Atrå barne og ungdomskole

Transkript

1 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: Foretaksnavn: Tinn Kommune Navn: Geir Pedersen Kontonummer: Adresse: Torget 2 Postnr.: 3661 Rjukan Telefon: Mobiltelefon: E post: geir.pedersen@tinn.kommune.no Mottaker: Miljødirektoratet Kopimottaker: Fylkesmannen i Telemark SØKNAD REFERANSENR.: 17SED37A Atrå barne og ungdomskole Type tiltak: Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring Beskriv tiltaket, med vekt på hvem, hva, hvor og hvordan: Tinn kommune v.kommunestyret har vedtatt utbygging av ny ungdomsskole på Atrå i samsvar med vedtak i gjeldende Økonomiplan Det fra prosjektoppstart ved årsskiftet engasjert ekstern prosjektleder som har ansvaret for utarbeidelse av et Rom og Funksjonsprogram og et Teknisk Program for det nye skolebygget. Dette har gitt noen endringer for overordnede føringer da prosjektet nå omfatter en integrert barne og ungdomsskole med samfunnshus. Det innebærer i praksis at det nye skolebygget skal tilpasses den eksisterende barneskolen fra 2011 og SFO bygg fra 1992 at noen funksjoner naturlig nok må flyttes for å kunne klare målsettinger i det nye Rom og Funksjonsprogrammet og det vil føre til endringer i begge de eksisterende byggene. Det er også et mål at flerbrukshall har tørrskodd adkomst og SFO bygg har «innvendig» adkomst fra den nye barne og ungdomsskolen. Hvordan vil tiltaket gi reduksjon i klimagassutslippene? 1.Det er en delmålsetting at bygget har lavt klimagassutslipp, gjennom valg av materiale med lavt klimagassutslipp, og valg av energieffektive løsninger for bygg og tekniske systemer. Prosjektet har en målsetning om å redusere klimagassutslipp totalt, fra materialbruk og energibruk med minimum 30 %, i relasjon til referanse undervisningsbygg på Det skal utføres klimagassregnskap i forprosjektet og ved ferdig bygg. Valg av materialer og løsninger med lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov vektlegges. Tre i bæresystem, konstruksjoner og overflater skal vurderes. Det fokuseres på reduksjon av klimagassutslippene fra materialer i et livsløpsperspektiv, gjennom å velge fleksible løsninger utført i robuste materialer. Ved å være bevisst på at bygget er en del av et kretsløp, vil det være naturlig å vurdere materialer basert på størst mulig grad av hensiktsmessig gjenvinning og ombruk. Samtidig vil det benyttes prinsipper som legger til rette for at mest mulig av materialene skal kunne benyttes på en ressurseffektiv måte ved livsløpets Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 1 av 7

