Andersen, Røyvn Maura (L) Johnny F Andersen Bjørkelangen JFF Boks 101, 1941 Bjørkelangen (L) Ole-Vidar Moseby Blaker JFF Boks Sørumsand (K) Terje Sæther Bærum JFF Boks 147, 1300 Sandvika (L) Olav Haaverstad Bærum Sportsfiskere v/ John Kardash, Trollvn. 6 B, 1358 Jar (K) John Kardash Det Norske Veritas JFF Boks 300, 1322 Høvik (L) Odd Sund Eidsvoll Skog JFF Boks 250, 2071 Råholt (K) Tor Fodstad Enebakk JFF Pb. 40, 1914 Y Enebakk (L) Vidar Holtop Farshatten JFF v/dag Vintervold Branderudveien 75, 2015 Leirsund (K) Dag Vintervold Feiring JFF v/sverre Limbodal,Flesviklia 38, 2093 Feiring (K)Sverre Limbodal Fenstad JFF v/leder Knut Kårstad, Duelia 2, 2170 Fenstad (L) Knut Kårstad Fet JFF Boks 132, 1900 Fetsund (L) Tom R. Jensen Frogn JFF Boks 19, 1441 Drøbak (L) Johan Stokkeland Gjerdrum JFF Pb. 1, 2022 Gjerdrum (L) Alf Gunnar Øverbø Hemnes JFF V/leder Rune Nordby, Solstad, 1970 Hemnes (L)Rune Nordby Holter JFF Øyongvn. 43 A, 2034 Holter (K) Hugo Nyholt Hurdal JFF v/ sekr Tommy Johansen, Badstuvn 17, 2090 Hurdal (L) Svein Erik Gravråk Høland Jaktskytterklubb v/ Bjørn Holmbro,Harevn. 8, 1960 Løken (K) Bjørn Holmbro Høland JFF Postboks 1, 1960 Løken (K) Pål Asp Lillestrøm Sportsfiskere v/ sekr Lars Fjeldstad, Alexander Kiellands gt. 21, 2000 Lillestrøm (L) Jon Meyenberg Lillestrøm og Strømmen JFF v/ Terje Langseth, Vardekroken 14, 2020 Skedsmokorset (K) Terje Langseth Lørenskog JFF Boks 31, 1477 Fjellhamar (K) Ole J. Haakensveen Lørenskog Sportskyttere boks 472, 1471 Skårer (L) Tom Lund Mangenskogen JFF v/sekr. Terje Jostein Bråten, S.Mangen,1930 Aurskog (L)Bernt Øisjøfoss Nannestad JFF v/ leder Hans Olav Røtterud, 2030 Nannestad (L) Hans Olav Røtterud Nesodden JFF Boks 48, 1451 Nesoddtangen (L) Kjell Ødegård Nittedal & Hakadal SJFF Boks 39, 1482 Nittedal (K) Stig Skottun Oppegård JFF Postboks 241, 1411 Kolbotn (L) Øivind Johnsen Rausjømarka JFF V/ Erik Bjørnstad, Solveien 85, 1162 Oslo (L) Per Nilsson Rælingen JFF Boks 22, 2025 Fjerdingby (L) Bjørn Ivar Rindal Sportsfiskeklubben Horken v/ Rune Fjellvang, Lurudvn. 28 J, 2020 Skedsmokorset (L) Rune Fjellvang Sportsfiskeklubben Stimen v/ Rune Johansen, Nils Høegsv. 4b, 2010 Strømmen (L) Rune Johansen Ski JFF postboks 5, 1404 Siggerud (L) Øyvind Sverdrup Skaubygda JFF, Frogn v/ Sindre Skjellerud, S. Hallangen, 1455 Nordre Frogn (K) Sindre Skjellerud Sollihøgda JFF v/henning Skaret, Fagerlivn 2, 3538 Sollihøgda (K) Henning Skaret Sørum Jegerforening v/leder Vidar Bjørnstad, Skoglundvn. 27, 1923 Sørum (L) Vidar Bjørnstad Sørumsand og Omegn Spff v/ leder Tore P Hellerud, 1920 Sørumsand (L) Tore P Hellerud Tunsjø JFF V/ sekr Niels Sverdrup-Thygeson, Tunsjøen, 1960 Løken (L) Erling Stokkebekk Udnes JFF v/leder Geir Sverdrup, Nordbyvegen 51, 1929 Auli (L) Geir Sverdrup Ullensaker JFF v/ulv Skafle, Berglia 27, 2056 Algarheim (K) Ulf Skafle Ullensaker Sportsfiskef. Boks 187, 2051 Jessheim (L) Olav Kr. Toverud Vestby JFF Boks 70, 1541 Vestby (L) Inge Knutsen Vestre Setskog JFF v/arild Holmedal,N.Kongtorp,1960 Løken i Høland (L) Arild Holmedal Viltstellforeningen Postboks 108, Nordstrand, 1112 Oslo (L) Harry Bråthen Øststranda JFF Boks 230, 2151 Årnes (K) Ståle Glad-Iversen Ås JFF V/Pål Bergan, Tårnveien Ås (L)Pål Bergan