2 slutt. Viktige fokusområder: Legge til rette for ombruk av materialer Produkter som har lavt klimagassutslipp Produkter som er produsert utfra fornybare råmaterialer, alternativt råmaterialer som ikke fornybare men rikelige. Produkter som har høyt innhold av gjenvunnet materiale Produkter med lang levetid Produkter med mulighet for ombruk eller alternativ høy gjenvinning Produkter som ikke inneholder skadelige stoffer Produkter med miljødeklarasjon EPD Energibruk ned mot nesten nullenerginivå (Future Built sin definisjon nivå skal fastlegges) Hvilke virkninger, i tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, vil tiltaket ha? 1.Det er en delmålsetting at bygget har lavest mulige driftskostnad i samlet livsløp. Lave driftskostnad kan nås med forenklede tekniske systemer, lavt reelt energibruk og robuste materialvalg med lave vedlikeholds kostnad. Passive systemer for ventilasjon, oppvarming og kjøling skal benyttes, så lang det er mulig i kombinasjons med tradisjonelle ventilasjonsprinsipper. Byggets reelle energibruk i drift skal være på passivhusnivå 75 kwh/m2 år. Tilbudet skal beskrive strategi for å nå målsetning for reelt energibruk. 2.Feil og mangler i tekniske installasjoner forekommer for ofte i bygg. Årsakene skyldes flere forhold; feil og mangler i planlegging og prosjektering, feil og mangler i utførelsen og feil og mangler i krav til dokumentasjon og funksjonstester. Det er ikke akseptabelt at byggherre og leietaker må leve med et bygg med dårlig innemiljø, unødvendig høyt energiforbruk eller ha store merkostnader med oppretting. Det skal legges til rette for avlevering av bygg uten tekniske feil og mangler gjennom en effektiv oppfølging i alle byggeprosessens faser. Viktige fokusområder: Tilrettelegge for forenkling av tekniske systemer Tilrettelegge for optimering av samspill mellom bygg/tekniske systemer og lokal energiforsyning Materialvalg med lave vedlikeholdskostnad Lavt reelt energibruk Energioppfølging med synliggjørelse av energibruk for aktiv bruker medvirkning Teknisk driftsstart for sikre av kvalitet av tekniske systemer fra dag 1. Design valg basert på optimering av livsløpskostnad LCC. 3.Godt inneklima og arbeidsmiljø i byggets samlede livsløp Det er et mål at bygget har et godt inneklima, gode dagslysforhold og at det velges lav eller svert lavemitterende byggematerialer, med svert lav avgassing til innemiljøet. Bygg som har systemer som gir brukeren mulighet for å påvirke egne omgivelser og inneklima har generelt mere fornøyde brukere. Det er derfor en målsetning at bygget og de tekniske systemene gir mulighet for brukerkontroll så langt dette er mulig. Spesielt bør det være åpningsbare vinduer som brukeren har mulighet for at åpne manuelt eller mekanisk. Viktige fokusområder vil være: Daglystilgang i alle undervisningsrom og på alle arbeidsplasser, krav til min daglysfaktor eller bedre dagslys autonomi (antall timer over året naturlig dagslys er tilstrekkelig til å dekke kravet til belysning) Valg av produkter og materialer som har svert lave eller lave emisjoner til innemiljøet Brukerkontroll så langt det er mulig 4.BREEAM er et helhetlig klassifiseringssystem for bygg og eiendom, som dokumenterer forskjeller på miljø Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 2 av 7

3 og helsebelastninger, og som gjør det lettere å foreta riktigere valg. BREEAM NOR er en norsk tilpasning, med tilknytning til relevante standarder og regler innenfor energi og miljøområdet. Formålet med BREEAM i prosjektsammenheng: Gi annerkjennelse i markedet til bygg med lav belastning Sikre at beste miljøpraksis blir innarbeidet i bygget Fastsette kriterier og standarder som overgår de som kreves ved forskrift, og utfordre markedet til å utvikle innovative løsninger som minimerer byggs miljøpåvirkning Bevisstgjøre eiere, brukere, designere, rådgivere og de som drifter byggene om fordelen ved bygg med høy miljøstandard Støtte Tinn kommunes prioritering av samfunnsansvar og dokumentere framgang i forhold til klima og miljø. En BREEAM sertifisering vil følge kriteriene i BREEAM NOR manualen og dette vil ha konsekvenser på alle områder for å oppnå målet om et bærekraftig bygg. Det er et mål at tiltakene som får støtte skal ha spredningspotensial og overføringsverdi til andre fagområder eller kommuner, og være nyskapende ved å prøve ut nye løsninger. Hvordan kan tiltaket bidra til noe av dette? Dette er Tinn komunes første prosjekt med sterkt fokus på klimagassreduserende tiltak. Dette vil derfor kunne gi stor overføringsverdi for andre nybygg og eksisterende bygg i Tinn Kommune. Nye skoleprosjekter vil alltid være interessant også for nabokommuner som Notodden, Vinje og Kongsberg Dett er lagt opp til et Breeam prosjekt og dersom man har økonomiske ressurser til å gjennomføre en Breeam prosess vil dette være av stor betydning for kvalitetskontroll og dokumentasjon av de valgt løsningene. Da vil det også ligge en spredningeffekt i NGBC (Norwegian green building council) som ivaretar sertifiseringsordningen. Tiltaket vil medføre endringer i aktivitet eller utslipp. I den grad det er mulig å tallfeste effekten av tiltaket bør det foretas registreringer eller tellinger før og etter tiltaket er gjennomført. Hvilke registreringer eller tellinger kan gjennomføres for å fange opp effekten av tiltaket? Det er gjennomført en enrgivurdering av eksisterende barneskole som skal beholdes. I tillegg vil vær anbyder levere en preanalyse i Breeam og en energi og miljøstrategi for å oppfylle målsettingene. Målet er sertifisering Breeam good med ambisjon om very good. For å oppnå very good vet vi det vil det kunne kreve mere økonomisk bærekraftige løsninger som også kan være kostnadsdrivende. Hvordan er søknaden politisk forankret? Skolen er vedtatt bygget og ligger inne i Tinn kommunes økonomiplan Det er ikke gitt at Bream skal brukes i alle prosjekt fremover, men siden Tinn kommune har vedtatt en energi og klimaplan med et høyt ambisjonsnivå innenfor energi og klimatiltak, var det vært naturlig å sette dette kravet i dette prosjektet. Et av hovedmålene i klima og miljøplanen som er satt for kommunalebygg er å redusere de indirekte klimagassutslipp knyttet til materialbruk i nye bygg (Tinn kommunes energi og klimaplan pnkt 10.5, s 53). Det er tidlig i prosessen føringer for ønsker om å utvikle et fremtidsrettet skoleanlegg. Hensynet til energi og miljøaspektet er også et krav i Lov om offentlige anskaffelser. I tillegg tas det hensyn til tidligere politiske vedtak i Tinn kommunes Energi og klimaplan, samt et politisk ønske fra sittende politisk posisjon, som har en miljøprofil man ønsker at skal synliggjøres i dette prosjektet. Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 3 av 7

4 Gjennomføring Hvem skal eie og vedlikeholde tiltaket når tiltaket er gjennomført? Tinn kommune v. Teknisk enhet skal eie, vedlikeholde og drifte bygget. Hva er forventede driftsoppgaver og årlige driftsutgifter? Det er foretatt en energikartlegging av eksisterende barneskole som er bygget i 2011 og som skal intergreres i eksisterende bygg. (vedlegg) Det er i dag årlige driftsutgifter på skoleanlegget for 2,8 mill NOK pr.år Driftsoppgavene i dag er særlig belastende mht. renhold og generelle vedlikeholdsoppgaver.(vedlegg tilstndsrapport Cowi) Avhengig av hvilke klimatiltak og energibesparende tiltak som kan iverksettes utifra prosjektets økonomi har man en ambisjon om å kunne halvere driftskosnaden ned til 1,4 mill NOK pr.år. Det er også et vesentlig moment å forenkle både rehold og vedlikeholds behov som igjen vil påvirkes særskilt av materialvalg. Når planlegges arbeidet startet og avsluttet? Arbeidet påstartes sommer 2017 og skal ferdigstilles høsten 2019 i samsvar med vedlagte gjennomføringsplan. Gjennomføringsplanen kan lastes opp som vedlegg eller beskrives nedenfor: Det er beskrevet en gjennomføringsmodell med en todelt kontrakt og plan for denne vedlegges. Del 1. Utviklingsfase samspill Del.2 Gjennomføringsfase totalentreprise Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende kriterier: se detaljering i konkurransegrunnlag Del1. 1.Kvalitet 20 % Arkitektonisk helhet og konseptløsning Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere hvordan den arkitektoniske helheten er løst, både når det gjelder bygninger og landskap. Det vil også bli evaluert hvorvidt løsningsforslaget er basert på et tydelig og robust konsept, basert på følgende hovedkategorier: Generelle arkitektoniske kvaliteter Innvendig estetiske og romlige kvaliteter Tomtedisponering og utomhusplan Intern og ekstern trafikk og logistikk Konsept og Sammenheng mellom skole, samfunnshus, idrettshall, SFO og utearealer 2.25 %Rom og funksjonsprogram Formålet med dette tildelingskriteriet er å evaluere hvordan den de krav som er stilt i rom og funksjonsprogrammet er løst og hvilke pedagogiske løsninger som er lagt til grunn. Det vil også bli evaluert hvorvidt løsningsforslaget er basert på et pedagogisk robust konsept som er tilpasningsdyktig til endringer i pedagogikk og nye reformer: Rom og funksjonsprogram trinnområder Sentralt møtested og interne kommunikasjon Sambruk, samhandling og flerfunksjonalitet Spesial avd. Generelle læringsarealer Spesifikke løsninger for eksisterende bygg, og de øvrige funksjonene: ny skole, samfunnshus og bibliotek Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 4 av 7

5 3. 20% Miljø, energi og bygningskonsept Formålet med er å gi føringer for de energi og miljøparameter som vektlegges i konkurransen. Følgende områder er grunnlag for vurdering av kvaliteten for bygget miljø, energi og bygningskonsept. Beskrivelse av strategi for bruk av integrert design (energi og miljø) i alle prosjektets faser, fra konkurranseforslag, via samspillsfase til ferdigstilt prosjekt. Strategi for å nå overordnet målsetninger for energi, miljø og inneklima på Atrå Skole Strategi for å nå målsetning for bærekraftig materialvalg med lavest mulig klimagassutslipp i byggets samlede livsløp. Det skal ikke utføres klimagassregnskap i tilbudet, men strategi for å nå målet skal beskrives. Strategi for å nå målsetning for lavest mulige driftskostnad til energibruk og vedlikehold i byggets samlede livsløp. Energiberegning skal vedlegges tilbud. Strategi for å nå målsetning til godt inneklima og arbeidsmiljø i byggets samlede livsløp. Strategi for å nå Breeam klassifisering Good med ambisjon om Very Good. Preanalyse vedlegges tilbud % Pris Det inngis et bindende pristilbud per for hele prosjektet. Som en del av det bindende pristilbudet skal det spesifiseres en fast pris for videreutvikling av innlevert prosjektforslag frem til komplett forprosjekt med revidert pristilbud. Denne prisen skal ikke pris reguleres. Det oppgis separat pris for nærmiljøanlegg og utomhus da det kan være aktuelt å søke spillemidler for disse. Ferdig utfylt prisskjema, se vedlegg konkurransegrunnlagets del % Arealer og volumer Ferdig utfylt arealskjema, se vedlegg til konkurransegrunnlagets del 1 Arealer og volumer skal beregnes etter til NS 3940, men det skal ikke beregnes doble arealer der hvor romhøyden overstiger 3,0 meter i henhold til kapittel i NS 3940 og veileder T Beskriv hvorfor økonomisk støtte vil være utløsende for at tiltaket blir gjennomført: Anbud fra entreprenør vil bli evaluert innen Det er lagt opp til en rekke tiltak mht klimagassreduserende tiltak som er priset inn som opsjoner. (se vedlegg konkurransegrunnlag del 1) Dagens økonomiske ramme er basert på et tradisjonelt bygg i samsvar med gjeldende krav i dagens plan og bygningslov. Det er gjennomført et rom og funksjonsprogram (vedlegg)i prosessen hvor man legger opp til en samlokalisering og mye større grad av arealeffekitivtet en det som er tilfelle i eksisterende bygg idag. Det er lagt opp til Breeam men dette er også priset inn som opsjon og det er også forberedt for å ta inn både Breeam revisor og Breeam AP i prosjektet for å ivareta en Breeam sertifisering. Økonomien i prosjektet vil være avhengig av om man har nok ressurser til å utløse disse opsjonene. Ambisjonsnivået for en Breeam sertifisering vil også være helt avhengig av økonomien i prosjektet. Kostnadsoverslag / Budsjett Utgifter til gjennomføring av tiltaket Beløp uten mva Styringsramme Økonomiplan Opsjon Sedumtak Opsjon Hybrid ventilasjon Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 5 av 7

6 Opsjon integrasjon SD. 3 bygg Opsjon TEK 10 til lavenergi nybygg Breeam Very Good til miljøoppfølging TEK 10, nybygg Total sum Finansiering Finansiering av tiltak Beløp uten mva Samlet kostnad ved tiltak(ene) Andre offentlige tilskudd 0 Annen finansiering 0 Egne midler = Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja Tilbudet er bygget opp med opsjoner og de enkelt opsjonene kan innløses avhengig av økonomisk ramme og evt. tilskudd. Opsjoner fremkommer av konkurransegrunnlagets Del 1. Utdyping finansiering Har tiltaket mottatt eksterne midler? Nei Har tiltaket søkt/bedt om eksterne midler, men ikke fått svar enda? Nei Har tiltaket søkt/bedt om andre offentlige midler, men ikke fått slik støtte? Nei Vedlegg _Atrå_skole_Rom_Funksjonsprogram_WSP.pdf (Annet) Energikartlegging Atrå skole og SFO etter KS.pdf (Annet) Konkurransegrunnlagets del 1, V1.pdf (Prosjektbeskrivelse) Konkurransegrunnlagets del 3.pdf (Prosjektbeskrivelse) Samle Rapport.pdf (Utvidet rapport) Energi og klimaplan.pdf (Utvidet rapport) Merknad: Ingen merknad Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 6 av 7

7 [sign] Geir Pedersen for Tinn Kommune Levert Klimasats støtte til klimasatsing i kommunene 2017 Atrå barne og ungdomskole Side 7 av 7